GOD LØRDAG!!
SISTE NYTT OM KORONAVIRUSET!!!!
Slik trener du opp luktesansen etter koronavirus
Har du hatt koronavirus – og kanskje mistet luktesansen?
Hvis du savner den, får du her et par vitenskapelige råd for å få den tilbake.
Den beste måten å gjenskape luktesansen er å trene.
Slik trener du luktesansen:
- Finn 4 lukter som er kraftige og du alltid har kunnet gjenkjenne, for eksempel: Appelsin, vanilje, mynte og kryddernellik.
- Oppbevar luktene tett på deg og på en måte slik at du alltid kan lukte på dem. Se hvordan her.
- Ta opp en av luktene til nesen og lukt på den for full kraft. Gjør det igjen med de andre.
- Gjenta prosessen minst 8–12 ganger daglig. Jo mer du lukter på dem, jo bedre.
- Hvis det ikke kommer raske resultater, så fortsett treningen. Forskning viser at jo flere uker man trener, jo bedre resultater får man.
- Hver 12. uke skal du skifte ut luktene.
- Hvis du opplever varige symptomer: Gå til lege.
Nesten en halv million flere døde i Europa enn normalt
EUs medlemsland har registrert at det er 450.000 flere døde enn det pleier i perioden mars-november i fjor.
Det viser nye tall fra Eurostat.
De har sammenlignet dødstallene fra samme periode i årene 2016–2019.
Overdødeligheten viser hvordan koronaviruset har påvirket Europa i 2020, for tallene er regnet ut på bakgrunn av alle registrerte dødsfall.
Verst har det vært i Polen, der det ble registrert en overdødelighet på 97 prosent i november.
Engelsk koronavariant er sannsynligvis også mer dødelig
Den engelske koronavarianten – B.1.1.7 – er vurdert til å være mellom 30–50 prosent mer smittsom enn de gamle variantene.
Nå ser det også ut til at den engelske varianten er mer dødelig.
I en engelsk rapport som oppsummerer de foreløpige studiene av B.1.1.7, anslås det at varianten sannsynligvis gir flere alvorlige sykdomsforløp og dødsfall.
Forskere er imidlertid fortsatt i gang med å samle data for varianten, og derfor kan bildet fortsatt endres.
Sør-Afrika innstiller bruk av AstraZeneca-vaksine
Sørafrikanske myndigheter har valgt å sette vaksinasjoner med AstraZenecas koronavaksine på pause. Det sier helseminister Zweli Mkhize ifølge den engelske avisen The Guardian.
Forsøksdata har vist at vaksinen har «veldig liten eller ingen» effekt mot den sørafrikanske mutasjonen av koronavirus (B. 1.351/501Y), som rammer hoveddelen av de smittede i Sør-Afrika.
«Resultatene viser en estimert effekt mot denne varianten (den sørafrikanske, red.) på 10 prosent», forklarer Shabir Madhi fra University of the Witwatersrand, som har ledet forskningen.
AstraZeneca meddeler at bedriften selv mener at vaksinen fortsatt kan dempe alvorlig sykdom fra den sørafrikanske varianten, men at effekten virker mindre enn for andre varianter.
Datamaskin forutsier om du vil dø av COVID-19
Ved hjelp av kunstig intelligens kan en datamaskin fortelle med 90 prosent sikkerhet om du vil dø av koronavirus, selv om du fortsatt ikke er smittet.
Det viser en ny studie fra Københavns Universitet, der forskere har fått en datamaskin til å gjennomgå pasientdata fra 3944 COVID-19-pasienter.
Datamaskinen har ved hjelp av kunstig intelligens kunne forutsi hvem som med høyest sannsynlighet vil dø av viruset, og hvem som vil ende i respirator. Derfor kan leger bruke datamaskinens utregninger til å sette inn med behandling raskt.
Den kunstige intelligensen kom fram til at det er særlig disse faktorene som gir størst risiko for å dø:
- Høy BMI
- Høy alder
- Høyt blodtrykk
- Å være mann
- Nevrologiske sykdommer
- KOLS
- Astma
- Diabetes
- Hjertesykdommer
Influensasmitte har falt med 98 prosent under pandemien
Mer enn 100 millioner mennesker har blitt smittet med koronavirus, men pandemien har skånet langt flere fra å bli syke av vanlig influensa.
I den siste rapporten fra de europeiske helsemyndighetene meldes om et fall i antallet diagnostiserte influensatilfeller på 98 prosent i forhold til samme periode i fjor, og i USA har fallet vært på hele 99 prosent.
På et normalt år rammes om lag 5–10 prosent av verden befolkning av influensa. Det svarer til 400–800 millioner syke. Av disse blir opp mot fem millioner mennesker så alvorlig syke at det krever innleggelse, og opptil 500 000 mennesker mister livet.
Fallet i smittetall betyr at opp mot 790 millioner mennesker IKKE blir rammet av influensa i løpet av et år.
Forklaringen på fallet er at regler om munnbind, avstand og håndvask, som er innført for å hindre spredning av Covid-19, også reduserer spredningen av vanlig influensa.
Ny oppdagelse: En spesiell medisin reduserer koronadødelighet blant diabetikere
Amerikanske forskere fra University of Alabama har sett nærmere på koronapasienter med diabetes, siden sykdommen øker risikoen for å få et alvorlig forløp og dø av COVID-19.
Resultatene viste overraskende nok at koronasmittede diabetikere som tok medisiner metformin, hadde en markant lavere dødelighet enn de som tok en annen type medisiner.
Dødeligheten var 11 prosent for de som tok metformin, mens den var 24 prosent for de andre. Og det var uansett kjønn, alder, rase, vekt og andre eksisterende sykdommer som for eksempel økt blodtrykk.
Ifølge forskerne kan effekten skyldes at metformin har antiinflammatoriske og antitrombotiske egenskaper. Det krever imidlertid ytterligere forsøk og forskning før at det kan trekkes noen endelige konklusjoner.
Beregner: Derfor er mer smittsomme koronavarianter farligere enn mer dødelige
Et virus vil som regel mutere seg mer dødelig eller i en mer smittsom retning.
Det verste er naturligvis hvis et virus både blir mer dødelig og mer smittsomt.
De nye koronavariantene fra England, Romania og Sør-Afrika er mer smittsomme, og det er et stort problem ettersom flere smittet til syvende og sist også betyr flere døde.
Med en matematisk utregning kan du se hvor mange som vil dø av koronavirus etter en måned hvis virusets smitteevne og dødelighet endrer seg.
Eksempel:
Hvis vi har 10 000 smittede, vil de innen seks dager resultere i ytterligere smittede. Det skyldes at etter 4–6 dager kan man smitte andre med koronavirus.
Det innebærer at det på en måned vil være fem såkalte smitterunder, altså fem ganger i løpet av en måned da nye smittet smitter enda flere.
WHO anslår at koronavirus har på en dødelighet mellom 0,3 og 1 prosent og hvis smitteevnen er på 1,1 – altså én smittet smitter ytterligere 1,1 personer – vil det gi følgende regnestykke:
(Antall opprinnelig smittede x smitteevne ^ antall smitterunder for en måned x dødelighet)
Som i dette tilfellet vil være: (10.000 x 1,1^ 5) x 0,8 prosent
Det vil gi 129 døde etter en måned.
Men hva hvis dødeligheten stiger? Eller smitteevnen heves til det doble.
Hvor mange vil dø da?
Prøv selv her:
Smitteevne velg mellom 0–10: 1.1
Dødelighet velg mellom 0 og 10 prosent:: 0.8 %
Antall døde etter en måned: 129
Vaksinepause kan føre til nye koronamutasjoner
Mangel på vaksinedoser har fått flere land til å se stort på vaksineprodusentenes veiledning, og det kan bety at nye, farlige mutasjoner av koronavirus oppstår.
De vaksinene som er tilgjengelige nå, skal gis i to doser med tre ukers mellomrom, men for å få vaksine ut til så mange som mulig, velger helsemyndighetene i blant annet Storbritannia å spre de tilgjengelige dosene ut på så mange personer som mulig.
Når alle doser brukes til førstegangvaksinasjoner, betyr det at ingen får det anbefalte andre stikket etter tre uker, noe som er en forutsetning for at vaksinen skal være effektiv.
Den framgangsmåten kan vise seg å være ekstremt farlig. Det mener blant annet virologen Paul Bieniasz fra Rockefeller University i USA, som hevder at de halvt vaksinerte personene blir en slags vandrende virusfabrikker, som kanskje ikke er syke selv, men gir virus optimale betingelser for å mutere til nye varianter som ikke kan temmes av de eksisterende vaksinene.
Virologens frykt underbygges av en studie der leger observerte virus hos en person med et langvarig – og fatalt – Covid-19-forløp. Her kunne legene se at virus med muterte svært raskt i pasienten.
Forskere: Mangel på vitamin kobles til alvorlig sykdomsforløp
Torsdag 14. januar 2021 – klokken 9:00
En dansk studie har funnet et signifikant lavere nivå av k-vitamin blant de pasientene som blir lagt inn med og dør av COVID-19. Funnet kommer i kjølvannet av en lignende nederlandsk studie som i august 2020 pekte i samme retning.
De danske forskerne tok utgangspunkt i 138 innlagte koronapasienter og en kontrollgruppe på 140 friske personer. Resultatene viste at de innlagte personene hadde markant lavere nivåer av k-vitamin. De 43 pasientene som døde, hadde enda lavere nivåer av vitaminet.
Hvorfor k-vitamin har en sammenheng med hvor alvorlig korona blir, er fortsatt uklart. De danske og nederlandske forskerne peker imidlertid på at k-vitamin kan være med på å beskytte noen av de fibrene i lungevevet som koronaviruset angriper.
Forskerne understreker at det er uvisst om mangelen på k-vitamin var til stede før sykdommens utbrudd eller om COVID-19 kan forårsake mangelen. Derfor oppfordrer forskere heller ikke til at man tar ekstra k-vitamin. Et overforbruk kan nemlig være skadelig.
K-vitamin kan finnes naturlig i grønnsaker som for eksempel spinat, ruccola, grønnkål, brokkoli, persille, kikerter og spisskål.
Den danske studien er fortsatt ikke fagfellevurdert.
9 av 10 overlever: Stamceller behandler kritisk COVID-19
Stamceller fra navlestrengsvev kan redusere risikoen for å dø av nedsatt lungefunksjon for hardt rammede COVID 19-pasienter.
I et mindre forsøk på 24 svekket koronapasienter fordelt på to sykehus i Florida klarte forskere fra University of Miami å redde 91 prosent av de pasientene som fikk tilført 200 millioner stamceller. I kontrollgruppen overlevde bare 42 prosent.
Samtidig ble de stamcellebehandlede pasientene raskere friske etter et alvorlig COVID 19-forløp.
Stamceller fra navlestrengsvev – de såkalte mesenchymale stamcellene – er kjent for å virke betennelsesdempende og immunregulerende. Forskerne mener stamcellene har forhindret en cytokinstorm i COVID-19-pasientene – en hyperinflammasjon der immunforsvaret går amok og overproduserer hormoner.
Hovedforsker og leder av Cell Transplant Center ved University of Miami, Camillo Ricordi, opplyser at én navlestreng inneholder nok stamceller til å behandle 10 000 pasienter.
Neste skritt blir å utvide forsøket til pasienter som fortsatt ikke er alvorlig syke, men risikerer å bli det.
Pfizer/BioNtech-vaksine virker mot engelsk koronavariant
De farmasøytiske bedriftene Pfizer og BioNtech opplyser at den engelske koronavarianten N501Y ikke blir et problem i forhold til vaksinen.
Koronavarianten har spredt seg raskt fra Storbritannia til Norden, og er opp mot 70 prosent mer smittsom enn tidligere koronavarianter.
Pfizer, den ene av to bedrifter som har fått EUs hastegodkjenning av vaksiner mot koronavirus, uttaler til Reuters:
«Vi har testet 16 ulike mutasjoner, og ingen av dem har en signifikant innflytelse på vaksinens effektivitet. Det er gode nyheter.»
Samtidig uttrykker de bekymring for en mutasjon funnet i Sør-Afrika kalt, E484K, som også skal undersøkes nærmere.
Kobber dreper virus på ett minutt
Er du uheldig, kan møtet med et dørhåndtak, et trappegelender eller en heisknapp gi deg Covid-19. På slike berøringsflater, som mange er i kontakt med hver dag, kan virus overleve i lang tid, og det kan medføre koronautbrudd på for eksempel sykehus og pleiehjem.
Men denne smitteveien kan blokkeres ved å bruke kobber i stedet for plast til håndtak, grep og knapper. En ny studie viser at koronavirus bare er aktivt i ett minutt på en overflate av kobber, mens levetiden på plast eller tre kan være mange timer eller til og med dagevis.
De antibakterielle egenskapene til kobber, sølv og gull er veldokumentert, men at kobber er så effektivt mot nettopp korona, er overraskende. Oppdagelsen får neppe avgjørende effekt under denne pandemien, men den kan få betydning for valg av materialer i framtidige bygg og renoveringer.
Downs syndrom gjør koronavirus 10 ganger så dødelig
En stor britisk studie viser at personer med Downs syndrom har mye større risiko for å bli alvorlig syke av Covid-19.
I forhold til gjennomsnittsbefolkningen stiger risikoen for innleggelse med 500 prosent. Det skjer 10 ganger så ofte at pasienten dør. Innlagte som er over 40 år gamle, har en dødelighet på hele 51 prosent.
Flere andre medisinske tilstander – for eksempel diabetes – gjør også Covid-19 farligere for den rammede, men risikoen for Downs-personer overstiger alt annet. Det får nå leger til å anbefale at denne gruppen prioriteres høyt når vaksinasjonene begynner.
Downs syndrom er en medfødt og uhelbredelig tilstand som skyldes at kroppens celler har et ekstra kromosom. De rammede er særlig utsatt for mange andre komplikasjoner: Generelt større risiko for luftveisinfeksjoner, dårlig syn, overvekt, dårlig hørsel og ofte en nedsatt levealder. Omkring et av 1000 barn fødes med Downs.
Forskere: På dette tidspunktt er du mest smittsom
En ny studie har kartlagt når personer med koronavirus er mest smittsomme.
Resultatene viser at smittede personer har flest viruspartikler i hals og nese (og dermed smitter mest) fra den første dagen de merker symptomer og 5 dager fremover.
Samtidig ser det ut til at man risikerer å smitte andre et par dager før man i det hele tatt merker symptomer. Det kan forklare at COVID-19 er problematisk å håndtere.
Forskerne foreslår derfor at personer som opplever symptomer, isolerer seg øyeblikkelig.
Studie slår fast: Plasma virker ikke mot alvorlig koronainfeksjon
Da pandemien brøt ut i vår, var det mange som satte sin lit til at blodplasma fra friskmeldte koronapasienter kunne bli et viktig våpen mot koronavirus. Men nå viser en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The New England Journal of Medicine at plasma ikke kan bremse et alvorlig forløp med COVID-19.
I en gruppe fra 228 innlagte pasienter kunne ikke forskere se forskjell i sykdomsforløp eller dødelighet blant dem som fikk plasma og de som fikk placebo.
Plasma er en gulaktig antistoffrik væske som skilles ut fra blodlegemer når blodet størkner. Det kan derfor brukes til såkalt passiv immunisering, der kroppen tilføres antistoffer mot en sykdom fra et allerede immunisert menneske eller dyr.
Den passive immuniseringen kan, i noen tilfeller, gi rask, men kortvarig beskyttelse mot en sykdom. Men det ser altså ikke ut til å virke mot koronavirus.
Smittevernbyrå:
Skandinavia står overfor stor stigning i smitte
Antallet nye smittede forventes å stige over julen ifølge Det europeiske smittevernbyrået, ECDC.
Det gjelder særlig i Danmark, Norge og Sverige, der smitten forventes å stige til det dobbelte. Bakgrunnen for denne prognosen er at de nåværende restriksjonene i Skandinavia rett og slett ikke gode nok.
Derfor oppfordres Danmark, Norge og Sverige til å innføre ytterligere restriksjoner for å bremse en stor smittestigning opp til jul.
ECDC mener at Finland ikke står overfor en lignende stigning, ettersom landets restriksjoner er noe strammere.
Ny studie: De fleste lunger kommer seg etter COVID-19
Nederlandske forskere har undersøkt lungevevet på 124 pasienter som har overstått et sykdomsforløp med koronavirus. Resultatene viser at lungevevet i de aller fleste tilfellene kommer seg etter infeksjonen, noe som gir håp for alle de som lever med senfølger, for eksempel i form av brystsmerter og pustebesvær.
Ifølge forskerne har forløpet med koronavirus flere likheter med akutt lungebetennelse eller akutt lungesvikt. Ved disse sykdommene samles det også væske i lungene, og kroppen bruker lang tid på å komme seg.
Forskjell på innlagte og
ikke-innlagte pasienter!!
Det er imidlertid ikke alle pasienter som opplever den samme framgangen. I studien var pasientene delt opp i underkategorier, blant annet de som hadde vært innlagt under sykdommen og dem som kunne holde seg hjemme i isolasjon. Satt opp mot hverandre var det en klar forskjell på de to.
De pasientene som var innlagt, opplevde en mye større bedring. Og det til tross for at gruppen som hadde holdt seg hjemme, hadde et mildere forløp og ikke umiddelbart hadde tegn på abnormaliteter i lungeskanningene.
Forskerne mener derfor det er nødvendig med mer forskning på senskader, slik at pasienter – uansett forløp – kan få den rette informasjonen og behandlingen.
Virus dør ut hvis to av tre bruker munnbind
Koronavirus vil raskt dø ut hvis bare 70 prosent av befolkningen alltid bruker munnbind utenfor hjemmet. Det er konklusjonen i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Physics of Fluids, der forskere systematisk har gjennomgått en lang rekke studier av munnbindets evne til hindre virusspredning.
For at forutsigelsen skal gå i oppfyllelse, kreves det at de 70 prosentene bruker kirurgiske engangsmunnbind – type IIR – og at de bruker det korrekt, altså spriter av hendene før de tar det på, bare bruker det én gang, og bruker det på en måte som gjør at det sitter tett om både nese og munn.
Stoffmunnbind til flergangsbruk er ikke på langt nær like effektive fordi de lar større dråper passerer gjennom. Men selv ved bruk av denne typen vil virusspredningen relativt raskt stoppe hvis bare hoveddelen av befolkningen bærer dem konsekvent, konkluderer forskerne.
Kvinnelige kjønnshormoner kan beskytte mot COVID-19
Hvorfor dør flere menn enn kvinner av koronavirus? Det spørsmålet har vitenskapen forsøkt å besvare helt siden pandemien begynte.
Og nå har en forsker fra University of Illinois at Chicago kanskje kommet ett skritt nærmere svaret.
I en ny studie som bygger på en analyse av flere tidligere studier, konkluderer professor Graziano Pinna at de kvinnelige kjønnshormonene, østrogen og progesteron, kan spille en avgjørende rolle for å beskytte mot virusets herjing i kroppen.
Ifølge studien stimulerer kjønnshormonene blant annet kroppens produksjon av antistoffer, styrker immuncellene og blokkerer for det molekylet viruset bruker som inngang til cellene våre – den såkalte ACE2-reseptoren.
Og det kan ifølge forskeren bak den nye studien være en del av forklaringen på hvorfor både menn og eldre rammes hardere av koronavirusets inntog i kroppen.
Verdens største studie om munnbind viser ingenting
Det har lenge vært kjent at munnbind er best egnet til å beskytte andre mot smitte av koronavirus.
Men nå har en ny stor studie sett på om det også kan hjelpe friske mennesker med å beskytte seg selv.
Og her er svaret mer blandet.
Studien viser at munnbind kan beskytte deg mot å bli smittet, men at effekten er forholdsvis liten. Forskerne anslår at munnbind har en effekt på 15–20 prosent og det innebærer at effekten mot å bli smittet ikke er signifikant, slik at den virkelige effekten kan være mye høyere eller lavere.
Studien har allerede vært framme i media – og det selv om resultatene fortsatt ikke var offentliggjort, det skyldes at flere tidsskrifter avviste å publisere studien fordi den kan tolkes som støtte til påstander om at det ikke hjelper å bruke munnbind. Men som forskerne sier:
«Overordnet sett har munnbind to virkninger. Det første er om personer som har COVID-19 smitter færre hvis de bruker munnbind. Den andre er om friske mennesker som bruker munnbind, er beskyttet mot andre. Selv om vi ikke fant den store effekten i studien vår, så vil det på grunn av begge virkninger fortsatt gi god mening å bruke munnbind. Sammen med andre råd fra helsemyndighetene, « uttaler overlege og professor Kasper Iversen ved Københavns Universitet.
Hunder er kilde til koronasmitte
Kjæledyr er gunstige for den mentale helsen under en korona-nedstengning, men kostnaden på å dele hjem med en firbeint venn kan bli høy.
I en ny studie har forskere fra blant annet universitetet i Granada analysert smittespredningen i Spania, og de konkluderer med at personer som bor sammen med en hund, har 78 prosent høyere risiko for å få covid-19 enn befolkningen generelt.
Den økte risikoen kan ifølge forskerne ha to forklaringer: Når hunden skal luftes, ferdes eieren ute blant andre mennesker på gater og i parker, og utsetter dermed seg selv for en potensiell smitte.
En annen mulighet er at hunden tar virus med hjem. Hunder kan ikke bli syke av covid-19, men de kan fungere som verter for virus og senere smitte personer i husstanden.
For å redusere risikoen anbefaler forskerne hundeeiere god hygiene i omgang med hunder.
Studien viser også at risikoen for å bli smittet ikke øker ved å dele hjem med en katt, og at den suverent største risikofaktoren – ikke overraskende – er å bo sammen med en smittet person. Hvis én er smittet i husstanden, stiger risikoen for å bli smittet med 600 prosent.
Ny lovende vaksine fra Moderna:
Beskytter 94,5 prosent!!
En ny vaksine mot covid-19 fra firmaet Moderna har, ifølge firmaet selv, en effektivitet på 94,5 prosent.
Moderna er et av flere firmaer som i disse dager avslutter sine etterlengtede fase 3-forsøk.
Moderna har utført en studie med 30 000 personer. Halvparten fikk to doser av vaksinen med fire ukers mellomrom. Resten fikk placebo.
Deretter undersøkte de de første 95 som fikk symptomer på Covid-19.
90 av de syke personene hadde ikke fått vaksinen, mens bare fem av dem hadde fått den.
Derfor konkluderer Moderna at vaksinen beskytter 94,5 prosent.
Modernas vaksine er en såkalt mRNA-vaksine – den er basert på mRNA, en bit genetisk kode – til få cellene våre til å danne antistoffer som er skreddersydd til å stoppe det nye koronaviruset.
Koronavirus øker risikoen for angst og depresjon
18 prosent – nesten hver femte – av de som får COVID-19, utvikler en psykisk lidelse to til tolv uker etter sykdommen.
Det avslører en studie av journalene til vel 62.000 COVID-19-pasienter, foretatt av forskere fra University of Oxford. Blant de 62 000 pasientene fantes både personer med og uten tidligere psykiske diagnoser.
Særlig angst, depresjon og søvnløshet var markante følgelidelser blant de som aldri før hadde hatt diagnosene. 6 prosent ble rammet – det er om lag dobbelt en så stor risiko som for å bli rammet av andre sykdommer for første gang.
Forskerne mener den økte risikoen kan henge sammen med en kombinasjon av de psykologiske stressfaktorene forbundet med å ha COVID-19 og de mer fysiske følgene av koronavirus.
De vil nå forske videre på de mulige årsakssammenhengene.
Nesespray blokkerer koronavirus i lite dyreforsøk
Et internasjonalt team av forskere har utviklet en antiviral nesespray som kan bli et effektivt våpen mot smitte med koronavirus.
Nesesprayen er basert på et spesielt molekyl som kan forhindre koronavirusets deling i celler, og ifølge et lite forsøk på ildere er det veldig effektivt.
Ilderne ble delt inn i grupper og plassert i lufttette, atskilt bur. Noen ildere fikk nesesprayer, mens andre fikk placebo. Deretter ble de alle utsatt for en koronasmittet artsfrende.
Etter 24 timer var ilderne som fikk nesespray, fortsatt friske, mens de som fikk placebo, var smittet med koronavirus.
Ildere blir ofte brukt som forsøksdyr når man forsker på behandling av luftveissykdommer som for eksempel influensa og sars. Det skyldes at ildere blir smittet med de samme sykdommene som oss og har flere fysiologiske likheter med mennesker.
Forskerne bak forsøket vil nå søke ytterligere økonomiske midler slik at nesesprayens virkning kan testes på mennesker.
Forsøket er fortsatt ikke fagfellevurdert, men det er sendt inn til det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Science.
Immunforsvar danner blodpropp hos koronapasienter
Opp mot halvparten av de alvorlig syke koronapasientene som blir innlagt, rammes av blodpropp, noe som kan være dødelig. Hvorfor har hittil være en gåte, men nå har forskere funnet ut at blodpropp forårsakes av pasientens immunforsvar, som ved en feil går til angrep på kroppens egne celler.
Det er helt normalt at immunforsvaret danner mikroblodpropper når fiendtlige celler som for eksempel virus trenger inn i kroppen. Blodproppene brukes som en slags spindelvev til å holde fast fiender fram til immunforsvaret kan drepe dem.
Men hos noen koronapasienter kommer denne mekanismen ut av kontroll. Altfor mange mikroblodpropper klistrer seg fast til ufarlige celler i blodårene, og det koster i mange tilfeller pasienten livet.
Hittil har leger behandlet blodpropp med blodfortynnende medisiner, men det medfører økt risiko for livsfarlige blødninger.
Med den nye kunnskapen kan behandlingen av blodpropp i stedet være å kontrollere immunforsvaret, og det gir håp for å redusere dødeligheten hos de sykeste koronapasientene.
Været har ingen betydning for koronavirus
Om det er kaldt eller varmt, regn og vind eller fullt solskinn har ingen betydning for hvordan koronavirus oppfører seg.
Flere har pekt på om spredningen av koronavirus vil avta når det blir varmere og blusse opp igjen når det blir kaldt.
Siden forekomsten av influensa i Nord-Europa stiger når det blir kaldere og det er mindre solskinn, har forskere ment at koronavirus følger samme mønster.
En ny studie foretatt av forskere fra University of Texas har nettopp konkludert med at temperaturer og klimaet ikke har noen effekt på smitteutbredelsen av koronavirus.
Ifølge forskerne er det ikke været, men den menneskelige atferden som i mye høyere grad kan forklare smitteutbredelsen.
Korona-medisin: Forskere peker ut tre typer medisin til fremtidige forsøk
Amerikanske forskere har analysert 4000 legemidler som allerede er på markedet. Ut fra de dataene har de funnet tre preparater som de mener bør inngå i kliniske forsøk til behandling av COVID-19.
Det dreier seg om:
- Antimalaria-middelet amodiaquine
- Det antipsykotiske preparatet zuclopenthixol
- Blodtrykksmedisinen nebivolol
Ifølge forskerne kan legemidlene motvirke koronavirus – særlig hvis de kombineres med remdesivir eller influensamiddelet favipiravir.
Favipiravir – et anti-viralt middel mot coronavirus
Favipiravir har under pandemien fått en del oppmerksomhet fordi det stopper RNA-replikasjon i virus. Det innebærer at middelet setter en stopper for at virus kan formere seg og spre seg i kroppen.
Favipiravir – som også går under navnet Avigan – har vist potensial som koronamedisin i flere mindre forsøk.
I et belgisk dyreforsøk reduserte favipiravir mengden koronavirus i lungene hvis det ble gitt en forholdsvis høy dose. Dessuten ble en alvorlig syk japansk mann raskt bedre etter å ha fått det antivirale middelet.
Det foregår for tiden flere kliniske forsøk som undersøker hvordan favipiravir virker på pasienter med koronavirus.
Forskere understreker at man ikke bør ta noen av de eksisterende preparatene, ettersom det fortsatt er uvisst hvordan de virker på koronavirus. Dessuten kan feil bruk og dose være direkte skadelig.
Amerikanske forskere finner bevis for immunitet
Den siste tiden har det kommet meldinger om personer som har blitt smittet med koronavirus for andre gang. Det dreier seg blant annen om en kvinne i Sverige og to menn i henholdsvis England og USA.
Det er imidlertid noe som tyder på at en såkalt reinfeksjon med koronavirus er unntaket snarere enn regelen.
En ny studie fra Arizona University i USA viser at kroppen danner antistoffer mot koronavirus fem–sju måneder etter de første tegnene på infeksjon. Ifølge forskerne er det faktisk mulig at immuniteten varer enda lenger, siden det nye koronaviruset ligner på SARS – et annet koronavirus som ga immunitet i flere år etter endt sykdom.
Les mer om koronavirus og immunitet her.
Korona sørger for fritt fall for CO2-utslippene
Da hele verden stengte ned på grunn av pandemiens herjinger, falt de globale CO2-utslippene, viser en ny studie publisert i tidsskriftet Nature.
Sammenlignet med 2019 falt verdens CO2-utslipp med 1551 megatonn i den første halvparten av 2020 – noe som svarer til et fall på 8,8 prosent.
Januar måned så ut til å ligne 2019, men da pandemien inntok først Kina og senere Europa, der landene stengte ned på drastisk vis, skjedde det store fall i utslippene.
International Energy Agency (IEA) har tidligere estimert at de globale utslippene har falt med 5 prosent, men de nye tallene viser at fallet er større enn hittil antatt.
Fallet er det største som noensinne er målt. Hittil var det største årlige fallet på 790 megatonn CO2, som skjedde under 2. verdenskrig.
FN anslår at verden årlig må redusere utslippene sine med 7,2 prosent for å kunne nå Paris-avtalens krav om en temperaturstigning på maksimum 1,5° C.
Jodlestevne forvandler sveitsisk delstat til koronahelvete
600 glade jodlere samles i slutten av september til et innendørs jodlestevne i det landlige sveitsiske kantonen Schwyz. Det er vanskelig å jodle med maske på, så ingen av deltakerne brukte det.
Uheldigvis var flere jodlere smittet med koronavirus, og stevnet har senere blitt utropt til en superspreder-hendelse. Konsekvensene har vært dramatiske:
Koronasmittetallet i kantonen er nesten tredoblet fra slutten av september til i dag. Bare i den siste 14 dagene har kantonet hatt 631 nye smittede per 100.000 innbyggere. Det overgås i en europeisk sammenheng bare av Belgia med 829 .
Til sammenligning har de nordiske landene de siste 14 dagene hatt langt færre nye smittet:
- Norge: 38 per 100.000 innbyggere
- Finland: 52 per 100.000 innbyggere
- Sverige: 85 per 100.000 innbyggere
- Danmark: 100 per 100.000 innbyggere
Schwyz, som er om lag dobbelt så stor som Oslo kommune, opplever et så stort press på det lokale sykehuset at overlege Reto Nüesch har lagt ut en følelsesladet appell på YouTube, der innbyggerne oppfordres om å gjøre alt for å forhindre smittespredning.
Legene risikere ellers å havne en situasjon der antallet COVID-19-pasienter overstiger helsevesenets kapasitet, advarer Nüesch.
Kvinner tar koronavirus mer alvorlig enn menn
Forskere fra Harvard Business og Bocconi University har spurt over 21.000 respondenter fra åtte land – Frankrike, Australia, Italia, Storbritannia, Tyskland, New Zealand, Østerrike og USA – om holdninger og handlinger under koronapandemien.
Svarene viser tydelig at menn tar lettere på sykdommen enn kvinner:
59 prosent av kvinnene betrakter COVID-19 som et veldig alvorlig helseproblem. 49 prosent menn.
54 prosent kvinner var positive overfor koronarestriksjoner i samfunnet. 48 prosent menn.
88 prosent kvinner ville følge myndighetenes regler. 83 prosent menn.
Forskerne bak studien mener at myndighetene burde vurdere å kommunisere budskap om for eksempel hygiene, sosial distansering og bruk av munnbind ulikt til menn og kvinner for å øke mennenes støtte til koronainnsatsen.
Samtidig peker de på at forskjellene mellom menn og kvinner kan være en del av forklaring på at dødeligheten for COVID-19 er høyere blant menn enn kvinner.
Forskere: Eksisterende medisiner kan brukes mot koronavirus
Nitrogenmonoksid er et molekyl som finnes naturlig i kroppen vår. Det har flere viktige funksjoner og inngår blant annet i immunforsvar, hukommelse og magetarmsystem. Dessuten kan det redusere inflammasjon og blodpropp ved å utvide blodkar og øke blodgjennomstrømningen.
Svenske forskere fra Universitetet i Uppsala har derfor sett nærmere på nitrogenmonoksid til behandling av koronavirus, som i verste fall kan gi livstruende blodpropp – og resultatene ser lovende ut.
En økt mengde nitrogenmonoksid i apeceller reduserte mengden av koronavirus og de skadene som viruset kan skape. Dessuten avslørte forsøket at nitrogenmonoksid blokkerte det enzymet som koronavirus bruker for å kopiere seg selv og formere seg i kroppen.
Forskerne vil nå begynne på ytterligere forsøk som blant annet skal fastslå om virkningen også kan oppnås ved å inhalere en gass som øker mengden av nitrogenmonoksid.
Nitrogenmonoksid brukes allerede til å behandle hjerte- og lungesykdommer. I større mengder kan nitrogenmonoksid være farlig, og derfor er det ikke noe man bør eksperimentere med på egen hånd.
FOR FØRSTE GANG: Vitenskapelig tidsskrift velger side i amerikansk politikk
The New England Journal of Medicine holder seg normalt langt unna politikken. Men håndteringen av koronapandemien har nå fått det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet til å velge side i det amerikanske presidentvalget – og det har aldri skjedd før i magasinets 208-årige historie.
I tidsskriftets nyeste leder tar alle redaktørene kraftig avstand fra den sittende regjeringen og den måten den har ledet landet under kampen mot koronavirus.
«Alle som så hensynsløst kaster bort liv og penger på denne måten, vil normalt lide juridiske konsekvenser. Lederne våre har imidlertid i store trekk ikke måttet svare for handlingene sine. Men dette valget gir oss makten til å fjerne dem. Når det kommer til å håndtere vår tids største helsekrise, har våre nåværende politiske ledere demonstrert at de er farlig inkompetente. Vi bør ikke la tusenvis av amerikanere dør for å la dem beholde jobbene sine», skriver redaktørene.
The New England Journal of Medicine nevner ikke den sittende presidenten, Donald Trump, ved navn. Men oppfordringen taler sitt eget språk.
I september tok et annet vitenskapelig magasin, Scientific American, også stilling i presidentvalget. Det 175 år gamle tidsskriftet offentliggjorde sin støtte til den demokratiske kandidaten Joe Biden. Scientific American begrunner valget med at Donald Trump ignorerer vitenskap og data som kan redde liv.
Heller ikke Scientific American har tidligere valgt side i et amerikansk presidentvalg før.
Vaksine-status: 26 vaksiner testes på mennesker
Den summer og stder i laboratorier over hele verden. Hele 169 vaksinekandidater er under utvikling, og 26 av dem blir nå testet på mennesker, i henhold til WHO.
En vaksine må bestå tre store tester (fase 1, 2 og 3) før det kan bli tatt i bruk i stor skala.
Akkurat nå er 11 vaksiner trolig den fase 3.
Hovedkriteriene WHO stiller til en potensiell vaksine er blant annet:
- Det må ikke være noen fare for at sykdommen forverres.
- Det må være noen risiko for alvorlige bivirkninger.
- Det bør være en streng og tilgjengelig oppfølging på vaksinens sikkerhet.
- Det må dokumenteres at vaksinen fungerer på eldre mennesker.
- Det må dokumenteres at vaksinen får immunsystemet til å produsere beskyttende antistoffer (hvis det er den typen vaksine).
Skjult immunsykdom oppdaget hos 14 prosent av de sykeste koronapasientene
Torsdag 1. oktober klokken 12:00
Helt siden begynnelsen av covid 19-utbruddet har forskere undret seg over hvorfor en av kroppens beste virusbekjempere, et signalstoff som kalles type 1-interferon, slutter å virke i noen av de mest alvorlige tilfellene.
Og nå har to nye studier kanskje kommet fram til svaret: 14 prosent av pasientene ser nemlig ut til å lide av en immunsykdom.
Signalstoffet type 1-interferon spiller normalt en hovedrolle under virusinfeksjoner. Det setter blant annet fart på produksjonen av en rekke virushemmende stoffer – både i de infiserte cellene og nabocellene.
Men hos nesten 14 prosent av de mest alvorlig syke covid 19-pasientene virker ikke virusbekjemperen – enten på grunn av en medfødt genetisk feil eller fordi kroppens egne antistoffer begynner å angripe signalstoffet. Det viser to nye studier som nettopp er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Science.
Covid-19 fører til 1 million dødsfall
Den verdensomspennende korona-pandemien har nå krevd en million menneskeliv. Det anslår Johns Hopkins University.
FNs generalsekretær António Guterres mintes ofrene i sin videotale med ordene: “De var fedre og mødre, hustruer og ektemenn, brødre og søstre, venner og kolleger […] Vi må aldri miste hvert enkeltliv av syne.”
Viruset har på 10 måneder spredt seg til 188 land, og det har gått hardest ut over:
- USA med over 200.000 døde.
- Brasil med over 140.000 døde.
- India med over 95.000 døde.
Sør- og Nord-Amerika inntar en uheldig førsteplass for verdensdelene med til sammen omkring 55% av alle dødsfall, mens Europa følger etter med ca. 24 % korona-ofrene.
I Norden dør ganske få mennesker nå av koronavirus hver uke:
- Danmark: 1,3 døde (1. mai: 8,3 døde)
- Norge: 1 døde (1. mai: 3,4)
- Finland: 0,6 døde (1. mai: 5,6)
- Sverige: 0,3 døde (1. mai: 79,1)
Se FNs generalsekretær António Guterres minnes de mange døde og tok til orde for solidarisk kamp mot viruset i alle verdens land:
Our world has reached an agonizing milestone: the loss of 1 million lives to #COVID19.
We must never lose sight of each & every life.
As the hunt for a vaccine — affordable and available to all — continues, let’s honour their memory by working together to defeat this virus. pic.twitter.com/iZ1UnN8d4i
— António Guterres (@antonioguterres) September 29, 2020
Koronavirus og influensa kan øke dødeligheden
Engelske forskere har undersøkt 19.256 pasienter som fra januar til april i år testet positivt for influensa og COVID-19. De 58 pasientene som hadde begge sykdommene på samme tid, hadde en markant økt risiko for å dø.
Ved influensa og COVID-19 samtidig var dødeligheten 2,27 ganger høyere enn hvis man bare hadde COVID-19. 80 prosent av de som døde, var over 70 år.
Forskerne bak studien understreker derfor hvor viktig det er å bli vaksinert mot influensa i vinterhalvåret – selv om vaksinen ikke gir en garanti mot smitte.
Kunstige antimaterier får has på korona
Parallelt med utviklingen av en koronavaksine forsøker forskere verden over også å utvikle medisiner som kan behandle og bekjempe Covid-19.
Nå har det amerikanske legemiddelfirmaet Eli Lilly testet såkalte monoklonale antistoffer – altså kunstig produserte antistoffer – på 302 koronasmittede. Bare 5 av pasientene ble senere så syke at de måtte på sykehus, altså 1,7 prosent.
En annen gruppe koronasmittede mottok bare placebomedisin, og her måtte 6 prosent legges inn.
Antistoffpasientene hadde alt i alt en 72 prosent lavere risiko for å havne på sykehus, og forskere omtaler forsøket som «oppmuntrende», særlig fordi det ikke ble registrert nevneverdige bivirkninger.
Kunstige antistoffer blir betraktet som et viktig redskap for bekjempe koronavirus og forsterke pasienters immunforsvar, mens vi venter på en effektiv vaksine. Ulempen er at behandlingen er dyr.
Antistoffer er proteiner som kan gjenkjenne og blokkere inntrengende viruspartikler i cellene.
Forskere peker ut ny hovedmistenkt: Her er årsaken til alvorlig COVID-19
Hvorfor blir noen hardere rammet av COVID-19 enn andre? Og hvorfor kan viruset i noen tilfeller føre til dødelige symptomer? Nå har forskerne et ny hovedmistenkt i mysteriet: Stoffet bradykinin, som blant annet regulerer blodtrykket vårt.
Stoffet er et såkalt peptid, som blant annet utvider blodkarene og øker inflammasjonen. Og flere nye studier antyder at smitte med koronavirus hos noen kan skape en overproduksjon av peptidet, en såkalt «bradykinin-storm».
Overproduksjonen kan, ifølge forskerne, blant annet føre til væskelekkasje i lungene og også bryte ned den såkalte blod-hjerne-barrieren som skal beskytte hjernen mot virus og skadelige stoffer.
NY ANALYSE: I disse situasjonene er risikoen for å bli smittet høyest
Det kan være vanskelig å vurdere hvilke situasjoner det er størst risiko for å bli smittet i.
En gruppe forskere fra Oxford University har nettopp utgitt en analyse der de tar for seg flere ulike situasjoner som både øker og senker risikoen for smitte.
Forskerne har delt opp i tre farger. Rød utgjør den største risikoen. Gul den mellomste og grønn den minste risikoen.
Forskerne vurderer situasjonene slik:
DE VERSTE SITUASJONENE:
- Hvis du ikke har på ansiktsmaske
- Du står i et rom med mange mennesker
- Det er dårlig ventilasjon i rommet
- Det ropes eller synges
- Du er der i lang tid
DE BESTE SITUASJONENE:
- Alle har på ansiktsmaske
- Det er få mennesker med stor avstand
- Man er utendørs
- Alle er stille
- Du er der i en kort periode.
Ellers så ønsker jeg dere en fortsatt fantastisk Lørdag og
TA KJEMPEGODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <<<33
Klem Eva <3
