Måned: juni 2021

GOD MANDAG OG NY UKE KJÆRE     LESERE <<3

 

Igår åpnet jeg opp litt rundt det med fibromyalgi og lavt stoffskifte og det så ut som flere svarte og takker veldig mye for både åpenhet og fine mld ellers utenom,og det må dere selvsagt aldri være redd for å gjøre hvis det har med samme tema å gjøre 🙂

Jeg har tidligere spurt om det er sammenheng mellom fibro og IBS og det svaret vil jeg konstatere JA på..enige? 

Jeg vet ikke hva dere reagerer mest på? 

Magen min går titt og veldig ofte oppblåst og spesielt om det er vanlig hvetemel,ja la oss si f.eks varme boller.. noe som er sååå deilig, men spiser jeg en av dem så ser jeg fort ut som jeg er på vei i 5.måned og JA, jeg har blitt spurt ved 2 anledninger og det har vært litt kjipt, spesielt nå på sommeren,men jeg kan ikke gjøre så mye..denne magen her reagerer på surt,sukker,vanlig brødbakst og melk osv…de med IBS sitter nok ikke med fasitsvar på alt en ikke tåler,men noen ganger kan den hindre deg i viktige ting du skal,fordi det du spiste til middag rett før et evnt møte presser på og vil ut litt fortere enn andre mager,så jeg prøver holde meg hjemme i tiden etter også ser jeg heller kvelden an…det er på en måte magen som bestemmer,men nå holder jeg meg til mest mulig fiber,laktosefri melk,speltmel og prøver…ja bare prøver å holde meg mest mulig unna sukker,selv om den biten er svært vanskelig..

Hører mange som har fått det bedre etter slutt med sukker og jeg begynte ed colaen over til fun light men lenger har jeg ikke kommet…det er nesten så en må gå på avrusning for sukker! 

Nei,vet ikke om det er så ille..uansett,for de av dere som går med mye mageproblemer og har fibromyalgi,burde dere sjekke o det kanskje kan være IBS om du ikke allerede vet selvfølgelig 🙂 <3

Idag la jeg ved info om fibromyalgi i seg selv :

 

Fibromyalgi

Fibromyalgi er en kronisk tilstand som gir smerte i hele kroppen.

Fibromyalgi kjennetegnes ved langvarig muskelsmerter i minst 3 måneder og ofte blir smertene verre med tiden.

Det finnes ingen kurerende behandling mot fibromyalgi, men enkle behandlingsmetoder kan gjøre sykdommen lettere å leve med.

 

Hvilke symptomer er vanlig ved fibromyalgi?

 

Fibromyalgi kan føre til mange symptomer der hovedsymptomet er utbredte muskelsmerter, som kan kjennes i hele kroppen eller noen ganger bare i et område (vandrende smerte).

Smerten er ofte sammenhengende og kan beskrives som brennende eller en sterk, stikkende smerte.

 

De mest vanlige symptomene ved fibromyalgi

 

Bare en lett berøring kan føles veldig smertefull. Man kan også være mer sensitiv ovenfør sterkt lys, røyk og ulik mat. Dersom man er utsatt for noe en er sensitiv mot kan det føre til at symptomene blusser opp.

Et vanlig symptom ved fibromyalgi er utmattelse eller såkalt fatigue. Utmattelsen kan i enkelte tilfeller oppleves som influensa-lignende sykdom. Utmattelsen kan komme plutselig og tapper man for all energi slik at man er for trett til å gjøre noe.

Stivhet i muskulaturen ses ofte ved fibromyalgi, ofte når man har vært i samme posisjon over lengre tid, som f.eks når man våkner. Stivheten kan også føre til muskelspasmer, der musklene trekker seg tett og smertefullt sammen.

Mange opplever søvnproblemer som trøtthet og utmattelse selv når man har sovet normalt antall timer gjennom natten. Man kan føle seg trett selvom man sover nok, da fibromyalgi kan hindre deg i å få dyp søvn for å få ny energi.

Nedsatt kognitiv funksjon som konsentrasjon, hukommelse, læring, og saktere og forvirret tale (også kalt «fibro-tåke»).

Hodepine ses hos mange med fibromyalgi. Hodepine ved fibromyalgi kan oppstå på grunn av stivhet i nakke og skuldre. Kan variere fra mild hodepine til sterk migrene, som også kan føre til andre symptomer som kvalme.

Irritabel tarm (IBS) en vanlig fordøyelsessykdom som forårsaker opplåsthet, magesmerter, forstoppelse eller diaré. Irritabel tarm ses oftere hos personer med fibromyalgi enn hos personer uten fibromyalgi.

 

Andre symptomer ved fibromyalgi

• Svimmelhet og klossethet
• Varierende kroppstemperatur – man er enten for varm eller kald fordi kroppen din ikke klarer å regulere kroppstemperaturen ordentlig
• Munntørrhet
• Hyppig vannlating
• Øresus
• Rastløse ben (restless legs) – en stor trang til å bevege på beina
• Prikking, nummenhet eller sviende følelse i hender og føtter
• Angst
• Depresjon – ofte kan fibromyalgi føre til depresjon, da sykdommen kan være vanskelig å håndtere, men også fordi lave nivåer av visse hormoner som er assosiert med sykdommen kan gjøre man mer utsatt for depresjon.
• Kvinner har ofte veldig smertefull menstruasjon

I noen perioder kan symptomene variere, ofte avhengig av faktorer som stressnivå, værforandringer og fysisk aktivitet.

 

Årsaker til fibromyalgi

Den nøyaktige årsaken til fibromyalgi er ukjent, men man tror at det kan skyldes unormale nivåer i visse kjemikalier i hjernen, som fører til endringer i hvordan nervesystemet sender signaler til resten av kroppen.

 

Lave nivåer av enkelte hormoner

Forskere har funnet at personer med fibromyalgi har lave nivåer av hormoner som seritonin, dopamin og noradrenalin.

Disse hormonene regulerer blant annet:

• Humør
• Appetitt
• Søvn
• Oppførsel
• Hvordan du responerer på stress

Hormonene spiller også en stor rolle i hvordan nervene prosesserer og smerte hos personer med fibromyalgi fører dette til økt sensitivitet ovenfor smerte.

Genetisk årsak

 

Det er også en mulighet for at fibromyalgi er en genetisk og arvelig sykdom. Hvis dette stemmer kan det være en forklaring på hvorfor mange personer utvikler sykdommen etter en triggende faktor.

 

Søvnmønster:

 

En annen faktor er forstyrret søvnmønster, som muligens kan være årsaken til sykdommen, heller enn et symptom. Fibromyalgi kan hindre man i å få dyp søvn og føre til utmattelse og ekstrem tretthet, som igjen kan føre til at personer har sterkere smerter.

 

Trigger årsak til fibromyalgi?

 

Ofte, men ikke alltid, opplever man at fibromyalgi blir trigget av fysisk eller psykisk stress som:

• Skade eller infeksjon
• Fødsel
• Operasjon
• Sorg – samlivsbrudd eller tap av noen man bryr seg om

 

Hvem får fibromyalgi?

 

Alle kan få fibromyalgi, men sykdommen rammer syv ganger flere kvinner enn menn. Sykdommen kan ramme personer i alle aldre, men utvikles vanligvis i alderen mellom 30-50 år.

Det er ikke sikkert hvor mange som lider av fibromyalgi, da sykdommen kan være vanskelig å diagnostisere, men man antar at 1 av 20 personer har sykdommen.

 

Hvordan stilles diagnosen?

 

Å diagnostisere fibromyalgi kan være svært vanskelig, da det ikke finnes noen spesifikk test for å bekrefte diagnosen og symptomene kan variere fra person til person.

 

Triggerpunkt:

 

Graden av smerte kan bli vurdert ved å forsiktig presse på det man kaller triggerpunkt som er ømme og finnes ulike steder på kroppen. Det er vanlig å kartlegge smerter før diagnosen blir stilt.

Oversikt over ni par med tenderpunkter: 

1. Muskelfeste på undersiden av bakhodet (suboccipalt) 

2. Midt på kappemuskelens(musculus trapezius) øvre fold 

3. Utspringet av øvre skulderarmsmuskel (m. Supraspinatus) over skulderbladet mot midten 

4. Fremre del av området for tverrtagger for femte nakkevirvel til syvende nakkevirvel bak det sternale festet for den skrå halsmuskelen (m. Sternocleidomastoideus) på brystbeinet 

5. Overgang mellom brusk og skjelett på andre ribben øvre kant 

6. To centimeter nedenfor det knutelignende fremspring på utsiden av albuleddet 

7. Øvre ytre kvadrant av setemuskelen (med gluteus) 

8. Umiddelbart bak store lårbensknute 

9. Den mediale fettpute på innsiden og ovenfor kneleddspalten

Utelukke andre sykdommer:

 

Ofte må man utelukke andre sykdommer basert på symptomer, før man kan sette diagnosen. Disse sykdommene kan være:

• Kronisk utmattelsessyndrom (ME)
• Revmatoid artritt
• Multippel sklerose (MS)

For å stille diagnosen er det visse kriterier som må oppfylles. De mest vanlige kriteriene er:

• Smerter i 3-6 ulike områder på kroppen, eller mildere smerter i syv eller flere forskjellige områder
• Symptomene har vært like i minst 3 måneder
• Det finnes ingen annen forklaring på symptomene

Andre sykdommer samtidig med fibromyalgi

 

Det er også mulig å ha andre sykdommer samtidig som fibromyalgi som f.eks:

• Depresjon
• Angst
• Irritabel tarmsyndrom (IBS)

 

Behandling av fibromyalgi:

 

Det finnes ingen kur for fibromyalgi, men ulike behandlinger som kan lette og bedre symptomer og gjøre sykdommen lettere å leve med.

Fibromyalgi kan behandles med en kombinasjon av ulike elementer

• Medisiner for å redusere smerte: smertestillende, antidepressiver og muskelavslappende. I tillegg kan man få sovemedisin for å bedre søvnkvaliteten.
• Samtaleterapi (det som kalles kognitiv adferdsterapi) og psykologisk behandling for å lære teknikker for å kontrollere smerteplagene
• Endringer i livsstil: tilpasset treningsprogram, da fysisk aktivitet kan lindre smerter. Fysisk aktivitet kan være et tilpasset individuelt treningsprogram eller f.eks svømming, trening eller bading i basseng.

Ulike medisiner som kan gis ved fibromyalgi:

 

• Smertestillende: f. eks paracetamol eller ibuprofen. Disse kan ofte hjelpe å lindre smerten, men dersom disse ikke er effektive nok, kan legen skrive resept på sterkere smertestillende som codein eller tramadol.
• Antidepressiver: kan også hjelpe å lindre smerte, fordi de øker nivåene av kjemikaliene i hjernen, som ofte er redusert hos personer med fibromyalgi. Valget av antidepressive er avhengig av hvilke symptomer man har. Det kan gis tre ulike typer: trisykliske antidepressive (TCA), selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI).
• Sovemedisin: dersom man sover bedre kan symptomene bli bedre. Det kan gis forskjellige sovemedisiner, men også noen antidepressive medisiner kan bedre søvnkvaliteten.
• Muskelavslappende: dersom man har stive muskler eller muskelspasmer kan man få f.eks diazepam som er muskelavslappende. Det gir også en beroligende effekt og kan derfor bedre søvnkvaliteten.
• Antiepileptikum: medisiner som brukes i behandlingen av epilepsi kan også gis til personer med fibromyalgi, da de kan lindre smerte.

Siden fibromyalgi har mange ulike symptomer vil ikke bare en behandling gi bedring.

Behandling som fungerer for noen, fungerer ikke nøvendigvis for andre. Derfor er det viktig å prøve ulike behandlinger og finne ut hvilken kombinasjon som passer best.

Forskning viser at en kombinasjon av samtaleterapi og fysisk aktivitet har hatt best effekt for lindring av sykdommen.

Enkelte personer med fibromyalgi kan ha nytte av alternativ medisin. Det er lite bevis fra forskning at dette faktisk hjelper, men noen kan føle at det hjelper de til å slappe av og ikke stresse, som igjen kan hjelpe på symptomer og hvordan man takler sykdommen.

Irritabel tarmsyndrom (IBS)

Irritabel tarmsyndrom (IBS) kan gi plager som magesmerter, forstoppelse, oppblåsthet og diaré. Tilstanden forverres ofte av stress, men livsstilsendring kan hjelpe.

 

Oppsummering:

 

Irritabel tarmsyndrom (irritable bowel syndrome, IBS) er en tarmlidelse karakterisert av ubehag eller smerter i magen, forstoppelse eller diaré og oppblåsthet.

Personer med irritabel tarmsyndrom kan ha magebesvær, selv om alle undersøkelser og prøver viser at kroppen er frisk.

Tilstanden er vanlig og anslås å ramme omtrent 15 av 100 i befolkningen. Irritabel tarmsyndrom kan sees hos begge kjønn og i alle aldre, men forekomsten er høyere hos kvinner enn hos menn.

 

Symptombilde:

 

Vanlige symptomer er magesmerter, løs avføring og/eller forstoppelse, mye tarmluft og følelse av oppblåsthet. Mange opplever smerter etter matinntak og føler bedring etter toalettbesøk.

Graden av symptomer varierer fra person til person fra akseptabel til vanskelig. De kan variere over tid hos en og samme pasient, med lette til moderate symptomer i perioder og mer fremtredende i andre.  

Selv om symptomene er svært plagsomme, utvikler irritabel tarm seg ikke til alvorlig sykdom. Men oppdager du blod i avføringen, går ned i vekt uten åpenbar grunn, har feber eller tegn på betennelse i kroppen, eller føler deg i dårlig form hele tiden, bør du oppsøke lege. Da må du undersøkes for annen tarmsykdom.

Hos enkelte kan det også forekomme andre symptomer som ikke-hjerte-relaterte brystsmerter, smerter i øvre del av magen eller gallestenslignende anfall. Personer med irritabel tarm kan også ha en eller flere av følgende symptomer fra andre deler av kroppen. Typisk er hodepine, muskelsmerter, smerter fra underlivet, kronisk tretthet, depresjon og/eller søvnproblemer.

Når legen skal diagnostisere irritabel tarm, er det vanlig å gå gjennom pasientens sykehistorie, gjøre kroppslig undersøkelse og ta ulike tester for å utelukke andre underliggende årsaker til symptomene. Testene omfatter vanligvis blodprøver og avføringsprøver; noen ganger gastroskopi eller koloskopi. I noen få tilfeller kan legen vurdere behovet for flere undersøkelser.

Årsaker:

 

Vi vet ikke sikkert hva som er årsaken til syndromet, men én teori er at musklene rundt tykktarmen trekker seg sammen sterkere eller svakere enn normalt. Det kan føre til for rask eller langsom tarmpassasje av avføringen.

Det finnes ingen støtte for at psykologiske faktorer som depresjon, angst eller hypokondri påvirker forekomsten eller forløpet av irritabel tarm. Derimot er det påvist at stress kan forverre symptomene. En forklaring er at hjernen sender unormale signaler til tarmen. Dette skjer ofte under stress, uten at det betyr at irritabel tarmsyndrom bare sitter i hodet eller er noe du innbiller deg. Det er få organer som er koblet med så mange nerver til hjernen som tarmen. Signalene fra hjernen gir derfor helt reelle forandringer i tarmen.

Behandling:

 

Mange med irritabel tarm  prøver å takle symptomene selv, men mange får god hjelp av fastlegen. Stressmestring, riktig kosthold og behandling kan bidra til å reduserer symptomene. God informasjon om tilstanden er også en viktig del av behandlingen.              

 

Før dagbok over symptomene

 

Stress og noen matvarer kan forverre symptomene. Du kan lettere identifisere og unngå disse om du fører en dagbok hvor du noterer ned symptomer, stressbelastning og kost. Vurdér tilstanden uke for uke. Reaksjonen på matemnene er langsom, så du må ikke dra konklusjoner for raskt, for eksempel etter ett måltid.

 

Kosthold:

 

Personer med irritabel tarmsyndrom kan ha problemer med å fordøye enkelte matsorter. Ved hjelp av symptomdagboken kan du lettere identifisere hvilke matvarer som forverrer sykdommen. Men før du endrer diett bør du snakke med legen. Å kutte ut matvarer fra kostholdet kan påvirke inntak av viktige næringsstoffer som du bør erstatte i en ny kostholdsplan.

Noen med irritabel tarm blir verre av følgende matvarer:

• Meieriprodukter
• Mat som inneholder fruktose
• Kaffe og annen koffeinholdig drikke

Det går an å gjøre et diettforsøk hvor man utelater en ting av gangen i et par uker for å se hvordan man reagerer. Hvis du kutter ut meieriprodukter over lang tid, bør du rådføre deg med helsepersonell slik at kalsiuminntaket ikke blir for lavt.

Plages du av forstoppelse, kan du prøve et mer fiberrikt kosthold. Fiber gir mykere og mer fyldig avføring. Loppefrø, linfrø og hvetekli er eksempler på fiberrike kosttilskudd. Du finner også fiber i helkornsprodukter, grønnsaker og frukt. Du kan også prøve kosttilskudd som inneholder fiber, men husk da å drikke rikelig med vann. Fiberrikt kosthold kan gi luft i magen og du kan føle deg oppblåst. Unngå sukkerfri tyggegummi og pastiller som inneholder mye sukkeralkoholer som for eksempel sorbitol. Både fiber og sorbitol kan gi mer tarmgass.

Noen opplever bedring med probiotika. Probiotika inneholder levende bakterier (særlig melkesyrebakterier), som kan bedre balansen i bakteriefloraen i tarmen. Eksempler på matvarer som inneholder probiotika enten naturlig eller kunstig tilsatt, er biola, yoghurt, frossen yoghurt og kefir. Probiotika finnes også i kapsel- og i tablettform på apoteket. Forskningen viser at særlig ett probiotika, Bifidobacterium infantis skal være bra mot irritabel tarm.

Dersom man ikke har oppnådd tilstrekkelig symptomlindring etter å ha forsøkt generelle kostråd og stressmestring, anbefaler vi deg å forsøke kostbehandling som kalles lavFODMAP dietten.

FODMAP er en forkortelse for Fermenterbare Oligo- Di- Mono- og Polysakkarider. Dette er en betegnelse for ulike tungt fordøyelige karbohydrater som tynntarmen kan ha vansker med å bryte ned og ta opp. Det er karbohydrater som fruktose, laktose, fruktaner, galaktaner og polyoler som finnes i ulike mengder i matvarer. Karbohydratene finnes i stor grad naturlig i sunne matvarer som frukt, grønnsaker, belgvekster og kornprodukter.  Du kan lese mer om lav FODMAP-dietten på Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage- tarmsykdommer sine nettsider.

Legemidler:

 

Behandling med legemidler for irritabel tarm er symptombasert og fokuserer på det symptomet som plager pasientene mest. Medikamenter som er ment for å lindre magesmerter (spasmolytika) og/eller oppblåsthet, forstoppelse og diaré, er de mest foreskrevne legemidler. Loperamid brukes mot diaré. Det får du reseptfritt på apoteket og brukes i korte perioder. Det skal ikke brukes hvis du har en blanding av hard og løs avføring. Da bør du heller spise mer fiberprodukter eventuelt lakserende midler.  Av og til forskrives lavdose tricycliske antidepressiva. Hvis du har veldig urolig mage og søvnvansker, kan det hjelpe.

Legen din kan skrive ut medisin som et supplement til livsstilsendring, om tilstanden krever det.  

Annen behandling:

 

Pepperminteolje kan virke mot tarmkramper og smerter. Det får du reseptfritt som dråper eller pastiller.

De finnes noe forskning som viser at hypnose kan hjelpe hos de med en vanskelig form for irritabel tarm, som ikke responderer på livsstilsendringer og/eller medisiner. Når du er i avslappet tilstand, forteller terapeuten deg hva du kan gjøre for å bedre symptomene. Ulempene er at hypnose kan være kostbart og tidkrevende.   

Kognitiv atferdsterapi er en samtalebehandling som kan forebygge stress ved at du lærer å endre negative tankemønstrene om sykdommen og får bedre kontroll over den. Det finnes noen studier som viser at det virker, men det er for få til å være sikker.

Prognose:

 

Symptomene ved irritabel tarm kan bli bedre med tiden, men de går sjelden over av seg selv.

Tilstanden ødelegger ikke tarmen på noen måte, men kan påvirke livskvaliteten.  Det er imidlertid viktig å utelukke alvorlig sykdom, så slipper du å bekymre deg unødig.

Kunnskap om tilstanden kan hjelpe deg å håndtere symptomene på en bedre måte og gi deg en følelse av kontroll. Det finnes flere behandlinger som kan hjelpe, spør gjerne legen din om råd.  
(kilde: helse norge)

Mtp triggerpunkt så så jeg det var flere forskjellige produkter på nettet og må nok inn der å kikke for å se om det er noe en kan bruke som kan hjelpe oss der og,så kan jeg heller legge ut litt om det en annen gang….

Jeg vil gjerne ønske dere en fortsatt herlig solskinnsdag og

TA UENDELIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <<3

-Klem Eva

GOD FREDAG KJÆRE LESERE!

 

Jeg har i 21 år nå levd med denne diagnosen og jeg føler helt ærlig at den ikke blir bedre å leve med med årene heller,men kanskje noen opplever det annerledes? Navnet på diagnosen er fjern for veldig mange i og med at det er så mye “vondter” å forholde seg til da det er noen stykk også,ikke minst…

Jeg ble verre etter mine 2 barn var født og jeg hadde strevd med ei megakraftig bekkenløsning,spesielt med siste jenta,kunne sitte med middagstallerken på magen og hadde jeg måtte strevd meg gjennom en dag til,så hadde jeg nok  endt i rullestol men nå gikk jeg med ei tro på at ho ikke kunne være større enn 3300g ettersom jeg ikke var store jenta og dette var det  jordmor hadde sagt men jeg gikk ei uke over med ho og ho veide hele 3800….smertene mine avtok litt men en har ikke tid til å tenke på egne ting,for barna kommer selvsagt først! 

Jeg hadde støv på hjernen…vasket ett 3 etasjes hus på over 200 m2 på alle 4 og endte med at jeg plutselig bare lå der på sofaen og ikke kunne røre meg…jeg ble fraktet ned til legesenteret og de fant ut fort at skjoldbruskkjertelen min var helt gåen og stoffskifte mitt på bånn…

Lavt stoffskifte var svaret og rett på levaxin som medisin. Det tok meg litt tid å komme tilbake til den hurtigvirkende Eva igjen….men hva er lavt stoffskifte?

 

Symptomer på lavt stoffskifte

 

Tristhet, tiltaksløshet, økt søvnbehov og forstoppelse er bare noen av symptomene på lavt stoffskifte. Symptomene kommer ofte snikende.

Skjoldkjertelen er en liten, sommerfugl-formet kjertel som befinner seg like under adamseplet og omslutter luftrøret. Skjoldkjertelen produserer tyroksin – hormonet som kontrollerer stoffskiftet (metabolismen) og hastigheten kroppens celler arbeider i. Tyroksin påvirker funksjonsnivået i så og si alle kroppens celler.

 

Vanlig å teste stoffskiftet:

 

I dag er det svært vanlig at allmennlegen tester stoffskiftet ditt dersom du er for eksempel sliten, deprimert og tiltaksløs. For å bekrefte diagnosen brukes spesifikke blodprøver – tyroksin (FT4) og TSH. Produksjonen av tyroksin i skjoldkjertelen styres fra hjernen (hypothalamus og hypofysen) ved hjelp av hormonet TSH (Tyreoidea Stimulerende Hormon).

– Sett fra et legeperspektiv er dette en sykdom som det er “inspirerende” å diagnostisere, ettersom det finnes en god behandling og sykdommen i de fleste tilfeller er forholdsvis enkel å behandle. Behandlingen består i å erstatte det manglende hormonet med tyroksin i tablettform. For mange kan det å ta en slik tablett om dagen være det som skal til for å få tilbake normal funksjon, sier Terje Johannessen, som er professor i allmennmedisin og redaktør av Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL).

Det er dog viktig å påpeke at det for noen kan være vanskelig å finne frem til riktig tyroksindose.

 

Symptomene:

Symptomene ved lavt stoffskifte er mange. I tillegg utvikles de over tid, slik at du i tidlige faser ikke nødvendigvis merker alle symptomene. Symptomene vil bli mer uttalte ettersom hormonmangelen utarter. Eldre med lavt stoffskifte har ofte færre symptomer.

Typiske symptomer ved lavt stoffskifte er:

• Tørr og kjølig hud. Det kan også oppstå flekkvist pigmenttap i huden.
• Tørt og flisete hår, håravfall, ytre del av øyenbrynene forsvinner
• Sprø og tynne negler
• Hevelser rundt øynene
• Langsom hjerterytme
• Tregt bevegelsesmønster og langsomme reflekser
• Struma i 50 prosent av tilfellene
• Muskelsmerter, leddsmerter og hovne ledd
• Frossen/fryser lett
• Vektøkning uten at du spiser mer
• Appetittløshet, treg avføring, forstoppelse
• Uregelmessig og kraftigere menstruasjon, eller sjeldnere og sparsom blødning
• Trykk på nerver, sykdom i nerver, prikking i huden, svimmelhet
• Stemmeforandring, snorking, heshet, og øresus
• Lav blodprosent og endret blodplatefunksjon med tregere blodlevring

I tillegg kommer symptomer som tristhet/depresjon, tiltaksløshet, hukommelsessvikt, demens og økt søvnbehov.

Økt risiko etter 50 års alder

 

Ifølge HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) ble åtte prosent kvinner og to prosent menn behandlet for lavt stoffskifte i perioden 2006-2008. Risikoen for å få lavt stoffskifte øker med alderen, særlig etter 50 års alder. Medfødt lavt stoffskifte er mer uvanlig. Dette testes hos alle nyfødte ved norske sykehus.

I noen tilfeller overses diagnosen, eller behandlingen neglisjeres. Det kan føre til alvorlig lavt stoffskifte (hypotyreose) som i en stress-situasjon kan utvikle seg til den livstruende tilstanden myksødemkoma.

Truende lavt stoffskifte

 

Subklinisk hypotyreose, eller truende lavt stoffskifte, kan være en annen utfordring.

Ved lavt stoffskifte vil man ved prøver påvise et høyt nivå av TSH – som er hormonet som stimulerer skjoldkjertelen til å produsere tyroksin, og et lavt nivå av tyroksin. Ved subklinisk hypotyreose er TSH moderat forhøyet, men utskillelsen av tyroksin er normal. Det vil si at hjernen er misfornøyd med responsen fra skjoldkjertelen, men skjoldkjertelen produserer likevel nok tyroksin. Ved denne tilstanden har ikke pasienten symptomer på lavt stoffskifte, men det kan tenkes at tilstanden er en forløper til lavt stoffskifte.

– Hvis en slik pasient etterhvert får symptomer, vil nok de fleste leger forsøke å behandle dette som ved lavt stoffskifte, men da er effekten av behandlingen mer usikker, sier Johannessen.

Hos noen kan subklinisk hypotyreose være forbigående, og de kan senere få normale TSH-verdier.

 

Jeg sitter og funderer på hvor mange med fibromyalgi som har lavt stoffskifte i Norge og det sies at det er 130000 med fastsatt diagnose,men vil tro at dette tallet blir høyere nå fremover i og med at fastlegen nå kan stille diagnosen og og ikke minst at de setter mer fokus på menn som kan ha denne diagnosen og, for er ikke bare for kvinner… 

Tror jeg avslutter her også ønsker jeg dere en fortsatt velsignet Søndag og

 

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <<3

 

-Eva <3 

 

GOD TORSDAG KJÆRE LESERE!!

 

Nå har vi 14 aktivt smittede i kommunen og jeg håper alle er like forsiktige og heller bruker munnbind tiltross for at det er lov å gå uten for en ser hver gang det “åpnes opp for noe” så øker smittetilfellene ganske fort….

Noen er flinke med avstanden mens noen bare “sveiper” forbi deg før du aner det men jeg tør ikke ta veldig mange sjanser selv gr immunforsvaret og er avhengig av å ikke gå på penicillin+jeg må holde opp ei uke og da MÅ crpen være nede…

Fikk veldig vondt av mannen igår da han kom hjem etter sitt siste vaksinestikk og kan kalle seg fullvaksinert,noe jeg syns er supert for han,men merket at han kikket på meg i sidesynet uten ett ord…så ser jeg bort på han og nærmest blass i øyene før jeg spør hva det er, når han sier: 

Jeg syns bare det er forferdelig urettferdig at jeg som er helt frisk og fikk skikkelig vondt av han,men overtalte han med at det kommer ei tid for at jeg og blir så frisk at jeg kan slippe penicillinen og crpen nede og få tatt den jeg og så det må du aldri tenke på!!..  Det roet han og det var godt! <3

 

Også over til noe heeeelt annet!

Dagens innlegg blir OM URIN OG HVA DEN FORTELLER OSS!

Vi produserer det alle sammen og gjerne et par liter om dagen.

Urin er et uunnværlig produkt som lar kroppen kvitte seg med en rekke avfallsstoffer.

Men det du kanskje ikke vet, er at væsken i doskåla også er en av kroppens største sladrehanker når det kommer til helsetilstanden.

SÅ….

Brun urin

Du har spist en solid porsjon rabarbra, hestebønner eller kanskje aloe vera.

Den brune fargen kan også være en bivirkning ved ulike typer medisiner, som for eksempel avføringsmiddel eller antibiotika.

Brunlige nyanser kan også være tegn på sykdom i lever eller nyrer.

Lilla urin

 

Ja, du leste riktig. I sjeldne tilfeller kan du bli møtt av en lilla farge i toalettskåla.

Det skyldes den sjeldne sykdommen porfyri, som på grunn av en enzymdefekt hemmer kroppens evne til å danne hemoglobin – det stoffet i blodlegemene som transporterer oksygen fra lungene og ut i kroppen.

 

Grønn urin

Kan skyldes vitaminer eller medisin. Eller at du har tatt for deg en solid porsjon brokkoli, asparges og grønnkål.

Noen av fargestoffene i grønne grønnsaker blir ikke absorbert i kroppen og reiser i stedet ut gjennom urinen.

 

Blå urin

Igjen en av de sjeldne.

Den blå fargen skyldes den arvelige barnesykdommen hyperkalsemi, som gjør at det blir for mye kalk i blodet.

 

Rosa/rød urin

 

Her kan de røde varsellampene godt blinke.

Den røde fargen kan skyldes blod i urinen, som kan være et tegn på en rekke alvorlige tilstander som forstørret prostata, kreft i blæren eller blyforgiftning.

Årsaken kan også være harmløs – du har begynt med en ny type medisin, eller så har du knasket på rødbeter og bjørnebær.

 

Oransje urin

 

Du har høyst sannsynlig spist masse gulrøtter. Frukt og grønt med mye C-vitamin og karoten har ofte skylden for denne fargen.

Legemiddelet pyridium, som brukes mot urinveisinfeksjon, kan også være synderen.

Honningfarget urin

 

Du bør raskest mulig ta deg et glass vann eller tre.

Det er nedbrytningsproduktet urobilin som sørger for at urinen får sin gule farge.

Jo høyere konsentrasjon av urobilin i urinen, jo mer vann har kroppen absorbert for å holde deg hydrert, og jo mørkere blir fargen.

Fargeløs urin

 

Du har enten drukket mye vann, alkohol eller koffeinholdig drikke.

Alkohol og koffein gjør det vanskeligere for kroppen å absorbere væske, og det betyr at du tisser ut mer vann.

 

Gjennomsiktig gul urin

Du har drukket nok – og er helt normal!

 

(Kilde:Ilustrert Vitenskap)

 

Jeg tror jeg avslutter her men jeg ønsker dere en strålende solskinnsvær og

TA GODT VARE PÅ HVERANDRE!

–Klem Eva

GOD TIRSDAG ALLE SAMMEN <<3

 

Det er Tirsdag og dagene mine går forhåpentligvis mot det bedre,men er avhengig av å måtte gå på penicillin,for hvis ikke får jeg store pusteproblemer innen to-tre dager og crpen danser sin egenrådige tango på innsiden!! :/

Jeg sto i høyrisikogruppe mtp mine evige lungeproblemer og jeg var superglad da jeg hørte jeg kunne få Phizer si vaksine,men enda har jeg ikke fått satt mi dose nr 1,så det er litt kjedelig…

Ihvertfall når en hører at en har flere fordeler osv med koronasertifikatet og blir på en måte “nedgradert” fordi man må vente ei uke etter penicillinens sluttdato før man kan evnt få satt den,så jeg er bittelitt misunnelig på dette,men må bare håpe på at det blir en “fiks” på helsa snart så jeg kan stille meg i kø,men det er mange som snakker om bivirkningene,om det er positivt eller negativt,så jeg la ved dette fra Illustrert V så dere kan se:

 783.000 nordmenn har nå mottatt en koronavaksine. Av dem vil de fleste oppleve en eller annen form for bivirkninger.

Og selv om ordet har en negativ klang, er de aller fleste bivirkninger ikke en dårlig ting – de et tegn på at du har et sterkt immunforsvar som har gått til angrep.

 

Derfor gir vaksiner bivirkninger

 

Det er viktig å skille mellom

• bivirkninger
• vaksineskader

Bivirkninger er typisk lette symptomer som hodepine, feber og ømhet som framgår av legemiddelets innleggsseddel. De er normale og helt ufarlige for flertallet av sunne og friske mennesker.

Bivirkninger oppstår når kroppens immunforsvar reagerer på vaksinens aktive stoffer, for eksempel et harmløst forkjølelsesvirus med korona-DNA. Dessuten kan vaksinens forsterkende hjelpestoffer også gi bivirkninger.

 

Kvinner opplever oftere bivirkninger

 

Kvinner reagerer generelt sterkere på vaksiner enn menn, og derfor opplever de også oftere bivirkninger. Forskere mener at det skyldes kjønnshormonet østrogen.

Østrogen har nemlig en stimulerende effekt på immunforsvaret, mens det mannlige kjønnshormonet, testosteron, kan ha den motsatte effekten.

Det overrasket derfor heller ikke amerikanske forskere da en oversikt i januar 2021 viste at 79 prosent av innrapporteringene om bivirkninger etter koronavaksinene kom fra kvinner, selv om bare 61 prosent av det samlede antallet vaksinestikk var gitt til kvinner.

Generelt er bivirkningene mer uttalte blant kvinner som ikke har nådd overgangsalderen.

 

Bivirkninger lover godt

 

Når kroppen utvikler bivirkninger, er det i virkeligheten et sunnhetstegn på at immunforsvaret står på vakt.

Man skal imidlertid ikke frykte for vaksinens effekt hvis man ikke får bivirkninger.

For eksempel opplever ca. 55 prosent av de som får første stikk med Modernas vaksine, ingen bivirkninger.

 

Vaksinens rundreise medfører bivirkninger

 

En vaksine får både lokale og generelle bivirkninger i takt med at immunsystemet går til aksjon.

Vaksinen sprøytes inn i muskelen. Vevet tar skade, og kroppen reagerer på trusselen fra de aktive stoffene og hjelpestoffene.

Immunforsvaret går til angrep ved å sende immunceller til injeksjonsstedet. Kroppen aktiverer signalstoffer – for eksempel vasodilatorer og cytokiner som hhv. utvider blodbanene og dirigerer immunforsvarets innsats. Reaksjonen medfører noen ganger lokal smerte, rødhet og hevelser.

Noen av signalstoffene reiser rundt i blodet og alarmerer andre deler av kroppen, for eksempel leveren.

Signalstoffenes reise rundt i blodet starter de generelle bivirkningene som feber, muskelømhet, hodepine og tretthet.

Bivirkningenes forskjeller viser bare at immunsystemene våre ikke er helt like – slik en influensa ikke rammer alle like hardt.

Stikk nummer to gir hyppigere bivirkninger enn det første. Etter annet prikk med Modernas vaksine fikk nesten 80 prosent bivirkninger.

Likevel er de som ikke opplever bivirkninger, like godt beskyttet mot Covid-19 som de som for eksempel rammes av hodepine, feber eller muskelsmerter.

I andre runde gjenkjenner de fleste immunsystemene vaksinens aktive stoffer. Kroppen er nå klok av skade og går derfor straks i forsvarsposisjon, og signalstoffene reiser rundt i blodet og starter bivirkninger.

 

Disse bivirkningene medfører vaksinene

Ethvert legemiddel har bivirkninger – selv hodepinetabletter – og koronavaksiner er intet unntak. Med Pfizer/BioNTech-vaksinen får over dobbelt så mange bivirkninger i hele kroppen i forhold til prikket mot den vanlige influensaen.

 

Pfizer/BioNTech

 

Minst 1 av 10 opplever:

• Ømhet, hevelser eller rødhet omkring innsprøytingsstedet
• Tretthet
• Hodepine
• Muskelsmerte
• Leddsmerte
• Kvalme
• Feber

Minst 1 av 1000 opplever:

• Kløe ved innsprøytingsstedet
• Hevelser i lymfekjertler
• Søvnløshet

Minst 1 av 10.000 opplever:

• Midlertidige ansiktslammelser

Om lag 1 av 100.000 opplever alvorlige bivirkninger, slik som en alvorlig allergisk reaksjon.

 

MODERNA..

 

Minst 1 av 10 opplever:

• Tretthet
• Ømhet, hevelser, rødhet eller kløe omkring innsprøytingsstedet
• Hodepine
• Hevelser i lymfekjertler omkring innsprøytingsstedet
• Muskelsmerter
• Leddsmerter
• Kvalme og oppkast
• Feber

Minst 1 av 10.000 opplever:

• Midlertidig ansiktslammelse
• Hevelser i ansiktet (hos personer som har fått ansiktsfiller)

Om lag 1 av 1.000.000 opplever alvorlige bivirkninger, slik som en alvorlig allergisk reaksjon.

 

AstraZeneca

 

Minst 1 av 10 opplever:

• Tretthet
• Ømhet, blåmerker, smerter, rødhet, kløe ved innsprøytingsstedet
• Hodepine
• Muskelsmerter
• Leddsmerter
• Kvalme, diaré og oppkast
• Feber

Minst 1 av 1000 opplever:

• Nedsatt appetitt
• Svimmelhet
• Søvnighet
• Svettetokter
• Hevelser i lymfekjertler
• Utslett

Om lag 1 av 100.000 opplever alvorlige bivirkninger, slik som en alvorlig allergisk reaksjon.

I begynnelsen av april 2021 anerkjente Det europeiske legemiddelverket (EMA) at blodpropp er en «veldig sjelden bivirkning» ved AstraZeneca-vaksinen.

EMA påpeker imidlertid at faren er større for å dø av korona enn vaksinen. Ifølge tall fra organisasjonens siste studie er 222 tilfeller av blodpropp dokumentert blant om lag 34 millioner vaksinerte.

Blodpropp rammer særlig kvinner under 60 år – og som regel innen to uker etter vaksinasjon.

 

Johnson & Johnson

 

Minst 1 av 10 opplever:

• Smerte ved innsprøytingsstedet
• Hodepine
• Tretthet
• Muskelsmerter
• Kvalme

 

Høyst enn 1 av 10 opplever:

• Hoste
• Leddsmerte
• Feber
• Kuldeskjelvinger
• Rødhet og hevelser ved innsprøytingsstedet

 

Høyst 1 av 100 opplever:

• Nysing
• Skjelvinger
• Vondt i halsen
• Utslett
• Svettetokter
• Muskelsmerter
• Smerter i armer og bein
• Ryggsmerter
• Muskeltretthet
• Ubehag

 

Høyst 1 av 1000 opplever

• Allergi
• Kløende utslett

 

Om lag 1 av 100.000 opplever alvorlige bivirkninger slik som en alvorlig allergisk reaksjon.

 

Vaksineskader er mer alvorlige…

 

Vaksineskader er sterkere reaksjoner enn bivirkningenes lette symptomer.

Forskerne har problemer med å si noe generelt om vaksineskader, og de er bare løst definert ved å være både mer alvorlige og sjeldne enn vanlige bivirkninger. Som regel er det umulig å finne en større sammenheng fordi de er individuelle reaksjoner på for eksempel allergi eller feil i immunsystemet.

Behovet for å håndtere vaksineskader særskilt fra bivirkninger oppsto på slutten av 1900-tallet i takt med en stigning i antallet erstatningssaker etter vaksinasjon.

Vaksineskader er typisk ikke å finne på innleggssedlene fordi de ikke er oppdaget i vaksinens testfase. Det kan blant annet være allergiske sjokk – eller blodpropp.

Legemiddelfirmaene anerkjenner typisk først en bivirkning når den rammer én av 100.000.

I den verserende saken, der AstraZenecas koronavaksine mistenkes for å føre til blodpropp, har det Europeiske legemiddelverket inntil videre registrert 222 saker med blodpropp etter 34 millioner vaksinestikk.

Til sammenligning dreper COVID-19 mellom 1000 og 2000 av 100.000 smittede.

Forskere uttrykker også at risikoen for en alvorlig reaksjon på en koronavaksine veies opp av den beskyttelsen den gir mot Covid-19.

Over 18.000 har mottatt AstraZeneca-vaksinen i Danmark og det danske legemiddelstyret har mottatt 1690 rapporter om bivirkninger – de aller fleste kjente og harmløse. Én mistanke om dødsfall av en blodpropp etter vaksinen blir undersøkt.

 

Sååå…da er bivirkningene bare ett positivt tegn,et tegn på at immunsystemet ens virker og jobber. Jeg håper smittesituasjonen i Lyngdal er på bedringens vei og ikke minst,resten av landet  <3

TA GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE…

…..og ha en fortsatt herlig Tirsdag <<3

-Klem Eva

GOD LØRDAG ALLE SAMMEN <<3

 

Regnvær er ikke noe herlig for oss med fibromyalgi…det merkes..men jeg sitter igjen med en litt “rar” og “slapp” følelse om jeg sitter og sutrer etter legen sa sist..når han sier “bare fibromyalgi” som om det ikke var noe å klage etter,selv ikke når jeg nevnte at 2 barn og 21 år med diagnosen tar litt på…

Tilbake til noe mer positivt fakta innen fibro..…eller?

Har dere noengang fått god hjelp på denne måten og følte for? 

 

Psykologisk behandling ved kroniske smertetilstander

 

Formålet med denne systematiske oversikten er å vurdere effekten av psykologisk behandling på smerte og funksjonsnivå for personer med kroniske smertetilstander.

 

Hovedbudskap…

 

Formålet med denne systematiske oversikten er å vurdere effekten av psykologisk behandling på smerte og funksjonsnivå for personer med kroniske smertetilstander.

Vi fant i alt seks systematiske oversikter på psykologisk behandling av smerte. På bakgrunn av vår oppsummering av resultatene og vurdering av kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget kan vi trekke følgende slutninger:

• Psykologisk behandling viser en liten, men positiv effekt på smerte etter endt behandling og ved oppfølging i inntil ett år.
• Psykologisk behandling viser en liten, men positiv effekt på funksjonsnivå etter endt behandling og ved oppfølging i inntil ett år.
• Psykologisk behandling som en del av tverrfaglig behandling viser en liten, men positiv effekt på smerte etter endt behandling og ved oppfølging i inntil ett år.
• Det er usikkert om psykologisk behandling gir en raskere tilbakeføring til arbeid.
• Psykologisk behandling har større effekt for personer med kroniske ryggsmerter og andre kroniske smertetilstander enn for personer med fibromyalgi.

Vi vurderte dokumentasjonen til å være av moderat til lav kvalitet. Det er behov for god forskning som kan dokumentere om psykologisk behandling gir en raskere tilbakeføring til arbeid. Videre er det viktig med forskning på effekt av psykologisk behandling på andre pasientgrupper med kroniske smertetilstander. 

 

Sammendrag….

 

Bakgrunn

I Norge er det høy forekomst av kroniske smerter blant den voksne befolkningen, med en andel på rundt 30 %. Dette er betydelig høyere enn våre naboland som har en forekomst på 16-19 prosent.

Sammenlignet med andre OECD-land, er andelen av den norske befolkningen i yrkesaktiv alder som mottar trygdeytelser for helserelaterte årsaker forholdsvis stor. Om lag en av ti i arbeidsfør alder er uføretrygdet i Norge. Kroniske smertetilstander og psykiske lidelser er viktige årsaker til at menn og kvinner faller ut av arbeidslivet før pensjonsalderen.

Tall fra Levekårsundersøkelsen 2005 tyder på at over halvparten av uførhetstilfellene i Norge er knyttet til kroniske smertelidelser. Muskel- og skjelettlidelser utgjorde om lag 40 prosent av sykefraværet som ble dekket av folketrygden i 2009. Foruten økte trygdeutgifter fører kroniske smerter til en rekke personlige konsekvenser, blant annet redusert funksjonsnivå og psykisk helse.

Diffuse smertetilstander er definert som kroppslige symptomer som det ikke finnes sikre anerkjente fysiske årsaker til. Det er en statistisk sammenheng mellom kroniske smerter og angst, depresjon og søvnplager. Psykosomatiske symptomer kan være kroniske smerter, svimmelhet, magesmerter og hodesmerter.

Psykologisk behandling gis for å motivere pasienten til å bearbeide og endre tanker, følelser og adferd. Dette for blant annet for å utvikle mestringsferdigheter og redusere negative psykologisk konsekvenser av smerte som angst, depresjon, passivitet og søvnvansker. Kognitiv terapi er en vanlig behandlingsform, men også andre ulike psykologiske terapiformer forventes å hjelpe.

Metode

Vi utarbeidet en oversikt over nyere publiserte systematiske oversikter etter Kunnskapssenterets metodehåndbok. Vi søkte etter systematic reviews (SR) i følgende databaser: Cochrane library, PubMED, MEDLINE, EMBASE, CINAHL, SVEMED og PsycINFO.

To medarbeidere vurderte titlers og abstrakters relevans i forhold til inklusjonskriterier, uavhengig av hverandre. Potensielt relevante publikasjoner ble bestilt i fulltekst og vurdert for inklusjon eller eksklusjon. Alle oversikter som var potensielt relevante ble kritisk vurdert etter Kunnskapssenterets sjekkliste. Seleksjonskriterier var oversikter som inneholder psykologisk behandling sammenlignet med kontrollgruppe for voksne med kroniske smerteplager i mer enn 3 måneder. 

Vi brukte sjekklister for å vurdere kvaliteten på oversiktene, og inkluderte systematiske oversikter med middels til høy kvalitet. Ved hjelp av Grade graderte vi tilliten vi har til dokumentasjonen for hvert utfall. To forskere trakk ut data, som ble sammenslått og re-analysert i Rev Man 5.1. Vi laget en tabell som viser hvilke studier som er inkludert i hvilke systematiske oversikter. Vi laget også en tabell med begrunnelser for ekskluderte oversikter.

Resultat

Søket resulterte i 4 300 referanser. Vi vurderte 33 av de identifiserte referansene til å være relevante etter forhåndsdefinerte inklusjonskriterier. Vi inkluderte i alt seks systematiske oversikter. Det var overlapp mellom noen primærstudier, som var inkludert i de systematiske oversiktene.

• Psykologisk behandling viser en liten, men positiv effekt på smerte etter endt behandling og ved oppfølging i inntil ett år.
• Psykologisk behandling viser en liten, men positiv effekt på funksjonsnivå etter endt behandling og ved oppfølgingstidspunkt i inntil ett år.
• Psykologisk behandling som en del av en tverrfaglig behandling viser en liten, men  positiv effekt på smerte- etter endt behandling og ved oppfølging i inntil ett år.
• Det er usikkert om psykologisk behandling gir en raskere tilbakeføring til arbeid.
• Psykologisk behandling har større effekt for personer med kroniske ryggsmerter og andre kroniske smertetilstander enn for personer med fibromyalgi.

Diskusjon

Det var færre studier (og færre deltakere totalt) som undersøkte effekten av psykologisk behandling på funksjon enn på smerte. Dette gir mindre statistisk styrke for å kunne si noe om størrelsen på effekten, og om den er statistisk signifikant. Dette begrenser i noen grad muligheten til å generalisere resultatene til andre og sammenlignbare populasjoner. I våre re-analyserte data viser imidlertid at i alt fem av elleve sammenligninger gir statistisk signifikante resultater.

Personer med langvarige kroniske smertetilstander er en sammensatt populasjon. Det øker sannsynligheten for statistisk heterogenitet. Våre re-analyserte data viser at en bør også gjennomføre egne analyser for å kunne kvalitetssikre for mulig skjevheter i datamaterialet. Det er derfor viktig å gjennomføre analyser av hvilke populasjoner som har mest effekt av behandlingen. Det gjøres for å kunne vurdere hva som kan gi potensielle skjevheter der en har slått sammen ulike populasjoner, eller såkalt ”lumping” av data.

Konklusjon

Psykologisk behandling har en positiv effekt på smerte og funksjonsnivå sammenlignet med kontrollgruppe som ikke får behandling eller venter på å få behandling. Det er imidlertid behov for god forskning med robust design som kan dokumentere en eventuell effekt av psykologisk behandling for en raskere tilbakeføring til arbeid.

Framtidige studier bør fokusere mer spesifikt på 

1) hvilke behandlingskomponenter som gir effekt og 

2) undersøke om det er sentrale forklaringsvariabler hos pasientpopulasjonen som kan ha betydning for effekt. Regresjonsanalyser kan vise i hvilken grad det er korrelasjon med andre forklaringsvariabler og smertenivå. Analyser som dette vil kunne identifisere om noen undergrupper har større effekt av den psykologiske behandlingen enn andre.

 

 

Jeg synes alt som kommer frem mtp naturlig fjerne kraftige smerter er superpositivt,så jeg håper de tilslutt kan komme med den kuren eller behandlingen som er “skreddersydd” fibro!! 🙂 Just a dream!! <3 

Jeg vil ønske dere en fortsatt herlig Lørdag og

 

TA KJEMPEGODT VARE PÅ HVERANDRE <<3

 

God styrkeklem sendes hver og en av dere <3

Vit at dere er gode!!! 

-Eva

GOD FREDAG OG HELG KJÆRE 

LESERE,MEDL OG VENNER <<3

 

Helga tikker inn og siden jeg er ganske tom for ord idag,så kom jeg over noe ang NYSING….

HVOFOR NYSER MANNEN EGENTLIG SÅ VED SOLLYS?

Her er tydeligvis svaret fra forskerne på det,så om du er en av dem som reagerer på lys eller sollys med ett nys..

Forutenom det så er helsetilstanden min på stedet hvil,fibrosmertene for fullt,går som rene penicillinmennesket i og med at jeg enda har måtte fortsette i ett da crpen min,som ikke er min bestevenn btw, ikke vil holde seg nede…så først var det utredning for revmatisk sykdom,deretter fikk jeg beskjed om endokarditt og 3 andre leger var til og med enig,så er det rett over til tumor etter snakk med gamlekommunelegen dagen før han gikk av mtp mm av klumpen/fortetningen og alt brast for både meg og ikke minst…

..at min far fikk tumor på samme lunge året før og måtte fjerne hele h lunge,og da sier plutselig mannen til meg:

Satt ikke du og ba om at du ville ta over hans smerter og sykdom?

Jeg: Jo,selvfølgelig! Det er jo min Far!

Idet vi snakket om dette med fortvilelse og uro for hva som vil skje fremover,ja nesten begynte se svart på ting..eller JEG gjorde rettere sagt men så ringte Pappa, og jeg skalv da jeg tok tlf for han hadde ringt meg noen dager i forveien og kommet med den nyheten om at

JEG ER KREFTFRI,JENTA MI <3

..så det knuste hjertet mitt å måtte fortelle han dette og han ble stille med ett sukk og sier: Også samme lunge som meg…

Han kjenner meg og maser seg på at jeg måtte ringe eller kontakte de næreste i familien å informere dem og ettersom han som gikk av med pensjon også hadde sagt det,så begynte runda,men jeg klarte ikke ringe…

Meldingene ble som de ble og jeg tror ikke det har vært noen god belastning for familien,men som det er nå så er det siste at jeg var innlagt i 5 dager i Flekkefjord men ingen epikrise og der står det alt om behandlingen fungerte/hvordan fortetningen var nå ift sist røntgen osv,så nå står alt

STEDET HVIL og jeg har ingen foklaring på hva som skjer videre,men er vandt med å gå på legesenteret 2 ganger i mnd for å sjekke crp men av den nye legen ble jeg bedt om å komme om en måned.

Jeg forteller alle disse snørr og svetteproblemene som vi så vidt snakket om på timen og da jeg hadde 345 ++ sist så hadde jeg og de nettene og lagvis om dagene så mannen går rundt og fryser rett og slett eller så må jeg sette meg ut,så jeg hadde jo ett håp om at jeg skulle få en lege som til tross for munnbindet tar deg imot med samme giv som til andre pasienter mener jo jeg da..jeg hadde øyekontakt max 4 ganger ,tenker jeg…..

Vi har ikke flere bytter for i år og jeg må regelrett bare gå å vente på neste innleggelse med drypp for så å bli sendt hjem igjen med antibiotika i hånda,for de lurt på om betennelsen kunne sive ut av den klumpen/fortetningen var årsaken til betennelse i kroppen for så å gi forhøyet crp,men det er ikke noe ok å gå rundt som ei “tikkende bombe” mtp crp hver eneste dag og hver en tablett/tabletter jeg hiver i meg dag for dag gjør meg ikke opplagt heller akkurat….

Er det noen som kan gi meg ett tips på hvordan jeg kan gå frem mtp behandlere/eksperter som har med fibromyalgi å gjøre/mye kunnskap og det samme med lavt stoffskifte(som er enten for høyt eller for lavt),smerteklinikker etc? 

Evnt noen innen Immunologi???

Setter stor pris på svar,men vær grei å ta hensyn før du svarer,for husk at ord sårer midt oppi tøffe perioder,så scroll heller videre…. eller send meg PM og vær tøff nok til å si det der?

Jeg kutter all negative tanker for nå mens jeg leser gjennom Illustrert Vitenskap for det står så mye nytt og spennende hver dag, men idag måtte jeg bare inn å lese om dette da min mann nyser av sollys og framprovoserer omtrent nys bare ved å gå bort til under lyset…jeg er litt misunnelig for det er godt å nyse,men disse faktaopplysningene under tenkte jeg å dele for morro så ikke alt bare blir om meg men noe kroppslig og 🙂

Les gjerne videre!!

Nyset er kroppens første forsvarslinje

KJENN DIN KROPP: Når mikropartikler angriper neseborene, forsøker kroppen å fjerne de inntrengende fiendene med et nys. Men noe så harmløst som sollys kan også få ansiktet til å eksplodere i en sky av slim. Vi svarer på spørsmålet: Hvorfor nyser vi?

Et nys er kroppens ytterste vern.

Når f.eks. forkjølelsesvirus eller sjenerende støvpartikler angriper nesen, kanonerer kroppen ut mikropartiklene med et nys i opp mot 65 km/t.

Nyset fungerer i samarbeid med nesens slimhinne; den fuktige hinnen inne i neseborene, som hver dag produserer 1 liter tynt, vannaktig slim – eller snørr. Snørret smører og skyller innsiden av nesen, og lufttrykket fra nyset blåser blandingen av slim og mikropartikler ut og bort fra kroppen.

160 km/t og en rekkevidde på 8 meter. Få de raske faktaene her:

 

Et nys er en refleks

 

Nesens portvakter – og de som setter i gang det hele – er ciliene, også kjent som flimmerhårene. Når et pepperfnugg eller pollenpartikkel trenger inn i neseboret, vibrerer flimmerhårene og aktiverer ansiktets følenerve, trigeminus-nerven.

Den galopperer et signal opp til hjernens nysereflekssenter i hjernestammen, som straks langer ut en ordre til ansikts-, hals- og brystmusklene: Nys nå!

Det hele foregår reflektorisk i det autonome nervesystemet, dvs. uten at vi tenker over det. For et nys er nettopp en refleks eller en automatisk reaksjon på en sansepåvirkning.

ATSJOO: Lys kan føre til nys

 

Reflekser har etter alt å dømme også en finger med i spillet når vi nyser etter å ha vært utsatt for et plutselig og skarpt lys. Det kan skje for ca. én av fire av oss og særlig når vi kommer fra et mørkt sted.

Syndromet heter ACHOO (Autosomal Dominant Compelling Helioopthalmic Outburst) eller fotisk lysrefleks, og selv om det ikke står fullstendig klart for ekspertene, mener man at det er snakk om en sammenblanding av nervesignaler fra nyse- og pupillrefleksen.

© tumblr

Nervebanene for de to refleksene ligger så nær hverandre at det er mulig for nervesignalene å blande seg. Hos folk med ACHOO går øyets signal om at pupillen er utsatt for sterkt lys derfor ikke bare rett opp i hjernens synssenter, men tar en omvei gjennom nysereflekssentret via en feil nervebane. Det fører til et nys.

Det finnes imidlertid også noen som mener at solnyset – som er arvelig – ikke bare skyldes en biologisk feil, men kan være knyttet til et spesielt gen. Men det er ikke blitt lokalisert ennå.

Slik utløser lys en serie av nys:

Ifølge den vanligste teorien skjer det en kortslutning mellom kraniets svakt isolerte nervebaner. Se forklaringen her.

1. Lys påvirker pupillrefleksen

Skarpt lys får pupillrefleksen i øyet til å sende et elektrisk nervesignal inn til hjernen med beskjed om å trekke sammen pupillen. Signalet sendes via synsnerven.

 

2. Nervesignal havner på avveie

Synsnerven ligger ganske tett opp til ansiktets følenerve, trillingnerven (oransje). Pga. dårlig isolering mellom de to nervebanene stimulerer nervesignalet fra pupillene begge.

 

3. Trillingenerven utløser nys

Trillingnerven kontrollerer kroppens nyserefleks, og nervesignalet fra pupillene utløser derfor en serie på to-tre raske nys hos omkring 25% av befolkningen, de som reagerer på fotisk lysrefleks.

 

Nys bærer snørrpartikler via slimsky

Uansett om man snakker om et solnys eller et vanlig nys, står det klart at nys også er smittebærere som kan frakte patogener fra person til person.

Ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) har forskere utviklet en matematisk modell for nys og har oppdaget at den såkalte ”nysekyen” bidrar til å bære særlig de små snørrdråpene svært langt.

Små snørrdråper bæres hele 8 meter vekk på ryggen av en nysesky, mens større dråper lander opptil 2 meter fra et eksploderende ansikt.

Se et nys spre slimdråper i sakte film:

 

Snørdråpene svever på nyseskyen og søker som regel oppover, noe som gjør at det blir sugd inn i ventilasjonssystemer i for eksempel kontorer, sykehus og fly.

For at nyset skal smitte, krever det naturligvis at nyseren er infisert. Men da er risikoen til gjengjeld stor. Mange virus- og bakterieinfeksjoner, blant annet influensa og forkjølelse, smitter nemlig gjennom dråpekontakt.

Og spesielt barn og unge kan smitte andre, helt opp til en uke før sykdommen bryter ut.

Influensa-virus sprer seg sammen med de slimdråpene som slynges ut ved et nys. Her er det H1N1 svineinfluensa-partikler sett under et elektronmikroskop.

 

Språkvitenskap: Nyset er oldnordisk

Å ”nyse” stammer fra det oldnordiske ”HNJÓSA”, som trolig er et lydmalende ord (onomatopoetikon). Vikingenes nys lød altså omtrent som i dag.

 

Allright..da vet vi det og med det så ønsker jeg dere en fortsatt herlig Fredag og

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERNDRE <3

KOS DERE!!

Mvh Eva…

KJÆRE LESERE!!

 

Jeg hadde tenkt å la bloggingen ligge for idag,men jeg blir så lei meg når noe jeg aldri håpet skulle skje oss,ja da mener jeg mannen min,hunden og jeg….Hva med oss??…Dagen min bror har bursdag,så hadde jeg håpet litt ro til å feire,savne,sørge over min lillebror…men nei!! 

 

Based on a true story:

 

I 2016 mistet vi brått alt vi eide til grunn i brann,bare få mnd etter vi giftet oss og ble lovet at vi skulle få alt det materialistiske og leilighet dekket med tiden,men hvor lang tid og hvorfor skal alle andre få brenn nye ting gang på gang, ja for 3.gangen etter vi mistet alt så har vi vært vitner til dette,mens vi bodde/bor på samme plass med mennesker som er fra utlandet og vi sitter enda og sparer til alt det vi en gang hadde,selv om det godt skal gjøres men selv om dette bare er snakk om materialistiske ting som ikke betyr noe,så er det veldig mange dyre ting vi enda savner,barnas og barnealbum av meg selv,min manns minner fra liten etc etc og dem som vet det å se miste alt til grunnen på ett blunk,skjønner godt hva jeg mener her…

Selv om vi er ett ektepar og velger holde oss tilbake fra rus,har ting på stell(av det vi har) og er lykkelige med det så har vi faktisk kun blitt tilbudt leiligheter rundt der det drives med narkotika og det er ikke noe rolig om nettene,barna kan ikke være rundt dørene, men var de eneste som hadde det helt åpent så alle+politi som kjørte forbi mens de 3 andre leilighetene fullt tildekket og hjemløse ut omtrent men de hadde ihvertfall ny hverandra mens vi satt med en uten rekkverk og nøyet oss med det vi..

Hvorfor gjemme seg når du ikke trenger og desutten  så var det bare ett stort “drønn” fra bikkja og folk backet fort tilbake til sitt eget,utenom en som jeg fikk veldig nød for og han som bodde vegg i vegg med oss(fred være med deg,Kenneth Lunde)drev heller ikke med noenting,så han ble vår beste venn på 4 hjul og 1 ½ ben,men denne mannen hadde virkelig en stemme som som alltid var dønn ærlig,laget påskeegg og førhjulspresanger til barna i kirka hvert år,stod og tok imot mennesker i kirka og alle elsket han her…

Ikke rart,men akkurat da det brant,var han heldigvis på rehabilitering og ikke hjemme så takk og lov..jeg tror jeg hadde løpt mitt for å fått kommet inn for å få han ut om han hadde vært der..Lyngdals store gledesspreder,var der innom oss og hunden,da han var den eneste som ikke var livredd for den smilende blandingen av dogo canario og amstaff på 65 hele kilo..

Det så ut som han flekket tenner når han kom løpende mot deg,så selv om vi sa at han bare smilte så rygget folk unna,utenom Kenneth som alltid kom med smilet på lur og en “Jumbone”…Han var jo nesten som en liten shetlandsponny..hehe

Han kom desverre aldri hjem, han som hadde planer for å hjelpe oss å få leilighet nær han som nå blir ved siden av den gamle branntomta..han ville bo der og elsket seg der,men gledessprederen i gamle leiren vi var i er borte og savnet er der hver dag for det er som om Lyngdal mangler sin store sønn,for han var så herlig vesen og menneske,ikke minst…

Han sier: Har du noengang smakt ordntlig på krabber,fått det ordntlig tilberedt slik at jeg hadde prøvd meg

Jeg: Nei,men jeg liker det jo ikke!

Han:Hvordan kan du si det,jenta mi,når du ikke har prøvd?

Jeg: Jo,det lukter grusomt og jeg takler såvidt å være i ett rom det blir kokt krabber etc av skalldyr i..

Han: Kan du love meg en ting,gode lille venn når jeg kommer hjem?

Jeg:Hmm..den der er jeg usikker på og tenkte kanskje det skulle være å enten gjøre noe istand for han i leiligheten,så jeg kunne ikke si nei eller ikke love noe der så….,la gå 🙂

Han: Å bare smake godt tilberedt skalldyr i det minste når han kom hjem?

Jeg lovet min gamle bestekompis dette,men skal godt gjøres å få noen til å gjøre det på hans måte da han pleide koke mye krabber,fylte dem og solgte,noe som gikk unna som …….hvert ett år så ingen tvil om han folket  elsket hans “ekspertise”.. 

Å få skryt av naboene om hvor fint de syns vi hadde det mtp lys,blomster,pynt mens det egentlig var “den lille stygge andungen som ble en svane”vår leilighet som vi hadde fått gjort vår egen sammen til vi syns den ble fin+vi hadde hund da og men han er desverre ikke med oss lenger(Odin RIP)…

“Vi følte oss vernet” selv om vi bodde slik for ingen turde komme på døra etter hvert og vi begynte blomstre,så Nei,Lyngdal Kommune,vi er ikke ute etter noe penere eller brenn ny leilighet eller ting,men når vi ser sånt som dette flere ganger,går det litt innpå oss…

Trodde Norge skulle verne om sine,selv om de selvsagt skal hjelpe alle…Jeg syns faktisk vi fortjener dette når vi er blitt lovet at innbo og strøm var inkl i leien og når vi kommer på kontoret for å høre hvor mye vi kunne få til å kjøpe noe nytt(tengte ikke være nytt) og vi fikk da til svar: 500 kr?? 

Vi ble irritert,lei oss,fortvilet og jeg reiste meg bare opp og sa at de kan dere bare ha,for det er ikke nok til en støvsuger engang…

Jeg var titt og ofte,etter jeg hadde latt meg intervju alene,da min mann var en tur hos si mor i Kristiansand og hele Lyngdal hadde fått sett meg gråtende på bildet,men med vår historie og den ville jeg selvsagt fortelle,uansett hvor hardt og tøft det var…

Det var kun ei veninner som “turde” komme innom mtp narkotika og resten følte jeg forsvant utenom familie..men jeg forstår at det er skummelt jeg….men ho som har/hadde med dette å gjøre har til dags dato ordnet plass til oss men da hadde vi allerede bestemt oss for aldri leie kommunalt igjen og omså så skal en vite at det er brannskillevegger i det minste og da reporteren begynte å “rote” litt i denne saken,kom det frem t det var 52 eller 53 andre boliger til utenom som heller ikke hadde det,men så ble det stille…

Jeg fikk tlf fra ho som hadde intervjuet meg om at ho ikke fikk mer innsyn i papirene og vi hadde gitt både teknikere og politi få 3 mnd før jeg gikk og spurte om de hadde kommet noe nærmere brannårsaken eller hvordan/hvem som hadde startet denne men helt dødt…

Vi flyttet…

2 år borte fra Lyngdal,1 mnd med kateter og 35 penicillinkurer,innleggelser etc etc gr å bodd i ett hus fra 1740 som var full av fukt,selv om vi ble lovet at det ble så varmt at en måtte lufte 2 ganger daglig,fikk vi max 19 grader oppe og nede orker jeg ikke tenke på engang..jeg begynte bli kraftig syk så vi måtte lete etter noe nytt og litt mer oppgradert mtp isolasjon og det var og ett gammelt hus og betalte nok for å bo midt imellom 3 andre og en hund som stod og bjeffet som om han var i stua vår så vi satt og prøvde roe ned den stakkars hunden,men to no use..På noen få mnd var det 2 stk og den hunden og en mann med utenlansk opprinnelse under som vi og følte var i stua vår når det var bønnestund og sang på morgen som kveld,men vi hadde fått i oppgave å følge med om det var andre enn han selv som låste seg inn,som det ofte var men vi kunne ikke stå til ansvar for det hele tiden da jeg ikke var i form,for det var da jeg plutselig hovnet opp i begge armer og leggene men glad jeg hadde god kontakt med legen så han hjalp meg med noe som skulle holde det nede..

Vi hadde sett sorte prikker i begge hjørner av stua,selv om dette var prøvd å malt over,så er kanskje ikke det beste..

Jeg var sliten,sliten av å være syk hele tiden,uten å ha overskudd i det hele til å spasere noen meter til Amfi engang for å treffe venner og min bror som er sjef på Clas Ohlson der,så jeg ville hjem til Lyngdal og prøve spørre en jeg visste hadde med leiligheter å gjøre og fikk ett fenomenalt napp og stor takknemlighet ligger der..!! 

Jeg fortalte han at jeg ikke kunne bære så tungt ,ei heller mye gr feber og allmenntilstand og tror dere ikke at han og en hjelper til og med kom med en varebil og hjalp med bæring da jeg ikke kunne og flyttet oss inn her…. og det var akkurat som huden til både meg og mannen endelig “tørket” og jeg har hatt innleggelse og lungebetennelse en gang etterpå men er ingenting ift hvordan det var..

..men jeg har ikke noe immunforsvar igjen etter alle kurene så det er akkurat som om kroppen bare venter på penicillin som sukkertøy,for den betennelsen i kroppen er jo der og jeg var innlagt i feb og enda måtte jeg bytte kur igår da den andre jeg hadde gått på,enda ikke hadde fått crpen ned..så det går mye på lungene og jeg får ikke vaksinert meg før det har gått ei uke etter slutt på kuren om ikke crp flyr opp igjen,da den har til vane å gjøre det ganske fort etter slutten på endt kur,men siden alle,til og med mannen snart har koronasertifikatet i boks,så må jeg som står i høyrisiko gruppa vente…

Jeg gjør ikke annet enn å vente..er så lei av det!!!

Jeg ønsker dere en fortsatt fin Fredagskveld (med litt klaging) og

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <<3

God klem Eva..

 

GOD ONSDAG KJÆRE LESERE <<3

 

Det er igjen midten av uka i Juni måned og dagene flyr unna og NÅ må vi få noe skikkelig varme…ingenting som er bedre enn sol og varme,ikke minst grille,bade og rett og slett bare kose seg <3

Jeg har en kropp som hyler etter det ihvertfall…du og?

Nettene er ikke så enkle om en ligger med verk og ubehag,men vi med fibro kan sikkert skrive under på det med søvn,glatt! Eller tar jeg helt feil? 

“Sove kan vi gjøre når vi blir gamle”,var det ei som sa men jeg vil tro at søvn har mye innvirkning på hver og en av dagene,spesielt om det er noe viktig en skal,noe en gruer seg for eller rett og slett bare er ganske “overloaded” i hodet og ha mer enn nok å tenke på…og når kvelden kommer i 19-20 tiden så er jeg så trøtt at jeg sovner tidlig på sofaen og våkner i 23 tiden..

…da er og natta ødelagt for min del ihvertfall…..

Så har lært å “tyne” kroppen på siste punkt,slik at jeg får ei ok natt 🙂

Jeg setter meg til med Illustrert Vitenskap og ser igjennom om det er noe nytt og holder på å scrolle forbi nettopp det med søvn,så..

Her er 5 myter om søvn:

 

MYTE 1: “FEM TIMERS SØVN ER NOK”

 

En utbredt påstand går ut på at søvnbehovet faller med alderen. Det er på sett og vis riktig. For eksempel trenger et spedbarn 14–17 timers søvn i døgnet, men selv når man har passert pensjonsalderen, blir ikke søvnbehovet mindre enn 7–9 timer.

Det kan altså ikke brukes som unnskyldning for å sove bare fem timer om natten. Hjernen trenger de sju til ni timene for å gjennomføre den lange rekken av helt nødvendige prosesser, slik at du blir klar til neste dags strabaser. For eksempel må immunforsvaret i kroppen arbeide hardt.

I løpet av natten produserer det cytokiner – en type signalmolekyler som blant annet bidrar til å bekjempe inflammasjon i kroppen.

En omfattende studie fra 2013 påviste at mangel på søvn økte mengden av fremmedlegemer i kroppen – altså at det ikke ble produsert nok cytokiner til å holde kroppen frisk. Det vil si at mangel på søvn, selv i noen få dager, har en direkte effekt på immunforsvaret.

 

 

Kan give helbredsproblemer

 

Kroppen kommer ut av balanse hvis du sover for lite. Gjennom diverse søvnsykluser utfører hjernen en rekke ulike oppgaver: Den har det travelt: Den gjør rent, lagrer minner og erfaringer, drømmer og fjerner avfallsstoffer, slik at du er uthvilt og klar til neste dag.

Mangel på søvn går derfor hardt utover kognitive funksjoner, altså evnene til å konsentrere seg, ta opp ny kunnskap, tenke kritisk og handle raskt – alt det som er nødvendig for å kunne fungere til daglig.

Dessuten stiger risikoen for alvorlige helseproblemer som for eksempel diabetes, høyt blodtrykk, fedme, depresjon og alzheimer hvis man sover for lite over tid.

Myten om søvnmængden er: FALSK

 

Nyfødte (0–3 mnd)

De nyfødte har det klart største søvnbehov på mellem 13 og 17 timer. Desværre – for forældrene – er det ikke sammenhængende søvn.

 

 

Spedbarn (4–11 mnd)

Når nyfødte bliver til spædbørn, daler søvnbehovet til mellem 11 og 15 timer i døgnet.

 

 

Småbarn (1–2 år)

Når barna skal lære at kravle og gå, falder søvnbehovet til mellem 10 og 14 timer, og søvnen bliver mere sammenhængende, end det var tilfældet det foregående år.

 

 

Skolebarn (6–13 år)

Når børnene begynder i skole, er søvnbehovet faldet til at kræve 8-11 timers søvn om dagen.

 

 

Tenåringer (14–17 år)

Selvom mange teenagere ville påstå det modsatte, er hjernen endnu ikke helt færdigudviklet i de formative teenageår, og de har stadig brug for 8-11 timers søvn.

 

 

Voksne (18-64 år)

I størstedelen af voksenlivet har man brug for seks til ni timers søvn for at kunne komme ordentligt gennem den næste dag.

 

 

Eldre (over 64 år)

Der er ikke stor forskel på voksne og ældre, men når de 64 år er rundet, er ni timers søvn lige i overkanten, mens fire timer godt kan gå.

 

 

MYTE 2: “HJERNEN HVILER SEG UNDER SØVNEN”

Hjernen tar aldri fri, men arbeider mer eller mindre på høytrykk, uansett om du sover eller er våken. Når du sover, går hjernen i gang med en lang rekke prosesser som skal gjøre deg klar for en ny dag.

 

Her slapper hjernen av om natten

I hjernens for- og bagende er aktiviteten lav i løbet af natten.

 

Pannelappene

Forrest i hjernen styrkes forbindelsen til hippocampus.

 

Synssenteret

Aktiviteten bakerst i hjernen er lav. Området brukes til drømmer.

Avhengig av hvilken søvnfase du befinner deg i, er hjernen i gang med en stor mengde oppgaver som må løses i løpet av natten – oppgaver som kan betegnes som vedlikehold.

Under drømmesøvnen er hjernen like aktiv som i våken tilstand, og selv synssansen er i gang med å danne indre bilder – drømmer.

I de søvnfasene der man ikke drømmer, stiger aktiviteten i hypotalamus, som er ansvarlig for å lagre alle minner og nye ferdigheter i hukommelsen.

 

 

Hippocampus lagrer dagens minner

Dagens indtryk og handlinger lagres i siderne af hjernen, mens du sover.

 

Venstre hippocampus

På venstre side av hjernen lagres ord og ny kunnskap.

 

Høyre hippocampus

Høyre side lagrer synsinntrykk og nye ferdigheter.

Dessuten blir det holdt storrengjøring i hjernen hver natt. Den oppgaven ivaretas av hjernens gliaceller. Disse cellene trekker seg sammen under søvnen, slik at det oppstår en masse små hulrom i hjernevevet, og så åpnes slusene for en lymfeaktig rensevæske som skyller vekk avfallsstoffene.

Dermed holdes hjernen ren, og prosessen fjerner blant annet det alzheimerframkallende proteinet som har navnet betaamyloid.

Myten om hjernens hviletid er: FALSK

 

MYTE 3: “SLUMREKNAPPEN GIR EN GOD START PÅ DAGEN”

«Bare ti minutter til.» Den tanken melder seg hos mange når vekkerklokken river deg brutalt ut av en av drømmeverdenen og inn i hverdagen.

I den beste av alle verdener våkner man av seg selv om morgenen, men det er dessverre ikke alltid mulig, og slumre- knappen gjør bare vondt verre.

Søvnen er delt inn i fire faser som man beveger seg inn og ut av i løpet av natten – søvnsyklusen. De tjener hver sin funksjon, og alle er nødvendige for at man blir uthvilt.

Når vekkerklokken ringer, avbrytes man midt i en syklus, noe som ikke er optimalt.

 

 

 

Dårlig søvn fortærer hjernen..

 

Men legger man seg for å sove igjen, starter man i beste fall forfra på den syklusen man var i gang med og i verste fall starter man helt forfra – uten mulighet for å fullføre den fasen man var i gang med.

Det innebærer at det tar lengre tid å våkne opp, og den desorienterte delen av morgenen blir bare lengre enn hvis man bare hadde stått opp med en gang.

Samtidig bør man helst våkne i drømmesøvnen, i stedet for å våkne i for eksempel den dype søvnen. Våkner man i den dype søvnen, kan det gå mange timer før man føler seg noenlunde frisk igjen.

Drømmesøvn

I drømmesøvnen er du delvist bevidst, og dine muskler er lammede.

 

Innsovning

Ved indsovningen er du stadig delvist bevidst, men musklerne er begyndt at slappe af.

 

Lett søvn

Den lette søvn fylder mest i løbet af natten, og du er nu uden bevidsthed, og dine muskler er fuldstændig afslappede.

 

Dyp søvn

Nu er du helt ubevidst og meget svær at vække, og musklerne er helt afslappede.

 

Myten om slumreknappen er: FALSK

 

MYTE 4: “SØVNLØSE BØR BLI I SENGEN”

 

Man risikerer å starte en ond sirkel, hvis man ligger søvnløs i sengen og desperat forsøker å sovne. Derfor bør man forlate sengen – og gjerne også soverommet.

De fleste søvnforskere og søvnterapeuter er enige om at man oppnår den beste søvnen ved å holde på prinsippet om at sengen bare skal brukes til søvn eller sex – og ideelt sett ikke til å ligge og tenke på det viktige møtet i morgen. Det holder hjernen aktiv, noe som forverrer situasjonen.

Noe av det verste man kan gjøre ved søvnløshet, er å sjekke mobilen eller skru på TV. Alt det blå lyset fra skjermen minner altfor mye om vanlig dagslys, og dermed blir den indre klokken lurt til å tro at det er sola som skinner, og at det derfor må være høylys dag.

 

Myten om at blive i sengen er: FALSK

MYTE 5: “FASTE LEGGETIDER ER VIKTIG”

Søvnrytmen er regulert av den indre klokken, som styrer en rekke viktige prosesser som for eksempel temperatur, stoffskifte, hormonproduksjon og hjerterytme – de som er avhengige av kroppens døgnrytme.

Den indre klokken styres av to molekyler: Oreksin gjør oss våkne, mens adenosin gjør oss trøtte.

 

Oreksin vekker hjernen

 

Oreksinet spres

Oreksinet spres Hjerneområdet hypotalamus danner molekylet oreksin.

 

Vekker nervene

Oreksin aktiverer nervecellene og setter i gang oppvåkningen.

 

Hjernen våkner

Oreksin har nå overtatt hjernen, og du våkner fra søvnen.

Når vi våkner naturlig om morgenen, har oreksinet overtatt, men i løpet av dagen danner hjernen avfallsstoffet adenosin, slik at vi blir trøtte igjen.

Bryter man med kroppens naturlige døgnrytme, havner man de biologiske funksjonene som reguleres ut fra den indre klokken, ut av takt, noe som på sikt øker risikoen for for eksempel kreft, sykdommer i kretsløpet og psykiske lidelser som depresjon.

Avfallsstoffer luller oss i søvn

 

Døgnet preges av en kontinuerlig kamp i hjernen – mellom oppvåkningsmolekylet oreksin og søvnmolekylet adenosin. Hver morgen vinner oreksin, mens adenosin vinner om kvelden.

 

KL. 7:00..

Fra morgenstunden produserer hjernen oppvåkningsmolekyl oreksin. Det aktiverer nerveceller, og dermed begynner resten av hjernen å våkne opp.

 

KL. 12:00

I løpet av dagen stiger konsentrasjonen av avfallsstoffet adenosin. Det fungerer som et søvnmolekyl, som langsomt forsøker å lulle hjernen i søvn.

 

KL. 20:00

Om ettermiddagen senker hjernen produksjonen av oreksin, mens hjernens energiforbruk fortsetter å danne søvnmolekylet adenosin, slik at du blir trøtt når det nærmer seg kvelden.

 

KL. 1:00

I løpet av natten gjøres søvnmolekylet adenosin om til drivstoffet ATP. Når den indre klokken begynner å produsere oreksin igjen om morgenen, våkner hjernen.

 

Myten om faste sengetider er: SANT
 

(Kilde:Illustrert Vitenskap)

ALRIGHT!!

Ok,da er vi inneforstått med mytene rundt søvn og hva/hvilken innvirkning som er sanne rundt dem,men jeg merker selv at jeg trenger langt mindre søvn enn når jeg dro dyna over hodet og snudde meg rundt igjen da foreldrene mine skulle vekke meg til skole..ingen tvil!

Jeg lærte meg vel det at når jeg hørte min Far løpe ned for å vekke meg og min lillebror til skolen,at det var siste gangen og sjansen til å få rumpa mi opp av senga uansett hvor trøtt jeg var…

Så jeg sluttet med å ta,hva skal en kalle det…en “Eva”(?) da barna var små og søvnen bare var å se milevis etter..

Marcus(min sønn på 17 år) hadde sånn ei innebygd vekkerklokke som gjorde at han våknet nøyaktig kl 06 hver morgen,helg som ukedager,men det begynte heldigvis å avta litt ved begynnelse på skole mens Sarah(mi datter på 15 år) kunne sove ett par timer ekstra om ho kunne, og nå er det de som tar en “Eva” og trykker på slumre knappen…:D <3

 

Jeg avslutter for idag og ønsker dere en kjempeflott Onsdag og jeg håper du har fått sovet godt 🙂

 

 

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE,MEN FØRST AV ALT,

 

 

 

 

DEG SELV,FOR FOR Å KUNNE VÆRE DER FOR ANDRE MÅ DU KUNNE TA GODT VARE PÅ DEG SELV/VÆRE DER FOR DEG SELV I FØRSTE OMGANG!! <<3

(en vis mann jeg kjenner som har prøvd å lære meg å prøve tenke mer på meg selv,for de andre kan stå i rekke…”det viktigste er at du tar vare på deg selv”)

Jeg hørte ikke helt på dette i starten og sa jeg følte meg “tom” om ikke jeg kunne være der for noen andre som trengte det,men han spurte da: Er de der for deg når du trenger det?

Jeg drar litt på svaret før jeg mange ganger ender på…

Nei og begynte da å tenke bittelitt,og kanskje det er noen som kjenner seg igjen der,det med å ikke kunne klare si Nei når du absolutt burde?? 

Er de som trenger din hjelp,psykisk som fysisk der for deg når du trenger det? Kun ett spm og ternger absolutt ikke svare,men etter samtalen med denne eldre mannen,har jeg begynt å tenke og handle deretter selv om det ikke alltid er lett,for det gjør meg vondt å si…

… Nei,men jeg MÅ for det er ganske overloaded i Evas hode nok fra før enn at jeg evnt skulle tatt på meg andre sine problemer..men når jeg har begynt å si mer …

…Nei så har mange ganger de som har spurte meg om hjelp å begynne bry seg andre vei for min del og det gjør selvfølgelig kjempegodt <<3

 

TUSEN TAKK TIL ALLE AV DERE SOM HAR BÅDE SPURT,VIST OMTANKE,HAR/HATT MEG MED I BØNN OG TANKER,IKKE MINST MIN FLOTTE FAMILIE SOM STILLER OPP FOR MEG NÅ NÅR JEG IKKE ER I FORM TIL SÅ MYE

 

GOD TIRSDAG KJÆRE LESERE!

 

IDAG GÅR VI BARE RETT IGANG OM TEMAET: STRESS!!

LETS GO:

 

Psykologisk stress og sykdom!!!

 

Selv om stressfaktorer ofte er forbundet med sykdom, så vil de aller fleste som utsettes for traumatiske hendelser og kroniske alvorlige problemer, forbli sykdomsfrie.

Stress kan føre til at man spiser mindre sunt, røyker mer, og trener mindre. Dette er viktige endringer som forsterker effekten av stress og øker sykdomsrisikoen.

De fleste tåler stress godt, men dersom vi er utsatt for mye stress over lang tid, kan det medføre helseproblemer. Likevel er det bra at vi har evnen til å bli stresset. Kroppen forbereder seg da på det ekstra arbeidet en utfordrende situasjon krever, og vi blir i stand til å yte litt mer når det trengs. Vi skjerper oss når vi blir stresset! Stress i seg selv gjør oss ikke syke, men stress som blir for intenst eller pågår over for lang tid, kan bli en belastning.

På tross av at det er en utbredt oppfatning blant folk flest at psykologisk stress fører til sykdom, er ekspertene og forskerne mer usikre på denne sammenhengen1.

HVA ER PSYKOLOGISK STRESS???

 

Psykologisk stress oppstår når en person opplever at omgivelsenes krav og forventninger overstiger egen kapasitet. I denne artikkelen utelukker stressdefinisjonen psykiatrisk sykdom som følge av stressende opplevelser.

 

Årsak:

 

Den vanlige oppfatningen er at stressende hendelser antas å påvirke utviklingen av fysisk sykdom gjennom å forårsake negative følelser som angst og depresjon, som i sin tur påvirker biologiske prosesser eller atferdsmønster som øker sykdomsrisikoen. Å være utsatt for kronisk stress anses å være den sterkeste stressfaktoren, fordi det medfører langvarige eller permanente følelsesmessige (emosjonelle), psykologiske og atferdsmessige reaksjoner som påvirker sårbarheten for å få sykdom og som påvirker forløpet av sykdommen2. Det gjelder stressfylte hendelser som varer ved, f.eks. å pleie en dement ektefelle, eller kortvarige situasjoner som stadig kommer tilbake og som oppleves overveldende etter at de er avsluttet, f.eks. seksuelt misbruk3.

Atferdsendringer kan fungere som tilpasnings- eller mestringstiltak. De kan bestå i at man begynner å røyke eller røyker mer, nedsatt fysisk aktivitet og søvn, og dårligere etterlevelse av medisinske behandlingsregimer. Dette er viktige endringer som forsterker effekten av stress og øker sykdomsrisiko.

Hormonsystemer er særlig følsomme for psykologisk stress. Det gjelder i hjernen (den hypothalamiske-hypofysære-adrenokortikale akse, HPA) og i binyrene (adrenale medulla, SAM). Kortisol skilles ut ved økt HPA-aktivitet og regulerer en lang rekke prosesser i kroppen (fysiologiske prosesser). Katekolaminer, stresshormoner, frigjøres som en respons på SAM-aktivering og påvirker hjerte, blodårer, lunger, lever, skjelettmuskulatur og immunsystemet. Langvarig eller gjentatt aktivering av HPA- og SAM-systemene kan blande seg inn i kontrollen av andre fysiologiske systemer, noe som øker risikoen for fysiske og psykiatriske forstyrrelser2.

Stress påvirker også reguleringen av immunologiske prosesser og betennelsesprosesser (inflammasjon), noe som i sin tur kan ha effekter på depresjon, infeksjon, autoimmune sykdommer, koronarsykdom og noen kreftsykdommer4.

 

Fører stress til sykdom?:

 

Sikre bevis for sammenheng mellom stress og sykdom vil kreve eksperimentelle studier der noen personer utsettes for stress mens andre ikke. Slike studier er imidlertid uetiske å gjennomføre, så vi må basere vår viten på svakere bevis. Det vil i praksis si befolkningsstudier (epidemiologiske studier) hvor man følger store befolkningsgrupper over tid og kan dele inn studiepersonene i grupper som opplever mere eller mindre stress for å se om de skiller seg ad når det gjelder sykdomsutvikling.

Stress og depresjon:

 

Stressfylte livshendelser er blitt knyttet til alvorlige depresjonstilstander så vel som depressive symptomer5-6. 50-80 prosent av personer med depresjon oppgir at de i løpet av de foregående tre til seks måneder har vært utsatt for en større livshendelse, sammenlignet med bare 20-30 prosent blant ikke-deprimerte over samme periode. Det er beregnet at 20-25 prosent av mennesker som opplever større stressfylte hendelser, vil utvikle depresjon7. Samtidig er det vist at økt stress også påvirker forløpet av en depresjon – den blir mer langvarig, symptomene forverres og det kommer hyppigere tilbakefall5-6. Studier viser også at stressfylte hendelser som opptrer samtidig med behandling, demper effekten av behandlingen6.

 

Stress og hjertekarsykdom:

 

Eksperimentelle studier på dyr gir sterk støtte til en sammenheng mellom stress og koronar hjertesykdom (trange blodårer i hjertet). Effekten av stress synes å bli formidlet via langvarig aktivering av stresshormoner (katekolaminer, SAM)8. Studier av friske voksne mennesker og hjertepasienter tyder på at stress fremmer sykdomsprosesser som nedsetter blodsirkulasjonen til hjertet (myokardiell iskemi) og aktiverer betennelses- og koagulasjonsmekanismer (koagulasjon – levring av blod, blodproppdannelse)9.

Befolkningsstudier viser at mennesker som opplever mye stress, har økt risiko for hjertekarsykdommer og død8-9. En samlestudie (meta-analyse) fant at det forelå cirka 50 prosent økning i risikoen for hjertekarsykdom hos personer som opplevde mye stress på jobben10.

Risikoen for å utvikle hjertekarsykdom på lengre sikt er også økt blant friske personer som opplever traumatiske hendelser som død til et barn, eller som er utsatt for emosjonelt, seksuelt eller fysisk misbruk tidlig i livet11-12. Også mennesker som rammes av naturkatastrofer og krig, har økt risiko for senere hjertekarsykdom. Personer som tidligere har hatt hjertekarsykdom, har økt risiko for ny sykdom når de opplever stress, er overarbeidet, har ekteskapsproblemer eller er sosialt isolerte8.

Stress og kreft:

 

Eksperimentelle studier på dyr har vist at stress bidrar til oppståelse, vekst og spredning av visse svulsttyper. Det finnes også studier som viser sammenheng mellom stress og kreftsykdommer blant mennesker, men den vitenskapelige dokumentasjonen for en slik sammenheng er ikke overveldende13-15. Forskerne tror det er en sammenheng, men det er vanskeligere å avsløre denne ved kreftsykdom enn f.eks. ved hjertekarsykdom.

Det antas at stress i høyere grad påvirker vekst og tilbakefall av eksisterende kreftsykdom, enn å være den utløsende årsaken fra starten av sykdommen.

 

Stress og andre sykdommer:

 

Det synes å være klar sammenheng mellom HIV/AIDS og stress. Andre tilstander der bevisene for sammenheng er økende, er hos pasienter med øvre luftveisinfeksjoner, astma, herpesinfeksjoner, autoimmune sykdommer og sårtilheling16.

Langt fra alle påvirkes av stress

Selv om stressfaktorer ofte er forbundet med sykdom, så vil de aller fleste som utsettes for traumatiske hendelser og kroniske alvorlige problemer, forbli sykdomsfrie.

Utbrenthet er et begrep som brukes når noen har kjørt seg for hardt over lang tid. Når en blir utbrent, har en stått i en stresset situasjon for lenge. Begrepet utbrenthet er gjerne knyttet til en livsstil der folk stiller høye krav til seg selv både i jobb og privatliv. Den som er utbrent har ikke mer å gi og vil gjerne oppleve tilværelsen som meningsløs eller tom.

 

Forebygging og behandling:

 

Å forebygge stress vil ikke nødvendigvis si å unngå stressende opplevelser. Det er kanskje verken mulig eller ønskelig. Men å finne måter å håndtere slike opplevelser på, som reduserer de negative følelsene, er viktig. Regel nummer én vil være å prøve å gjøre noe med den situasjonen som utløser stresset. Andre tiltak kan være:

• Bearbeide negative følelser, blant annet ved å gi seg selv nok tid i for eksempel en sorgprosess
• Be om hjelp dersom dette kan lette situasjonen, for eksempel ved store utfordringer
• Si fra dersom forventningene fra omgivelsene er for store, for eksempel i forhold til omsorgsoppgaver
• Tenke positivt og løsningsorientert
• Sett ned tempoet og fir på kravene der det er mulig
• Ta kontroll over situasjonen – mestring reduserer stress
• Søke medisinsk hjelp om nødvendig
• Si fra til din nærmeste leder dersom du opplever jobbsituasjonen som uhåndterlig
• Bruk pauser, ferier og helger til å hvile og gjøre ting som gir avveksling og “påfyll”
• Ta en “timeout” for å hvile skikkelig ut

Det er viktig å være føre var og ta tak i problemene tidlig. Når en person har opplevd stress over lang tid, kan veien tilbake være lang. Mange er lite flinke til “å lytte til kroppen” og kan stå for lenge i en stresset situasjon. Dersom en har utviklet sykdom som følge av stress, må disse selvsagt behandles som de sykdommene de er.

(Kilde:NHI)

Ja,det er sikkert mange måter en kan prøve seg på om man føler seg stresset og sikkert noen som kanskje har noe de pleier gjøre selv om de er stresset,som fungerer bra for deg og har lyst å dele din måte med oss…hjertlig velkommen skal du være til å dele det med oss <<3

Jeg ønsker dere en fortsatt herlig Tirsdag og

 

TA SUPERGODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <<3

 

God klem Eva 🙂

 

GOD LØRDAG KJÆRE LESERE,MEDLEMMER OG VENNER 

 

 

Kjære Jimmy,kjære Lillebror….

 

Dagen igår var litt preget og tøff som den er i både juni og Juli hvert eneste år,for å leve videre uten en lillebror som jeg var så ekstremt nær,har vært/er veldig tøft til tider..noen ganger hjelpesløs for følte du hang litt i baklomma mi og da blir båndet sterkt..jeg er 6 år eldre og da blir det sånn når mine to andre brødre var såpass store og var flyttet ut,men det gjorde ingenting selv om denne gutten var så full av spilloppmaker “av og til” og dro grensene like langt hver gang for å få meg til å gråte, så selv om jeg var lei han der og da,elsket vi hverandre høyere enn høyest <<3 

Dette er litt av hva jeg delte på bursdagen hans 11.06-21,som blir en bursdag der han har vært borte for det 10.året og dermed spesiell dag…

Dagen idag setter det en ekstra klump I halsen som ikke bare kan svelges hel…
Kygo ligner veldig på Isak som liten og de 3 siste gangene så har jeg hatt en hund som nesten drar meg langflat for å ned til deg,så fort vi går tur forbi bedehuset og han ser kirkegården nærme seg…

Vi henter vann og han går som en prins(var redd han skulle gå i alle blomsterbedd og støtter men etter litt terp så lærte han dette fort) mellom gravstøttene til han ser ditt ansikt som han snuser og slikker ihjel,før han i respekt legger seg ned ved siden av

DEG!!!

Han ser bildet som er likt på veggen dag ut og inn,så han vet hvordan du ser ut,men han gikk ikke ort til noen andre gravstøtter,så det er veldig spesielt og fint,ikke minst rørende,Jimmy…Han merker nok din enorme godhet for dyr,spesielt hunder 🙂

Du hadde elsket han,lillebror og ingen tvil om at det hadde gått begge veier,men kjære lillebror…..

Det er en litt spesiell dag i og med at du har vært borte i 10 år fra bursdagene dine og kunne blitt 33 år men dagene uten deg i de årene har til tider gått veldig sent for meg når det har stormet på som verst og hele tiden føle på at din tilstedeværelse hadde vært mer enn nok…,for jeg elsker og savner deg så inderlig høyt,Jimmy

 

 

Gratulerer så mye med 33 årsdag idag, Lillebror!

 

Du er høyt elsket og dypt savnet <<3

STOR OG VARM klem fra Storesøster

 

 

 

Jeg blir “litt” gråtkvalt når jeg skriver om sånne nære tema,spesielt de aller næreste og nå er det litt over en halv måned til jeg mistet min eksforlovede i Egypt (2 år etter Jimmy mistet jeg han og),så skal prøve puste litt mellom øktene,men det er alltid tøft på sommerstid for meg,selv om alt en skal gjøre er å prøve kose seg,prøve finne på noe gøy og ha det morro <3 

 

MEN MINNENE VIL FORALLTID BLI DER,OG DET ER JEG EVIG TAKKNEMLIG FOR <3

 

Jaja..nok for idag tror jeg og ville bare dele dette og litt følelser fra gårsdagen selv om jeg lå og rotfylte ei tann,rant øyene….

Tannlegen stoppet opp,jeg forklarte i full fart og begynte igjen så det gikk fint,men nå ble det ikke noe kroppslige ting skrevet idag forutenom følelser vi alle har,for dem som har mistet nære og kjære, vet godt å kjenne på hvordan sånne dager og datoer er…<<3

Sola skinner ihvertfall idag og det håpes på å bli en fantastisk fin dag,så jeg ønsker dere en herlig Lørdag hvor enn du er i verden <3

TA GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG IKKE MINST,

DINE VENNER/FAMILIE OG

MEDMENNESKER <<<3

 

God klem Eva..