Måned: november 2020

God Mandag alle sammen 🙂

 

Jeg sitter og smiler litt for meg selv idag når jeg nå 2 ganger har sett administratorer fra sine sider innen fibromyalgi om at de helst ikke vil eller ønsker at bloggere heller bare kan legge ut link til bloggsiden sin så kan dem som vil.følge ut fra det,men ellers ikke….

Jeg har vært veldig lei meg og såret over dette,da det jeg faktisk prøver å være til jobb for,er de som evnt skulle trenge det og hvis mennesker er imot bloggere,så synes jeg det er viktig at de forteller grunnen og ikke bare for at det skal være ekkelt ved å fortelle sannheten,men viktig og  ærlig 🙂

Jeg syns det er vondt å faktisk sitte med dette min 3 timer daglig når jeg er såpass syk,er til tider tøft,men hvis jeg gir opp dette,så blir jeg liggende og det har jeg svært lite lyst til enda..men jeg legger ingenting imellom:

JEG ELSKER Å LESE <3JEG ELSKER Å SKRIVE <3JEG ELSKER Å LÆRE

 

JEG ELSKER VÆRE DER FOR ANDRE<3BETYR DET NOE??

Jeg hadde tenkt dette som noe tull egentlig,for hvorfor eller hvordan skulle jeg klare dette? Jeg vil dele blogginnlegg daglig der først for syns det er godt at evnt nye medlemmer i gruppa der,så får jeg se om jeg deler den på min egen enda,men jeg tror det 😉

Jeg setter enormt stor pris på alle tips til hva som evnt kunne skreves om i ett av innleggene PM eller andre plasser og ikke være redd,for jeg ser ikke på det som mas men en glede å gjøre for dere..skriving er det minste problem 🙂 Glem aldri det <3

Jeg ser på det som en ok ting at jeg legger ut blogginnlegg og i håp om å enten være til ei samlet opplysning om revmatiske lidelser og da er det ikke bare fibromyalgi lenger,da brer vingene seg skikkelig !!!

Her kan vi skrive og spør om ALT for ser at det å ikke bare skrive om fibromyalgi i seg selv når en skal legge ut det på sånne sider,så syns det ble litt prikkete,bare fordi jeg begynte ta opp noe annet revmatisk..næhhh,beklager kommer ikke på hva eksakt det var,men jeg sa pent unnskyld og bestemte meg for at alt måtte omhandle seg bare fibro og prøvde heller med overskrifter der det står :Fibro ditt og datt,også fikk jeg god respons på det jeg hadde skrevet om,jeg fløy høyt oppe på listene på bloggen ..

Det var ett par uker,ja forresten i tiden ho som blogget om sin mann raymond(farmen)og lå i rompa på henne hele tiden og jeg ble syk,(kjipt på det tidspunkt)som nå igjen spesielt i helga igjen,så har blitt mindre blogging og en kommer på forskjellige plasser,thats life,det er det som bryr meg minst,selv om det er gøy!:)

Ler litt for meg selv når jeg nettopp hadde begynt med blogginga og ingenting visste jeg om hva jeg gikk til..Smite godt morgenen på 4.eller  5 dag med blogginga og hvordan jeg hadde klart å komme meg på en plutselig 1.plass!!

Unnskyld om det blir sett på som selvskryt,for er ikke det jeg vil…for jeg ville bare få ett endelig svar på meg selv som blogger evnt i fremtiden,og min kjære med familie har alltid skrytt av meg der og jeg har vel ikke helt klart å tatt imot det skrytet før det bevises ordntlig og det var nok for meg 🙂 hehe…..

 

 

 

*bilde er tatt med da denne mannen har vært min far fra jeg var 2 år til bare tid tilbake..en person som har vært ved min side til stor inspirasjon når det kom til skole hver eneste dag…TAKK <3 Jeg er glad i deg,Jakob <3

 

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG IKKE MINST,DINE MEDMENNESKER <3

 

 

 

God Søndag alle sammen!!

 

Vi alle lurer vel på når tid, hvordan vaksiner ligger an etc i prosessen hele tiden,for vi vil jo alle bare ha bort denne smitten for godt,slik at vi til et tidspunkt kan gi den klemmen man gjerne vil gi, si hei og hilse med hender enn å enten dytte med bein og albuer osv..men jeg tror og jeg håper virkelig at dette skjer mye tidligere enn antatt 🙂 <3 🙂 3 

DRØMMEN ER DER!!!

                             Every single day!!

 

Jeg legger ved hva som står på legemiddel

 

Godkjenningsprosessen for vaksiner

 mot Covid-19!!

 

Før en vaksine blir godkjent er det en lang prosess hvor firma tester vaksinen og vurderer:

• Effekt: at vaksinen beskytter mot sykdom
• Sikkerhet: hvilke bivirkninger vaksinen gir

Kvalitet: at vaksinen produseres etter gjeldende standarder

1. Preklinisk:

Før en vaksine kan testes på mennesker, må forskerne gjennomføre en rekke såkalte prekliniske studier. Dette er både in vitro-studier («reagensglass-studier») og in vivo-studier (dyrestudier). Her måles effekt av vaksinen og eventuelle bivirkninger.

 

2. Kliniske studier i 3 faser:

Fase 1 –  Her gis første dose til noen titalls frivillige deltagere. Sikkerhet av vaksinen vurderes her. Det gis forskjellige styrker av vaksinen for å vurdere hvilken dose som er nødvendig.

Fase 2 – Her undersøkes sikkerhet og virkning hos hundrevis av frivillige deltagere som er definert i grupper etter for eksempel alder og helsetilstand.

Fase 3 – Dette er store kontrollerte studier på tusenvis av frivillige deltagere. Her undersøker man om vaksinen beskytter mot sykdom og samler informasjon om bivirkninger. Flere av koronavaksinene testes på alt fra 3000 til 60 000 personer.

Det kan være flere studier i hver fase for å få svar på ulike spørsmål. Noen produsenter tester i flere faser samtidig.

 

Kvalitetskrav til vaksinen:

Fra utvikling av en vaksine til produksjon er det en rekke standarder som må følges for å dokumentere vaksinens kvalitet. Dette inkluderer informasjon om vaksinens renhet, ingredienser og  holdbarhet, samt hvordan og under hvilke forhold den er produsert.

 

Raskere prosedyrer (fast track):

Covid-19 er en global krise. I en pandemisituasjon er det viktig med tilgang til vaksine så raskt som mulig. Nytte og risiko av vaksiner vurderes alltid opp mot risikoen for alvorlig sykdom og død.

Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) forkorter flere prosedyrer for å legge til rette for rask utvikling og godkjenning. Selv om EMA legger opp til raskere prosedyrer, er det en forutsetning for godkjenning at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på effekt, sikkerhet og kvalitet.

• Løpende vurdering (rolling review): Vanligvis krever EMA at alle dataene er klare før firmaet søker om godkjenning (markedsføringstillatelse), men i denne prosedyren vurderer EMA dataene fortløpende. Når innkomne data vurderes som tilstrekkelige, kan firmaet søke EMA om markedsføringstillatelse. Denne prosedyren kan tas i bruk når det foreligger en alvorlig trussel mot folkehelsen, som for eksempel en pandemi.
• Akselerert prosedyre: Betyr at EMA behandler søknaden om markedsføringstillatelse raskere enn vanlig. Prosedyren tar normalt 210 dager, i akselerert prosedyre tar det 150 dager.

 

Godkjenning av vaksiner:

Det europeiske legemiddelkontoret godkjenner en vaksine etter å ha vurdert nytte og risiko på grunnlag av de kliniske studiene. En vaksine blir bare godkjent dersom nytten er større enn risikoen. 

 

Betinget godkjenning i Europa!
 

I situasjoner der det er et stort udekket medisinsk behov, kan myndighetene godkjenne en vaksine før man har all dokumentasjon som vanligvis kreves. Dette kalles betinget godkjenning og er en mulighet for å sikre rask tilgang til en vaksine under en pandemi. Betinget godkjenning gis før man har langtidsdata om effekter og bivirkninger.

En betinget godkjenning gis på grunnlag av:

• dokumentasjon på kvalitet, samt effekt og bivirkninger fra de kliniske studiene som er gjennomført
• en vurdering av vaksinens kvalitet, kjente og potensielle effekter og bivirkninger

For å få betinget godkjenning stilles det juridiske krav om at vaksineprodusenten fortløpende gir EMA tilleggsdata etter den betingede godkjenningen. En betinget godkjenning gis for 1 år om gangen og kan forlenges årlig. Når myndighetene har mottatt all avtalt dokumentasjon, kan den betingede godkjenningen endres til en full godkjenning (markedsføringstillatelse). I perioden 2006-2016 mottok 30 legemidler en betinget markedsføringstillatelse. Bare ett legemiddel måtte trekkes tilbake, de øvrige legemidlene fikk full godkjenning etter hvert.
 

USA har en lignende ordning. Der kan det amerikanske legemiddelkontoret (FDA) åpne for bruk av legemidler og vaksiner før godkjenning ved å gi en såkalt Emergency Use Authorization (EUA). Emergency Use Authorization tilsvarer ikke helt «betinget godkjenning» i EU, men begge ordningene åpner for bruk før vanlige krav til godkjenning er oppfylt.    

Dette vet vi på godkjenningstidspunktet !!

 

• Vi vil vite at vaksinene gir en akseptabel effekt, men vi vet ikke hvor lenge effekten varer.
• Vi vil vite mye om vanlige og mindre vanlige bivirkninger hos voksne 18-65 år, men sannsynligvis mindre om bivirkninger hos barn, eldre og gravide. Flere av de store kliniske studiene har ikke satt en øvre aldergrense for deltakelse. De fleste firma har en ambisjon om å inkludere individer i risikogruppene, for eksempel eldre, for å få så bred dokumentasjon om effekt og bivirkninger som mulig.
• Vi vil vite mye om bivirkninger som oppstår i dagene og ukene etter vaksinering, men kan ikke utelukke sjeldne bivirkninger eller om det skulle være bivirkninger som først kommer til syne lang tid etter vaksineringen.

Europeisk legemiddelsamarbeid:

 

Siden 2000 har EØS-landet Norge deltatt i EUs legemiddelnettverk. Arbeidet med utredning og godkjenning av nye legemidler samordnes av en rekke vitenskapelige komiteer tilknyttet The European Medicines Agency (EMA) som holder til i Amsterdam.

????I dette legemiddelsamarbeidet stiller hvert land med utredningskompetanse, og godkjenningsarbeidet koordineres. Det vil si at kompetansen ikke ligger sentralt i EU-systemet. Vitenskapelige komiteer har en sentral rolle i EU-samarbeidet ettersom de vurderer utredningene som er gjort i hvert enkelt land og kommer fram til en felles beslutning, ofte ved avstemning.

De vitenskapelige komiteene består av en eller to representanter fra hvert medlemsland. Ved beslutninger har hvert land en stemme, inkludert EØS-landene Norge og Island. EØS-landenes stemmer teller ikke, men gjengis i eget notat. På bakgrunn av komiteenes beslutning lages en innstilling som oversendes EU-kommisjonen som fatter endelig vedtak om å godkjenne et legemiddel. Dette kalles sentral prosedyre. Legemidler kan godkjennes i ulike prosedyrer.

Legemiddelsamarbeidet gjør at små land som Norge kan bidra med mye kunnskap og stille viktige spørsmål, og dermed påvirke beslutningen. Samtidig øker vår egen kompetanse på legemidler ved at vi drar nytte av andres kunnskap, som også er helt nødvendig for den nasjonale legemiddelforvaltningen.

 

Prosedyrer for godkjenning av legemidler

Når produsenten skal sende inn en søknad om markedsføringstillatelse (MT) kan dette skje gjennom fire ulike prosedyrer.

 

?Sentral prosedyre (CP):

Legemidler som godkjennes etter vurdering i sentral prosedyre får markedsføringstillatelse i alle EU/EØS-land. Alle nye og innovative legemidler skal vurderes i sentral prosedyre. Legemiddelprodusenten sender søknaden om markedsføringstillatelse til Det europeiske legemiddelverket (EMA) som gir to av EU-/EØS-landene i oppdrag å utrede søknaden på vegne av alle EU-/EØS-landene.

Utredningen av søknaden vurderes deretter av EMAs ekspertkomité for medisinske produkter til bruk hos mennesker. Komiteen består av representanter for legemiddelmyndighetene i alle medlemslandene, inkludert Norge. Komiteen vurderer legemiddelets nytte-/risikoforhold og lager en innstilling som oversendes EU-kommisjonen.

Er innstillingen positiv, vil EU-kommisjonen normalt fatte et vedtak om markedsføringstillatelse som er gyldig i alle medlemslandene i EU. EØS-landene Norge og Island må utstede egne nasjonale markedsføringstillatelser innen 30 dager etter at kommisjonen har fattet sitt vedtak. Om det nye legemidlet blir tatt i bruk i det enkelte land, avhenger derimot av hva legemiddelfirmaet selv ønsker og om myndighetene i landet innvilger refusjon eller ikke.

 

Nasjonal prosedyre (NP)

Et fåtall nye legemidler godkjennes på nasjonalt nivå. Nasjonal prosedyre innebærer at preparatet får markedsføringstillatelse i kun ett land. NP kan også være basis for gjensidig anerkjennelsesprosedyre.

Legemiddelfirmaet sender inn søknad til Legemiddelverket, som innen 210 dager pluss en periode med  ”clock-stop” utreder søknaden. Godkjent søknad innebærer at Legemiddelverket

• godkjenner preparatomtale, pakningsvedlegg og merking
• utsteder markedsføringstillatelse.

Desentralisert prosedyre (DCP)

Denne prosedyren innebærer at legemiddelet får markedsføringstillatelse i to eller flere land. Produsenten søker om markedsføringstillatelse samtidig i alle land hvor de ønsker å markedsføre legemiddelet. Myndighetene i alle land får tilgang til dokumentasjonen, mens ett land utreder søknaden på vegne av de land hvor produsenten ønsker å markedsføre preparatet. Utredningen av søknaden vurderes deretter av alle involverte land og fatter et vedtak basert på nytte-/risikoforholdet ved legemiddelet.

Dersom positivt vedtak fattes, skal de involverte land godkjenne preparatomtale, pakningsvedlegg og merking og utstede markedsføringstillatelse innen 30 dager. Saksbehandlingstiden er maks 210 dager pluss en «clock-stop», det vil si en periode på 3-6 måneder der utrederlandet venter på respons fra produsenten.

 

Gjensidig anerkjennelsesprosedyre (MRP)

Denne prosedyren innebærer at legemiddelet får markedsføringstillatelse i to eller flere land. Den er basert på en nasjonal markedsføringstillatelse. Søker må først få oppdatert sin markedsføringstillatelse i et EU-/EØS-land der legemiddelet har nasjonal markedsføringstillatelse.

Når gjensidig prosedyre starter, mottar berørte land søknad og dokumentasjon fra søker og en utredningsrapport fra utrederlandet. De berørte land har anledning til å kommentere på utredningen. Saksbehandlingstiden er 90 dager.

Hvis søknaden godkjennes, skal det enkelte land godkjenne preparatomtale, pakningsvedlegg og merking og utstede markedsføringstillatelse innen 30 dager.

 

Vitenskapelige komiteer

Norge deltar aktivt i alle vitenskapelige komiteer administrert av EMA. Disse komiteene er:

• Komitéen for legemidler til mennesker (CHMP)
• Komitéen for legemidler til dyr (CVMP)
• Komitéen for legemidler mot sjeldne sykdommer (COMP)
• Komitéen for legemidler til barn (PDCO)
• Komitéen for avanserte terapier (CAT)
• Komitéen for bivirkningsovervåkning  (PRAC)
• Komitéen for plantelegemidler (HMPC)

Vitenskapelige komiteer og grupper

?Arbeidet med utredning og godkjenning av nye legemidler i Europa samordnes av en rekke vitenskapelige komiteer tilknyttet European Medicines Agency (EMA). Norge deltar aktivt i alle de vitenskapelige komiteene.

Committee for Medicinal Products for Human use (CHMP, komiteen for legemidler til mennesker)

Komiteen tar beslutninger knyttet til alle legemidler som behandles i sentral prosedyre. CHMPs utredninger av legemiddelsøknader gjøres som regel av to land (rapportør og co-rapportør) og sikrer at produkter oppfyller krav til kvalitet, sikkerhet og effektivitet. Andre viktige oppgaver for CHMP er sikkerhetsovervåkningen av legemidler etter at de er kommet på markedet, vitenskapelige råd til legemiddelindustrien, og utarbeidelse av retningslinjer for legemidler.

 

Committee for Orphan Medicinal Products 

(COMP, komiteen for legemidler mot sjeldne sykdommer)

Komiteen har som hovedoppgave å vurdere søknader om å få klassifisert et legemiddel som ”Orphan medicinal product”. En slik klassifisering krever at sykdommen forekommer hos færre enn 5 av 10 000 innbyggere i EU, og at tilstanden skal være livstruende eller kronisk invalidiserende. Samtidig skal det nye legemidlet være til betydelig nytte utover eventuell eksisterende behandling. Man vurderer også om sykdommen representerer en veldefinert medisinsk tilstand og at det foreligger en vitenskapelig begrunnelse for å utvikle det aktuelle legemidlet for sykdommen. En klassifisering som «Orphan medicinal product» utløser økonomisk støtte som skal fremme utviklingen av denne typen legemidler.

 

Committee for Advanced Therapies (CAT, komiteen for avanserte terapier)

Avansert terapi omfatter celleterapi, genterapi og vevsterapi. ”Advanced Therapy Medicinal Products” (ATMP) er definert som legemidler, og må ha markedsføringstillatelse gjennom sentral prosedyre for å kunne selges i EU/EØS-land. CAT vurderer kvaliteten, effekten og sikkerheten av ATMP’er og gir en foreløpig vurdering til CHMP, som gir en siste vurdering til EU-kommisjonen.

 

Committee for Medicinal Products for Veterinary Use (CVMP, komiteen for legemidler til dyr)

Committee for Medicinal Products for Veterinary Use, komiteen for legemidler til dyr) tar beslutninger knyttet til alle legemidler til dyr som behandles i sentral prosedyre. Komiteen har også ansvar for å utarbeide retningslinjer samt å gi vitenskapelige råd. Konsumentsikkerhet er et viktig område på veterinærsiden, og komiteen gjør vurderinger av alle farmakologisk aktive substanser som skal brukes til matproduserende dyr og anbefaler grenseverdier for legemiddelrester i animalske næringsmidler. Kommisjonen fatter vedtakene på bakgrunn av CVMPs anbefalinger.

 

Paediatric Committee (PDCO, komiteen for legemidler til barn)

Den europeiske barneforordningen pålegger industrien å utvikle sine legemidler til barn. Utviklingsplanene (Paediatric Investigation Plan – PIP) skal sikre adekvat dokumentasjon i alle relevante indikasjoner og aldersgrupper. Paediatric Committee, komiteen for legemidler til barn) har som sin viktigste oppgave er å utrede innholdet i PIP’ene. I motsetning til søknad om markedsføringstillatelse gjøres denne vurderingen svært tidlig i utviklingsløpet, og kun en liten andel av søkte PIP’er gjelder allerede markedsførte legemidler. PDCO er også involvert i alle veiledninger som er relevante for barn og samarbeider med andre komiteer om barnerelaterte problemstillinger.

 

Herbal Medical Products Comitte (HMPC, komiteen for plantelegemidler)

HMPC skal ta seg av problemstillinger og behov som gjelder tradisjonelle plantebaserte legemidler og er rådgivende når det gjelder plantebaserte legemidler som vurderes gjennom de vanlige søknadsprosedyrene. Komiteen utarbeider monografier og lager utkast til en «Fellesskapsliste» som vedtas av kommisjonen. Disse dokumentene brukes i godkjenning av tradisjonelle plantebaserte legemidler og veletablerte plantebaserte legemidler.

 

Pharmacovigilance Risk Assessment Committee (PRAC) komiteen for bivirkningsovervåkning)

PRAC arbeider med alt fra identifikasjon av nye bivirkninger til kommunikasjon om nødvendige regulatoriske tiltak for å redusere bivirkningsrisiko.

 

Koordineringsgruppene for MRP og DCP (CMDh og CMDv)

Arbeidet med utredning og godkjenning av legemidler i prosedyrene MRP og DCP samordnes mellom medlemslandene i EU/EØS. Ved uenighet diskuteres saken i CMD (Coordination group for Mutual recognition and Decentralised procedure, MRP/DCP). CMDh er koordineringsgruppen for legemidler til mennesker, CMDv for legemidler til dyr. CMD er organisert under Heads of Medicines Agencies (HMA).

Både CMDh og CMDv består av delegater fra alle EU/EØS-land. Hovedoppgavene til koordineringsgruppene er å legge til rette for gjennomføringen av de to godkjennings-prosedyrene MRP og DCP. Arbeidsområdet er delt i to:

1. Komme til enighet om prinsipper og arbeidsform for å lette gjennomføringen av prosedyrene. Gruppen er derfor ansvarlig for å utarbeide rutiner og maler, samt publisere veiledninger og Q&As overfor søker.
2. Ved uenighet i prosedyrene skal saken meldes inn til tvisteløsning til CMD for å prøve å oppnå enighet.

 

De vitenskapelige komiteene har omtrent 50 arbeidsgrupper organisert under seg.  Legemiddelverket deltar i cirka halvparten av disse arbeidsgruppene. 

 

Deler søknadsbehandlingen

 mellom landene…

Legemidler kan godkjennes etter ulike prosedyrer. Det vanligste er at to medlemsland vurderer en søknad på vegne av hele EU/EØS. Deretter kan andre land kommentere vurderingen før legemiddelet eventuelt godkjennes for salg i alle medlemslandene. Dette kalles sentral prosedyre.

Hver måned avgjør komiteene hvilke land som skal behandle de ulike søknadene som er meldt inn av legemiddelfirmaene. Fordelingen skjer blant annet ut fra hva slags legemidler hvert land har best kompetanse til å vurdere. Hvert år utreder Norge 5-8 nye søknader om markedsføringstillatelse i sentral prosedyre, og cirka et like stort antall søknader om endret bruksområde for et legemiddel (indikasjonsendringer).

Store land har kapasitet til å behandle flere søknader. Et unntak fra dette mønsteret er Sverige, som prioriterer legemiddelspørsmål høyt og setter av ressurser til å utrede flere legemidler enn landets størrelse skulle tilsi.. Det er interessant at EU-samarbeidet gir små land mulighet til stor innflytelse dersom de satser på høy faglig kompetanse og kapasitet.

 

Norges satsingsområder i legemiddelsamarbeidet:

Innenfor godkjenning av legemidler i legemiddelsamarbeidet har Legemiddelverket valgt noen terapeutiske satsningsområder: Antibiotika, legemidler mot diabetes og kreft, vaksiner til mennesker, legemidler til fisk og parasittmidler til dyr.

I de faglige nettverkene er Norge en forkjemper for en restriktiv linje når det gjelder antibiotikabruk, og har fått mye støtte for dette i EU. Årsaken er at den restriktive linjen har gitt oss langt mindre problemer med antibiotikaresistens enn vi ser i andre land vi kan sammenlikne oss med. ?

Det europeiske legemiddelkontoret (EMA): 
Både vanlig godkjenning (markedsføringstillatelse) og betinget godkjenning anbefales av EMA, vedtas av EU-kommisjonen og vil også gjelde i Norge.

 

Legemiddelverkets rolle:

 

Legemiddelverket tar en aktiv rolle i det europeiske legemiddelsamarbeidet for å vurdere effekt og sikkerhet av vaksiner, og kontrollerer at vaksinene produseres etter kvalitetskrav.  Vi vil overvåke vaksineringen nøye for å avdekke eventuelle nye, uventede og alvorlige bivirkninger. Dette gjør vi sammen med alle land der vaksinen tas i bruk. 
 

Vaksiner følges ekstra nøye opp av legemiddelmyndighetene. I tillegg til kvalitetstestene som utføres av vaksineprodusenten testes hvert vaksineparti av et uavhengig myndighetslaboratorium før de tas i bruk. Legemiddelverket har et av disse laboratoriene i det europeiske samarbeidet av offisielle legemiddelkontrollaboratorier. 

Det er Folkehelseinstituttet som anbefaler hvilke godkjente vaksiner som skal tas i bruk og hvem som skal vaksineres. 
 

Overvåking og oppfølging av bivirkninger:

Kliniske studier omfatter en forholdsvis liten gruppe deltagere som tar del i et avgrenset tidsrom og under kontrollerte forhold.  Når vaksinen tas i bruk blir den brukt av en større og mer sammensatt gruppe. De kan ha andre sykdommer og kan ta andre legemidler samtidig, noe som kan påvirke hvilke bivirkninger som kan oppstå. Selv om alvorlige bivirkninger av vaksiner er sjeldent kan noen bivirkninger oppdages først når vaksinen tas i bruk, og gis til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene. Derfor er det viktig at vaksiner blir overvåket så lenge de er i bruk.

For å oppdage eventuelle bivirkninger raskt må bruken av en pandemivaksine overvåkes nøye. Rapportering fra både helsepersonell og pasienter vil være helt sentralt for å oppdage nye, uventede og alvorlige bivirkninger.

Bivirkningsmeldingene kan kobles med data fra andre nasjonale helseregistre og ses opp mot data fra internasjonale helseregistre. Dermed får vi et bedre grunnlag til å vurdere årsakssammenhenger – noe som igjen fører til økt pasientsikkerhet.

 

 

Dette var litt av veien mot og ang vaksinen,sånn at vi kan følge med litt der og,noe jeg kommer til å legge ut innimellom også,slik at vi kan holde oss tålig oppdatert på den fronten <3

 

Hvordan dette vil ende,vet vel ingen,men håpet må vi aldri slippe taket på,selv om det kan virke aldri så motløst av og til…så glem ALDRI

 

Å TA UTROLIG,JA UENDELIG GODT VARE PÅ DEG SELV /HVERANDRE,IKKE MINST, DINE MEDMENNESKER!!!! <3 

 

Meeeen EN ting er sikkert og det er at 2020 blir ihvertfall aldri glemt!!!!

 

God styrkeklem fra Eva

 

GOD FREDAG!!!

 

Fredagen er her igjen og jeg sitter her med bare 10 av symptomene bare,ja jeg vet…bare 10 tenk du eller?? 😉

Neida,jeg syns det var 10 store jeg,symptomer altså og kunne kanskje vært litt mindre ærligeva slik at det ikke når ut til folket,men så får jeg repeat beskjeden i hdet om at jeg skal være så ærlig,naken og rett frem Eva i denne bloggen så må da jeg følge den,”for better or for vorce”vet dere…

HERE WE GO!!

 

Symptomer på fibromyalgi, de 10 viktigste!

 

I tillegg til å forårsake muskelsmerter og utmattelse, er fibromyalgi en tilstand som også kan påvirke oss psykisk, siden det er en kronisk sykdom som kan bli invalidiserende.

 

Kjenner du til noen symptomer på fibromyalgi? Det er et syndrom som er preget av en økning i kroppens respons på muskel- og leddsmerter.

Det er vanligvis ledsaget av episoder av utmattelse, samt fordøyelsesproblemer, pågående hodepine og prikkende opplevelser i ekstremiteter.

 

Den nøyaktige årsaken er ikke oppdaget. Helseeksperter knytter det imidlertid ofte til genetiske faktorer, en stillesittende livsstil og noen andre sykdommer.

Det er selvsagt slik at hvert tilfelle er litt ulikt. Imidlertid kan vi si at pasienter som har symptomer på fibromyalgi har en tendens til å vise en økning i nivåene av betennelse i kroppene deres. Dette utløser igjen en rekke andre reaksjoner.

Et av de største problemene når det gjelder å diagnostisere fibromyalgi, er at det har en tendens til å lett forvirres med andre vanlige tilstander. Men hvis det ikke behandles tidlig, kan det få noen alvorlige konsekvenser. Det er derfor viktig å finne ut hvordan denne tilstanden manifesterer seg og hva du bør se etter om du mistenker at den utvikler seg.

La oss ta en titt på dem….

Symptomer på fibromyalgi:

1. Stivhet

En av de problemene menneskene som er rammet av denne sykdommen opplevelser oftest, er stivhet i kroppen. Dette er spesielt de første timene etter de har stått opp om morgenen.

Det er en følelse som likner den pasienter diagnostisert med artritt opplever, siden dette også kan hindre bevegelse.

2. Konsentrasjonsproblemer

 

 

Dette symptomet er kjent som “fibrotåke” eller “hjernetåke”. Dessverre bringer det alvorlige problemer for konsentrasjonen og hukommelsen for de berørte.

Personen er ikke i stand til å fullstendig fokusere på sine aktiviteter. I tillegg vil de noen ganger oppleve kortsiktig hukommelsestap også.

check:glemmerr plutselig noe en nettopp har snakket om,til noen “minder” meg på det igjen..veldig flaut,jeg har i verste tilfeller i flaueste av alt klare å si min eksmanns etternavn da jeg skulle underskrive,så det er jo måte på tåkere av og til..har dere mye problemer med fibrotåka??

I`ll sign!!

 

3. Å føle seg sliten

 

Kronisk tretthet, eller fysisk og mental utmattelse, er et annet vanlig symptom blant de som har fått dette syndromet.

En følelse av tyngde i hele kroppen, lagt til intenst psykisk stress, forhindrer pasienter i å delta i normale daglige aktiviteter. Det gir en følelse av utmattelse, selv med enkle ting som å våkne eller utføre lette fysiske eller intellektuelle oppgaver.

 

4. Smerter i hele koppen

 

 

 

Pasienter som er diagnostisert med fibromyalgi opplever vanligvis følelser av smerte, enten milde eller intense, gjennom hele kroppen.

Disse smertene kan begynne med lav intensitet og kan komme periodisk. Imidlertid har de en tendens til å bli intense, skarpe og bankende.

Slike smerter påvirker leddbånd, muskler og sener. Dessverre responderer de vanligvis ikke raskt eller enkelt på effekten av smertestillende medisiner.

 

5. Dårlig søvnkvalitet

På grunn av noen av de fysiske og mentale symptomer på fibromyalgi som er beskrevet ovenfor, har personer med denne tilstanden svært ofte problemer med å oppnå god søvnkvalitet.

Nevrotransmitterne i hjernen er endret av denne tilstanden. Dermed, siden de blir mindre effektive for å stimulere hjernen, blir resten påvirket negativt.

For å ikke nevne at kroppslig ubehag forårsaket av smerte kan bli verre ved visse sovestillinger. Dette fører igjen til forstyrrelser i søvnmønstre.

Se her hvor viktig søvnen vår er!!!!

 

Syv effekter av dårlig søvn: Sover du nok?

 

Det er flere veldig skadelige effekter av dårlig søvn. Noen av dem kan ha en innvirkning på livskvaliteten din og din daglige rutine.

 

 

For å opprettholde god fysisk og psykisk helse er det viktig at du får uavbrutt søvn av god kvalitet. Med dårlig søvn vil du ikke være i stand til å fungere som du skal. Dette betyr at du trenger mellom syv og åtte timer i døgnet.

Samlet sett gir denne vanen deg oppladbare fysiske og mentale energinivåer. I tillegg hjelper det deg med å forberede hele kroppen din på en ny dag.

Mens du hviler, utfører kroppen din visse funksjoner som ikke er fullført i løpet av andre deler av dagen. I mellomtiden er andre mekanismer som påvirker hormonnivåene aktivert.

Dessverre har mange mennesker problemer med å få til en sunn søvnplan og ofte sover de dårlig. Dermed står de overfor konsekvenser i løpet av dagen som påvirker deres livskvalitet.

Det kan være lett å ignorere konsekvensene. Men over tid vil du oppleve helseproblemer som forverres hvis du ikke tar kontroll over søvnforstyrrelsen din. Siden mange mennesker ignorerer dette, vil vi i dagens artikkel diskutere syv av de negative effektene av dårlig søvn.

Finn ut hva de er!

1. Høyt blodtrykk:

 

 

Først av alt, mangel på søvn eller søvnløshet kan ha konsekvenser for din kardiovaskulære helse.
Dette problemet kan føre til økt blodtrykk. Dette tvinger hjertet ditt til å jobbe hardere enn det bør.

 

• Personer som sover mindre enn syv timer i døgnet, har vanligvis et systolisk blodtrykk på opp til 123. Ideelt sett bør det være under 120.

 

2. Mathunger

En av grunnene til at søvnløshet er assosiert med vektøkning er at mens du skal hvile, øker faktisk din hunger for mat. Å ikke sove riktig øker nivået av leptin. Dette er et hormon som er ansvarlig for å kontrollere appetitten din når du har fått nok å spise.

I stedet produseres et hormon som stimulerer appetitten som kalles ghrelin. Dette får deg til å konsumere mer enn du burde.

3. Redusert energiforbruk

Når du ikke får nok søvn, påvirker den stoffskiftet ditt direkte. Fordi du også opplever tretthet, går energiforbruket ditt ned. Personer med søvnløshet har mindre sannsynlighet for å være fysisk aktive. Derfor fører dette til oppbygging av fett og overflødig kalorier.

Hvis du legger til dette til mathungeren forårsaket av dårlig søvn, er det svært sannsynlig at den som lider av søvnløshet blir overvektig.

 

4. Vanskeligheter med å konsentrere deg

I tillegg opplever hjernen noen av de mest negative konsekvensene når du ikke får nok kvalitetssøvn. Dette reduserer ytelsen i løpet av dagen. Takket være utmattelse, klarer du ikke å konsentrere deg eller utføre normale kognitive prosesser.

Over tid kan dårlig søvnkvalitet påvirke hjernens evne til å fjerne plakk-dannende proteiner og forårsake kroniske lidelser, som for eksempel Alzheimers sykdom.

 

Vi anbefaler at du leser: Lær hvordan du kan oppdage tegn på Alzheimers sykdom

5. Et svekket immunforsvar

 

I tillegg kan den fysiske utmattelsen som er forårsaket av søvnmangel direkte kompromittere helsen til immunforsvaret ditt. Det kan redusere funksjonen og øke risikoen for å få respiratoriske sykdommer og infeksjoner.

Lav antistoffproduksjon gjør det lettere for virus, bakterier og sopp å angripe. Således er det ikke uvanlig å bli syk etter noen dager med utilstrekkelig søvn.

check,ja mitt er for tiden veldig svekket,så

6. Stress og irritabilitet etter dårlig søvn

Virkningen av dette problemet på din emosjonelle helse er nesten umiddelbar. Det er derfor ikke uvanlig at en person blir stresset og irritabel etter en dårlig natts søvn.

Mangel på hvile reduserer produksjonen av serotonin og endorfiner betydelig. Dette er to hormoner som er kjent for å generere følelser av velvære.

I stedet opplever du en økning i produksjonen av adrenalin og kortisol, stoffer som utløser negative følelsesmessige responser.

7. Muskelsvakhet

 

 

I løpet av hvileperioden kommer musklene til en tilstand av avslapning som gjør at de kan fornye seg for utfordringene som dukker opp i løpet av dagen.

Samtidig frigis veksthormoner også. Disse påvirker dannelsen av muskelmasse. Når du ikke sover godt, fører fraværet av disse prosessene til at musklene dine føler seg svakere og mer slitne.

Å presse kroppen din for hardt uten god søvn kan føre til enda større fysisk utmattelse.

Det er best å unngå å gå til treningsstudioet eller å utøve fysisk aktivitet med høy effekt når du ikke har hatt god, forfriskende søvn.

Har du problemer med å sove? Hvis ja, prøv å innføre noen vaner som vil hjelpe deg med å sovne. Det kan virke som om du kan tåle en dårlig natts søvn. Men etter noen dager begynner det å ta på kroppen din, og du vil begynne å oppleve effekten av dårlig søvn. Vær forsiktig!

 

 

Dette var litt ekstra mtp dårlig søvnkvalitet til dere alle,med eller uten fibromyalgi for å vise hba det kan gjøre med kroppen over tid,men vi med fibro vil desverre i mer eller mindre grad få smake mange av disse nettene,men nå har jeg kun sjekket litt for dårlig søvn,men å ha for mye søvn,tror jeg ikke vil ha de gode helsegevinster,så for min del prøver jeg å holde meg til tallet som jeg selv mener er rett ,som helst bør holdes til tallet 8,selv om jeg sier jeg ikke er så perfeksjonist der,så prøver jeg,men på netter som holder en oppe,ikke bare av fysiske men mye psykiske i tanker og da vrir musklene seg litt mer,eller hva? Nok om det….

 

6. Nummenhet og prikking

En sterk følelse av nummenhet i ekstremiteter, samt en irriterende prikkende følelse, kan være et klart tegn på de tidlige stadiene av fibromyalgi.

Pasienter rapporterer ofte at de føler at huden blir “punktert”, spesielt i hender og ben. Følelsen varer noen ganger bare noen få minutter. Men i noen tilfeller kan det vare mye lengre.

Disse symptomene øker vanligvis om natten, eller hvis pasienten opprettholder samme stilling i lang tid.

 

7. Fordøyelsesproblemer:

 

 

Ubalanser i inflammatoriske prosesser forårsaket av fibromyalgi kan komme hånd i hånd med fordøyelsessymptomer som ligner på de som skyldes irritabel tarmsyndrom.

På samme måte har de fleste pasienter også tilbakevendende magesmerter, samt retensjon og gastroøsofageal refluks.

check…ja,sistnevnte har jeg og…

 

8. Miljøfølsomhet

 

Ofte rapporterer de som er rammet av denne lidelsen større følsomhet og allergi-lignende reaksjoner på miljøfaktorer som for eksempel støy og forurensning.

Den lidende kan oppleve symptomer som ligner på migrene. Dermed kan kroppen reagere negativt på overflødig lys, høye lyder eller kjemikaliene som finnes i enkelte produkter.

 

9. Følsomhet for temperatur:

 

 

På grunn av de kontinuerlige endringene som kroppen gjennomgår på grunn av ubalanser i sine inflammatoriske prosesser, har pasienter med fibromyalgi problemer med å regulere kroppstemperaturen.

Dette symptomet er noen ganger så sterkt at det forhindrer pasienter i å oppnå adekvat hvile. Dette skyldes de overdrevne følelsene av varme eller kulde de opplever når de prøver å sove.

Dessuten har plutselige endringer i temperaturen i miljøet vanligvis en sterkere innvirkning på pasientene. Tross alt er de mye mer sensitive for slike endringer enn en frisk person ville vært.

check:Jeg har så store depresjoner i livet mitt,fra å finne sin forlovede død i Egypt og måtte skje etter at jeg trodde og håpte på det å miste lillebror,som betydde alt for storesøstera si,som det siste tragiske nok,utenom venner og kjære er ikke fåtall av heller,men jeg nok mitt slit der og har endt i traumer med psykoser,for de som kjenner meg, vet hvilke andre ting i livet mitt som river meg ned utenom sykdom,for akkurat må jeg holde meg skåne noen så da hadde dere nok gjort det selv,selv om jeg kunne vært den fæle for en eneste gangs skyld,nemlig bare sagt det falske navnet ditt,men enda så er det jeg som blir sett ned på,(mens jeg ligger nede) men den andre siden og må ha rygg til å bære alt og visstnok..men en gjør det for dem som betyr mye for deg så en gjør det man sikkert må…..Uansett hvor tung ryggsekken er!

 

10. Depresjon:

En veldig viktig ting å tenke over når man diskuterer fibromyalgi, er episodene av depresjon som de syke ofte går gjennom.

Dessverre er dette en tilstand som har en merkbar innvirkning på livskvaliteten. Dette forårsaker ofte emosjonelle forandringer og følelser av dyp tristhet på grunn av de begrensningene som den syke må lære å leve med.

Som vi har sett, er det ikke enkelt å forstå utviklingen av fibromyalgi. Alle som går gjennom det, krever sterk støtte fra medisinske og psykologiske fagfolk, samt fra familie eller venner.

Det er viktig å ta med alle potensielle symptomer på fibromyalgi, slik at i tilfelle mistanke kan pasienter få en bekreftet diagnose eller så snart som mulig få ro i sinnet.

 

Tror jeg setter punktum,for ble litt fra meg på en negativ psykisk måte,ffor blir litt nært når en går inni seg og tenker hvilken plutselig negativ tanke,kan ødelegge resten av dagen din,så her slo den psykiske delen av fibroen inn og smakte ikke godt!!

Jeg beklager for at jeg ikke klarer å være glad hver gang..beklager!

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG IKKE MINST,DERES FANTATISKE MEDMENNESKER <3

Jeg legger ved de to som betyr mitt aller meste,men det tror jeg ikke jeg er aleneforeldre om 😉 Marcus <3 Sarah <3

 

GOD KLEM EVA 🙂

God Fredag!!!

 

Fredag,hmmm jeg er tankefull og glad og alt på en gang..Hjertet jobber endel ekstra,crpen flyr som vanlig som den vil men hverdagen,har med latter i halsen…:)

Vi fikk ett sånn et massasjesete av noen gode,snille mennesker igår  og jeg hr sittet litt for lenge,for er det ikke sånn at når det føles vondere ut,at man bør ha noen dager borte fra den der…hehe??

Vi er jo blitt så glad i hverandre,er som gnir med tommelgrep,shiatsu(eller noe sånt)varme,vibrasjon..

PS: for de av dere som så på det som perverst,grovt e.l så var dere ikke langt unna …..heheheh,tuller 

 

Under navnet angst har vi enda en angstlidelse,som utgjør navnet “panikkanfall”,så bestemte meg for å sette meg inn i de følelsene bittegran og jeg ser en lidelse som ikke er helt uvanlig!!

 

 

Panikkanfall

Et panikkanfall kan virke skremmende, men varer sjelden mer enn et par minutter og er helt ufarlig. Det finnes god behandling for lidelsen.

 

 

 

 

Oppsummering

Under et panikkanfall føler du en intens frykt. Mange er redd for at de holder på å dø. Du kan få fysiske symptomer, som hjertebank, svette og pusteproblemer. Noen føler seg svimmel og begynner å skjelve.

Vi vet ikke sikkert hva som utløser panikkanfall. Panikkanfall opptrer ofte for første gang i slutten av tenårene eller i begynnelsen av tyveårene. Kvinner rammes oftere enn menn.

Hvis frykten for å få nye panikkanfall hindrer deg i å leve normalt og du har vært plaget mer enn en måned, oppfyller du kriteriene for panikkangst.

Mange opplever kun dette ene panikkanfallet, mens andre opplever at det skjer igjen. Opplever du at panikkanfallene eller redselen for nye anfall påvirker livskvaliteten, kan du be legen om å henvise deg til videre behandling.

 

Symptombilde

Panikkanfall kan oppstå uventet eller når du er engstelig i en gitt situasjon.

For at det skal kalles et panikkanfall, må du oppfylle fire av symptomene nedenfor:

• høy puls og hjertebank
• svette
• pustevansker og åndenød
• kvelningsfornemmelse
• brystsmerter og ubehag
• svimmelhet og ustøhet
• kvalme og urolig mage
• prikking eller nummenhet
• frysninger og hetetokter
• skjelvinger eller risting
• uvirkelighetsfølelse                                                                                     

 

Behandling

Samtaleterapi ved panikkanfall

Hvis du opplever at panikkanfallene går utover livskvaliteten eller er vanskelige å mestre på egen hånd finnes det behandling som kan hjelpe. Samtalebehandling og legemidler er godt dokumenterte behandlinger for panikkangst, ofte i kombinasjon.

Kognitiv atferdsterapi er en form for samtalebehandling som bedrer mestringsevnen ved panikkangst. En undersøkelse viser at 7 av 10 personer opplevde at symptomene avtok etter tolv uker i terapi. Det vanlige er å gå terapi en gang i uken, med varighet over en tidsperiode fra noen uker til seks måneder. En konsultasjonstime varer i omtrent 50 minutter.

Kjernen i kognitiv adferdsterapi er at du lærer å bryte negative tankemønstre som er med å opprettholde de psykiske helseproblemene. Terapien gir deg bedre innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser. I terapitimene vil du og terapeuten sammen utforske hva som utløste panikkanfallene. Du vil få kunnskap om hvilke fysiologiske reaksjoner som oppstår i kroppen under anfallene og at dette ikke er farlig. Du vil trolig få hjemmeoppgaver mellom avtalene. Dette gjør kognitiv atferdsterapi til en god behandling for de som ønsker å hjelpe seg selv.

Terapien kan også være nyttig for personer med agorafobi. Agorafobi er en tilstand hvor man er redd for bestemte situasjoner eller steder.

Det finnes andre former for samtalebehandling som kan hjelpe ved panikkangst. En behandling som kalles psykomotorisk fysioterapi lærer deg å slappe av i kropp og sinn, og takle stress. Disse to terapiformene kan også brukes i kombinasjon.

 

Legemiddelbehandling ved panikkanfall

En gruppe legemidler som kalles selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI), kan bidra til å redusere antall panikkanfall og dempe alvorlighetsgraden av symptomene. Dette er midler mot depresjon, men brukes også i behandling av angst.

Noen mennesker som har vært behandlet med SSRI, har fått selvmordstanker, særlig i oppstarten av SSRI-behandling. Dersom du tar antidepressiva og får tanker eller følelser som bekymrer deg, bør du raskt oppsøke lege eller legevakt.

En annen gruppe legemidler som kan brukes mot panikkanfall er benzodiazepiner (diazepam, lorazepam, oksazepam og alprazolam). Disse legemidlene reduserer symptomene raskt, men er sterkt avhengighetsdannende. Det betyr blant annet at du kan få sterke abstinenssymptomer dersom du slutter. Leger er derfor forsiktige med å anbefale benzodiazepiner, men ved behov kan de brukes med forsiktighet. Har du problemer med avhengighet av disse medisinene, er det viktig at du kontakter fastlegen din.

Bivirkninger av antidepressiva

Vanlige bivirkninger av alle antidepressiva er:

• tørr munn
• forstoppelse
• svimmelhet
• magebesvær
• søvnproblemer

Bivirkningene varierer fra person til person.

 

 

Viktig med gradvis nedtrapping

Du kan få abstinenssymptomer hvis du slutter brått med antidepressiva. Stikking og kribling i bein og armer, svimmelhet, hodepine, søvnløshet, kvalme, oppkast, irritabilitet, nummenhet, kraftløshet, mareritt, angst, følelse av «elektriske støt», skjelvinger, diaré, uro, svette og nedsatt stemningsleie er rapporterte abstinenssymptomer.

Ved bråstopp i medisineringen vil 1 av 3 pasienter oppleve ett eller flere slike symptomer, på fagspråk kalt seponeringssyndrom. Derfor anbefales gradvis nedtrapping av dosen dersom du slutter med medisinen.

 

 

Prognose

Med riktig behandling er sjansene gode for at du klarer å holde panikkangsten under kontroll eller bli helt fri for plager. Rundt halvparten av alle som får behandling, blir helt friske.

Ulike personer har forskjellige erfaringer med panikkanfall. Gi derfor ikke opp håpet om den første behandlingen du forsøker ikke har den effekten du ønsker.

 

Symptomene på et panikkanfall varer vanligvis i 10 minutter, og med gode mestringsstrategier kan de oppleves mildere og mindre skremmende.
 

Slik stopper du et panikkanfall

1. Pust dypt inn. …
2. Gjenkjenn symptomene. …
3. Lukk øynene. …
4. Ta pauser. …
5. Finn et fokuspunkt. …
6. Slapp av i musklene. …
7. Hvor er ditt lykkeland? …
8. Tren mildt.

 

Kom over noen punkt sykepleien og kan gjøre,eller må gjøre,så tok  bare med dette og for man får aldri nok kunnskap  ….

 

 

 

 

 

NØDHJELP VED PANIKKANFALL:

 

HARD ØKT: For kroppen er et panikkanfall like hardt arbeid som en intensiv treningsøkt, sier psykolog og forfatter Torkil Berge.

Psykolog Torkil Berge ved Diakonhjemmet Sykehus har en oppskrift til sykepleiere som må roe engstelige pasienter.

 – Dessverre er det for få i dag som får evidensbasert helsehjelp for panikklidelse. Bruk av benzodiazepiner er en uheldig praksis, som tilfører ekstra problemer, sier psykolog og forfatter Torkil Berge.

Han har følgende råd når panikkangsten slår ut hos pasienten:

RÅD 1: Behold roen

– Den viktigste oppgaven for den som skal hjelpe en person med panikkanfall, er å gjøre nettopp det som mange sykepleiere fra før av er gode på: å beholde roen.

 

RÅD 2: Fortell at kroppen er rustet til å takle et angstanfall

Før og under et panikkanfall er det vanlig at pasienten skanner kroppen for symptomer. Man kan oppleve at det gjør vondt i brystet eller at man har åndenød, som om man er i ferd med å kveles. Det vekker sterk angst. Angstreaksjonene føles farlige i seg selv. Dersom sykepleieren stresser for mye med å sjekke ting som egentlig er unødvendige, kan det øke angstnivået. Pusting i pose og liknende vil ikke Berge anbefale.

– Vis med ansiktsmimikk og kroppsholdning at du opplever at det som skjer, er ufarlig, men også at du skjønner at pasienten er svært oppskaket og redd.

 

RÅD 3: Vær der

– Et panikkanfall varer i en avgrenset periode, kanskje 10 til 20 minutter, og sjelden over 30 minutter.

Si: «Jeg opplever at du har et panikkanfall. Reaksjonene vil roe seg, og de er ikke farlige. Jeg kan sitte hos deg til de går over.» Det kan hjelpe at pasienten får oppmerksomheten over på andre ting, men aktiv bruk av distraksjonsteknikker, som å høre på høy musikk eller knipe seg i armen, blir gjerne en uheldig form for unngåelse.

– Vi kaller det sikringsstrategier. De kan kanskje gi en kortvarig lettelse fra ubehaget, men på sikt bidrar de til å opprettholde angstproblemet. De kan gi en opplevelse av at man så vidt det var unnslapp en katastrofe. Da tyr man til liknende former for unngåelse eller sikringsatferd neste gang. Det blir en ond sirkel, sier han.

Panikkanfall er falsk alarm.

Torkil Berge, psykolog og forfatter

RÅD 4: Fortell om angsten for angsten

Angsten for angsten er navet i en panikklidelse.

– Budskapet til pasienten er at selv om sterk angst er ubehagelig og skremmende, så er den ikke farlig. Tvert om er kroppsreaksjonene rettet mot å beskytte fra farer. De skal gjøre oss raskere og sterkere når vi flykter eller forsvarer oss, forklarer Berge. Angst er kroppens alarm, og den skal være lettutløselig. Panikkanfall er falsk alarm. Men det er jo skremmende når alarmreaksjonen utløses slik, uten synlig grunn. Hadde du sett en isbjørn løpe mot deg, hadde du nok bare løpt, uten å tenke over at kroppen reagerte så sterkt.

 

RÅD 5: Samle informasjonen om de kroppslige fornemmelsene under panikkanfallet.

Se på angstanfallet som en mulighet til å få tak i hva pasienten er redd for. Still derfor spørsmål om de kroppslige fornemmelsene under panikkanfallet: Hvilke symptomer er mest skremmende? Angst for å besvime? Hjertebank? Kvelningsfornemmelse? Svimmelhet? Uvirkelighetsfølelse? Be pasienten beskrive det som skjer i kroppen og mentalt.

RÅD 6: Vis at du forstår at pasienten blir sliten.

Et panikkanfall er svært energitappende.

– Etterpå føler man seg sliten og utkjørt. For kroppen er dette like hardt arbeid som en intensiv treningsøkt, og mange av reaksjonene er faktisk de samme som under krevende fysisk trening, sier Berge. Det er informasjon du kan gi til pasienten.

 

RÅD 7: La alarmreaksjonene få dø ut av seg selv.

Et godt råd er systematisk å trene på å akseptere det som skjer i kroppen. La alarmreaksjonene få dø ut av seg selv, uten å kjempe mot dem.

– Mottoet her er: aksept innover, fokus utover. Målet er en holdning der pasienten aksepterer det som skjer i kroppen, og minner seg selv på at det er naturlige og ufarlige kroppsreaksjoner. Fokus utover er på gjøremålene i situasjonen og på det som skjer rundt en. Dersom anfallet kom på et kjøpesenter, hva var det pasienten ønsket å foreta seg der? Fortsett så som planlagt.

 

RÅD 8: Gi god helseinformasjon senere, når angstanfallet er over.

– Noen er redde for å svime av, fordi de jo blir svimle. Gi informasjon om at sannsynligheten for å besvime faktisk er lavere under et angstanfall, siden blodtrykket øker. Det er de med blodfobi eller sprøytefobi som kan besvime, fordi de reagerer paradoksalt med et blodtrykksfall.

Jeg pleier å snakke pent om angsten.

Torkil Berge, psykolog og forfatter

Hjertet tåler helt fint et angstanfall, på samme måte som det tåler en treningsøkt. Hjertet blir ikke ødelagt, slik noen kan forestille seg, sier han.
Man kan også forklare at angst skal skremme, på samme måte som at smerte skal gjøre vondt. Det er angstens hovedoppgave.

– Jeg pleier å snakke pent om angsten. Angst er en grunnleggende evne hos alle dyr, og gjennom evolusjonen har vi trengt angsten for å overleve som art. Slik sett viser et panikkanfall at man har et alarmsystem som fungerer, selv om det altså er falsk alarm, forklarer Berge.

– Samtidig er panikklidelse et stort problem som rammer livskvaliteten hos svært mange. For samfunnet er det en kostbar lidelse fordi den bidrar til sykefravær og ved at pasienten blir storforbruker av de gale helsetjenestene, for eksempel de akuttmedisinske. Mange kommer på hjerteavdelinger og går gjennom unødvendige undersøkelser, som heller ikke roer pasienten, sier han.

 

 

Hva skjer i kroppen under et panikkanfall?

På nettsiden kognitiv.no og i boken Trange rom og åpne plasser beskriver Torkil Berge vanlige kroppsfornemmelser ved panikkanfall:

Endringene i puls og blodtrykk kan oppleves som kraftig hjertebank og som varmebølger i kroppen.

Økt svetting kan virke nedkjølende, slik at vi får frysninger gjennom kroppen. Spesielt fingre og tær kan føles klamme og kjølige, fordi blodet flyttes til de store musklene i armer og ben, som er så viktige når vi skal flykte eller forsvare oss.

Økt muskelspenning merker vi gjennom en generell nervøsitet; vi blir anspente. Vi føler ofte også at bein og armer skjelver.

Hvis kroppstemperaturen faller for brått, kan vi få gåsehud, der hårene på kroppen reiser seg i et forsøk på å holde mer på varmen. 

Når vi har nedsatt fordøyelse fordi blodet er sendt ut til musklene, kan vi få tørr munn og mageforstyrrelser. Mange blir kvalme og opplever sommerfugler i magen. Tilførselen av adrenalin i blodstrømmen kan føles som et spark i magegropen.

Når pupillene utvider seg, oppleves økt følsomhet for sterk lys. Noen ser tåke eller prikking for øynene. Andre erfarer endringen i synsfeltet som å se omgivelsene gjennom en tunnel. Økningen i åndedrett kan gi svimmelhet og en følelse av å ikke få pustet skikkelig, av å bli kvalt.

Dette er særlig ubehagelig når vi puster mer enn det kroppen har behov for, såkalt hyperventilering. Vi kan få en midlertidig følelse av å bli kvalt og oppleve en lufthunger. Dermed puster vi enda mer, noe som bare øker følelsen av å få for lite luft. Noen opplever brystsmerter når de har angst. Smertene skyldes ofte at vi trekker inn ekstra mye luft, slik at brystmusklene blir belastet. Ved å puste roligere vil smertene vanligvis forsvinne etter en tid. Mange blir imidlertid redde for at smertene varsler et hjerteinfarkt, noe som i sin tur øker angsten.

Uvirkelighetsfølelse, ved at en føler seg fjernet fra egen kropp eller fra omgivelsene, er vanlig. Man kan oppleve sin egen stemme som merkelig eller fjern. Situasjonen kan fortone seg som en film der alt skjer i langsom bevegelse. Omgivelsene kan virke vage og fremmede. Uvirkelighetsfølelsen er forbigående og ufarlig, men noen blir skremte, og feiltolker opplevelsen som tegn på at de er i ferd med å miste forstanden eller tape kontrollen over seg selv.

Det er vanlig å bli svimmel under et angstanfall, og dette tolkes av mange som tegn på at de er på besvimelsens rand. Det er imidlertid svært uvanlig at en besvimer som følge av panikkangst. Å besvime er vanligvis knyttet til blodtrykksfall, mens blodtrykket tvert om økes under sterk angst som en del av kroppens naturlige alarmreaksjon. Sannsynligheten for å besvime blir faktisk mindre. Et unntak her er de med blodfobi eller injeksjonsfobi, som er en helt egen type av angstlidelse. De reagerer med blodtrykksfall ved synet av blod, og kan derfor besvime. 

 

Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når de vet noe om hva som skjer med kroppen og at symptomene ikke er farlige.

Hva skjer i kroppen? 

Angst er en sterk energimobilisering rettet mot flukt eller kamp. Når kroppen raskt skal gjøre seg klar til å yte maksimalt, er den avhengig av økt blodtilførsel til muskler i armer og bein. Det er gjennom blodet at musklene får tilført energi og oksygen, samtidig som de blir kvitt sine avfallsstoffer. 

For å oppnå det må hjertet slå fortere og pusten øke. Kroppen starter dette ved blant annet å skille ut et hormon som heter adrenalin. Når en fare registreres, vil kroppen umiddelbart produsere adrenalin, som i sin tur bidrar til å øke hjerteaktivitet og pusterytme. Dette skjer automatisk, uten at vi vanligvis har kontroll over det. Adrenalin vil bli brutt ned og skilt ut i lever og nyre innen få minutter. 

Hvis vi makter å forholde oss rolige, uten å kjempe imot angsten eller få tanker om forferdelige ting som kan skje, vil aktiviteten i kroppen minske av seg selv. Er kroppen i en alarmtilstand, vil kroppsdeler som ikke er så nødvendige i en krisesituasjon, tappes for energi og styrke. Fordøyelsen går for eksempel langsommere. Blodet ledes vekk fra mage og hud og sendes til de store musklene i armer og bein og til hjernen. På grunn av den økte spenningen i kroppen vil det bli produsert varme. Kroppen kvitter seg med denne overskuddsvarmen ved at vi svetter.

 Derfor kan vi for eksempel få en del svette under armene og i håndflatene. I øynene vil pupillene utvide seg, for å åpne opp for mer lys og gi økt synsfelt. Dette for at en raskere kan få øye på eventuelle farer i omgivelsene. Angst er altså en alarmreaksjon, men ved et panikkanfall skjer det i en situasjon som ikke er farlig. Det er en falsk alarm, ofte utløst av man frykter angstreaksjonen i seg selv. Man har fått «angst for angsten», og katastrofetanker holder angsten ved like. Hvordan opplever vi det som skjer? Endringene i puls og blodtrykk kan oppleves som kraftig hjertebank og som varmebølger i kroppen. Samtidig kan den økte svettingen virke nedkjølende, slik at vi får frysninger gjennom kroppen. Spesielt fingre og tær kan føles klamme og kjølige, fordi blodet flyttes til de store musklene i armer og ben, som er så viktige når vi skal flykte eller forsvare oss. Den økte muskelspenningen merker vi gjennom en generell nervøsitet; vi blir anspente. Vi føler ofte også at bein og armer skjelver. Svettingen skyldes at kroppen kvitter seg med ekstra varme. Hvis kroppstemperaturen faller for brått, kan vi få «gåsehud». 

Dette skyldes at hårene på kroppen reiser seg i et forsøk på å holde mer på 2 varmen. For mennesker er dette ikke særlig nyttig, fordi vi ikke lenger har så mye hår på kroppen, men hos dyr er dette en effektiv metode. Når vi har nedsatt fordøyelse fordi blodet er sendt ut til musklene, kan vi få tørr munn og mageforstyrrelser. Mange blir kvalme og opplever et ubehag som beskrives som «sommerfugler i magen». Tilførselen av adrenalin i blodstrømmen kan føles som et spark i magegropen. Når pupillene utvider seg, oppleves økt følsomhet for sterk lys. Noen ser tåke eller prikking for øynene. Andre erfarer endringen i synsfeltet som å se omgivelsene gjennom en tunnel. Økningen i åndedrett kan gi svimmelhet og en følelse av å ikke få pustet skikkelig, av å bli kvalt. Dette er særlig ubehagelig når vi puster mer enn det kroppen har behov for, såkalt hyperventilering. Det er en vanlig reaksjon på stress, og også mange som ikke er plaget av angst har opplevd dette. 

Vi kan få en midlertidig følelse av å bli kvalt og oppleve en lufthunger. Dermed puster vi enda mer, noe som bare øker følelsen av å få for lite luft. La oss igjen understreke at det er med hyperventilering som med andre angstsymptomer: Det er ubehagelig, men ikke farlig Noen opplever brystsmerter når de har angst. Smertene skyldes ofte at vi trekker inn ekstra mye luft, slik at brystmusklene blir belastet. Ved å puste roligere vil smertene forsvinne etter en tid. 

Mange blir imidlertid redde for at smertene varsler et hjerteinfarkt, noe som i sin tur øker angsten. Det er derfor viktig å understreke at dette er ufarlige smerter. Uvirkelighetsfølelse, enten ved at en føler seg fjernet fra egen kropp eller fra omgivelsene, er ikke uvanlig. Man kan oppleve sin egen stemme som merkelig eller fjern. Situasjonen kan fortone seg som en film der alt skjer i langsom bevegelse. Omgivelsene kan virke vage og fremmede. Dette varer vanligvis bare i noen minutter. Opplevelsen følger ofte under eller etter sterk angst, og er en reaksjon på de sterke kroppslige endringene. Samtidig kan den også forstås som en «stopp-mekanisme», en måte å beskytte seg mot angstens ubehag. Uvirkelighetsfølelsen oppleves imidlertid som svært ubehagelig i seg selv. 

Mange blir skremte, og feiltolker ubehaget som et tegn på at de er i ferd med å miste forstanden eller tape kontrollen over seg selv. Undersøkelser tyder på at minst en tredjedel av befolkningen fra tid til annen opplever perioder med uvirkelighetsfølelse. Disse periodene kan vare fra noen sekunder til flere minutter.

– Årsaker er tretthet, søvnmangel, meditasjon eller avspenning. Det er vanlig å bli svimmel under et angstanfall, og dette tolkes av mange som tegn på at de er på besvimelsens rand. Det er imidlertid svært uvanlig at en besvimer som følge av angst. Å besvime er vanligvis knyttet til blodtrykksfall, mens blodtrykket tvert om økes under sterk angst som en del av kroppens naturlige alarmreaksjon. Sannsynligheten for å besvime blir faktisk mindre. Et unntak her er de med blodfobi eller injeksjonsfobi, som er en helt egen type av angstlidelse. De reagerer med blodtrykksfall ved synet av blod, og kan derfor besvime.

Jeg setter punktum for idag og er straks tilbake,for imorgen går jo ganske fort til,men men Mine barn,Mor,Kjære Brødre,Tanter,Søskenbarn,venner og hele fb omså,ja sende det bare videre til dem og for 

Jeg tror ikke jeg er alene når jeg sier at jeg er redd for de kjæreste en her,allerede hatt ei i familien med dette og kan tru jeg fikk sug i magen av redsel når jeg hørte det..men det jeg aller helst vil frem her er at:

JEG ER SÅ UMÅTELIG GLAD I DERE,SÅ TA UTROLIG GODT VARE PÅ HVERANDRE OGSÅ AKKURAT SOM DINE MEDMENNESKER <3

 

GOD STYRKE KLEM OG EN FORTSATT SÅ SYKDOM/SMERTFRIDAG SOM BARE ER MULIG.. EVA… 🙂

 

“JEG HAR GRÅTT SÅ UENDELIG MANGE TÅRER ,MEN JEG HAR IKKE TALL TIL Å BEVISE DEM MED…DET ENESTE DERE KAN GJØRE,ER Å TRO MEG ELLER EI,…….!”           (Eva)

 

GOD TIRSDAG ALLE SAMMEN <3

 

Dette blir en del av angsten i seg selv,altså generalisert angstlidelse,bare her går vi litt dypere inn i det idag…

 

 

GENERALISERT ANGSTLIDELSE,

OVERSIKT:

 

Generalisert angstlidelse er særpreget ved at man er mye engstelig, bekymrer seg for vonde ting som kan hende, og er urolig og rastløs. Man klarer ikke å slappe av. Det er ofte ting eller hendelser i dagliglivet som blir gjenstand for overdreven angst. For å få denne diagnosen må tilstanden ha vart i minst seks måneder.

Ved generalisert angstlidelse er ikke plagene relatert til spesielle situasjoner, men angsten er tilstede det meste av tiden.

 

      Generalisert angst kan innbefatte katastrofetanker om at man selv                      eller personer rundt en, skal rammes av sykdom ulykke!

 

Over tid kan den stadige engstelsen føre til en rekke kroppslige og nervøse plager – som søvnproblemer, rastløshet, spente og ømme muskler, smerter, tretthet, irritasjon, kalde og klamme hender, magetrøbbel, problemer med å svelge eller «klump i halsen». Mange opplever en vedvarende kroppslig uro, og kan gå med en konstant følelse av å være i helspenn. Dessuten kan man i perioder plages av en følelse av svimmelhet eller uvirkelighet. Man kan frykte for at man skal miste kontrollen over seg selv, miste forstanden, eller bli syk og dø. Noen har en rekke av disse plagene, og andre har færre. Du kan lese mer om kjennetegn ved generalisert angstlidelse:

 

Hva er generalisert angstlidelse?

Generalisert angstlidelse defineres som uttalt bekymring, angst, nervøsitet og anspenthet de fleste dager i minst seks måneder, sammen med følgende symptomer og tegn:

• Økt kroppslig spenning som fører til trettbarhet, skjelving, uro, muskelspenninger
• Autonom hyperaktivitet som fører til svetting, kortpusthet, hjertebank, tørr munn, kalde hender, ørhet, svimmelhet, mageplager.
• Økt overvåkning av omgivelsene. Er på tå hev, skvetten og har svekket konsentrasjonsevne

Plagene er ikke relatert til spesielle situasjoner. Det er en såkalt “frittflytende angst”. Angsten kan også innbefatte katastrofetanker om at pasienten eller pårørende skal rammes av sykdom eller ulykke.

Sykdomsdebuten skjer ofte i 20-årsalderen, men tilstanden kan opptre i alle aldre. Livstidsrisikoen for å få generalisert angstlidelse er cirka tre til seks prosent. Mer enn dobbelt så mange kvinner som menn får tilstanden. Tre av fire har samtidig forekomst av andre angsttilstander og depresjon.

 

Årsak:

Man kan ikke peke på noen enkelt årsak til tilstanden. Både arvelige og miljømessige forhold spiller inn. Også fysisk sykdom (særlig forhøyet stoffskifte) og alvorlige eller kroniske påkjenninger kan disponere for utvikling av generalisert angst.

 

Diagnosen:

Depresjon, panikklidelse og sosial fobi (frykt for å bli gransket av andre mennesker) må utelukkes. De karakteristiske symptomene må være tilstede, og man må avklare om det foreligger en vedvarende nervøs legning.

Klargjøring av en del andre livsstilsvaner kan ha betydning både for diagnostikk og behandling –  søvn, døgnrytme, alkoholbruk, røyking, inntak av vanedannende medikamenter, familie- og arbeidssituasjon. Tidlig i sykdomsforløpet vil legen utføre en generell kroppsundersøkelse for å utelukke underliggende sykdom. Såfremt ikke sykdomsbildet endrer seg påfallende, er det liten grunn til stadig å gjenta slike undersøkelser ved senere oppblussinger av angsten.

 

Behandling:

Hensikten med behandlingen er at pasienten skal få bedre innsikt i tilstanden, samt å bidra til å få bedre kontroll over angsten.

Kognitiv terapi er førstevalg og har vist seg å være mer effektiv enn annen psykoterapi og foretrekkes framfor medikamentell behandling. Avslapningsøvelser og fysisk aktivitet kan også anbefales. Psykomotorisk fysioterapi er nyttig for mange. Slik behandling innebærer øvelser i å bli klar over egne spenninger. I samarbeid med lege kan pasienten hjelpes til å utvikle mestringsstrategier for ulike situasjoner.

Selvhjelpsterapi, basert på kognitive prinsipper, er et alternativ eller supplement til tradisjonell behandling. Det finnes også dataprogrammer der man kan øve inn kognitive atferdsteknikker.

Blant aktuelle medikamenter er antidepressiver (SSRI, SNRI) førstevalg. Pregabalin kan ha effekt, men anbefales bare dersom antidepressiver ikke har hatt tilfredsstillende effekt. Benzodiazepiner bør unngås på grunn av stor fare for avhengighet. Antidepressiver virker først etter 2-4 uker.

 

Prognose! 

Uten behandling har generalisert angstlidelse vanligvis et kronisk forløp. Pasienter med andre samtidige psykiatriske lidelser er mer plaget, søker oftere hjelp og har dårligere respons på behandling. Spontan bedring er sjelden.

 

ANGSTTYPER!!:

Det finnes flere angsttyper:

• Panikkangst er anfall med følelse av intens frykt eller ubehag. De oppstår helt uventet, og er ikke relatert til noen typisk situasjon.
• Fobier preges av at man opplever angst i spesifikke situasjoner, og at man unngår disse situasjonene for å redusere angsten. Fobiene er for spesifikke og klart avgrensede fenomener – reagerer på ulike dyr, edderkopper, høyder, trange rom, blod, og sosiale situasjoner.
• Generalisert angstlidelse er til stede hele tiden, uavhengig av situasjon. Det er vanlig at pasienten føler seg anspent og nervøs.
• Posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) har utgangspunkt i en bestemt svært opprivende hendelse som for eksempel en naturkatastrofe eller en voldtekt eller en ulykke. Etter denne hendelsen gjenopplever man den skremmende hendelsen, enten i drømme eller i våken tilstand. Man vil unngå ting eller situasjoner som minner om hendelsen.

Depresjon, stoff– og alkoholmisbruk samt schizofreni kan også føre til angst.

 

Forekomst av generell angstlidelse

Generell angstlidelse vil ramme fem til seks prosent av oss i løpet av livet. Mange unnlater å oppsøke lege, og lider i stillhet.

        Generell angst debuterer ofte i 20-års alderen hos de som rammes. 

 

Generalisert angstlidelse defineres som uttalt bekymring, angst, nervøsitet og anspenthet de fleste dager i minst seks måneder. Tilstanden er dessuten ledsaget av økt spenning i muskulaturen, noe som fører til økt trettbarhet, skjelving, uro, muskelstramninger. Andre symptomer er svetting, kortpustethet, hjertebank, tørr munn, kalde hender, ørhet, svimmelhet, magesmerter – men ikke panikkanfall.

Hvor vanlig er generell angstlidelse?

Det er ikke så lett å si hvor vanlig en generell angstlidelse er. Forklaringen er delvis at mange mennesker med angst ikke søker lege, og når de gjør det, kan det være at de får feil diagnose.

Sykdommen kan debutere i barne- og ungdomsårene, men oftest debuterer den i 20-årsalderen, men den kan opptre i alle aldre. Forekomsten i Norge og andre land er en til to prosent av befolkningen, og den rammer dobbelt så mange kvinner som menn. I løpet av livet vil cirka fem til seks prosent av befolkningen oppleve minst én episode med generalisert angstlidelse.

Mange mennesker med angstlidelse lider i li. Bare omkring halvparten av dem med angstlidelse søker lege for det. Tre av fire med angstlidelse har et annet mentalt helseproblem samtidig. Og omkring ni av ti vil få en annen mental sykdom i løpet av livet. Depresjon forekommer hos cirka 2/3 av pasienter med generalisert angst, fobi er vanlig, det samme gjelder panikklidelse.

Angstlidelser er sjeldnere blant personer over 65 år.

Leger oppsøkes ofte av mennesker med angstlidelse, men det er ikke alltid at legene gjenkjenner sykdomsbildet. Cirka en av ti av dem som søker allmennlege, har angstlidelse.

 

Øker forekomsten??

Vi vet ikke om angstlidelser blir vanligere eller mindre vanlig. Eldre studier brukte andre definisjoner enn dem vi bruker i dag, slik at det er vanskelig å sammenligne resultatene med nyere studier.

 

 

Symptomer og tegn på generalisert angstlidelse?

Symptomer og tegn på generalisert angstlidelse er uttalt bekymring, nervøsitet, angst og anspenthet som er der de fleste dager. Kroppslige symptomer som slitenhet, muskelspenninger, hjertebank og ubehag i magen er også vanlig.

Symptomer på generalisert angstlidelse er blant annet fysiske, og mange tror at de har en kroppslig sykdom.

 

Angst?

Angst er noe alle har fra tid til annen. Men hvis angsten opptar deg det meste av tiden, og du ikke kan glede deg over noe, kan angsten gjøre deg syk. Generalisert angstlidelse defineres som uttalt bekymring, angst, nervøsitet og anspenthet de fleste dager i minst seks måneder. Angsten er der hele tiden, og den er ikke forbundet med spesielle situasjoner. Mange med generell angstlidelse er opptatt av om de selv eller pårørende skal rammes av sykdom eller ulykke.

Har du en slik tilstand, klarer du ikke å stoppe å bekymre deg selv om du forsøker. Du kan bekymre deg om ingenting, eller om mange forskjellige ting, som penger, arbeid eller skole, familien din eller helsen din. Angsttilstanden gjør at du føler deg konstant sliten. Du kan også få fysiske symptomer som hodepine, brystsmerter, tørr munn eller hjertebank.

Mange av dem som har angstlidelse, tror de har en kroppslig sykdom eller at de er født bekymret. Men når angsten så til de grader tar kontroll over livet ditt, så har du faktisk en sykdom.

For legen er det viktig å avklare at du ikke har en kroppslig sykdom. Derfor må legen i de tidlige møtene med slike pasienter, konsentrere seg om å utelukke fysisk sykdom. Av den grunn kan det ta tid før diagnosen generell angstlidelse blir stilt. Mennesker med angst oppsøker ofte mange forskjellige leger og får gjort masse tester og undersøkelser før diagnosen blir stilt.

Om du er konstant engstelig, om du føler angsten har tatt kontroll over livet ditt, om angstplagene hindrer deg i å utføre de daglige gjøremål, kan det være at du har en generalisert angstlidelse.

 

Når bekymringer blir sykdom;?

Alle bekymrer vi oss til tider omkring penger eller familien eller jobben. Angst blir en sykdom når bekymringen blir så sterk at den forstyrrer livet ditt. Vi vet ikke riktig hva som skjer i hjernen når du har en angsttilstand. Røntgenundersøkelser og blodprøver er normale. Men det betyr ikke at det du gjennomlever ikke er virkelig. Vi vet at om du har en angstlidelse, påvirker det måten du tenker på og føler om livet. Og det kan påvirke deg fysisk også.

 

Angst og kroppslige plager

Vedvarende angst gjør at kroppen hele tiden er i beredskap, den slapper ikke av. Det fører til muskelspenninger, økt trettbarhet, skjelving, uro. Det gir også svært ofte symptomer som hjertebank, tørr munn, svetting, kortpustethet, ørhet, svimmelhet, ubehag i magen, kalde hender – men ikke panikkanfall. Angsten gjør at du hele tiden overvåker omgivelsene, du er på tå hev, skvetten og har svekket konsentrasjonsevne.

 

Angst og andre psykiske problemer?

Dersom du har en angstlidelse, har du sannsynligvis også depresjon eller andre psykiske problemer. Omtrent ni av ti personer med angstlidelse har andre mentale problemer en eller annen gang i løpet av livet. Noen av disse ekstralidelsene ligner på angsttilstanden. I noen tilfeller kan disse sykdommene medføre andre problemer som alkoholmisbruk eller medikamentmisbruk.

 

 

KONTAKT LEGE:

Noen ganger er det vanskelig å be om hjelp. Du kan føle at du ikke er syk. Eller du er redd for at du blir fortalt at du har en psykisk lidelse. Det er viktig å huske at en angsttilstand er en virkelig sykdom. Dine bekymringer er ikke bare et karaktertrekk eller tegn på dårlig selvkontroll. Har du en angsttilstand, kan du få hjelp. Det finnes gode behandlinger. Du vil alltid ha bekymringer, også etter behandling. Men med behandling kan du i større grad kontrollere angsten din i stedet for at det er angsten som kontrollerer deg.

 

 

TILSLUTT VIL JEG ØNSKE DEG/DERE EN UMÅTELIG FLOTT DAG OG TA LIKE GODT PÅ DERE OVER IKKE MINST,DINE MEDMENNESKER <3

 

Stooooor god styrkeklem Eva 🙂
 

GOD MANDAG FLOTTE LESERE!!

 

Idag våknet jeg med det ene beinet på utsida av sofaen og ett digert skinn gjennom vinduene,og det kom innover meg raskt hva jeg skulle skrive om!!

Det er Mandag og som jeg skrev tidligere så er det mange ting inni psykologiens verden og en av dem er PSYKOSER.og jeg var ikke i tvil,og bestemte meg ta det ene beinet innafor,for jeg vet,det er nok av å skrive om innen dette feltet…

SO HERE WE GO:

 

PSYKOSER:

 

Psykoser er en gruppe sinnslidelser som er kjennetegnet ved forstyrret virkelighetsoppfatning, uro, forvirring og underlig atferd.

Psykoser er en gruppe sinnslidelser som er kjennetegnet ved forstyrret virkelighetsoppfatning der evnen til å teste realiteten er som regel betydelig redusert eller borte.

Psykosen karakteriseres av hallusinasjoner og vrangforestillinger, og det er en alvorlig tilstand som krever medisinsk oppfølging. Antipsykotisk medisin, kalt nevroleptika, er ofte en viktig del av behandlingen, men ofte opplever pasientene sterke bivirkninger, noe som vanskeliggjør den medikamentelle behandlingen av psykose.

 

Definisjon:

Ifølge retningslinjen fra Helsedirektoratet beskriver psykose en sammensatt gruppe av ulike psykiske lidelser som har til felles at den syke har enten nedsatt eller manglende evne til å teste realiteten.

 

ÅRSAKER:

Psykotiske symptomer kan ha helt forskjellige årsaker:

I en psykiatrisk sjargong snakker man om psykosen som en sosial eller biologisk svikt i tilpasningen, en dårlig tilpasning av særlig gjennomgripende art, et tap av kontakt med virkeligheten eller en mangel på alminnelige livsorienteringer. Det betyr ikke at den psykotiske pasienten er intellektuelt underlegen, men at det psykotiske perspektivet betrakter verden i et helt nytt og gjerne skremmende lys. Pasienten kan føle seg ensom, fremmed og redd, men det kan også forekomme opphevelser av storhet og eufori. Psykosen kommer i mange varianter og opptrer innenfor mange ulike diagnosekategorier. Antipsykotiske medikamenter, også kalt nevroleptika, er ofte en viktig del av behandlingen. Det finnes typiske og atypiske preparater mot psykose, men mange av medikamentene har ganske omfattende bivirkninger, noe som gjør medikamentell behandling svært vanskelig.

 

Psykosen:

Psykose er et begrep som beskriver en manglende evne til å oppfatte og reagere på virkeligheten. Hallusinasjoner, vrangforestillinger og andre forstyrrelser i tankegangen er til stede. Dette kan ikke forstås som en rent fysiologisk definisjon siden den kompliserte etiologien og årsakene til psykose langt i fra er fullstendig kartlagte. Man stiller diagnoser basert på observasjoner og intervjuer (ofte supplert av observasjoner fra venner og familie).

 

 

De som ikke har erfaring med psykotiske pasienter, eller har en slags antipsykiatrisk holdning, vil ofte snakke om psykose i noe som ligner et filosofisk perspektiv. Argumentet fra et slikt ståsted er at alle mennesker oppfatter virkeligheten forskjellig. Men for de som har tilbrakt tid med en psykotisk person, er det som regel klart at lidelsen, og de smertelige erfaringene av fremmedhet og forvirring, ikke kan avfeies som et litt eksentrisk syn på livet. Disse pasientene dikter ikke opp historier eller iscenesetter et filosofisk poeng. Deres tilstand fremstår som regel forferdelig virkelig. De lyver ikke når de foreslår konspiratoriske ideer, hører stemmer eller tenker at andre kan lese og styre tankene deres. De lider på en veldig virkelig måte. Forandringen i deres mentale tilstand kan være farlig både for dem selv og for andre. Man kan godt anlegge et filosofisk perspektiv på psykosen for å undersøke beveggrunnen i andre former for virkelighetsopplevelser, men man må passe seg for å forherlige psykosen som en prisverdig avantgarde sinnstilstand. Slike ideer har vært fremsatt mange ganger, og faremomentet er at man rett og slett undergraver det skremmende, urovekkende og smertelig aspektet som den psykotiske pasienten føler på kroppen. Dette har jeg diskutert mer inngående i artikkelen om Schizofreni og antipsykiatri.

Historisk sett var målet med behandlingen å kontrollere pasienten. Graden av begrensninger ovenfor pasienten var relatert til hvor alvorlig symptomene var, og det fantes ingen andre tilbud for å lindre lidelsene enn tid og håp. Det var vanlig med fysisk og kjemisk kontroll over symptomene. Fortelinger om behandlingsmetoder som grenset til mishandling er en dyster del av psykiatriens historie.

Til og med i dag er psykose en tilstand som samfunnet velger å trekke seg bort ifra. Synet av en skravlende ”boms”, en mumlende einstøing eller det gale blikket til en ”dødsprofet” forårsaker forskrekkelse og frykt hos allmennheten. Av den grunn er psykotiske pasienter i mange sammenhenger hensatt til utkanten av samfunnet, og det ender av og til med at de blir fengslet eller innesperret. Dette avhenger selvfølgelig av alvorlighetsgraden i symptombilde og ikke minst kvaliteten og tilgjengeligheten til moderne psykisk helsevern.

Dette bilde er på sett og vis den konteksten man trenger for å forstå hvorfor antipsykotiske medisiner i mange henseende representerer en velsignelse i behandlingen av psykose. Selv om de fleste legemidler har bivirkninger og fører til andre problemer, representerer de en kraftig forbedring i behandlingen av det som for mange er en smertefull og til dels invalidiserende tilstand.

 

VARSELTEGN OG SYMPTOMER PÅ PSYKOSE:

 

En gryende psykose kan ofte være vanskelig å oppdage, men det finnes en del varseltegn man kan forsøke å lege merke til. I Norge har blant annet TIPS prosjektet fokusert på tidlig intervensjon ved psykose. Prognostisk sett er det avgjørende at man får behandling på et så tidlig tidspunkt som mulig. Når psykosen først har fått utvikle seg, er det ofte vanskeligere å returnere til en normaltilstand. Det kan skyldes mange faktorer, men pasienter forteller ofte at det psykotiske gjennombruddet var så skremmende og altoppslukende at de siden lever i en slags frykt for tilbakefall, noe som forringer livskvalitet også etter tilfriskning. Varseltegnene som er ramset opp under kan i mange sammenhenger være mer eler mindre normale reaksjoner hos ungdom eller reaksjoner på en vanskelig livssituasjon, hvorpå de ikke har noe med utvikingen av psykose å gjøre. Det er først hvis flere av disse tegnene vedvarer og blir verre at det kan anstifte mistanke om en psykotisk utvikling:

 

• Angst og uro, rastløs og problemer med å slappe av
• Sosial tilbaketrekking
• Raske humørendringer
• Sanseforstyrrelser
• Konsentrasjonsvansker
• Ekstremt opptatt av bestemte tema, eksempelvis overnaturlige fenomen, magisk tenkning, konspirasjonsteorier eller andre ”eksentriske” ideer og filosofiske spekulasjoner
• Dårligere funksjon; vansker med å følge opp daglige rutiner, hygiene og orden i hjemmet
• Søvnvansker
• Nedstemthet og eventuelt selvmordstanker
• Endringer i selvopplevelsen, opplevelsen av å miste seg selv
• En følelse av å være annerledes eller ikke høre hjemme i verden
• Mistenksomhet og tanker som grenser mot det paranoide

 

Ved en blomstrende psykose er ett eller flere av disse symptomene til stede:

• Forstyrrelser i sanseopplevelsene; hallusinasjoner, for eksempel å se eller høre noe som ikke er til stede. Det kan dreie seg om syns-, hørsel- og taktile forstyrrelser.
• Tankeforstyrrelser og vrangforestillinger; for eksempel overbevisning om å bli forfulgt uten at det er reelt, eller at andre kan lese ens tanker, grandiose oppfattelser av seg selv, eller en følelse av å være en maskin styrt av andre. Noen opplever også at de er et tomt skall uten egen vilje eller intensonalitet.
• Oppfører seg underlig; for eksempel snakker usammenhengende eller uforståelig. Ofte ser man at de kun uttaler bruddstykker av setninger, som om de gjengir sin egen tankeverden. Når vi tenker foregår det ikke alltid i helsetninger, noe som gjør at en direkte gjengivelse av vår tankevirksomhet ofte blir usammenhengende for andre. Dette er en del av plottet i James Joyce sitt mesterverk Ulysses. Han benytter seg her av en slags strøm av bevissthet, og boken er dermed til dels fragmentarisk, ulogisk og usammenhengende i sin form. Ulysseser ofte brukt som eksempel på en ”psykotisk” roman, nettopp på grunn av den manglende sammenhengen i de ulike narrativene.
• Vansker med å fungere normalt; problemer med å følge opp skole/arbeid, forsømmer hygiene, trekker seg tilbake sosialt og har stemningssvingninger.

Psykose er en vond og skremmende tilstand som forekommer ved flere ulike psykiske lidelser. Det er ikke så lett å diagnostisere en pasient på bakgrunn av tegn på psykose. Ofte vil nærmere 30-40 % av nysyke med psykose få endret sin diagnose i løpet av de første måneder i behandling. Psykose kan blant annet opptre i følgende utforminger:

 

Akutt og forbigående psykoser

• Schizofreniforme psykoser
• Schizofreni
• Paranoid psykose
• Schizoaffektive lidelser
• Bipolare psykoser
• Vrangforestillingslidelser
• Psykotisk depresjon
• Rusutløst psykose
• Organisk psykose

 

Det forfektes også at det kan forekomme innslag av psykose ved ulike typer personlighetsforstyrrelser. I forlengelsen av en slik utvidelse kan vi også legge til at alle mennesker potensielt sett kan reagere psykotisk dersom de kommer i en svært presset situasjon. Psyken har på sett og vis et ”immunforsvar” på lik linje med kroppen. Dette forsvaret beskytter psyken både mot utenfrakommende angstprovokasjoner, samt fra indre angsprovoserende tanker, følelser og impulser. Forsvar er kort sagt den beste reaksjonen en person kan stille opp med i en gitt situasjon eller på et gitt tidspunkt i forhold til de aktuelle følelsesmessige påkjenningene. Forsvaret hjelper til med å forvalte følelser, tanker og impulser opp til det nivå vår bevisste oppmerksomhet kan tåle. Psykosen kan i denne sammenheng betraktes som en slags forsvarsmekanisme eller som en reaksjon som inntrer når andre typer forsvar ikke strekker til. Dersom virkeligheten blir for problematisk, kan psyken reagere med en tilbaketrekning. Et annet vanlig eksempel er hentet fra militære hvor noen øvelser inkluderer lange økter uten søvn og hvile. Under slike påkjenninger får ikke systemet tid til å komme i balanse på et ”psykologisk nivå”. Her kan man derfor oppleve hallusinasjoner og vrangforestillinger da psyken er så ”utmattet” at det ikke lenger er like enkelt å gestalte sammenhengende og realistiske oppfattelser av seg selv og virkeligheten.

 

Klassifiseringer av antipsykotiske medikamenter:

Antipsykotiske midler, også kalt nevroleptika, er generelt sett klassifisert som typiske (første generasjon) eller atypiske (andre generasjon). Kategoriene er historiske og unødvendig ensidige. Forskjellen er at de typiske antipsykotiske midlene klassifiseres etter deres kjemiske struktur (tre hovedtyper) og de atypiske etter virkningen (hvilke reseptorer de påvirker). De nyeste preparatene kalles noen ganger for tredje generasjon.  Ensidigheten gjør seg gjeldene fordi vi ofte har en tendens til å tro at nyere er det samme som bedre.

Atypiske eller andre generasjons legemidler inkluderer de som på forskjellige måter påvirker nevrotransmittersystemet for dopamin. Likevel varierer både virkemåten og hvilke reseptorer de knytter seg til. Dette fører til mange ulike bivirkningsprofiler og en ”meny” av ulike preparater man kan teste ut i behandling. Det eneste som er felles for disse medikamentene er at de brukes for å behandle psykose. Om de brukes hovedsakelig for schizofreni, bipolar lidelse eller en annen tilstand avhenger i stor grad av legenes preferanse, pasientens sykdomshistorie og tilgjengeligheten av studier som viser en positiv effekt når det gjelder en bestemt diagnose. Et ganske tilfeldig bruk er vanlig ettersom leger forsøker å skreddersy behandling til en bestemt pasient, vedkommendes tilstand og vedkommendes respons på ulike medikamenter.

Les mer om antipsykotiske medisiner i legehåndboken.

 

EFFEKTER:

 

Det første antipsykotiske middelet ble først introdusert som et kirurgisk hjelpemiddel og en slags bedøvelse. Man oppdaget at Chlorpomazin hadde en beroligende effekt hos psykotiske pasienter, og dette åpnet døren for utforskningen av lignende sammensetninger. Thorazins popularitet (varemerkenavnet på chlorpomazin) handler om denne medisinens evne til å kontrollere stridige pasienter, noe som ga oss den velkjente eufemismen “kjemisk tvangstrøye”. Medisiner som hovedsakelig slår pasienter ut, har vært utsatt for skarp og til dels velrettet kritikk.

Målet med behandling med antipsykotiske midler er å balansere lindring av symptomer med en slags motsats til pasientens negative eller positive symptomer. Det er vanlig at man i studier av disse preparatene mister så mye som to tredjedeler av deltakermassen på grunn av uønskede bivirkninger og reaksjoner på medikamentene.

Noen av de mer seriøse negative reaksjonene eller bivirkningene assosiert med antipsykotiske preparater er:

• begynnende diabetes (spesielt hos de av afrikansk opprinnelse) som i noen tilfeller kan være dødelig (ketoacidose) og kreft i bukspytt pankreatitis.
• Dramatisk vektøkning (metabolisk, ikke bare på grunn av atferd og lav aktivitet).
• Blant de typiske antipsykotiske midlene (og den bivirkningen som er redusert i atypiske preparater) er tardive dyskinesia, en bevegelseslidelse som kjennetegnes av en robotaktig gange som av og til kalles ”Thorazinsubbingen”.
• Andre bivirkninger varierer fra preparat til preparat, og man kan faktisk differensiere forskjellige produkter ved å studere bivirkningene hos pasienten.

Det er verdt å legge ekstra godt merke til en bivirkning som på sett og vis reflekterer målene med behandlingen. Noen pasienter vil klage over dysfori, og ved behandling av mani og noen typer schizofreni så er dette en ganske viktig nyanse ettersom målet med behandlingen er å redusere oppstemthet og følelser av storslagenhet. Man vil rett og slett jekke ned humøret til pasienten fordi oppstemtheten bli både impulsiv og utmattende. For noen pasienter er behandlingen verre enn selve sykdommen. Når den følelsesmessige responsen er så redusert og avsløvet at pasienten ikke lenger har ønske om å leve dette ”reparerte” livet, så slutter de ofte å ta de medikamentene som gjør at de kan fungere på en adekvat måte i samfunnet. Dette vanskelige valget, mellom en medisin med store ulemper og tilstanden i seg selv, er sentralt når det handler om hvordan man takler psykose. En annen vanlig bivirkning man ser i tilknytning til disse medikamentene er seksuelle dysfunksjoner, noe som også kan være en konsekvens av avstumpede følelser. Når pasienten er manisk og oppstemt har vedkommende en følelse av å være på toppen, men storhetsfølelsen fører ofte til en relativt dårlig tilpasning og overilte handlinger med ødeleggende konsekvenser på sikt. Behandlingen tar brodden av de euforiske følelsene og plasserer pasienten i et slags ”emosjonelt vakuum”, noe som selvfølgelig er langt mindre lystbetont enn følelsen av å være supermann. Dette er altså det uhyre vanskelige dilemmaet: Oppstemt og hodekulls eller avflatet med større grad av kontroll.

Målene med moderne behandling tar for seg både problemet med livskvalitet og kontroll av symptomer. Og med det mangfoldet av preparater som er tilgjengelige i dag, kan man prøve flere forskjellige typer for å finne hvilken medisin som passer best for den enkelte pasient. Praksisen med å foreskrive flere antipsykotiske midler samtidig frarådes på det sterkeste, først og fremst fordi dette vil utarte seg som et eksperiment. Studier tar nemlig sjelden for seg bruken av mer enn ett legemiddel samtidig. På tross av dette, slik som i andre områder av medisinsk praksis som foreløpig ikke er godt nok biologisk kartlagt og belyst, blir dette en skjønnssak, og psykiatere må fremdeles basere sine valg på bestemte gjetninger etterfulgt av en observasjon av eventuelle endring i pasientens symptombilde og fungering.

 

KONKLUSJON:

Utviklingen av medikamenter som hjalp mot psykose var et stort skritt framover for psykiatrisk behandling. Kjemiske preparater har hjulpet til med å lindre symptomer og belyse de underliggende mekanismene i ulike sykdomsbilder. Det er fremdeles mye å lære, og undersøkelser av hjernen gjort med MRI og teknikker i molekylær biologi muliggjør fortsatte forbedringer av den medikamentelle behandlingen.

 

 

1. Alvorlig psykisk lidelse

Psykotiske symptomer kan utvikles ved alvorlige psykiske lidelser som for eksempel:

• Schizofreni
• Bipolar lidelse
• Depresjon

2. Rusmidler

Rusmidler kan utløse eller forverre psykoser. For eksempel:

• Amfetamin
• LSD
• Cannabis

3. Andre årsaker:

• Forgiftninger (blant annet med tungmetaller)
• Fysisk sykdom: En kraftig infeksjon eller en annen indremedisinsk sykdom kan utløse en psykose. Dessuten kan man få psykotiske symptomer som reaksjon etter store kroppslige skader eller etter en operasjon.
• Også abstinens kan føre til psykotiske symptomer.
• Medikamenter: Noen medikamenter (for eksempel kortisonpreparater) eller kombinasjonen av flere legemidler kan føre til psykotiske symptomer. Særlig eldre personer er utsatt.

 

Symptomer

Hvordan en psykose arter seg og fremstår kan variere meget fra individ til individ. Selv om en og samme person har flere episoder med psykose kan symptomene være ulike for hver episode.

Reaktiv psykose

Reaktiv psykose, er en eldre, men fortsatt mye brukt betegnelse for en alvorlig psykisk lidelse (psykose) som utløses som en reaksjon på vanskelige ytre livshendelser (livssituasjon).

 

Tidlige tegn

Hos de fleste kan personer som kjenner pasienten godt se tegn på at personen er plaget aV noe før psykosen oppstår. Slike tidlige tegn kan for eksempel være at personen endrer atferd ved å slutte med sin hobby, at vedkommende isolerer seg fra venner og familie og/eller viser tegn på angst/panikk. Også søvnforstyrrelser, inklusive å snu døgnet, kan være tidlige tegn på psykose. Ofte er psykose forbundet med funksjonsfall, for eksempel at den syke presterer dårligere på jobb eller på skolen.

 

TRE HOVEDSYMPTOMER:

Det finnes tre hovedtyper av symptomer som kjennetegner psykoselidelser ifølge Helsedirektoratets retningslinje:

 

• Realitetsbrist
• Funksjonsfall
• Forstyrrelser i tekningshastigheten
• Forstyrrelser i følelseslivet. (for eksempel angst, depresjon).

 

Vrangforestillinger:

Den syke kan ha feilaktige og absurde oppfatninger (vrangforestillinger) eller feiltolkninger, for eksempel om å bli forfulgt, om overnaturlige fenomener, om at verden er i ferd med å gå under, eller om at tankene stjeles eller kringkastes.

 

HALLUSINASJONER:

Den syke kan også ha hallusinasjoner, for eksempel høre stemmer som snakker til ham eller føle at insekter kryper på kroppen hans.

 

Tankekaos:

Tenkningshastigheten kan også være forandret. Hvis tankene går raskere enn normalt, kan det gi seg utslag i at personen snakker mye og fort. Hvis de går langsommere enn normalt, kan talen bli langsom og det kan oppstå lange pauser eller talen kan bli avbrutt midt i setningen. Personen beskriver ofte tankekaos.

 

Atferdsforstyrrelser:

 

Atferdsforstyrrelser kan forekomme. Den syke kan være urolig, forvirret. Angst og impulsivitet forekommer, noe som kan medføre økt irritabilitet og aggresjon, i noen tilfeller også vold. Men den syke kan også være følelsesmessig avflatet, apatisk og tiltaksløs (negative symptomer).

De psykotiske symptomene kan være mer eller mindre tydelige. Noen ganger er man ikke i tvil, andre ganger kan det være vanskelig å oppdage at det dreier seg om en psykotisk tilstand.

 

Behandling med medisiner:

 

Behandlingen av psykose retter seg som regel etter grunnsykdommen.

Psykoser kan behandles med antipsykotika. Denne typen medisin ble oppdaget på 50-tallet og førte til en revolusjon i behandlingen av psykoser. Mange som tidligere ville ha vært avhengig av lange opphold i psykiatrisk sykehus, får i dag muligheten til å leve et godt liv utenfor institusjon.

Antipsykotika har effekt ved psykoser fordi de virker i ulik grad dempende, hemmende og beroligende. Disse effektene kan være til god nytte ved psykoser med mye psykisk uro, mens de hos andre oppleves som en uønsket bivirkning. En stor fordel med antipsykotika er at de ofte gjør det lettere for den syke å ta del i andre behandlingsformer, som psykoterapi, miljøterapi og sosial ferdighetstrening.

 

Innleggelse på sykehus

En akutt psykose krever ofte behandling på sykehus. Men en psykotisk pasient forstår ofte ikke at han er syk, og situasjonen kan oppstå at pasienten ikke ønsker en innleggelse eller aktiv motsetter seg en innleggelse.

For å hindre at psykotiske pasienter lider overlast (mulighet til helbredelse eller vesentlig bedring blir betydelig redusert) eller skader seg selv eller andre, har vi lovbestemmelser som gir mulighet for tvangsinnleggelse i slike situasjoner (Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern – se linken nedenfor).

 

 

 

 

Jeg ønsker alle sammen en kjempefin Mandag og ta 

UMÅTELIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE,IKKE MINST DINE MEDMENNESKER FOR LA OSS ALLE …….

“HAVE EACHOTHERS BACKS MORE THAN EVER” 

God klem Eva 🙂

 

GOD LØRDAG KJÆRE LESERE 🙂

 

Har tenkt på flere av lidelser som legger seg på ei av grenene på fibromyalgitreet,jo nemlig angst og det er ikke noe som er behagelig,som jeg åpent deler med dere, med klump i halsen….men for jeg regner ikke med at jo mindre ett flertall som sliter enten litt eller mye av angst som ikke innrømmer dette for noen,men heller velger å holde deg inni seg….

Hvorfor skal det være så tabu og flaut å snakke om…er en mindreverdig hvis man gjør det,altså snakker om angsten…

Jeg mistet som skrevet tidligere at jeg mistet min lillbror,som bare fikk bli med oss bare i 23 år og min eksforlovede på et hotell da vi var for å feire og skulle være 7 dager, men 3.dag ble enda verre enn antatt(TILGI MEG jESUS) ETT HELVETE og jeg fant min kjære på verandaen,livløs…..

Jeg har hatt to sterke episoder etter spesielt de to forsvant,tiltross for at jeg har mistet mange,men en plass må vel grensa gå”tenker nok ikke bare meg” men oss alle til ett plan..

Men psykose er vondt,rett og slett sterkt ubehagelig,så det har vært en av mine grunner,altså gå imot frykten min,nettopp det å fortelle dette til dere,selv om jeg ikke ser dere og er litt glad for det,akkurat nå ..hehe

Jeg har på en måte alltid sett på meg som ett relativt sterkt individ(psykisk),selv o jeg vet at jeg ikke er noe mer supermenneske enn andre heller 😉 Hehe..misforstå meg rett..,men vet hvordan det er å gå å holde det du føler og tenker på på innsiden og jeg har ikke ville brydd noen,så har da bare vært enklere(å tenke)å bare svelge unna den klumpen i halsen,og bare “gå videre”..Forstår?

 

Psykose

Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som kan kalles en forvirringstilstand. Det finnes flere typer behandling. De fleste som får behandling blir bedre, og noen blir helt friske.

 

Hva er en akutt og forbigående psykose?

Akutte og forbigående psykoser er en gruppe psykiske lidelser som kjennetegnes ved akutt oppståtte psykotiske symptomer og klare avvik fra normal atferd. Eksempel på psykotiske symptomer kan være vrangforestillinger eller hallusinasjoner og endring av atferd. En akutt og forbigående psykose utløses typisk av sterke livshendelser eller påkjenninger, og varer kortere tid enn tre måneder. Ved lengre varighet er det sannsynlig at det foreligger en kronisk psykiatrisk sykdom.

Forekomsten av psykoser som er akutte og forbigående, er funnet å være cirka fire til ti tilfeller per 100.000 innbyggere per år. Gjennomsnitlig alder ved første psykose er cirka 40 år. Psykoser ved schizofreni debuterer oftest i yngre alder.

 

Årsak

Bakgrunnen for en akutt psykose er i utgangspunktet ukjent. Det er sannsynlig at biologiske og arvelige faktorer spiller en rolle for sykdomsutviklingen. Akutte psykiske eller sosiale belastninger vil ofte kunne påvises som utløsende årsaker. Dette kan være konkrete traumer, alvorlig sykdom hos nærstående, konflikter, eller alvorlig egen sykdom.

Mennesker er svært forskjellige med tanke på personlighet, intellektuell utvikling og erfaringer tidligere i livet. Slike forskjeller kan bidra til at noen er mer sårbare ved belastninger, og dermed lettere utvikler en psykose.

Hvis organiske faktorer er til stede, for eksempel hjerneskade, gis en annen diagnose.

I noen tilfeller er en akutt psykose begynnelsen på en kronisk psykose. Den hyppigste etterfølgende diagnosen er bipolar lidelse.

 

Symptomer

Under en akutt psykose kan pasienten ha sansebedrag og vrangforestillinger. En vrangforestilling er en uriktig eller urimelig forestilling basert på slutninger som ikke har rot i virkeligheten. Et sansebedrag er oppfattelse av syn, hørsel, lukt eller smak uten at det finnes noen kilde til slike stimuli i omverdenen. Pasienten er gjerne forvirret, urolig, og har merkbare forandringer i sin atferd.

Symptomene kan ofte variere i løpet av kort tid og være preget av uro og engstelse. Men symptomene kan også være mer “fredelige” og stabile.

 

Diagnosen

Diagnosen stilles på bakgrunn av samtale mellom helsepersonell og pasient, og observasjoner av pasienten. For å utelukke organiske årsaker utføres i tillegg en grundig kroppsundersøkelse. Ved akutt psykose vil det nesten alltid være behov for innleggelse i sykehus. Under sykehusoppholdet blir det ved den første psykosen i de fleste tilfeller også tatt MR-undersøkelse av hjernen for å utelukke andre diagnoser.

 

Behandling

Behandlingen av en akutt og forbigående psykose foregår til å begynne med i sykehus.

Behandlingen bør inneholde en individuelt tilpasset kombinasjon av kunnskapsbaserte virksomme elementer, som legemiddelbehandling, kunnskapsformidlende familiesamarbeid og kognitiv terapi. Det anbefales at alle gis tilbud om psykosedempende medisiner, fordi det foreligger omfattende vitenskapelig dokumentasjon for at slike antipsykotiske medisiner virker.

Behandlingen skal som regel bare gjennomføres dersom pasienten samtykker. Hos pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern, er det hjemmel for å behandle uten pasientens samtykke (helsevernloven §4-4).

Det er generelt funnet at 50-80 prosent av pasientene som behandles med antipsykotika, vil ha betydelig positiv effekt, sammenlignet med 5-40 prosent ved placebobehandling. Medikamentene forebygger også tilbakefall, og anbefales som forebyggende behandling i ett til to år ved akutte og forbigående psykoser. Desorganisering og uro bedres oftest først, etter hvert dempes vrangforestillinger og hallusinasjoner. Cirka 20 prosent av pasientene har liten effekt av medikamenter.

Bivirkninger av antipsykotiske legemidler er ganske vanlig. Det kan være kramper i ansiktsmuskulatur, ukontrollerbar muskeluro, muskulær stivhet og skjelvinger, ufrivillige bevegelser i ansikts- og tungemuskulaturen. Nyere antipsykotika har færre bivirkninger enn eldre typer antipsykotika.

Videre kan det være gunstig å få rede på eventuelle utløsende faktorer, slik at disse i størst mulig grad kan unngås i ettertid, eller at problemer eventuelt kan løses. Noen pasienter har også nytte av støttesamtaler med psykiater. Informasjon til omgivelsene og nærmiljøet er ofte viktig.

 

VIDERE FORLØP:

En akutt og forbigående psykose skal gå over i løpet av tre måneder (ellers endres diagnosen). Noen pasienter får flere episoder med psykose, mens andre kun har en slik episode. I enkelte tilfeller utgjør en akutt psykose starten på en annen psykiatrisk lidelse, og pasienten får da en annen diagnose så snart sykdomsbildet er tilstrekkelig kartlagt.

Etter behandling av den første psykoseepisoden bør pasienten informeres om at risikoen for tilbakefall er svært stor dersom legemiddelbehandlingen avsluttes i løpet av de neste ett til to årene.

 

SYMPTOMBILDE:

 

Psykoser kan være svært ulike fra person til person, og symptomene kan variere mye. Hvis samme person får flere episoder med psykose, kan symptomene variere fra gang til gang.

Personer med psykose kan høre stemmer andre ikke hører, eller de kan ha andre sanseopplevelser som ikke andre opplever. Noen kjenner seg forfulgt, andre har tankekaos, fastlåste misforståelser eller uforklarlige forestillinger. For noen er en psykose som å miste seg selv, og uro og angst vil ofte prege den som opplever symptomene. ?

 

TIDLIGE TEGN PÅ PSYKOSE:

 

Ofte vil man se en del uklare tegn på at noe plager personen en stund før han eller hun blir psykotisk. Det kan være søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller isolasjon. Mange har over tid vært opptatt av sin egen identitet; hvem de egentlig er. Noen fungerer merkbart dårligere sosialt, eller klarer ikke å holde orden i hverdagen.

??Tidlige tegn på psykose kan være:

• Trekker seg tilbake fra familie og venner
• Er redd for å forlate huset
• Kutter ut trening og hobbyer
• Sover dårlig eller snur døgnet?
• Er ekstremt opptatt av et spesielt tema
• Gjør det dårligere på skolen eller i jobb
• Har problemer m?ed å konsentrere seg og huske ting
• Snakker om eller skriver ting som ikke gir mening
• Får panikk, er svært trist eller har selvmordstanker
• Virker likeglad eller har store svingninger i humøret
• Hører stemmer som ingen andre hører, eller ser ting andre ikke ser
• Tror at andre lager komplott, spionerer eller følger etter dem
• Tror de blir påvirket til å gjøre ting av for eksempel TV eller radio
• Tror de har spesielle evner og kan lese andres tanker
• Tror tankene blir påvirket av andre
• Uvirkelighetsfølelse

Ingen som er i ferd med å utvikle en psykose vil oppleve alle disse tegnene, men de er ulike eksempler på hva personen selv og de nærmeste kan erfare!

 

BEHOV FOR HELSEHJELP!!

 

 

Når bør man søke hjelp?

Det kan være grunn til bekymring hvis noen forandrer reaksjonsmåte og oppførsel uten at det er en spesiell grunn til det, og at det varer over tid. Dersom man opplever noen av de tidlige tegnene som er nevnt her, bør man søke hjelp, for eksempel hos fastlegen. ?

 

Hvor kan man få hjelp?

Fastlege eller legevakt kan hjelpe og henvise videre til spesialisthelsetjenesten. Flere steder finnes også ambulante team som kan komme hjem til de som har behov for det.

Mer informasjon om lokale tilbud finnes på nettsidene til kommunen/bydelen og til helseforetaket (Distriktspsykiatrisk senter (DPS), Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU eller BUP) og sykehusavdeling som for eksempel akuttpsykiatrisk avdeling.

Det finnes flere hjelpetelefoner og nettsteder som er åpne også på natten.

 

Behandling

Behandlingstilbudet tilpasses de?n enkelte slik at tiltakene passer både til personens egen opplevelse av sin virkelighet, hvor lenge opplevelsene har vart, og til personens evne til å fungere i hverdagen. Behandlingen vil kunne være en kombinasjon av ulike behandlingsformer som legemiddelbehandling, psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid og kognitiv terapi.

 

Samtaleterapi

Samtalebehandling kan være svært nyttig for mange som opplever psykoser, blant annet fordi det vil kunne gi en bedre selvforståelse. Kognitiv terapi kan blant annet være med på å redusere ubehag knyttet til hørselshallusinasjoner, og redusere angst og depresjon.

 

Legemidler

Behandling med legemidler kan ta bort eller dempe symptomene?. Dette kan bidra til at den som erfarer psykose kan bruke evnene og ressursene sine i større grad, få fullt utbytte av andre behandlingsformer og dermed klare seg bedre.

 

Psykoedukativt familiesamarbeid

Når noen erfarer en psykose, vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i sykdomsutviklingen. Et psykoedukativ familiesamarbeid kan bedre livskvalitet både til den som erfarer psykose og til nære omsorgspersoner. Det kan redusere antall tilbakefall, redusere antall sykehusinnleggelser og hvor lenge de varer, og gjøre det lettere å fungere sosialt.

 

Musikkterapi

Musikkterapi er en annen behandlingsform som har god effekt.

 

Fysisk aktivitet:

Det viktig å være fysisk aktiv og ha et godt kosthold. Den fysiske helsetilstanden bør undersøkes av lege og følges over tid hvis psykoselidelsen varer lenge.

 

Andre tiltak

For å sikre et helhetlig og sammenhengende behandlingstilbud, er det viktig med et godt samarbeid med aktører som for eksempel NAV, skole og arbeidsgiver. Behov for hjelp med bolig, økonomi, utdanning/arbeid og fritidsaktiviteter må inkluderes i kartlegging og behandling.

 

Det er sannsynlig at biologiske og arvelige faktorer spiller en rolle for sykdomsutviklingen. Akutte psykiske eller sosiale belastninger vil ofte kunne påvises som utløsende årsaker. Dette kan være konkrete traumer, alvorlig sykdom hos nærstående, konflikter, eller alvorlig egen sykdom.

 

Psykoser er ikke veldig utbredte lidelser, men kan forårsake stor personlig lidelse for dem som rammes. Det er likevel fullt mulig å leve et godt, meningsfylt liv med tilbakevendende psykoselidelse.

Psykoser rammer opp mot fire prosent av befolkningen en eller annen gang i løpet av livet. Vi snakker om en psykotisk episode fordi de fleste psykoser varer i en begrenset periode. Gjennom behandling kan bedring skje relativt raskt.

Psykoser har imidlertid en tendens til å vende tilbake, og man er mer sårbar for nye episoder når man tidligere har opplevd psykoser. Forebygging av tilbakefall skal derfor være en viktig del av helsehjelpen du mottar.

For mange er også psykotiske episoder en del av et mer eller mindre langvarig sykdomsforløp, hvor man før, under og etter episodene også har andre psykiske plager. Dette kan for eksempler være depresjon, angst og problemer med læring, hukommelse og planlegging. 

De fleste psykoser varer i en begrenset periode. 

Psykoser kan opptre ved flere tilstander, blant annet schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig depresjon. Psykoser kan også oppstå ved kroppslige tilstander som ved urinveisinfeksjon hos eldre, eller utløst ved rusbruk. 

Psykoselidelser debuterer oftest tidlig i livet, og de fleste har en innledende fase med følelsesmessige problemer som kan være tidlige tegn på psykose. Psykoselidelser er fellesbetegnelsen på en gruppe psykiske lidelser kjennetegnet ved nedsatt eller manglende evne til realitetstesting. 

 

PSYKOLIDELSENE KJENNETEGNES AV TRE HOVEDTYPER SYMPTOMER:

 

1) Positive symptomer – representerer et tillegg av noe som vanligvis ikke er tilstede

• Hallusinasjoner
• Vrangforestillinger
• Desorganisering

 

2) Negative symptomer – en reduksjon eller bortfall av normale funksjoner

• Følelsesmessig avflatning
• Passiv tilbaketrekking fra omgivelsene

 

3) Følelses- eller tankemessige vansker

• Angst
• Depresjon
• Nedsatt kapasitet for læring, hukommelse og planlegging

 

ANNERLEDES SELVOPPFATNING:

Det er viktig å understreke at en psykose er en individuell opplevelse. En fellesnevner er at man mister grepet om hva som er virkelighet og fantasi, og at man har opplevelser som er annerledes enn andre sine, som ofte kan gjøre deg redd.  Man vil kunne oppleve ulike kombinasjoner av disse symptomene, og to personer kan ha en psykose uten å ha noen felles symptomer. Det vil også variere hvor mange plager en har, og om man har plager nærmest kontinuerlig eller om man har perioder uten plager. Det er altså stor variasjon i hvordan psykoselidelser arter seg, og i varighet og alvorlighetsgrad. Dette har betydning for valg av hjelpetiltak og behandling.  

OMKOSNINGER:

Verdens helseorganisasjon har slått fast at psykoselidelser er én av ti ledende årsaker til arbeidsfravær og uførhet i verden. Det er altså i tillegg til stor personlig lidelse og tap av livskvalitet, også omfattende samfunnsmessige og økonomiske omkostninger knyttet til disse lidelsene. Det er likevel viktig å understreke at det er fullt mulig å leve et godt, meningsfylt liv med en tilbakevendende psykoselidelse.

ÅRSAKER:

Hvorfor blir jeg psykotisk? Dette er et viktig spørsmål for den som har en psykoselidelse. Vi vet ikke sikkert hva som er årsaken til psykoselidelser, men vi vet at arv har betydning. Flere miljøfaktorer er også identifisert som risikofaktorer, blant annet svangerskaps- og fødselskomplikasjoner, lav fødselsvekt, cannabismisbruk, migrasjon, å vokse opp i en storby samt sosialt stress. Vi vet foreløpig ikke hvordan disse faktorene virker sammen i å utløse psykoselidelsene. 

Det er fullt mulig å leve et godt, meningsfylt liv med en tilbakevendende psykoselidelse.

BLIR JEG FRISK?

Forløpet ved psykoselidelser varierer, og siden gjennomførte studier baserer seg på gruppedata kan vi ikke anslå individuelle forløp. Når det gjelder schizofreni vet vi at om lag ¼ har kun én sykdomsepisode, mens ¼ har et livslangt forløp. Den resterende halvparten av mennesker med schizofreni har et forløp mellom disse to ytterpunktene. Vi vet at opplevelse av mestring og håp om bedring er nøkkelfaktorer for å oppleve tilfriskning. 

BEHANDLING:

Det er svært viktig å komme tidlig til behandling. Dette kan forebygge nye psykotiske episoder og bidra til at du vil oppleve tilfriskning raskere og at denne holder seg over tid. Behandlingen bør bestå av flere ulike elementer. Både psykologisk behandling, medisiner og kunnskapsformidlende familiesamarbeid kan være til god hjelp. Det viktigste er at behandlingen er tilpasset deg som individ og den livs- og sykdomsfase du er inne i. Behandlingen skal ta utgangspunkt i dine ressurser og bidra til økt mestring og deltakelse i samfunnet. Det er viktig å finne en behandler du stoler på og som kan følge deg opp over tid. Utarbeidelse av planer for hva du og de rundt deg skal gjøre når du begynner å føle deg dårlig er en viktig del av behandlingen. 

I kombinasjon med, eller som en del av, behandlingen, har mange behov for skole- eller yrkesrettede tiltak for å kvalifisere seg til eller vende tilbake til jobb. Tilrettelegging av arbeidsoppgaver, informasjon om hvordan lidelsen arter seg til arbeidsgiver og mestringskonsulenter som følger opp over noe tid kan være til god hjelp. 

Opplevelse av mestring og håp om bedring er nøkkelfaktorer for å oppleve tilfriskning. 

For mange kan en psykoselidelse være forbundet med kognitive vansker, altså problemer med læring, hukommelse og planlegging, alle ferdigheter man er avhengige av for å fungere i dagliglivet. Det er viktig at dette utredes nøye og at det ved behov tilbys kognitiv trening eller hjelp med tilrettelegging av hverdags- og arbeidsliv. 

De nasjonale retningslinjene for utredning og behandling av psykoselidelser beskriver hvilke muligheter som finnes, hva du kan forvente deg når det gjelder utredning og behandling, samt råd til selvhjelp som fysisk aktivitet og betydning av utdanning og arbeid.

Legger dette for idag også fortsetter jeg litt om litt ang psykisk helse,men frem til i morgen: 

 

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE,OG MER EN NOENSINNE,DINE MEDMENNESKER <3

(Har lagt ved viktige tlf nr til de av dere som skulle trenge det,og husk:Det er ingen flause eller farlig å ringe)

 

 

 

MENTAL HELSE:

116 123

Mental Helses telefon- og nettjeneste er for alle som trenger noen å snakke eller skrive med.

Døgnåpen tjeneste.

mentalhelse.no

 

LANDSFORENINGEN FOR PÅRØRENDE INNEN PSYKISK HELSE

22 49 19 22

Hverdager kl. 10:00 – 15:00

Tirsdag kl. 10:00 – 19:00

Rådgivningstelefon for pårørende.

lpp.no

 

KIRKENS SOS

22 40 00 40

Døgnåpen tjeneste.

kirkens-sos.no

 

.

God Torsdag Kjære Lesere <3

 

Mens jeg satt dagen igår og lurte på hva som kunne være ett ok og ett tema som omhandler mange,nemlig hva jeg sliter med selv, MIGRENE!!

Dagen har ått i nemlig disse smertene,så hvorfor ikke gjøre mitt beste for å finne ut litt og skrive om dette 😉

(Jeg prøvde skrive litt fra NHI (Folkehelseinstituttet) for mener at det er riktige sider mtp sykdom og diagnoser og stoler på dem her)

MiGRENE:

Migrene er anfall med ensidig, pulserende hodepine som varer 4-72 timer. Smertene er ofte ledsaget av kvalme og brekninger, lysskyhet og lydfølsomhet.

Migrene: Aura utvikles hos 10- 20 prosent og er et forvarsel om migreneanfall.

 

HVA ER MIGRENE:

Migrene er akutte anfall med sprengende hodepine. Smerten blir verre ved fysisk anstrengelse og når man beveger på hodet. Den eksakte årsaken er ikke kjent, men migrene kan utløses av for eksempel stress, hormonforandringer eller visse typer mat og drikke.   

Det skilles mellom ulike migrenevarianter. En forholdsvis hyppig variant blant kvinner, er menstruasjonsmigrene.

10-20 prosent av dem med migrene har såkalt aura. Aura er et forvarsel om et migreneanfall.

I perioden etter hodepinen føler enkelte seg utslitt, og de kan ha muskelverk.

Forekomsten av migrene øker fra puberteten og frem til 40 års alderen. Omtrent 15 prosent av alle kvinner og syv prosent av alle menn i Norge har migrene. Nesten 20 prosent opplever et eller flere migreneanfall i løpet av livet. Forekomsten er høyest blant kvinner ved 40 års alder.

                                      Animasjon av migrene!

 

SYMPTOMER:

 

Migrene er anfall med ensidig, pulserende hodepine som varer 4-72 timer. Smertene er ofte ledsaget av kvalme og brekninger, lysskyhet og lydfølsomhet. Hvilken side av hodet som rammes, kan variere fra anfall til anfall. Smerten kan være på begge sider (10-40 prosent) eller starte på den ene siden og så bli generell. Andre symptomer kan være forsterkede sanseinntrykk før hodepinen setter inn, noe som gjør at pasienten søker til et mørkt, stille rom. Ledsagende nakkesmerter forekommer hos 75 prosent. Vanlige følgesymptomer er depresjon, slitenhet, angst, nervøsitet, irritabilitet og svekket konsentrasjonsevne.

Følgende symptomer kan forekomme: Sløret syn, tett nese, anoreksi, sult, diaré, magesmerter, økt vannlating, ansiktsblekhet, varme- eller kuldefølelse, svetting.

 

AURA:

 

Aura utvikles vanligvis i løpet av 5-20 minutter, og det varer mindre enn enn 60 minutter. Aurafasen kommer oftest umiddelbart før hodepinen, men det kan forekomme intervaller på inntil 60 minutter.

Det finnes ulike auratyper. Visuell aura er vanligst. Det kan arte seg som lysglimt i synsfeltet, sikksakklinjer eller ved at deler av synsfeltet blir uklart og forsvinner.

Prikking og stikking i hendene, samt svimmelhet og ustøhet kan også oppstå ved aura. Noen opplever talevansker. Sjeldnere oppleves forbigående lammelser, talevansker eller forvirring.

Aura kan noen ganger opptre uten hodepine.

 

ÅRSAK:

 

Årsaken til denne lidelsen er ikke fullstendig klarlagt. Mens man tidligere mente at migrene skyldtes sammentrekninger og deretter utvidelser av pulsårer i og rundt hjernen, er man i dag tvilende til om dette er korrekt. Ting kan tyde på at migrene er en sykdom i hjernen og ikke i blodårene. Sannsynligvis er det en kombinasjon av disse to faktorene. Dagens kunnskap tyder på at en bølge av nedsatt elektrisk aktivitet, som starter baktil i hjernen og brer seg fremover hjernebarken, som etterfølges av nedsatt sirkulasjon i hjernen, og som senere endres til overdreven sirkulasjon, kan forårsake den typiske hodepinen.

Hormonelle faktorer spiller åpenbart inn blant kvinner. I puberteten øker forekomsten og ved opphør av menstruasjonen avtar forekomsten og intensiteten av plager. Under graviditet endres hodepinen – de fleste blir forbigående bedre, men noen blir også verre.

Arv er trolig av betydning når det gjelder hvem som utvikler migrene, men det er flere faktorer som kan bidra til å utløse anfall. Dette kalles triggere. Vanlige triggere er ulike typer mat og drikke, f.eks ost, appelsiner, sjokolade, rødvin og alkohol. Søvnmangel, stress, hvile etter stress, sterke sanseinttrykk og menstruasjon kan også utløse migrene.

 

DIAGNOSTIKK:

 

De klassiske symptomene er vanligvis tilstrekkelig for å stille diagnosen. Man vil ikke finne noe fysisk galt ved undersøkelse av en migrenepasient. Det er heller ikke blodprøver eller bildediagnostikk som slår ut med karakteristiske funn.

 

BEHANDLING:

 

Målet med behandlingen er å redusere smertene under akutte anfall. Man ønsker også å forebygge eller redusere antall anfall.

Den viktigste delen av behandlingen gjør du selv ved å unngå de triggerne som utløser migrene hos nettopp deg. Fysisk trening kan hjelpe. Dersom du likevel får anfall, er det ofte mest behagelig å hvile i et mørkt, svalt og stille rom.

Det finnes flere ulike medisiner som kan brukes ved migrene. Vanlige smertestillende legemidler, for eksempel paracetamol, har ofte god effekt og selges reseptfritt på apotek. Disse bør tas med en gang du merker hodepinen. I noen tilfeller er det også nødvendig med kvalmedempende medikamenter. Dersom ikke dette er nok, finnes det enkelte medisiner som er utviklet spesielt for å brukes ved migreneanfall (triptaner).

Det er viktig å ikke bruke mer smertestillende medisiner enn det som er absolutt nødvendig. Høyt forbruk kan på sikt forverre hodepineplagene. Derfor bør du begrense bruken til maksimalt åtte til ti ganger i måneden.

Hos pasienter med tre eller flere anfall i måneden kan det være aktuelt å forsøke kontinuerlig behandling med forebyggende medikamenter.

FANT LITT OM BEHANDLING OGSÅ FRA NORGES FOLKEHELSEINSTUTT(FHI)

 

BEHANDLING AV MIGRENE:

 

Behandling av migrene kan gjøres på ulike måter. Hva som passer best for deg, avhenger blant annet av hvor ofte du har anfall, og når du får dem.

Egenbehandling består i å finne ut hva som kan utløse migreneanfall hos deg, og unngå disse triggerne.

Den viktigste innsatsen gjør du selv ved å unngå de tingene som utløser migrene hos nettopp deg. Dersom du likevel får anfall, finnes det flere medisiner som reduserer de verste plagene (anfallsmedisiner).

 

EGENBEHANDLING:

 

Effekten av egenbehandling ved migrene er usikker. Mange er bekymret for at tilstanden skyldes en alvorlig underliggende årsak. Å bli informert om årsakene til migrene og mulighetene for behandling kan virke positivt hos noen. En grundig legeundersøkelse så pasienten føler seg trygg og ikke frykter at det feiler dem noe livstruende, samt å ta pasienten på alvor, er viktig. Å identifisere og redusere mulige disponerende faktorer som for eksempel stress, depresjon og angst kan bedre symptomene.

Utløsende faktorer kan være dårlig søvnmønster, uregelmessig matinntak og inntak av mat/drikke som fremprovoserer hodepine, for eksempel rødvin og visse oster. Å oppdage og eliminere disse faktorene kan gi bedring. Fysisk trening og avslappingsøvelser kan ha effekt. Biofeedback-terapi og akupunktur har dokumentert effekt. 

 

Å UNNGÅ TRIGGERE:

 

Mange opplever at bestemte forhold kan utløse migreneanfallene hos dem. Slike forhold kalles for triggere. Den viktigste behandlingen mot migrene er å unngå slike triggere.

Man kjenner til en rekke ulike triggere for migrene, og betydningen av disse varierer fra person til person.

Det er ikke alltid så lett å finne ut hva man reagerer på, og det anbefales at du fører en såkalt migrene-dagbok. I denne skriver du opp dato og varighet ved hvert migreneanfall, og hva du gjorde og spiste i timene før hodepinen oppstod. På denne måten kan du finne dine personlige triggere og deretter forsøke å unngå dem.

Enkelte matvarer er vanlige triggere. Det gjelder spesielt sjokolade, sitrusfrukter, ost, alkohol og rødvin. Noen synes de reagerer på gjærbakst, kaffe og nøtter. Enkelte tilsetningsstoffer, for eksempel søtningsstoffet aspartam, og konserveringsmidler, kan fremprovosere anfall hos enkelte.

Noen legemidler kan forverre eller utløse migrene. Dette gjelder blant annet enkelte hjertemedisiner, p-piller og østrogener. Høyt forbruk av smertestillende medisiner kan også forverre problemet.

Hormonsvingninger påvirker migrene, og tilstanden bedres ofte under svangerskap. Mange kvinner er spesielt plaget i forbindelse med menstruasjon og overgangsalder.

En rekke livsstilsforhold kan også utløse migrene. Vanlige eksempler er sult, søvnmangel, stress eller hvile etter stress, sterke sanseinntrykk, kraftige lukter og aktiv eller passiv røyking. På den andre siden vil regelmessige måltider, rikelig med søvn og lavt stressnivå, redusere migreneplagene hos mange.

 

DERSOM DU LIKEVEL FÅR ANFALL:

 

De fleste føler seg bedre dersom de får hvile i et mørkt, stille og svalt rom under anfallet. Det kan være behagelig med kalde omslag på pannen.

Smertestillende medisiner hjelper ofte, og noen ganger kan det være nødvendig med spesielle migrenemedisiner.

 

MEDISINER MOT:

 

Trinn 1: Vanlige smertestillende medisiner

Ved milde og moderate smerter er det vanligvis tilstrekkelig å bruke ordinære smertestillende medisiner. Under migreneanfall virker tarmen ofte dårlig, og vanlige tabletter tas ikke så godt opp. Det er derfor lurt å bruke brusetabletter eller stikkpiller.

Paracetamol er nyttig for mange, og de selges i minstepakninger uten resept på apoteket. Det er ofte nødvendig med relativt høye doser. Voksne kan bruke inntil to tabletter (1 gram) fire ganger i døgnet ved kraftig hodepine, mens barn må ha lavere dose.

Acetylsalisylsyre kan også brukes. Også her kan voksne bruke inntil to tabletter (1 gram) fire ganger i døgnet, mens barn må ha lavere dose.

Såkalte NSAIDs er også en mulighet. Ibux® selges i minstepakning uten resept. Andre NSAIDs krever resept og er sterkere, men de har også bedre effekt mot hodepinen. Mye brukt er Indocid®, Naproxen® og Voltaren®. Legen vil fortelle deg hvilke doser du skal bruke av disse.

Kvalmedempende medisiner

Kvalme og brekninger er et problem hos mange ved migrene. Kvalmedempende medisiner, f.eks Afipran®, kan da ha god effekt. De bør tas som stikkpille eller gis med sprøyte. Kvalmedempende medisiner kan brukes i tillegg til vanlige smertestillende medisiner, og denne kombinasjonen er vanligvis svært effektiv.

Trinn 2:

Migrenemedisiner:

Personer som er mye plaget av migrene, eller som har dårlig effekt av midlene nevnt under trinn 1, kan forsøke spesialutviklede migrenemedisiner. De viktigste typene kalles triptaner. Dette er anfallsmedisiner, og de skal bare brukes når du har migreneanfall, helst tidlig i forløpet. Midlene skal ikke brukes forebyggende.

Triptaner (Imigran®, Sumatriptan®, Naramig®, Zolmitriptan®, Zomig®, Maxalt®, Almogran®, Relpax®, Migard®) er de midlene som forsøkes dersom vanlige smertestillende ikke har hatt tilstrekkelig effekt. Triptaner har vanligvis rask og god effekt, selv om de tas et stykke ut i anfallet. Disse legemidlene finnes både som nesespray og tabletter. Midlene kan tas på ny dersom migreneanfallet kommer tilbake etter forbigående bedring. Dersom første dose ikke hadde effekt, har det derimot ingen hensikt å ta en ny dose under det samme anfallet.

Bivirkningene ved bruk av triptaner er vanligvis milde og forbigående. Enkelte opplever press i brystet eller nummenhet og varmefølelse i hodet. Andre kan merke kvalme, svimmelhet, tyngdefornemmelse og trøtthet. Triptaner bør ikke tas mer enn 8-10 dager per måned, og de skal ikke brukes av personer med enkelte hjerte- og karsykdommer. Det frarådes å bruke triptaner hos barn. Sannsynligvis kan gravide og ammende bruke triptaner, men det manes til forsiktighet med bruk av slike legemidler.

 

FOREBYGGENDE BEHANDLING:

 

Ved gjentatte, langvarige anfall eller der overnevnte behandling

Vanligvis anbefales det at du forsøker forebyggende medisiner dersom du har tre eller flere migreneanfall i måneden, særlig dersom anfallene er langvarige og vanskelige å behandle med anfallsmedisiner.

Hos de fleste forsøkes såkalte beta-blokkere først. Disse har god effekt hos cirka 60-70 prosent, og reduserer både hyppigheten og intensiteten av anfallene. Beta-blokkere er en stor gruppe legemidler, som også brukes til å behandle blant annet høyt blodtrykk. Dosen må økes gradvis, og effekten inntrer langsomt. Dersom du ikke har hatt effekt innen to til tre måneder, bør du kontakte legen din for å diskutere muligheten for å bruke andre medisiner.

Vanligvis anbefales det å avslutte forebyggende migrenebehandling etter seks til tolv måneder for å se om tilstanden har gått inn i en roligere fase. Det er viktig at slik avslutning foregår langsomt. Dersom plagene kommer tilbake igjen, kan du trappe opp og fortsette med forebyggende behandling i en ny periode.

Noen får migreneanfall for første gang når de starter med p-piller, særlig hvis det er andre tilfeller av migrene i familien. Prevensjonsmidler som reduserer eller fører til bortfall av menstruasjonen, brukes i noen tilfeller til å behandle kraftig menstruasjonsmigrene.

Kvinner med migrene skal være forsiktige når de velger hormonell prevensjon, veie fordeler og ulemper mot hverandre i møte med legen.

Dersom du får kraftige migreneplager eller migrene med aura, bør du slutte med p-pillen og bruke annen prevensjon i stedet, f.eks minipillen. Det kan likevel ta flere måneder etter at du har sluttet med p-pillen, før migrenen normaliseres.

 

KVINNER OG MIGRENE:

Migrene er en tilstand som særlig rammer kvinner . Mange får sitt første migreneanfall det året de får sin første menstruasjon.

Kvinner og migrene: Fra puberteten av, er flere kvinner enn menn rammet av migrene.

 

Migrene er en tilstand som særlig rammer kvinner. Tilstanden forekommer to til tre ganger så hyppig blant kvinner som blant menn. Migrene er et av de største helseproblemene blant kvinner.

 

Hyppighet og intensitet av migreneanfall påvirkes i høy grad av hormoner, og mange opplever at plagene varierer i takt med de hyppige hormonsvingningene som skjer i kroppen. Dog er det ikke slik at alle opplever sammenheng mellom hormonstatus og migrene.

Nyere forskning har funnet at kvinner kan være mer utsatte enn menn for elektriske bølger som sprer seg utover hjernebarken, et fenomen som man tror kan utløse et migreneanfall.

 

FOREKOMST:

I barneårene er migrene hyppigere blant gutter enn jenter. Men fra oppstarten av puberteten, når påvirkningen av østrogenhormonet setter inn, stiger forekomsten blant jenter. Det året jenter får menstruasjon, menarke, er det året flest kvinner opplever å få sitt første migreneanfall.

Etter puberteten øker forekomsten av migrene blant kvinner til omtrent 45 års alder, for så å begynne å avta. Norske tall viser at 15 prosent av voksne kvinner og syv prosent av norske menn har migrene. Amerikanske tall er henholdsvis 18 prosent og seks prosent.

Mange kvinner opplever at migreneplagene påvirkes av menstruasjon, hormonell prevensjon, graviditet og overgangsalder (menopause). Med dagens kunnskap kan ikke legene eller forskerne si noe om sykdomsutviklingen for den enkelte kvinne.

MENSTRAUASJONSMIGRENE:

 

Mange kvinner som har migrene, opplever forverring i forbindelse med menstruasjon. Menstruasjonsmigrene er et anfall som oppstår fra to dager før og til tre dager etter start av menstruasjonen. Hos de fleste kommer anfallene i denne perioden hyppigere og sterkere. Noen få opplever svært kraftige og langvarige anfall i begynnelsen av menstruasjonen. Det rapporteres at vel ti prosent av alle kvinner opplever menstruasjonsmigrene. De fleste av disse kvinnene har migrene også til andre tider i løpet av måneden.

Hos den sammen kvinnen kan anfallene med menstruasjonsmigrene avvike fra andre anfall når det gjelder varighet, intensitet, symptomer og respons på behandling.

Østrogen i seg selv er ikke årsaken. Det er hormonsvingningene, særlig når mengden østrogen faller under menstruasjonssyklus, som ser ut til å utløse migrenen.

Menstruasjonsmigrene behandles med de samme medisinene som brukes ved andre typer migrene. Hvis en kvinnes menstruasjonsmigrene er så kraftig at den ikke lar seg behandle effektivt med medisiner, bør hormonell prevensjon noen ganger vurderes som behandling.

 

 

HORMONELL PREVENSJON:

Hormonell prevensjon påvirker kvinner forskjellig. Noen kvinner med migrene opplever mindre hodepine, mens andre opplever mer hodepine, og noen finner at deres migrene ikke påvirkes i det hele tatt. P-piller inneholder hormoner, og enkelte opplever forverring av migreneplagene når de begynner med p-piller.

Noen får migreneanfall for første gang når de starter med p-piller, særlig hvis det er andre tilfeller av migrene i familien. Prevensjonsmidler som reduserer eller fører til bortfall av menstruasjonen, brukes i noen tilfeller til å behandle kraftig menstruasjonsmigrene.

Kvinner med migrene skal være forsiktige når de velger hormonell prevensjon, veie fordeler og ulemper mot hverandre i møte med legen.

Dersom du får kraftige migreneplager eller migrene med aura, bør du slutte med p-pillen og bruke annen prevensjon i stedet, f.eks minipillen. Det kan likevel ta flere måneder etter at du har sluttet med p-pillen, før migrenen normal

I svangerskapet skjer det enorme hormonendringer i kroppen din, og dette kan påvirke migrenen. Cirka 60 prosent opplever at migrenen blir bedre i første trimester, og mer enn 75 prosent opplever at plagene reduseres eller forsvinner under resten av svangerskapet. Etter fødselen kommer migrenen imidlertid raskt tilbake, men ofte ikke like kraftig som før. Amming kan forsinke tilbakekomsten av migrenen.

 

Dessverre er det 15 prosent som opplever at migrenen blir verre i første trimester, mens cirka 25 prosent ikke merker noen forskjell.

Enkelte av de medisinene du bruker mot migrene får blodårene til å trekke seg sammen, og dette kan gjøre at barnet får for lite oksygen. Det er derfor viktig at du diskuterer med legen din hvilke medisiner du kan bruke. Spesielt de første tre månedene av svangerskapet er det viktig at du er forsiktig med medisiner.

Ved sterke plager er det sannsynligvis ufarlig å bruke paracetamol (Panodil®, Paracet®, Pamol®, Pinex®, Paracetamol®). Andre smertestillende medisiner bør unngås. Også andre migrenemedisiner bør unngås.

Mange legemidler skilles ut i morsmelken og kan påvirke barnet under amming. Paracetamol anses for å være trygt å bruke. Når det gjelder de andre medisinene, bør du diskutere dette med legen. Dersom du har sjeldne anfall, anbefales det ofte at du tar migrenemedisin mot disse anfallene og lar være å amme en viss tid etterpå. Inntil legemidlet er ute av kroppen kan du gi barnet nedfrosset melk som du har laget på forhånd.

Ikke medikamentelle tiltak er alltid førstevalg under graviditet, men nyere forskning åpner for bruk av migreneforebyggende medisin hos gravide med hyppige og alvorlige anfall, spesielt når disse ikke blir bedre med symptomlindrende behandling. Betablokkere som propranolol blir da framhevet som et av førstevalgene, i lavest mulig effektive dose.

 

GRAVIDITET OG AMMING:

I svangerskapet skjer det enorme hormonendringer i kroppen din, og dette kan påvirke migrenen. Cirka 60 prosent opplever at migrenen blir bedre i første trimester, og mer enn 75 prosent opplever at plagene reduseres eller forsvinner under resten av svangerskapet. Etter fødselen kommer migrenen imidlertid raskt tilbake, men ofte ikke like kraftig som før. Amming kan forsinke tilbakekomsten av migrenen.

 

Dessverre er det 15 prosent som opplever at migrenen blir verre i første trimester, mens cirka 25 prosent ikke merker noen forskjell.

Enkelte av de medisinene du bruker mot migrene får blodårene til å trekke seg sammen, og dette kan gjøre at barnet får for lite oksygen. Det er derfor viktig at du diskuterer med legen din hvilke medisiner du kan bruke. Spesielt de første tre månedene av svangerskapet er det viktig at du er forsiktig med medisiner.

Ved sterke plager er det sannsynligvis ufarlig å bruke paracetamol (Panodil®, Paracet®, Pamol®, Pinex®, Paracetamol®). Andre smertestillende medisiner bør unngås. Også andre migrenemedisiner bør unngås.

Mange legemidler skilles ut i morsmelken og kan påvirke barnet under amming. Paracetamol anses for å være trygt å bruke. Når det gjelder de andre medisinene, bør du diskutere dette med legen. Dersom du har sjeldne anfall, anbefales det ofte at du tar migrenemedisin mot disse anfallene og lar være å amme en viss tid etterpå. Inntil legemidlet er ute av kroppen kan du gi barnet nedfrosset melk som du har laget på forhånd.

Ikke medikamentelle tiltak er alltid førstevalg under graviditet, men nyere forskning åpner for bruk av migreneforebyggende medisin hos gravide med hyppige og alvorlige anfall, spesielt når disse ikke blir bedre med symptomlindrende behandling. Betablokkere som propranolol blir da framhevet som et av førstevalgene, i lavest mulig effektive dose.

 

OVERGANGSALDEEN:

Overgangsalderen (menopausen) er også en fase i livet der det skjer store hormonendringer i kvinnekroppen. Mange kvinner opplever en kortvarig forverring av migrenen i årene rundt overgangsalderen. Deretter er det vanlig med en bedring eller opphør av migrenen hos to av tre kvinner.

Kvinner som gjennomgår en naturlig menopause, blir markant bedre. Derimot kvinner som går over i menopause etter et kirurgisk inngrep, lider ofte mer.

Virkningen av østrogentilskudd for å dempe overgangsplagene har på migrenen, er vanskelig å forutsi.

SENERE I LIVET:

 

Forekomsten av migrene avtar markant til cirka fem prosent blant kvinner etter 60 års alder. Bare to prosent av alle med migrene opplever debut av plagene etter 65 års alder. Det er viktig å kontakte fastlegene når hodepine oppstår sent i livet, for å utelukke andre årsaker.

 

PROGNOSER:

Migrene starter vanligvis i ungdommen, bedres under graviditet, blir verre i overgangsalderen for så ofte å gå gradvis over med alderen. Noen kan få mange og plagsomme anfall som påvirker arbeidssituasjonen og det sosiale liv i stor grad. Du må selv passe på for å unngå overforbruk av smertestillende medisiner.

 

 SYMPTOMER:

En bankende hodepine, følsomhet overfor lys og støy, kvalme, oppkast og manglende energi (letargi) er de vanligste symptomene på et migreneanfall2. Andre symptomer på migrene kan inkludere1,3:

• Magesmerter
• Diaré
• Balanseforstyrrelse og/eller svimmelhet
• Sterk varme- eller kuldefølelse
• Dårlig konsentrasjon
• Følsomhet overfor lukter
• Stivhet i nakke og skuldre
• Svetting
• Tåket syn

Det er verdt å merke seg at det også finnes symptomer som er spesifikke for forskjellige typer migrene. Det er viktig å forstå symptomene dine siden det er helt nødvendig for å få stilt riktig diagnose og få rett behandling2.

 

TYPER MIGRENE

12 migrenetyper du bør kjenne til….

Det finnes mange forskjellige typer migrene, som vanligvis inkluderer en kraftig, bankende hodepine, oftest på én side av hodet1. Du kan få symptomer noen få dager før et migreneanfall, som endringer i humør, appetitt og energinivåer2. Symptomene dine kan ofte være avhengige av hvilken type migrene du har.

La oss begynne med de tre vanligste migrenetypene.

 

TRE VANLIGE
MIGRENETYPER:

 

Migrene uten aura

Migrene uten aura er den vanligste typen migrene3. Et anfall oppleves vanligvis som en kraftig, bankende hodepine, som oftest på én side av hodet, og varer i alt fra fire timer til tre dager3.

Migrene med aura 

Migrene med aura vil si at du kan oppleve aurastadiet før du får en hodepine1. Aura inkluderer en rekke nevrologiske symptomer og kan vare fra 5 til 60 minutter før hodepinen inntreffer4. Aura er et sett med nevrologiske forstyrrelser, som blinde flekker, sløret tale og svimmelhet2.

Migreneaura uten hodepine

Migreneaura uten hodepine inkluderer varseltegnene for migrene – auraen, dvs. nevrologiske forstyrrelser – mens selve hodepinen uteblir5.

 

ANDRE MIGRENETYPER
HAR ANDRE SYMPTOMER

 

• Kronisk migrene er når du har hodepine i 15 eller flere dager i løpet av en måned, hvorav 8 dager i måneden preges av migrenesymptomer6.
• Retinal migrene (også kalt okulær migrene) er en type migreneanfall med synstap eller forstyrrelser i ett øye7.
• Abdominal migrene er migrene der smerten kjennes i mageregionen heller enn som hodepine, og gir magesmerter, kvalme og oppkast. Denne migrenetypen er vanligere hos barn8.
• Menstruell migrene er forbundet med kvinnens menstruasjonssyklus, og inntreffer generelt innen et par dager før eller etter mensen9.
• Migrene med hjernestammeaura (tidligere kjent som basilær migrene) som kan gi balansetap, dobbeltsyn, vansker med å snakke og besvimelse10.
• Hemiplegisk migrene er en sjelden, men alvorlig type migrene som gir midlertidig lammelse, vanligvis av den ene siden av kroppen. For enkelte kan aurasymptomene vare i flere uker11.
• Oftalmisk migrene er en annen sjelden migrenetype der det finnes en svakhet i øyemusklene. Det rammer særlig unge mennesker. I tillegg til hodepine opplever man visuelle symptomer som utvidelse av pupillene, problemer med å bevege øynene og at det øvre øyelokket henger12.
• Vestibulær migrene, også kalt migreneutløst svimmelhet, kan gi destabiliserende symptomer som svimmelhet og vertigo13.
• Status migrenosus er en type migrene der hodepinesymptomene varer i tre eller flere dager sammenhengende14. Med denne typen migrene finnes det også en risiko for dehydrering og søvntap som følge av langvarig smerte og oppkast4.
• Å vite hvilken migrenetype du har, eller i det aller minste forstå migrenesymptomene du opplever, kan hjelpe deg og legen din med å få stilt en nøyaktig diagnose og lage en håndteringsplan for best mulig pleie.

 

HVA SLAGS MIGRENE HAR DU?

 

Når det finnes så mange forskjellige migrenetyper, er det å få stilt en nøyaktig diagnose av hvilken migrenetype du har selve nøkkelen til god håndtering av sykdommen. Å holde øye med migrenen din ved å bruke en migrenedagbok kan være til hjelp. Det er viktig at legen din forstår akkurat hva du opplever og hvordan migrenen egentlig virker inn på livet ditt.

En hodpinedagbok kan hjelpe deg med å holde oversikt over dette. Ta med det du har notert til legetimen din slik at dere kan gjennomgå det sammen og bli enige om hvilken plan for migrenehåndtering som passer best for deg.
Hvis du alt er klar over at du har migrene og er misfornøyd med din nåværende migrenebehandling, snakk med legen din om hvilke muligheter som er tilgjengelige for deg. Du vil kanskje bestille en oppfølgingstime for å diskutere din nåværende håndteringsplan.

 

BEHANDLING AV MIGRENE:

Hvis du lider av migrene, bør du vite om alle de mange nyttige behandlingene og teknikkene som er tilgjengelige for deg. For øyeblikket finnes det ingen medisiner som kan avhjelpe de underliggende årsakene til migrene, men det finnes nyttige migrenebehandlinger som kan brukes for å lette migrenesymptomer.

 

HÅNDTERING AV MIGRENE:

Det første trinnet i migrenehåndtering er å prøve å identifisere, og om mulig unngå, migrenetriggerne dine.

 

ÅRSAKER OG TRIGGERE:

 

Man vet ikke nøyaktig hva som er årsakene til migrene, men det antas at endringer i kjemikalier og nerver i hjernen kan spille en rolle i utviklingen av tilstanden1. Under migreneanfall kan disse ubalansene føles som en “hjernekrampe”, noe som kan virke skremmende mens det pågår. Imidlertid kan anfall trigges av mange forskjellige ting, inkludert1-3:

• Alder (Migrene utvikler seg ofte i ungdomsårene og rammer oftest personer i alderen 25-55 år)
• Genetikk (En familiehistorie med migrene kan øke risikoen din)
• Kjønn (Kvinner har opptil tre ganger så stor sannsynlighet for å oppleve migrene enn menn)

 

HVA KAN
TRIGGE ET MIGRENEATTAKK:

 

En migrenetrigger kan være alt fra en endring i været til en reaksjon på mat4. Triggere er forskjellige fra person til person, men noen av de vanligste triggerne er beskrevet nedenfor.

 

Stress:

Fysisk stress og anstrengelser kan fremkalle migrenesymptomer hos enkelte. Dette inkluderer stivhet eller anspenthet i nakke og/eller skuldre; å anstrenge seg eller legge for stort press på seg selv, eller gjøre krevende treningsøvelser, spesielt hvis du ikke er vant til det4.

Sterke følelser, som spenning, angst, sjokk eller anspenthet, samt stress eller depresjon du kan oppleve som følge av disse, kan gi migrene5.

Søvn:

Søvnvanene dine kan ha en innvirkning på migrenen din; endringer i søvnmønstre og avbrutt søvn kan gjøre at du begynner å få migrene oftere. Å få en god natts søvn er veldig viktig, siden for mye eller for lite søvn kan trigge migreneanfall4. Du kan redusere innvirkningen søvn kan ha for å trigge migrene ved å planlegge bedre når du reiser, ikke jobbe utenom vanlig arbeidstid og la være å sove lenger i helgene.

 

Mat og kosthold:

Frustrerende som det er, inkluderer mat som trigger migrene noen av de tingene de fleste av oss er ekstra glade i, inkludert sjokolade, ost og andre melkeprodukter, sitrusfrukter og sjømat5,6. Hvis du lider av migrene, bør du kanskje også kutte ut tilsetningsstoffer, som søtningsmidlet aspartam og konserveringsmidlet mononatriumglutamat (MSG), siden disse kan være triggere6. Drikker med koffein og alkohol er også kjente migrenetriggere5.

Det kan være fristende å ikke spise eller drikke når du har hodepine, men ikke glem at dehydrering og lavt blodsukker fra matmangel kan begge forårsake migrene5. Så ta godt vare på deg selv og forsøk å huske å spise og drikke.

Sansestimuli:

Alt som påvirker sansene dine – berøring, lukt, smak, syn og hørsel – er en sansestimulus. Mange forskjellige typer sansestimuli kan trigge et migreneanfall. Disse inkluderer5:

• Skarpt lys
• Høye lyder
• Sterke lukter
• Blinkende lys

 

Miljøfaktorer:

Utover sansestimuli finnes det andre ting i miljøet som kan trigge en migrene. Disse inkluderer5:

• Vær- eller klimaendringer
• Tett eller røykfylt luft

 

Medisiner:

Utover sansestimuli finnes det andre ting i miljøet som kan trigge en migrene. Disse inkluderer7:

• Visse sovetabletter
• Visse p-piller
• Hormonerstatningsbehandling (HRT)

Hormonene østrogen og progesteron er viktige migrenetriggere for kvinner. Noen kvinner er mer følsomme overfor svingninger i disse hormonene som oppstår i løpet av menstruasjonssyklusen, noe som igjen kan ha en innvirkning på migrene8. Som for alle medisiner er det alltid en god idé å diskutere med legen din hva som er de beste måtene å håndtere migrenen din på, spesielt når du tar hormonbehandling eller p-piller.

 

IDENTIFISERE
MIGRENETRIGGERE:

Triggere er spesifikke for hver enkelt person, og det er ikke alltid lett å identifisere dem. Forvirrende nok er det ikke alltid de samme trigger fører til migrene, og anfall kan forårsakes av en kombinasjon av triggere5. I begynnelsen kan det være vanskelig å finne ut hvilke triggere som forårsaker migreneanfallene dine, spesielt hvis mer enn én trigger er involvert5. Når du kombinerer et travelt arbeidsliv og sosialt liv med andre medvirkende faktorer, som månedlige menstruasjonsperioder eller forskjellige miljøer, kan det være vrient å sette fingeren på hva som skjer, men med de rette verktøyene for hånden kan du spore migrenetriggerne dine.

 

SPORE TRIGGERNE DINE
MED EN MIGRENEDAGBOK:

En “migrenedagbok” er en av måtene du kan bruke for å finne ut hvilke triggere du kan ha. Du kan enten laste ned hodepinedagbok fra nett eller bruke en dagbok i papirformat. 

Noen av de tingene du kan spore med en hodepinedagbok er9:

• Dato og klokkeslett da du fikk et anfall
• Type migreneanfall du opplevde
• Medisiner du hadde tatt den dagen

Ta med alt du har notert i hodepinedagboken til legetimene dine. Sammen kan du og legen gå igjennom det du har notert for å identifisere triggere og sette opp en plan over de beste mulige tiltakene for å forhindre migreneanfall.

 

 

HÅNDTERING AV MIGRENE:

Det er kanskje ikke alltid du helt kan stanse et migreneanfall, men det kan være ting du kan gjøre for å hjelpe deg med å håndtere det bedre.

 

FINN
TRIGGERNE DINE:

Kanskje har du allerede en god formening om hva som forårsaker migrene hos deg, men det er likevel alltid lurt å føre en logg. Siden migrenetriggere er spesifikke for hver enkelt person1, kan det å føre en migrenedagbok hjelpe deg med å identifisere vanlige triggere og få en oversikt over den totale innvirkningen migrenen har på dagliglivet ditt.

 

UNNGÅ
MIGRENETRIGGERE:

Det å leve med migrene er ikke lett, men så snart du kjenner triggerne dine kan det bli lettere for deg å unngå dem. Å unngå triggere kan bli en del av hverdagen din.

Det er virkelig verdt det å fortelle de rundt deg om migrenen din og la dem vite hvor viktig det er for deg å ha så mange migrenefrie dager som mulig, samt hva du må gjøre for å kunne oppnå dette og hvordan de kan være til støtte for deg.

Du vil kanskje ikke kunne kontrollere hvert eneste anfall. Men med god sporing av triggere og håndtering av din migrene, vil du kanskje kunne redusere antallet migreneanfall du opplever.

 

HÅNDTERE
TRIGGERNE DINE:

Det er mulig at du vil kunne redusere antalet anfall du får ved å identifisere og unngå triggerne dine1, eller i det minste forutse når det er sannsynlig at du vil få et migreneanfall. Imidlertid er det viktig å huske på at triggere ikke alltid gir migrene og at det er usannsynlig at du vil bli helt kvitt migreneanfallene dine.

En enkel og viktig måte å håndtere migrene på er ved å ha en sunn livsstil, regelmessig trening og søvn, faste måltider, samt å sørge for å holde deg godt hydrert. Alt dette kan hjelpe med å kontrollere migrene i tillegg til at de gir mange andre helsefordeler.

 

MIGRENE
OG ARBEID:

Migrene kan virke inn på alle områder av livet. Hvis du lever med migrene, hvordan takler eller håndterer du migrenesymptomer, triggere og anfall samtidig som du jobber og oppfyller alle forpliktelsene du har? Hvilke tips og råd kan du bruke på arbeidsplassen for å gjøre den så fri som mulig for migrenetriggere?
Vi har bedt to eksperter om å dele sine råd om hvordan man best kan håndtere migrene på arbeidsplassen, og gå gjennom alle de vanligste problemene.

Simon Evans, administrerende direktør for Migraine Action, deler sine råd om hva du, arbeidsgiverne dine og kollegene dine kan gjøre for å skape et arbeidsmiljø hvor man kan leve med migrene.

I disse dager er det i utgangspunktet allerede vanskelig nok å være produktiv på jobb. Innbokser som flyter over, utallige møter og stadige direktemeldinger kan fort gå utover dagens liste over gjøremål. Føy så til det ekstra presset som oppleves av personer som lever med migrene, i tillegg til de mange migrenetriggerne som finnes på de fleste arbeidsplasser, og du vil fort merke stresset – en velkjent migrenetrigger. Så hvordan kan du redusere migrenetriggere og anfall på jobben, samtidig som du øker produktiviteten?

Migreneekspertene professor Sabina Brennan, psykolog fra Trinity College i Dublin som spesialiserer seg på hjernehelse, og Elena Ruiz de la Torre, president for European Headache Alliance, har gitt oss sine topptips for hvordan du kan hjelpe dine kolleger med å forstå hvor stor innvirkning migrene faktisk har, i tillegg til noen godt utprøvde metoder for å redusere migrenetriggere på arbeidsplassen.

 

“Glem det å jobbe i lunsjpausen eller spise lunsj ved skrivebordet.”

 

“Nøkkelen er å begynne å ta tilbake kontrollen. La det være du selv som styrer.”

 

“Vær åpen til arbeidsgiver om din migrene.”

 

“Det er en nevrologisk sykdom, og du behøver ikke å skamme deg over å

START DAGEN MED POSITIV PESENTASJON:

Sjansene er store for at det første du, som mange andre av oss, gjør når du kommer på jobb er å sjekke e-posten. Våre eksperter tror dette kan være skadelig fordi det distraherer oss fra dagens prioriteter og kan forstyrre timeplanen for hele den dagen.

Professor Sabina Brennan anbefaler deg å starte hver dag med å fullføre en liten oppgave, for å sette en “jeg kan”-tone for resten av dagen. “Få unna én ting på listen din over gjøremål før du i det hele tatt åpner e-posten din”, sier hun. “Hvis du gjør dette hver morgen, vil du snart høste fruktene av det å begynne dagen med en positiv følelse av å ha prestert noe.”

“En følelse av tap av kontroll og fravær av forutsigbarhet kan aktivere en stressrespons”, legger hun til. “Nøkkelen er å begynne å ta tilbake kontrollen. La det være du selv som styrer. Slutt med å automatisk si ja til å hjelpe alle andre med deres oppgaver – slik vil arbeidsdagen din bli mer strukturert og forutsigbar.” Lettere sagt enn gjort, eller hva? Slett ikke, sier Sabina. Hun anbefaler disse enkle endringene for å få en produktiv arbeidsdag:

• Strukturer tiden din så mye du kan, slik at du sjekker e-post, returnerer telefonsamtaler, tar deg av arbeidsoppgaver eller tar deg lunsj og pauser på omtrent samme tid hver dag
• Lag deg en liste over gjøremål der du skriver ting som haster eller har en tidsfrist øverst, og mindre presserende ting nederst
• Fokuser størstedelen av tiden og energien din på tingene på toppen av gjøremålslisten din
• Sjekk e-posten bare til faste tider hver dag, eller annenhver time
• Husk å delegere arbeidsoppgaver når du kan. Du behøver ikke å gjøre alt SELV.

Stress er en velkjent migrenetrigger1, og effektiv håndtering av daglig stress kan hjelpe på migrenen din. “Litt stress kan være en god ting fordi det motiverer oss til å oppnå målene våre og fronte daglige utfordringer”, sier Sabina, “men dårlig håndtert kronisk stress kan gå negativt utover helsen vår og øke risikoen for migreneanfall.”

Så hva bør du gjøre når du kjenner at stressnivået ditt stiger? “Stopp det du holder på med og kom deg i bevegelse”, sier Elena Ruiz de la Torre. “Når du kjenner at du er under press, ta en rask spasertur, helst utendørs. Det kan hende at du føler du ikke har tid til det, men et lite pusterom bør hjelpe deg med å få litt perspektiv slik at du kommer deg tilbake på rett spor.”

Sabina er enig og anbefaler også å bruke mindfulness- og meditasjonsteknikker for å hjelpe med å håndtere stress. “Pust dypt inn flere ganger for å roe ned stressresponsen din”, sier hun. “Dette vil roe ned nervesystemet og hjelpe deg med å bedømme situasjonen bedre. Mindfulness gjør at du forblir i øyeblikket, slik at det er mindre sannsynlig at du fokuserer på mulige negative utfall eller blir enda mer stresset.

 

SKAP EN ARBEIDSSITUASJON UTEN TRIGGERE:

Små justeringer ved arbeidsstasjonen din kan bidra til å redusere sannsynligheten for at miljøet rundt deg vil trigge et migreneanfall. “Ikke sitt for lenge på samme sted”, sier Elena. “Når du sitter, pass på å holde ryggen din i en god positur og at du ikke sitter sammenkrøket. Eller enda bedre: Prøv en arbeidsstasjon der du kan stå heller enn å sitte. Dataskjermen din skal alltid befinne seg rett foran deg, i øyenivå.”

Professor Sabina Brennan anbefaler andre enkle triks du kan bruke på skrivebordet ditt for å begrense migrenetriggere:

• Juster dataskjermens oppdateringsfrekvens til “høy” for å redusere skjermflimmeret til et minimum
• Plasser skjermen mellom 0,5 og 1 meter fra ansiktet ditt
• Reduser motlyset fra skjermen ved å installere et lysfilter
• Øk skriftstørrelsen eller prosentandelen du bruker til å se dokumenter, slik at øynene dine anstrenger seg mindre
• Hvis du sitter hele dagen, ta pauser med jevne mellomrom for å reise deg og strekke deg, selv om du kanskje trenger å opprette påminnelser for å reise deg fra stolen

 

Spis en sunn lunsj borte fra arbeidsstasjonen din!!

Både sinn og kropp liker forutsigbarhet, bemerker Professor Sabina Brennan. Akkurat som vi alle har utbytte av en god søvnrutine, er det også viktig å spise på omtrent samme tid hver dag. “Spis en sunn lunsj, helst en uten tilsetningsmidler eller konserveringsmidler”, sier Sabina. “Glem det å jobbe i lunsjpausen eller spise lunsj ved skrivebordet. Et strålende middel mot stress er å komme seg ut i frisk luft så ofte du kan.”

Eller enda bedre: Inviter kollegene dine med på lunsj borte fra skrivebordene deres. Sosialisering vil gi deg og kollegene dine en mulighet til å koble av en stund.

 

SNAKK MED SJEFEN DIN:

Og sist, men ikke minst: Du bør ikke måtte holde migrene for deg selv på jobben din. Å være åpen med arbeidsgiveren din om en velkjent sykdom – og hvilke ting som kan hjelpe deg med å skape omgivelser som er fri for triggere – kan bidra til å få i gang en dialog og gi en bedre forståelse.

“Det er viktig å erkjenne at migrene er en sykdom, akkurat som astma eller diabetes er sykdommer”, sier Sabina. “Det er en nevrologisk tilstand, og du behøver ikke å skamme deg over å fortelle om migrenen din.”

“Du må ikke føle at du ikke kan åpne opp til arbeidsgiveren din om migrenen”, sier Elena.”Forklar det du vet om triggerne dine, og hvordan dere sammen kan jobbe for å finne en løsning som vil holde produktiviteten din oppe på arbeidsplassen.”

 

 

MAT OG MIGRENE:

 

De som lider av migrene, vet hvor gjennomtrengende smerten er. Men ikke alle er klar over hvordan kosten kan påvirke migrene.

                             MAT 

                                    OG MIGRENE

 

                 KAFFE OG SJOKOLADE: Mat som kan gi migrene!!! 

De fleste som lider av migrene har hodemigrene, men det finnes også en variant som rammer øynene. Migrene er noe annet og mer enn en vanlig hodepine, og det er en rekke årsaker til at et migreneanfall utløses. Stress, forventninger og menstruasjon er eksempler på situasjoner som kan utløse migrene. At også blodsukkersvingninger kan utløse migrene, er kanskje mindre kjent.

 

Mat mot migrene

1. Hopp aldri over frokosten! Frokost setter fordøyelsen i sving etter nattens faste, og du får påfyll av frisk energi som holder blodsukkeret konstant.
2. Spis hyppig! Tre-fire timer bør være maksimaal tid mellom to måltider. Vet du at det blir lengre så spis litt frukt eller ta en yoghurt med litt korn oppi. Det viktige er å holde blodsukkeret jevnt.
3. Spis tre hovedmåltider og to mellommåltider hver dag – og pass på at måltidene er så balansert som mulig, det vil si at de både inneholder grovt brød, korn, ris eller rotgrønnsaker, proteinkilder som fisk, magert kjøtt, egg eller soya, og noe fett i form av nøtter, kaldpressede planteoljer eller litt myk margarin.
4. Unngå store måltider med svært mye karbohydrater, slik som masse pasta uten kjøtt eller annet ved siden, eller store mengder godteri. For høyt blodsukker er heller ikke bra for migrenen.
5. Husk også å spise grove karbohydrater før du trener, og en påfyll av karbohydrater, protein og væske etter at du har trent eller vært i aktivitet. En skive grovt brød med skinke på, samt rikelig med vann, er fint i så måte.
6. Kosttilskudd kan også hjelpe. En multivitamin-mineraltablett som både inneholder pantotensyre, riboflavin, vitamin C og E, og magnesium kan hjelpe. Likeledes kan det være verdt å forsøke nattlysolje.

 

MATVARER SOM KAN UTLØSE MIGRENE:

Du kjenner sikkert kroppen din godt, men det kan av og til være vanskelig å se sammenhengen mellom et migreneutbrudd og den maten du har spist. Her er noen matvarer som kan utløse migrene hos enkelte:

• Ost
• Eddik
• Nøtter
• Sitrusfrukter og -juice
• Bønner
• Bananer
• Plommer
• Rosiner
• Avokado
• Fersk loff og lyst brød
• Pølser, bacon og salami
• Sjokolade
• Rødvin
• Sjampanje

Koffeinholdige drikker (kaffe, te, COLA( 🙂 ), guaranaholdige drikk..

Holde seg borte fra kaffien er vanskelig,er ekstremt  vanskelig ja,men colaen er jeg ferdig med..Jeg hadde en ekstremt dårlig dag etter inntak av et glass med cola i går,som min mann kom med for å fjene kvalmen,og det var som å helle rent sukker ned halsen,(eller kunne like gjerne gjort det),så hoppet fort over igjen,samvittigheten tok meg,ja, men men,,

SKJER ALDRI IGJEN!!!

Tilslutt vil jeg ønske dere en fortsatt FIN TORSDAG og 

VÆR GOD MOT HVERANDRE,OG TA UENDELIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3 <3 <3

God klem Eva!

 

 

God Mandag kjære lesere!!

 

Jeg har hatt ei laaaang natt i smerter og en kropp som helst bare vil snike seg under pleddet igjen,når jeg ser ut vinduet…brrr,men jeg er så takknemlig for at vi har en så stødig og lun leilighet når en hører regnet pisker og slår mot vinduene. 

Så denne korona krisen som nå har nådd Lyngdal  “med ett smell” etter forrige helg med rumenere som da hadde leid ett av menighetsstedene her (Betania) og det er både skremmende,rart,uvirkelig å se Lyngdal på Tv2 nyhetene og jeg blir urolig for alle de de smittede derfra(foreløpig)ikke bare er herfra,men andre steder i Agder og selv om de nå blir sjekket,så vet en jo ikke ett ordntlig overblikk på hvem de har vært nære eller hvor de har vært uka etter, mtp hvor fort en ser dette smitter og NEI,

Dette er ingen lek og jeg syns rett og slett at ALLE burde bruke munnbind og at det rett og slett burde begynnes med engangshansker over alt i butikkene itillegg til antibacen,for det er mange som tar på ting flere ganger selv om det heter at det en har valgt,må man ta…og ikke minst:HOLD AVSTANDEN!!!

Jeg skulle opprinnelig innlegges imorgen,men siden jeg har hatt en variabel feber de siste dagene,så må jeg vente til jeg er bedre og jeg har ventet såpass lenge nå,at om det blir ei uke fra eller til,så får det bare være så..jeg forstår og respekterer alle restriksjoner som MÅ overholdes og vi har heldigvis engangsmasker innkjøpt,for selv om det som regel er min mann som er og handler,så ser han det som svært viktig å bruke dette i og med at jeg går med en sykdom som er inflammatorisk(konstant crp) og under utredning.

Jeg syns vår kommuneoverlege og ordfører gjør de absolutt rette valg og arbeidet deres er bare til å ta av seg “hetta” for,…VI ER HELDIGE, og det settes enormt stor pris på dem begge!

Jeg pleier legge ut noe om diagnoser rundt fibromyalgi,men idag syns jeg det er viktigere,strengt tatt,å skrive og legge ut litt info fra både Lyngdal kommune og enda en gang hvor viktig det er å holde alle smitteverntiltak…

 

Søndag morgen var i alt 60 personer bekreftet smittet etter koronautbruddet i Lyngdal.

AGDER: De smittede befinner seg over store deler av Agder.

NRK Sørlandet melder at nok en person i Lyngdal ble bekreftet smittet ved midnatt natt til søndag. Samtidig ble tre personer i Farsund og tre personer i Kristiansand bekreftet smittet. Alle har tilknytning til de religiøse møtene på Betania i Lyngdal.

Akkurat nå pågår det et regionalt krisemøte mellom Lister-kommunene og Lindesnes. Representanter for Folkehelseinstituttet og Fylkesmannen i Agder deltar.

Blant det som skal diskuteres utover dagen, er stenging av skoler. Allerede nå er det klart at hele Vigeland ungdomsskole i Lindesnes må i karantene fra mandag. Årsaken er at elever ved skolen er nærkontakter av smittet fra utbruddet i Lyngdal. Dette gjelder 180 elever og lærere, melder NRK.

Igår kveld var det veldig kaotisk på teststasjonen her i Lyngdal!

Lang ventetid for koronatest: – De fleste tar det greit

LANG KØ: Rigmor Espeland fra Lyngdal Røde Kors passet køen av biler med folk som skulle koronatestes søndag kveld.

Massetestingen av skoleelever og andre som kan ha vært i kontakt med smittede er i gang. Søndag kveld var det timelange køer ved Lyngdalshallen.

RØDE KORS: Mannskaper fra Røde Kors var satt inn for å holde orden på køene.

For eksempel ved Lyngdalshallen, der det i perioder sto femti biler i kø.

Ventetid

Folkene som ventet ved Lyngdalshallen sto faktisk bakerst i køen – etter hvert som de rykket framover, kunne de kjøre av gårde til nye venteplasser langs veien til luftveisklinikken ved Lyngdalsheimen, der testingen foregikk.

– Folk tar det pent. Det er ingen som er sinte, selv om det i øyeblikket sikkert er en times ventetid, sier Rigmor Espeland, som organiserte køen ved Lyngdalshallen. Hun var en av fem Røde Kors-medlemmer som var i aksjon søndag ettermiddag.

– Når de ser køen, velger noe å kjøre hjem, for så å komme tilbake senere, forteller hun.

 

DETTE VAR DAGENS OVERSKRIFT

(med forbehold om annet nytt ! )

 

Smitten øker – skoler og barnehager rammes:

Smitteutbruddet i Lyngdal gjør at flere skoler nå må basere seg på hjemmeundervisning. Søndag 16. november ble kommunen kjent med ytterligere 11 nye smittetilfeller. Åtte av disse hos barn.

MASSETESTING: VG kunne mandag morgen fortelle at det var registrert 37 nye smittede. Det viste seg å være feil.

Smitten får både direkte og indirekte konsekvenser for driften av skoler og barnehager. I tillegg påvirkes mange arbeidsplasser, både kommunale og private, når ansatte må være hjemme med barn i karantene eller isolasjon.

Elever og ansatte i karantene:

 

Skoleledelsen i Lyngdal legger opp til at så mange barn som mulig skal få komme på skolen. Men det er allerede nå klart at flere klasser og lærere tas ut i karantene.

Dette påvirker i første rekke, Årnes skole, Å barneskole, Kvås skole, Lyngdal ungdomsskole og Lyngdal kristne grunnskole, som har elever i kategorien nærkontakt til smittet eller sannsynlig smittet. Det siste fordi alle tilknyttet det fremmedspråklige miljøet hvor dette smitteutbruddet oppsto nå behandles som om de er smittet.

Også et stort antall ansatte ved skolene er satt i karantene. Noe som får konsekvenser for driften. Dette er hovedårsaken til at også Lyngdal ungdomsskole og Lyngdal kristne grunnskole legger opp til hjemmeundervisning. Dette gjelder delvis også for Årnes skole.

Den interkommunale ungdomsskolen på Byremo legger også opp til hjemmeundervisning mandag 16. november. Dette er en skole med elever fra Hægebostad kommune, hvor det er påvist smitte. Her er det også usikkerhet knyttet til skoleskyssen. I første omgang blir det hjemmeundervisning kun mandag, i påvente av en avklaring.

Driften ved Berge barneskole er ikke direkte påvirket.

Byremo og Konsmo barnehager, Byremo barneskule og Konsmo skole, er så langt ikke påvirket.

Skolene i Lyngdal er fortsatt på gult nivå. Det innebærer blant annet forsterket renhold. Kohortene er de samme.

 

Faråna og Nygård barnehage rammet:

 

Når det gjelder driften av barnehagene er det Faråna og Nygård barnehage som er direkte påvirket. Her er til sammen 120 barn og 40 ansatte testet.

Virksomhetsleder for barnehagene, Bente Ingebretsen, opplyser at avdelingene som er berørt i Faråna og Nygård holder stengt mandag 16. november. Hva som skjer videre avklares når prøvesvar foreligger.

De resterende avdelingene i disse to barnehagene samt de andre barnehagene kommunen har vanlig drift.

 

Uoversiktlig:

Så langt er rundt 300 barnehagebarn og skolebarn testet. Fram til flere svar foreligger karakteriserer kommuneoverlege Henriette Pettersen situasjonen som uoversiktlig.

 

Formannskapet orientert:

Formannskapet ble søndag kveld orientert om smittesituasjonen i et ekstraordinært møte på Teams. Det ble ikke fattet noe vedtak søndag kveld, men det skal utarbeides en hastesak som skal legges fram for kommunestyret mandag 16. november der det anbefales å forlenge forbudet mot arrangementer og samlinger i kultur, idrett og menigheter med en uke. Altså gjeldende til og med mandag 23. november. Detaljene blir det da opp til kommunestyret å vedta.

Det gjeldende påbudet er et hastevedtak hjemlet i smittevernloven §4-1.

På grunn av felles bo- og arbeidsmarked gjelder påbudet også i Hægebostad og Kvinesdal kommuner. Flekkefjord kommune har ikke iverksatt noe tilsvarende pålegg.

Søndag formiddag var det også nytt regionalt krisemøte, som også inkluderte Lindesnes kommune og fylkesmannens beredskapsavdeling. Der var det enighet om at hver enkelt kommune iverksetter tiltak tilpasset sin situasjon.

 

Ikke ring legevakten unødig:

Tiltakene som nå er iverksatt handler først og fremst om å få oversikt og kontroll på situasjonen. Innbyggerne bes derfor om å ikke ringe legevakten unødig med spørsmål om testing og korona. Dette sprenger kapasiteten og kan i verste fall også medføre at personer med et sykdomsforløp ikke kommer gjennom.

 

Om smitten:

Dette er et stort utbrudd, og derfor kan tallet på antall smittede fort variere alt etter hvilke kilder informasjonen hentes fra. Ettersom tallet hele tiden er i bevegelse. Tallet i seg selv er derfor ikke så viktig, utover det faktum at det tegner et bilde av en alvorlig situasjon.

 

Utfordrende kartlegging:

Kriseledelsen i Lyngdal uttrykker stor bekymring over språkbarrierene som smittesporingsteamet møter i kontakten med miljøet hvor smitteutbruddet oppsto, og at miljøet i tillegg framstår som lukket.

I en tidlig fase ble kommunen også kjent med at pålagt isolasjon ikke ble overholdt. Slike brudd på smittevernloven vil bli konsekvent politianmeldt.

 

Ute av kontroll:

Så mange smittetilfeller gjør situasjonen uoversiktlig, og smittesporingsarbeidet komplisert. Det dreier seg nå om et stort antall nærkontakter som må pålegges karantene.

Det er ikke lenger kontroll på smittesituasjonen i Lyngdal kommune.

 

Innfører munnbind:

Lyngdal kommune er fortsatt på gult nivå, og innbyggerne bes om å følge gjeldende nasjonale retningslinjer. Det er ikke iverksatt nye inngripende lokale tiltak i Lyngdal. Men helsetjenesten anmoder nå alle besøkende til Lyngdal helsehus, omsorgsboliger og institusjoner om å bruke munnbind. Gjeldende fra onsdag 11. november skal ansatte i hjemmetjenesten og institusjonstjenester bruke munnbind når de er i kontakt med tjenestemottagere og pasienter.

 

Nasjonale føringer

Kriseledelsen erkjenner at det tidvis kan virke forvirrende at innbyggerne bes om å holde seg mest mulig hjemme, samtidig som samfunnet for øvrig er relativt åpent. Dette stiller større krav til den enkelte om å tenke gjennom egen situasjon og egne handlinger. Ansvaret hviler med andre ord i stor grad på hver enkelt om å følge de rådene som gis, samtidig som det er iverksatt noen klare begrensninger. Da særlig for sammenkomster og arrangementer:

For private sammenkomster på offentlige steder og i leide lokaler kan det være inntil 20 personer.På andre typer arrangementer kan det være flere. Grensen er da inntil 50 personer på innendørs arrangementer uten fastmonterte seter.På arrangementer hvor alle i publikum sitter i fastmonterte seter kan det være inntil 200 personer. NB! Kirkebenker og lignende defineres ikke som fastmonterte seter.Når det gjelder uteliv har regjeringen innført skjenkstopp kl. 24, og serveringssteder med skjenkebevilling kan ikke slippe inn nye gjester etter kl. 22.

Avstand, karantene og isolering:

Kommuneoverlege Henriette Pettersen presiserer hva isolasjon og karantene innebærer:

«En smittet person settes i ti dagers isolasjon, og dennes nærkontakter pålegges ti dagers karantene. Det er smittesporingsteamet som definerer nærkontaktene, og som pålegger karantene. Dette er ikke noe den enkelte selv avgjør», sier Pettersen.

 

 

Mer enn noensinne trenger vi hverandre,vise hensyn og ta alle smittevernregler,karantenepåbud og isolasjon på ramme alvor,for det er kjempemange som skikkelig skremt og redde,eller de fleste tilfeller vanskelig å beholde roen pga dette så jeg setter ett punktum idag med ett godt håp og tro at dette vil snu seg til det bedre,meeeen…

“VÆR SÅ SNILL Å TA ENDA MER GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG ALLE DINE MEDMENNESKER RUNDT DEG FOR SAMMEN ER VI STERKE”!!!

GOD KLEM EVA <3