Måned: februar 2021

 

VELSIGNET SØNDAG ØNSKES ALLE SAMMEN<3

 

Idag legger jeg ut en liten oppgave,gledelig for ei veninne,for når en og nå Mr.Handeland var med plutselig,ble jeg super glad.Han er mannen som feiret siste Jul i leiligheten vår før den brant til grunn…

Han er ett stort lysglimt å se fra senga,ja uansett hvor dere er eller viser hvor du har fått noe på kroppen,så kan jeg i det minste studere litt,selv om jeg selvsagt ikke er lege(hadde jeg hatt hode og kropp til det,så hadde jeg ønsket å være det,så absolutt)

Så her er litt mi gode veninne fra Øst,og husk at jeg er glad i deg <3

TAKE CARE <<3

 

 

Kroniske sykdommer og tilstander i kjeveledd og muskulatur

 

Mange forskjellige begrep har vært benyttet for å beskrive sykdommer og tilstander i kjeveleddet. TMJ-syndrom, MPD-syndrom og TMD har vært og er betegnelser som inkluderer både intra- og ekstraartikulære tilstander. Flere hevder nå at man burde ha diagnoser som klart skiller mellom muskulære plager og kjeveleddspatologi. Artikkelen presenterer kliniske og radiologiske undersøkelser samt en oversikt over de ulike behandlingsstrategier for de mest vanlige tilstandene.

De tidligste beskrivelser vi kjenner til om tilstander i kjeveleddet skriver seg tilbake fra det femte århundre og omhandlet diagnose og behandling av dislokasjoner (subluksasjoner) eller det vi populært omtaler som «å få kjeven ut av ledd». Senere ble både kjeveleddsankylose og artritt beskrevet i litteraturen. Før man fikk organisert tannlegeutdanning på slutten av 1800-tallet, var det legene som behandlet kjeveledd. Men i 1918 kom en artikkel av Prentiss (1) der han beskrev at hvis tenner ble ekstrahert, ville kondylene bli dratt opp av den kraftige muskulaturen, og dette ville resultere i press på diskus og føre til atrofi av denne.

Costen beskrev i 1934 (2) en serie symptomer fra kjeveledd, øre og sinus som etter hvert ble betegnet som Costens syndrom. Som et resultat av dette ble en rekke plager, hovedsakelig smerte, koblet sammen til en symptomrelatert diagnose. Costen beskrev at manglende tenner og malokklusjoner var årsak til dysfunksjon av kjeveleddet og ansiktssmerter. Etter hvert overtok andre diagnoser som TMJ-syndrom (Temporo-Mandibular-Joint-syndroms) og MPD-syndrom (Myofascial-Pain-Dysfunction) syndrom som fortsatt var symptomrelaterte diagnoser. Temporomandibular Disorders (TMD) har etter hvert overtatt som en generell betegnelse for både muskulære problemstillinger, intraartikulære tilstander i tillegg til atypiske ansiktssmerter. Laskin (3) går imidlertid langt i å hevde at man i stedet for å samle alle symptomer i en stor gruppe, bør skille mellom muskulære- og kjeveleddsdiagnoser.

Kjeveleddet kan bli affisert av inflammatoriske, infeksiøse, traumatiske, medfødte, utviklingsbetingede eller neoplastiske sykdommer slik som andre ledd i kroppen. Den vanligste tilstanden i kjeveledd og tyggemuskulatur er dysfunksjon med smerte, og betegnelser som «TMJ-pain-dysfunction-syndrome», TMJ-syndrom, MPD-syndrom og TMD blir alle benyttet i varierende grad.

Prevalensen av kjeveleddslidelser er ikke undersøkt i Norge, men studier fra USA viser at 40–75 % av den voksne befolkning kan ha minst et symptom fra kjeveledd eller tilstøtende muskulatur (4). Knepping eller krepitasjon fra kjeveleddet og deviasjon av kjeven ved gap opptrer i ca. 50 % hos ellers symptomfrie personer som har normal gapeevne og som ikke har behov for behandling (5). Andre tegn som nedsatt kjevebevegelse eller okklusjonsforandringer opptrer i mindre enn 5 % av befolkningen. Kjeveledds-symptomer opptrer oftest mellom 20–50-års alderen og blant de som kommer til behandling utgjør kvinneandelen mer enn 2/3 (4). Selv om det er en høy prevalens av kjeveleddssykdommer ligger behovet for behandling mye lavere, sannsynlig trenger kun 5–10 % av de pasientene som har symptomer behandling. En av grunnene til dette er at hos flesteparten av pasientene vil symptomene være forbigående.

Denne oversiktsartikkelen vil fokusere på de mest vanlig forekommende kroniske kjeveleddssykdommene som myofasciale smerter, intraartikulære diskusforskyvinger og artrose (osteoartritt). For å lette oversikten er artikkelen delt inn i ekstraartikulære tilstander (myofasciale smerter) og intraartikulære tilstander (diskusforskyving, artrose og artritt). De akutte kjeveleddssykdommene er omhandlet i en tidligere oversiktsartikkel (6).

 

Etiologi:

 

Det er mange årsaker til muskel- og skjelettsykdommer. Biologiske og atferdsmessige forhold kan spille inn, og i tillegg kan sosiale, emosjonelle og kognitive faktorer spille inn i utviklingen av symptomer fra kjeveleddsregionen. Ulike typer traumer kan føre til intraartikulære biokjemiske forandringer i kjeveleddet, og inflammatoriske forandringer kan føre til unormal funksjon og degenerative forandringer. I tillegg har man observert at det kan være en sammenheng mellom kjeveleddssymptomer og psykiske forhold som; engstelse, depresjoner og posttraumatiske stressituasjoner. Den økte andel kvinner som søker behandling har vært forsøkt forklart med at kvinner kan ha nedsatt terskel for skadelige stimuli og at smerteterskelen kan bli påvirket av østrogensvingninger i løpet av menstruasjonssyklus.

Selv om det har vært publisert mange artikler om årsaker til kjeveleddssykdommer, har man så langt ikke klart å finne noen klar sammenheng mellom okklusjon og utvikling av kjeveleddssykdom. Okklusjonsforandringer og kraniofasiale forandringer kan imidlertid komme som et resultat av forandringer i kjeveledd hos pasienter med generelle artritter (7, 8). I nyere tid har man ingen systematiske studier som bekrefter betydningen av okklusjonen for utvikling av kjeveleddssykdom bortsett fra ved akutte forandringer i okklusjonen.

 

Klinisk evaluering:

 

Før man stiller en diagnose, er det viktig med en nøyaktig sykehistorie der man får opplysninger om generelle muskel-/leddsymptomer i tillegg til andre sykdommer og medisinbruk. Som tannlege må man også utføre en nøyaktig klinisk undersøkelse for å evaluere eventuelle differensialdiagnoser som karies og periodontitt. Ikke odontogene årsaker må også bli vurdert for å ekskludere mer sjeldne tilstander som svulster, ulike typer hodepine, nevrologiske sykdommer og hjerte-karsykdommer.

Den kliniske undersøkelsen må inneholde palpasjon av tyggemuskler og ledd, gapebevegelser og en vurdering av smertebildet. Muskelsmerter er ofte karakterisert som ikke-spesifikke smerter av mild til moderat intensitet med en følelse av press eller trykk i det affiserte området. Selv om smerten kan være vanskelig å lokalisere, er det ikke uvanlig at pasienten kan føle at smerten kommer fra en tann. Mange pasienter føler at de blir slitne ved bruk av kjeven. Muskelsmerter kan være verst om morgenen hos pasienter som presser eller gnisser tenner. Gapehøyden kan være redusert til 20 mm med deviasjon til den affiserte siden, mens sidebevegelsen kan være normal. Normal gapehøyde hos voksne kan variere fra 35–55 mm, og normal sidebevegelse er mer enn ca. 7 mm. Det er viktig for undersøkelsen at man har god anatomisk kunnskap om normal anatomi og funksjon. Figur 1 illustrerer normal muskelanatomi (9). Nedsatt gapehøyde er ofte relatert til m. temporalis med uttalt palpasjonsømhet på processus coronoideus. Involvering av andre muskelgrupper gir palpasjonsømhet uten nødvendigvis nedsatt gapehøyde.

 

Figur 1. Normal anatomi sett fra lateralsiden (A) viser normal posisjon av underkjeven i relasjon til overkjeven, kjeveleddskapsel og muskler som er involvert i kjevebevegelser – m. temporalis, m. mylohyoideus, fremre og bakre m. digastricus, m. hyoglossus og m. styloideus (B, C). Dypere beliggende muskler og diskus (9). Copyright © (2008) Massachusetts Medical Society. All rights reserved.

Smerter fra kjeveledd kan være helt lik muskelsmerter, men ofte er kjeveleddssmerter mer lokalisert. Pasientene bør bli bedt om å peke der hvor smerten sitter. Da kan noen peke direkte på kjeveleddet med en finger hvis smertene er lokalisert der, mens andre bruker flere fingre og beskriver et større område hvis smertene er lokalisert til muskulatur. Ved kjeveleddstilstander kan både gapehøyden og sidebevegelse til motsatt side være redusert samtidig. Sidebevegelsen vil derfor være en av de viktigste kliniske differensialdiagnostiske funn for å kunne skille muskel- fra kjeveleddstilstander. Figur 2 viser anatomien til kjeveleddet (9), og figur 3 viser samspillet mellom muskulatur og kjeveledd i normal åpne- og lukkebevegelse (9). Pasienter med myalgier har oftere dobbeltsidige symptomer enn pasienter med diskusforskyvning eller artrose.

 

Figur 2. Anatomien av kjeveleddet sett fra lateralsiden. MC er kondylhodet som ligger i fossa (GF). Kondylen vil kunne bevege seg fremover/nedover mot eminensen (E). Diskus (ID) ligger i normal posisjon mellom den anteriore del av kondylen og eminensen. Den posteriore del av diskus, det posteriore ligament (BZ) er vaskularisert og er festet til bakre del av kjeveleddskapsel. M. pterygoideus lateralis (LP) festes til den fremre del av kapsel, diskus og fremre del av collum. Ørekanalen (EAC) ligger meget nær kjeveleddet (9). Copyright © (2008) Massachusetts Medical Society. All rights reserved.

 

Figur 3. Normal kjevefunksjon. A) viser muskulatur som styrer lukkebevegelsen og B) åpnebevegelsen. I begynnelsen av åpnebevegelsen roterer kondylen i fossa hovedsakelig pga. kontraksjon av den øvre buk av m.pterygoideus lateralis. Senere i åpnebevegelsen roterer kondylen videre samtidig med bevegelse anteriort mot eminensen. Diskus beveger seg først noe anteriort med kondylen, men etter hvert som kondylen glir fremover, glir diskus posteriort mot øvre del av kondylen. Ved maksimal åpning blir diskus stabilisert av det posteriore ligament og den øvre buk av m. pterygoideus lateralis og kjeveleddskapsel (9). Copyright © (2008) Massachusetts Medical Society. All rights reserved.

Første steg i en diskusforskyving innebærer at man tidlig i gapebevegelsen får en klikke-/kneppelyd når posisjonen til diskus blir normalisert fra en anterior/medial posisjon. Ved lukking beveger diskus seg tilbake til den anteriore/mediale posisjonen, men ofte uten at man hører klikke-/kneppelyden. Tilstanden som har fått betegnelsen «closed lock», innebærer at diskus ligger foran kondylen i hele åpnebevegelsen. Dette kan hindre maksimal gapebevegelse, og man hører ingen klikke/kneppelyd. Krepitasjon eller skrape-/knaselyd kan være et tegn på perforasjoner i diskus eller i det posteriore ligament. Ofte er diskus da permanent displassert, men det er også observert perforasjoner i diskus selv med normal diskusposisjon (10). Ulike lyder som klikking eller krepitasjon fra kjeveleddet er vanlig og kan forekomme uten andre symptomer. Klikking/knepping sent i åpnebevegelsen kan forekomme idet kondylen glir over eminensen og kan være et tegn på hypermobilitet. Dette er ingen behandlingskrevende tilstand, men kan hos noen føre til subluksasjoner («kjeven ut av ledd»). Behandling av subluksasjoner er beskrevet tidligere (6).

Ved mistanke om generelle tilstander som for eksempel revmatoid artritt eller andre immunologisk betingede artritter, kan det være indisert med blodprøver, og pasienten bør da bli henvist til sin fastlege for videre vurdering.

 

Radiologiske undersøkelser:

 

Ortopantomogram (OPG) er den mest benyttede radiologiske undersøkelsen ved symptomer fra kjeveledd. OPG gir en god oversikt over tenner og kjever og er en viktig undersøkelse i forhold til ulike differensialdiagnoser. Figur 4 viser et OPG med uttalte påleiringer i begge kondyler. Pasienten hadde krepitasjoner fra begge kjeveledd som eneste symptom.

 

Figur 4. OPG av en 64 år gammel mann med krepitasjoner fra begge kjeveledd. Undersøkelsen viser uttalte benpåleiringer i begge kjeveledd og kan man ikke utelukke osteomer.

Mer avanserte radiologiske utredninger som computertomografi (CT) og magnetisk resonans (MR) bør bare være aktuelle dersom en klinisk undersøkelse eller en konvensjonell røntgenundersøkelse viser at det er behov for mer diagnostisk informasjon av betydning for pasientbehandlingen.

En CT-undersøkelse vil være indisert hvis man ønsker å vurdere benforandringer og bendetaljer i kondyl, ramus og kjeveledd. Figur 5A viser en CT- undersøkelse av kondylær hyperplasi på høyre side hos en 40 år gammel kvinne som gradvis utviklet åpent bitt på høyre side og asymmetri av underkjeven. Figur 5B viser samme pasient 1,5 år etter at det er utført kondylektomi av høyre kondyl.

 

Figur 5. A) CT viser kondylær hyperplasi på høyre side hos en 40 år gammel kvinne som hadde utviklet åpent bitt på samme side og asymmetri. B) 1,5 år etter kondylektomi høyre side vises en remodellering av mandibula med redusert asymmetri og lukking av det åpne bittet. Artefaktene skriver seg fra fyllinger i molarene. (CT utlånt fra Ålesund sjukehus).

Cone beam CT (CBCT) er en metode som gir mindre stråling enn konvensjonell CT og egner seg for kjeveledd og andre dentale problemstillinger. Det er vist at CBCT kan benyttes ved injeksjoner i kjeveledd (11) og ved undersøkelse av benforandringer i kjeveledd (12) og kan bli et alternativ til CT ved undersøkelser av hårdvevsforandringer i kjeveleddet.

En MR-undersøkelse vil være indisert hvis man ønsker en undersøkelse av bløtvevet før man skal utføre et inngrep i kjeveleddet eller hvis det er behov for å undersøke bløtvevet i kjeveleddet nærmere. MR vil kunne vise diskus posisjon og eventuelle inflammasjoner i leddet. Ultralyd (Figur 6) blir nå forsøkt benyttet som kjeveleddsundersøkelse. Dette er fortsatt på forsøksstadiet, men denne undersøkelsen kan være av verdi ved vurdering av inflammasjoner og svulster i kjeveledd før man eventuelt går videre med MR-undersøkelser. Ultralydundersøkelse blir enkelte ganger benyttet på barn hvis alternativet er MR i generell anestesi.

 

Figur 6. Ultralydundersøkelse av høyre kjeveledd hos en 64 år gammel kvinne med artrose. Avstandsmarkeringene (A-A) er plassert på toppen av kondyl og fossa, og leddspalten er målt til 0,17 mm. Kondylen har en ujevn kortikal begrensning.

 

Behandling:

 

Myofasciale lidelser

 

På samme måte som muskulære lidelser i andre deler av kroppen kan gi redusert bevegelse og smerte ved funksjon av for eksempel armer eller ben, vil en muskulær lidelse som involverer tyggemusklene kunne gi nedsatt kjevebevegelse, ansiktssmerter og palpable muskler. Radiologiske undersøkelser vil da ikke påvise patologi. Det er viktig å vurdere mulige årsaksfaktorer som stress, tanngnissing eller tannpressing. Følgende behandlinger vil kunne være aktuelle:

• Informasjon om tilstand
• Medikamentell behandling med NSAID
• Varmebehandling av muskulatur
• Avslapningsøvelser
• Bevegelsestrening av muskulatur
• Bittskinne
• Fysioterapi

Myofasciale lidelser vil ofte kunne være av forbigående karakter. Det er viktig at man ikke feiltolker myofasciale lidelser som dentale tilstander med unødvendig tannbehandling som resultat. Som tannleger fokuserer vi ofte på at vi må gjøre en behandling ved smertetilstander. Det er erfart forekomst av både endodontisk behandling og ekstraksjoner av tenner der årsaken har vært muskelsmerter. Kun informasjon om tilstanden kan enkelte ganger være den beste behandling.

 

Intraartikulære diskusforskyvinger:

 

Som vist i figurene 1, 2 og 3 ligger diskus normalt på den øvre del av kondylen og følger rotasjonen til kondylen og bevegelse frem mot eminensen. Ved en anterior forskyving ligger diskus foran kondylen ved sambitt. I gapebevegelsen kan diskus gjenoppta sin normale posisjon og ofte hører man en «klikkelyd». Ved sammenbiting vil diskus igjen bevege seg anteriort og noe medialt for kondylen og noen ganger er det registrert et «klikk» ved denne bevegelsen. Denne tilstanden kan være uforandret i lang tid. Enkelte ganger får man en permanent displassering og «klikkingen» opphører. Hvis dette fører til nedsatt gapebevegelse bruker man uttrykk som «closed lock» eller diskusforskyving uten redusering/tilbakegang som tidligere beskrevet. Behandlingen for diskusforskyvinger vil initialt være det samme som for myofasciale lidelser. Imidlertid vil pasienter med «closed lock» kunne ha behov for behandling som intraartikulære injeksjoner, artrocentese eller artroskopi (13), hvis tilstanden ikke blir bedre i løpet av 2–3 måneder. Det er ikke konsensus for hverken skinner til 24-timers bruk, bittsliping eller kjeveortopedisk behandling (14). I tillegg til den kliniske undersøkelsen vil MR kunne være indisert for diagnostikk av diskusforskyving.

 

Artrose:

 

I engelsk litteratur bruker man ofte betegnelsen osteoartritt i stedet for artrose, fordi det gjenspeiler både de inflammatoriske og ikke-inflammatoriske forandringer som kan opptre (15). Osteoartritt kan være resultat av traume, infeksjoner, diskusforskyving eller tidligere inngrep i kjeveledd. Ved bevegelse av kjeven kan man ofte høre en «knase-» eller «skrapelyd» og det kan være en deviasjon ved gapebevegelse til den involverte siden. Som i andre ledd med osteoartritt kan det være smertefullt ved bevegelse og som med hofte-/kneartrose kan man ha smerter selv om leddet er i ro. Radiologiske undersøkelser med MR eller CT kan vise degenerative forandringer, remodellering, sklerose og erosjoner. CT har vist seg mer egnet enn MR for å vurdere benforandringer (16). Osteoartritt kan ofte gi symptomer i korte perioder for så å gå over i lengre symptomfrie perioder. Det er en overhyppighet med osteoartritt og smerter blant kvinner i 30–40 års alder. Majoriteten av pasientene kan bli symptomfrie ved bruk av NSAID. Hvis symptomene blir store eller ikke forsvinner i løpet av en periode på tre måneder har man benyttet injeksjoner med kortikosteroider eller natriumhyaluronsyre med godt resultat (13, 17, 18). Hvis man har symptomer på begge sider er det vanlig at man injiserer den siden med mest symptomer. Hvis ikke kjeveleddsinjeksjoner hjelper kan man vurdere kjeveleddsoperasjoner der man fjerner løse legemer, rester av diskus eller uttalte benforandringer. Det foreligger ikke tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon til å anbefale noen bestemt terapi for myofascial smerte eller discusforskyving utover non-invasive, konservative metoder (19).

 

Revmatoid artritt og andre

            inflammatoriske artritter:

 

Kjeveleddet kan bli involvert både hos voksne og barn med revmatoid artritt eller Juvenil Ideopatisk Artritt (JIA). JIA er den mest vanlige inflammatoriske sykdom hos barn med en prevalens på omtrent 1 av 1000 i de skandinaviske land. Ved langtidsoppfølginger av denne gruppen pasienter har man sett at det var en høy frekvens av kjeveleddsaffeksjoner hos barn som økte til voksen alder, men normalisering kan også forekomme (7). Vekstforstyrrelser kan også forekomme (8). Det foreligger ikke helt klare retningslinjer for hvilke kliniske og radiologiske kjeveleddsundersøkelser som er indisert for pasienter der man mistenker en inflammatorisk artritt. Retningslinjer blir nå utarbeidet i samarbeid mellom Senter for interdisiplinær kraniofascial forskning, diagnostikk og behandling (SIKO) ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo og Barnerevmatologisk avdeling, Rikshospitalet. Generell medisinsk undersøkelse og behandling med for eksempel cytostatika eller injeksjoner med immunsuppressive midler har hatt stor effekt både på leddinflammasjonen og trolig også på vekstforstyrrelsene. Hos enkelte pasienter gir ikke alltid medikamentene god nok effekt på kjeveleddene, og man forsøker nå kortikosteroidinjeksjoner. Kjeveleddskirurgi kan være indisert hos noen pasienter (20). Der vekstforstyrrelsene har ført til mikrognati, kan også korrektiv ortognatisk kirurgi være et alternativ (21). Mange pasienter med inflammatoriske artritter i kjeveledd kan også ha nytte av bittskinner og fysioterapi fordi det ofte er muskulære komponenter i sykdomsbildet.

 

Konklusjon:

 

Det har vært store fremskritt i diagnostiske og radiologiske metoder i forbindelse med kjeveleddssykdommer. Behandlingspanoramaet har også utvidet seg i den senere tid. Ved valg av behandling er det imidlertid viktig at man benytter seg av mest mulig reversible behandlingsmetoder, tenker over at de fleste kjeveledd- og muskelsmerter har en syklisk natur, og at informasjon om hvilken tilstand pasienten har ofte kan være den beste behandlingen.

Diagnostikk og informasjon om muskel- og kjeveledd bør være et ansvar for den allmennpraktiserende tannlege eller lege. Det er i dag i Norge vanskelig å få henvist pasienter som har behov for mer omfattende og avansert behandling av kjeveleddpatologi. Man trenger derfor en helsepolitisk vurdering av problemkomplekset og hvem som skal være ansvarlig for denne pasientgruppen.

Med de kliniske og radiologiske undersøkelser som er tilgjengelige i dag, bør man unngå sekkebetegnelser som omfatter både muskel- og leddpatologi. Man bør tilstrebe mer eksakt diagnostikk, unngå syndrombetegnelser og heller bruke: myofasciale lidelser, diskusforskyving, artrose og artritt.

 

Jeg syns gruppa som har startet sånn smått i : Alle sykdomer fra A-Å…på en rolig god måte og ei god veninne på gruppa spurte meg igår om jeg kunne skrive litt om denne diagnosen og det er jeg inderlig glad for at jeg gjorde,for er en ting når en får det forklart av noen enn å studere ord for ord,selv om mage av ordene er vanskelig å forstå,så er jeg glad vi har GOOGLE 🙂

Om det er mer jeg skulle hatt med,så si fra under blogginlegget,så tar jeg det gledelig videre i morgen for deg <3 

(Du er god,men det var en ting jeg bet meg merke i når det kom til dette,så skriv gjerne mld igjen,og skal svare deg og så fort jeg vet hva jeg skal si..skjønner?)

Jeg ønsker dere en fantastisk herlig solskinnsdag og husk:

TA ALDRI NOEN FOR GITT,FOR PLUTSELIG EN DAG KAN DE VÆRE BORTE,SÅ TA GODT VARE PÅ HVERANDRE <<<3

Klem Eva..

 

 

GOD LØRDAG!!

 

 

SISTE NYTT OM KORONAVIRUSET!!!!

 

Slik trener du opp luktesansen etter koronavirus

 

Har du hatt koronavirus – og kanskje mistet luktesansen?

Hvis du savner den, får du her et par vitenskapelige råd for å få den tilbake.

Den beste måten å gjenskape luktesansen er å trene.

Slik trener du luktesansen:

• Finn 4 lukter som er kraftige og du alltid har kunnet gjenkjenne, for eksempel: Appelsin, vanilje, mynte og kryddernellik.
• Oppbevar luktene tett på deg og på en måte slik at du alltid kan lukte på dem. Se hvordan her.
• Ta opp en av luktene til nesen og lukt på den for full kraft. Gjør det igjen med de andre.
• Gjenta prosessen minst 8–12 ganger daglig. Jo mer du lukter på dem, jo bedre.
• Hvis det ikke kommer raske resultater, så fortsett treningen. Forskning viser at jo flere uker man trener, jo bedre resultater får man.
• Hver 12. uke skal du skifte ut luktene.
• Hvis du opplever varige symptomer: Gå til lege.

Nesten en halv million flere døde i Europa enn normalt

 

EUs medlemsland har registrert at det er 450.000 flere døde enn det pleier i perioden mars-november i fjor.

Det viser nye tall fra Eurostat.

De har sammenlignet dødstallene fra samme periode i årene 2016–2019.

Overdødeligheten viser hvordan koronaviruset har påvirket Europa i 2020, for tallene er regnet ut på bakgrunn av alle registrerte dødsfall.

Verst har det vært i Polen, der det ble registrert en overdødelighet på 97 prosent i november.

Engelsk koronavariant er sannsynligvis også mer dødelig

 

Den engelske koronavarianten – B.1.1.7 – er vurdert til å være mellom 30–50 prosent mer smittsom enn de gamle variantene.
Nå ser det også ut til at den engelske varianten er mer dødelig.

I en engelsk rapport som oppsummerer de foreløpige studiene av B.1.1.7, anslås det at varianten sannsynligvis gir flere alvorlige sykdomsforløp og dødsfall.

Forskere er imidlertid fortsatt i gang med å samle data for varianten, og derfor kan bildet fortsatt endres.

Sør-Afrika innstiller bruk av AstraZeneca-vaksine

 

Sørafrikanske myndigheter har valgt å sette vaksinasjoner med AstraZenecas koronavaksine på pause. Det sier helseminister Zweli Mkhize ifølge den engelske avisen The Guardian.

Forsøksdata har vist at vaksinen har «veldig liten eller ingen» effekt mot den sørafrikanske mutasjonen av koronavirus (B. 1.351/501Y), som rammer hoveddelen av de smittede i Sør-Afrika.

«Resultatene viser en estimert effekt mot denne varianten (den sørafrikanske, red.) på 10 prosent», forklarer Shabir Madhi fra University of the Witwatersrand, som har ledet forskningen.

AstraZeneca meddeler at bedriften selv mener at vaksinen fortsatt kan dempe alvorlig sykdom fra den sørafrikanske varianten, men at effekten virker mindre enn for andre varianter.

Datamaskin forutsier om du vil dø av COVID-19

 

Ved hjelp av kunstig intelligens kan en datamaskin fortelle med 90 prosent sikkerhet om du vil dø av koronavirus, selv om du fortsatt ikke er smittet.

Det viser en ny studie fra Københavns Universitet, der forskere har fått en datamaskin til å gjennomgå pasientdata fra 3944 COVID-19-pasienter.

Datamaskinen har ved hjelp av kunstig intelligens kunne forutsi hvem som med høyest sannsynlighet vil dø av viruset, og hvem som vil ende i respirator. Derfor kan leger bruke datamaskinens utregninger til å sette inn med behandling raskt.

Den kunstige intelligensen kom fram til at det er særlig disse faktorene som gir størst risiko for å dø:

• Høy BMI
• Høy alder
• Høyt blodtrykk
• Å være mann
• Nevrologiske sykdommer
• KOLS
• Astma
• Diabetes
• Hjertesykdommer

Influensasmitte har falt med 98 prosent under pandemien

Mer enn 100 millioner mennesker har blitt smittet med koronavirus, men pandemien har skånet langt flere fra å bli syke av vanlig influensa.

I den siste rapporten fra de europeiske helsemyndighetene meldes om et fall i antallet diagnostiserte influensatilfeller på 98 prosent i forhold til samme periode i fjor, og i USA har fallet vært på hele 99 prosent.

På et normalt år rammes om lag 5–10 prosent av verden befolkning av influensa. Det svarer til 400–800 millioner syke. Av disse blir opp mot fem millioner mennesker så alvorlig syke at det krever innleggelse, og opptil 500 000 mennesker mister livet.

Fallet i smittetall betyr at opp mot 790 millioner mennesker IKKE blir rammet av influensa i løpet av et år.

Forklaringen på fallet er at regler om munnbind, avstand og håndvask, som er innført for å hindre spredning av Covid-19, også reduserer spredningen av vanlig influensa.

Ny oppdagelse: En spesiell medisin reduserer koronadødelighet blant diabetikere

 

Amerikanske forskere fra University of Alabama har sett nærmere på koronapasienter med diabetes, siden sykdommen øker risikoen for å få et alvorlig forløp og dø av COVID-19.

Resultatene viste overraskende nok at koronasmittede diabetikere som tok medisiner metformin, hadde en markant lavere dødelighet enn de som tok en annen type medisiner.

Dødeligheten var 11 prosent for de som tok metformin, mens den var 24 prosent for de andre. Og det var uansett kjønn, alder, rase, vekt og andre eksisterende sykdommer som for eksempel økt blodtrykk.

Ifølge forskerne kan effekten skyldes at metformin har antiinflammatoriske og antitrombotiske egenskaper. Det krever imidlertid ytterligere forsøk og forskning før at det kan trekkes noen endelige konklusjoner.

Beregner: Derfor er mer smittsomme koronavarianter farligere enn mer dødelige

 

Et virus vil som regel mutere seg mer dødelig eller i en mer smittsom retning.

Det verste er naturligvis hvis et virus både blir mer dødelig og mer smittsomt.

De nye koronavariantene fra England, Romania og Sør-Afrika er mer smittsomme, og det er et stort problem ettersom flere smittet til syvende og sist også betyr flere døde.

Med en matematisk utregning kan du se hvor mange som vil dø av koronavirus etter en måned hvis virusets smitteevne og dødelighet endrer seg.

Eksempel:

Hvis vi har 10 000 smittede, vil de innen seks dager resultere i ytterligere smittede. Det skyldes at etter 4–6 dager kan man smitte andre med koronavirus.

Det innebærer at det på en måned vil være fem såkalte smitterunder, altså fem ganger i løpet av en måned da nye smittet smitter enda flere.

WHO anslår at koronavirus har på en dødelighet mellom 0,3 og 1 prosent og hvis smitteevnen er på 1,1 – altså én smittet smitter ytterligere 1,1 personer – vil det gi følgende regnestykke:

(Antall opprinnelig smittede x smitteevne ^ antall smitterunder for en måned x dødelighet)

Som i dette tilfellet vil være: (10.000 x 1,1^ 5) x 0,8 prosent

Det vil gi 129 døde etter en måned.

Men hva hvis dødeligheten stiger? Eller smitteevnen heves til det doble.

Hvor mange vil dø da?

Prøv selv her:

Smitteevne velg mellom 0–10: 1.1
 

Dødelighet velg mellom 0 og 10 prosent:: 0.8 %

Antall døde etter en måned: 129

Vaksinepause kan føre til nye koronamutasjoner

 

Mangel på vaksinedoser har fått flere land til å se stort på vaksineprodusentenes veiledning, og det kan bety at nye, farlige mutasjoner av koronavirus oppstår.

De vaksinene som er tilgjengelige nå, skal gis i to doser med tre ukers mellomrom, men for å få vaksine ut til så mange som mulig, velger helsemyndighetene i blant annet Storbritannia å spre de tilgjengelige dosene ut på så mange personer som mulig.

Når alle doser brukes til førstegangvaksinasjoner, betyr det at ingen får det anbefalte andre stikket etter tre uker, noe som er en forutsetning for at vaksinen skal være effektiv.

Den framgangsmåten kan vise seg å være ekstremt farlig. Det mener blant annet virologen Paul Bieniasz fra Rockefeller University i USA, som hevder at de halvt vaksinerte personene blir en slags vandrende virusfabrikker, som kanskje ikke er syke selv, men gir virus optimale betingelser for å mutere til nye varianter som ikke kan temmes av de eksisterende vaksinene.

Virologens frykt underbygges av en studie der leger observerte virus hos en person med et langvarig – og fatalt – Covid-19-forløp. Her kunne legene se at virus med muterte svært raskt i pasienten.

Forskere: Mangel på vitamin kobles til alvorlig sykdomsforløp

Torsdag 14. januar 2021 – klokken 9:00

En dansk studie har funnet et signifikant lavere nivå av k-vitamin blant de pasientene som blir lagt inn med og dør av COVID-19. Funnet kommer i kjølvannet av en lignende nederlandsk studie som i august 2020 pekte i samme retning.

De danske forskerne tok utgangspunkt i 138 innlagte koronapasienter og en kontrollgruppe på 140 friske personer. Resultatene viste at de innlagte personene hadde markant lavere nivåer av k-vitamin. De 43 pasientene som døde, hadde enda lavere nivåer av vitaminet.

Hvorfor k-vitamin har en sammenheng med hvor alvorlig korona blir, er fortsatt uklart. De danske og nederlandske forskerne peker imidlertid på at k-vitamin kan være med på å beskytte noen av de fibrene i lungevevet som koronaviruset angriper.

Forskerne understreker at det er uvisst om mangelen på k-vitamin var til stede før sykdommens utbrudd eller om COVID-19 kan forårsake mangelen. Derfor oppfordrer forskere heller ikke til at man tar ekstra k-vitamin. Et overforbruk kan nemlig være skadelig.

K-vitamin kan finnes naturlig i grønnsaker som for eksempel spinat, ruccola, grønnkål, brokkoli, persille, kikerter og spisskål.

Den danske studien er fortsatt ikke fagfellevurdert.

 

9 av 10 overlever: Stamceller behandler kritisk COVID-19

 

Stamceller fra navlestrengsvev kan redusere risikoen for å dø av nedsatt lungefunksjon for hardt rammede COVID 19-pasienter.

I et mindre forsøk på 24 svekket koronapasienter fordelt på to sykehus i Florida klarte forskere fra University of Miami å redde 91 prosent av de pasientene som fikk tilført 200 millioner stamceller. I kontrollgruppen overlevde bare 42 prosent.

Samtidig ble de stamcellebehandlede pasientene raskere friske etter et alvorlig COVID 19-forløp.

Stamceller fra navlestrengsvev – de såkalte mesenchymale stamcellene – er kjent for å virke betennelsesdempende og immunregulerende. Forskerne mener stamcellene har forhindret en cytokinstorm i COVID-19-pasientene – en hyperinflammasjon der immunforsvaret går amok og overproduserer hormoner.

Hovedforsker og leder av Cell Transplant Center ved University of Miami, Camillo Ricordi, opplyser at én navlestreng inneholder nok stamceller til å behandle 10 000 pasienter.

Neste skritt blir å utvide forsøket til pasienter som fortsatt ikke er alvorlig syke, men risikerer å bli det.

Pfizer/BioNtech-vaksine virker mot engelsk koronavariant

 

De farmasøytiske bedriftene Pfizer og BioNtech opplyser at den engelske koronavarianten N501Y ikke blir et problem i forhold til vaksinen.

Koronavarianten har spredt seg raskt fra Storbritannia til Norden, og er opp mot 70 prosent mer smittsom enn tidligere koronavarianter.

Pfizer, den ene av to bedrifter som har fått EUs hastegodkjenning av vaksiner mot koronavirus, uttaler til Reuters:

«Vi har testet 16 ulike mutasjoner, og ingen av dem har en signifikant innflytelse på vaksinens effektivitet. Det er gode nyheter.»

Samtidig uttrykker de bekymring for en mutasjon funnet i Sør-Afrika kalt, E484K, som også skal undersøkes nærmere.

Kobber dreper virus på ett minutt

 

Er du uheldig, kan møtet med et dørhåndtak, et trappegelender eller en heisknapp gi deg Covid-19. På slike berøringsflater, som mange er i kontakt med hver dag, kan virus overleve i lang tid, og det kan medføre koronautbrudd på for eksempel sykehus og pleiehjem.

Men denne smitteveien kan blokkeres ved å bruke kobber i stedet for plast til håndtak, grep og knapper. En ny studie viser at koronavirus bare er aktivt i ett minutt på en overflate av kobber, mens levetiden på plast eller tre kan være mange timer eller til og med dagevis.

De antibakterielle egenskapene til kobber, sølv og gull er veldokumentert, men at kobber er så effektivt mot nettopp korona, er overraskende. Oppdagelsen får neppe avgjørende effekt under denne pandemien, men den kan få betydning for valg av materialer i framtidige bygg og renoveringer.

Downs syndrom gjør koronavirus 10 ganger så dødelig

 

En stor britisk studie viser at personer med Downs syndrom har mye større risiko for å bli alvorlig syke av Covid-19.

I forhold til gjennomsnittsbefolkningen stiger risikoen for innleggelse med 500 prosent. Det skjer 10 ganger så ofte at pasienten dør. Innlagte som er over 40 år gamle, har en dødelighet på hele 51 prosent.

Flere andre medisinske tilstander – for eksempel diabetes – gjør også Covid-19 farligere for den rammede, men risikoen for Downs-personer overstiger alt annet. Det får nå leger til å anbefale at denne gruppen prioriteres høyt når vaksinasjonene begynner.

Downs syndrom er en medfødt og uhelbredelig tilstand som skyldes at kroppens celler har et ekstra kromosom. De rammede er særlig utsatt for mange andre komplikasjoner: Generelt større risiko for luftveisinfeksjoner, dårlig syn, overvekt, dårlig hørsel og ofte en nedsatt levealder. Omkring et av 1000 barn fødes med Downs.

 

Forskere: På dette tidspunktt er du mest smittsom

 

En ny studie har kartlagt når personer med koronavirus er mest smittsomme.

Resultatene viser at smittede personer har flest viruspartikler i hals og nese (og dermed smitter mest) fra den første dagen de merker symptomer og 5 dager fremover.

Samtidig ser det ut til at man risikerer å smitte andre et par dager før man i det hele tatt merker symptomer. Det kan forklare at COVID-19 er problematisk å håndtere.

Forskerne foreslår derfor at personer som opplever symptomer, isolerer seg øyeblikkelig.

 

Studie slår fast: Plasma virker ikke mot alvorlig koronainfeksjon

 

Da pandemien brøt ut i vår, var det mange som satte sin lit til at blodplasma fra friskmeldte koronapasienter kunne bli et viktig våpen mot koronavirus. Men nå viser en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The New England Journal of Medicine at plasma ikke kan bremse et alvorlig forløp med COVID-19.

I en gruppe fra 228 innlagte pasienter kunne ikke forskere se forskjell i sykdomsforløp eller dødelighet blant dem som fikk plasma og de som fikk placebo.

Plasma er en gulaktig antistoffrik væske som skilles ut fra blodlegemer når blodet størkner. Det kan derfor brukes til såkalt passiv immunisering, der kroppen tilføres antistoffer mot en sykdom fra et allerede immunisert menneske eller dyr.

Den passive immuniseringen kan, i noen tilfeller, gi rask, men kortvarig beskyttelse mot en sykdom. Men det ser altså ikke ut til å virke mot koronavirus.

Smittevernbyrå: 

Skandinavia står overfor stor stigning i smitte

 

Antallet nye smittede forventes å stige over julen ifølge Det europeiske smittevernbyrået, ECDC.
Det gjelder særlig i Danmark, Norge og Sverige, der smitten forventes å stige til det dobbelte. Bakgrunnen for denne prognosen er at de nåværende restriksjonene i Skandinavia rett og slett ikke gode nok.

Derfor oppfordres Danmark, Norge og Sverige til å innføre ytterligere restriksjoner for å bremse en stor smittestigning opp til jul.

ECDC mener at Finland ikke står overfor en lignende stigning, ettersom landets restriksjoner er noe strammere.

 

Ny studie: De fleste lunger kommer seg etter COVID-19

 

Nederlandske forskere har undersøkt lungevevet på 124 pasienter som har overstått et sykdomsforløp med koronavirus. Resultatene viser at lungevevet i de aller fleste tilfellene kommer seg etter infeksjonen, noe som gir håp for alle de som lever med senfølger, for eksempel i form av brystsmerter og pustebesvær.

Ifølge forskerne har forløpet med koronavirus flere likheter med akutt lungebetennelse eller akutt lungesvikt. Ved disse sykdommene samles det også væske i lungene, og kroppen bruker lang tid på å komme seg.

 

Forskjell på innlagte og 

ikke-innlagte pasienter!!

 

Det er imidlertid ikke alle pasienter som opplever den samme framgangen. I studien var pasientene delt opp i underkategorier, blant annet de som hadde vært innlagt under sykdommen og dem som kunne holde seg hjemme i isolasjon. Satt opp mot hverandre var det en klar forskjell på de to.

De pasientene som var innlagt, opplevde en mye større bedring. Og det til tross for at gruppen som hadde holdt seg hjemme, hadde et mildere forløp og ikke umiddelbart hadde tegn på abnormaliteter i lungeskanningene.

Forskerne mener derfor det er nødvendig med mer forskning på senskader, slik at pasienter – uansett forløp – kan få den rette informasjonen og behandlingen.

 

Virus dør ut hvis to av tre bruker munnbind

 

Koronavirus vil raskt dø ut hvis bare 70 prosent av befolkningen alltid bruker munnbind utenfor hjemmet. Det er konklusjonen i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Physics of Fluids, der forskere systematisk har gjennomgått en lang rekke studier av munnbindets evne til hindre virusspredning.

For at forutsigelsen skal gå i oppfyllelse, kreves det at de 70 prosentene bruker kirurgiske engangsmunnbind – type IIR – og at de bruker det korrekt, altså spriter av hendene før de tar det på, bare bruker det én gang, og bruker det på en måte som gjør at det sitter tett om både nese og munn.

Stoffmunnbind til flergangsbruk er ikke på langt nær like effektive fordi de lar større dråper passerer gjennom. Men selv ved bruk av denne typen vil virusspredningen relativt raskt stoppe hvis bare hoveddelen av befolkningen bærer dem konsekvent, konkluderer forskerne.

 

Kvinnelige kjønnshormoner kan beskytte mot COVID-19

 

Hvorfor dør flere menn enn kvinner av koronavirus? Det spørsmålet har vitenskapen forsøkt å besvare helt siden pandemien begynte.

Og nå har en forsker fra University of Illinois at Chicago kanskje kommet ett skritt nærmere svaret.

I en ny studie som bygger på en analyse av flere tidligere studier, konkluderer professor Graziano Pinna at de kvinnelige kjønnshormonene, østrogen og progesteron, kan spille en avgjørende rolle for å beskytte mot virusets herjing i kroppen.

Ifølge studien stimulerer kjønnshormonene blant annet kroppens produksjon av antistoffer, styrker immuncellene og blokkerer for det molekylet viruset bruker som inngang til cellene våre – den såkalte ACE2-reseptoren.

Og det kan ifølge forskeren bak den nye studien være en del av forklaringen på hvorfor både menn og eldre rammes hardere av koronavirusets inntog i kroppen.

 

Verdens største studie om munnbind viser ingenting

 

Det har lenge vært kjent at munnbind er best egnet til å beskytte andre mot smitte av koronavirus.

Men nå har en ny stor studie sett på om det også kan hjelpe friske mennesker med å beskytte seg selv.

Og her er svaret mer blandet.

Studien viser at munnbind kan beskytte deg mot å bli smittet, men at effekten er forholdsvis liten. Forskerne anslår at munnbind har en effekt på 15–20 prosent og det innebærer at effekten mot å bli smittet ikke er signifikant, slik at den virkelige effekten kan være mye høyere eller lavere.

Studien har allerede vært framme i media – og det selv om resultatene fortsatt ikke var offentliggjort, det skyldes at flere tidsskrifter avviste å publisere studien fordi den kan tolkes som støtte til påstander om at det ikke hjelper å bruke munnbind. Men som forskerne sier:

«Overordnet sett har munnbind to virkninger. Det første er om personer som har COVID-19 smitter færre hvis de bruker munnbind. Den andre er om friske mennesker som bruker munnbind, er beskyttet mot andre. Selv om vi ikke fant den store effekten i studien vår, så vil det på grunn av begge virkninger fortsatt gi god mening å bruke munnbind. Sammen med andre råd fra helsemyndighetene, « uttaler overlege og professor Kasper Iversen ved Københavns Universitet.

Hunder er kilde til koronasmitte

 

Kjæledyr er gunstige for den mentale helsen under en korona-nedstengning, men kostnaden på å dele hjem med en firbeint venn kan bli høy.

I en ny studie har forskere fra blant annet universitetet i Granada analysert smittespredningen i Spania, og de konkluderer med at personer som bor sammen med en hund, har 78 prosent høyere risiko for å få covid-19 enn befolkningen generelt.

Den økte risikoen kan ifølge forskerne ha to forklaringer: Når hunden skal luftes, ferdes eieren ute blant andre mennesker på gater og i parker, og utsetter dermed seg selv for en potensiell smitte.

En annen mulighet er at hunden tar virus med hjem. Hunder kan ikke bli syke av covid-19, men de kan fungere som verter for virus og senere smitte personer i husstanden.

For å redusere risikoen anbefaler forskerne hundeeiere god hygiene i omgang med hunder.

Studien viser også at risikoen for å bli smittet ikke øker ved å dele hjem med en katt, og at den suverent største risikofaktoren – ikke overraskende – er å bo sammen med en smittet person. Hvis én er smittet i husstanden, stiger risikoen for å bli smittet med 600 prosent.

 

Ny lovende vaksine fra Moderna:

Beskytter 94,5 prosent!!

 

En ny vaksine mot covid-19 fra firmaet Moderna har, ifølge firmaet selv, en effektivitet på 94,5 prosent.

Moderna er et av flere firmaer som i disse dager avslutter sine etterlengtede fase 3-forsøk.

Moderna har utført en studie med 30 000 personer. Halvparten fikk to doser av vaksinen med fire ukers mellomrom. Resten fikk placebo.

Deretter undersøkte de de første 95 som fikk symptomer på Covid-19.

90 av de syke personene hadde ikke fått vaksinen, mens bare fem av dem hadde fått den.

Derfor konkluderer Moderna at vaksinen beskytter 94,5 prosent.

Modernas vaksine er en såkalt mRNA-vaksine – den er basert på mRNA, en bit genetisk kode – til få cellene våre til å danne antistoffer som er skreddersydd til å stoppe det nye koronaviruset.

Koronavirus øker risikoen for angst og depresjon

 

18 prosent – nesten hver femte – av de som får COVID-19, utvikler en psykisk lidelse to til tolv uker etter sykdommen.

Det avslører en studie av journalene til vel 62.000 COVID-19-pasienter, foretatt av forskere fra University of Oxford. Blant de 62 000 pasientene fantes både personer med og uten tidligere psykiske diagnoser.

Særlig angst, depresjon og søvnløshet var markante følgelidelser blant de som aldri før hadde hatt diagnosene. 6 prosent ble rammet – det er om lag dobbelt en så stor risiko som for å bli rammet av andre sykdommer for første gang.

Forskerne mener den økte risikoen kan henge sammen med en kombinasjon av de psykologiske stressfaktorene forbundet med å ha COVID-19 og de mer fysiske følgene av koronavirus.

De vil nå forske videre på de mulige årsakssammenhengene.

Nesespray blokkerer koronavirus i lite dyreforsøk

Et internasjonalt team av forskere har utviklet en antiviral nesespray som kan bli et effektivt våpen mot smitte med koronavirus.

Nesesprayen er basert på et spesielt molekyl som kan forhindre koronavirusets deling i celler, og ifølge et lite forsøk på ildere er det veldig effektivt.

Ilderne ble delt inn i grupper og plassert i lufttette, atskilt bur. Noen ildere fikk nesesprayer, mens andre fikk placebo. Deretter ble de alle utsatt for en koronasmittet artsfrende.

Etter 24 timer var ilderne som fikk nesespray, fortsatt friske, mens de som fikk placebo, var smittet med koronavirus.

Ildere blir ofte brukt som forsøksdyr når man forsker på behandling av luftveissykdommer som for eksempel influensa og sars. Det skyldes at ildere blir smittet med de samme sykdommene som oss og har flere fysiologiske likheter med mennesker.

Forskerne bak forsøket vil nå søke ytterligere økonomiske midler slik at nesesprayens virkning kan testes på mennesker.

Forsøket er fortsatt ikke fagfellevurdert, men det er sendt inn til det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Science.

Immunforsvar danner blodpropp hos koronapasienter

 

Opp mot halvparten av de alvorlig syke koronapasientene som blir innlagt, rammes av blodpropp, noe som kan være dødelig. Hvorfor har hittil være en gåte, men nå har forskere funnet ut at blodpropp forårsakes av pasientens immunforsvar, som ved en feil går til angrep på kroppens egne celler.

Det er helt normalt at immunforsvaret danner mikroblodpropper når fiendtlige celler som for eksempel virus trenger inn i kroppen. Blodproppene brukes som en slags spindelvev til å holde fast fiender fram til immunforsvaret kan drepe dem.

Men hos noen koronapasienter kommer denne mekanismen ut av kontroll. Altfor mange mikroblodpropper klistrer seg fast til ufarlige celler i blodårene, og det koster i mange tilfeller pasienten livet.

Hittil har leger behandlet blodpropp med blodfortynnende medisiner, men det medfører økt risiko for livsfarlige blødninger.

Med den nye kunnskapen kan behandlingen av blodpropp i stedet være å kontrollere immunforsvaret, og det gir håp for å redusere dødeligheten hos de sykeste koronapasientene.

Været har ingen betydning for koronavirus

 

Om det er kaldt eller varmt, regn og vind eller fullt solskinn har ingen betydning for hvordan koronavirus oppfører seg.

Flere har pekt på om spredningen av koronavirus vil avta når det blir varmere og blusse opp igjen når det blir kaldt.

Siden forekomsten av influensa i Nord-Europa stiger når det blir kaldere og det er mindre solskinn, har forskere ment at koronavirus følger samme mønster.

En ny studie foretatt av forskere fra University of Texas har nettopp konkludert med at temperaturer og klimaet ikke har noen effekt på smitteutbredelsen av koronavirus.

Ifølge forskerne er det ikke været, men den menneskelige atferden som i mye høyere grad kan forklare smitteutbredelsen.

Korona-medisin: Forskere peker ut tre typer medisin til fremtidige forsøk

 

Amerikanske forskere har analysert 4000 legemidler som allerede er på markedet. Ut fra de dataene har de funnet tre preparater som de mener bør inngå i kliniske forsøk til behandling av COVID-19.

Det dreier seg om:

• Antimalaria-middelet amodiaquine
• Det antipsykotiske preparatet zuclopenthixol
• Blodtrykksmedisinen nebivolol

Ifølge forskerne kan legemidlene motvirke koronavirus – særlig hvis de kombineres med remdesivir eller influensamiddelet favipiravir.

Favipiravir – et anti-viralt middel mot coronavirus

Favipiravir har under pandemien fått en del oppmerksomhet fordi det stopper RNA-replikasjon i virus. Det innebærer at middelet setter en stopper for at virus kan formere seg og spre seg i kroppen.

Favipiravir – som også går under navnet Avigan – har vist potensial som koronamedisin i flere mindre forsøk.

I et belgisk dyreforsøk reduserte favipiravir mengden koronavirus i lungene hvis det ble gitt en forholdsvis høy dose. Dessuten ble en alvorlig syk japansk mann raskt bedre etter å ha fått det antivirale middelet.

Det foregår for tiden flere kliniske forsøk som undersøker hvordan favipiravir virker på pasienter med koronavirus.

Forskere understreker at man ikke bør ta noen av de eksisterende preparatene, ettersom det fortsatt er uvisst hvordan de virker på koronavirus. Dessuten kan feil bruk og dose være direkte skadelig.

Amerikanske forskere finner bevis for immunitet

 

Den siste tiden har det kommet meldinger om personer som har blitt smittet med koronavirus for andre gang. Det dreier seg blant annen om en kvinne i Sverige og to menn i henholdsvis England og USA.

Det er imidlertid noe som tyder på at en såkalt reinfeksjon med koronavirus er unntaket snarere enn regelen.

En ny studie fra Arizona University i USA viser at kroppen danner antistoffer mot koronavirus fem–sju måneder etter de første tegnene på infeksjon. Ifølge forskerne er det faktisk mulig at immuniteten varer enda lenger, siden det nye koronaviruset ligner på SARS – et annet koronavirus som ga immunitet i flere år etter endt sykdom.

Les mer om koronavirus og immunitet her.

Korona sørger for fritt fall for CO2-utslippene
 

Da hele verden stengte ned på grunn av pandemiens herjinger, falt de globale CO2-utslippene, viser en ny studie publisert i tidsskriftet Nature.

Sammenlignet med 2019 falt verdens CO2-utslipp med 1551 megatonn i den første halvparten av 2020 – noe som svarer til et fall på 8,8 prosent.

Januar måned så ut til å ligne 2019, men da pandemien inntok først Kina og senere Europa, der landene stengte ned på drastisk vis, skjedde det store fall i utslippene.

International Energy Agency (IEA) har tidligere estimert at de globale utslippene har falt med 5 prosent, men de nye tallene viser at fallet er større enn hittil antatt.

Fallet er det største som noensinne er målt. Hittil var det største årlige fallet på 790 megatonn CO2, som skjedde under 2. verdenskrig.

FN anslår at verden årlig må redusere utslippene sine med 7,2 prosent for å kunne nå Paris-avtalens krav om en temperaturstigning på maksimum 1,5° C.

Jodlestevne forvandler sveitsisk delstat til koronahelvete

 

600 glade jodlere samles i slutten av september til et innendørs jodlestevne i det landlige sveitsiske kantonen Schwyz. Det er vanskelig å jodle med maske på, så ingen av deltakerne brukte det.

Uheldigvis var flere jodlere smittet med koronavirus, og stevnet har senere blitt utropt til en superspreder-hendelse. Konsekvensene har vært dramatiske:

Koronasmittetallet i kantonen er nesten tredoblet fra slutten av september til i dag. Bare i den siste 14 dagene har kantonet hatt 631 nye smittede per 100.000 innbyggere. Det overgås i en europeisk sammenheng bare av Belgia med 829 .

Til sammenligning har de nordiske landene de siste 14 dagene hatt langt færre nye smittet:

• Norge: 38 per 100.000 innbyggere
• Finland: 52 per 100.000 innbyggere
• Sverige: 85 per 100.000 innbyggere
• Danmark: 100 per 100.000 innbyggere

Schwyz, som er om lag dobbelt så stor som Oslo kommune, opplever et så stort press på det lokale sykehuset at overlege Reto Nüesch har lagt ut en følelsesladet appell på YouTube, der innbyggerne oppfordres om å gjøre alt for å forhindre smittespredning.

Legene risikere ellers å havne en situasjon der antallet COVID-19-pasienter overstiger helsevesenets kapasitet, advarer Nüesch.

Kvinner tar koronavirus mer alvorlig enn menn

 

Forskere fra Harvard Business og Bocconi University har spurt over 21.000 respondenter fra åtte land – Frankrike, Australia, Italia, Storbritannia, Tyskland, New Zealand, Østerrike og USA – om holdninger og handlinger under koronapandemien.

Svarene viser tydelig at menn tar lettere på sykdommen enn kvinner:

59 prosent av kvinnene betrakter COVID-19 som et veldig alvorlig helseproblem. 49 prosent menn.

54 prosent kvinner var positive overfor koronarestriksjoner i samfunnet. 48 prosent menn.

88 prosent kvinner ville følge myndighetenes regler. 83 prosent menn.

Forskerne bak studien mener at myndighetene burde vurdere å kommunisere budskap om for eksempel hygiene, sosial distansering og bruk av munnbind ulikt til menn og kvinner for å øke mennenes støtte til koronainnsatsen.

Samtidig peker de på at forskjellene mellom menn og kvinner kan være en del av forklaring på at dødeligheten for COVID-19 er høyere blant menn enn kvinner.

Forskere: Eksisterende medisiner kan brukes mot koronavirus

 

Nitrogenmonoksid er et molekyl som finnes naturlig i kroppen vår. Det har flere viktige funksjoner og inngår blant annet i immunforsvar, hukommelse og magetarmsystem. Dessuten kan det redusere inflammasjon og blodpropp ved å utvide blodkar og øke blodgjennomstrømningen.

Svenske forskere fra Universitetet i Uppsala har derfor sett nærmere på nitrogenmonoksid til behandling av koronavirus, som i verste fall kan gi livstruende blodpropp – og resultatene ser lovende ut.

En økt mengde nitrogenmonoksid i apeceller reduserte mengden av koronavirus og de skadene som viruset kan skape. Dessuten avslørte forsøket at nitrogenmonoksid blokkerte det enzymet som koronavirus bruker for å kopiere seg selv og formere seg i kroppen.

Forskerne vil nå begynne på ytterligere forsøk som blant annet skal fastslå om virkningen også kan oppnås ved å inhalere en gass som øker mengden av nitrogenmonoksid.

Nitrogenmonoksid brukes allerede til å behandle hjerte- og lungesykdommer. I større mengder kan nitrogenmonoksid være farlig, og derfor er det ikke noe man bør eksperimentere med på egen hånd.

FOR FØRSTE GANG: Vitenskapelig tidsskrift velger side i amerikansk politikk

 

The New England Journal of Medicine holder seg normalt langt unna politikken. Men håndteringen av koronapandemien har nå fått det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet til å velge side i det amerikanske presidentvalget – og det har aldri skjedd før i magasinets 208-årige historie.

I tidsskriftets nyeste leder tar alle redaktørene kraftig avstand fra den sittende regjeringen og den måten den har ledet landet under kampen mot koronavirus.

«Alle som så hensynsløst kaster bort liv og penger på denne måten, vil normalt lide juridiske konsekvenser. Lederne våre har imidlertid i store trekk ikke måttet svare for handlingene sine. Men dette valget gir oss makten til å fjerne dem. Når det kommer til å håndtere vår tids største helsekrise, har våre nåværende politiske ledere demonstrert at de er farlig inkompetente. Vi bør ikke la tusenvis av amerikanere dør for å la dem beholde jobbene sine», skriver redaktørene.

The New England Journal of Medicine nevner ikke den sittende presidenten, Donald Trump, ved navn. Men oppfordringen taler sitt eget språk.

I september tok et annet vitenskapelig magasin, Scientific American, også stilling i presidentvalget. Det 175 år gamle tidsskriftet offentliggjorde sin støtte til den demokratiske kandidaten Joe Biden. Scientific American begrunner valget med at Donald Trump ignorerer vitenskap og data som kan redde liv.

Heller ikke Scientific American har tidligere valgt side i et amerikansk presidentvalg før.

Vaksine-status: 26 vaksiner testes på mennesker

 

Den summer og stder i laboratorier over hele verden. Hele 169 vaksinekandidater er under utvikling, og 26 av dem blir nå testet på mennesker, i henhold til WHO.
En vaksine må bestå tre store tester (fase 1, 2 og 3) før det kan bli tatt i bruk i stor skala.

Akkurat nå er 11 vaksiner trolig den fase 3.

Hovedkriteriene WHO stiller til en potensiell vaksine er blant annet:

• Det må ikke være noen fare for at sykdommen forverres.
• Det må være noen risiko for alvorlige bivirkninger.
• Det bør være en streng og tilgjengelig oppfølging på vaksinens sikkerhet.
• Det må dokumenteres at vaksinen fungerer på eldre mennesker.
• Det må dokumenteres at vaksinen får immunsystemet til å produsere beskyttende antistoffer (hvis det er den typen vaksine).

Skjult immunsykdom oppdaget hos 14 prosent av de sykeste koronapasientene

Torsdag 1. oktober klokken 12:00

Helt siden begynnelsen av covid 19-utbruddet har forskere undret seg over hvorfor en av kroppens beste virusbekjempere, et signalstoff som kalles type 1-interferon, slutter å virke i noen av de mest alvorlige tilfellene.

Og nå har to nye studier kanskje kommet fram til svaret: 14 prosent av pasientene ser nemlig ut til å lide av en immunsykdom.

Signalstoffet type 1-interferon spiller normalt en hovedrolle under virusinfeksjoner. Det setter blant annet fart på produksjonen av en rekke virushemmende stoffer – både i de infiserte cellene og nabocellene.

Men hos nesten 14 prosent av de mest alvorlig syke covid 19-pasientene virker ikke virusbekjemperen – enten på grunn av en medfødt genetisk feil eller fordi kroppens egne antistoffer begynner å angripe signalstoffet. Det viser to nye studier som nettopp er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Science.

Covid-19 fører til 1 million dødsfall

 

Den verdensomspennende korona-pandemien har nå krevd en million menneskeliv. Det anslår Johns Hopkins University.

FNs generalsekretær António Guterres mintes ofrene i sin videotale med ordene: “De var fedre og mødre, hustruer og ektemenn, brødre og søstre, venner og kolleger […] Vi må aldri miste hvert enkeltliv av syne.”

Viruset har på 10 måneder spredt seg til 188 land, og det har gått hardest ut over:

1. USA med over 200.000 døde.
2. Brasil med over 140.000 døde.
3. India med over 95.000 døde.

Sør- og Nord-Amerika inntar en uheldig førsteplass for verdensdelene med til sammen omkring 55% av alle dødsfall, mens Europa følger etter med ca. 24 % korona-ofrene.

I Norden dør ganske få mennesker nå av koronavirus hver uke:

• Danmark: 1,3 døde (1. mai: 8,3 døde)
• Norge: 1 døde (1. mai: 3,4)
• Finland: 0,6 døde (1. mai: 5,6)
• Sverige: 0,3 døde (1. mai: 79,1)

Se FNs generalsekretær António Guterres minnes de mange døde og tok til orde for solidarisk kamp mot viruset i alle verdens land:

 

Our world has reached an agonizing milestone: the loss of 1 million lives to #COVID19.

We must never lose sight of each & every life.

As the hunt for a vaccine — affordable and available to all — continues, let’s honour their memory by working together to defeat this virus. pic.twitter.com/iZ1UnN8d4i

— António Guterres (@antonioguterres) September 29, 2020

 

Koronavirus og influensa kan øke dødeligheden

 

Engelske forskere har undersøkt 19.256 pasienter som fra januar til april i år testet positivt for influensa og COVID-19. De 58 pasientene som hadde begge sykdommene på samme tid, hadde en markant økt risiko for å dø.

Ved influensa og COVID-19 samtidig var dødeligheten 2,27 ganger høyere enn hvis man bare hadde COVID-19. 80 prosent av de som døde, var over 70 år.

Forskerne bak studien understreker derfor hvor viktig det er å bli vaksinert mot influensa i vinterhalvåret – selv om vaksinen ikke gir en garanti mot smitte.

Kunstige antimaterier får has på korona

 

Parallelt med utviklingen av en koronavaksine forsøker forskere verden over også å utvikle medisiner som kan behandle og bekjempe Covid-19.

Nå har det amerikanske legemiddelfirmaet Eli Lilly testet såkalte monoklonale antistoffer – altså kunstig produserte antistoffer – på 302 koronasmittede. Bare 5 av pasientene ble senere så syke at de måtte på sykehus, altså 1,7 prosent.

En annen gruppe koronasmittede mottok bare placebomedisin, og her måtte 6 prosent legges inn.

Antistoffpasientene hadde alt i alt en 72 prosent lavere risiko for å havne på sykehus, og forskere omtaler forsøket som «oppmuntrende», særlig fordi det ikke ble registrert nevneverdige bivirkninger.

Kunstige antistoffer blir betraktet som et viktig redskap for bekjempe koronavirus og forsterke pasienters immunforsvar, mens vi venter på en effektiv vaksine. Ulempen er at behandlingen er dyr.

Antistoffer er proteiner som kan gjenkjenne og blokkere inntrengende viruspartikler i cellene.

Forskere peker ut ny hovedmistenkt: Her er årsaken til alvorlig COVID-19

 

Hvorfor blir noen hardere rammet av COVID-19 enn andre? Og hvorfor kan viruset i noen tilfeller føre til dødelige symptomer? Nå har forskerne et ny hovedmistenkt i mysteriet: Stoffet bradykinin, som blant annet regulerer blodtrykket vårt.

Stoffet er et såkalt peptid, som blant annet utvider blodkarene og øker inflammasjonen. Og flere nye studier antyder at smitte med koronavirus hos noen kan skape en overproduksjon av peptidet, en såkalt «bradykinin-storm».

Overproduksjonen kan, ifølge forskerne, blant annet føre til væskelekkasje i lungene og også bryte ned den såkalte blod-hjerne-barrieren som skal beskytte hjernen mot virus og skadelige stoffer.

 

NY ANALYSE: I disse situasjonene er risikoen for å bli smittet høyest

Det kan være vanskelig å vurdere hvilke situasjoner det er størst risiko for å bli smittet i.

En gruppe forskere fra Oxford University har nettopp utgitt en analyse der de tar for seg flere ulike situasjoner som både øker og senker risikoen for smitte.

Forskerne har delt opp i tre farger. Rød utgjør den største risikoen. Gul den mellomste og grønn den minste risikoen.

Forskerne vurderer situasjonene slik:

DE VERSTE SITUASJONENE:

• Hvis du ikke har på ansiktsmaske
• Du står i et rom med mange mennesker
• Det er dårlig ventilasjon i rommet
• Det ropes eller synges
• Du er der i lang tid

DE BESTE SITUASJONENE:

• Alle har på ansiktsmaske
• Det er få mennesker med stor avstand
• Man er utendørs
• Alle er stille
• Du er der i en kort periode.

Ellers så ønsker jeg dere en fortsatt fantastisk  Lørdag og 

TA KJEMPEGODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <<<33

Klem Eva <3

 

GOD TORSDAG ALLE SAMMEN <<<3

 

 

Det har gått noen dager,der jeg har lagt skriving bittelitt på hylla,for å se om ikke det kan være positivt,selv om jeg ikke akkurat kan løpe til naboene og spm om dem vil være med å slå på boks,selv om det skulle være som før,at barna er ute og leker til dem skal spise og stelle seg,ikke minst så blir natta mye bedre for dem og dagen etter så vet en at de minst har fått 8 timers søvn…Ikke alltid lett det heller nå til dags…

Men er nå 38,så tror jeg etterlater den fantasien til de yngre…For kan du huske når tid og hva det første var av det du husket som satt seg som noe psykisk du aldri har glemt? 

Vet du hvor langt tilbake vi kan huske?

Kan du huske din første depresjon,eller har du vært foruten noen slags depresjoner?

Folk fra Vesten husker lenger tilbake enn folk fra for eksempel Asia. 

 

Hvor langt tilbake kan vi huske?

Små barn kan huske, men mange minner forsvinner når man blir eldre.

 

– I gjennomsnitt kan vi huske hendelser fra vi er 3,5 år gamle, men noen husker ting fra de er 2,5 år. Det varierer også mellom menn og kvinner og mellom kulturer, sier Dorthe Berntsen, professor ved Psykologisk Institut og leder av forskningssenteret Con Amore ved Aarhus Universitet i Danmark.

Hukommelsesforskere bruker to metoder til å undersøke dette. Den første er rett og slett å spørre folk hva det tidligste minnet deres er. Den andre er å spørre folk om de husker bestemte ting man vet de har opplevd. Det kan for eksempel være fødsel av søsken eller lignende store begivenheter.

Men det er en naturlig grense for hvor langt tilbake man kan huske?

– Man kan ikke si nøyaktig hva som avgjør grensen. En mulighet er at barn under tre år mangler noen grunnleggende ferdigheter som gjør at opplevelsene setter fast seg over tid. Men det er et paradoks her, for to år gamle barn kan huske opplevelser hvis de blir støttet av en voksen eller får de rette assosiasjonene. Gåten er at opplevelsene ikke blir værende inn i voksenlivet, sier Berntsen.

Hjernen og språket må utvikle seg

Evnen til å gjenkalle minner, uten støtte fra for eksempel foreldre, utvikles relativt sent. Det er noe man blir flinkere til jo eldre man blir, ifølge Berntsen.

– Det er først fra syvårsalderen man har en normal hukommelsesfunksjon, og det kan skyldes at språket og begrepssystemet må være fullt utviklet. Man kan imidlertid konstatere at barn under tre år har en fungerende langtidshukommelse. Den fungerer bare ikke så godt uten støtte fra en voksen, sier Berntsen.

Faktisk er hukommelsesevnen også avhengig av språket, og hvor ofte vi henter frem et minne og snakker om det.

– Det å få et språk gjør at minnene setter seg bedre fast. Man kan sette ord på opplevelsene sine, og det forsterker minnet, sier Berntsen.

Gjenfortellingen av minnene er altså en avgjørende del av hvordan man husker en opplevelse, og hvor godt man husker den.

– Man kan se at jo mer foreldre stimulerer barna i det å strukturere fortellingen av en opplevelse, jo bedre og lenger husker barna tilbake. Det kan for eksempel være den rekkefølgen opplevelsen skal gjenfortelles i og eventuelle årsakssammenhenger mellom deler av opplevelsen. Det er ikke noe vi nødvendigvis har en medfødt forståelse for, sier Berntsen.

Hukommelsen:

Den fysiske endringen i hjernen som er ansvarlig for dannelsen av erindringer, antas å være endringer i signalstyrken mellom de involverte nervecellene, eller i den måten de behandler signaler på.

Hos mennesker er hukommelsen distribuert. Det finnes ikke ett hukommelsessenter, men en rekke hjerneområder som bidrar med spesielle hukommelseselementer. Hukommelse er bare en delfunksjon av aktiviteten i disse områdene.

Folk fra Vesten husker lenger tilbake:

Vi er flinkere til å huske tilbake til våre tidlige opplevelser her i Vesten enn andre steder i verden. Det skyldes kanskje at vi har en sterkere individualistisk kultur, mener Berntsen.

 

Jeg har alltid forundret meg rundt dem som kan huske masse fra før dem var 5,selv om jeg husker litt og litt men det føles mer igjennom deja vu opplevelser,så generelt husker jeg bare stykkevis,men vet ikke om det har noen sammenheng med hjernehinnebetennelse da jeg var 2,5 år..

Ønsker alle sammen en strålende Torsdag 

OG

TA VELDIG GODT VARE PÅ DEG SELV/ HVERANDRE <<<3

Klem Eva

 

 

GOD FREDAG ALLE SAMMEN <<<3

 

Å vite at noen er “der”….hva vil det si for deg??

Noen som stiller opp om det er dag eller natt,noen du kan dele alle redsler med og ikke minst …..føle på at noen er glad i deg når du nesten ikke vet å være ordtlig glad i seg selv kanskje…ja,det var litt av hva jeg ville begynne Fredagen med,for jeg syns det er forferdelig VIKTIG!!

Ok,ja ting er litt vanskelig å snakke om i dag,men det å vite at noen er der,noen som evnt er din næreste venn som ikke forlater din side..det er noe som er godt å kjenne på <3  

Syns jeg ihvertfall…..

UANSETT,så tenkte jeg at jeg kunne legge ut noe Korona Update som jeg las isted på Illustrert Vitenskap…

Jeg har bestandig vært den med “festeblære” og tenkt over at det er så farlig å holde seg ei lita stund ekstra,MEN det blir det slutt på nå….:)

 

SÅ farlig er det å holde seg!!

 

Blærekatarr, inkontinens og i verste fall en sprengt blære. Det er ingen god ide å alltid vente til siste liten med å gå på do – for blæren straffer deg for knipingen.

Hold en høy tissefrekvens!

Så kort er rådet til knipne kvinner og motvillige menn som alltid holder på urinen i stedet for å følge naturens kall.

Blæren tåler det ikke, og blodforgiftning og nyreskader er bare noen av de komplikasjonene du risikerer ved ikke å la vannet gå.

Lar du blæren fylles til randen med tiss på daglig basis, bør du nok lese igjennom følgende punkter:

 

Opphopning av tiss gir urinveisinfeksjoner

 

Bakterier formerer seg optimalt i stillestående tiss. Derfor er det ikke så smart å gå rundt med full blære i unaturlig lang tid – også fordi tiss faktisk spyler urinrøret for innkommende bakterier hver gang du går på toalettet.

Blærekatarr er den vanligste urinveisinfeksjonen og skyldes oftest kolibakterier fra tarmen som er kommet opp i blæren via urinrøret.

Blærekatarr kan også utvikle seg til akutt nyrebekkenbetennelse, som i 10 % av tilfellene kan føre til blodforgiftning.

 

Selskapsblære renner over konstant

 

Hvis du over lang tid har opparbeidet evnen til å holde deg, vil blæren ha utvidet seg og blitt slapp – og det kan føre til overløpsinkontinens (ischuria paradoxa), også kjent som selskapsblære.

Du vil føle at du må tisse hele tiden, men når du går på toalettet, kommer det bare dråper. Tisset vil også ofte – ufrivillig – havne i underbuksene fordi det tror hele tiden at det skal ut. Drypp for drypp.

 

En spent blære kan føre til nyreskader

 

Er blæren spent til bristepunktet, må nyren arbeide på høytrykk for å få lov til å sende av sted nyrenset tiss.

Det setter nyren under et ekstremt press – et press som faktisk fortsetter selv etter at du har tømt blæren – og det kan føre til nyreskader.

Til syvende og sist risikerer du å måtte få dialysebehandling for å gi nyren kunstig åndedrett – dvs. at blodet ditt blir pumpet gjennom en rensemaskin og tilbake i kroppen igjen, eller at legene sprøyter rensevæske rett i bukhulen.

 

Blærespreng fyller magen med tiss

 

I verste fall risikerer du at blæren sprenges hvis du ikke blir kvitt tisset. Det skjer ikke ofte og hovedsakelig hos folk som allerede har skader på blæren.

Men det kan også skje når du er full. Når alkoholen går inn, svekkes nervesignalet som løper mellom blæren og hjernen. Og et svekket nervesignal kan bety at kroppen “glemmer” å tisse – til blæren sprenges.

En sprengt blære er ikke bare ekstremt smertefullt – tisset flyter også ut i bukhulen, der den kan spre kraftige infeksjoner.

 

Løsningen: Tiss med omtanke

 

Selv om komplikasjonene høres forferdelige ut, er de heldigvis lette å unngå. Så sant du tømmer blæren for tiss hver tredje til fjerde time, er det ingen fare.

Er blæren allerede blitt litt slapp fordi du holder deg for mye, er det bare å begynne å tisse mer regelmessig. Det trener opp blæremuskelen igjen.

Og en sunn blære er en veldig god ide: Hvis blæren er blitt alvorlig skadet, er det ikke så mye annet du kan gjøre enn å venne deg til tanken på å tisse gjennom et kateter resten av livet.

God tisselyst.

 

HVA ER TISS?

Tiss er en blanding av vann og utskilte avfallsstoffer.

Det produseres i nyrene (A) , som fungerer som kroppens filter, og går derfra via urinlederen (B) til urinblæren (C) . Et gjennomsnittlig menneske produserer 1–2 liter hver dag, og det kommer ut via urinrøret (D)

Tiss er sterilt, dvs. fullstendig bakteriefritt.

(Kilde:Illustrert Vitenskap)

 

Jeg tror jeg avslutter med dette for idag også nsker jeg dere en fantastisk flott Fredag og TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3

GOD styrkeklem sendes til de som føler de trenger en <3

Eva..

 

GOD TORSDAG ALLE SAMMEN!

 

Kl er tre og jeg våkner hostende og helt tett for brystet.., dønnsliten etter dagene på sykehuset,men så er det noen tanker som sitter litt dypere og ikke visste om jeg skulle dele med dere heller,men blir ikke bedre om jeg ikke gjør det heller,så det positive først etter alle disse prøvene og røntgen etc….

Men det er en prøve de ikke kunne forstå helt og ta standpunkt til…legen ser meg i øyene og forklarer bit for bit dagen jeg skal hjem siden jeg nå må vente,da så fort som mulig i begynnelsen av Mars…

Eller så var det en infeksjon de ikke kunne sette fingen på eller hjelpe meg med foreløpig,så tankene mine ruller litt når jeg sitter her med blankslitte trøtte øyne,for jeg føler meg ikke frisk….

For ett år tilbake så fikk pappa påvist lungekreft og de er urolig det kan være dette,men det håper jeg virkelig ikke,selv om de kan være urolige for det…såååååå….ikke helt ventet meg det svaret av alt..

UANSETT,jeg ser ut som jeg kommer rett fra plata omtrent på armene etter “litt” prøver,men nå er det ganske kaotisk på sykehusene og de jobber om en annen, så alle gjør hverandres jobb ….så hvirket  ut som det var en del manko på folk..som ho ene sykepleieren sa til meg da ho skulle følge meg ned til undersøkelse at: 

Bare det å gå med munnbind hele dagen er en jobb og den kan jeg veldig godt forstå.. og da jeg spurte ett par sykepleiere om de hadde vaksinert seg så ble vi snakkende om dette..de er urolig for hvordan den fungerer,om den fungerer osv og da kom jeg til å tenke på at det ikke var lenge siden på nyhetene at ? av helsepersonell ikke ville,så hva skal de da gjøre fremover om en etter en nekter?? Det så kriseaktig nok som det er også skal de da pemitere alt av helsepersonell som ikke vil?? 

Tiden vil jo vise,men håper for alle pasienters del,at de får flere folk i jobb og ikke minst at hele Covid 19 forsvinner!!…:)

Jeg beklager,men blir ikke så mye skrevet idag ang helse og faktaopplysninger,forskning et,for tror jeg bare trenger denne dagen til å svelge litt,men sterkere tilbake imorra 🙂

Jeg ønsker dere en fortsatt fin Torsdag og husk å

TA KJEMPEGODT VARE PÅ HVERANDRE<<<<3

God klem Eva 🙂

 

 

 

God Tirsdag kjære lesere,medlemmer,venner,familie <3

 

Natta har vært våken i full tømming,da jeg skal til undersøkelse 12.30 så det grues litt til men vil tro det går bra..:)

Videre skal det taes røntken,ultralyd av hjertet,pusteprøver etc,så får skrive mens jeg kan i mellom takene 😉 Jeg var ganske negativ igår mtp redsler,men det må bare slippe…Om ikke jeg blir ferdig her,må jeg nok til riksen,men håper og krysser fingrer og tær på at alt skal gå greit her…

Jeg skriver som sagt GRATIS om det fortsatt er noen som lurer på om jeg legger ut dette kun fordi jeg vil kapre lesere og tjene penger,men med hånda på hjertet…JEG ELSKER Å SKRIVE OG STUDERE 🙂 Ok????

SÅNN,da var det sagt,men jeg ser og følger med litt på om det er noen som leser og vært blandt de topp 10 hele veien,utenom de dagene jeg rett og slett er så utskutt at jeg ikke orker tenke på noe…Jeg kan ikke helt tro det,at jeg noengang kunne komme blandt de øverste,men det siste som gjorde at jeg stod på 3.plass,var min historie,ja  dønn ærlige og nakne Eva,så vet ikke om dere liker best å høre om meg eller om sykdommersom både er sjeldne og nye,de som forskes på, ja grunnen til fibro følges med på daglig og at det en dag skal komme en vidunderkur eller medisin til hele sykdommen i seg selv,selv om det kanskje er vanskelig å få til,så HÅPER jeg det….

Gjør ikke du?

Som dere vet,så går det mye i illustrert Vitenskap,så skal nå inn å sjekke litt ang kroppen/kroppssystemet der også ser vi…

 

KORONAVIRUS-HVA ER EN SUPERSPREDER??

Antall smittede med det nye koronaviruset stiger,og i noen tilfeller kan myndigheter spore større smitteutbrudd tilake til en såkalt Superspreder,men hva er en superspreder og finnes det mange av dem??

 

Superspredere smitter flere med koronavirus..

 

I begynnelsen av februar skapte en britisk mann overskrifter da det kom fram at han hadde smittet elleve personer med koronavirus på tvers av fire land. Kort tid etter havnet en eldre sørkoreansk kvinne i søkelyset, ettersom myndighetene mener at hun har smittet hele 37 personer i menigheten sin.

I begge tilfeller har smittesprederne blitt kalt superspredere, ettersom de har videreført smitte i langt større grad enn normalt. Ifølge studier fra Imperial College i Storbritannia smitter hver person med koronavirus i gjennomsnitt 2,6 mennesker.

 

Kort om den nye koronaviruset SARS-CoV-2….

Hva slags virus er det?

Viruset SARS-CoV-2 er et såkalt koronavirus. Det er en virustype som står bak de fleste forkjølelser, og som generelt er ganske harmløse. I sjeldne tilfeller kan et koronavirus mutere og smitte fra dyr til mennesker, og da kan de bli farlige.

Sykdommene SARS og MERS er også koronavirus.

 

Hvordan er det oppstått?

 

Det nye koronaviruset antas å ha oppstått på et fiske- og dyremarked i den kinesiske millionbyen Wuhan. Her har et dyr antagelig båret på viruset og smittet noen av menneskene som har vært i tett kontakt med det.

Det er fortsatt ikke endelig påvist hvilket dyr det står bak den første smitten, men slanger, flaggermus og skjelldyr har vært i søkelyset.

 

Hvordan smitter den?

Viruset smitter mellom mennesker, og forskere mener at viruset først og fremst overføres gjennom dråper, når en syk person hoster eller nyser.

Ifølge Verdens helseorganisasjon gir en person med koronavirus smitten videre til 2-2,5 mennesker.

 

Hvor mange er smittet?

I begynnelsen av utbruddet var det flest smittede i Kina, men nå befinner flertallet av de smittede seg utenfor de kinesiske grensene.

 

 

Hvad er symptomerne?

Viruset kan gi symptomer som hoste, utmattethet, feber og pusteproblemer. I alvorlige tilfeller kan sykdommen også utvikle seg til lungebetennelse og organsvikt.

 

Hvor mange er døde?

Over en million mennesker er døde i verden, og det nye koronaviruset har en dødelighet på omkring 3,4 prosent. Til sammenligning har SARS har en dødelighet på 10 prosent.

De fleste som er døde av sykdommen, har vært eldre eller hatt et svekket immunforsvar.

 

Superspreder eller supersprederbegivenhet!

Superspredere blir ofte omtalt under større sykdomsutbrudd. Likevel er det ikke et fenomen forskere forstår fullt ut – og faktisk er det flere instanser som slett ikke bruker termen fordi det kan skape unødig stigmatisering.

I Verdens helseorganisasjon innrømmer man for eksempel at det er hendelser der et større antall mennesker blir smittet fra en felles kilde, men at superspredningen snarere er en begivenhet enn en spesifikk person.

Det er imidlertid vanskelig å ta den enkelte personen helt ut av ligningen. For selv om tid og sted spiller en rolle i smittespredning, er flere forskere enige i at noen mennesker smitter mer enn andre under bestemte omstendigheter.

 

Superspredere udskiller mere virus

En metaanalyse fra Princeton University i USA peger blandt andet på, at nogle mennesker udskiller mere virus i deres sygdomsforløb, mens andre slet ikke mærker symptomer og derfor ikke har en chance for at tage de korrekte forholdsregler.

Den enkelte persons dagligdag og adfærd kan også spille en rolle. Er den smittede fx ofte omgivet andre mennesker i forbindelse med arbejde eller fritid, er der en naturlig større risiko for smittespredning end, hvis personen sad derhjemme i sofaen.

Dertil indikerer en undersøgelse fra University of Central Florida, at noget så simpelt som en stoppet næse kan gøre nogle mennesker til superspredere. Når næsen er stoppet, har et nys kun munden som exit. Det betyder, at dråberne fra et nys bliver sendt ud gennem munden med større intensitet og hast, hvilket kan sprede viruspartikler over større afstande.

Det samme gør sig gældende med tænder, da et fuldt tandsæt forsnævrer den udgang, et nys har. Tænderne skaber nemlig en form for tragt, hvorfra dråber fra nys kan skydes ud med høj fart. Den værste kombination ift. spredning af dråber fra nys er derfor en stoppet næse og et fuldt tandsæt.

Amerikanske forskere har også påvist, at antallet af udskilte aerosoler – små dråber, der kan indeholde viruspartikler – øges markant ved:

• Høj alder
• Høj BMI
• En høj grad af infektion

Forskningen tog udgangspunkt i mennesker og primater og viste også, at coronaviruspartikler varierer i størrelse alt efter, hvor den smittede er i sit sygdomsforløb.

Da infektionen nåede sit højdepunkt, var viruspartiklerne markant mindre end normalt, hvilket betyder, at partiklerne kan udskilles langt nemmere via vejrtrækning, tale eller host. Det samme mønster var gældende for smittede uden symptomer – de såkaldte asymptomatiske tilfælde.

På baggrund af deres undersøgelse udleder forskerne, at alder og overvægt spiller en rolle i, hvorvidt en corona-smittet bliver en superspreder.

Der er generel enighed om, at superspredere er er undtagelsen nærmere end normen. Alligevel er det vigtigt at blive klogere på fænomenet i kampen mod coronavirus. Undersøgelser peger nemlig på, at det kun er omkring 10-20 procent af de smittede, der står for op mod 80 procent af smittespredningen.

 

Fem superspredere gennem historien

Tyfus 1900–1915
Mary Mallon var en irsk immigrant som i femten år arbeidet som kokk rundt om i USA. Hun var smittet med tyfus, men var en såkalt asymptomatisk bærer av sykdommen. Hun merket derfor ikke noen symptomer selv, men kunne spre smitten videre. Mary Mallon antas å ha smittet 51 mennesker med tyfus, hvorav tre døde.

Meslinger 1989
En finsk superspreder smittet 22 personer med meslinger under en forsamling av 144 studenter i et rom med dårlig ventilasjon.

Ebola 1995
To superspredere antas å ha smittet opp mot 50 mennesker med ebola i Kongo.

SARS 2002–2003
En kinesisk lege smitter sju mennesker med SARS under et hotellopphold i Hongkong. De sju smittede reiser hjem til hjemlandet og sprer sykdommen videre.

MERS 2015
En sørkoreansk superspreder smitter 36 mennesker med MERS mens han er innlagt på sykehus.

 

Da avslutter jeg for idag,men dette viruset ser ut til å vært i omkrets hele veien,men tenkte jeg kulle la være begynne dra det frem om jeg skulle hatt feil i nøyaktigheten,men det som er feil,er vel dansken på slutten,men tror dere forstår det godt 🙂

 

 

Kan dere ha en fortsatt fin Tirsdag og vær så snill å ta supergodt

 

VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3

 

God klem fra sykehussenga 🙂

 

Happy Valentines,Fastelavens og 

Morsdag flotte mødre <3

 

Tenk å feire 3 ting på en Søndag 🙂 

Valentines,Fastelavens og Morsdag…men jeg gruer meg…det graver seg langt inni sjela til tross for at jeg vet at jeg er i gode hender,for jeg vet jeg må gjennom så mye,mye som jeg kunne ha gjort kanskje om jeg bare hadde hatt litt mer “guts” mtp utfall av resultatene….men men,jeg får bare skrive litt mer så tenker jeg fort på noe annet den tida det går mellom “øktene”🙂 

Jeg,og jeg vil tro de fleste med fibro sliter med IBS og jeg har selv tatt prøver hos legen(lenge siden nå)der jeg har fått svar ppå at jeg ikke har glutenallergi,men jeg reagerer hver bidige gang på varme bakster med vanlig mel,og merker magevondt når det er kalde,og det resten av dagen men tenkte selv på å bare prøve speltmel,noe som har resultert i at jeg kan spise både varme og kalde bakster..mest av alt pannekaker,HERLIG <3

Så ser jeg plutselig dette mens jeg leser Illutrert Vitenskap og tenkte jeg måtte dele det med dere…

 

GLUTEN ETSER OPP TARMEN TIL 50.000 NORDMENN!!

 

Hva er problemet med gluten?

En av hundre reagerer på proteinet gluten?Diagnosen heter Cøliaki, men hva skyldes lidelsen?

Gluten er et proteinkompleks og består av flere hundre proteiner som dannes i deig ut fra lagerproteinene gliadin og glutenin.

Gluten er viktig for at en deig henger sammen, slik at brødet får sin elastiske karakter.

Hvete, spelt, rug og bygg danner gluten og inngår i veldig mange matvarer, mens for eksempel ris og mais er glutenfrie.

 

Gluten etser flimmerhår i tynntarmen…

 

Cøliaki angriper millioner av flimmerhår som finnes på innsiden av tynntarmen. Konsekvensene kan være alvorlige, for det er i tynntarmen vi tar opp næring fra maten vi spiser.

1. Cøliaki skader tynntarmen

Skadene ved cøliaki oppstår i tynntarmen. Tynntarmen er en omkring seks meter langt muskulært rør.

2. Tynntarmens innside er dekket av flimmerhår

Innsiden av tynntarmen er dekket av en slimhinne med en enorm overflate på grunn av millioner av flimmerhår som kalles villi.

3. Immunforsvaret angriper tynntarmens flimmerhår

Hos personer med cøliaki ødelegges villi på grunn av angrep fra immunforsvaret. Det reduserer tarmens indre overflate, slik at det blir vanskeligere å ta opp viktige næringsstoffer, vitaminer og mineraler fra maten.

 

Kroppens eget forsvar går til angrep

Mellom en halv og en hel prosent av befolkningen reagerer negativt på gluten og får diagnosen glutenintoleranse eller cøliaki.

Lidelsen oppstår fordi kroppens immunsystem oppfatter gluten som uønsket og reagerer ved å gå til angrep.

Reaksjonen utløser inflammasjon – altså en betennelsestilstand – i tynntarmens slimhinne, noe som gjør at den fungerer dårligere.

 

Hvad er forskellen på cøliaki og allergi mod gluten?

Cøliaki eller glutenintoleranse er en autoimmun sykdom og ikke en tradisjonell allergi. Sykdommen kalles imidlertid ‘glutenallergi’ i dagligtale. Dessuten finnes det faktisk også allergier mot typer av gluten, men de to sykdommene fungerer ulikt. Ved cøliaki stimulerer gluten immunforsvaret til å produsere antistoffer mot kroppens egne celler i tarmslimhinnen. Det er derfor det er en autoimmun sykdom. Ved allergi mot gluten har kroppen allerede produsert antistoffer mod gluten. Det fører til en betennelsesreaksjon. Behandlingen av begge sykdommene er veldig lik – nemlig å unngå de utløsende matvarene.

Resultatet er at personer med cøliaki tar opp mindre næringsstoffer, vitaminer og mineraler hvis de får i seg gluten.

Derfor kan lidelsen føre til underernæring, beinskjørhet og en økt risiko for visse kreftformer.

Cøliaki er uhelbredelig, men en diett uten gluten kan fjerne de aller fleste symptomene.

 

Ny hvete skåner glutenintolerante

Ved å bruke genredigeringsverktøyet CRISPR-Cas9 har forskere fra universitetet i Córdoba i Spania klart å fjerne 35 av de 45 gliadinproduserende genene fra hvete. Gliadin er en viktig bestanddel av gluten og hjelper brødet med å heve. Tester viser at den nye hveten er 85 prosent mindre allergiframkallende. Hveten kan imidlertid ikke lenger brukes til å å bake store brød, men fungerer fint til for eksempel pariserloff og boller.

 

Jeg likte siste overskrift ihvertfall veldig godt og kan jo sikkert like gjerne sjekke det og når jeg ligger på avdelingen 🙂

Jeg ønsker alle sammen en fortsatt flott Søndag og ønsk meg lykke til da,så skrives helt plutselig 🙂 

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3

God klem Eva 🙂

 

 

 

God dag og ikke minst,Fredag alle sammen <3 

 

Endelig Fredag og jeg er enda litt sjokket etter at jeg klarte åpne meg så dypt til dere igår og jeg takker enormt for både hilsener,hjerter og mld..

Overvelmet enda kan du trygt si :)….dere er gode <3

Uansett,jeg fikk jo aldri skrevet noe annet,da tenker jeg noe innen annen helse,men er mye forbundet med fibroen så skal prøve og ta ta litt av hvert,spesielt når jeg nå SKAL innlegges på Mandag for liker meg ikke alene på sykehus men nå er det bare noe jeg bare MÅ ta steget inni og få begynt med..så da er det godt å ha pc og alle menneskene der 🙂

 

Forskere:Grått hår KAN gjenvinne fargen!?

 

Fargeløse, stive proteinkjeder som spirer fram og blander seg med de mer enn 100 000 andre hårstråene i hodebunnen din.

Grå hår er en naturlig del av kroppens avanserte aldringsprosess, og har en hårsekk først mistet fargen, er det ingen vei tilbake – eller det trodde forskerne i hvert fall inntil nå.

I begynnelsen av 2020 avslørte stamcelleforskere fra Harvard University at stress faktisk gir grått hår. Og i mai 2020 oppdaget forskere fra Columbia University i New York at de fargeløse hårene godt kan gjenvinne fargen hvis vi endrer livsstilen og er mindre stresset i en periode.

 

Veien til grått hår

Stamceller i de øvre hudlagene utvikler seg til melaninproduserende celler som kalles melanocytter. De vandrer ned i bunnen av hårsekken.

Melanocyttene danner pigmenter som gir håret den karakteristiske fargen. Melanocyttene transporterer pigmentet inn i hårstrået.

Med alderen begynner stamcellene å dø. Det dannes ikke lenger melanocytter til å farge håret, og håret blir grått.

Hver hårsekk og hårtype har sitt eget forløp – ett hårstrå kan derfor godt bli grått flere år før et annet. Nesehår mister ofte fargen først – deretter hodehårene, skjegget, kroppshårene og til slutt øyenbrynene.

Hårstrå overrasket forskerne

 

I studien samlet forskerne inn 397 hårstrå fra 14 forsøkspersoner med ulik etnisk herkomst. I første omgang lette forskerne etter hårstrå som var farget i spissen og fargeløse ved røttene for å undersøke hårets aldring.

Men til forskernes overraskelse fant de også utallige hårene under mikroskopet som var farget inne ved hårrøttene og fargeløse lenger ute i strået. Altså det motsatte av det de hadde regnet med.

En nærmere analyse av proteinene i hårene avslørte at de grå delene av hårene inneholdt store mengder av såkalt mitokondrielle proteiner, som blant annet blir skilt ut, når kroppen er under stress og dessuten også er forbundet med aldring.

Visste du at … din håret vokser raskere om sommeren?

I sommermånedene sikrer en blanding av færre hårstrå, mer varme og næring ideelle vekstbetingelser for proteinet keratin, som utgjør mesteparten av håret vårt.

 

Varme og sol øker blodtilførselen til huden og hodet fordi blodkarene utvides for å kvitte seg med varmen.

 

Det ekstra blodet og lavere antall hårstrå sørger for mer oksygen og næring til de gjenværende hårsekkene – blant annet mineraler, aminosyrer og sukker.

 

Mer oksygen og næring innebærer at de keratinproduserende cellene i hårsekken vokser og deler seg raskere og skyves opp gjennom huden som nye hårstrå.

Stress setter seg i håret

Oppdagelsen fikk forskerne til å spørre forsøkspersonene om mest og minst stressede perioder innen de siste tolv månedene med presise datoer.

Og her ble studien for alvor interessant. For med en kunnskap om at et menneskehår i gjennomsnitt vokser 1,016 centimeter i måneden kunne forskerne koble spesifikke livsbegivenheter med mengden av farge i hårstrået.

Resultatene viste at hårets fargeløse områder passet med perioder da forsøkspersonene hadde vært under ekstra press. Et godt eksempel var en 30 år gammel kvinnelig forsøksdeltaker som hadde på et fargeløst område omrking to centimeter i hårprøvene sine – området passet presist med en tomånedersperiode da hun var separert fra mannen sin. Mens en annen forsøksdeltaker gjenvant fargen i flere hårstrå under en to ukers ferie.

Forskerne understreker at de bare har sett på enkelte hårstrå og altså fortsatt ikke kan konkludere om vi kan gjenvinne fargen i en hel frisyre ved å slappe av. Men de mener studien tyder på at den menneskelige aldringen ikke nødvendigvis er en lineær prosess, og at den i noen tilfeller kan bremses eller reverseres.

 

Grått hår,derfor grått bilde 😉

Neida,jeg ønsker dere alle en fortsatt flott Fredagskveld og ta utrolig godt vare på deg selv/hverandre <3 

 

Klem Eva..

 

 

 

God morgen kjære lesere,venner og medlemmer 🙂

 

Vet ikke om det kun er “fibrotåka” jeg konstant går i men det er vel umulig,så tankene mine går som ei sentrifuge konstant og jeg konsentrerer meg kun om å prøve få tankene på annet,som dette,men nå begynner det å bli vanskelig for meg….

Det nytter ikke dytte dette under sengekanten eller se forbi det lenger,for selv om jeg må gjennom mye,så MÅ jeg om jeg ei gang vil bli frisk etter 3 år nå…(Jeg har masse arbeid igjen med tenner etter feilbehandling for omtrent 3 år siden,men det får komme sist..)!

De ringte meg i og med at de hadde fått en ny henvisning fra legen min og spør om jeg er sikker på at jeg kommer,for de står klare for å hjelpe meg og jeg knekker sammen og sier..”jeg gruer meg bare sånn”….og ho fortsetter samtalen med at “det er derfor vi vil du skal komme fortest mulig” og jeg ser klart at jeg må svare ett JA eller NEI og sier at jeg kommer på Mandag,med gråt kvalt i halsen….

Jeg vet ikke hva som grues mest for oppi dette,da jeg etter lang tid på en måte bare har utsatt det fordi jeg både håper og tror det blir bedre,men nå er det på en må en måte ikke mer kroppen kan klare “gå imot”,så da er valgene veldig få plutselig og når jeg har både hevelser,anemi,en slakk hjerteklaff som ikke var blitt bedre ihvertfall(3 leger i redsel for endokarditt),slakke klaffer opp til hals og ned til magesekk som jeg har hatt siden jeg fikk refluksproblemer som 17 åring som gjør at jeg kunne brukt flere Nexium enn max,da som alle vet hvor ubehagelig det er å bare gå med litt halsbrann eller har lign refluksproblemer er…

Jeg har vondt for å få i meg mat da det føles trangt for meg og har derfor søkt Helfo om noe næringsdrikk som jeg håper går i orden,for nytter ikke leve på saft uten sukker og kaffe om dagene heller..jeg har ett stoffskifte de ikke får kontroll på(min kjertel er i null funksjon),betennelse i kroppen som de sist i Kristiansand hadde i tro ang inflammatorisk revmatisk sykdom i fjor sommer,crp som har vart i disse 3 årene og har måttet prednisolon for å holde det nede etter beskjed fra revmatisk overlege i fjor sommer,da jeg hadde sluttet av tablettene og ho så at det ikke var annet valg enn at jeg begynte på dem igjen etter timen for kroppen min var helt ferdig så ho ,så tok meg noen dager før jeg var sånn tålig på bena,men måtte da også innlegges uka etter for når jeg var inne hos ho i det jeg skulle til å gå hjem fra timen,så kom bildene av lungene mine frem på skjermen hennes som var tatt en times tid før og jeg ble litt sjokket selv faktisk(i og med at jeg hadde brukt antibiotika frem til dagen)da jeg så at hele venstre lunge var røyklagt men ventet å høre “dommen” fra overlegen i det ho var så stille plutselig…

Når mannen spurte om han kunne se på denne timen med mindre uro og ho sier: Di kone er veldig syk og må inlegges så fort det lar seg gjøre,så har vært noen måneder i redsel,angst og uro for det er ikke det at jeg ikke er redd de skal gjøre jobben sin,men vil gjerne helst ttil en Pål Aukrust,etter han mente at de gjerne ville sjekke meg og måtte bare måtte sende henvisning,men legen har ment jeg skal prøve “bli ferdig” her i Flekkefjord først,så da gjør jeg bare det 🙂 Jeg går også med 1 ½ skrue igjen i ankelen jeg ikke vet hva de skal gjøre med,da de etter operasjon for ca 2 år siden ikke “fant verktøy” til å gå ut resten av de 9 skruene,men det kan være han som feilopererte flere (inkl meg)stakkars mennesker rundt hadde “eget verktøyskrin”…

Nå må jeg smile litt av akkurat den tanken der,for ser bare ansiktsutrykket hans da jeg spurte den gamle gode fastlegen min om han trodde det kunne være en mulighet,siden ei som hadde operert ankler i nesten 30 år aldri hadde vært ute for lign,men men…jeg klarer jo å gå,men når fibrosmerter eller blir ille så er det veldig vondt der,nesten som om plata og skruene sitter der enda og verker så blir da haltende og da mener jeg at jeg ikke vil få samme “joggefoten” igjen,som var mitt aller største ønske,så håper ridning blir ett alternativ etterhvert om de nå kan få en orden på alt i denne merkverdige kroppen min(legger ihvertfall skylda på den) for savner sånn å komme meg ut i skikkelig,men langsom trening når jeg kommer hjem fra sykehuset 🙂

Jeg pleier og liker ikke legge ut om alt dette,men når alt bare butter imot uansett om jeg prøver koble ut med skriving,og til syvende og sist,så kunne jeg så ønske begge barna mine blir godt tatt vare på nå når de er mitt i puberteten for alt kan bli veldig vanskelig da og vil ikke de skal være redde eller urolige,samme med mamma,venner og familie forøvrig for dette må jo bare gå oppover og må jo bli “bra”,kan vel umulig gå andre veien…<3 OK? 🙂

Jeg tror jeg nå, med gråt i hvert ett svelg,avslutter for idag og legger ved noen koselige bilder isteden,så her var ei “helt naken” Eva ……

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV,OG HAR NÅ LÆRT AV EN NÆR VENN AT FOR AT JEG SKAL KUNNE TA VARE PÅ ANDRE(PSYKISK SETT),SÅ MÅ JEG TA VARE PÅ MEG SELV FØRST,SOM ER VELDIG SANT…MEN DERE SOM KAN,TA GODT VARE PÅ HVERANDRE OGSÅ <3

Ha en super dag,folkens 🙂

Goooooooood klem fra ei “naken” Eva ….