Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne idag,men etter samtale med svigermor som nå har blitt fortalt at ho må ta den vaksinen,men jeg er litt urolig for at de driver å “prøver ut” på de eldre og siden ho er 77 år,så vil jeg bare at ho skal få den vaksinen som ikke er helt først i køen pga hennes immunforsvar etc..men hoer sta og står på sitt om ikke ho vil ha den og heller vente på neste som er rett rundt hjørnet og godkjent i USA sammen med den fra Pfizer…
Jeg syns bare de må tenke litt gjennom og lese mer om vaksinene,slik at de kan sette seg inn litt i HVA de injiserer i armen på eldre mennesker som kanskje ikke har det forsvaret til å takle den(de burde ikke være forsøkskaniner her! ) med tanke på form generelt,eller enkeltvis helst…
Det er greit de sier begge er 94% sikre,men de fungerer på forskjellige måter også,så derfor jeg prøver sette mer litt mer inn i det før jeg evnt velger å sette og svigermor ville gjøre det samme…
Ho ville se hvilken effekt denne hadde på eldre før ho ville sette den,for ho er veldig urolig og det er det lov å være..alle har lov til å velge å si nei,uten at andre rakker dem ned av den grunn…alle har sine meninger og dem burde vi alle respektere 🙂 <<<3
Disse får vaksinen først:
FHI har lagt frem listen over prioriteringsrekkefølgen som viser hvem som får koronavaksinen først.
Folkehelseinstituttet har mandag lagt frem listen for hvem som vil bli prioritert først når vaksinen skal deles ut.
FHI opplyser om at du vil bli kontaktet når det er din tur til å bli vaksinert.
Se hele listen i faktaboksen under:
Disse får vaksinen først
1. Beboere i sykehjem
2. Alder 85 år og eldre
3. Alder 75–84 år
4. Alder 65–74 år OG personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:
Organtransplantasjon
Immunsvikt
Hematologisk kreftsykdom siste fem år
Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift)
Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon
Kronisk nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon
5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:
Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon
Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
Diabetes
Kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma)
Fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på ? 35 kg/m2 eller høyere
Demens
Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
Hjerneslag
Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.
6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i punkt 5
7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i punkt 5
8. Alder 55–64 år
9. Alder 45–54 år
Først vil vaksinen gå til beboere i sykehjem. Deretter vil vaksinen gå til personer som er 85 år eller eldre, og så til folk som er over 75 år gamle.
Etter dette vil personer i aldersgruppen 64-74 år prioriteres, samt personer som er mellom 18 og 64 år med en eller flere av disse sykdommene/tilstandene:
Organtransplantasjon
Immunsvikt
Hematologisk kreftsykdom de siste fem år
Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift)
Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon
Kronisk nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon
Lungesykdom, diabetes og fedme
Som nummer fem i prioriteringsrekkefølgen er personer i alderen mellom 55-64 år og som har en av følgende sykdommer/tilstander:
Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon
Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
Diabetes
Kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma)
Fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på ? 35 kg/m2 eller høyere
Demens
Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
Hjerneslag
Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.
Deretter vil personer i alderen 45-54 år med en av de nevnte sykdommene vaksineres. Personer i alderen mellom 18-44 år med en eller flere av de samme sykdommene vil så få vaksinen.
Dernest vil personer i alderen 55-64 år uten underliggende sykdom vaksineres, og så vil personer i aldersspennet 45–54 år vaksineres.
Omsorgsboliger
Personer som bor i omsorgsboliger, er en sammensatt gruppe, så disse vil ifølge FHI prioriteres i henhold til alder og eventuell underliggende tilstand.
Helsepersonell
For helsepersonell er det tydeliggjort hvilke grupper det kan være aktuelt å prioritere mellom hvis smitten øker.
Det kan dreie seg om helsepersonell som selv har økt risiko for å bli smittet, og som av kapasitetshensyn må være tilgjengelige dersom smitten øker. Dette er ennå ikke avgjort.
(Kilde:ny informasjon fra FHI ang hvem som vil få den først)
Til slutt så vil jeg si tusen tusen hjertlig takk for i år og måtte det NYE bli mye bedre år for alle sammen <<<3
Ha ei fantastisk koselig feiring, og tenk på alle dyr med kjærlighet da det er så mange dyr i Norges land som blir vettskremte ved raketter og ellers:………………GODT NYTTÅR!!!!!! <<<3 🙂 🙂
Jeg våkner,ganske tett i hodet og kroppen og har sikkert satt på vannkokeren 3 ganger,men enda sitter jeg her uten og klør meg litt i hodet.…
Nå er det nye året snart her og vi alle har nok i første omgang det største ønske rundt at vaksiner nå skal fungere og at koronaen er en “begynnelse på slutten” slik at vi alle kan få tilbake en liten bit av hverdagen ihvertfall…<3
Meeeen… vi alle har mange ganger hver sitt eget ønske,enten som man vil skal gå i oppfyllelse eller ett mål man har lyst å sette for seg selv og klare å gjennomføre det i året 2021, og siden jeg nå i noen år ikke har tenkt mer over dette i redsel for at jeg ikke skal klare gjennomføre det 🙂
HVA ER DITT,om du har lyst å dele?? Ingen press….<<3
Jeg har ett stort ønske(forutenom å bli frisk som er det høyeste!) som jeg velger holde nær hjertet,men også ett forsett som jeg ikke vil si nøyaktig på stedet hvil,for er så livredd for at når minuttene slår inn rett før 00.00 og alle raketter skytes opp , at jeg da begynner med det å ombestemme meg…for DETTE ÅRET har jeg virkelig lyst å klare noe nytt…
Uansett så ha jeg virkelig klart noe jeg kan være stolt over og det er å kvitte meg med den colaen som har vært min følgesvenn i ihvertfall 20 år,så syns ikke det er så steingalt for det var utrolig tøft i seg selv for meg,men har ikke ord på hvor takknemlig jeg er for at jeg satte på den ekstra “påhengsen” og kom meg i mål 🙂
Jeg vet det er flere som kanskje ikke direkte ligger under det revmatiske,men som er syke på andre måter eller har en/flere tilleggssykdommer de gjerne kunne visst mer om,så nå som gruppa er blitt så åpen på temaer,så må du ikke være redd for å spørre meg om det du skulle føle for,selv om jeg selsagt IKKE er en lege 😉Gjør bare så godt jeg kan <<3…….
Jeg fortsetter til noen av punkter som er tenkt over på hva jeg enten skal “pushe” meg selv litt mer til eller best av alt,KLARE,men er ganske mange flere som jeg sikkert ikke har fått skrevet ned her,men bare jeg klarer 1 ting og følge det opp,så holder det vel…?:)
Møte opp til viktige avtaler mtp sykehus uansett redsler
Ta av noen kilo
Opp på hesterygg eller i vogn som før(savn….)
Fortsette å holde meg til sukkerfri saft 🙂
Fortsette med blogging!!
Få vært mye mer med venner og familie(forhåpetligvis)!!!!
Holde på tanken (i det minste) mtp kurs….
Kutte røyken!
VITE at barna har det bra “at all times” uten å tenke URO mer..<<3
Fortsette gruppene jeg er med og administrerer!!
Begynne å bli litt mer glad i å snakke i tlf,slik at alle blir besvart!(Beklager til alle som gjerne vil snakke på tlf!!) De kan jo ikke bite gjennom tlf,men jeg misliker bare å snakke i tlf enn å møtes!
Jeg må bli flinkere til å ikke gi meg!!
Skal sette ett punktum for all løgn rundt noen jeg kjenner for noen veldig nære sin del(rettens vei),men denne gang med bevis og en stor bønn om at han/henne heller vil snu ondskap med kjærlighet…
Prøve tenke litt mer på meg selv,slik at håret som er nede ved rompa i det minste kan bli klippet??
Være flinkere til å klare holde på med en ting om gangen,og ikke minst,bli ferdig 🙂
Gå mer turer!(20-30 min min hver dag)
(helsen deretter i bakhodet på alt av punkt)
Jeg stopper der…til slutt vil jeg gjerne dele de nye nyhetene fra FHI ,men dette kun til opplysning og ikke for å skremme!! Jeg kjenner jeg blir litt frustrert,lei meg,sinna ja alt på en gang,men en kan desverre ikke gjøre noe med noenting en ikke kan “holde i handa”,så her kommer det nyeste fra FHI…..
Koronavirus (coronavirus),
SARS og MERS!
Infeksjon med koronavirus hos mennesker forårsaker vanlig forkjølelse i de fleste tilfellene. Men noen koronavirus kan forårsake influensalignende sykdommer som kan få et alvorlig forløp, f.eks. SARS-CoV, SARS-CoV-2 (forårsaker covid-19) eller MERS-CoV.
SARS-, SARS-CoV-2, og MERS-virusene er nye virusvarianter som tilhører koronavirus-familien. Koronavirus forekommer hos både mennesker og dyr. De nye variantene har oppstått hos dyr, men de har så begynt å smitte til mennesker. Som oftest er det spontane endringer i arvestoffet som skaper nye virustyper.
Severe Acute Respiratory Syndrome (SARS), eller på norsk alvorlig akutt luftveissyndrom, er en influensalignende sykdom med høy smittsomhet, sykelighet og en dødelighet på ca. ti prosent. De første sykdomstilfellene var i Guangdong provinsen i Kina i november 2002. Senere spredte sykdommen seg til Hong Kong og til andre land i Øst-Asia, og til Canada. Sporadiske tilfeller (flybårne) ble meldt på andre kontinenter. Majoriteten av pasientene var i alderen 25-70 år, og de fleste hadde vært friske på forhånd. I mai 2003 var forekomsten av SARS globalt ca. 10 000 tilfeller. I juli 2003 erklærte WHO SARS-epidemien 2003 for over.
Høsten 2012 ble det påvist en ny type koronavirus hos personer som hadde oppholdt seg i Midtøsten. Viruset ble senere påvist i prøver tatt i et utbrudd i Jordan mars 2012, hvor blant annet to helsearbeidere døde. Viruset kan forårsake en sykdom med lungebetennelse og akutt lungesviktsyndrom: “Middle East Respiratory Syndrome” (MERS). Dødeligheten er høy og ligger på rundt 35 prosent, basert på de rapporterte tilfellene. Men sykdommen kan også ha et mildt forløp eller ikke gi symptomer i det hele tatt. Slike tilfeller blir sannsynligvis rapportert i mindre grad. Derfor ligger den virkelige dødeligheten sannsynligvis på et noe lavere nivå. Verdens helseorganisasjon har mottatt rapporter om totalt rundt 2500 MERS-tilfeller fra 27 land over hele verden, inkludert land i Europa. Så langt er det ikke påvist tilfeller i Norge. Det rapporteres fremdeles nye tilfeller av MERS, de fleste i Saudi-Arabia. I 2019 ble det meldt 203 nye tilfeller fra kongeriket.
Årsak:
Koronavirus utgjør en stor familie virus som kan forårsake sykdom som spenner fra vanlig forkjølelse til alvorlige sykdommer som covid-19, SARS og MERS. Faktisk er koronavirus årsaken til rundt én av fem øvre luftveisinfeksjoner hos voksne.
SARS-viruset (SARS-CoV), covid-19 viruset (SARS-CoV-2) og MERS-viruset (MERS-CoV) er nye typer i koronavirus-familien. Virustypene sprer seg vanligvis kun blant dyrene som de er tilpasset til. I løpet av evolusjonen havnet noen typer hos mennesket som vertsorganisme. Noen ganger kan det oppstå spontane endringer i arvestoffet til en type virus, som tillater at viruset sprer seg til andre dyr, fra dyr til mennesker (zoonose) eller omvendt.
Det er mekanismen som antakeligvis er årsaken til at SARS-viruset, som opprinnelig var tilpasset et ukjent dyr (muligens flaggermus), plutselig kunne smitte katter og så mennesker. SARS-viruset er svært smittsomt, og mer enn halvparten av helsepersonell som pleide SARS-pasienter ble selv syke. Inkubasjonstiden, tiden fra du smittes til du blir syk, synes å være cirka 2-10 dager. Dråpesmitte antas å være smittemåten.
Ifølge genetiske analyser kan også MERS-viruset tidligere ha hatt flaggermus som vertsorganisme, før dromedaren ble hovedverten. MERS-viruset kan smitte mellom kameler og mennesker. Smitte mellom mennesker er mulig, men mindre vanlig. Inkubasjonstiden er 1-13 dager. Sykdommen forårsaker et sykdomsbilde som ligner influensa.
Symptomer:
Sykdommene skiller seg i starten ikke særlig fra andre infeksiøse luftveissykdommer. Milde forløp som arter seg som en lett forkjølelse forekommer.
De første 3-7 dagene vil mange ha feber. Mange plages med tørrhoste, tung pust, muskelsmerter og utmattelse. Andre symptomer er slimhoste, blodig opphostet slim, frysninger, hodepine, svimmelhet, frostanfall, sår hals, rennende nese, uvelhet, ev. diaré. De fleste viser gradvis tegn til bedring etter 6-7 dager.
I neste fase av sykdommen kan det oppstå tung pust ved anstrengelse, senere også i hvile, eventuelt brystsmerter. Åndenød som krever oksygentilførsel, oppstår hos noen fra omkring femte sykdomsdag. Dødeligheten i disse mer alvorlige tilfeller ser ut til å være høyest hos pasienter over 40 år med annen underliggende sykdom.
Smitte
Koronavirus smitter omtrent som andre luftveisinfeksjoner som forkjølelse og influensa. Den beste måten å forebygge smitte er derfor god håndhygiene, å holde minst én meter avstand til personer med luftveissymptomer (om mulig) og å hoste/nyse i et papirtørkle (som kastes etterpå) eller i albuekroken.
Tiden fra smitte med covid-19-viruset inntil første symptomer oppstår (inkubasjonstiden), er vanligvis 5-6 dager, men kan være opptil to uker. Dersom vi blir smittet, er sannsynligvis helserisikoen for de fleste av oss forholdsvis liten. Men det er viktig å begrense smitten og følge helsemyndighetenes og helsepersonellets anbefalinger. Slik det ser ut, er også covid-19 en sykdom som en godt fungerende helsetjeneste vil håndtere uten større problemer.
Den viktigste grunnen til at myndighetene er bekymret for spredningen av covid-19, er at personer med svekket helsetilstand fra før, kan bli alvorlig syke. Derfor er det viktig å unngå at smitten spres. De som tåler sykdommen godt må også unngå å bli smittet – ikke fordi det er farlig å bli syk, men for å unngå at smitten når de som ikke klarer å stå imot – eldre, pasienter på cellegift og kronisk syke med svekket motstandskraft.
Diagnostikk:
Hvis du er bekymret om å være smittet, ring til helsetjenesten før du møter opp. Ved mistanke om covid-19/SARS/MERS er det svært viktig å ta hensyn til smittevernprosedyrer når pasienten møter på behandlingsstedet. Det er aktuelt å teste mistenkte tilfeller på forekomst av virusets arvestoff med en pinneprøve (PCR). Røntgen av lungene kan avsløre om det foreligger lungebetennelse….
Jeg stopper der for idag,så da ble det noen få “tanker” mtp nyttårsforsett og litt dårlige nyheter,men nå må det snart bli stopp…
Ønsker dere alle en fortsatt fin Torsdag og ikke glem å ta ekstremt godt vare på deg selv,hverandre og ikke minst..vær så snill å tenk på alle dyr på nyttårsfeiring i morgen <<3
God Tirsdag alle kjære flotte lesere,medlemmer <<<3
Da jeg bestemte meg for å lage de gruppa mtp kun revmatisme,så ble jeg litt “låst” på innsiden til å kun holde meg til det,men det er så mange andre sykdommer eller tilleggssykdommer innen dette så derfor endret gruppenavn:)
Jeg ble skrivende om vaksinen for ett par dager siden og klarer ikke helt slippe den tanken rundt dem,da jeg vil alle skal vite veien videre mtp hvilken type vaksine de vil ha osv..Jeg har selv ventet lenge på at denne skulle komme,som alle andre også har,altså vaksine….men tar den ikke til enhver pris,noe som er alles frivillige valg og burde respekteres deretter !<<<3
Revmatisme er ett stort ord med over 200 diagnoser under seg,men hva er egentlig :REVMATISME??
Tenkte dette ville være greit for alle å vite jeg,så “here I go” 🙂
Revmatisme: En komplett guide (årsak, symptomer, behandling)
Revmatisme er en fellesbetegnelse på mer enn 200 ulike sykdommer som vanligvis rammer bevegelsesapparatet. Selv om begrepet i hovedsak brukes om sykdommer i skjelett og muskler, kan også andre organer som hud, lunger og slimhinner rammes. I denne guiden gir vi deg en oversikt over noen av de vanligste revmatiske lidelsene, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Hva er revmatisme?
Revmatisme (av gresk rheuma, som betyr strømning eller flyt) er et samlebegrep for over 200 ulike diagnoser som rammer bevegelsesapparatet og medfører smerter og redusert bevegelsesevne. Begrepet brukes oftest om sykdommer som rammer skjelett og muskler, men revmatiske sykdommer kan også ramme andre organer, som hud, lunger, nerver og slimhinner.
Revmatiske sykdommer og lidelser kan ramme fra helt enkelte punkter på kroppen til hele organismen, alt etter hvilken diagnose man har og hvor lenge man har hatt diagnosen. De to dominerende gruppene med sykdommer innenfor revmatisme er betennelsessykdommer (inflammatoriske sykdommer som leddgikt) og slitasjesykdommer (degenerative sykdommer som slitasjegikt). Over 300 000 nordmenn lever i dag med en eller annen form for revmatisme.
Nøyaktig hva som forårsaker de revmatiske lidelsene er i de fleste tilfeller ukjent. Likevel finnes det flere faktorer, som arv og gener, miljøfaktorer og livsstil, som ansees som medvirkende til at man utvikler en eller annen form for revmatisk lidelse.
Symptomer
De ulike sykdommene er ikke ensartet og arter seg derfor ulikt. Det er derfor vanskelig å skulle definere symptomer på revmatiske sykdommer i helhet, men et generelt fellestegn er at en eller flere strukturer i kroppen rammes av nedsatt funksjon. Dette er spesielt vanlig i og rundt ledd, bein og muskler.
Blant de vanligste revmatiske lidelsene gjelder også følgende kjennetegn og symptomer:
Leddgikt (revmatoid artritt): Personer med leddgikt opplever at leddene blir betent og hovner opp. Vanligvis rammes først små ledd i hender og føtter, som fingerledd, og leddene kjennes som regel spesielt stive om morgenen eller ved inaktivitet. Leddene kan være vonde å kjenne på, og det er utfordrende å gjøre enkle oppgaver som å knytte neven. Selv om symptomene kan være verre på en side av kroppen, oppstår vanligvis betennelsen i de samme leddene på begge sider. Tidlig i sykdomsforløpet er det normalt å ha en generell sykdomsfølelse, tretthet og feber, eventuelt også med vekttap. Mange personer med leddgikt opplever også at det dannes vevknuter i underhuden.
Urinsyregikt (podagra): Ved urinsyregikt oppstår smerter i ledd brått, og ofte om natten. Betente ledd hovner vanligvis opp, blir rødt og er svært smertefullt å ta på. Vanligvis rammer urinsyregikt stortåen, men kan også ramme andre ledd, som ankler, kne og albue. Det kan også dannes avleiringer av urinsyrekrystaller under huden, og kan sees som små, gulhvite knuter (tofi).
Sjøgrens syndrom: De mest sentrale symptomene på Sjøgrens syndrom er at tørre slimhinner, noe som først og fremst merkes med tørrhet i øyne og munn. Likevel kan man i starten av forløpet oppleve forhøyet tåreproduksjon før øynene i stedet blir tørre. Man utmattes raskere i øynene, og tørrheten kan kjennes sviende. Den nedsatte spyttproduksjonen gjør at tennene er mer utsatt for tannråte og slimhinnene lettere blir irriterte, og det kan være vanskelig å innta tørr mat. Hos kvinner kan også skjeden bli tørr. Symptomene og plagene kan variere med tid og fra person til person.
Fibromyalgi: Det største kjennetegnet på fibromyalgi er kroniske smerter i musklene, ofte manifestert som sterke smerter i store muskelgrupper som nakke og seteparti. Smertene er uforutsigbare, og både hvor smertene inntreffer og hvor intense de er kan variere mellom dager og perioder. Det er vanlig at man ikke kjenner seg uthvilt om morgenen, og som følge er utmattelse og mangel på energi vanlige symptomer. I tillegg opplever flere med lidelsen svekkede kognitive evner, og spesielt problemer med hukommelsen. Flere opplever også perioder med angst og depresjon.
Bekhterevs sykdom: Bekhterevs sykdom kjennetegnes mer av stivhet enn smerter og hevelser, sammenlignet med andre sykdommer, og det vanlige er at større angripes. Hos de aller fleste personer med Bekhterevs sykdom finner man smerter i korsryggen, noe som regnes for å være hovedsymptomet på lidelsen. Smertene og stivheten forverres som regel når man er i ro eller sover, og lindres gjennom aktivitet. Derfor kan dårlig eller avbrutt søvn ofte forekomme. Bekkenet, ryggsøylen og setet er blant de mest utsatte stedene på kroppen, og lidelsen utvikler seg typisk over lang tid, fra mindre plager til å være nær konstant. Det regnes med at en betydelig del av de rammede også utvikler betennelser i hofte- og skulderledd eller rundt hælen. Rundt en fjerdedel av de rammede utsettes også for regnbuehinnebetennelse (iridosyklitt), en øyebetennelse som krever rask behandling hos øyelege. Symptomer på denne er rødt og smertefullt øye, lysskyhet og tåreflod. Med Bekhterevs sykdom er det også vanlig å oppleve enkelte allmennsymptomer som vekttap, redusert matlyst, tretthet, feber og generell følelse av sykdom.
Slitasjegikt (artrose): Slitasjegikt rammer vanligvis knær, hofter, hender og ryggrad, hvor brusken i leddet slites ned og med tid kan forsvinne helt. Symptomene på slitasjegikt kommer gradvis og gjerne over lang tid, og kan variere noe etter hvilke ledd som angripes. Det kan diskuteres hvorvidt stitasjegikt er en “ekte” revmatisk sykdom, men som ved flere andre revmatiske lidelser opplever mange med slitasjegikt leddsmerter, morgenstivhet og hevelse i leddene. Disse skarpe smertene kan både være konstante eller kun komme ved bruk av det rammede leddet. Ved slitasjegikt er det normalt å kjenne at leddene knirker og utfordringer med belastninger og bevegelse, som for eksempel at det er vanskelig å gå i trapper.
Årsaker
Det er vanskelig å oppgi en definitiv årsak til at man utvikler revmatiske sykdommer og lidelser, og i de aller fleste tilfeller finnes det ingen forklaring. Det regnes med at man kan være født disponert for enkelte lidelser via gener, og at miljøfaktorer og livsstil kan gjøre en ytterligere disponert for å utvikle en av lidelsene. Det debatteres også om hormoner kan spille en rolle, siden enkelte lidelser har en tendens til å oftere ramme kvinner enn menn.
Leddgikt (revmatoid artritt): Ved leddgikt vet man at betennelsene oppstår fordi immunforsvaret ved en feil angriper vevet rundt leddene. Vevet har som oppgave å beskytte leddene og produsere leddvæske, men under angrep stivner vevet og produserer mindre væske. Til slutt kan dette ødelegge leddet. Selv om det ikke foreligger noe klart arvelighetsmønster, ser man at tilfellene ofte inntreffer enkelte slekter, og at gener antageligvis spiller en rolle. Videre inntreffer lidelsen oftere hos røykere og personer i alderen 45-60 år, men leddgikt kan likevel ramme en i alle aldre, også hos barn.
Urinsyregikt (podagra): De som rammes av urinsyregikt har for høye verdier av urinsyre i blodet. Urinsyren skilles ut gjennom nyrene, men når den ikke får oppløst seg krystalliseres urinsyren seg i ledd og bløtvev, og det oppstår betennelse. Årsakene til den forhøyede verdien av urinsyre kan skyldes at nyrene ikke arbeider effektivt nok, men også livsstil og kosthold kan gjøre at produksjonen stiger. Et høyt inntak av matvarer som omdannes til urinsyre (særlig rødt kjøtt og fettrik sjømat) kan øke mengden urinsyre. Risikoen for sykdommen øker med alder og overvekt, og den regnes som en livsstilssykdom. Det regnes også med at arv kan øke risikoen for urinsyregikt.
Sjøgrens syndrom: Hva som utløser Sjøgrens syndrom vites ikke, men sykdommen kategoriseres som autoimmun. Det vil si at kroppen danner antistoffer som angriper egen kropp og danner betennelser. Disse betennelsene rammer kjertler som gir fuktighet til slimhinner og forårsaker tørrhet. I all hovedsak rammer lidelsen kvinner, og de fleste diagnostiseres i alderen 45 til 60 år.
Fibromyalgi: Årsakene til at man utvikler fibromyalgi er ukjent, og selv om det tidligere har foreligget antagelser rundt hva lidelsen er og hva som utløser den, regnes ikke disse for å være pålitelige. I dag ansees fibromyalgi for å være en feil i sentralnervesystemets smerteregulering. De som har lidelsen vil altså ha en lavere terskel for smerter og oppleve en høyere smerterespons enn det som er normalt.
Bekhterevs sykdom: Bekhterevs sykdom kategoriseres som autoimmun, og skyldes at kroppen ved en feil angriper eget vev i overgangen mellom knokler og sener. Beinvevet nærmest leddene ødelegges langsomt, og kroppen forsøker å gjøre opp for dette ved å danne nytt vev. Det nye vevet vokser i lidelsens tilfelle inn i leddhulen og gjør leddet ubevegelig. Hva som utløser Bekhterevs sykdom er ukjent, men det er akseptert at man kan være disponert via arvelige forhold. Personer med antigenet HLA-B27 utgjør over 90 prosent av de som rammes av lidelsen, men det betyr ikke at antigenet er en garanti for at man blir rammet. Bekhterevs sykdom rammer nemlig under ti prosent av disse igjen, så mens man vet at det er mulig å være disponert for lidelsen er det per dags dato uvisst hva som er den utløsende årsaken.
Slitasjegikt (artrose): Den egentlige årsaken bak slitasjegikt er uviss, men det regnes med at et samspill av ulike faktorer kan være avgjørende. Tung eller feil belastning av ledd over tid, enten det er gjennom arbeid, overvekt eller idrett på elitenivå øker risikoen for slitasjegikt. I tillegg øker risikoen ved skader i leddet. Det regnes også med at man via arv kan være disponert for lidelsen.
Behandling
Rammes man av en revmatisk lidelse, er det viktig at man kontakter lege og setter i gang en tilrettelegging og behandlingsprosess tidlig. Revmatiske lidelser er ofte kroniske, og fremtidig livskvalitet kan avhenge sterkt av hvor tidlig behandling iverksettes.
Vanligvis behandles revmatiske lidelser med medisiner, ofte for å lindre smerter, men i noen tilfeller kan også medisiner stanse sykdomsforløpet. For å få best mulig resultater er det viktig at man bruker riktige medisiner på riktig måte. Uheldig kombinasjon av legemidler kan påvirke effekten medisinene har på lidelsen. Derfor er det svært viktig at man i samråd med fagkyndige kommer frem til riktig diagnose, hvilke medisiner man skal ta og hvordan man bruker dem. Det er også viktig å opplyse alle involverte i prosessen om alle medisiner og naturmidler man tar, slik at tilretteleggingen blir best mulig.
Om det er mistanke om en inflammatorisk sykdom, kan man gjennomføre en revmatologisk utredning hos en revmatolog. En slik undersøkelse er grundig. Undersøkelsen gjøres ved at man intervjues av en revmatolog, med utgangspunkt i symptomer og plager som allerede har vist seg. Gjennom intervjuet vil det kartlegges grundig hvordan plagene har artet seg og om eventuelle andre plager, før plagene vil undersøkes ytterligere gjennom en fysisk undersøkelse. Under den fysiske undersøkelsen vil revmatologen mellom annet se etter tegn til betennelse, leddenes funksjonsnivå og om muskler er rammet. I mange tilfeller vil det også være nødvendig med flere tiltak og prøver, som mellom annet blodprøver, røntgen, MR og/eller ultralyd.
Gode råd
Siden spennet av revmatiske lidelser er stort, er også alternativene for hvordan man skal takle plagene svært mange. Først og fremst er det viktig at man følger de rådene man har fått av lege nøye, men det finnes også flere tiltak man kan gjøre selv eller oppsøke.
Mange har stor nytte av å oppsøke profesjonell hjelp i form av kiropraktor eller fysioterapeut. Besøk hos kiropraktor gis offentlig stønad uavhengig av om man oppsøker den privat eller henvises. Hos fysioterapeuten kan man få god rådføring rundt hvordan man kan trene best mulig for å dempe symptomene.
Trening regnes for å være en svært nyttig metode for egenbehandling. I tillegg til å øke fleksibilitet og redusere stivhet, kan også eventuelt vekttap redusere belastningen på rammede ledd. Mange som lider av smerter i ledd har god nytte av enkle og lite belastende treningsformer som gange, stasjonær sykling og varme vannbad.
Uten at det finnes noen bestemt diett mot revmatiske lidelser, oppfordres spesielt de som lider av urinsyregikt å ha et bevisst kosthold. Det vil si å unngå mat som danner mye urinsyre, som rødt kjøtt, innmat og fet sjømat og ha et redusert inntak av alkohol.
Når bør du oppsøke lege
Ved mistanke om en revmatisk lidelse er det viktig at man kontakter lege umiddelbart. For å motarbeide sykdomsforløpet best mulig, er det viktig at riktig behandling iverksettes på et så tidlig tidspunkt som mulig. Ved ubehandlede lidelser risikerer man at symptomer som stivhet og smerter forverrer seg, og det anbefales derfor at man ikke lar kontakt med lege vente.
Jeg setter punktum finale i håp om at dette var ok informasjon og husk på nå at om det skulle være en sykdom/diagnose du er nysgjerrig på,så aldri vær urolig for å sende meg ei mld,for dette er bare gledelig for meg å gjøre <<3
TA UTROLIG GODT VARE PÅ HVERANDRE,IKKE MINST DEG SELV!
Jeg håper alle sammen har/har hatt ei kjempekoselig Jul,om du er alene eller ei, så håper og krysser jeg fingrene for at julehøytiden til tross for alt har gått tålig og at alle nå er klare for å begynne på ett nytt år så koronafritt som bare overhodet mulig og ikke minst,at vaksinen(vaksinene) vil komme til å virke som de nå har troa på at den vil gjøre <<<3
Det å ha ett dårlig immunforsvar/immunsvikt (og kronisk inflammasjon) er ikke til å legge under teppet at det er deprimerende i seg selv,men har ikke tenkt ordntlig over at det kunne ha noe med immunendringene som har skjedd nå de siste(spesielt) 2,5 årene,for en får jo regelrett livet snudd litt ganske opp ned fordi du ikke kan gjøre det samme,eller klarer å gjøre de samme tingene du elsket før fordi du går med konstant crp etc..…
Men så kom jeg over dette innlegget i DM(Dagens Medisin),skrevet tidlig i Oktober og syns det var ekstremt viktig å dele med alle som går med noe revmatisk og konstant inflammasjon,og ikke minst,hva det kan gjøre med mennesker så dette følte jeg for å dele idag!
Immunendring kan gi depresjon:
– Trolig er dette også helt essensiell kunnskap for å forstå lidelser som fibromyalgi og ME/kronisk tretthetssyndrom. Allerede nå bør vi muligens følge opp psykisk lidelse hos pasienter med immunendringer ekstra nøye, mener overlege og førsteamanuensis Solveig Klæbo Reitan.
De siste årene har forskere kunnet påvise direkte biologiske sammenhenger mellom psykiske lidelser og endringer i immunsystemet.
– Tidligere har man ikke visst om immunendringen kom som følge av den psykiske lidelsen, eller vise versa. Nå er det imidlertid klart at samtidig som psykisk stress kan påvirke immunsystemet, kan også immunendringer gi psykiske symptomer og sykdommer. Kanskje kan til og med immunologiske forhold hos mor påvirke fosteret til psykisk lidelse i voksen alder, sier Solveig Klæbo Reitan, overlege og førsteamanuensis II ved St. Olavs Hospital, avdeling Brøset og NTNU i Trondheim.
Sammenfallende symptomer:
Endret aktivitet i immunsystemet ses ved psykiske lidelser som depresjon og psykoser, hos personer med hjerte- og karsykdom, ved revmatisme og allergier, ved fedme/metabolsk syndrom, ved infeksjoner, ved kreft- og kreftbehandling. Samtidig er det stor forekomst av depresjon i disse pasientgruppene. Mange av symptomene ved immunrelatert sykdom er de samme som ved depresjon – blant andre tretthet/fatigue, dårlig matlyst og pessimisme.
– Allerede nå bør vi muligens følge opp psykisk lidelse hos pasienter med immunendringer ekstra nøye, og samtidig lete etter slik immunaktivitet hos flere med psykisk lidelse, særlig der ordinær behandling ikke fører frem. Trolig er dette også helt essensiell kunnskap for å forstå lidelser som fibromyalgi og ME/kronisk tretthetssyndrom, mener Klæbo Reitan.
Cytokiner:
Endret immunaktivitet kan vises ved serummåling av cytokiner – proteiner som blant annet fungerer som viktige signaloverførere i immunsystemet og som kan være en indikator på immunaktivitet.
En rekke studier viser sammenhenger mellom endret immunaktivitet og depresjon. En av dem er en studie med 850 kreftpasienter, publisert i januar år (Heinze m.fl.). Den viste signifikant økning av depressive symptomer etter immunstimulering i form av injeksjon av interferon-alfa – (et cytokin).
Flere andre studier har vist at slik behandling fører til depresjon hos et stort antall pasienter. En norsk studie (Hestad m.fl.) har vist at elektrosjokkbehandling av deprimerte bidro til å normalisere nivå av cytokinet TNF. En undersøkelse fra Sverige som ble publisert i fjor (Lindqvist m.fl.), fant signifikant økt cytokinnivå hos personer som hadde begått selvmordsforsøk, og særlig høye nivåer hos dem med alvorlig depresjon.
I 2008 konkluderte Capuron og medforfattere at inflammasjon så ut til å være en vesentlig faktor for den høye forekomsten av depressive symptomer ved metabolsk syndrom.
– Det gjenstår å se hvilken klinisk betydning disse sammenhengene mellom depresjon og immunaktivitet har. Det pågår også mye forskning på hvilken betydning immunaktivitet har for utvikling av schizofreni og andre psykoselidelser, og de nærmeste årene vil gi svar på det, kommenterer Klæbo Reitan.
Hormonsystemet som bindeledd:
– Tidligere trodde man at hjernen var «immunlogisk priviligert» og ikke påvirket av immunresponser. I dag vet vi at dette er feil. Det finnes egne celler i hjernen, som astrocytter, som produserer immunsignaler. I tillegg kan immunaktivitet i periferien på ulike måter påvirke hjernen. Nerveceller har også reseptorer for cytokiner.
– Det er også slik at hormonsystemet er et potent bindeledd mellom immunsystem og psyke. Både immunendringer og psykiske forhold påvirker flere endokrine responser – på samme måte som hormonelle responser påvirker både immunsystemet og psyken. Etter hvert blir det trolig mer vanlig å snakke om psyko-nevro-endo-immunologi, sier Solveig Klæbo Reitan.
Nye diagnostiske kriterier?
– Ny kunnskap innen psykoimmunologi kan åpne for nye diagnostiske kriterier for depresjon, mener forsker Lucile Capuron.
Én av Europas fremste forskere innen psykoimmunologi er Lucile Capuron, Phd. og ansvarlig for forskningen ved Laboratorium for psykonevroimmunologi ved Universitetet i Bordeaux i Frankrike.
Capuron står bak flere studier på immunsystemet og påvirkning på hjernen. I selskap med flere andre forskere mener hun at cytokiner, proteiner som styrer immunrespons, kan forårsake depresjon at og vi må tenke nytt om psykiske lidelser.
– Ny kunnskap innen psykoimmunologi kan åpne for nye diagnostiske kriterier for depresjon, uttaler Capuron til Dagens Medisin.
– Hva er det viktigste fremskrittet tilknyttet den nye kunnskapen?
– Det gir oss flere behandlingsmuligheter og kan bidra til utvikling av helt nye medisiner til behandling av depresjon, svarer Capuron
Må tenke nytt!!
Også professor dr.philos. Knut Hestad ved Psykologisk institutt ved NTNU i Trondheim mener vi må tenke nytt om depresjon.
– Det gjelder i hvert fall alvorlige depresjoner og særlig der hvor det ikke er åpenbare forklaringer på depresjonen. En god del av de tilbakevendende depresjonene er nok biologisk betinget og kan være forbundet med endringer i immunsystemet. Jeg har fått mange henvendelser fra pasienter som sa at de kjenner seg igjen når det gjelder sammenhengen mellom betennelsestilstand og depresjon, sier Knut Hestad.
Vaksinering og barseldepresjon Han er førsteforfatter av en oversiktsartikkel over sammenhengen mellom depresjon og endringer i immunsystemet, hormoner og nervesystemet, publisert i fjor i Current Psychiatry Reviews. Han og tre andre norske medforfattere konkluderer med at det ser ut til å være en sterk indikasjon på at økt inflammatorisk aktivitet – betennelsesaktivitet – er forbundet med depresjon.
– Flere studier har for eksempel vist mye dårligere prognose for pasienter med hjerte- og karsykdom når de i tillegg er deprimerte. Influensavaksinering kan føre til depressive symptomer og samtidig økt nivå av interleukin-6 hos eldre. Fellesnevneren ser ut til å være aktivering av immunsystemet, sier Hestad.
Han legger til at en annen kobling mellom depresjon og immunologi er knyttet til barseldepresjon: – Ved graviditet nedreguleres immunforsvaret, for at fosteret ikke skal avstøtes. Etter fødselen oppreguleres immunforsvaret til normalt nivå. Denne aktiveringen med økt inflammatorisk aktivitet kan også bidra til utvikling av depresjon.
Har klinisk relevans:
– Jeg ser at sammenhengen mellom høy immunaktivering og depresjon passer med flere av pasientene mine, og dette gjør at ting faller på plass hos enkelte, uttaler allmennlege Olav Martin Klepp ved Sykehuset Innlandet, Divisjon psykisk helsevern, Reinsvoll.
Han mener forskningen gir en ekstra dimensjon til begrepet depresjon.
– Jo mer vi vet om årsaken, desto lettere er det å behandle. Dette er veldig interessant og utvider vår oppfatning om depresjon. Kunnskapen kan brukes i klinisk praksis, for eksempel ved valg av medikamenter – og for å ta stilling til hvilke medikamenter som bør unngås, sier Klepp til Dagens Medisin.
Psykoimmunologi:
Psyko(nevro)immunologi er et begrep som favner samspillet mellom hjernen og immunsystemet.
– Det er etablert kunnskap at depresjon og annet psykisk stress kan gi endret immunaktivitet.
– Nyere forskning har vist at det ses immunendringer forut for depresjon og flere andre psykiske lidelser og at direkte og indirekte immunstimulering av ellers psykisk friske personer kan gi symptomer på psykiske lidelser.
– Det er forhøyet forekomst av depresjon hos personer med sykdommer forbundet med aktivering av immunsystemet/kronisk inflammasjon.
– Sykdomsadferd ved høy inflammatorisk aktivitet ligner på flere symptomer ved depresjon.
– En hypotese er at cytokiner kan være årsak til depresjon. Cytokiner er proteiner som styrer immunresponsen.
– Sentrale markører for endret immunologisk aktivitet/inflammasjon som brukes i studier i forhold til psykiske lidelser er IL2, IL4, IL6 og IL10, TNF-alfa, gammainterferon og CRP.
– Det pågår nå forskning for å avdekke om også psykose påvirkes av immunendringer og om psykotiske lidelser kan ha en immunologisk etiologi (opprinnelse).
(Dette med immunforsvaret som henger sammen med annet revmatisk,som FM,ME osv, vil bli fulgt videre når nye opplysninger evnt skulle komme rundt dette!!)
Medisiner på utprøvingsstadiet:
Anti-inflammatoriske medisiner til depresjonsbehandling er foreløpig eksperimentelt.
Ifølge overlege Sigrun Hope er behandling med anti-inflammatoriske medikamenter ved depresjon eller schizofreni, som NSAIDs eller Cox-II-hemmere, foreløpig eksperimentelt.
– Jeg ville ha vært forsiktig med å behandle alle med psykiske lidelser med anti-inflammatoriske medikamenter selv om noen studier har vist effekt. Blant pasientene i vårt prosjekt er det en del som faktisk har lav immunaktivering, og mye tyder på at pasienter har økt forekomst av lavgradige infeksjoner som hepatitt C, cytomegalovirus og toxoplasma gondii. Ved slike tilstander er det antakelig ugunstig å dempe immunforsvaret. Jeg anbefaler derimot sterkt at pasienter med psykisk lidelse får forsøke antiinflammatoriske medisiner hvis de har en tilleggssykdom der slike medisiner er indisert, understreker Hope.
Viktig å behandle somatisk sykdom!!
Behandling av somatisk sykdom kan bidra til normalisert immunologisk aktivitet og trolig bedring av psykiske symptomer.
– Mange pasienter sliter med apati og konsentrasjonsproblemer og klarer ikke å stå på for å få topp behandling. Dermed er det få som mottar en så nøye oppfølging som deres økte sykdomsrisiko skulle tilsi. I tillegg til å redusere risiko for tidlig død, kan somatisk behandling bidra til å normalisere immunaktivitet og antakelig bidra til bedring av psykiske symptomer, sier psykiater og overlege Sigrun Hope ved teamet for Tidlig intervensjon ved psykose (TIPS) i Østfold og stipendiat ved prosjektet Tematisk Område psykose (TOP).
Nevrotoksiske effekter Hope er opptatt av at langvarig forhøyet immunaktivatorer er forbundet med nevrotoksiske effekter og at det dermed er ugunstig å bli gående lenge uten behandling.
I fjor var norske forskere medforfattere til en studie publisert i Nature (Stefansson m.fl.) som viste at «Topp fem-risikogenene» for schizofreni er immunrelatert.
Tidlig intervensjon viktig Videre publiserte Hope m.fl. en undersøkelse i fjor høst om høyere immunaktivering i blodprøver fra alvorlig sinnslidende.
– Resultatene støtter opp om forskningen til Capuron og andre om en nær sammenheng mellom immunforsvar og psykiske lidelser – og om at tidlig intervensjon ved psykose er viktig, fremholder Hope.
Dette er vel ikke akkurat noe en får masse opplysninger rundt,så det ble litt nytt i det minste og håper dere sitter bittelitt klokere denne Mandagen <<3 🙂
Jeg ønsker dere en så smerte,sykdomsfri dag/dager som bare overhodet mulig går an fremover og forresten så vil jeg tilføye en liten sak mot slutten,(men null press til noen selvfølgelig…)
(Om du har lyst å føle deg trygg,godt ivaretatt og hjemme,ikke minst med Jesus i hjertet så driver meg og mannen ei gruppe på rett over 430 medlemmer…Ei gruppe vi har bygget stille og rolig, “stein for stein” for å være sikre på alle for alle andres sikkerhet og trygghet mtp tillit da til å dele det dem enn skulle føle for,uten å være urolig at noe viderefortelles,som da vil få egne konsekvenser som utestengelse,men vi har vært kjempeheldige ved bare å ha måttet gjøre dette ei håndfull ganger,men såpass trygghet og tillit ønsker vii alle(ved spm send PM) )
Idag har hele familien en sammenkomst ang historie om familien på mi mammas side,altså alt fra min bestefar(hvalfangst) og livet fra Sælør i Korshamn(Vest Agder),en plass meg og mannen hadde lyst å gå idag,men i og med sykdom,så er det litt kjipt å for det første komme syk og for det andre så gidder jeg ikke ta flere sjanser mtp mitt “ræva” immunforsvar denne gangen(noe jeg har tatt altfor mange sjanser på før) for jeg tåler regelrett ingenting har jeg nå etter noen år,endelig begynt å innse SELV,men jeg vet jeg kan få sett det filmet etterpå og sette meg til dypt,konsentrert inni familiens historie som jeg er ekstremt interessert i og kose meg med ett stort glass saft(cola borte i 2 mnd 🙂 )og noe godt (forslag?),så er jeg der mer enn fornøyd . Det ble 20 stk samlet fra familien og noen sitter hjemmefra og følger med,så jeg håper alle som en koser seg mens Sein Olav forteller om historien som jeg har tenkt og lurt over i mange mange år..(lov av kommuneoverlege)<<<3
Slitasje i hofteleddet er en vanlig tilstand, og forekommer hos opptil ti prosent av befolkningen over 50 år.
ARTROSE I HOFTEN:
Stivhet om morgenen som blir bedre ut over dagen og smerte ved gange kan være tegn på slitasjegikt i hoften.
Slitasje i hofteleddet er en av de vanligste lidelsene i muskel- og skjelettsystemet som behandles i dag. Hoften er sammen med kneleddet det vanligste stedet å få slitasje, og dette har sammenheng med den store vektbelastningen som går gjennom disse leddene når vi beveger oss. Tilstanden kalles ofte slitasjegikt i hoften, artrose i hoften (koksartrose) eller hoftesyke.
Det som kjennetegner tilstanden er at brusken i hofteleddet slites og blir dårlig, og dermed oppstår smerter. Først kun ved bevegelse og belastning, men etter hvert også i hvile.
Bevegeligheten blir dårligere og smertefull….
Slitasje i hofteleddet er en vanlig tilstand, og studier viser at det forekommer hos opptil ti prosent av befolkningen over 50 år. Det er ingen forskjell i forekomsten av slitasje hos menn og kvinner, men har man slitasje i den ene hoften, vil 40 prosent også ha det i den andre hoften.
Forekomsten av slitasje øker med økende alder, og hos de over 70 år vil nærmere 50 prosent ha synlig slitasje i hoften på røntgenbilder. Slitasjeutvikling er knyttet til arv og overvekt disponerer for slitasje.
Forekomsten av artrose er høyere hos mennesker med tungt fysisk arbeid, som for eksempel bønder. Idrettsutøvere på elitenivå, med mange års hard fysisk trening, kan også ha en økt risiko for slitasje, men sammenhengen er ikke tungt dokumentert.
Det er imidlertid slik at de fleste tilfeller av behandlingskrevende hofteslitasje oppstår uten noen kjent årsak. Hos rundt 75 prosent av de drøye 9000 personene som fikk innsatt hofteprotese for første gang i Norge i 2016, fant man ingen klar årsak til slitasjen, annet enn at brusken i hofteleddet var utslitt.
Andre årsaker kan være revmatoid artritt, senskader etter hoftebrudd eller konsekvenser av hoftefeil som barn (for eksempel hofteleddsdysplasi).
Symptomer:
Det typiske bildet ved en begynnende slitasjeutvikling i hofteleddet er smerter når man går, spesielt i lysken. Man kan også merke at man er stiv og støl i hoften om morgenen, men at det går seg litt til i løpet av dagen. Etter hvert som slitasjen øker vil man merke nedsatt bevegelighet og økende smerter ved bevegelse.
Dagligdagse gjøremål kan bli vanskelige, for eksempel å ta på seg sokker, gå i trapper, ta offentlig transport og sitte lenge i en stol. Når slitasjen begynner å bli alvorlig vil man ofte ha smerter også når man sitter i ro og ligger i sengen. Lengen på distansen man klarer å gå før man får sterke smerter er ofte svært redusert på dette stadiet.
Hvis man får smerter i hofte og lyske, spesielt hvis man er over 50 år, bør man gå til fastlegen sin og fortelle ham eller henne om dette. Det er da viktig at man forteller hva slags plager man har og hvor lenge man har hatt dem. Eventuelle nattesmerter og hvilesmerter er viktige å få frem.
Legen vil da som oftest henvise til røntgen for å se om man kan se slitasje her. Hvis man har klare tegn til slitasje vil man få en henvisning til en spesialist i ortopedisk kirurgi.
Ortopeden vil teste bevegeligheten i hofteleddet og høre hva slags plager man har. I tillegg vil han eller hun studere røntgenbildene grundig. Ofte vil man måtte fylle ut et spørreskjema hvor man svarer på hvor godt eller dårlig hoften fungerer i det daglige.
Ut fra konsultasjonen hos ortopeden vil man så bli anbefalt om man bør operere eller ikke. Dersom slitasjen er mild-moderat, er det ikke uvanlig at ortopeden sier at man bør se det an litt og forsøke fysikalsk behandling. Hvis slitasjen er langtkommen på røntgen, man har kort gangdistanse, dårlig funksjonsnivå og hvile/nattesmerter, vil det som oftest være anbefalt å sette inn et kunstig hofteledd.
NY HOFTE:Hvis man opererer inn en hofteprotese, er det lårhodet og festet i hoften man setter inn.
Operasjonen:
Når man skal operere inn et kunstig hofteledd legges man vanligvis inn på sykehus i 3-5 dager. De fleste reiser rett hjem fra sykehuset. Noen trenger enkle hjelpemidler gitt av kommunen, og noen er i behov av opphold i en opptreningsinstitusjon pga. høy alder og/eller betydelige tilleggssykdommer.
Selve operasjonen foregår stort sett i spinalbedøvelse (ryggbedøvelse). Det er flere mulige tilganger til hofteleddet, hver med sine fordeler og ulemper. Det kan være noe variasjon i prosedyre fra sykehus til sykehus, men i Norge i 2016 var det vanligst å bruke såkalt bakre tilgang.
Det gamle lårbeinshodet fjernes, og det samme gjør den gamle brusken i hofteskålen. Man måler så størrelser og velger protesedeler som passer. Man setter inn en stamme med leddhode i hoftebeinet. I Norge er dette leddhodet stort sett av metall. I hofteskålen settes det inn en kopp som oftest er laget av et svært hardt plastmateriale. Tanken bak er at metallet og plasten skal kunne gli mot hverandre med minst mulig friksjon. Dagens proteser er svært godt designet og har tilnærmet ingen friksjon mellom delene.
Lårbeinsstammen og hofteskålen kan fiksere (festes) i bein med eller uten sement. I Norge i dag brukes både helt sementerte og usementerte metoder, samt hybrider der kun stamme eller kopp er sementert. Alder og kjønn er av betydning, og generelt kan man si at økende alder gir større grunn til sementering.
HOFTEPROTESE:
Aktuelt ved artrose i hoften, men benyttes også ved lårhalsbrudd.
De fleste blir kvitt smertene:
Etter operasjonen vil noen ha en del sårsmerter, men de fleste kommer seg på beina allerede samme dag som operasjonen. Man starter umiddelbart trening sammen med en fysioterapeut for å bygge opp igjen muskulaturen rundt hofteleddet. Det er et stort sår som skal tilhele, og noe forsiktighet må man nødvendigvis utvise de første 1-2 mnd.
De fleste som får satt inn et kunstig hofteledd blir kvitt smertene sine og er svært fornøyde. De fleste protesene gjør at man kan være aktiv igjen, og dette er veldig viktig for den generelle helse.
De fleste hofteopererte har en protese som fungerer svært godt i 15-20 år etter operasjonen, men det kan selvfølgelig oppstå komplikasjoner, som for eksempel infeksjon, løsning og slitasje av protesekomponentene eller at protesen går ut av ledd. Hos noen, spesielt de som får innsatt protese i ung alder (< 65), kan det derfor bli aktuelt å skifte ut protesen, men hos de aller fleste vil protesen vare livet ut!
I Norge registreres all hofteprotesekirurgi i et nasjonalt register for leddproteser. Store deler av denne informasjon er tilgjengelig for alle på internett. I og med at protesekirurgi er planlagt kirurgi med rett til fritt sykehusvalg, kan det være nyttig å besøke denne siden før man søker operasjonssted.
Jeeeeg setter punktum for idag,men jeg ble kjempe glad for å se at de som skifter hofte med denne mekanismen,har 15-20 år før den evnt må utskiftes og at de fleste har fått ett helt annet,nærmest nytt liv etter rehabilitering med den nye protesen.
Det er en haug med spm rundt akkurat denne operasjonen og dets virke,hvor lenge osv, men tror dere bare vil bli lei om jeg la inn ett par ekstra a4 ark ca…så håper jeg dere er så sykdom/smertefri som bare overhodet mulig går an og
TA SUPERGODT VARE PÅ HVERANDRE <<<3
( KURSET JEG TOK I 2014(psykisk helse blandt barn og unge),var en stor grunn til at jeg fikk dekket både kurs og opphold av kirkesenteret og en tidligere flott diakon som hadde litt mer tro i meg enn jeg kanskje hadde på den tida,men er DU Interessert eller lurer så spør da vel,for jeg biter ikke og bare du er fra Agder(førerkort en stor fordel),utdanning innen noe mtp barn eller tidligere erfaringer(som du vil hjelpe ett barn å IKKE gå gjennom NOE som sitter sårt selv) ,har ett helvarmt hjerte og interesse for barn,som vil de skal gå gjennom noe annet før må gå igjennom drastiske tiltak såååå og om du rett og slett kunne tenke deg genuint å vite noe mer,men DU må være interessert for vil være sikker på hvem dette deles med,så må ha full tillit og vel så det,for blir nesten som babyen min 😀 )
Så ta kontakt på FB( i så fall da vel :)…)men kun seriøse henvendelser vil bli besvart!(Eva Fredriksen Kristiansen) 🙂
VIT: Er kun tanker jeg lufter foreløpig for morro,så får bare se 🙂 <<<3
Jeg våkner tidlig for en gangs skyld…tidligere enn en hund som bare la seg ned igjen etter å ha tittet ut og pustet tungt ut med en “ikke lyst å ut enda likevel” holdning,så setter meg stille og rolig med kaffekoppen og skriver blogg i helt fred og ro…
Litt godt og for da kan en sette propper med herlig musikk i ørene med “en stjerne skinner i natt” som er en favoritt hos både barn og meg selv hvert år
… masse tanker slår meg når jeg hører denne,både med klump i hals og hjerte men bare godt for det meste når jeg tenker tilbake på når ungene først lærte seg denne <<<3
Husker du vinteren når du var liten??
For alle barns skyld.burde de få oppleve all snø vi gjorde da vi var små,slik at de i det minste får tid til å bygge en stor snømann før alt forsvinner igjen 🙂 Jeg husker hvor gøy vi hadde det ute på akebrett,og siden vi da bodde i Skomrak(Lyngdal,Vest Agder) ,så står det ikke på bakker ihvertfall og gleden i seg selv bare det var STOR 😉
Videre til disse vaksinene jeg ikke helt klarer slipper taket på,for vil alle skal vite sikkert på hvilken de vil ta,selv om desperaten er stor i landet og det er jo ikke rart…DET HAR VÆRT LITT AV ETT ÅR…og jeg føler meg i den kategorien selv,men vil på den andre siden VITE sikkert at immunsystemet til alle i alle aldre, vil takle den eller om immunssystemet er såpass nedsatt at det ikke vil takle den/reagere på den……sååå
Dette bør du vite om corona-vaksinene!!!
Når kan vi vaksineres, hvem stiller først i køen, og hvor lenge virker den?
Dette vet vi om de fire vaksinekandidatene som er nærmest godkjenning – og prosessen videre for Norge….
Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) har igangsatt godkjenningsprosesser for vaksinekandidatene til Pfizer/BioNtech, AstraZeneca, Moderna og Johnson & Johnson.
Storbritannia skal rulle ut førstnevnte vaksine allerede fra neste uke, mens EU og Norge venter på en siste datagjennomgang.
Godkjennes vaksinene av det europeiske legemiddelbyrået EMA, blir de automatisk godkjent i Norge.
Hva skjer egentlig videre nå? Når kan vaksineringen starte i Norge, hvem blir prioritert, og hvor effektive er de ulike vaksinekandidatene? Dette vet vi så langt, etter fredagens pressekonferanse:
Når kan Norge begynne vaksinering?
Det er ventet at EMA kan behandle Pfizer-vaksinen allerede i slutten av desember, og Modernas kandidat rett over nyttår. De to produsentene har lovet rask distribusjon så snart eventuelle godkjenninger er på plass.
– Dataene så langt tyder på at dette er gode vaksiner, men det er dette legemiddelmyndighetene i hele Europa nå skal fingranske. Det kan være at vi legger vekt på andre ting enn legemiddelfirmaene, sier medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen, til Dagbladet.
LOVENDE RESULTATER:
Det mener Steinar Madsen i Legemiddelverket. Flere eksperter fra Statens Legemiddelverk vurderer resultatene fra vaksineprodusentene før eventuelle godkjenninger.
Det er Sverige som sørger for Norges tilgang til coronavaksiner gjennom avtalene mellom legemiddelprodusentene og EU-kommisjonen. Sveriges vaksinekoordinator, Richard Bergström, lovet onsdag mellom 2 og 2,5 millioner vaksinedoser i løpet av første halvår, og forespeilet flere hundre tusen doser allerede i januar.
De av de fire vaksinene må settes to ganger – altså vil om lag 1,25 millioner nordmenn kunne bli vaksinert i løpet av første halvår 2021, hvis alt går etter planen.
Torsdag meldte Wall Street Journal at Pfizer har problemer i distribusjonsleddet, og at de bare kan levere halvparten av de 100 millioner vaksinene de lovet innen utgangen av 2020. De norske helsemyndighetene håper fremdeles at vi kan starte den første pulja med vaksinering på nyåret.
– Da vil vi til påske kunne være i en helt annen situasjon enn i dag, sa Høie.
Hvem blir prioritert i vaksinekøen?
En ekstern ekspertgruppe i etikk og prioritering har på oppdrag fra FHI anbefalt at første prioritet bør være å redusere risiko for død, deretter for alvorlig sykdom. De mener altså at risikogrupper for alvorlige forløp av covid-19 bør vaksineres først.
FHI stiller seg bak denne anbefalingen, og mener videre at helsepersonell bør komme i neste rekke. De åpner også for å prioritere vaksinering i tett befolkede områder om smittesituasjonen tilsier det.
Planen regjeringen har besluttet å gå for, er i tråd med FHIs anbefalinger.
Under pressekonferansen fredag, ble det påpekt at denne er dynamisk, og kan endre seg ved endringer i smittesituasjon og kunnskap om de ulike vaksinene. Dersom vi skulle få mer utbredt eller ukontrollert smitte, vil rekkefølgen endres, slik at helsepersonell får først og deretter risikogrupper.
En av utfordringene som trekkes fram av FHI, er at det ikke finnes noe «perfekt» offentlig register over personer med ulike tilstander, som tilsier en viss plassering i vaksine-rekkefølgen. Er du blant dem som lurer på om du vil bli prioritert i første omgang, var beskjeden fra helseminister Bent Høie klar:
– Ikke ta kontakt med fastlegen for å få vaksinen. De som står fremst i køen vil bli kontaktet.
De nevnte vaksinekandidatene er ikke testet på barn under 16 år. Forskningen som er gjort så langt viser at barn som hovedregel har lavere risiko for alvorlig sykdom ved covid-19-smitte. Det blir derfor ikke anbefalt at barn under 18 år vaksineres.
All vaksinering i Norge er for øvrig frivillig.
Hvilken vaksine får vi?
Hvis kandidatene blir godkjent av EMA, er det opp til Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og FHI å vurdere hvilken eller hvilke vaksiner som skal tas i bruk.
Regjeringens innkjøpsstrategi gjør det mulig å få tilgang til flere vaksinekandidater. På den måten kan man gi ulike vaksiner med ulike egenskaper til ulike grupper. Det gir også økt forsyningssikkerhet dersom det oppstår problemer i produksjonen eller distribusjonen.
Ettersom vi ikke vet noe om den smittespredningshemmende effekten til vaksinene ennå, er fokuset i første omgang å beskytte enkeltpersoner, påpekte områdedirektør i FHI, Geir Bukholm, under pressekonferansen.
– Det kan bli aktuelt å anbefale vaksinering av større deler av befolkningen når vi vet mer om vaksinene og etter hvordan situasjonen utvikler seg – hvor mye smitte det er, hvor stort press det er på helsevesenet, hvilke vaksiner vi får tilgang til og hva vi vet om disse vaksinene, sa han, og fortsatte:
– Hvordan de virker på de ulike aldersgruppene, på risikogruppene og helt til slutt kunnskapen om i hvor stor grad de hindrer smittespredning i samfunnet, får betydning.
Hvordan virker vaksinene? Og hvor effektive er de?
AstraZeneca og Oxford-universitetet opplyste nylig at deres vaksinekandidat er opptil 90 prosent effektiv – avhengig av dosering. Tidligere har Pfizer og Moderna opplyst at deres vaksinekandidater er 95 prosent effektive.
For at en vaksine skal gi beskyttelse, må den få kroppen til å produsere antistoffer mot viruset. Når antistoffer fester seg på et virus som kommer inn i kroppen, blir det hemmet, og gjør oss ikke syke.
– Akkurat hvor gode og effektive vaksinene er, er det granskningen nå skal vise. Den kan også gi svar på ting som om de virker bedre på noen grupper enn andre, og hvor lenge de gir beskyttelse, sier Steinar Madsen.
Flere svar vil sannsynligvis komme først når vaksinene tas i bruk. Når vaksineringen starter, går legemiddelmyndighetenes oppgave over fra å godkjenne, til å overvåke. Da er det særlig to ting man ser på: Effekt og bivirkninger.
– Det er viktig å se at en vaksine fungerer like bra ved alminnelig bruk som under kliniske forsøk, utdyper fagdirektøren.
For dem som trenger den mest, kan imidlertid vaksinen vise seg å fungere dårligere. Seniorforsker ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved UiO, Gunveig Grødeland, har tidligere påpekt at vaksiner kan være mindre effektive på den eldre delen av befolkningen.
Nå kommer det jeg er litt urolig for,og er det ikke da en risk å ta alle eldre om ikke de skulle tåle denne….:
Det skyldes blant annet at immunsystemet blir mindre effektivt, fordi det danner respons mot et liknende virus som kroppen har vært utsatt for tidligere, framfor å angripe det nye. Hun mener at det samme må forventes for de nye coronavaksinene.
Steinar Madsen tilføyer at vaksiner kan ha redusert effekt for personer med nedsatt immunforsvar.
Steinar Madsen tilføyer at vaksiner kan ha redusert effekt for personer med nedsatt immunforsvar.
Hvor lenge beskytter vaksinene?
Når en vaksine godkjennes, er den vurdert dit hen at nytten er langt større enn risikoen. Altså vet vi da at den har effekt. Dette er et grunnleggende prinsipp for godkjenning av alle legemidler – inkludert vaksiner.
Det vi ikke vet ennå, er hvor lenge beskyttelsen varer.
Også dette er blant faktorene vi kan få mer kunnskap om etter vurderingen fra legemiddelmyndighetene. Ettersom vaksinene er utviklet raskt, er nettopp langtidseffekt og -bivirkninger egenskaper som vil kunne oppdages når de tas i bruk.
Hvilke bivirkninger kjenner vi til?
En forutsetning for at en vaksine blir godkjent, er som nevnt at nytten vurderes som langt større enn risikoen.
– Vi ville aldri godkjent en vaksine uten at dette prinsippet var oppfylt. Det er det vi håper blir konklusjonen, når resultatene er fingransket, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket.
Alle vaksiner har bivirkninger – de aller fleste av dem milde og forbigående. Resultatene fra produsentene av coronavaksinene tyder foreløpig på milde bivirkninger, ifølge Madsen.
– Det har ikke vært signaler om noen alvorlige bivirkninger, sier han.
Fordelen med vaksinene som ligger fremst i kappløpet, er at de er utprøvd i store studier med mellom 30 000 og 50 000 deltakere. Da har man et godt statistisk grunnlag for å påvise de aller fleste bivirkninger.
Når vaksinene tas i bruk, overvåker Statens legemiddelverk i samarbeid med FHI om det skulle dukke opp andre bivirkninger. Det er da særlig alvorlige, langvarige og sjeldne bivirkninger man ser etter. Norske helsemyndigheter utveksler informasjon om dette med andre land som ruller ut de samme vaksinene.
Eventuelle godkjenninger fra EMD er midlertidige. Vaksineprodusentene er også pålagt å fortsette sine studier, og rapportere om nye funn.
(Kilde:DB)
Jeg har nesten ikke vært ute etter pandemien startet og det merkes, men så lenge jeg til og med må ha legen på hjemmebesøk så håper,ber og har ei tro på at en av de vaksinene vil kunne klare å “fighte” dette viruset i alle forskjellige aldersgrupper med så lite bivirkninger,(dog like god nytte)som bare mulig 🙂
Jeg ønsker dere alle sammen en fortsatt fredfull,koselig 2.Juledag som bare mulig kan <<<3
Husker bare selv hvor herlig det var da vi var små og satt i pysjen til langt utover dagen før evnt middagsbesøk osv…men jeg husker at de harde pakkene var de en gledet seg mest til 🙂
Det ble en gledelig julestemning til tross for mye uro og tanker ved å gå rundt ett halvspist juletre med forskjellige grader og farger av lys,men hva kan en forvente seg med både hund og katt som elsker å spise på alt mulig rart…Uansett,de fikk seg en koselig julaften ed både bein,griseører,knoke,laksestenger etc..mer enn oss da men i år er første året meg og geir otto bestemte oss å heller unne oss en rimelig tlf som nettopp var kommet i butikken og angrer ikke ett sekund….Skikkelig lei en tlf som blir varm på batteriet og flyr ned på batteriet før du vet ordet av det…
Sååå vi bestemte oss å gå for en tlf med god batterikvalitet vi,rett og slett 🙂
Fikk du noe av det du ønsket deg? Jeg håper det <<3
Meeen jeg interesserer meg enormt for de ulike vaksinene og når jeg ser forskjellen av virkningene i dem,så lurer jeg litt på å vente på Oxford vaksinen som allerede er godkjent i USA. Jeg ønsker at alle skal få virkning av ei vaksine som varer og alle spør seg jo…
Hvorfor må Pfizer si vaksine holde -70 mens denne her kan holde seg på -20? Pfizer si er bare holdbar 5 dager i kjøleskapet etterpå,mens denne har lengre holdbarhet i kjøleskapet…
Så hvor lenge vil den holde seg holdbar i kroppen(Pfizer) og vil den være så holdbar,at den vil kjenne igjen koronaviruset? Jeg selv,som veldig mange andre,alt fra unge til eldre med veldig dårlig immunforsvar, for vil jo gjerne at ikke immunsystemet er så dårlig,at det ikke skulle takle det…
Derfor vekket Oxford vaksinen min oppsikt “bittelitt” mer,så las og tenkte jeg ville dele litt om info rundt den 🙂
Modernas koronavaksine godkjent i USA:
USAs mat- og legemiddeltilsyn FDA har godkjent Modernas koronavaksine, og 6 millioner doser er dermed på vei ut fra lagrene allerede mandag.
Hastegodkjenningen ble gjort fredag etter at et ekspertpanel dagen før anbefalte godkjenning av vaksinen. Dermed har USA to vaksiner mot koronaviruset – Modernas og Pfizer-Biontechs.
Modernas vaksine gir 94 prosent beskyttelse mot covid-19, det samme som Pfizers, men den er lettere å lagre og håndtere siden den ikke må oppbevares ved ekstremt lav temperatur.
Testing tyder på at Modernas vaksine er noe mer effektiv for yngre enn eldre pasienter. Det er ikke funnet alvorlige bivirkninger ved noen av de to vaksinene.
Millioner av doser:
Forsvarsdepartementet, som hjelper til med vaksinekampanjen, sier at 6 millioner doser av Moderna-medisinen kan skipes ut fra mandag fra Modernas lagre i Memphis og Louisville.
USAs myndigheter har bestilt 200 millioner doser av vaksinen, nok til å vaksinere 100 millioner mennesker.
– Dette skjer mye raskere enn noen trodde, sier professor Jesse Goodman ved Georgetown University til nyhetsbyrået AP.
– Noe som ellers kunne tatt flere år – å ta denne nye vaksineteknologien, teste den og godkjenne den – er gjort på mindre enn ett år, sier Goodman, som tidligere ledet FDAs vaksineavdeling.
Men selv om flere andre vaksiner også snart blir klare, vil det ikke være nok vaksiner til alle i USA på flere måneder.
Europa-godkjenning:
Modernas vaksine blir ventelig godkjent av det europeiske legemiddelbyrået EMA 6. januar, mens Pfizers vaksine etter alt å dømme får grønt lys av EMA kommende mandag.
At USA nå får to vaksiner til rådighet, er et glimt av håp i en situasjon der pandemien er ute av kontroll og hittil har krevd 312.000 liv i landet.
Gjennomsnittlig blir nå over 216.000 nye smittetilfeller registrert hver dag, mens antall dødsfall en god stund har ligget over 2.000 om dagen. Onsdag ble det registrert 3.600 koronarelaterte dødsfall.
RNA-vaksiner mot covid-19: Hvorfor må Pfizers vaksine lagres superkaldt når Moderna sin tåler en vanlig fryser?
Tilsynelatende virker de to vaksinene ganske like. Det finnes likevel noen mulige forklaringer på forskjellen, sier norske forskere….
Vaksinene fra Pfizer/Biontech og Moderna har fått vind i seilene etter at de kunne legge frem gode resultater fra siste fase av testingen.
De to RNA-vaksinene ga begge mer enn 90 prosent beskyttelse mot covid-19.
Og ut fra hvordan selskapene beskriver vaksinene, virker de veldig like.
Så hvorfor må Pfizer sin lagres på ?70 grader, mens Moderna sin kan lagres på ?20 og tåler flere dager i kjøleskap?
? Det er noe som veldig mange lurer på, og det har stor betydning for distribusjon av vaksinene, sier Sven Even Borgos til forskning.no. Han forsker på å bruke RNA som medisin ved Sintef.
Han sier selskapene holder detaljene tett til brystet, men at det går an å drive med litt kvalifisert gjetting. Det kommer vi tilbake til.
Først må vi ha svar på hvorfor begge disse RNA-vaksinene er så skjøre at de må fryses ned før bruk.
Et filosofisk spørsmål:
Det enkle svaret er at RNA ligner veldig på DNA, men går mye lettere i stykker. Rent kjemisk er det skjøre arvestoffet nemlig veldig ustabilt.
Men hva som er grunnen til at det har blitt slik, er nesten et filosofisk spørsmål, ifølge Borgos.
? Akkurat hvorfor RNA er så mye mer ustabil enn DNA fra naturens side er det mange som har lurt på. Det kan være fordi RNA per definisjon er ment å være midlertidig i livsprossesene våre, sier han.
Sven Even Borgos(Foto: Sintef)
Som en bestilling på restaurant:
Det går an å se det for seg slik: I en restaurant kan gjestene velge hvilke retter de vil ha fra en meny.
For at kokkene skal vite hva de må lage til enhver tid, skriver kelnerne opp bestillingene på lapper som de henger opp på kjøkkenet.
Når bestillingen på to torsk og en biff er ferdiglaget, må lappen kastes. Ellers vil det hope seg opp med torsk og biff, når gjestene som sitter og venter i restauranten egentlig trenger ost og sjokoladekake.
Tilsvarende inneholder DNA oversikten over alt kroppen din kan lage (menyen), mens RNA er en beskjed om hva som skal lages til enhver tid.
Kroppen lager piggene til koronaviruset
RNA-et som finnes inni de to nye vaksinene, inneholder en litt uvanlig beskjed. Nemlig at kroppen vår skal lage de karakteristiske piggene som finnes utenpå koronaviruset.
Ideen er at immunforsvaret vårt skal lære seg å gjenkjenne viruset, uten at vi trenger å bli smittet av det.
Men selv om denne teknologien har vist seg å være veldig effektiv, gir den skjøre naturen til RNA hodebry for de som skal distribuere vaksinene.
Så la oss komme tilbake til spørsmålet. Hvorfor har to tilsynelatende like vaksiner så forskjellige krav til hvilken temperatur de må lagres i?
Hint fra hva selskapene har jobbet med tidligere
Tor Kristian Andersen(Foto: Horgmo, UiO)
Én mulig forklaring på forskjellen er at Pfizer og Biontech rett og slett ikke har testet lagring ved høyere temperaturer. Og derfor vil være på den sikre siden når de anbefalte så lav lagringstemperatur, mener Borgos.
Tor Kristian Andersen, som forsker på DNA-vaksiner ved Oslo universitetssykehus, har også den samme teorien.
Han tror noe av forklaringen ligger i hva selskapene drev med før de begynte å lage vaksine mot koronaviruset.
Kreftvaksiner før pandemien:
? Biontech har mange kreftvaksiner i sin portefølje, og da er ikke oppbevaring så vanskelig fordi behandlingen er skreddersydd til hver person, sier Andersen.
Med andre ord blir ikke kreftvaksiner masseprodusert. Istedenfor lages vaksinen for en enkelt person rett før den skal brukes. Og moderne sykehus kan enkelt lagre en liten mengde slike kreftvaksiner i spesialfrysere eller på tørris.
Derfor kan det hende Biontech ikke har tenkt så mye på lagringstemperatur før covid-19.
Tyske Biontech jobbet mye med kreftvaksiner før pandemien, ifølge forsker Tor Kristian Andersen.
Jobbet med vaksine mot fugleinfluensa:
Selskapet Moderna har derimot forsket på vaksiner mot ulike infeksjoner, som for eksempel fugleinfluensa, ifølge Andersen.
? Det kan se ut som de har tenkt at teknologien kan brukes under pandemier, sier forskeren ved Oslo universitetssykehus.
Det kan ha fått selskapet til å jobbe mer med å sikre at vaksinen tåler relativt høyere temperaturer.
Kanskje har amerikanske Moderna vært mer bevisste på lagringstemperaturer i sin tidligere forskning og utvikling.(Foto: Reuters/Brian Snyder/File Photo)
Kan teste om vaksinen tåler høyere temperatur:
Men er det en reell forskjell mellom vaksinene?
Eller er det bare at Moderna har rukket å teste at vaksinen ikke blir ødelagt ved vanlig frysebokstemperatur?
? Det kan også hende at Pfizer/Biontech sin er stabil ved høyere temperaturer, men da må de testes, sier Andersen.
Det tror både Andersen og Borgos at selskapene kommer til å gjøre fremover.
Slik kan RNA bli mer stabilt
Samtidig kan det hende det er reelle fysiske forskjeller mellom de to RNA-vaksinene.
Tidligere forskning kan i hvert fall gi noen hint om hvilke grep vaksineselskapene kan ha tatt for å gjøre vaksinen mer robust:
1. Kapsle inn RNA i fettstoffer
Begge selskapene kapsler virkestoffet RNA inn i en nanokapsel av fettstoffer. Sammensetningen av disse lipidene er nok også viktig for hvor stabil vaksinen er under lagring, ifølge Borgos.
? Utvikling av nye lipider er noe av det viktigste disse selskapene driver med, sier han.
Fettkapselen inneholder nemlig typisk både naturlig forekommende fettstoffer og noen syntetiske.
De syntetiske er bedriftshemmeligheter, ifølge Sintef-forskeren.
Og oppgaven til disse ulike fettstoffene er å beskytte RNA fra å gå i stykker, og å slippe det fri når vaksinen har kommet trygt inn i cellene våre.
2. Bytte ut noen av byggesteinene
De kan også ha forandret litt på RNA-molekylet.
? Det de mest sannsynlig har gjort er å erstatte en del av byggesteinene i RNA med en kunstig variant som har en litt annen måte å interagere med cellene i kroppen, sier Andersen.
En slik endring kan i hvert fall gjøre RNA mer stabil inni kroppen vår, sier forskeren. Men han er likevel ikke sikker på om det vil ha noen effekt på vaksinen før den kommer inn i kroppen.
3. Fjerne alt vann
En tredje mulighet er å behandle RNA på en slik måte at man fjerner vann fra molekylet, ifølge Andersen.
? Du kan tørke det inn sånn at det ikke er vann til stede, og så setter du inn vann etterpå. Men vi vet ikke helt hva de har gjort her, presiserer forskeren ved Oslo universitetssykehus.
Oxford-vaksinen i kjøleskapstemperatur
Helt på tampen kan vi jo også ta med vaksinen fra Oxford og Astrazeneca.
De britiske forskerne og det svenske legemiddelfirmaet har rapportert litt dårligere resultater enn de to RNA-vaksinene, nemlig 70 prosent effekt.
Uansett hva resultatet av testingen blir, så har denne vaksinen en klar fordel.
Siden dette er en DNA-vaksine, kan den nemlig lagres ved kjøleskaptemperatur. Det er kanskje ikke så overraskende når vi vet at virkestoffet i denne vaksinen er mer stabilt.
? DNA er jo det vi skal arve fra celle til celle og fra generasjon til generasjon, så hvis det blir ødelagt blir det ikke noe mer liv, sier Borgos.
Forkjølelsesvirus istedenfor fettkapsel:
I tillegg blir Oxford-vaksinen levert av et forkjølelsesvirus, som er allerede er ekspert på å komme seg inn i celler uten å bli ødelagt.
Mens de to RNA-vaksinene er kapslet inn i fettstoffer, er altså DNA-et kapslet inn i et ufarlig virus.
? For dette viruset har naturen gjort jobben allerede, og det gjør det nok lettere å oppskalere produksjonen og distribusjonen av vaksinen. Naturen jobber ikke ved -70 grader, sier Sintef-forskeren.
Så jeg vet ikke helt jeg,men jeg vil tro at de forskjellige vil virke både positivt og negativt på forskjellige grupper mennesker,og at det burde vært ei vaksine for hver aldersgruppe,med tanke på hvilket immunforsvar de har eller sykdom generelt slik at en er 100% sikker hvis viruset skulle trenge inn i kroppen..
Jeg har forstått at det er flere som ikke vil ta den pga bivirkningene, MEN det vil det være med alle vaksiner og hvis ikke det kommer noen bivirkninger i det hele, så ville jeg heller tenkt om kroppen egentlig tok imot den på riktige måte,og at den egentlig ikke..men det er bare en tanke?…
Jeg ønsker alle sammen en fortsatt velsignet 1.Juledag og
TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG IKKE MINST,DINE MEDMENNESKER <<<3
Fredfull,velsignet julaften ønskes alle lesere <<<3
Jeg fikk igår tlf fra sykehuset om å fortsette litt videre i utredningen og da innlegges 5 Januar,så det kom litt plutselig,men er selvfølgelig glad for det,ihvertfall når jeg fikk til svar at jeg ikke trengte ta korona sjekk som sist og det er ikke lenge siden,så nå er det ikke like strenge regler mtp besøk lengre og det syns jeg er godt,for syns det er så godt og trygt å ha mannen der,for han er jo min bedre halvdel og husker alltid det jeg ikke plutselig skulle huske på,så det er en god trygghet 🙂 <<3…
Jeg fikk opp at Pfizer vaksinen nå kommer til 7 kommuner først i romjula allerede og at det er ventet enda fler fra 28.Desember,men vet ikke hvilke kommuner dette vil bli i…får nok høre snart,men det jeg lurer aller mest på,er med tanke på hvordan denne egentlig virker i kroppen..??
Korona-vaksinen fra Pfizer bruker ny metode som aldri er prøvd på mennesker:
Korona-vaksinen til Pfizer vil etter alt å dømme bli tilgjengelig for nordmenn. Det er en helt ny type vaksine, som aldri før er brukt på mennesker utenom medisinsk testing…
De foreløpige testresultatene, viser at vaksinen fra Pfizer er 90 prosent effektiv.
Billedlig sagt, sender vaksinen biologiske bokstaver inn i kroppen din.
Legemiddelselskapet Pfizer har laget den nye vaksinen sammen med det tyske selskapet Biontech. Det tyske selskapet har utviklet vaksinen, og så har legemiddelgiganten Pfizer bidratt med musklene som skal til for å videreutvikle og teste den.
For at en vaksine skal virke, må den få kroppen til å lage antistoffer. Antistoffer er små proteiner som setter seg fast på fremmede ting som har kommet inn i kroppen, i dette tilfellet koronaviruset. Når antistoffet fester seg på viruset, blir viruset ufarlig. Det slutter å virke.
Pfizers vaksine forteller kroppen at den skal produsere et protein som fester seg på taggene på koronaviruset. Slik mister viruset effekten.
Koronaviruset er dekket med pigger. Vaksinen ber kroppen produsere proteiner som kan feste seg til disse, og dermed ufarliggjøre viruset
Man kan sammenligne det med at man får tyggegummi på taggene på en husnøkkel. Da virker den dårlig.
Det spesielle:
Det som skiller denne vaksinen fra andre, er at den bare gir informasjon til cellene i kroppen. Denne informasjonen er nøye sammensatte kjemikalier, kall dem gjerne en form for biologiske bokstaver. De narrer immunforsvaret ditt til å tro at det har kommet koronavirus på besøk. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om det hadde møtt ekte koronavirus.
Vaksinen er basert på systemet cellene våre har for å kunne bygge ting. Dersom en celle trenger en spesiell byggekloss, blir det sendt en instruks om det til ribosomene, fabrikkene i cellene som produserer proteiner.
Pfizer regner med at vaksinen er klar for godkjenning i slutten av november.FOTO: PFIZER / REUTERS
Det vaksinen gjør, er altså å gi instrukser til ribosomene. Det ribosomene blir bedt om å gjøre, er å produsere proteiner fra koronaviruset. Disse proteinene oppdages av immunforsvaret i kroppen, som begynner å jobbe.
mRNA:
Selve kjernen i den nye vaksineteknologien er mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre». Det er RNA som er de biologiske bokstavene. De blir brukt til å skrive ut informasjon som ligger i arvematerialet til alt levende.
Inne i cellen er det en slags skanner som analyserer arvematerialet og lager mRNA. Når et virus kopierer seg selv inne i en celle, så har den lurt cellen til å lage mRNA.
Vaksinen er bare mRNA. Den er altså bare informasjon.
Dersom vaksinen blir godkjent for bruk, er det en milepæl på flere måter. Det er første gang mRNA-«metoden» brukes på mennesker utenfor testing.
Grafisk framstilling av mRNA.
Som å gi kroppen en ny app:
På samme måte som en telefon får beskjed om å gjøre noe nytt gjennom å gi den en ny app, så får cellene beskjed om å gjøre noe nytt ved å gi dem mRNA.
Vaksinen er mRNA som ligger beskyttet inne i en liten kule av fett. Blandingen blir sprøytet inn i muskelcellene i deltoid-muskelen i overarmen. Muskelcellene får beskjed om å produsere S-proteinet fra koronaviruset.
Vaksinen fra Pfizer er en av de Norge får tilgang til.
S-proteinet er altså «tappene» som stikker ut av koronaviruset.
Det er disse tappene koronaviruset bruker til å trenge seg inn i cellene, og er derfor et viktig mål for kroppens immunforsvar. Immunforsvaret ønsker å blokkere disse tappene slik at koronaviruset ikke kan komme inn i cellene. Etter vaksinering blir det sendt ut mange kopier av S-proteinet fra cellene som har blitt invadert av vaksinen.
Immunforsvaret oppdager disse, og begynner produksjonen av spesialiserte immunforsvarsceller. Disse cellene gjør to ting: De produserer antistoffer mot koronaviruset, og de husker at det fremmede proteinet har vært på besøk.
Når dette proteinet kommer neste gang, på overflaten av et ekte koronavirus, så reagerer immunforsvaret raskt og den vaksinerte unngår sykdom.
Jeg har lyst å skrive mer om de kommende også,men la oss ta ei vaksine om gangen og heller feire julaften sammen med dem du har kjær <3
Jeg håper dere får alt dere ønsker og mer til,om det ikke er pakket sammen fremfor deg,men at du får det du ellers ønsker deg mer enn noe annet…..Men det røper jeg ikke for min del ihvertfall,for da går det ikke i oppfyllelse 🙂
TA KJEMPEGODT VARE PÅ HVERANDRE OG HA EN FORTSATT FREDFULL,KOSELIG OG VELSIGNET JULAFTEN <<<3
Stoooor juleklem fra Eva 🙂
Meeen en ting jeg syns er viktig på julaften og det er juleevangeliet,så jeg legger ved den også…..GOD JUL
Lukasevangeliet 2,1-20. Luk 2,1-14 :
Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by. Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.
Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet. Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!(Bibeloversettelsen 1930)
Maleri som avbilder Jesu fødsel
Hilser fra Kygo,her 7 mnd og Truls Svendsen på 2,5 år med God jul <3
JEG HAR ETT STORT,MEN OM JEG SKULLE VELGE 3 SÅ FÅR JEG MED MEG DET ALLER VIKTIGSTE,SÅ HVA ER DINE TOPP 3 TING?
Blir aldri nevnet her,utenom som en stor bønn jeg ønsker for alt i verden skal gå i oppfyllelse for meg..jeg stoler på HAM og legger alt av de 3 tingene i hendene hans jeg i HÅP OG TRO <3
Meeeeen selv om det er lille julaften,så kommer en nok ikke forbi at jeg nå har prøvd å lære meg litt om “Behcets sykdom” og fått med meg litt faktaopplysninger rundt det så LETS GO 🙂
Behçets syndrom:
Behçets sykdom er en betennelsessykdom som tilhører gruppen vaskulitter (betennelse i blodårer), men kan ramme mange organer i kroppen. Sykdommen har navn etter den tyrkiske hudlegen Hulusi Behçet (1937). Den er sjelden i Norge, men langt mer hyppig i Midt-Østen. Typisk starter den i ung voksen alder, og selv om den her i landet er jevnt fordelt mellom kvinner og menn, er det en stor overvekt av menn som blir rammet i land der sykdommen er mer vanlig.
– De første symptomene er svært smertefulle sår i munnen, på tungen, kinnet og tannkjøttet. Sårene leges vanligvis av seg selv innen 1-2 uker. Lignende sår kan oppstå på kjønnsorganene. Disse sårene kan være meget smertefulle. Det andre vanlig symptomet er små kviser som gjerne opptrer i huden etter sår, for eksempel i ansiktet etter barbering. Det typiske er at slike kviser kommer dersom man prikker i huden med en nål. Det kan også komme andre former for utslett, spesielt røde og ømme knuter på leggene (erytema nodosum). Opptil halvparten kan få betennelse i øynene (uveitt, evt vaskulitt i netthinna) som kan gi varige synsproblemer – i verste fall blindhet. Omtrent halvparten av pasientene har også periodevis betennelse i ledd (artritt), og det er spesielt i store ledd slik som knær, føtter, håndledd og albue. Det er også økt risiko for blodpropp, spesielt i leggene, og enkelte må derfor bruke blodfortynnende medisin for å hindre dette. Det kan også opptre betennelse hjernen med kraftig hodepine, eller blodpropp i store vener i hodet.
Munnsårene kan ha forskjellig form og størrelse. Ofte utvikler de eg raskt, kommer enkeltvis eller i klaser, og selv om de forsvinner etter et par uker, kommer de som regel tilbake etter noen uker eller måneder. Sår på kjønnsorganene kommer oftest på pung og penis hos menn og på de ytre kjønnsleppene hos kvinner.
Noen pasienter ar mer diffuse symptomer før sykdommen bryter ut. De kan føle seg slappe, ha nedsatt matlyst, oppleve vekttap, hodepine, hovne lymfeknuter, smerter under brystbeinet og i tinningregionene. Noen svetter mer, eller føler seg iskalde eller glovarme.
Det finnes ikke laboratorietester som kan fastslå diagnosen, så den baserer seg på sykehistorien og de synlige sykdomsforandringene. I tillegg viser forskningsresultater at de som har vevstypen HLA-B51,ser ut til å være mer disponert for å få sykdommen. Men hva som gjør at den slår ut, er usikkert, både immunologiske, genetiske og miljømessige faktorer, som virus og bakterier, kan spille inn.
Sykdommen varierer mye fra pasient til pasient. Noen har et relativt lett sykdomsforløp, andre er hardere rammet. Behandlingen består stort sett i å dempe symptomene, og hindre komplikasjoner. Det kan være lokalbehandling med steroider, eller med kolkisin eller kortisontabletter i perioder i mer alvorlige tilfeller. Andre typer medisin blir også brukt. Thalidomide fungerer for noen med mye slimhinnesår, og i den senere tid har noen forsøksvis fått biologisk medisin.
I hovedsak er dette en sykdom som blusser opp i perioder. Det er ingen sykdom man blir frisk av. Prognosen er likevel god for de fleste, når det blir satt inn effektiv behandling mot de mest alvorlige konsekvensene, særlig mot øyebetennelse hos de som rammet av det, sier overlege Wenche Koldingsnes ved Universitetssykehuset Nord-Norge, og hun legger til: -Det synes som blodårer, spesielt på venesiden, har en innside (endotel) som er hyperreaktivt. Man skal derfor være forsiktig med kirurgiske inngrep da sår kan gro dårlig hos behcetpasienter.
Symptomer
Sykdommen starter ofte med sår i slimhinnen. Disse sårene minner om vanlige aftøse sår i munnslimhinnen, men ved Behçets syndrom er sårene mer tallrike, større, mer smertefulle og tilheler saktere og kommer hyppigere. Et typisk tegn er at det oppstår sterile, pussfylte blærer (pustler, follikulitt) hvis huden skades, for eksempel etter et stikk.
Det kan også oppstå røde, ømme knuter i huden (knuterosen). I noen tilfeller medfører sykdommen allmennsymptomer, leddplager og symptomer fra sentralnervesystemet. Pasienter med Behçets syndrom har økt tendens til blodpropp, spesielt i de store venene. Hos noen få vil det også kunne oppstå påvirkning av hjertet og lungene.
Dette er barn med denne sykdommen bildet vist av over.Overfølsomhet på øyet gjør blodårene synlig.
Jeg tror jeg setter punktum for idag om jeg skal prøve komme meg i mål med ett eller annet..noen andre som er siste liten mennesker på lille julaften? Hmmm jeg er nok under den kategorien forøvrig.. 😀
Jeg ønsker dere en fortsatt fredfull,velsignet lille julaften og ta utrolig godt vare på deg selv/hverandre,dine næreste og dine medmennesker forøvrig <<<3 God klem Eva 🙂
Jeg har begynt å legge fra meg tanken på at begge dyra skulle ha på seg rød sløyfe rundt halsen på julaften, når jeg litt dystert ser bort på det halvspiste treet som er igjen…vi får da se 🙂
Året 2020 har vært enormt på så mange måter,at jeg sitter bare igjen med klump i halsen og selv om ikke jeg har kunnet vært med på noe aktivt dette året,så har jeg gjort meg noen punkt for hva jeg er takknemlig for, men selv om det er 1000vis av andre ting jeg er dypt takknemlig for,så har dette året vært “fantastisk” midt oppi det hele på et annet plan…
Har dere nyttårsforsett???
Jeg har i så mange år før sagt jeg skal holde på nyttårsforsett,men aldri klart det,så tenkte jeg litt på den,at hvis jeg klarer kvitte meg med ei colaflaske som har vært min slave i over 20 år,så BØR jeg kunne klare 1 ting til 🙂
Jeg er dypt takknemlig for mine to edelstener,Marcus og Sarah <<3
Jeg er takknemlig for at sykdommen ikke har blitt enda verre foreløpig,til tross for at jeg må ta “day by day”!
Jeg er takknemlig for den mest omsorgsfulle,omtenksomme og hjelpsomme mannen på jord <3
Jeg er dypt takknemlig for at vi fikk dette taket over hodet etter vi mistet alt i 2016, og har forstått at det finnes “engler i vanlige klær” som virkelig har vært tilstede og stilt opp for meg/oss med kjøring til lege,sykehus etc…<<3
Jeg er takknemlig for 2 fantastiske kloke dyr, truls på 2 1½ år og Kygo på 7 mnd…
Jeg er takknemlig for å ikke blitt verre,og ber og håper på at alt bare snur og forsvinner for godt <3 DET har jeg stor TRO i!!!!!!!!!!!!!!
Jeg er takknemlig for ei fantastisk flott Mamma og brødre/svigerinner og tantebarn <<<3
Jeg er takknemlig for hver eneste en som har vært der for meg, spesielt venner man ikke hadde ventet å høre fra som har vært dypt savnet ?
Jeg er takknemlig for at jeg er blitt gitt en ny sjanse, gjennom Vår Herre Jesus Kristus ?
Jeg er takknemlig for at jeg,til tross for å ha stusset på sykdom i 2 år med en CRP,kateter,innleggelser, NÅ håper på endelige svaret på nyåret,så jeg slipper å ligge på sykehuset og forhåpentligvis blir litt friskere med rett medisin til rett irriterende kropp til tider…? Savner å være frisk?
Jeg kunne holdt på i ett strekk,men dere ville nok gått lei til ett punkt?
Hva er du mest takknemlig for,o du skulle sett bort fra hele pandemien som står på? 🙂
Jeg legger ved litt forskjellige bilder og filer så jeg kan få med noen ansikt som betyr uendelig mye for meg <3
TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG SIST,MEN IHVERTFALL IKKE MINST, DERES MEDMENNESKER !!
God styrkeklem sendes spesielt til deg som er alene,ikke har familie å gå til eller som regelrett bare trenger en god klem og ei god /styrkende hand å holde i ,om det er sykdom eller om du regelrett er deprimert i denne tiden vi nå er inne i, som ganske mange faktisk er <<<3
Here we go<<<3:
Forresten, om du kjenner,vet om noen eller regelrett leser dagens blogginnlegg,så vit at
HER HAR VI EN STOL EKSTRA OM DU ER ALENE OG HAR LYST Å KOMME <<3 ?? (send mld på messenger)
