Måned: april 2021

Velsignet Søndag kjære lesere,medlemmer,venner:

-spesielt til foreldre (og unge om de leser)

 

I dag MÅ jeg bare ta føre meg den skumle økningen blandt unge og selvmord/ kriminalitet/selvskadelse/rus++ og jeg som Mamma selv,er svært uolig etter hva jeg og min mann opplevde da vi var ferdig på Kiwi med handlingen og jeg står for å ta oppi posen men fikk litt hageslepp, i og med at det kommer en gutt på kanskje min sønns alder og spør om jeg ville kjøpe noe som heter Keef(etter sjekk på nett)…??

Mannen fikk høre og spør om det var en kniv?

Gutten sier: Nei,Hasj og bare står der mens jeg bare prøver late som om jeg overhørte dette men tenkte jeg skulle prøve å si at tenk om jeg er politi? Nå syns jeg du kal gå hjem og ikke spørre om sånne ting……

Gutten småløper avgårde bort til en gjeng på utsiden der de kanskje står opptil 10 stk og tankene slår meg rundt og ikke minst, dette med det spm vi fikk så lett? 

–Hvem rekrutterer små gutter som nettopp har begynt på livet i dagens samfunn? Jeg syns det er skummelt jeg,for vet selv hvor enkelt det er å si Ja til å prøve og fikk streng beskjed fra mine foreldre om at begynner du med dette,så er det inngangsporten til andre ting,men hvor store ører har man å høre med/vil høre med som en 16-17 åring?…

V

 

Sterk økning: En bølge av psykiske problemer blant unge….

 

Henvisningene til BUP har økt med 21 prosent. – Toppen av et isfjell. Stor risiko for at det kommer til å gå dårlig med mange barn og unge nå, sier overlege.

 – Situasjonen er urovekkende. Vi har hatt en massiv økning av henvisninger til oss og har fylt opp alle døgnplassene våre, sier overlege Ruth-Kari Ramleth ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus.

Pasientene er barn og unge under 18 år med ulike diagnoser. Fra september til mars har poliklinikkene hatt en økning på hele 30 prosent i forhold til tilsvarende periode i fjor. Det er spesielt spiseforstyrrelser som har økt kraftig. Her er pasientene mellom 10 og 15 år.

Det er nå så mange unge som strever så mye med mat at de trenger innleggelse. Å se at det gjelder barn helt ned i 10 årsalderen, uroer meg, sier Ramleth.

– Det vi ser nå i psykisk helsevern, er bare toppen av et isfjell. Risikoen for at det kommer til å gå dårlig med mange nå, er stor.

 

Tar i bruk provisoriske løsninger

 

I et mursteinsbygg på Sognsvann, der BUP holder til, står flere rom tomme. De skal fylles med møbler. Saccosekker, bord, sofaer og kjøleskap. Det jobbes på spreng for å klare å åpne dørene inn hit i mai. Til familier med barn med alvorlige spiseforstyrrelser.

19 pasienter står på venteliste for behandling ved de ulike døgnenhetene i Oslo. Ventetiden er hele fire måneder.

– Vi har hatt høyt trykk tidligere også, men de siste månedene har situasjonen vært spesiell. Jeg har jobbet i avdelingen i 15 år og har aldri sett et så voldsomt trykk før, sier avdelingsleder Morten Ørbæk.

Oslo universitetssykehus gjør nå klar tomme lokaler for å klare å ta i mot flere unge pasienter i Oslo. Overlege Ruth-Kari Ramleth sier situasjon får henne til å kjenne på en utilstrekkelighet.

 

 

– En pandemi-bølge

Pål Iden, direktør for Statens undersøkelseskommisjon for Helse- og omsorgstjenesten (Ukom), kaller det de nå ser for en «pandemi-bølge av psykiske problemer blant barn og unge».

– Det store spørsmålet er om vi befinner oss på bølgetoppen, eller om den kommer til å fortsette å stige, sier han.

Etaten har ansvar for å granske helse- og omsorgstjenester i Norge, blant annet oppfølgingen av barn og unge med psykiske problemer. Torsdag presenterte de en ny oversikt, som ifølge dem selv bør få oppmerksomhet:

– Det er all grunn til å være bekymret. Dette er veldig unge mennesker, og hvis vi ikke klarer å hjelpe dem nå, vil følgene bli store for samfunnet på lang sikt, sier Iden.

 

Eksplosiv vekst

 

Ukom har hentet inn data fra landets Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP), kommuner og forskjellige hjelpeorganisasjoner.

Da pandemien traff Norge i fjor, var det vanskelig å se konkrete følger av den. Men de siste par månedene har bildet forandret seg. Nå opplever Ukom en eksplosiv økning i flere ledd.

– Vi ser at tilfellene både er alvorligere, og at de som trenger hjelp, er yngre, forteller Iden.

– Det har tatt tid før dette har slått ut hos hjelpeapparatet. Men nå ser vi at det slår inn med full kraft.

 

Fakta!

 

Sliter mer enn for et år siden:

 

Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) rapporterer om mer enn en dobling av henvendelser de to siste månedene sammenlignet med i fjor: fra 226 til 660.

De forteller også om en markant økning i antall alvorlige henvendelser, fra 9 til 21. De handler blant annet om vold og selvmord.

Denne økningen kommer på toppen av en allerede urovekkende vekst: Fra 2019 til 2020 økte mistanke om spiseforstyrrelser som henvisningsgrunn blant barn mellom 13 og 15 år med hele 59 prosent. Mistanke om depresjon økte med 7 prosent.

 

Flere henvises til BUP

De to siste månedene har henvisningene til BUP økt med hele 21 prosent. Flere instanser melder om økning i henvendelser om spiseforstyrrelser, vold og selvmordstanker.

«Barn helt ned i niårsalderen forteller om vanskelige hjemmeforhold, press og stress i miljøet rundt, og tanker om å ikke være god nok», rapporterer Rådgivning om spiseforstyrrelser i Ukoms rapport.

«Våre samtaler handler om vold, alkohol, overgrep, men og ensomhet, usikkerhet og motløshet», forteller Barn av rusmisbrukere i rapporten.

De er bekymret over at ingen kan hjelpe når samfunnet stenger ned:

«En ungdom sa: Om de ikke så meg før, så ser de meg i hvert fall ikke nå», skriver de.!

 

– Det som er spesielt urovekkende, er at vi har pasienter med spiseforstyrrelser som er så unge. De utvikler klare anorektiske trekk. Det har vi sett lite av tidligere, sier seksjonsleder Eli Engelsen Fjæra og overlege Ruth-Kari Ramleth ved Oslo universitetssykehus.

Må sove på hobbyrom

På Sognsvann har Oslo universitetssykehus en akutt døgnbehandlingsenhet for barn og unge. Her gjøres hobbyrom og stuer nå om til pasientrom. Lokalene er dimensjonert til seks pasienter. Men de siste månedene har de i perioder hatt opptil 10-11 pasienter inne samtidig. Dobbelt så mange som det er plass til.

 

I tillegg til spiseforstyrrelser får de inn barn og unge som sliter med utviklingsforstyrrelser, psykoselidelser, angst og depresjon. Andre med hallusinasjoner eller selvmordstanker.

Overlege Ruth-Kari Ramleth understreker at det er for tidlig å si om pandemien er årsaken til økningen. Men hun tror pandemien forsterker symptomene. Ramleth er bekymret for stengte skoler og for at tilgangen til lærere og helsesykepleiere nå er redusert.

– Barn trenger flere lavterskeltilbud, slik at man kan fange dem opp tidligere, sier Ramleth.

Alle får hjelp, understreker hun. Men prioriteringene er krevende og fagetiske dilemmaene mange.

– Vi ønsker å hjelpe flest mulig, men har ikke kapasitet til det. Mange av familiene står i store livskriser. Perioden med ventetid oppleves som en ytterligere belastning, sier kollega og avdelingsleder Morten Ørbæk.

 

 

Da pandemien traff Norge i fjor, var det vanskelig å se konkrete følger av den. Ved BUP på Sognsvann i Oslo har de siden i høst hatt en massiv økning av henvisninger. 

 

 

Helseforetakene: Flere henvises til psykisk helsevern

Et økende antall barn og unge lider av håpløshet, depresjon, spiseforstyrrelser og selvskading. De som ble henvist videre, hadde mer alvorlige tilstander enn tidligere år. Det var statusrapporten da Helse Vest orienterte om situasjonen i februar.

Hvordan står det egentlig til i barne- og ungdomspsykiatrien?

Aftenposten har innhentet status fra de tre andre regionale helseforetakene. De rapporterer om samme utvikling:

Helse Nord melder om en klar økning i antall henvisninger til psykisk helsevern for barn og unge høsten 2020. I Helse Sør-Øst økte antall barn som ble henvist til psykisk helsevern med 4,6 prosent. Helse Midt-Norge henviste 341 flere barn og unge til psykisk helsevern i 2020 sammenlignet med 2019- Økningen var særlig merkbar i fjor høst.

Samtlige helseforetak melder om en markant økning i andelen barn og unge som trenger behandling for spiseforstyrrelser. Både Helse Sør-Øst og Helse Nord registrerte en økning på over 20 prosent fra 2019 til 2020.

 

Regjeringen: Ser det samme

Helseminister Bent Høie (H) sier regjeringen ser det samme i sine rapporteringssystemer. Det har skjedd et skifte siden i høst, med en økning i alvorligheten og omfanget av psykiske lidelser hos barn og unge.

– Det er årsaken til at det er en betydelig satsing på psykisk helse i budsjettene og tiltakspakkene vi har lagt frem, sier han.

 

Hva kan foreldre gjøre?

 

Noen problemer er forbigående, andre er det ikke. Det er ingen eksakt oppskrift på hva foreldre skal gjøre og hvor skillet går mellom lettere og mer alvorlige problemer. Omfanget av psykiske vansker er noe man ser over litt tid.

Ungdom er like forskjellige som voksne og for mange er problemene forbigående, selv om det kan oppleves dramatisk i den perioden når det står på.

Det er viktig at du legger forsøker å ha en god og vedvarende kontakt med ungdommen din. Det kan være utfordrende i en fase hvor ungdommen er i full gang med å løsrive seg og orientere seg mot «flokken sin», men det betyr ikke at barnet ditt ikke trenger deg og kontakten dere imellom.

Det er du som kjenner barnet ditt best, og din magefølelse og uro er viktig å lytte til. Hvis du er urolig for ungdommens psykiske helse, kan du rådføre deg og ha en dialog med andre voksne ressurspersoner – lærere på skolen, andre voksne tilknyttet fritidsaktiviteter, helsesykepleier på skolen.

Hvis du prater med andre, bør du fortelle det til ungdommen din. Det kan skape avstand og ungdommen kan føle seg krenket, hvis han eller hun ikke blir informert om dette.

 

 

Generelle kjennetegn ved psykiske plager:

• fysiske helseplager som problemer med søvn, lite matlyst, smerter i kroppen
• angst og depresjon, uttrykker lite glede over smått eller stort i hverdagen
• lavt selvbilde, negative tanker og holdninger til seg selv

I denne filmen møter journalist Marthe Sveberg ungdomsforeldre og fagpersoner som deler bekymringer og erfaringer om hvordan det er å «stå i det» og hva som kan hjelpe når ungdommen ikke har det bra.

Psykiske helseplager hos ungdom i Norge

Mange unge sliter psykisk i perioder. For de fleste er symptomer på psykiske lidelser forbigående, men for noen blir de varige. Med økende individualisering og et sterkere press om å lykkes i skolen har flere vært bekymret for ungdoms psykiske helse.

Om psykiske problemer øker blant unge, gir forskningen ingen entydige svar på. Det er likevel flere studier som tyder på en økning i depressive symptomer blant jenter. Det har dessuten vært en klar økning i angst- og depresjonslidelser som begrunnelse for uføretrygd blant unge.

Depresjon og angst er de vanligste plagene blant ungdom. Jenter er mer plaget og oppsøker oftere hjelp enn gutter. Konfliktfylte forhold i hjemmet og liten grad av sosial støtte, øker risikoen for slike lidelser. Flere undersøkelser viser også en klar sammenheng mellom mobbing og dårlig psykisk helse.

Hverdagstips til foreldre:

 

• Lytt: Lytt ordentlig til det ungdommen sier til deg. Legg bort telefonen eller andre ting som forstyrrer og vis med blikk, stemme og kroppsspråk at du er oppriktig interessert.
• Kjærlighet: Vis og uttrykk kjærlighet så ofte som mulig. Barnet ditt trenger deg – hele livet.
• Ta på alvor: Det som kan virke som en bagatell for deg, kan være veldig viktig for andre. Ta det som blir sagt på alvor og ikke bagatelliser.
• Del erfaringer: Forsøk å være en samtalepartner heller enn en «ekspert-kommentator». Du kan dele dine erfaringer og meninger, men det betyr ikke nødvendigvis at det du har opplevd og mener er det eneste som er riktig for ditt barn.
• Spør om lov og gi beskjed: Ikke gå med dine bekymringer og uro alene. Rådfør deg med andre, men ikke gjør det bak ryggen på ungdommen.
• Spør – men ikke mas. «Hvordan har du det?»
• Be om hjelp: Det er ingen skam å spørre om hjelp. Benytt deg av helsetilbudet i kommunen din og ikke vær redd for å spørre om hjelp og rådgivning – det er derfor de er der.

 

Det kan være mange ting som er vanskelig å håndtere alene, det er da viktig å vite at det er mange som vil hjelpe deg.

Her har vi laget en liste med chattetjenester, telefonnumre og offentlige tilbud som du kan bruke hvis du skulle:

• føle at du trenger hjelp
• ha spørsmål
• tro at noe er i veien med deg
• kjenne noen som har det vanskelig
• føle deg ensom
• ha problemer hjemme

…eller kanskje du bare vil prate. Jeg håper dette er noe for alle så jeg legger ved litt forskjellig..Så håper noen syns dette var ok??

 

Chattetjenester på Ung.no

På Ung.no er det samlet gode tjenester for deg som ønsker å chatte med noen. Du kan se hvilke tjenester som finnes for temaer som:

• Følelser, tanker og problemer
• Kropp, kjønn og identitet
• Mobbing
• Rus og avhengighet
• Sex, prevensjon og graviditet

Til Ung.no kan du også sende inn spørsmål om alt du lurer på, eller søke i tidligere stilte spørsmål og svar.

 

Oversikt over hjelpetjenester

 

Kontakt helsesykepleier

Er du barn, ungdom eller forelder og har behov for å snakke med en helsesykepleier fra skolehelsetjenesten? Nå som helsesykepleier ikke er på skolen på grunn av koronautbruddet, har mange kommuner etablert en egen telefonlinje. Se mer om telefontilbudet på din kommunes hjemmeside.

Kors på halsen (Røde Kors)

På nettsiden til Kors på halsen kan du chatte eller sende mail til voksne som er frivillige i Røde Kors.

Du kan også ringe på telefon: 800 333 21

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 14.00 – 22.00

Chatten er åpen mandag – fredag fra kl. 14.00 – 22.00

Mental helse

På mental helses chat-tjeneste sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller ansatte veiledere. Tjenesten er anonym.

Mental helse har også en egen hjelpetelefon, en gratis tjeneste som er åpen 24 timer i døgnet, hele året. Telefon: 116 123.

Mental Helses hjelpetelefon er et felles europeisk hjelpetelefonnummer og det vil si at du kan ringe 116 123 i det området du befinner deg og få kontakt med hjelpetelefonen i det landet du oppholder deg, så lenge det er innenfor et EU/EØS land.

SnakkOmMobbing.no (Blå Kors)

På SnakkOmMobbing.no kan barn og unge som er berørt av mobbing chatte med en trygg fagperson. Tjenesten er et tilbud fra Blå Kors, er 100% anonym, og en velger selv hvor mye en vil dele og når en vil avslutte chatten. Tjenesten er gratis.

Tilbudet er åpent:
Mandag – torsdag fra kl. 09:00 – 21:00
Fredag fra kl. 09:00 – 15:00
Søndag fra kl. 15:00 – 21:00

BARsnakk (Barn av rusmisbrukere – BAR)

Chat om det du har på hjertet. Helt anonymt. Et praterom for deg som har en mor eller far, eller andre du bryr deg om, med rusproblemer.

Tilbudet er åpent:
Mandag til onsdag fra kl. 17.00 – 20.00
Nå også ekstra åpent torsdag og fredag fra kl. 12.00 – 16.00 frem til 3. april

Alarmtelefonen for barn og unge

Alarmtelefonen til barnevernet er for deg som er utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt, eller om du er bekymret for en du kjenner. Alarmtelefonen er nå åpen hele døgnet alle dager i uken.

Telefon: 116 111
Telefon fra utlandet: +47 954 11 755
Sms: 417 16 111
E-post: [email protected]

Ung.no (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet)

Ung.no er statens informasjonskanal og spørretjeneste for deg som er mellom 13 og 20 år. På ung.no kan du finne informasjon om det du lurer på. Du kan også stille spørsmål om det aller meste på ung.no/oss.

Kirkens SOS

Døgnåpen krisetelefon 22400040 og teksttelefon for døve 55 32 56 97. Kirkens SOS er der for dem som trenger noen å snakke med.

SOS-melding er en form for epost, men via en anonym profil som du får tilgang til via Kirkes SOS nettsider. Alle som skriver til SOS – melding får svar innen 48 timer.

SOS-chat er en chattetjeneste for alle som trenger noen å snakke med.

Rustelefonen

Telefon: 08588

Landsdekkende opplysningstjeneste om rus og hjelpetiltak. Erfarne veiledere svarer på spørsmål relatert til alkohol- og narkotikaproblematikk. Både rusbrukere selv, pårørende og profesjonelle er velkomne til å ta kontakt anonymt.

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap

Telefon: 815 55 201
Mobil: 926 26 488

Hjelpetelefon som tilbyr informasjon og veiledning om hvordan du kan forholde deg til situasjoner der tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold forekommer.

Støttetelefon for kriminalitetsofre

Telefon: 800 40 008

Alle som er rammet av kriminelle handlinger, enten direkte eller som pårørende, kan henvende seg til støttetelefon for støtte, råd og veiledning. Telefonen er betjent alle hverdager mellom klokken 09.00 og 15.00.

Vold- og overgrepslinjen

Telefon: 116 006
Vold- og overgrepslinjen 116 006 er en hjelpelinje for alle som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner. Hjelpelinjen har åpent døgnet rundt og du kan ringe uansett hvor du bor i Norge. Du kan snakke om opplevelsene dine, få hjelp, råd og svar på spørsmål. Du kan ringe anonymt og tjenesten er gratis.

SnakkOmPsyken.no

På SnakkOmPsyken.no kan barn og unge chatte med en trygg, voksen fagperson om tanker og følelser som bekymrer dem. Tjenesten er et tilbud fra Blå Kors, er 100% anonym, og en velger selv hvor mye en vil dele og når en vil avslutte chatten. Tjenesten er gratis.

ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser)

Rådgivning om spiseforstyrrelser er en landsdekkende interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat, kropp og selvfølelse, de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Telefon: 94817818
Telefontid: Mandag fra 17-21, tirsdag fra 10-15 og 17-21, onsdag fra 17-21 og torsdag fra 10-15 og 17-21
E-post: [email protected] (svar kan forventes innen en uke)
Chat: Mandag-torsdag fra kl. 17-21. I forbindelse med situasjonen knyttet til korona, er chatten også åpen mandag, onsdag og fredag fra kl. 12-15.

ifengsel.no

Ifengsel.no er en chattjeneste for deg som har en mamma eller pappa i fengsel, eller kjenner noen som har det. Her kan du snakke med oss om fengsel, hvordan du har det eller ting du tenker på eller lurer på rundt dette. Vi har åpent hver onsdag og fredag fra klokka 15.00 til 22.00. Og har nå også utvidet åpningstid med  hver torsdag (fram til påske i første omgang) klokka 10.00 til 15.00 i tillegg.

Ungdomstelefonen (UT)

Ungdomstelefon er Skeiv Ungdom sin hjelpe- og støttetelefon, et gratis lavterskeltilbud der ungdom svarer ungdom på spørsmål om forelskelse, seksualitet, kjønn, identitet, aktivitetstilbud og sikrere sex.

I forbindelse med situasjonen knyttet til korona, har Ungdomstelefonen kun åpent på chat og melding i tiden fremover. Grunnet smittefare er dessverre telefontilbudet deres stengt.
Chaten er åpen mandag-torsdag fra kl. 18-22.

Sex og samfunn

På Sex og samfunns chat kan unge over hele landet snakke med kvalifisert helsepersonell om sex, seksualitet og seksuell helse.

 

Andre hjelpetilbud:

 

Barneombudet

Barneombudet er barn og unges talsperson. De jobber for barns rettigheter.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufetat)

Bufetat tilbyr ulike tjenester rettet mot barn og ungdom.

Barnevernvakten

Du kan ta kontakt hvis du eller noen du kjenner blir utsatt for vold, seksuelle overgrep, omsorgssvikt, kjønnslemlestelse, foreldre som ruser seg eller tvangsgifte.

Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk

BUP gir tilbud om utredning og/eller behandling av ulike typer problematikk knyttet til barn og ungdoms psykiske helse.

Blå Kors Kompasset

Terapi og rådgivning til unge mellom 13 og 35 år som har vokst opp i et hjem med alkohol- eller andre rusproblemer. Det trengs ikke henvisning. Kompasset tilbyr også nett-terapi.

Bruk Hue

Kampanje mot digital mobbing.

DIXI Ressurssenter mot voldtekt

Telefon: 22 44 40 50
Mobil: 930 58 070

DIXI jobber for å hjelpe de som har blitt utsatt for voldtekt og deres pårørende, spre informasjon om senskader og skadefølger samt drive holdningsskapende arbeid.

Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord

Telefon: 472 94 975
E-post: [email protected]

Rådgivning og opplysning rundt temaet selvskading/selvmord for pårørende, brukere, fagpersoner og andre. Telefontid: Mandag – fredag k.l 16:00-19:00. Utenfor kontortid kan du sende sms eller e-post så blir du kontaktet.

Landsforeningen mot seksuelle overgrep

Landsforeningen mot seksuelle overgrep, er en medlemsbasert interesseorganisasjon som jobber for at mennesker som er berørt av seksuelle overgrep skal bli hørt.

Livserfaringsbibliotek (The Human Aspect)

Her kan du se intervjuer med mennesker fra hele verden som deler hvordan de overkom sin største utfordring. Du kan finne læring og inspirasjon i deres historie.

Så langt er de fleste intervjuene på engelsk (selv om mange er norske personer), men også noen på norsk.

Mental Helse Ungdom

Interesseorganisasjon for barn og unge opp til 30 år som jobber for økt åpenhet om psykisk helse, forebygging av psykiske plager og et bedre psykisk helsetilbud.

Norsk psykologforening

Norsk psykologforening har utarbeidet en oversikt over ulike hjelpetelefoner og chatter.

Overgrepsmottak – Oversikt over landets overgrepsmottak

Overgrepsmottakene er et akuttilbud for ungdom og voksne, kvinner og menn som nylig har vært utsatt for voldtekt, voldtektsforsøk eller lignende seksuell krenkelse.

Pårørendesenteret i Oslo (PIO) – Barn og unge

Chat og rådgivningstelefon for deg som er opp til 25 år.

 

SEIF – Selvhjelp for innvandrere og flyktninger

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) er en frivillig og uavhengig organisasjon som hjelper innvandrere i Norge med å finne fram i det norske samfunnet og tilegne seg nok informasjon til å løse egne problemer.

SPISFO (Spiseforstyrrelsesforeningen)

Telefon: 22 94 00 10

Her kan du snakke med andre som har personlig erfaring med spiseforstyrrelser eller er pårørende.

Utsatt mann

Nettside for og av menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep.

 

Her er det litt forskjellig,men like viktig alle telefonnr her syns jeg..her er det for alle aldre/pårørendre/spiseforstyrrelser/selvmord/kriminalitet etc..

Jeg kan og legge ved link til siden på slutte,men vi alle må lære oss en ting: 

TA UMÅTELIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG IKKE MINST,DINE MEDMENNESKER <3

God klem Eva..

 

God Lørdag kjære lesere,medlemmer,familie og venner <<3

 

Jeg ble litt “bitt” av basillen etter at jeg så reaksjonene rundt emnet:ETTERVERN :)

Hvor kunne en hatt flere plasser som rehabiliteringsplasser, avrusningsplasser++f.eks:

Alle dem som angrer seg veldig etter å ha bestemt seg for LAR(legemiddelassistert rehabilitering),der det er ca 15 års levetid etter å ha begynt med dette,og jeg vet det er MANGE som har lyst å ut av dette …prioriteringer av rehabiliteringsplasser mtp LAR?

Har selv blitt tilbudt dette flere ganger,men der er jeg bestemt etter å ha hørt fa dem som er i LAR og ikke minst,sett dem og metadon er jo et bedøvelsesmiddel som blir brukt til hest…hmm og min hest veide 500 kg så dere kan jo tenke dere hvor sterkt dette her er….

Hvorfor ikke prøve alt annet enn dette som du får regelrett en dødsdom av,du må spasere til legevakt hver morgen for å drikke dette middelet,uansett form og antall km dit for at de skal SE at du drikker alt før du går igjen,uansett km til apotek…

Har tenkt mange ganger at før en utleverer sånn en type medisin så syns jeg er nesten,bare nesten at alle som utleverer og oppfordrer til dette også burde prøve en slurk av dette(?)….

De er mange som angrer,for det blir ett press og det jeg syns er fælt til å være vitne til…og den saken at de må først høyt opp i dose i begynnelsen også bli de på en måte avruset til ett punkt så de ser hva som er den riktige mengden for den enkelte og pininga ser ….jeg skal tie litt her men ser VONDT ut å se en sitte med hodet nede,enten med nål i armen o.l ,men det som går meg veldig til beinet,er at de utvikler en enorm angst etter hvert og dose blir ikke nok+++ Så hvorfor ta dette som første “utvei”?

Jeg vil jo si at angsten i seg selv burde behandles på samme tid hvis de velger å rehabilitere seg og komme seg blandt mennesker igjen,og jeg syns også at de som har klart å komme seg så langt er utrolig tøffe for kan umulig være enkelt…-“det er ikke bare å slutte,som mange kanskje sier/mener”!!!!

RESPEKT!! -legger ved litt forskjellig rundt dette 🙂

 

I tillegg hjelper det pasienter til å bli lengre i behandling og reduserer risiko for smittsomme sykdommer. Dersom behandlingen kombineres med psykososial rehabilitering, øker effekten.

?Formålet med behandlingen er å bidra til at mennesker med opioidavhengighet får økt livskvalitet og at den enkelte får bistand til å endre sin livssituasjon gjennom gradvis bedring av sitt optimale mestrings- og funksjonsnivå. Formålet er også å redusere skadene av opioidbruk og faren for overdosedødsfall.

 

Lavterskel LAR?

 

Målet med lavterskel substitusjonsbehandling (lavterskel LAR) er behovet for å fange opp flere for å redusere helseskade og overdoser, samt fange opp personer som antas å dra nytte av substitusjonsbehandling.

Lavterskel LAR kan også være et bindeledd til andre hjelpetiltak, slik at de kan stabiliseres i en periode for avklaring av om LAR eller andre behandlingsformer er aktuelt.

Eksempler på lavterskel LAR:

• LASSO-prosjektet i Oslo
• Gatehospitalet

Økt dødelighet ved utskriving fra LAR

 

?Det er påvist økt dødelighet ved avslutning av behandling. Ufrivillig avslutning fra LAR foretas derfor bare ut fra en streng medisinskfaglig vurdering, der risiko for tilbakefall til illegalt bruk vektlegges. Pasienter som selv ønsker å avslutte behandlingen, bør få tilbud om tett oppfølging. De som har avsluttet behandling, bør raskt få tilbud om fornyet substitusjonsbehandling dersom de får tilbakefall eller av andre grunner ønsker å gjenoppta behandlingen.

Substitusjonsbehandling skal normalt skje innenfor rammen av LAR. Hvis det er fare for liv og helse, kan imidlertid behandling startes opp som ledd i en nedtrappingsplan, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Substitusjonsbehandling kan også gis i forbindelse med sykehusinnleggelser og som øyeblikkelig hjelp, for eksempel etter overdoser, etter en forsvarlighetsvurdering. Kontroll av behandlingen skal gjøres på samme måte som innenfor LAR. Dersom det vurderes at pasienter kan ha nytte av LAR, skal pasienten henvises til vurdering i TSB.

LAR-retningslinjen, sammen med LAR-forskriften, erstattet i 2010 rammeverket som ble utformet da substitusjonsbehandling ble et landsdekkende tilbud i 1998. Anbefalingene i retningslinjen vurderes årlig opp mot nyere forskning av Senter for klinisk rusmiddelforskning.

LAR-retningslinjen er under revisjon, og planlegges ferdigstilt i 2019/2020.

Syns det var ok å legge ved dette slik at de som føler de trenger hjelp eller noen å snakke med,men skal legge ved link til denne siden også på slutten men må ha med noe til før jeg gir meg… <3 

Legger ved link til evangeliesenteret/litt forskjellige tlf nr etc..Har kun hørt positivt ,som er en super plass for veldig mange og der kan du ha med deg hunden din f.eks,om du skulle ha uro for at du ikke kan reise til rehabilitering fordi du har en å passe på …anbefales!!

Redusere psykiske problemer

 

At psykiske problemer reduseres og mestres bedre, er viktig for å redusere rusmiddelbruken. For mange er det sentralt å oppnå god og stabil behandlingskontakt over tid.

For noen er behandling med medisiner viktig, men slik behandling må alltid kombineres med samtaleterapi – enten individuelt eller i grupper. Selvhjelpsgrupper kan ha god effekt.

Selve det å oppnå en god, langsiktig relasjon med enkeltpersoner eller grupper i løpet av behandlingen, kan være vel så viktig som selve behandlingsmetoden.

Ofte kan støttetiltak knyttet til bolig og aktiviteter være sentralt. Sosial trening, opplæring omkring egen sykdom (psykoedukasjon) og hjelp til utdanning er andre supplerende virkemidler.

For noen kan et viktig fremskritt være å komme i lønnet arbeid, og mange steder har Nav egne opplegg for å få det til (det kalles individuell jobbstøtte).

 

Koordinert behandling viktig

Hvis du har samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – dette blir ofte kalt ROP-lidelse på fagspråket – må behandlingen settes inn fra begge kanter samtidig:

• Det er viktig å redusere psykiske problemer – og øke mestringen av dem – for å få kontroll med bruk av rusmidler. Men dette er ofte ikke tilstrekkelig.
• Motsatt kan noen bli vesentlig bedre psykisk hvis de oppnår rusfrihet eller god ruskontroll. Men ofte sitter psykiske vansker igjen.

Det er derfor nesten alltid behov for behandling av begge typer problemer. Og det er viktig at behandlerne jobber integrert eller godt koordinert, slik at du får enhetlig oppfølging. Ofte vil det fungere best om behandling for begge typer problemer gis av samme mennesker eller samme team.

 

RUStelefonen!!

915 08 588

Hverdager kl. 11:00 – 18:00

Ring eller chat med RUStelefonen helt anonymt, og få svar på det du lurer på om rus.

rustelefonen.no

 

Ivareta – pårørende berørt av rus

800 40 567

Trenger du råd eller noen å snakke med? Ring støttetelefonen for pårørende.

ivareta.no

 

Antidoping Norge

For en ren idrett og et dopfritt samfunn

 

Aktivitetshåndboken

Mange sykdommer kan forebygges og behandles med fysisk aktivitet. Ofte kan fysisk aktivitet erstatte legemidler eller redusere behovet.

Aktivitetshåndboken (Helsedirektoratet)

 

Stiftelsen Evangeliesenteret

5,0 (9) · Frivillig organisasjon

Klostergata 29 · 21 00 49 00

Stengt ? Åpner 09 man.

 

Evangeliesenteret bruktbutikk

3,9 (42) · Bruktbutikk

Klostergata 29 · 948 83 141

Åpen ? Stenger 15

 

Varna evangeliesenter

4,2 (30) · Evangelisk menighet

Sperrebotn · 930 72 515

 

Evangeliesenterets Bibelskole

5,0 (1) · Religiøs skole

Sperrebotn · 69 28 75 05

 

Evangeliesenteret Bruktbutikken

4,5 (2)

Sperrebotn:

 

Evangeliesenteret Oslo

4,5 (46) · $ · Kafé

Oslo · 923 02 434

Stengt ? Åpner 18 man.

 

Avdeling for Rus og Avhengighetsbehandling

4,1 (22) · Senter for avhengighetsbehandling

Kristiansand · 38 13 26 00

Døgnåpen

“Avrusning i andre etasje.”

 

ARA Poliklinikk Kristiansand

3,8 (8) · Senter for avhengighetsbehandling

Kristiansand S · 38 13 25 00

Stengt ? Åpner 11:15 man.

“Beste avrusning og behandling”

 

Rogaland A-senter

4,0 (2) · Senter for avhengighetsbehandling

Stavanger · 51 72 90 00

Stengt ? Åpner 08 man.

 

LAR Helse Stavanger HF

2,0 (4) · Senter for avhengighetsbehandling

Stavanger · 51 51 29 38

Åpner snart ? 12

“Vennlige folk som vil hjelpe.”

 

Veksthuset Rogaland:

3,0 (4) · Senter for avhengighetsbehandling

Sandnes · 904 18 385

 

ARA Arendal:

3,7 (3) · Senter for avhengighetsbehandling

Arendal · 37 01 95 00

Stengt ? Åpner 08:30 man.

 

Det ble ett lengre innlegg enn antatt men syns det var viktig å legge ved om du eller noen du kjenner skulle trenge det ?! 🙂 <3

Da må vi nyyyyte solskinnet og jeg håper at dette går under samme som i går, altså ettervern som er det viktigste og dere syns det var ok tema å få ut i og med tankene rundt både det og angstbehandling i ett som er like så viktig .. <<<3                    ELLER?

Forresten,til dere som går og lurer så har jeg eeeenda ikke fått svar på bildene,jeg så bare på Helsenorge at de var på Oslo Universitetssykehus.(?).det er litt pining,mildt sagt men får bare gå litt til på vent..men en ting jeg bare måtte gjøre for ett par dager siden som alle har mast på meg om i og med at jeg ikke får noe svar,får tak i legen osv…får jeg et svar så er det sent på kvelden,er jeg heldig,men jeg vil jo gjerne vite hvordan jeg skal justere ett stoffskifte(i det minste) som han her legen mente var høyt sist,men ingen mal på hva jeg skullle justere ned til,så siste samtale jeg hadde med han så sier jeg at jeg forventer kun en ting: å bli tatt vare på helsemessig,slik at jeg ikke først tror at jeg har endokarditt for det mente han og 3 andre leger i Kristiansand og det er jo ikke noe tullediagnose,så gikk i tro på dette for lenge,ikke minst de næreste og,så nå siden 2018 og jeg “mistet” gamle gode fastlegen min i og med at han skulle gå av etter over 30 år som lege,men jeg vil bli frisk på sikt og nå har jeg ei tro på at den nye fastlegen vil hjelpe meg godt ,for han her er en trygg og god lege som jeg slipper å si at han må henvise meg hit og dit(hjertelege i forbindelse med endokarditt i og med at jeg allerede har en slakk hjerteklaff),men glemmer det bort hele veien,så det var den gamle gode kommunelegen som jobbet for han som vikar som var den som hadde “baller” nok til å fortelle litt ang tumor, pakkeøsning,gikk gjennom epikrisen med meg og det skal ikke være sånn vel…selv om jeg brast i gråt og angsten ble ikke akkurat mindre stor da han sier at jeg burde snakke med både barna og familien om dette….

Så nå får vi snart svar forhåpentligvis,for å gå med dette i tankene,ikke minst ubehageligheter hver dag med sykdom og det å ikke kunne gå ut i litt blåsende,kaldt vær så jeg prøver mitt for å komme meg ut sånn som det er nå jeg 🙂 

 

 

Le eller ei,men jeg ser på dette som ei stor åpenbaring og bønnesvar,for ingens liv/helse fortjener å bli behandlet slik. Jeg har aldri vært så rask til tlf på morgenen som da,så jeg er takknemlig for jeg vet hvem som skal behandle meg fremover <3

 “kanskje jeg endelig blir frisk igjen etter å gått siden 2018 med masse sykdom,uforklarig crp,hevelser osv”-HOPE!!

TA KJEMPEGODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG DINE MEDMENNESKER!

 

HA EN NYDELIG DAG ALLE SAMMEN,SÅ SKRIVES VI PLUTSELIG 🙂

 

Goooood klem fra Eva <3

 

God Torsdag alle sammen!!

 

Dagene går i solskinnet så alldeles nydelig og går enda i påvente på diagnosespm rundt tumor og ber og krysser enda fingrene så godt som bare overhodet mulig kan for at jeg snart få svar så jeg kan gi andre som står meg nær et endelig svar…

Det gjør vondt å vente for å være dønn ærlig,vondt for familie og andre jeg har så sterke ønsker om å treffe…syntes helga var lang nok,men dette drar veldig ut og jeg vet NADA!!

Det er ok at det er mye snakk om det fysiske rundt fibro og andre diagnoser fra A_Å men så var det en som spurte meg igår om en ting han lurte på om jeg kunne skrive litt om og var vel ikke dumt det,for vår kropp har jo ei psykisk side og vel?

Dere som har fulgt meg litt bloggmessig og ellers vet kanskje at jeg har en dyp nød for alle som på en måte har kommet ut fra rehabilitering men denne gangen mener jeg ikke bare rusmessig men rehabilitering generelt?

Er det nok oppfølging? Ettervernet,hvordan er det? Er ikke det det aller viktigste etter endt behandling et sted…at en har noen som “er der” for DEG når du f.eks: 

• “Pål” blir sluppet fri fra fengselet med kun en pose med sine eiendeler i etter å ha sont sin dom,vil starte et nytt liv uten å havne i samme “tralter” igjen som er det enkleste…Hvem er der for “Pål” slik at han kan få hjelp til å nå nettopp det ønsket??

“Kari” kom hjem til leiligheten sin etter endt behandling for sin/sine psykiske diagnoser og føler seg endelig friere og bedre,klar for en ny hverdag,men ender opp i samme sofa og hjemmesykepleie som tar nesa innom med medisinene en dag i uka…Hvor lenge klarer Kari sitte sånn før hun ender deprimert igjen eller enda verre tanker kommer,så hva er da vitsen med å ha sendt henne til behandling når det ikke er noenslags handlingsplan i etterkant?

• “Jon”,som har sittet med rusproblem i 20 år,deriblandt 15 av dem har gått til nålen i armen får plass på avrusning,kommet seg godt ovenpå og fått skikkelig gnisten på livet igjen,men så kommer dagen han skal hjem….Hjem til bula han hadde med en madrass og de “viktigste” tingene sine,så hvis ingen er der for “Jon” da,hva skjer???

Dette er noen få eksempler bare satt på spissen og vet at det alltid vil bli en lang vei å gå,alt med tanke på arbeidskraft,kompetanse+++eller blir alle pengene i Norge feilprioritert? 

Det er nok mange forskjellige meninger rundt navnet ETTERVERN men jeg vil se på det som det viktigste av alt for at et menneske kan føle at livet virkelig er både verd,godt og ikke minst,trygt å leve!

Ikke minst at du selv er et svært verdifullt menneske!! <<<3

 

TILBAKEVENDING TIL SAMFUNNET!

 

Veldig mange rusavhengige møter en stor utfordring etter endt behandling. Bortsett fra å avstå fra rus, er det også utfordrende å skulle tilpasse seg samfunnet igjen. Med godt ettervern får klienten hjelp til å på nytt bli integrert i samfunnet. Da får du hjelp til å tilrettelegge hverdagen slik at veien tilbake blir enklere. Det kan føles fjernt å skulle leve et normalt og rusfritt liv etter mange år med misbruk. Derfor er det spesielt viktig med støtte og hjelp når du skal tilbake til samfunnet.

I tillegg sikrer man at klienten følger opp sin personlige handlingsplan. Og ikke minst at klienten forstår viktigheten av å følge planen for å oppnå personlige målsettinger for mestring. Dette bidrar til integrering i samfunnet og en rusfri livsstil.

Kampen mot avhengighet slutter ikke etter endt behandling. Hovedkampen begynner først etter en klient er utskrevet fra behandling. Det er nå han eller hun skal ta sine første skritt ut i samfunnet igjen. Og det er nettopp nå den største utfordringen kommer. Da er det ekstra viktig med godt ettervern for rusmisbrukere,eller andre etter endt behandling.

Vi bruker å si det slik til våre klienter: Ingenting ute i samfunnet har forandret seg. Dine venner, din familie og arbeidskollegaer er akkurat de samme. Det samme gjelder for utfordringene.

Selv om du har forandret deg, så har ikke alle andre det!

Og det er nettopp da det er viktig at du har med deg og tar i bruk de gode verktøyene du lærte under behandling.

Noen institusjoner her til lands har ikke et ettervern, mens andre har det. Ettervern er altså ikke en selvsagt del av rusomsorgen. Men den siste tiden har det vært et stort fokus på ettervern, og det er ikke uten grunn. Å ha et godt ettervern etter endt behandling er alfa omega for veien videre i livet. Men hver er det egentlig? Og hvordan fungerer det i praksis? La oss se på nettopp dette.

HVA ER ETTERVERN?

 

Enkelt sagt er ettervern en form for terapi som er tilpasset klientene slik at de kan opprettholde sin nye levemåte. Det handler også i stor grad om å lære å ta i bruk nye mestringsstrategier for en rusfri hverdag. Ettervern for rusmisbrukere kan bestå av flere elementer. Blant annet strukturert terapeutisk ettervern, familieettervern og deltakelse i selvhjelpsgrupper.

Det beste resultatet får man ved å kombinere selvhjelpsgrupper og terapeutisk ettervern. Målsettingene med et ettervern i rusomsorgen er:

• Alltid å bidra til å forhindre at en klient ikke faller tilbake til gamle vaner og får tilbakefall
• Sikre at klienten integreres i samfunnet og får et nytt og normalt liv

Dette gjelder selvfølgelig også for familien, dersom de deltar på ettervernsmøter. Det vil alltid være minst like viktig å ivareta familiemedlemmene. Dette gjelder både under behandling av alkoholisme og rusavhengighet, samt i et ettervernsprogram.

Ettervern er behandling og annen helsefaglig oppfølging etter utskriving fra institusjon. Som regel er målet å støtte opp om en gradvis tilpasning og tilbakeføring til vanlig yrkesliv og en selvstendig hverdag. Systematisk ettervern er vanligst i forbindelse med behandling for psykisk sykdom og ved rusrelaterte tilstander, og kan omfatte både tradisjonell medisinsk behandling og oppfølging og mer støttepreget sosial virksomhet. Bruken av begrepet synes å være avtagende etter som de aktuelle tiltakene i det vesentlige omfattes av den individuelle plan som skal utarbeides for den enkelte pasient i slike situasjoner.

 

HVORFOR ER DET VIKTIG MED ETTERVERN?

 

Det er flere grunner til at et helhetlig og effektivt ettervernsprogram er viktig. Dette gjelder både for alkoholikeren og den rusavhengige – og hans eller hennes familie. Grunnene er:

• Klienten makter å opprettholde en rusfri levemåte
• Det hindrer tilbakefall
• Behandleren får muligheten til å overvåke klientens evne til å ta i bruk mestringsstrategier

Det er særlig sistnevnte punkt som bidrar til ny levemåte og rusfrihet. Dette hjelper klientene med å “holde seg på rett spor” og ikke “spole av”. Det vil videre være enkelt å måle hvordan et fullstendig ettervernsprogram utgjør en forskjell i livene til den rusavhengige og deres familie. Enkle observasjoner kan gi en god indikasjon på nettopp dette. Disse observasjonene gjøres på flere måter.

De utføres ofte gjennom pedagogiske forelesninger, gruppesamtaler og konkrete arbeidsoppgaver man skal jobbe med mellom hvert gruppemøte. Lederne for slike grupper og for ettervern generelt er da enten psykologer eller spesialister på avhengighet. De utfordrer klientene sine til refleksjon. Samtidig gir de klientene feedback på mulige løsninger for å selv klare å løse de utfordringene de står overfor. I tillegg er ettervern svært viktig for å kunne observere atferdsendringer som kan føre til tilbakefall eller utløse triggere.

Uten et godt ettervern, er sjansene for tilbakefall ekstremt store!

Da er det viktig med fokus på en sunn helsebringende levemåte som også inkluderer familien. De fleste behandlingssteder vil si at ettervernet har en avgjørende effekt på suksesshistoriene til sine klienter.

Jeg har ikke skrevet så mye idag og anbefaler alle som enten trenger noen å skrive/snakke etc med inne på Terapivaktsiden jeg ramlet meg innpå for å lese litt mer rundt det største navnet etter terapi,nemlig ETTERVERN og ikke minst, andre tips/råd til foreldre, familie/pårørende forøvrig så nå tror jeg at jeg starter der, selv om jeg hadde lyst om å skrive om veldig mye mer så kan dere gjerne selv gå inn på denne siden å se litt..<3

http://www.facebook.com/sharer.php?u=https%3A%2F%2Fterapivakten.no%2Fterapi%2Frusbehandling%2Fettervern-rusavhengige%2F&t=Ettervern%20for%20rusavhengige

 

 

Jeg ønsker dere en fortsatt nydelig solskinnsdag og

 

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE

 

OG

 

DINE KJÆRESTE MEDMENNESKER <<3

 

Gooood klem Eva 🙂

 

 

 

 

God Tirsdag kjære lesere,

medlemmer og venner <<<3

 

Jeg våkner med et smil om munnen når jeg som mange netter innimellom sovner på sofaen og titter såvidt med høyreøyet ut vinduer som virkelig skulle vært tatt,men en må i stige uansett på utsiden for å få vasket dem,så jeg lar det bare være med den tanken i og med at jeg ikke tø opp dit uansett…Innsiden er full av både hunde og kattesnuseflekker,så det holder med å vaske etter dem,i og med at det nesten er som å gå å rydde etter småbarn når en egentlig bare kan vente til de er ferdige,men man vil jo gjerne besøkende ikke skal tro at en ikke vasker etter dyra.Hehe….

Nei nå skeier jeg bare ut her, mens det jeg egentlig skulle var å både spørre dere om et tips/råd + litt info rundt siste nytt om hvor mange vaksinedoser som taes inn og hvem som har fått og de forskjellige risikogruppene+++

En dag til med nydelig solskinnsvær, og som dere vet,så har jeg skrevet endel rundt fibromyalgi,sykdom generelt som slites litt med…jeg har oppholdt meg veldig mye inne de 2..nesten 2 ½ år grunnet mye lungebetennelser som har vært veldig aggresive,operasjon av ankel,kateter ,ei tro om flere forskjellige diagnoser,siste var Endokarditt,og det er ikke noe diagnose og bare si at jeg og 3 andre leger er nesten sikre på dette men da jeg kommer til ultralyd,så sa han som tok den at det kunne vært en arrdannelse som var å se på selve Aorta(Hovedåren)…. 

…så den var litt kjip å få beskjed om,ihvertfall da jeg las prognoser,uten å fortelle dette til noen da jeg faktisk satt og følte på at det ikke var det,men om jeg kan ha hatt det på det verste av sykdomsforløpet,har jeg ingen aning om,da jeg helst ville vite minst mulig,for det å tråkle mr google,er ikke alltid det beste…Ingenting er jo likt for alle alltid….

….Og slet/sliter enda med tung pust gr ei fortetning på den ene lungen jeg nå har hatt i fra å gå til kun en svær skygge på hele lungen og ble da innlagt,var til ny ct i fjord og da var mye skygge ift det var litt bedre og siste gang da jeg var innlagt til utredning,fant de noe som var sentrert med 19 mm en vei og 23 mm andre,så enten er det forverret eller i verste fall,en tumor….

“Tok derfor enda ny ct av både lunge og bekken sist Onsdag og som jeg forstod på radiologen,kunne jeg regne med svar innen Mandag men etter å ha latt familie,mann….og meg selv,men tenker mer på de andre her og etter å ha prøvd å nå legen i hele går fikk jeg svar fra han kl 20.30 på pasient post om at han beklaget for å ikke kunne tatt kontakt før,men han trodde ikke det var kreft+ at han ringt sykehuset,men det forelå ingen svar enda på bildene men at han skulle si fra så fort han visste,ja og at han ville være mer “tilstede” fremover og om jeg opplevde det som positivt?”…Hva skal jeg si…….

Positivt? Når hans vikarlege er den som må fortelle meg at etter målingene som han hadde lest i epikrise,så regnet han med en tumor og at dette var noe å dele med familien,men nå vet dere her inne også dette “sykdomsspm” så vet dere litt hvorfor jeg ikke klarer være “tilstede” selv og heller bare få tid å svelge litt før jeg hadde min første samtale med mamma, eldstebror++

…Hvilket svar er det å gi min familie,venner eller dere…meg selv? INGEN!

 

Det eneste jeg vet selv også,er at om ikke det er tumor,så er det infeksiøst MEN som selvsagt er noe jeg ber for dag og natt og en herlig bønnegruppegjeng,men de jeg setter først uansett resultat er uten tvil min familie for den beskjeden som min far fikk og det av nøyaktig samme lunge for 1 år siden og måtte operere bort den men kan uansett endelig smile og si:

Eva,vet du hva? Jeg er kreftfri,og det gleder meg,ikke minst løfter meg enormt! Jeg var livredd for å miste min Far!Hvem er ikke redd for å miste sine foreldre? I 2015,bare 2 år etter min eksforloede gikk bort,så min lillebror i 2011 …. mistet jeg en stefar, en som har stilt opp som min Far siden jeg var liten til kreft i tillegg så hele kreften gjør meg litt “sinna og frustrert”..”Jeg syns det er urettferdig at den skal ødelegge så mange menneskers liv,eller ta noens liv i det hele tatt “<3

Han har dårlig balanse etter å ha hatt slag rett før han fikk vite det med lungen sin og var så stolt sist jeg snakket med han om at han da kunne få dekket sånn enn elektrisk bil,brenn ny og skulle få lov å kjøre den ut av butikken selv+han måtte visstnok ha ei bittelita oppkjøring( 🙂 ),men den hadde han bestått,så nå var det bare å tute å kjøre,men jeg unner han,mer enn noen annen som har sittet hjemme så lenge gr lungen,kunne ikke ha besøk gr koronaen,måttet ha støttehjelp og noen som handler for han noe han liker å gjøre selv,så det har vært vondt å høre han deprimert rett og slett, så nå kan han “rule” hele gatene i Mandal City snart 🙂 <<3 

Det er en vis mann jeg kjenner,ja på 78 år…den viseste jeg vet om faktisk og ikke minst,den mest ærlige,smarte og omsorgsfulle mannen blandt mange mennesker som er han dypt takknemlig på hjemplassen her,så da jeg skulle inn å ta Ct så stod han klar med døra åpen og lukket forsiktig igjen etter meg og i det han satte seg inn så kommer han frem med ett skriv til meg og jeg forsto ikke så veldig mye,men han sier at jeg hadde bedt han skrive noe,men tror kanskje vi hadde misforstått hverandre litt PM men jeg ble veldig satt ut og tenkte jeg ville dele det her med dere også,selv om det alle frykter(tumor) så vil jeg dele det,i og med at jeg ikke visste at han kjente meg så godt?!?

Jeg fikk oppringing fra Luftveisklinikken igår,men fikk ikke tatt den førte gang så da jeg så navnet som hadde ringt(lagret på tlf etter oppfordring fra kommunen før) og klødde meg veldig i hodet med både gru og nysgjerrighet,i og med at jeg gikk på vent på en annen beskjed,så hoppet i det og det var ei koselig jente/dame som tok tlf og jeg sa bare jeg nettopp hadde sett de hadde ringt og lurte selsagt på hva det gjaldt…Ho sjekket opp navnet og sier at: Du er satt opp til vaksinasjon mtp koronavaksinen og jeg var ikke sen med å svare: Å nei du,det har jeg ikke lyst til enda mtp alt dette rundt Astra Zeneca og hvorfor jeg stod oppført/hvem som hadde satt meg opp? Og ho svarer at det var fastlegen som hadde satt med opp på høyrisikogruppens liste og at dette ikke var Astra Zeneca,men Pfizer si vaksine…ÅÅÅÅ???? Hmmmmm

Jeg spurte hvorfor jeg ikke hadde hørt noe fra fastlegen ang dette,om det var bra mtp at jeg ikke eier immunforsvar og andre helsemessige viktige spm og endte med å gi ett JA svar faktisk,da jeg ikke har hørt noe galt i den forstand av Pfizer,tenkte jeg var heldig å få tilbudet og hva om jeg bare hadde gitt den eller de dosene fra meg?? 

Så 19.45 må jeg møte og sitte 20 min etterpå men jeg er såååå skeptisk,så er det noen andre som har tatt denne vaksinen og lyst å dele erfaringer rundt Pfizer /bivirkninger (utenom de vanlige),immunsvikt,lungeproblemer generelt etc? (Mange med fibro som kan si de har merket mer muskelsmerter eller veldige muskelsmerter etc,eller andre ting forbundet opp mot det?)…

Ja,alle erfaringer må gjerne deles,men fikk dere beskjed av lege om vaksinasjonen? Eller at du/dere var satt opp på høyrisikogruppeliste?     Trodde bare det var normalt å få litt info rundt det før en settes opp,men kan være meg som tar heeelt feil ? 🙂

Kanskje det var lurt mtp all lungebetennelser og at jeg nesten mistet livet ved siste lungebet. og går med mye crp forandringer i døgnet,noe som var grunnen til at de ikke skjønte/skjøner hvordan å behandle meg sist da de måtte mikse til egen penicillin/antibiotika på sykehuset å prøve,før de stod klar for å sende meg videre til Kristiansand om jeg ikke responderte,så hva enn som gjør at jeg hoster opp store gule faste “limkuler”, må da kunne behandles uansett,tenker jeg,men flere rundt meg stresser litt rundt dette for min del for de sier det vokser fortere enn en tror på yngre mennesker og at dette ikke kan vente eller “tulles” med,og jeg prøver så godt jeg kan,men når fastlegen har “hjemmekontor/kveldskontor” og er tilstede 2 dager i uken en regner med å høre fra han, får man ikke tak i han,så kan jeg ikke gjøre mer enn å vente til han har tid til å lese gjennom epikriser men som fastlegevikaren som nå er pensjonert i alder av 70 og jobbet som lege og kommunelege i noen 10 år…  som han sa, så er han nyutdannet og kun tidlig i 30 årene,men man skal vel kunne få tak i fastlegen sin,legge livet sitt i legens hender med trygghet når det er snakk om alvorlige diagnoser som blir sjonglert med og ha tillit til hans avgjørelser etc fordi om,gråtende og fortvilet som jeg mye er for tiden…. 

Det første han og sier eller spør om,er om jeg har snakket med barna ang dette og jeg sier Nei,for regner ikke med noen ordntlig diagnose enda siden ikke fastlegen har sagt noe mer,men han ba meg med en rolighet i stemmen om å gjøre dette og det samme med familie,så hvem kan jeg stole på??

“det eneste jeg gjør hver dag er å holde crp nede med immundempende legemidler i påvent på svar,for så fort jeg kutter dem,så flyr crpen som en ja…”.så det er jo ikke bra å holde kroppen i sjakk med kortison hele tiden så jeg plutselig ikke hovner opp i armer føtter,legger og en skyhøy ukontrollerbar feber og vil heller ha den behandlingen som er nødvendig NÅ!! 

Er det for mye? Jeg har begynt å gi opp de tankene etter over 30 kurer på under 2 år,ingen som fungerer mer enn 2-3 dager så er det “på an igjen”,så jeg kan liksom ikke tro mine egne ører når jeg i det minste får svar på hva jeg skal bruke for stoffskiftet som i tillegg har vært for høyt i 3 mnd,fordi han skulle forhøre seg med en annen som kunne mer enn han innen dette,og enda så sitter jeg her med hjertebank,svetting og uvelhet for dere som vet hvordan det føles…ikke behagelig bare det i seg selv heller…Eller?? Om noen har peiling på hva som er normalt at stoffskiftet skal ligge på eller noen som har ett skriv å vise til,der stoffskiftet ligger på normalen egentlig ser ut? Setter pris på alt av svar/råd !

Men i sist  epikrise så er jeg satt opp til videre pakkeforløp, PET ct og det som trengs om det skulle være det verste vi ikke håper på,så forklarte vikarlegen at de hadde satt opp dette så jeg skulle slippe å vente f.eks 3 mnd til ditt 5 mnd til datt osv,for pårørende også omså,så jeg er heldig men la oss håpe at jeg får den tlf som avgjør det aller verste er positiv og bare nyte solskinnet mens vi kan,for har hørt det skal bli kaldere,men da mannen og jeg var på min stefar og lillebrors grav igår så kjente en på at vi må være ekstremt forsiktige mtp brann for det var tørt langt nede,så før vi alle bruker noe ild av noe slag,griller med engangsgrill (som vi gjør :/ )…TENK! 

OK,nå ble det veldig det veeeeeldig mye “ÅPEN EVA TID” idag, men for dere som evnt har gått og lurt,dere som lurer og ellers forøvrig,nå vet dere LITT mer….foreløpig, så kommer nok tilbake så fort jeg vet litt mer og ordntlige svar,besvart,så jeg beklager om noe blir sett på som syting men vær så snill og bare bit det i dere eller forlat innlegget om dere har noenslags negativitet å komme med, ikke for min del, men for mine barn, familie og ellers næres skyld <<3

 

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE 

OG NYT SOLSKINNSDAGEN 🙂 <3

 

STOOOOOR KLEM EVA !!!

 

God Søndag kjære lesere! 🙂

 

Jeg har beklageligvis ikke fått så mye mulighet til å hverken lese,studere eller skrive da av private åsaker,men det vil jeg komme tilbake igjen med etter hvert,så jeg skal ikke gli bort fra det å være den “åpne” Eva altså.. 🙂

Det er Søndag og ett alldeles nydelig sommervær,så la oss håpe at vi slippe å se alle 4 årstidene hver dag igjen og igjen…?! :/ 

Da jeg i starten begynte å blogge så studerte jeg endel om akkurat denne vaksinen og hadde kanskje ikke helt tro i den da når en så prosentvis,men da jeg hørte flere hadde tatt den,eller har tatt den,så så det ut til å gå ok,men det er kun etter 1.dose jeg har hørt,men ingenting om 2. , så hvilken blir dose 2 fremover og har flere som har fått 1. fått 2. også? 

Krysser fingrene for at de finner ei rask løsning også deler jeg bare dette med dere i dag,noe som var skrevet  den 15.04-21 fra FHI 🙂

 

FHIs anbefaling om Astra Zeneca!

 

Folkehelseinstituttet har anbefalt å stoppe videre bruk av AstraZeneca-vaksinen (Vaxzevria) i det norske koronavaksinasjonsprogrammet.

Siden AstraZeneca-vaksinen ble satt på pause 11. mars har Folkehelseinstituttet sammen med andre eksperter vurdert videre bruk av AstraZeneca-vaksine i Norge.  

– Det er nå betydelig mer kunnskap om sammenhengen mellom AstraZeneca-vaksinen og de sjeldne og alvorlige hendelsene med lave blodplater, blodpropper og blødninger, enn da Norge valgte å sette videre bruk av AstraZeneca-vaksinen på pause i mars, sier Geir Bukholm, smitteverndirektør ved Folkehelseinstituttet. 

– På bakgrunn av denne kunnskapen har vi kommet frem til en anbefaling om at AstraZeneca-vaksinen tas ut av koronavaksinasjonsprogrammet i Norge, sier Bukholm. 

Bukholm påpeker at det ikke har vært en lett anbefaling. Anbefalingen har direkte konsekvens for når risikogruppene kan få koronavaksine og dermed beskyttelse, og samtidig har den innvirkning på når en kan gjennomføre lettelser av smitteverntiltakene. 

Større risiko knyttet til AstraZeneca-vaksinen enn av Covid-19 sykdom i Norge 

 

Norge har kommet langt i å vaksinere de eldste, og vi har derved redusert risiko for død hos mange av de mest utsatte. Siden de eldste i stor grad er vaksinert eller vil være vaksinert i nær fremtid, betyr det at en fortsatt bruk av vaksinen i hovedsak ville være aktuelt for aldersgrupper under 65 år hvis vi skulle brukt denne vaksinen i Norge.   

Det er gjennomført beregninger basert på norske tall hvor risikoen for å dø av Covid-19 sykdom i ulike aldersgrupper er sammenliknet med risikoen for å dø av den alvorlige, men sjeldne tilstanden med alvorlige blodpropper etter AstraZeneca-vaksinasjon.  

– Siden det er få som dør av Covid-19 i Norge så vil risikoen for å dø ved å la seg vaksinere med AstraZeneca-vaksinen være større enn risikoen for å dø av sykdommen, særlig for yngre personer, sier Bukholm. 

I tillegg er det grunn til å anta at det er skepsis til å bruke AstraZeneca-vaksinen i Norge, og det er usikkert hvor mange som ville ha takket ja til et tilbud om denne vaksinen nå. 

 

De som har fått første dose 

De som har fått første dose av AstraZeneca-vaksinen får tilbud om en annen koronavaksine som dose 2. 

– Vi kommer tilbake med konkret informasjon om når og hvordan de som har fått første dose skal få andre dose. Én dose gir god beskyttelse mot Covid-19 i minst 12 uker, sier Bukholm. 

 

Utsetter innføring av Janssen-vaksine 

 

Det Europeiske legemiddelbyrået (EMA) annonserte 9. april at de har startet en såkalt signalprosedyre for COVID-19 Vaccine Janssen for å undersøke om det er en sammenheng mellom vaksinen og et fåtall rapporterte tilfeller av alvorlig blodpropp blant vaksinerte. Janssen har også meldt om en utleveringspause til Europa i forbindelse med at FDA (det amerikanske legemiddelbyrået) og CDC (det amerikanske smitteverninstituttet) har anbefalt en midlertidig pause i bruken av Janssens vaksine på grunn av rapporter om flere tilfeller av alvorlig blodpropp etter oppstart av vaksinasjon i USA.   

– Bruk av Janssen-vaksinen i Norge avventes til det foreligger mer informasjon fra de pågående undersøkelsene, sier Bukholm 

 

Konsekvenser for vaksinasjonsfremdrift 

Folkehelseinstituttet anslår at fravær av AstraZeneca-vaksinen i vaksinasjonsprogrammet vil innebære en forsinkelse på omtrent to uker.  

Ved å ikke benytte Janssen-vaksinen, vil vaksinasjonsprogrammet forsinkes med opptil 7 uker for enkelte aldersgrupper.  

• Vaksinasjonskalender

Per dags dato er det i underkant av 200?000 doser med AstraZeneca-vaksine og 24?000 doser med Janssen-vaksine på lager i Norge. Dosene lagres på en forskriftsmessig måte inntil det er besluttet hvordan de eventuelt skal benyttes. 

Legger ved linken til FHI så kan dere gå inn å lese mer der også: 

https://www.fhi.no/nyheter/2021/astrazeneca-vaksinen-tas-ut-av-koronavaksinasjonsprogrammet-i-norge/

 

 

Jeg ønsker dere en fortsatt nydelig Søndag og

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <<<3

Gooooood klem Eva 🙂

God Lørdag kjære lesere!

 

Idag fyller min eldste,kjæreste sønn 17 år og jeg kan ikke tro det hvert ett år,hvor ble tiden av,for tiden går så altfor fort…<3

Dagen du/han ble født snudde hele livet seg og jeg kunne kjenne på den gode følelsen av å ha den lille herligheten liggende på brystet å bare ligge kikke han i de vakre øyene..vi alle blir forelsket på ny,bare en helt ny forelskelse,en evighetsforelskelse som jeg unner hver og en <<3 

GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN,GUTTEN MIN

JEG ELSKER DEG! -MAMMA

 

 

JA,hendene er tørre og kanskje sprukne til og med,men det er ingenting som er viktigere enn at vi holder hndene rene nå i denne epidemien,så mens jeg las i Illustrert Vitenskap idag kunne jeg ikke bare gå forbi dette uten å dele, SELV om alle kanskje er veldig lei av å smøre seg hele dagene …:)

 

Håndsprit virker ved å ødelegge cellemembranen

Håndsprit dreper bakterier, virus og mange andre mikroorganismer og desinfiserer dermed hendene.

Effekten skyldes et innhold av alkohol på minst 60 prosent. Det ødelegger mikroorganismenes cellemembran med en nærmest eksplosiv virkning.

Cellemembraner består av fettstoffer og proteiner, og alkohol har en skadelig virkning på begge deler.

Alkoholmolekyler kiler seg inn mellom fettmolekyler i cellemembranen, slik at den sprekker.

Proteinene er veldig lange molekyler som er foldet sammen på en helt bestemt måte.

Hver detalj er viktig for at proteinet skal fungere riktig, men alkohol kiler seg inn mellom trådene og retter dem ut, noe som ødelegger proteinet.

Alkohol sprenger bakterier i småbiter

Håndsprit angriper virus og bakterier på to fronter ved både å gjennomhulle cellemembraner og “slå av” proteiner.

 

 

 

Håndsprit mot koronavirus

 

God håndhygiene er ifølge myndighetene et av de beste forsvarene mot det nye koronaviruset. Det beste er å vaske hendene med vann og såpe.

Såpe kan nemlig effektivt oppløse virusets beskyttende fettmembran og gjøre det inaktivt.

Hvis ikke du har adgang til vann og såpe, er håndsprit et godt alternativ.

Håndsprit med en oppløsning på 60–80 prosent etanol kan, akkurat som såpen, oppløse koronavirusets fettmembran. Men hvis etanolprosenten er betydelig lavere, virker det ikke så godt. Alkohol som for eksempel whisky og vodka, med 40 prosent etanol, vil ikke kunne oppløse viruset like effektivt.

 

Slik lager du din egen håndsprit

Merk at ikke alle ingredienser i oppskriften er godkjent til hudpleie, og at oppskriften bare bør brukes hvis det ikke er et alternativ i nærheten, for eksempel vann og såpe eller fabrikkprodusert håndsprit.

Oppskriften tar utgangspunkt iVerdens helseorganisasjons veiledning.

 

Oppskrift på 1 liter hjemmelaget håndsprit

Dette trenger du:

• Et målebeger
• En 1-liters beholder
• Eventuelt en trakt
• Eventuelt hansker
• Eventuelt en skje med langt skaft
• Flere mindre beholdere som kan oppbevare den ferdige håndspriten. Beholderne må kunne lukkes tett og bør ha en pumpefunksjon, slik at håndspriten ikke blir forurenset.

Dessuten må du ha følgende ingredienser:

• 110 ml sterilt og destillert vann. Hvis du ikke har det, kan du koke og avkjøle vann fra springen.
• 15 ml glyserol 98 prosent
• 42 ml hydrogenperoksid 3 prosent
• 833 ml husholdningssprit 96 prosent

Slik gjør du:

1. 833 ml husholdningssprit helles over i en 1-liters beholder.
2. Deretter heller du 42 ml hydrogenperoksid i beholderen. Bruk eventuelt hansker til å beskytte hendene, for hydrogenperoksid er et etsende blekemiddel.
3. Deretter tilsetter du 15 ml glyserol, som virker fuktende på huden. Merk at glyserol er ganske tyktflytende, så bruk det sterile vannet til å oppløse eventuelle rester i målebegeret. Dermed får du med den fulle mengden i håndspriten.
4. Avslutt av med å legge til resten av det sterile vannet. Bland ingrediensene med en skje – eller steng av beholderen og rist den forsiktig.
5. Når ingrediensene er blandet, bør du raskest mulig helle håndspriten opp i mindre og tette beholdere.
6. La det gå 72 timer før du tar håndspriten i bruk. Da er du nemlig sikker på at alkoholen har drept eventuelt bakterier eller lignende i de små beholderne.

 

Dreper håndsprit alle bakterier?

Produsenter hevder ofte at håndsprit uskadeliggjør 99,9 prosent av alle bakterier, men virkeligheten er en litt annen.

For det første kan noen bakterier danne sporer som tåler alkohol og senere kan utvikle seg til bakterier. Det gjelder for eksempel Clostridium, som gir alvorlige tarminfeksjoner.

For det andre krever en effektiv virkning at hendene ikke er skitne og fettete, siden alkoholen i så fall har problemer med å komme i kontakt med mikroorganismene.

For det tredje må alkoholen ha tid til å virke. Derfor må du gni hendene til de føles helt tørre.

 

Så en liten oppskrift på 1 liter hjemmelaget håndsprit ligger her i tillegg mens jeg må ønske dere en fortsatt velsignet Søndag med deres kjære 

og 

TA KJEMPEGODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE,IKKE MINST DINE MEDMENNESKER!!

Klem Eva <3

 

Kjære lesere,familie,venner og medlemmer!

 

Enda en ny Fredag og om det har vært alle 4 årstider idag,har bare gått meg tomt forbi idet jeg bare glaner ut vinduet,helt fjernt,tankefull,urolig og helt “lost” i min egen verden..

Jeg har vært syk i snart 3 år og i og med at det ikke er kommet frem til noe eksakt før nå,så har nok kanskje noe følt meg som en hypokondor etc…har ihvertfall følt meg som det selv så lenge de ikke har en fasit og jeg bare blir dårligere og dårligere…akkurat idet min gamle fastlege gikk av i 2019 og jeg måtte bytte gr hans pensjonstid,så begynte han få bit for bit på plasser og følte meg trygg og godt ivaretatt,ikke minst…

Sitter nå igjen med at tiden fra da omtrent har stått “stille” og at jeg ikke klarer få tiltro til noen som sier de skal være der hele veien,men så er det kun tomme ord og da blir jeg ikke mindre urolig.. og det er ikke noe god følelse å gå med døgnet rundt…

til og med stoffskiftet mitt som alltid har vært litt i ubalanse,men blitt korrigert fort igjen når legen får svar på prøver hver 3.måned og gått fint,men nå sitter jeg med skjelvinger,en kropp som vil gå på høygir,men som aldri kommer seg noen vei,kan ikke gå ut i vær utenom solskinn uten at jeg skikkelig dårlig allerede på natta med feber,og det til tross for om jeg er på kur,så han legen jeg fikk en god snakk med i går og som klarte få meg til å smile litt,før jeg holdt på å knekke sammen på tlf,noe han kjente på ++++++

.. som og har vært kommunelege i flere år og fikk mer svar av han etter 15-20 min enn jeg har fått siden tidligere fastlege gikk av..og selv om det var mye jeg ikke ville høre,så fikk jeg ihvertfall en som har vært med å bygge opp legesenteret her sammen med 3 eller 4 andre fra start av i Lyngdal så stoler på han her karen,selv om han er litt brutal med “sannheten”,så VET jeg ihvertfall at…

…for nå er det kun unge leger igjen og det er jo klart de har mye igjen å lære osv,men jeg trenger trygghet og visshet ikke minst istedenfor å måtte prøve finne ut av mye selv/googling,så selv om en kan finne ut av det meste på Google og at jeg studerer mye diagnoser,men jeg er ingen lege så det er jo til å bli gal av…:/

men jeg har ikke lyst å bytte lege etter lege heller,for jeg har så lite energi og trenger bare en som er der,kan klare stille en diagnose,ikke bare si at han må forhøre seg med andre uansett hva jeg spør han til råds om++ og mtp stoffskiftet og ikke hørt noenting enda,utenom at han har glemt det bort og skulle sjekke igjen…glemt bort igjen….

…det samme sa han og 3 andre leger på sykehuset i Kristiansand,at de nesten var sikre rundt Endokarditt,og at det som kom ut av nee og svelg på natta kunne visst komme fra dette med hjertet,altså ren betennelse og veldig kornete…ja skal ikke plage dere for mye med detaljer, så jeg har jo vært veldig urolig for det og,så nå klarer/orker jeg ikke snakke med flere uten kompetanse enn rundt diagnosen de nå mener kan være en realitet,en realitet jeg absolutt ikke ønsker… 🙁

Jeg skal komme tilbake til det når jeg er klar for det for må tenke på mine næreste først…<<3

 

Tusen hjertlig takk for at jeg har dere å dele tanker,blogginnlegg med ikke minst,for det får meg til å koble litt bort..det å skrive altså,så dere skal være glad det ikke er stiler fra skolen,der jeg aldri kunne gi meg med å skrive før jeg hadde skrevet minst 20 A4 sider 🙂 hehe…jeg ville nok ikke vært best likt i klassen sikkert hver gang jeg faktisk BA om enten vi skulle ha en stilprøve i engelsk/bokmål/nynorsk og tysk når jeg hadde det ett par år i valgfag på ungdomsskolen,så det spurte jeg læreren svært stille om

Jeg gir meg for idag tror jeg,selv om det ikke ble annet enn følelser,tanker ++ for det eneste som er, er at jeg er så sliten av å ha gått fra ei løpende gladjente hver morgen til tross for en ankel som skulle opereres ut plate med 9 skuer(ble bare 7 ½ i og med at kirurgen ikke fant verktøy til de andre skruene(?) ),til ei som plutselig måtte ha hjelp med det ene og andre,noe jeg syns er vondt bare det for den andre parts del for føler meg som ei byrde,uansett hva andre sier med at jeg ikke er det,så føles det sånn for meg..hver bidige dag,men en ting er sikkert og det er at 

VI MÅ GRIPE DAGEN ED BEGGE ARMER,NYTE HVER EN DAG,VISE STOR TAKKNEMLIG FOR LIVET OG BARE TA DAG FOR DAG

OG

DERE MÅ TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE,FAMILIE,VENNER OG IKKE MINST DINE MEDMENNESKER <<3

God klem EVA

 

HVA ER IMMUNFORSVARET?

 

Immunforsvaret er kroppens viktigste vern mot infeksjon med fremmede mikroorganismer, som for eksempel bakterier, virus, parasitter og sopp.

Immunforsvaret består av en rekke komplekse forsvarsmekanismer som skal finne, drepe, bryte ned og ikke minst lagre informasjon om de ubudne gjestene. Dermed kan kroppen lære hvordan den effektivt skal nedkjempe et spesifikt virus eller bakterie neste gang den møte dem.

Immunforsvaret arbeider ved høytrykk hver eneste dag, men ofte merker vi det bare når en infeksjon klarer å etablere seg i kroppen vår. Da kan vi for eksempel merke symptomer som feber ved sykdom eller smerte og rødhet ved et infisert sår.

Noen av de viktigste soldatene i kampen mot infeksjon er de hvite blodlegemene, som skapes i beinmargen og danner grunnlag for ulike immunceller i det som kalles det uspesifikke immunforsvaret og det spesifikke immunforsvaret.

 

HVA ER DET USPESIFIKKE IMMUNFORSVARET?

Det uspesifikke immunforsvaret – også kalt det medfødte immunforsvaret – er programmert til å gjenkjenne generelle trekk ved for eksempel virus eller bakterier og angripe dem så snart de trenger inn i kroppen.

Det uspesifikke immunforsvaret består av ulike celletyper, plasmaprotein i blodet samt fysiske og kjemiske barrierer som hud, hår, svette, slimhinner, tårer og enzymer i mage-tarm-kanalen.

Cellene i det uspesifikke immunforsvaret deles inn i granulocytter, makrofager, naturlige soldatceller og dendrittceller.

 

Granulocytter er først på pletten

 

Granulocytter er små immunceller som kan fange opp de kjemiske stoffene som bakterier og virus skiller ut.

Granulocytter anses som immunforsvarets første forsvarslinje, ettersom de på kort tid kan kravle ut av blodbanen og angripe de inntrengende mikroorganismene. Når granulocyttene når fram til bakterier eller virus, skiller de ut en rekke stoffer som både utsletter mikroorganismene og immuncellene selv.

De døde mikroorganismene og granulocyttene kan for eksempel ses i et sår i form av puss. Granulocytter lever bare i en kort periode, og derfor produserer kroppen milliarder av dem.

 

Makrofager er immunforsvarets storetere

 

Makrofager – også kalt monocytter – er relativt store immunceller som via reseptorer kan gjenkjenne og bryte ned bakterier, virus, døde celler og alt annet som ikke ser ut som sunne kroppsceller. Makrofager lever – i motsetning til granulocyttene – i flere måneder, og spiller også en viktig rolle i det spesifikke immunsystemet.

Makrofagene presenterer nemlig fragmenter av virus eller bakterier, såkalte antigener, overfor kroppens B-celler og T-celler, slik at de kan danne antistoffer og straks reagere ved neste møte med den mikroorganismen.

 

Naturlige soldatceller tvinger syke celler til selvmord

 

Naturlige soldatceller er en dødbringende celletype som angriper infiserte kroppsceller ved enten å gnage hull på overflaten eller tvinge dem til en form for celleselvmord som kalles apoptose. De naturlige soldatcellene kan nemlig skille ut et spesielt protein som kan interagere med proteiner på den syke cellens membran og få cellen til å ta livet av seg selv innefra.

I motsetning til T-soldatcellene i det spesifikke immunforsvaret må ikke de naturlige soldatcellene aktiveres, og derfor patruljerer de hele tiden for infiserte celler. Det gjør dem til et en viktig våpen i kampen mot de fremmede mikroorganismene.

 

Dendrittiske celler peker ut fienden

 

Dendrittiske celler er kjennetegnet ved fangarmene sine, og de finnes i huden og på overflaten av for eksempel lunger, nese og mage.

Dendrittcellene fanger bakterier og virus, og som makrofagene er de et viktig bindeledd mellom det uspesifikke og det spesifikke immunforsvaret. De dendrittiske cellene presenterer nemlig også antigener for T-celler og B-celler, slik at de kan være forberedt på en lignende infeksjon i framtiden.

 

Gode bakterier hjelper immunforsvaret

Selv om immunforsvaret er på jakt etter bakterier, er det ikke alle bakterier som har en målskive på ryggen.

Det lever mange millioner av de såkalte «gode bakteriene» i alt fra munnhulen og huden til lungene og mage-tarm-kanalen. Faktisk har vi 10 ganger så mange bakterier som vi har celler i kroppen. Og det er det god grunn til.

De gode bakteriene sørger nemlig for at kroppen vår fungerer, og det gjelder også immunforsvaret. Forsøk med mus har for eksempel vist at mangel på mikrober i tarm og hud gir et markant dårligere immunforsvar.

Det kan blant annet skyldes at bakteriene på ulikt vis stimulere blodlegemene. Amerikanske forskere har blant annet påvist at en spesiell bakterie i mage-tarm-kanalen kan få B-celler til å dele og formere seg.

 

HVA ER DET SPESIFIKKE IMMUNFORSVARET?

Det spesifikke immunforsvaret – også kalt det tillærte immunforsvaret – reagerer ikke første gang kroppen blir angrepet av en mikroorganisme.

Etter et angrep kan det til gjengjeld huske fienden og har et effektivt og skreddersydd forsvar klar til det neste møtet. Vaksiner virker blant annet ved å aktivere denne delen av immunforsvaret og på den måten gjøre oss immune overfor sykdommer.

Cellene i det spesifikke immunforsvaret består av T-lymfocytter og B-lymfocytter.

 

T-celler er skreddersydde drapsmaskiner

T-lymforcytter – også kalt T-celler – er en gruppe av celler i det spesifikke immunforsvaret som aktiveres en etter en.

De første T-cellene som aktiveres, er T-hjelpe-cellene. T-hjelpe-cellene vekkes når de via reseptorer på cellemembranen fanger opp antigener fra for eksempel makrofagene eller dendrittcellene. Herfra begynner de raskt å klone seg, og noen av de klonene blir til T-celler som kan huske det antigenet som ble presentert for dem.

De resterende T-hjelpe-cellene tilkaller makrofager, aktiverer T-soldatceller og stimulerer B-lymfocyttene, også kalt B-celler, til å danne antistoffer.

T-soldatcellene går direkte etter infiserte celler i kroppen vår. De kan gjenkjenne mikroorganismens antigen på de infiserte cellene og på den måten skille dem fra friske celler. Ved hjelp av kjemiske stoffer gjennomhuller T-soldatcellen de infiserte cellenes membran og tar livet av dem.

Når de infiserte cellene er døde, kommer makrofagene og spiser dem.

 

Brisselen godkjenner T-celler

Selv om immunforsvarets oppgave er å beskytte oss, må hvite blodlegemer styres med hard hånd for å ikke ta livet av kroppens egne celler. Den oppgaven håndterer brisselen, som sitter ved brystkassen og som ikke er større enn en fyrstikkeske.

Noen av de viktigste hvite blodlegemene er T-cellene, men de er først brukbare når de har passert brisselen. Her foregår det et avansert utvalg som innebærer at bare én av hundre nydannede blodlegemer får lov til å bli sendt ut i kroppen.

Brisselen sorterer ut hvite blodlegemer med potensial til å angripe kroppens egne celler, og organet skroter de som angriper harmløse stoffer som pollen og støv. De blodlegemene som slipper forbi brisselen, slår bare alarm når de møter celler som er direkte skadelige for kroppen.

Hvis sorteringen i brisselen slår feil, oppstår sykdommer som for eksempel astma eller type 1-diabetes, der hvite blodlegemer feilaktig angriper bukspyttkjertelens celler.

Godkjent: T-celle angriper fremmed mikroorganisme

T-cellen (blå) gjenkjenner og angriper proteiner (gult) som finnes på virus og bakterier. Brisselen lar T-cellen overlevde og sender den ut i kroppen som en del av immunforsvaret.

Dumpet: T-celle gjenkjenner ikke fremmed mikroorganisme

T-cellen (blå) identifiserer ikke proteiner (gult) fra bakterier og virus som kan skade kroppen. Brisselen mener at T-cellen er ubrukelig for kroppens immunforsvar og lar derfor cellen gå til grunne.

Dumpet: T-celle angriper kroppens egne celler

T-cellen (blå) angriper proteiner (grå) fra kroppens egne celler. Brisselen avgjør at T-cellen er for farlig til å sende ut i kroppen, der den vil angripe friske celler.

B-celler danner antistoffer

B-lymfocytter – eller B-celler – har først og fremst i oppgave å produsere antistoffer som gjør det lettere å bryte ned mikroorganismer, før de infiserer kroppens celler.

Når B-cellen for eksempel møter en bakterie, vil den sammenligne antistoffet med bakteriens antigen. Hvis det er match, skiller B-cellen ut antigenet på overflaten, og nå kan en T-celle stimulere og aktivere B-cellen ved å skille ut hormonet cytokin.

Det får B-cellen til å klone seg selv – noen kloner blir til plasmaceller som er spesialdesignet til å lage antistoffer, mens andre blir B-celler som raskt kan gjenkjenne antigenet i framtiden.

Antistoffer består av proteiner og kalles også for immunoglobuliner. Antistoffer har en karakteristisk Y-form og finnes i fem grunnstrukturer – IgG, IgA, IgM, IgE og IgD, som hver har ulike funksjoner. IgA spiller for eksempel en viktig rolle i forsvaret av slimhinner i blant annet nese og mage.

Hver type antistoff har også en variabel del som gjør at det er uendelig mange variasjoner over antistoffer.

 

Når antistoffer frigis i kroppen, går de på jakt etter den bakterien eller det viruset som de er skreddersydd til å gjenkjenne. Når antistoffer finner målet, binder den seg til vedkommende mikroorganisme og gjør den ute av stand til å dele seg og komme inn i cellene våre.

 

HVA ER NEDSATT IMMUNFORSVAR?

Selv om immunforsvaret er en velsmurt maskin, fungerer det ikke alltid optimalt.

Immunforsvaret kan for eksempel bli svekket av immundempende medisiner til behandling av for eksempel gikt og astma. Ved disse sykdommene går de hvite blodlegemene nemlig feilaktig til angrep på kroppen eller reagerer uhensiktsmessig på ufarlig stimuli. Derfor er det behov for medisiner for å holde immunforsvaret under kontroll.

Man må derfor ikke droppe immundempende medisiner i et forsøk på å styrke immunforsvaret. Gjør man det, vil den underliggende sykdommen blusse opp og skape inflammasjon som setter immunforsvaret under økt press.

Immunforsvaret blir også nedsatt naturlig med alderen.

Opp til omkring 60-årsalderen fungerer immunforsvaret godt hos de fleste og håndterer normale infeksjoner. [Deretter svekkes det som regel] 

Men immunforsvaret har ikke nødvendigvis samme alder som deg. Noen 60-åringer har et immunforsvar som om de var 20 år yngre. Andre har et immunforsvar som en 80-åring. Et sterkt immunforsvar kan altså være genetisk bestemt, men den største forskjellen skaper vi selv.

For immunforsvaret ditt blir, ifølge forskere, også påvirket av klassiske livsstilsfaktorer som du heldigvis kan justere selv.

 

SLIK KAN DU STYRKE IMMUNFORSVARET

Immunforsvaret eldes med deg, men ikke nødvendigvis i samme hastighet. Her får du forskernes råd for et ungt immunforsvar:

• Minimér langvarig stress: Selv om forskning tyder på at kortvarige perioder med stress kan styrke immunforsvaret, ser det ut til at lange perioder med psykisk eller fysisk stress kan svekke det. Forskere mener at det blant annet skyldes en opphopning av stresshormonet kortisol. Selv om kortisol kan virke antiinflammatorisk, kan det i store mengder og over lengre perioder få den motsatte effekten.
• Stump røyken: Tobakksrøyking påvirker stort sett alle immunceller og kan dermed svekke både det uspesifikke og det spesifikke immunforsvaret.
• Unngå overvekt: [Forskning viser] (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22429824{ «target»: _ blank», «rel»: «follow»} ) at overvekt og økt inflammasjon påvirker immunforsvarets reaksjonsevne.
• Få nok søvn: Flere studier tyder på at en god natts søvn kan gjøre underverker for immunforsvaret. Ifølge en tysk studie kan søvn øke T-cellenes effektivitet, og flere forsøk har slått fast at folk som får nok søvn etter en vaksinasjon, opplever et bedre immunforsvar enn andre.

Når et overaktivt immunforsvar går amok

Et godt immunforsvar er et som reagerer, men heller ikke overreagerer. Det kan imidlertid skje at immunforsvaret kommer ut av kontroll og skaper så mye inflammasjon at det til syvende og sist kan bli fatalt. Denne tilstanden kalles en cytokinstorm.

En cytokinstorm oppstår fordi de hvite blodlegemene begynner å produsere store mengder av hormonet cytokin. Utskillelsen av cytokiner tilkaller flere hvite blodlegemer, som igjen produserer mer av hormonet, og det skaper en ond sirkel av alvorlig inflammasjon.

En cytokinstorm kan utløse symptomer som:

• Ekstrem tretthet
• Feber
• Oppkast
• Utslett
• Hjertebank
• Overfladisk pust
• Lavt blodtrykk
• Hallusinasjoner
• Hodepine

En cytokinstorm finnes i ulike grader, og den mest alvorlige kan lede til skader på og svikt av organer. Her er dødeligheten i den høyere enden.

Men du skal ikke være redd for at immunforsvaret plutselig går amok. En alvorlig cytokinstorm er nemlig sjelden.

Imidlertid kan det være noen sykdommer, for eksempel det nye koronaviruset SARS-COV-2, som kan få immunforsvaret ut av balanse Mange av de som er døde på grunn av det nye koronaviruset, har hatt en alvorlig cytokinstorm i kroppen.

Forskere er i full gang med å finne ut hvordan vi kan dempe immunforsvaret hvis det løper løpsk på grunn av COVID-19.

For tiden tester forskere blant annet giktmedisinen, tocilizumab, som kan blokkere reseptoren for en spesiell cytokin kalt interleukin 6 (IL-6). Det er nemlig funnet høye nivåer av IL-6 i flere alvorlig syke koronapasienter, og inntil videre ser det ut til at tocilizumab kan ha en positiv effekt på COVID-19.

 

Jeg ønsker dere en fortsatt fin Torsdag og 

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3

Klem Eva 🙂

God Påskeaften kjære lesere,medlemmer,venner,familie….:)

 

Jeg sitter her og myser mens jeg stresser med å få opp str på skrifta…Da Kygo(valpen vår) kun var runt 12 uker,hørte jeg kun ett knas,som om han pleide få tak på etter jeg har vært i frysa,men denne ganga varte knasinga litt lenger og der var dem i noen store knas,mens jeg,selvfølgelig,var livredd for at han kunne ha skadet seg,men heldigvis ikke…puhh..

Jeg bruker jo egentlig progressive briller,noen herlige Tommy Hilfiger (på tilbud )jeg fikk kjøpt etter øyetest der i Farsund i 2018 og lovet å komme tilbake 2 år etter i og med han måtte holde titt med i tilfelle øyesykdom og korrigering av høyre øyet,men siden det har vært i ett med sykdom og ikke minst veldig dyrt når vi er to stk som må ha det samme,så vi får se om vi gjør som noen tipset oss,en Spleis??

I dag vil jeg bare dele noe jeg har stor tro i selv og det er nemlig Immunterapi, og garantert noe jeg vil lære mye mer om fremover:

 

Immunterapi i kreftbehandlingen!

 

Immunterapi er en behandlingsform som de senere årene har blitt tatt i bruk i behandlingen av ulike krefttyper. Det er en behandlingsform som er under utvikling, men som har vist til dels gode resultater.

Introduksjonen av immunterapi i kreftbehandlingen har skapt forventninger om markante forbedringer i overlevelsen ved kreftsykdommer.

 

Hva er immunterapi?

Immunterapi kalles også biologisk terapi og er en type behandling som stimulerer kroppens naturlige forsvarsmekanismer i kampen mot kreft, men også ved andre sykdommer som astma. Den bruker substanser laget av kroppen eller i et laboratorium for å bedre eller gjenopprette immunsystemets funksjon.

Immunforsvaret skal beskytte kroppen vår mot virus, bakterier og andre farer både innenfra og utenfra. De hvite blodlegemene, som er sentrale i infeksjonsforsvaret, består av to typer hukommelsesceller: B-celler og T-celler. Disse har evnen til å gjenkjenne fremmede proteiner (som en bakterie, et virus eller en kreftcelle) og utvikler antistoffer som angriper inntrengeren.

Vanligvis klarer immunforsvaret å bekjempe fremmede, unormale eller syke celler i kroppen vår. Når det gjelder kreftceller, er det ikke like enkelt for immunforsvaret å bekjempe dem. Kreftceller har evnen til å utvikle ulike mekanismer som beskytter dem mot immunforsvarets angrep.

Introduksjonen av immunterapi i kreftbehandlingen har skapt forventninger om markante forbedringer i overlevelsen ved kreftsykdommer. Det er funnet lengre progresjonsfri overlevelse og tilbakegang av metastaser (spredning) hos personer med føflekkreft (malignt melanom), ikke-småcellet lungekreft, kreft i urinveiene og nylig også ved hode-hals kreft ved denne behandlingen enn ved tidligere brukte behandlinger.

 

Ulike typer immunterapi:

 

Målet med immunterapi er å gjøre immunsystemet i stand til å oppdage og fjerne kreftsvulster. Immunterapi i kreftbehandlingen kan virke på ulike måter:

• Stoppe eller bremse veksten av kreftceller.
• Stanse kreftsykdom fra å spre seg til andre deler av kroppen.
• Hjelpe immunsystemet til å virke bedre ved å ødelegge kreftceller.

Det finnes ulike typer immunterapi:

• Monoklonale antistoffer.
• Uspesifikke immunterapier.
• Onkolytisk virusterapi.
• T-celle terapi.
• Kreftvaksiner.

Ulike former for immunterapi brukes i Norge i dag og har vist seg effektive ved diagnoser som leukemi, lymfekreft, føflekkreft, ikke-småcellet lungekreft og nyrekreft.

Immunterapi gis som intravenøs infusjon via kanyle inn i en blodåre.

Monoklonale antistoffer!

 

Når kroppens immunsystem oppdager noe skadelig, er en av forsvarsmekanismene å danne antistoffer. Antistoffer er proteiner som hjelper immunsystemet å sette et merke på noe som oppfattes som skadelig. Deretter kan immunsystemet lettere bekjempe skaden med en finjustert respons som består av utallige bioaktive små og større molekyler, signalstoffer og spesialiserte celler.

Spesifikke immunceller husker overflatestrukturer av det som er skadelig. Ved ny kontakt bevirker “huskecellene” at det settes raskt i gang produksjon av målrettete antistoffer. Gjentagende eksponering for en rekke virus, bakterier, eller celler, kan da i de fleste tilfellene bekjempes på en effektiv måte ved ny kontakt.

Når kreftceller oppstår i kroppen klarer immunsystemet vanligvis å bekjempe disse for å hindre at kreftcellene fortsetter å vokse på en ukontrollert måte. Enten ødelegges cellene eller kreftcellenes vekst undertrykkes. Undertrykkelsen av veksten kan vare i mange år, noen ganger inntil personen dør av andre årsaker enn kreft.

Men, gjennom bl.a. endringer av sitt arvemateriale og sine overflatestrukturer kan noen kreftceller unngå immunforsvaret. Disse cellene slipper altså unna og kan dermed etter hvert vokse frem til en større kreftsvulst. I kreftsvulster finnes det flere mekanismer som gjør det vanskelig for immunsystemet å gjenkjenne og bekjempe kreftcellene.

Når immunsystemet setter i gang en biologisk prosess som bekjemper en skade i kroppen, for eksempel kreftceller eller celler med infeksjon, må skadevirkninger holdes under kontroll. For å unngå skader på friskt vev må immunsystemets reaksjon kunne bremses ved behov. En slik justeringsmekanisme er tilbakemelding via immunsjekkpunkter, for eksempel PD1/PD-ligand 1 og 2.

PD1 er et protein som sitter i membranen til mange immunceller. Proteinet er en såkalt reseptor, som kan endre cellens funksjon dersom den aktiveres. PD1-reseptoren kan aktiveres av PD-ligand 1 eller 2. Dersom en frisk celle frigjør PD-ligand 1 eller 2, dempes immuncellenes forsvarsrespons gjennom signal fra PD1.

Denne mekanismen klarer noen kreftceller å utnytte ved selv å øke produksjonen av PD1 eller PD1-ligand. Dermed dempes immunresponsen mot kreftcellene. Dette er bare én av mange måter som visse kreftceller kan utvikle for å unngå immunsystemets forsvar. 

Heldigvis går det an å påvirke denne mekanismen med legemidler. Med hjelp av spesifikke immunceller (B-celler) som er manipulert i laboratoriet, kan det produseres en type antistoff (monoklonalt antistoff) mot PD1 eller PD-ligand 1 (PD-L1). Disse legemidlene øker immunresponsen mot kreftcellene.  

Det finnes to hovedklasser sjekkpunkt-hemmere: CTLA4-hemmer og PD1-/PD-L1-hemmere. CTLA4-hemmer brukes ved føflekkreft, og PD-1-hemmere brukes ved lungekreft, føflekkreft og nyrekreft. Ulempen er at denne behandlingen bare virker på 20 til 40 prosent av pasientene.

Følgende legemidler er eksempler på sjekkpunkt-hemmere:

• PD-1 hemmere:  Nivolumab (Opdivo®), pembrolizumab (Keytruda®), cemiplimab (Libtayo)
• PD-L1 hemmere: Atezolizumab (Tecentriq®), avelumab (Bavencio®), durvalumab
• CTLA4-hemmere: Ipilimumab (Yervoy®),

Kliniske studier med monoklonale antistoffer pågår for flere kreftformer. De kan brukes på ulike måter. For eksempel kan de monoklonale antistoffene brukes til målrettet behandling for å blokkere andre unormale proteiner i en kreftcelle.

Noen monoklonale antistoffer kan feste seg til spesifikke proteiner på kreftcellene. Denne “merkingen” av cellene gjør det mulig for immunsystemet å finne og ødelegge disse cellene.

I noen tilfeller er det mulig å lage antistoffer som kan transportere kreftmedisiner direkte til kreftsvulsten (konjugerte monoklonale antistoffer). Målsetningen er å øke effekten av medisinen på kreftsvulsten, mens skadevirkninger på friskt vev skal reduseres. 

Uspesifikke immunterapier!

 

Som de monoklonale antistoffene, så hjelper uspesifikke immunterapier immunsystemet til å ødelegge kreftceller. De fleste uspesifikke immunterapier gis etter eller samtidig med annen kreftbehandling, som kjemoterapi eller strålebehandling. Noen uspesifikke immunterapier kan i dag gis som hovedbehandling mot kreftsykdommen.

To vanlige, uspesifikke immunterapier er:

• Interferoner. Interferoner hjelper immunsystemet med å bekjempe kreft og kan bremse veksten av kreftceller. Et interferon som er laget i et laboratorium, kalles et interferon-alfa. Dette er den vanligste typen interferon som brukes i kreftbehandlingen.
• Interleukiner. Interleukiner hjelper immunsystemet til å produsere celler som ødelegger kreftceller. Et interleukin laget i et laboratorium kalles interleukin-2 (IL-2) eller aldesleukin. Det brukes i behandlingen av nyrekreft og føflekkreft.

 

Onkolytisk virusbehandling:

 

Dette er en behandling som bruker genetisk modifiserte virus til å drepe kreftceller. Utviklingen av denne behandlingen starter med at legen injiserer et virus inn i svulsten, for eksempel herpes simplex virus. Viruset trenger inn i kreftcellene og lager kopier av seg selv. Som et resultat, brister cellene og dør. Når cellene dør, frigjøres spesifikke substanser som kalles antigener. Disse trigger pasientens immunsystem til å angripe alle kreftcellene i kroppen som har de samme antigenene. Viruset trenger ikke inn i friske celler.

Vanligvis består behandlingen i å sette en serie med injeksjoner inntil svulstvevet er borte.

Studier er på gang med andre onkolytiske virus for ulike typer kreft. Virusene testes også i kombinasjon med andre behandlinger som kjemoterapi.

T-celle terapi:

 

T-celler er immunceller som bekjemper infeksjon. T-celle terapi innebærer at noen T-celler er hentet ut fra pasientens blod. Disse cellene endres i et laboratorium slik at de utstyres med spesifikke proteiner som betegnes reseptorer. Reseptorene gjør det mulig for T-cellene å gjenkjenne kreftcellene. De endrede T-cellene dyrkes i stort antall i laboratoriet og føres tilbake til pasientens kropp. Når de er på plass der, finner de og ødelegger kreftcellene.

Forskerne studerer både denne metoden og andre måter å modifisere T-cellene til å behandle kreft. Foreløpig er disse behandlingene kun tilgjengelige i kliniske studier.

 

Kreftvaksiner:

 

Vaksine er en annen metode som brukes til å hjelpe kroppen å bekjempe sykdom. En vaksine eksponerer immunsystemet for et antigen. Dette trigger immunsystemet til å gjenkjenne og ødelegge antigenet eller annet relatert vev. Det finnes to typer kreftvaksiner: forebyggende vaksiner og behandlingsvaksiner.

 

Bivirkninger av immunterapi:

 

Immunterapi har vist seg å ha færre alvorlige bivirkninger enn cellegift. Men også immunterapi gir bivirkninger. Overaktivering av immunsystemet kan gjøre at medisinene angriper friske celler, noe som kan medføre betennelse. De vanligste bivirkningene er betennelse i tarmen med diaré, kvalme og magesmerter, hudreaksjoner med kløe og utslett, samt påvirkning av lever og nyrene. Det har også vist seg at immunterapi i enkelte tilfeller kan forårsake en helt ny bivirkningsprofil, autoimmune bivirkninger, i form av skader på kroppens hormonsystem som hypofysen, skjoldkjertelen og utvikling av diabetes mellitus type 1. Tidlig diagnostikk og behandling kan forhindre eller reversere disse skadene slik at immunterapien kan fortsette.

 

Framtidsutsikter:

 

Foreløpig er det bare noen få kreftdiagnoser der man har kunnet dokumentere god nytte av immunterapi, blant annet føflekkreft og lungekreft. Prinsippet prøves nå ut på flere kreftformer fordi det er sannsynlig at det har god effekt også på andre krefttyper. Så langt har man ikke kunnet vise særlig effekt på brystkreft, prostatakreft og tarmkreft.

Et dilemma med denne behandlingen er at den ikke virker like godt på alle med samme type kreft. Det forskes mye på å finne forklaringen på dette, og hvordan man kan øke andelen av pasienter som vil ha nytte av immunterapi. Det forskes også på å kombinere immunterapi med annen kreftbehandling som cellegift eller strålebehandling.

I dag gis immunterapi til pasienter som har en kreftsykdom som ikke lar seg operere eller har spredt seg. Men dette kan endre seg om det kommer studier som viser nytte av immunterapi før annen kreftbehandling og for andre kreftdiagnoser. Ved føflekkreft kan immunterapi forsøkes før annen behandling, mens ved lungekreft må vanlig cellegift være forsøkt før man går over til immunterapi.

 

 

 

Hva jeg tenker om påska?

Men Påska viljeg holde meg mest til bibellesing,mannen,Kygo og Truls Svendsen disse dagene og har allerede vært ute i skog og løping for han her raskingen i hus..Det er som når barna er små…Får man dem ut i frik luft og aktivitet en dag i skog og mark,så blir dem som regel tidligere slitne på kvelden og dette er en huskyblanding,så vi får se om han drar alle de skjønne små barna som har følt seg ganske trygg på han allerede ved 3 mnd alder…Kanskje i en slede rundt i leiren om 1 års tid til++ 🙂 🙂 

Jeg tenker,grubler og funderer på dem som ikke har det noe godt med seg selv, ja faktisk så vondt med seg selv fordi du ikke fikk viljen din i “den ferarrien” så da er det er bedre å la det gå utover sine næreste med hevn av usannheter om det DU ikke fikk…. 

Det vil vel gjøre like vondt fordi om du ikke hadde dratt uskyldige mennesker som kan lide for dine ord resten av livet…At de må lide i fangenskap i sine sinn bare fordi DU ikke får viljen i 1 ting i livet ditt? Det gjør meg vondt at mennesker farer med usannheter for å opphøye seg selv…det går aldri noe greit til slutt 🙁

 

Jeg ønsker dere en så herlig Påskeaften videre som bare mulig kan og

 

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <<<3

 

STOOOOOR KLEM EVA 🙂