Kjære lesere,familie,venner og medlemmer!
Enda en ny Fredag og om det har vært alle 4 årstider idag,har bare gått meg tomt forbi idet jeg bare glaner ut vinduet,helt fjernt,tankefull,urolig og helt “lost” i min egen verden..
Jeg har vært syk i snart 3 år og i og med at det ikke er kommet frem til noe eksakt før nå,så har nok kanskje noe følt meg som en hypokondor etc…har ihvertfall følt meg som det selv så lenge de ikke har en fasit og jeg bare blir dårligere og dårligere…akkurat idet min gamle fastlege gikk av i 2019 og jeg måtte bytte gr hans pensjonstid,så begynte han få bit for bit på plasser og følte meg trygg og godt ivaretatt,ikke minst…
Sitter nå igjen med at tiden fra da omtrent har stått “stille” og at jeg ikke klarer få tiltro til noen som sier de skal være der hele veien,men så er det kun tomme ord og da blir jeg ikke mindre urolig.. og det er ikke noe god følelse å gå med døgnet rundt…
til og med stoffskiftet mitt som alltid har vært litt i ubalanse,men blitt korrigert fort igjen når legen får svar på prøver hver 3.måned og gått fint,men nå sitter jeg med skjelvinger,en kropp som vil gå på høygir,men som aldri kommer seg noen vei,kan ikke gå ut i vær utenom solskinn uten at jeg skikkelig dårlig allerede på natta med feber,og det til tross for om jeg er på kur,så han legen jeg fikk en god snakk med i går og som klarte få meg til å smile litt,før jeg holdt på å knekke sammen på tlf,noe han kjente på ++++++
.. som og har vært kommunelege i flere år og fikk mer svar av han etter 15-20 min enn jeg har fått siden tidligere fastlege gikk av..og selv om det var mye jeg ikke ville høre,så fikk jeg ihvertfall en som har vært med å bygge opp legesenteret her sammen med 3 eller 4 andre fra start av i Lyngdal så stoler på han her karen,selv om han er litt brutal med “sannheten”,så VET jeg ihvertfall at…
…for nå er det kun unge leger igjen og det er jo klart de har mye igjen å lære osv,men jeg trenger trygghet og visshet ikke minst istedenfor å måtte prøve finne ut av mye selv/googling,så selv om en kan finne ut av det meste på Google og at jeg studerer mye diagnoser,men jeg er ingen lege så det er jo til å bli gal av…:/
men jeg har ikke lyst å bytte lege etter lege heller,for jeg har så lite energi og trenger bare en som er der,kan klare stille en diagnose,ikke bare si at han må forhøre seg med andre uansett hva jeg spør han til råds om++ og mtp stoffskiftet og ikke hørt noenting enda,utenom at han har glemt det bort og skulle sjekke igjen…glemt bort igjen….
…det samme sa han og 3 andre leger på sykehuset i Kristiansand,at de nesten var sikre rundt Endokarditt,og at det som kom ut av nee og svelg på natta kunne visst komme fra dette med hjertet,altså ren betennelse og veldig kornete…ja skal ikke plage dere for mye med detaljer, så jeg har jo vært veldig urolig for det og,så nå klarer/orker jeg ikke snakke med flere uten kompetanse enn rundt diagnosen de nå mener kan være en realitet,en realitet jeg absolutt ikke ønsker… 🙁
Jeg skal komme tilbake til det når jeg er klar for det for må tenke på mine næreste først…<<3
Tusen hjertlig takk for at jeg har dere å dele tanker,blogginnlegg med ikke minst,for det får meg til å koble litt bort..det å skrive altså,så dere skal være glad det ikke er stiler fra skolen,der jeg aldri kunne gi meg med å skrive før jeg hadde skrevet minst 20 A4 sider 🙂 hehe…jeg ville nok ikke vært best likt i klassen sikkert hver gang jeg faktisk BA om enten vi skulle ha en stilprøve i engelsk/bokmål/nynorsk og tysk når jeg hadde det ett par år i valgfag på ungdomsskolen,så det spurte jeg læreren svært stille om
Jeg gir meg for idag tror jeg,selv om det ikke ble annet enn følelser,tanker ++ for det eneste som er, er at jeg er så sliten av å ha gått fra ei løpende gladjente hver morgen til tross for en ankel som skulle opereres ut plate med 9 skuer(ble bare 7 ½ i og med at kirurgen ikke fant verktøy til de andre skruene(?) ),til ei som plutselig måtte ha hjelp med det ene og andre,noe jeg syns er vondt bare det for den andre parts del for føler meg som ei byrde,uansett hva andre sier med at jeg ikke er det,så føles det sånn for meg..hver bidige dag,men en ting er sikkert og det er at
VI MÅ GRIPE DAGEN ED BEGGE ARMER,NYTE HVER EN DAG,VISE STOR TAKKNEMLIG FOR LIVET OG BARE TA DAG FOR DAG
OG
DERE MÅ TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE,FAMILIE,VENNER OG IKKE MINST DINE MEDMENNESKER <<3
God klem EVA
