Måned: mai 2021

GOD MANDAG KJÆRE LESERE <<3

 

Jeg syns det er nydelig de dagene jeg kan si at : 

I dag er jeg i form til å spasere meg en eller (kanskje)2 turer med hunden..det er solskinnsdager :)….!!!

DET ER VIRKELIG ET HERLIG SOLSKINNSVÆR DET<3

Jeg var innom gruppa og så og der ser jeg at det er flere som har lyst å lære mer om diagnosen ADD og det har jeg og,så da får vi se hva Eva får stablet sammen av info så det ikke blir for mye heller :/ 🙂

 

ADD 

(SVIKT I OPPMERKSOMHET OG KONSENTRASJON)

 

Forskjellen er større enn en bokstav..

 

ADHD har de fleste hørt om, men mange vet ikke at det også er noe som heter ADD. Ved ADD er ikke hyperaktivitet en del av sykdomsbildet, og det gjør det vanskeligere å fange opp de som har sykdommen. Mange skjønner ikke at dette er en sykdom. Konsekvensen er at de som lider, ikke blir fulgt opp slik at de får en diagnose og behandling. De lærer seg ofte selv strategier for å mestre plagene.

 

Den glemsomme og ufokuserte

En med ADD er gjerne bare den glemsomme. Den som ikke husker det som er avtalt, og som ikke klarer å følge med i timen når temaet ikke oppleves som svært interessant. Det er vanskeligere å fange opp de som kun har svikt i oppmerksomhet og konsentrasjon. De lager ikke noen problemer i klassen og avbryter ikke i upassende situasjoner, de blir derfor ikke alltid sett. Vår erfaring er at de ikke like ofte blir henvist til spesialist.

 

Voksne er og rammet

Men ADD er ikke en lidelse som bare knyttes til tidlige år. Når kravene hardner, er vår erfaring at de med ADD-symptomer faller mer og mer ut. Ofte blir karakterene på videregående skole gradvis dårligere. Det er ikke fordi sykdommen er blitt verre, men fordi kravene til kunnskapsnivå blir høyere. Og det er først da man ofte ser at det kommer tydelig svikt i funksjonsnivået. Og det stopper ikke der. ADD er en lidelse som gjerne varer livet ut hvis du har symptomer i tidlig voksen alder.

Tilpasser seg

 

Det er liten forskjell på unge voksne med ADD og voksne med ADD, bortsett fra at jo eldre de blir, jo bedre kan de ha tilpasset seg de problemene de sliter med. De har bygget erfaring i hvordan de skal takle hverdagen og vet at de for eksempel fungerer bedre hvis de ikke gjør mange ting samtidig. Mange er flinke til å lage huskelister. Eldre har kanskje på egenhånd lært seg mange av de kognitive teknikkene som brukes i behandling, men de kan likevel ha utbytte av ytterligere terapeutiske tiltak og av medikamentell behandling.

Vi hører ofte om personer som forteller om at de gjorde det bra på grunnskolen, de fikk gode karakterer. Men når man spør nærmere fremgår det da svært ofte at de brukte mange ganger så lang tid på skolearbeidet som medelevene. Og at foreldrene fulgte opp nesten hver eneste detalj slik at skoleoppgaver ble utført og levert til fristen. Funksjonstapet i skolesammenheng vil således ikke kunne bli bekreftet fra lærere da disse elevene tilsynelatende er godt fungerende. Men når strukturen og den intense hjelpen med skolearbeid fra foreldre opphører, for eksempel ved studier blir symptomene ofte godt synlige, og mange søker først da hjelp for sine plager. Dessverre blir mange av disse avvist hos fastlegen da de ofte blir avfeid med at man hadde så gode karakterer og kan derfor ikke ha noen diagnose.

Fra ADHD til ADD

 

Det kan være vanskeligere å skille lidelsene fra andre lidelser etter at man er blitt voksen. Da er ofte hyperaktivitetssymptomer gått noe tilbake. En med ADHD i barndommen vil således kunne ende opp med ADD i voksen alder. Det kan i ungdomstiden også ha tilkommet periodiske depresjonssymptomer innenfor det bipolar spektrum som vanligvis også periodevis vil gi svikt i konsentrasjon og oppmerksomhet.

Symptomer på ADD, eksempler på symptomet med liten skrift (alle eksemplene må ikke være tilstede på samme punkt):

 

• Lite oppmerksom på detaljer eller gjør ofte slurvefeil
  • Må arbeide langsomt for å unngå å gjøre feil
  • Leser ikke instruksjoner nøye
  • Er dårlig i arbeid med detaljer
  • Bruker for mye tid til detaljer
  • Graver seg ned i detaljer
  • Jobber for raskt og gjør derfor feil
• Vansker med å holde på oppmerksomheten i forbindelse med arbeidsoppgaver
  • Klarer ikke opprettholde oppmerksomheten over tid på oppgaver, med mindre temaet oppfattes som svært interessant
  • Blir raskt avledet av egne assosiasjoner/tanker
  • Har vansker med å se en ?lm ferdig eller å lese en bok, med mindre temaet oppfattes som svært interessant
  • Går fort lei, med mindre temaet oppfattes som svært interessant
  • Spør om ting som allerede har vært diskutert
• Hører ofte ikke etter når man blir tilsnakket direkte
  • Er drømmende eller fraværende
  • Vansker med å konsentrere seg om en samtale
  • Vet i etterkant ikke hva samtalen dreide seg om
  • Skifter ofte samtaleemne
  • Andre sier at du virker fraværende
• Følger ikke instruksjoner og får ikke gjort ferdig husarbeid eller oppgaver på jobben
  • Begynner på ?ere ting uten å fullføre dem
  • Vansker med å fullføre noe når det ikke lenger er nytt og interessant (spennende)
  • Trenger tidsfrister for å bli ferdig med oppgaver
  • Vansker med å fullføre administrative oppgaver/ papirarbeid
  • Vansker med å følge bruksanvisninger
• Vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter
  • Vansker med å planlegge daglige gjøremål
  • Har det rotete hjemme og/eller på arbeidsplassen
  • For mye planlegging eller ineffektiv planlegging
  • Inngår regelmessig dobbeltavtaler
  • Kommer for sent
  • Kan ikke bruke en avtalebok konsekvent
  • Er lite ?eksibel og må holde seg til planen
  • Dårlig tidssans
  • Lager planer, men bruker dem ikke
  • Trenger andre til å strukturere ting
• Unngår ofte oppgaver som krever en vedvarende mental anstrengelse / vedvarende konsentrasjon
  • Utsetter ofte kjedelige eller vanskelige oppgaver
  • Utsetter oppgaver slik at tidsfrister ikke overholdes
  • Unngår monotont arbeid som administrasjon/ papirarbeid
  • Liker ikke å lese på grunn av den mentale anstrengelse som kreves
  • Unngår saker som krever mye konsentrasjon
• Mister ofte ting som er nødvendige for oppgaver eller aktiviteter
  • Mister lommebøker, nøkler eller avtalebøker
  • Forlegger ofte ting
  • Mister papirer du trenger på jobben
  • Bruker mye tid på å lete etter saker og ting
  • Rydder bort saker og ting på feil plass
  • Mister lister, telefonnumre eller notater
• Blir ofte lett avledet av ytre stimuli
  • Vansker med å stenge ute ytre stimuli
  • Vansker med å plukke opp tråden etter å ha blitt avledet
  • Blir fort avledet av lyder eller ting som skjer
  • Lett for å lytte til andres samtaler
  • Vansker med å sile/sortere informasjon
• Ofte glemsk i daglige gjøremål
  • Glemmer avtaler eller andre forpliktelser
  • Glemmer nøkler, avtalebok,telefon etc
  • Må ofte minnes på avtaler
  • Må gå hjem for å hente glemte saker og ting
  • Må krysse av på et skjema for ikke å glemme ting
  • Glemmer å skrive/se i avtaleboken

Kriterier for diagnose

 

Minst 6 av symptomene over må være tilstede, noen symptomer må og ha vært tilstede i barndom. For at diagnose skal stilles må plagene gi funksjonsvansker på flere områder (feks arbeid eller hjemme). Symptomene over må og medføre betydelige plager eller svekkelse i sosial, utdannings- eller yrkesmessig funksjon. Det skal og alltid avklares at det ikke er andre årsaker til symptomene, feks angst eller depresjon som man ofte ser hos de med ADD og ADHD.

 

Sjekkliste for ADD-symptomer

I listen er ADD symptomene spesifisert særskilt som et utdrag fra sjekklisten ASRS som brukes for ADHD-screening. Har du 5-6 kryss i grått område er det sannsynlig at symptomkriteriene for ADD er oppfylt og ytterligere utredning anbefales.

Hyperaktivitet og impulsivitetssymptomer kan og forekomme ved ADD:

 

Det er viktig og merke seg at en med ADD og kan ha enkelte av hyperaktivitet/impulsivitetssymptomene man forbinder med ADHD. Dette kan være at vedkommende er utålmodig (hyperaktivitetssymptom) og litt impulsiv, for eksempel buse ut med svar før spørsmål er ferdigstilte. Faktisk kan man ha opp til 2 hyperaktive symptomer og 4 impulsive symptomer samtidig og allikevel kun få diagnose ADD. 

 

Det finnes to ulike diagnosesystem (DSM-5 og ICD-10) med litt ulike kriterier for diagnoser, noe som kan gjøre betegnelsene uklare. Blant folk flest brukes betegnelsene ADHD og ADD. Imidlertid er ADHD (fra USA) eller ADD ikke noen formelle diagnoser i ICD-10 som brukes i Norge, i Norge heter dette hyperkinetisk forstyrrelse. Ettersom diagnosesystemet i Norge er fra 1993 er heller ikke andre tilstander enn ren ADHD med både hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet direkte definert. Vi synes det blir mest riktig å bruke de betegnelsene som er kjent blant folk flest. Vi får daglig henvendelser om både ADHD og ADD, det er derfor underlig at Helsedirektoratet i siste nasjonale veileder om utredning og behandling ikke nevner ADD i det hele tatt. I vår kliniske praksis har vi valgt å bruke følgende betegnelser som vi mener er forklarende slik at de er forstårlige for folk flest: 

ADHD (Hyperkinetisk forstyrrelse, kombinert type, oppmerksomhetssvikt/hyperaktivitet/impulsivitet)

ADD (Hyperkinetisk forstyrrelse, overveiende svikt i konsentrasjon og oppmerksomhet)

Hyperaktivitets- og impulsivitetslidelse (hyperkinetisk forstyrrelse, overveiende hyperaktiv/impulsiv)

SÅÅÅÅÅÅ………

Jeg tror jeg gir meg for idag så jeg kan prøve sitte litt ute eller bare det å være oppe og kunne sitte her å skrive er som GULL for meg…,så tusen takk for at dere kom med en diagnose en kan lære litt av alt om for idag ihvertfall og om det er noe dere kunne tenke dere vite videre om så må dere aldri være redd for å si fra :) Det setter jeg bare pris på <<3!!!!!!!!!

Jeg ønsker alle sammen en herlig solskinnsdag videre og

TA KJEMPEGODT VARE PÅ DEG SELV/ HVERANDRE! <<3

 

God klem Eva <3

 

Heisann kjære lesere <3

 

Det har mange ganger blitt omtalt som en “guttediagnose”,men jeg syns det bør mer frem i lyset at dette er noe begge kjønn kan få,så derfor fant jeg en oppgave skrevet og studert på,men kunne sikkert hatt med mer,men da blir jeg sittende til i morgen…hehe

Så dagens innlegg er om kvinner og ADHD:

 

 

Attention Deficit Hyperactivity Disorder!

 

 

 

Hvorfor fokusere på sosiale og kjønnsspesifikke faktorer? 

 

Selv om ADHD defineres som en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse, så er sosiale og kulturelle faktorer fortsatt av stor betydning for hvordan symptomer utvikler seg og oppleves av den enkelte. Forløpet og utfallet av ADHD er dermed ikke et ”enten (biologisk) eller” (sosialt/kulturelt) fenomen, men formes av samspillet mellom biologiske og miljømessige faktorer. Eksempelvis så setter de rådende sosiale normene og utdanningssystemet i et samfunn standarden for hva som anses å være passende atferd og ikke. Videre er måten ADHD omtales og forstås på i et samfunn, f.eks. som motediagnose versus nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse, av stor betydning for hvordan individer med ADHD blir møtt og dermed opplever å leve med diagnosen og symptomene sine. Måten diagnosen blir formidlet på av helsepersonell påvirker også en persons tanker og følelser omkring hva det innebærer å ha ADHD. Eksempelvis er det lett å miste motet dersom fokuset kun ligger på hvilke begrensninger og problemer diagnosen kan medføre. En viktig del av det å ta ADHD på alvor er å fokusere på mulighetene for behandling og mestring av symptomer og vansker, og å unngå å likestille høy arvbarhet med en oppfatning av symptomer som biologisk bestemte og uforanderlige (jf. genetisk determinisme). 

Det diskuteres hvorvidt symptomer på ADHD arter seg forskjellig hos kvinner og menn, og forskningen på dette viser noe ulike resultater. Mye tyder på at kvinner og menn i stor grad har de samme symptomene, men at de uttrykker og opplever disse på forskjellige måter, påvirket av blant annet kjønnsspesifikke normer og forventninger. Både kvinner og menn med ADHD opplever betydelige funksjonsvansker i utdanning og jobb og i romantiske forhold. Kvinner forteller gjerne om større problemer enn menn når det kommer til mestring av familieliv, sosiale relasjoner og hverdagsaktiviteter. ADHD kan være spesielt belastende for kvinner fordi mange av symptomene og vanskene forbundet med diagnosen, eksempelvis organiseringsvansker og sosiale problemer, er i særlig konflikt med sosiale normer og forventninger til kvinner. Impulsivitet, hyperaktivitet og mangel på struktur tolereres i større grad hos gutter enn hos jenter, som forventes å være snille, lydige og organiserte. Videre så har kvinner i dag fortsatt hovedansvaret for hus, barn og familieliv, noe som kan være ekstra utfordrende å mestre med ADHD, men som er lite snakket om og forsket på. Det viser seg også at endringer i nivåene av kvinnelige kjønnshormoner kan påvirke intensiteten på ADHD symptomer, og hos jenter blir symptomer på ADHD gjerne mer fremtredende i pubertetsalderen, til forskjell fra et ofte tidligere forløp hos gutter. Mulige forklaringer på dette kan være kjønnsforskjeller i hjernens modning, i utviklingen av eksekutive funksjoner, samt hormonelle påvirkninger på biologiske prosesser forbundet med ADHD-symptomer. En interaksjon mellom medfødt sårbarhet og økende krav til selvstendighet og organiseringsevne kan også være med på å forklare hvorfor ADHD-symptomer gjør seg mer gjeldende fra ungdomsalderen av. I vårt utdanningssystem verdsettes selvstendighet, selvstruktureringsevne og ansvar for egen læring i stadig større grad jo høyere opp i skolesystemet en kommer, og overgangen fra grunnskolen til studenttilværelsen kan være en enorm utfordring når man har ADHD. Man ser følgelig høyt frafall fra skole og arbeidsliv blant ungdom og voksne med ADHD. Stigmatisering og alminneliggjøring av ADHD er et eksempel på en sosial faktor som har vist seg å ha svært negativ innvirkning på livskvalitet, fungering og symptombelastning hos personer med diagnosen. Enkelte aspekter ved diagnosen har de siste årene vært gjenstand for mye debatt, og temaene som ofte går igjen, omhandler eventuell overdiagnostisering av ADHD, skepsis og fordommer mot medisinsk behandling av ADHD og tvil omkring diagnosens gyldighet. I tillegg refereres ADHD fortsatt i stor grad til som en barnelidelse. Trivialisering og avvisning av diagnosen og utfordringene forbundet med ADHD kan oppleves sårende og krenkende for dem som opplever at diagnosen medfører både funksjonsvansker og redusert livskvalitet. Når symptomer alminneliggjøres, blir det også vanskeligere å få forståelse og aksept for problemer og utfordringer. Frykt for stigma gjør at mange skjuler egen diagnose og behandling, velger å avslutte behandlingen eller unngår å oppsøke hjelp som kunne ha bidratt til bedre helse og fungering. Stigmatisering representerer videre en trussel mot selvbildet, eksempelvis ved at en begynner å tro på negative oppfatninger som sanne og beskrivende for en selv. Ett av hovedpunktene i ADHD Norges handlingsplan 2013–2016 var å sikre inkludering på alle områder i samfunnet samt bekjempe diskriminering og stigmatisering av ADHD, og helseminister Bent Høie (H) har påpekt at kampen mot stigma er en prioritet innen psykisk helsearbeid. Sitater fra intervjuer av fem voksne kvinner med ADHD fra min masteroppgave i psykologi3 , brukes underveis i heftet for å eksemplifisere hvordan det kan oppleves å leve med ADHD. Kvinnene er i alderen 32–50 år og ble diagnostisert med ADHD som voksne. De har alle høyere universitetsutdanning og er gift/i forhold. Andrea ble diagnostisert som 36-åring, har barn med ADHD og jobber fulltid. Hanne ble diagnostisert som 43-åring, har barn med ADHD og sluttet i jobben for å være hjemme med barna. Kristine ble diagnostisert som 19-åring, har ikke barn og jobber fulltid. Inger ble diagnostisert som 48-åring, har barn med ADHD og sluttet i jobben for å være hjemme med barna. 

Eksekutive funksjoner: hjernens administrerende direktør

 

Eksekutive funksjoner: hjernens administrerende direktør Over- og underaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet kan forstås som resultat av eksekutiv dysfunksjon, eller selvreguleringsvansker. Eksekutive funksjoner er en samlebetegnelse for en rekke overordnede kognitive funksjoner og prosesser som er med på å styre og regulere tanker, følelser og målrettet atferd. Eksekutive vansker kan vise seg i form av problemer med å planlegge, prioritere rekkefølgen av samt igangsette oppgaver. Mange sliter med å danne seg et mentalt bilde av fremtiden, og følgelig med å forberede seg fysisk og mentalt på ting som skal skje. Som resultat kan hverdagen oppleves kaotisk og uforutsigbar, noe som igjen bidrar til angst. Struktur- og planleggingsvansker fører gjerne til at oppgaver blir gjennomført på lite organiserte måter, og slik kan selv små gjøremål vokse til å bli komplekse og uoversiktlige operasjoner. Mange med ADHD forteller at de føler seg «kronisk» overveldet og ute av kontroll og ofte ender opp med å bli handlingslammet, slik Kristine beskriver: I studietiden ble jeg så overveldet av mengden arbeid jeg måtte gjøre at jeg ble helt paralysert og ikke visste hva jeg skulle gjøre, eller endte opp med å ikke få noe gjort. Jeg følte meg veldig ute av kontroll og utviklet etter hvert spiseproblemer. Det var ikke først og fremst fordi jeg ville bli tynnere, men heller fordi jeg følte meg så ute av kontroll i livet mitt at jeg forsøkte å kontrollere hva jeg spiste isteden. Og ved å gjøre det så oppnådde jeg heller det motsatte: jeg mistet kontrollen enda mer. Metaforisk kan eksekutive funksjoner beskrives som dirigenten for våre kognitive ferdigheter, altså den som koordinerer samspillet mellom alle instrumentene som danner et orkester. I bildet under vises en oversikt over hvilke funksjonsområder som ofte påvirkes av eksekutive vansker hos personer med ADHD: 

Jeg sliter veldig med å ta avgjørelser, spesielt dersom jeg har flere ting å velge mellom. Jeg har også en tendens til å ta en avgjørelse for så å ombestemme meg, og deretter ombestemme meg enda en gang – jeg går fra det ene til det andre alternativet og driver meg selv og alle andre til vanvidd. Organiserings- og konsentrasjonsvansker gjør det vanskelig å gjennomføre og få oversikt over viktige oppgaver: Det er mye jeg kunne ha fått – og får – dårlig samvittighet for, fordi jeg bare ikke får ting gjort, selv ting jeg syns er viktige. Jeg bruker kalenderen på telefonen til å organisere og holde oversikt: jeg har masse påminnere hele tiden. (Hanne) Informasjonsskriv jeg må lese og e-poster jeg er nødt til å svare på sånne ting kan stresse meg veldig fordi de virker så uendelige. Bare tanken på det får meg i dårlig humør. Det beste hadde jo vært å bare sette i gang, men det er så kjedelig at jeg ikke en gang orker å se på det. Jeg har faktisk lagt viktige papirer i en bunke med artikler jeg må lese, fordi jeg tenkte at når det ligger viktige papirer i bunken, så er jeg jo nødt til å gå igjennom den – men nå husker jeg ikke engang hva slags papirer det dreier seg om! Jeg har også en masse lister over ting jeg må gjøre – som jeg ikke følger – noen av dem er sikkert 10 år gamle!

Utfordringer med følelsesregulering Jeg har store problemer med sinne, og med å kontrollere følelser. ADHD handler ikke bare om konsentrasjonsvansker og dårlig organiseringsevne. (Andrea) 

Problemer med følelsesregulering og hyppige humørsvingninger er utbredte aspekter ved ADHD og kan ha negative konsekvenser for fungering sosialt, psykologisk og i skole/jobb. Flere personer med ADHD beskriver en tendens til å oppleve og uttrykke følelser sterkere enn andre, samt bli mer påvirket av følelser. I kombinasjon med impulsivitet kan det resultere i at man reagerer før man rekker å vurdere innholdet av det man reagerer på, eller konsekvensene av det man selv sier. Da er det også lettere å havne i konflikter og såre andre, for så å sitte igjen med følelser av skyld og skam over å ha mistet selvkontrollen. 

Kvinner med ADHD forteller at de kan få høre at de er overdramatiske, overfølsomme og at de overreagerer. Det kan oppleves frustrerende at følelser og reaksjoner avfeies som overfølsomhet, fordi det i øyeblikket oppleves riktig å reagere sterkt på sterke følelser. Mange ser i etterkant av en situasjon at egne reaksjoner var for voldsomme, men sliter med å kontrollere egne følelser når de befinner seg midt oppe i noe, slik Emilie beskriver: Ett av hovedproblemene mine som barn var problemer med å regulere følelser. Jeg husker at jeg hadde raserianfall som skremte meg, fordi jeg innså at jeg ikke kunne kontrollere dem – og jeg visste ikke engang hvorfor jeg var så opprørt. Dette er noe jeg fortsatt sliter med: når jeg blir sint, så sier jeg nøyaktig det jeg tenker. Jeg kan si veldig sårende ting til kjæresten min, eller komme med bryske kommentarer på jobb som folk tar ille opp – noen ganger er jeg ikke engang klar over tonen jeg sier ting i, eller at det jeg sier kan virke sårende eller fornærmende. Eller, selv om jeg er klar over det, så har jeg kommet over det etter ti minutter, mens andre fortsatt er såret eller sint på meg, og jeg ikke helt forstår hvorfor. Noen opplever at følelser blir overveldende og tar for mye plass i hverdagen. Emosjonell intensitet kan også gjøre at man blir mindre oppmerksom på annen viktig informasjon fra omgivelsene, eller dårligere til å se ting fra andres perspektiv. Det å reagere raskt og intenst på følelsesmessig stimuli kan over tid gjøre at man ender opp med å føle seg kontrollert av – og ute av stand til – å styre følelsene sine. Denne formen for kontrolltap kan oppleves skremmende, ubehagelig og hemmende, f.eks. sosialt, og bidra til generell frykt for å miste kontrollen. For noen kan dette bidra til uheldige måter å forsøke å gjenvinne kontrollen på, slik som tvangsproblematikk eller spiseproblemer, mens frykt for å miste kontrollen også kan bidra som en beskyttende faktor mot.

 

 

Konsekvenser av vansker med motivasjon og selvregulering 

 

Konsekvenser av dårlig tidsforståelse og problemer med å beregne tid kan være å slite med å komme tidsnok til avtaler, strukturere arbeidsoppgaver og generelt føle at tiden aldri strekker til. Det blir vanskelig å få hverdagen til å gå opp, slik Kristine beskriver: Tiden bare forsvinner, uten at jeg vet hvor den blir av! Jeg tror jeg prøver å fylle dagene mine med for mange gjøremål og legger press på meg selv ved å tenke at jeg skal gjøre fem ting når jeg kommer hjem fra jobb, mens jeg sannsynligvis bare har tid til å gjøre én av dem. Jeg underestimerer alltid hvor mye tid som kreves for å få noe gjort, og ender opp med å få dårlig samvittighet når jeg ikke får gjort alle tingene jeg hadde tenkt å gjøre. Ubesluttsomhet og «utsettelsesvanvidd» kan virke gjensidig forsterkende og være spesielt problematisk i forbindelse med åpne oppgaver og tidsfrister langt frem i tid: Jeg føler definitivt at jeg bruker tiden mer effektivt på travle dager, mens det kan være vanskelig å jobbe strukturert og bruke tiden godt dersom jeg jobber med en stor oppgave som skal ferdigstilles langt frem i tid. Og dersom jeg jobber med noe på PC-en som krever mye tankearbeid, så ender jeg opp med å gå inn på internett så snart jeg må tenke ekstra over noe, og det er frustrerende. (Kristine) Andrea forteller om lignende vansker: 

 

Motivasjonsvansker: når man lett mister fokus, kjeder seg og utsetter ting Mange kvinner med ADHD forteller at de lett kjeder seg og mister fokus med mindre de holder på med noe de synes er spennende, utfordrende og interessant. Ofte utsettes kjedelige oppgaver til fordel for noe som gir umiddelbar belønning, eller fokuset forsvinner i det den interessante delen av en oppgave er fullført. Dysfunksjon i motivasjons- og belønningskretsene i hjernen antas å forklare problemer med å engasjere seg i og fokusere på oppgaver som oppleves kjedelige, rutinepregede eller ustrukturerte. Motivasjonsvansker, prokrastinering og problemer med å møte tidsfrister resulterer igjen i stress og selvbebreidelse fordi man gang på gang skuffer seg selv og andre. Kanskje oppleves vanskene ekstra frustrerende fordi en gjerne er klar over problemene de fører til, men likevel ender opp med å bruke samme fremgangsmåte gang på gang. Over tid er det lett å miste troen på egen evne til å styre motivasjon og unngå prokrastinering, etter gjentatte ganger å ha tenkt at «neste gang skal jeg begynne i god tid!» – uten å få det til fordi man ikke vet hvordan…

 

Utfordringer med følelsesregulering Jeg har store problemer med sinne, og med å kontrollere følelser. ADHD handler ikke bare om konsentrasjonsvansker og dårlig organiseringsevne. (Andrea)

Problemer med følelsesregulering og hyppige humørsvingninger er utbredte aspekter ved ADHD og kan ha negative konsekvenser for fungering sosialt, psykologisk og i skole/jobb. Flere personer med ADHD beskriver en tendens til å oppleve og uttrykke følelser sterkere enn andre, samt bli mer påvirket av følelser. I kombinasjon med impulsivitet kan det resultere i at man reagerer før man rekker å vurdere innholdet av det man reagerer på, eller konsekvensene av det man selv sier. Da er det også lettere å havne i konflikter og såre andre, for så å sitte igjen med følelser av skyld og skam over å ha mistet selvkontrollen. Kvinner med ADHD forteller at de kan få høre at de er overdramatiske, overfølsomme og at de overreagerer. Det kan oppleves frustrerende at følelser og reaksjoner avfeies som overfølsomhet, fordi det i øyeblikket oppleves riktig å reagere sterkt på sterke følelser. Mange ser i etterkant av en situasjon at egne reaksjoner var for voldsomme, men sliter med å kontrollere egne følelser når de befinner seg midt oppe i noe, slik Emilie beskriver: Ett av hovedproblemene mine som barn var problemer med å regulere følelser. Jeg husker at jeg hadde raserianfall som skremte meg, fordi jeg innså at jeg ikke kunne kontrollere dem – og jeg visste ikke engang hvorfor jeg var så opprørt. Dette er noe jeg fortsatt sliter med: når jeg blir sint, så sier jeg nøyaktig det jeg tenker. Jeg kan si veldig sårende ting til kjæresten min, eller komme med bryske kommentarer på jobb som folk tar ille opp – noen ganger er jeg ikke engang klar over tonen jeg sier ting i, eller at det jeg sier kan virke sårende eller fornærmende. Eller, selv om jeg er klar over det, så har jeg kommet over det etter ti minutter, mens andre fortsatt er såret eller sint på meg, og jeg ikke helt forstår hvorfor. Noen opplever at følelser blir overveldende og tar for mye plass i hverdagen. Emosjonell intensitet kan også gjøre at man blir mindre oppmerksom på annen viktig informasjon fra omgivelsene, eller dårligere til å se ting fra andres perspektiv. Det å reagere raskt og intenst på følelsesmessig stimuli kan over tid gjøre at man ender opp med å føle seg kontrollert av – og ute av stand til – å styre følelsene sine. Denne formen for kontrolltap kan oppleves skremmende, ubehagelig og hemmende, f.eks. sosialt, og bidra til generell frykt for å miste kontrollen. For noen kan dette bidra til uheldige måter å forsøke å gjenvinne kontrollen på, slik som tvangsproblematikk eller spiseproblemer, mens frykt for å miste kontrollen også kan bidra som en beskyttende faktor mot eksempelvis rusmisbruk 

Sosiale utfordringer 

Jeg synes det er slitsomt å være i større grupper av mennesker – det blir litt overveldende når det foregår mange ting på en gang. Som liten følte jeg meg litt utenfor sosialt, og jeg foretrakk å være med en person av gangen. Jeg kunne også – uten å mene noe med det – si ting som andre syntes var upassende og reagerte negativt på. Så jeg følte meg rar og annerledes, men jeg har alltid fått venner. Sannsynligvis har jeg funnet folk som er som meg – folk som også har ADHD. (Inger) Datteren min (med ADHD) har små sosiale vansker som folk flest ikke legger merke til, men som likevel gjør det vanskelig for henne å utvikle nære vennskap, fordi hun ikke helt forstår de andre jentene, og de ikke helt forstår henne. (Hanne) Utsagnene fra Inger og Hanne illustrerer hvordan problemer med å forstå og plukke opp sosiale koder og signaler kan komplisere sosial fungering for jenter med ADHD. Flere sliter med å tolke mimikk og kroppsspråk, noe som gjør det vanskelig å tilpasse atferd og reaksjoner etter situasjonen man er i og personen(e) man omgås. Kvinner med ADHD kan være både «hyper- (over-) og hypo- (under-) sosiale». Mens noen er stille, sjenerte og tilbaketrukket, så er andre «hyperpratsomme» og nærmest verbalt aggressive: de fjaser og tuller konstant, erter andre og forstår ikke at ”nok er nok”, avbryter og sier akkurat det som faller dem inn. Flere sliter med å registrere og oppfatte egne og andres følelser og atferd, skille mellom ulike typer følelser og å bruke denne informasjonen til å rettlede tanker og handlinger. Resultatet kan bli at en fremstår som lite «jentete» og sosialt fintfølende, eller blir oppfattet som for voldsom og masete. Følgelig så opplever jenter med ADHD ofte å bli avvist av jevnaldrende. Enkelte av vanskene ved ADHD kan gjøre det ekstra utfordrende å bygge og vedlikeholde vennskap, både i ung og voksen alder. Oppmerksomhetsvansker og dårlig arbeidsminne kan gjøre det vanskelig å følge med i en samtale og huske hva man skal si. Grunnet dårlig tidsforståelse og vansker med å lage realistiske planer kommer en gjerne stadig for sent til avtaler, eller glemmer å svare på telefoner, meldinger og e-poster. Videre så kan glemsomhet kan føre til at man ikke følger opp viktige hendelser hos kjente og kjære, noe som kan tolkes som mangel på interesse eller omtanke. Imidlertid er det også mange aspekter ved ADHD som bidrar positivt i vennerelasjoner, eksempelvis spontanitet, fantasi, humor, omtanke, åpenhet og engasjement. 

Angst og overdreven grubling og bekymring 

 

Angst- og stemningslidelser opptrer hyppigere hos kvinner med ADHD enn hos menn med diagnosen og kvinner uten ADHD. Mange kvinner med ADHD forteller at de sliter med konstant og overdreven grubling og bekymring: de klarer ikke å slutte å tenke på eller analysere ting som har skjedd, eller unngå å bekymre seg for ting som kan komme til å skje. Gjentatte opplevelser av manglende mestring og kontroll og påfølgende følelser av uforutsigbarhet på daglig basis øker sårbarheten for å utvikle en kognitiv tankestil preget av overdreven grubling og bekymring. Dette predikerer igjen angst og depresjon. Tendens til overdreven grubling og bekymring har også blitt satt i sammenheng med selvreguleringsvansker. 

Jeg bekymrer meg konstant, noe som forstyrrer søvnen min. Jeg slet med å sove som liten også – moren min sa at det var fordi jeg tenkte for mye, og det er sant. Jeg grubler for mye over ting og har fått høre at jeg er overfølsom. (Andrea)

Jeg har litt sosial angst, mens sønnen min med ADHD ikke har noe av det, fordi… det bunner rett og slett i at folk forventer ulike ting fra jenter og gutter, og at gutter ikke nødvendigvis prøver så hardt å passe inn. (Hanne) Inger, Hanne og Kristine beskriver hvordan organiserings- og konsentrasjonsvansker, samt ubesluttsomhet, direkte bidrar til angst: Jeg sliter med å snakke foran forsamlinger. Det kan jo være nervepirrende for de fleste, men når man har organiserings- og oppmerksomhetsvansker, kan det være ekstra utfordrende og angstfylt fordi det å holde foredrag krever at man er i stand til å organisere tankene sine. (Inger) 

Jeg sliter med angst knyttet til ubesluttsomhet, og jeg grubler en masse, noe jeg ikke liker. (Kristine) Problemer med å bygge og følge rutiner gjør at hverdagen blir uforutsigbar, noe som gjør det vanskelig å slappe av. Uten rutiner å støtte seg til så må man hele tiden ta avgjørelser, og jeg tror at min manglende evne til å komme inn i gode rutiner noen ganger fører til angst.

 

ADHD og morsrollen <3

 

Organiserings- og planleggingsvansker, problemer med selvregulering og lav stress- og frustrasjonstoleranse er noen av faktorene som kan gjøre det ekstra utfordrende å være mor når en har ADHD. Det å selv ha ADHD øker sjansen for at egne barn får diagnosen, og mange mødre med ADHD bekymrer seg for hvordan egne barn vil takle skole, jobb, stigmatisering og privatliv. Flere forteller at de er redde for at de ikke strekker til som mødre, at de sliter med dårlig samvittighet fordi de føler at de ikke tar med barna på nok aktiviteter, og er redd for hva andre tenker om dem som mødre. Ting ble mye vanskeligere for meg da jeg ble mor, på grunn av de konstante avbrytelsene fra barna – jeg husker at jeg var fullstendig utslitt på slutten av dagen. Det er så mange ting man må organisere og huske på som mor. På jobb var det mye lettere – der var alt organisert. Dersom jeg hadde et problem, så kunne jeg bare ringe noen og få det fikset, men slik er det ikke med barn. Det å bli mor innebar at veldig mye ansvar ble liggende på meg alene, noe jeg opplevde som stressende. (Inger) 

Jeg er definitivt ikke som andre hjemmeværende mødre, som finner tid til å gjøre alle mulige ting, mens jeg har nok med å holde huset i orden og sørge for at barna har plasser å gjøre leksene sine på. Jeg føler ikke at jeg utretter stort. Det er mange ting jeg kunne tenke meg å gjøre, men jeg har ikke tid til det nå fordi det tar meg så lang tid å komme i gang med noe. (Hanne) 

Jeg er alltid for sen når jeg leverer datteren min i barnehagen, og jeg ser hva de ansatte tenker: at jeg er en dårlig mor. Jeg har venner som hele tiden tar med barna sine på ulike klasser og aktiviteter, mens mine barn ikke er oppmeldt i ekstra klasser – det blir bare for mye for meg å håndtere. (Andrea) Jeg har sånn skyldfølelse ovenfor sønnen min for å ha gitt ham ADHD – på grunn av meg risikerer han å måtte gå igjennom den samme elendigheten som jeg har gjort. Jeg bekymrer meg veldig for hvordan det skal gå med ham, og for hvordan han kommer til å klare seg i livet. (Andrea)

 

 

HER var litt forskjellig,men jeg forsker next på ADHD OG FIBROMYALGI 🙂 Så jeg ønsker dere e fortsatt solfylt Søndag og

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3

Klem Eva 🙂

 

GOD SØNDAG KJÆRE LESERE 🙂

 

Jeg ble sittende å tenke på hvor enkelt man nå kan bli utrdet for fibromyalgi og det kun ved samtale og at legen trykker på 18 forskjellige punkt..Kan bare huske at jeg selv måtte til spesialist og i Norge er vi faktisk ikke så mange med diagnosen stilt.. Her er litt om den usynlige verkende og….sykdommen :                                         

FIBROMYALGI!!

 

Mysterium er nå synlig i hjernen

Forskere er er på sporet av årsaken til sykdommen fibro­myalgi, som gir kroniske smerter i hele kroppen. En sykdom som tidligere har vært mistenkt for å være ren innbilning.

Pasienter med sykdommen fibromyalgi lever i et smertehelvete, og ingen vet hva som er årsaken. Nå er svenske og amerikanske forskere på sporet av hvordan sykdommen oppstår.

Fibromyalgi er kjennetegnet ved kroniske smerter flere steder i kroppen, konsentrasjonsproblemer, tretthet og hodepine.

Omkring to prosent av den voksne befolkningen er rammet. Ni av ti er kvinner.

Hva er fibromyalgi

Ordet fibromyalgi betyr smerter i sener og muskler. Det er en sykdom der forstyrrelser i sentralnervesystemet medfører diffuse smerter rundt i kroppen.

Mange beskriver den kroniske sykdommen som en følelse av å ha vondt overalt.

Pasientene kan foreløpig ikke helbredes, men med rask diagnose kan man leve et godt liv med den nødvendige støtte og behandling.

 

Betente celler i nervesystemet er synderen

Forskernes studier kan tyde på at denne sykdommen skyldes en betennelsesreaksjon i hjernen, særlig nervesystemets støtteceller, de såkalte gliacellene.

Forskerne undersøkte aktiviteten til to typer gliaceller – mikrogliaceller og astrocytter – hos 31 pasienter. De oppdaget at særlig mikrogliacellene var ekstra aktive.

Mikrogliaceller spiller en sentral rolle for hjernens immunforsvar: De fjerner blant annet fremmede mikroorganismer. Ved fibromyalgi ser det ut til at mikrogliacellene overreagerer og skaper en unødvendig betennelse.

Forskere ser en unormalt høy aktivitet i spesielle hjerneceller hos pasienter med fibromyalgi.

 

En av konsekvensene ser ut til å være at nervebaner som formidler smertesignaler, blir mer følsomme, slik at pasientene mottar flere smertesignaler.

En fysiologisk forklaring kan bane vei for nye behandlingsmetoder og utrydde mistanken om at tilstanden er innbilning.

Symptomene skifter, og i perioder vil man oppleve mer smerter. Det er ikke sikkert man opplever alle symptomene.MEN….

 

Sykdommer som kan kureres har høyere rang enn de som er kroniske blant leger og helsepersonell. – Det er ideelt å jobbe med ting der pasienter går inn syke og kommer ut friske, forteller en av legene i studien. 

 

Fibromyalgi har lavest prestisje

Leger rangerer sykdommer som rammer menn, gjennomgående høyere enn de som rammer kvinner. Nitti prosent av de som har fibromyalgi, er nemlig kvinner.

Klær, biler, nabolag, universiteter – og også sykdommer – har prestisje. 

– Sykdommer med fart og dramatikk, sykdommer som folk blør og dør av, rangerer høyere enn dem som kommer gradvis og kanskje er uklare, sier professor Dag Album. Dette skrev han også i en vitenskapelig artikkel så langt tilbake som i 1991.

Det var første gangen han skrev om et fenomen som da var ukjent – det at sykdommer har ulik prestisje og rang.

– Det er 27 år siden vi først studerte dette, men da vi gjentok undersøkelsen i 2002 og 2014, viste det seg at mønsteret ikke har endret seg.

 

Oppdaget i et kaffeslabberas med leger

 

Album oppdaget at sykdommer har prestisje en gang han drakk kaffe med en gruppe leger. Gjennom samtalen fanget han opp at det var stor forskjell på hvor høyt ansett forskjellige sykdommer var.

Samtalen ga støtet til en spørreundersøkelse i 1990. Leger, sykepleiere og annet helsepersonell ble bedt om å rangere 28 sykdommer og 22 medisinske spesialiteter på en skala fra en til ni, etter hvordan de trodde helsepersonell flest ville rangere sykdommene etter prestisje. Ni var topp skår, én var lavest.

Professor Dag Album. (Foto: UiO)

 

Sykdommene med høyest prestisje var hjerteinfarkt, hjernesvulst og leukemi (mellom seks og sju poeng), mens de som kom lavest, var fibromyalgi, depressiv neurose og angstneurose (litt over to poeng). Spørreundersøkelsen ble repetert både i 2002 og 2014. De samme tre sykdommene ble rangert høyest og lavest.

– Vi har vist at uformell medisinsk kultur har i seg en rangering av sykdommer, sier Album, som forteller at funnene fra prosjektet har skapt mye oppmerksomhet.

Hellige organer

 

– Det er en tvetydighet i dette. Rangeringen utfordrer ideen om at det ikke skal gjøres forskjell på folk og lidelser i helsevesenet, det er jo flaggskipet til velferdsstaten. Likevel er det altså mer stas med noen sykdommer enn andre, sier Album.

Spørreskjemaene ga bare kunnskap om rangeringer. For å få tak i hva som ligger bak, har forskerne over tid gjort omfattende kvalitative intervjuer, både individuelle og i fokusgrupper.

Sykdommene med høyest prestisje kjennetegnes blant annet av at de ligger høyt i kroppen. Særlig høyt kommer sykdommer i hjernen og hjertet. Album kaller disse for hellige organer. De symboliserer liv og død. Mer enn andre organer er de også bærere av selvet, vår personlighet.

Tilsvarende er det nevrokirurgi og kardiologi som er høyest rangert av spesialiseringene. Dette er spesialiseringer der behandlingen kan være krevende og vekke heroiske forestillinger om legen.

– Behandlingens karakter er viktig for sykdommens prestisje. Både hvor effektiv, hvor dramatisk og delvis også hvor moderne den er, innvirker på hvor høyt den blir rangert, sier Album.

 

Ønsker å helbrede

 

Sykdommer som kan ses på som selvforskyldt, som skrumplever, har lav rang.

De sykdommene som havner nederst på rangeringslista, kjennetegnes ellers av at de ikke er tilknyttet et bestemt organ. Dette gjelder både sykdommer som gir kroppslige symptomer, som fibromyalgi, og de psykiske, som depresjon og angst. De er diffuse. I tillegg kan de være vanskelige å kurere.

Album forteller at i intervjuene med legene, kom det fram at de opplever at det kan være slitsomt og frustrerende å jobbe med sykdommer der det er vanskelig å finne en behandling som gjør pasientene friske.

I en gruppesamtale der leger diskuterte sykdomsprestisje, sa en: «Det er ideelt å jobbe med ting der pasienter går inn syke og kommer ut friske.» Mens en annen lege sa: «Det er ikke rart at kreft kommer langt ned på lista, fordi uansett hva vi gjør, så dør pasientene… Vi ønsker å se resultatet av det vi gjør, og vi ønsker å være nyttige for folk slik at de blir friske.»

 

Kan føre til forskjellbehandling

 

Fordi prestisje er så lite håndfast og noe det ikke snakkes direkte om, kan det tenkes at den kan bety noe for hvordan tid, arbeid utstyr og annen innsats fordeles mellom sykdommer.

– Kan det at sykdommer har ulik prestisje føre til forskjellsbehandling?

– Ja, vi ser det som sannsynlig at det kan være lettere å få ressurser til behandling av lidelser som er høyt ansett, enn til dem som skårer lavt. Men vi har ikke klart å påvise at det er slik, sier Album.

Blant dem som ble intervjuet, var det tydelig at de som arbeider med lavt rangerte sykdommer, ofte mener at ressurser blir ujevnt fordelt, og at «deres sykdommer» blir nedprioritert. Derfor liker de å snakke om sykdomsprestisje. De som jobber med sykdommer med høy prestisje, er ikke så interessert i å snakke om temaet.  

Kvinnesykdommer rangeres lavt!!

 

Når en ser på lista over rangeringen, viser det seg at sykdommer som rammer menn, gjennomgående rangeres høyere enn de som rammer kvinner. 90 prosent av de som har fibromyalgi, er kvinner. Poengsummen til denne lidelsen har aldri tippet over toeren. Også angst og anoreksi, som begge ligger nær bunnen, har høyere forekomst blant kvinner. Når det gjelder «toppsykdommen» hjerteinfarkt så er det flest menn som får den.

I intervjuene var det en god del snakk om hva kjønn betyr for sykdommenes anseelse. Eggstokkreft kommer lenger ned en testikkelkreft, og lårhalsbrudd, som først og fremst rammer eldre kvinner, er klart lavere rangert enn andre ortopediske tilstander.

– Den dominerende oppfatningen blant legene vi har intervjuet, er at det er sykdommenes kjennetegn og ikke kjønn som er avgjørende: De pekte på hvor i kroppen sykdommen er, hvor «objektive» symptomer den gir, om den er akutt eller kronisk, hvorvidt den er «selvpåført», og hvor effektivt sykdommen lar seg kurere, sier Album, som legger til at det er noe uenighet når det gjelder dette blant forskere.

Enighet om rangeringen…

 

I tillegg til de tre studiene som er nevnt, har forskerne gjennomført en undersøkelse blant ansatte og ledere i organisasjoner for funksjonshemmede. De ble spurt om å rangere funksjonshemminger og kroniske sykdommer. Mønsteret i svarene var i hovedsak det samme her.

– Det viser at det er stor enighet i helsevesenet om dette hierarkiet. Om vi hadde spurt et bredt utvalg av befolkningen og brukt sykdomsbetegnelser de kjente til, tror jeg vi ville havnet på samme konklusjon. Den uformelle medisinske kulturen vi har undersøkt, står nær den vi finner blant folk flest, sier Album.

Vi alle med fibromyalgidiagnosen kjenner godt til hvordan det føles på kroppen,det verker i kroppen,muskler som vrir seg,søvnløshet,angst,uro for å ikke bli trodd for jeg føler at alle bare kan si dem har det og det så jeg nylig på HelseNorge at bare noen samtaler med legen også trykker legen på 18 forskjellige plasser og kan utredes på denne måten…

Da jeg var i 17 årsalderen ble jeg utredet av en spesialist i Kr sand som ikke er tilstede lenger,så da blir det jo 21 år med diagnosen..en “tullediagnose” som mange kanskje ser på den som,men ærlig talt:

Jeg unner ikke ett menneske å gå med kraftig fibromyalgi..nei,ikke en dag en gang!!!

For hver gang en nevner en har fibromyalgi så er det som blikket en får : Ja,hvem har ikke det?

Så jeg tier heller..

Her syns jeg selv det er viktig med spesialist på stedet når det er snakk om kun 160000 av befolkningen som har det konstatert som diagnose den dag idag…men alt er jo i forandring!

Da ble det litt av hvert om fibromyalgi og syns det er godt å vite at de fortsetter å forske på det og at det ikke blir ansett som en “tullesykdom” en bare kan legge skylda på,syns jeg da,men det er hver sine meninger..Men jeg mener og kommer til å stå på det så lenge jeg lever og det er at en finner alltid ut av fibromyalgi og til slutt og at det vil bli en endelig diagnose en kan si en har og jobbe mer ut ifra det igjen…

Vi må ha TRO OG HÅP <3 <3 <3 

Jeg ønsker dere e fortsatt herlig Lørdag og 

TA GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG DINE

                                                                 MEDMENNESKER <<3

Ps:Jeg fikk se på ett annet nettsted at en blodprøve kan avsløre fibromyalgi nå så det er ingenting som er bedre og kanskje,bare kanskje,leger skulle spesialisere seg litt til innen dette feltet før de setter en sånn diagnose…,noe jeg så på  : 

  

God klem Eva !

GOD FREDAG ALLE HERLIGE LESERE,MEDLEMMER OG VENNER….

 

Jeg har i lange tider nå hatt store skrivesperrer..på hva jeg nå skal gripe fatt på,hvilket tema,mer om meg selv eller hva liker egentlig leserne mine??

Jeg skulle likt å hatt ei fasitbok fora meg av og til men desverre så kommer ikke livet med noe fasitsvar uansett,så jeg prøver meg på litt helse,litt om meg selv og medisin forøvrig..kommer helt an på hvem som endelig hadde turd å sagt: 

Eva: Jeg kunne godt tenkt meg å lære eller kan du prøve finne ut hva det og det er innen diagnoser og helse forøvrig..derfor vi har den lille nyoppstartede gruppa…for at den ikke skal bli stor for fort,slik at det mange ganger kan vre bra å bli kjent med hverandre litt fra starten..men vi ser hvordan den barker seg ivei og jeg elsker som sagt å sjekke ut,studere og lære ALT som er innen medisin og nytt innen helse,så så lenge jeg er oppesittende så er massasjestolen og pcen min beste plass 🙂 

Tusen hjertlig takk for all respons,ikke minst gode styrkeklemmer,hilsener,omsorgstegn etc igår…

TUSEN TAKK for alle som er med i bønn daglig og ellers…jeg setter enormt stor pris på hver enkelt, om familie litt mer,men sånn tror jeg det er for de aller fleste …..<3 

FAMILY FIRST! <3 

Det får bare briste eller bære…kan umulig bli verre,tenkte jeg i og med at jeg ikke har vært til å skimte på minibloggsiden,nei ikke engang på en 45.plass,så da jeg så at jeg hadde havnet som nr 2 så fikk jeg litt hakeslepp,for selv om man ikke tar/får betalt på miniblogg så blir man jo LITT glad når man ser hodet sitt der på PLASS NR 2 🙂 

Uansett..jeg ble lesende litt i Illustrert Vitenskap også måtte jeg bare dele denne: 

Nytt legemiddel får tenner til å vokse ut igjen…

 

Et nytt stoff får tenner til å vokse fram igjen hos mus. Virker det på mennesker, kan det bety et farvel til proteser.

Når vi mennesker mister tennene våre, må vi få kunstige tenner eller leve uten.

Men nå har forskere fra universiteter i Kyoto og Fukui klart å få tenner til å vokse ut igjen på mus.

 

Antistoff stimulerer tannveksten!

 

Forskerne har funnet ut at et antistoff får genet USAG-1 til å stimulere tannvekst i mus med en arvelig genfeil som forhindrer dem i å utvikle alle tenner.

Og nettopp de genetiske årsakene til at noen mennesker har for mange tenner, har forskerne undersøkt for å forsøke å regenerere tenner.

 

Samme systemer utvikler organer!

 

Samspillet mellom to proteiner og signalstoffer styrer veksten i flere organer og i tennene. Det betyr at stoffer som påvirker det samspillet, ofte unngås, fordi bivirkninger kan påvirke hele kroppen.

Forskerne fokuserte derfor på genet USAG-1, som de visste bare påvirket utviklingen av tenner.

Gjennom eksperimenter med flere såkalte monoklonale antistoffer – en type som også brukes mot for eksempel kreft – fant forskerne fram til et stoff som styrer tannvekst.

Metoden virker på både mus og ildere, som har tenner som ligner en del på våre. Neste skritt er å teste stoffet på griser og hunder – og til slutt på mennesker.

På sikt kan stoffet kanskje bety at det ikke lenger er behov for en tannprotese når man mister en tann.

(kilde: https://illvit.no/mennesket/kroppen/nytt-legemiddel-faar-tenner-til-aa-vokse-ut-igjen)

 

Jeg tror jeg avslutter her med denne lille forskerreportasjen fra Illustrert Vitenskap så får vi skrives mer med når jeg er litt mer gele i fingrene også får vi ha ett håp om at en kan slippe tannproteser frem i tid med friske nye tenner, hva kunne vel vært bedre og ikke minst,billigere!!?? <3 😀

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG IKKE MINST,DINE KJÆRESTE MEDMENNESKER <<3

God klem Eva <3

 

 

GOD TORSDAG KJÆRE LESERE,MEDLEMMER                               OG VENNER!!

 

Jeg har, for de av dere som har fulgt meg og litt av mitt sykdomsbilde, gått med en uforklarlig CRP…

…som en berg og dalbane en aldri vet hvor ender,men jeg ber,gråter,hyler,vrir meg og er fortvilet…jeg vil bare ha en endelig diagnose og ikke gå å tro at jeg nå allerede som 38 åring kan dø av ett hjerteproblem,eller at prognosene ville være svært dårlig…Legger ved ei forklaring om hva CRP vil si:

( Leveren begynner å lage CRP hvis kroppen har en betennelsestilstand. Det er mange årsaker til betennelse, for eksempel kutt og skader, infeksjoner med bakterier eller virus, autoimmune sykdommer og celledød. CRP gir ofte høyere verdier ved bakterielle infeksjoner enn virusinfeksjoner. Lungebetennelser som skyldes bakterier vil derfor ofte gi en høy CRP, mens milde virusinfeksjoner som forkjølelse bare vil gi en liten økning i CRP. CRP kan imidlertid også stige ved virusinfeksjonene influensa og kyssesyken.Hos friske er CRP vanligvis under 5 mg/l.i kroppen med titalls av penicilliner uten nytte, innleggelser med flere….)

…men jeg følte meg frisk i hjertet..jeg kunne aldri tro at selv om jeg i 2018 fikk beskjed om at den venstre hjerteklaffen begynte bli slakk og at jeg kunne gå maaaange år sånn uten at noe mer kunne skje,men jeg har ringt ned min fortvilelse på legesenteret for når jeg får mld på pasientpost om at en(min forrige fastlege og 3 andre leger i Kr sand),mente at dette var endokarditt,så det var vel min første diagnose på det siste halvåret, så her skal jeg gi en liten forklarelse av hva det er:

Oppsummering-Endokarditt

 

Endokarditt er infeksjon på hjerteklaffer eller andre indre deler av hjertet. Endokarditt skyldes bakterier i blodbanen (bakteremi) som slår seg ned i de indre delene av hjertet. Her kan infeksjonen gjøre stor skade, særlig på hjerteklaffene. Infeksjonen kan også spres til andre deler av kroppen.

Bakteremi kan oppstå ved infeksjoner i for eksempel hud eller tenner, og som komplikasjon til visse medisinske undersøkelser og behandlinger. Hos personer som er spesielt utsatt for endokarditt kan det være aktuelt å gi antibiotika i forbindelse med slike prosedyrer. Denne typen behandling kalles endokardittprofylakse eller antibiotikaprofylakse.

Dersom du vet at det er risiko for at du kan få endokarditt, må du oppsøke lege raskt dersom du har feber eller føler deg syk uten at det er noen spesiell grunn til det.

Symptombilde

?Symptomene på endokarditt kan variere fra person til person, men kan blant annet være:

• langvarig feber
• bilyd over hjertet
• redusert allmenntilstand
• uforklart vekttap
• muskel- og skjelettsmerter
• slapphet
• manglende matlyst og kvalme
• frysninger
• tung pust og hoste

Tilhører du en av risikogruppene og har noen av disse symptomene, må du kontakte lege raskt.

 

En liten historie:

Jeg blir litt forfjamset over dette her,så ble jeg plutselig oppringt av lungeoverlegen i Flekkefjord,for i og med at jeg går med en liten fortetning på Høyre lunga mi på 23 mm en vei og 19 mm den andre,som de enda ikke har kunnet kommet med en endelig svar på hva er men det står enda mellom infeksiøst eller i verste fall tumor,så hadde han sett inne på tidlig forrige ukers blodprøver som ble tatt i Lyngdal og da sett at crpen var over 300,rettere sagt 345 og at jeg burde komme bort på sykehuset på flytende penicillin og er faktisk lite jeg husker av første dag,men andre dag og de sa at det var mest sannsynlig kommet fra lungen og spredd seg i blodbanene og gitt meg både blodforgiftning og lungebetennelse, og da satt jeg litt målløs helt ærlig, ja det over hvorfor ikke det for første gang ble tatt ett stikk i fingen som de alltid er så nøye med når jeg først klarer komme meg ned dit,men tenkte ikke mer over det enn å høre med vikarierende lege om jeg bare kunne gå og han sier: Ja,for det ville ta noen dager før det kom svar(dette er en lege som kjenner meg svært godt også og ikke minst,min sykehistorie etc men vil ikke henge ut noen)så jeg gikk derifra følende som alltid,med gråt ihalsen om at ikke bare meg, MEN enda en gang jeg ikke kan gi ett endelig svar til min familie ikke minst….ja det gjør forferdelig vondt,så jeg har tatt mitt siste valg av fastlege og håper og ber for at han skal hjelpe meg og ikke minst, min mann sammen med meg for han er jo veldig urolig og når man har sett sin kone syk nå på 3.året uten å få ett endelig svar,smerter han..men jeg tror at vi er på vei oppover og at helsa bare kan komme seg,for jeg,selv om jeg er midt oppi fortvilelse og alt dette så har jeg TRO og det er vel det viktigste?? 🙂 <<3

Jeg ville bare gi dere ett bittelite sammendrag,og det veldig kort forfatning,men om dere skulle sittet her og hørt på dette halvåret spesielt så har desverre ikke Eva ei skrivesperre når det kommer til å skrive følelser,tanker og meninger,så derfor avslutter jeg her for idag også legger jeg med ett par av Dagens første høydepunkt isteden.. 🙂 

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG HUSK ALLTID PÅ AT NETTOPP DU ER ETT VAKKERT OG UNIKT MENNESKE <3

Ha en nydelig solskinnsdag <3

God varm klem Eva….

 

God Onsdag kjære lesere<<3

 

Jeg våknet igår natt….gjennomsvett fra topp til tå,men tenkte det kanskje bare var en infeksjon som vanlig og det var det jo på en måte men når lungeoverlegen inger meg og forteller at crpen jeg tok sist hadde vist over 300 så det har jeg da gått ei uke med uten å få svar på noe crp,men men svetten bare piler og jeg skal snart ha ny penicillin kl 18.00 for å se hvordan jeg responderer på det til i morgen i første omgang i og med at inflammasjonsparameter var veldig høyt og at det står på blodforgifting og ny lungebetennelse,så nå får vi bare se,men beklager for at kanskje skrivet blir litt lite i dag,så legger med noe nytt fra forskerne i Illustrert Vitenskap <3

 

Topp 10: Historiens verste epidemier

Menneskeheten har alltid kjempet mot ulike virus og bakterier, som har vært skyld i noen av de største og verste epidemiene i historien.

 

1. Kopper: Utryddet nesten et folkeslag

Antall døde: 300–500 millioner.

Dødstallet må regnes i millioner, og leger verden over ser utryddelsen av kopper som en av 1900-tallets største medisinske bragder.

I minst 500 år herjet sykdommen på alle kontinenter. I Sør-Amerika utslettet epidemien nesten et helt folkeslag, og i Europa døde opp mot 400.000 i året av de

væskende byllene som angrep utvendig og drepte når de traff på innvoller som nyrer, lever og blære.

Opp mot 60 prosent av ofrene døde, og de som overlevde, ble ofte blinde etter kopperangrepene, som også etterlot kroppen skjemt av karakteristiske arr.

Er koronavirus en av de verste epidemiene i historien?

I desember 2019 kom de første rapportene om et mystisk virus som florerte i den kinesiske provinsen Wuhan og ga symptomer som hoste, høy feber, pusteproblemer og lungebetennelse.

I januar 2020 ble viruset identifisert som et koronavirus og fikk navnet SARS-CoV-2. Den sykdommen som SARS-CoV-2 gir, blir kalt COVID-19.

Siden de første sykdomstilfellene har viruset spredt seg flere kontinenter, og de siste tallene viser at mer enn 100 millioner er eller har blitt smittede.

Ifølge Verdens helseorganisasjon har koronavirus en dødelighet på 0,5-1 prosent, noe som er i den mer beskjedne enden sammenlignet med SARS og ebola som har en dødelighet på 10 og 50 prosent.

Likevel er over to millioner mennesker døde etter å ha blitt smittet med koronavirus. Det skyldes blant annet at noen mennesker, for eksempel eldre eller folk med eksisterende sykdommer, rammes hardere.

Det er stor sannsynlighet for at utbruddet av SARS-CoV-2 vil bli et av de verste epidemiene i historien. Tiden vil vise hvor den havner på listen.

VIS MER

2. Svartedauden: Drepte en tredel av Europas befolkning

Antall døde: Rundt 200 mill.

Kraftige indre blødninger, byller store som epler og koldbrann.

Før antibiotika var oppfunnet, slo pesten til med grusom og dødelig kraft og utryddet fra 1300- til 1700-tallet store deler av Europas befolkning i flere omganger. Sykdommen ble forårsaket av Y. pestis-bakterien, som overføres ved hjelp av lopper.

På lumsk maner evner bakterien å undertrykke immunsystemets forsvarsmekanismer som produksjon av antistoffer, og dreper i stedet vertsorganismen.

Den lille pestbakterien herjet kloden av flere omganger og lander på en tredjeplass over de verste epidemiene i historien.

© Shutterstock

3. Spanskesyken: Immunforsvaret gikk amok

Antall døde: 50–100 mill.

I kjølvannet av første verdenskrig begynte unge hjemvendte krigsveteraner plutselig å bryte sammen.

De neste to årene herjet historiens første verdensomspennende epidemisom førte til at nesten en tyvendedel av hele Jordens befolkning døde.

Senere studier har vist at den influensalignende sykdommen fikk immunforsvaret til å overreagere, noe som skapte fatal inflammasjon i for eksempel lunger.

Reaksjonen kalles en cytokinstorm og rammer unge menn med velfungerende immunforsvar hardest. Derfor slapp barn, syke og eldre lettere unna spanskesyken.

Svineinfluensa-epidemien i 2009 var, akkurat som spanskesyken, en influensa A – også kalt H1N1.

Svineinfluensaen var imidlertid mye mindre farlig enn spanskesyken. Likevel estimeres det at opp mot 280 000 døde på grunn av svineinfluensa.

Asiatisk influensa og Hongkong-influensa drepte millioner

På slutten av 1956 registrerte Kina en ny type influensa A, H2N2. Den nye influensaen – kalt den asiatiske influensaen – var en krysning av fugleinfluensa og menneskeinfluensa, og på få måneder hadde den spredt seg til flere naboland. Sommeren 1957 nådde den asiatiske influensaen også til USA.

Epidemien varte fra 1956–1958 og i alt døde omkring 1,1 millioner mennesker på grunn av sykdommen.

Bare ti år etter brøt det ut enda en influensaepidemi. Denne oppsto i Hongkong, og er derfor kjent som Hongkong-influensaen.

Som den asiatiske influensaen var Hongkong-influensaen en krysning mellom fugleinfluensa og menneskeinfluensa. På verdensplan døde en million mennesker av Hongkong-influensaen som herjet kloden fra 1968–1969.

4.Kolera: En dødelig diaré

Antall døde: Opp mot 140.000 i året.

”Samme farge som risvann og en ram stank av fisk.”

Slik beskriver ofrene de oppimot 20 literne diaré som fosser ut av en kolerarammet hver dag.

De syke står i fare for å dø av den kraftige dehydreringen, særlig i områder med dårlig tilgang til rent vann. Kolera smitter via drikkevann, og derfra finner bakterien veien til fordøyelsessystemet og borer seg inn i veggene i tarmen.

Der forårsaker den krampe og diaré – og innleder en ond sirkel.

Den voldsomme avføringen fører kolerabakterien videre til mer vann, og slik smitter den stadig flere. Sykdommen kan oftest kureres med rikelige væskeinntak eller i verste fall intravenøs væsketilførsel.

Det er bakterien vibrio cholerae som står bak kolera. Kolera lander på en fjerdeplass over de verste epidemiene i historien.

© Shutterstock

5. Malaria: Mygg infiserer millioner hvert år

Antall døde: Over 400.000 i året.

Årlig smittes 200–300 millioner mennesker med malaria, som er den mest utbredte dødsårsaken i Afrika blant barn under fem år. 10–15 dager etter at offeret ble stukket, inntreffer det feber, diaré, kvalme og oppkast.

Særlig ondartede former for malaria angriper sentralnervesystemet og gir lammelser og koma.

Sykdommen er vanlig, men legene har ennå ingen en effektiv vaksine. Derfor tar man daglig medisin i forebyggende hensikt og sover under impregnert myggnetting

Malaria er forårsaket av parasitten plasmodium, som kan overføres til mennesker gjennom myggstikk. Malaria får en femteplass over de verste epidemiene i historien.

© Shutterstock

6. Tuberkulose: Eldgammel lungesykdom

Antall døde: 1,5 millioner i året.

I dag er tuberkulose den mest utbredte dødelige infeksjonssykdommen i verden.

Lungesykdommen har herjet i tusenvis av år, og forskerne har blant annet funnet tuberkulosebakterier i egyptiske mumier.

Det fikk dem til å mene at bakterien spredte seg fra drøvtyggere til mennesker den gangen vi begynte å holde husdyr. Tuberkulose helbredes vanligvis med antibiotika, men nylig har legene støtt på multiresistente utgaver i Baltikum.

Det er bakterien mycobacterium tuberculosis som gir tuberkulose. Den fryktede lungesykdommen er den sjette verste epidemien i historien.

© Shutterstock

7. Tyfus: Lus bærer på dødelig sykdom

Antall døde: ca. 150.000 i året.

Tyfus er også kjent under navnet fengselsfeber – et velvalgt ord fordi epidemier ofte slår til i fangeleirer og andre steder der svekkede personer lever tett sammen med dårlige sanitære forhold.

Tyfus som ikke behandles, slår seg på blodomløpet og medfører nyresvikt, voldsom feber, delirium og til slutt døden.

8. HIV: Immunforsvarets verste fiende

Antall døde: 35 millioner.

I 1981 registrerte leger i USA det første tilfellet av aids. Senere har hivviruset brutt ned immunforsvaret hos millioner mennesker, som deretter døde av vanligvis harmløse følgesykdommer som lungebetennelse.

Ennå har ikke legene klart å utvikle en behandling mot hiv, men medisinering kan i dag holde retroviruset i sjakk.

HIV ødelegger kroppens immunforsvar slik at den ikke kan beskytte seg mot bakterier og virus.

© Shutterstock

9. Gulfeber: Leversvikt koster ofrene livet

Antall døde: 29 000 – 60 000 hvert år.

Gulfeber spres, som malaria, gjennom mygg, og WHO har anslått at 29 000 – 60 000 mennesker dør av sykdommen hvert år.

Lett angrepet merker pasienten bare feber og smerter i musklene, men ved dødelige tilfeller gir viruset både lever- og nyresvikt.

Når leveren svikter, farges huden gul av avfallsstoffer som siver ut – derav sykdommens navn.

10. Polio: Går spesielt etter barn

Antall døde: Ukjent.

Polio sprer seg via avføring og kan via blodbanen nå frem til nervecellene i sentralnervesystemet.

Der kan sykdommen gi lammelse i blant annet musklene som styrer åndedrettet. Hvis disse svikter, dør offeret.

Polio rammer, uvisst av hvilken grunn, som oftest barn.

Jeg ønsker dere en fortsatt fin Onsdag og

TA KJEMPEGODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE<<3

Goood klem Eva…

GOD TORSDAG ALLE SAMMEN <<3

 

Jeg har i litt lengre tid nå holdt meg borte fra all blogging,da jeg….ja jeg kan faktisk gå tom for ord 😀 

Jeg som ikke hadde noen problemer med å ord balle på seg selv etter 20 A4 sider med stil der fantasien bare ble større og større,men tenkte jeg måtte stoppe en plass så læreren ikke skulle bli lei isteden…Hehe…så det eneste jeg føler jeg gjerne vil dele med dere,er hvordan dagen var i går…og som bestandig kommer til å være litt tøff for oss sikkert…

Dagen hvor alt vi hadde utenom klær og tlf i hånda igjen og hele vår godt opparbeidede leilighet brant helt til grunn…det var nøyaktig 5 år siden,altså i 2015 vi giftet oss i stormen “Synne” og bare 5 mnd etter så var alt,alle minner,alle barnas ting som var lagd da de var små..ja sånne ting en aldri får tilbake..Det eneste vi kan gripe fast i og være kjempeevig takknemlig for ,og det er at vi er i live,tiltross for tragedien men det skjer ofte at jeg enda våkner i mareritt om dette,og de som har opplevd det samme vet nok godt den “smerten” jeg snakker om rundt akkurat det å se alle sine ting bare gå opp i røyk :/…

Nok om det..jeg blir så tårevåt og gåen så går bare videre til en ting jeg leste om i Ilustrert Vitenskap..Deler dette med dere jeg <3

 

VAKSINER KNEKKER KREFTEN!

 

Under et samleie havner en viruspartikkel på en slimhinne i kvinnens livmorhals, og verdens mest utbredte kjønnssykdom har blitt overført. De fleste oppdager det aldri, men hvert år vil 500 000 kvinner bli rammet av livmorhalskreft på grunn av en underliggende infeksjon med HPV.

Men det skal det bli en slutt på.

I Australia forventer forskere at vaksiner allerede i 2022 vil ha redusert forekomsten av livmorhalskreft til bare 6 av 100 000 kvinner.

Den dødelige kreftformen vil dermed bli betraktet som sjelden og lede Australia i retning av å bli verdens første land som i praksis utrydder en kreftform. Resultatet skyldes et effektivt vaksinasjonsprogram av både jenter og gutter med vaksinen Gardasil, som hindrer det kreftframkallende HPV-viruset å etablere seg.

Men vaksinenes forebyggende effekt er bare begynnelsen. Nå går skreddersydde vaksiner og genspleisede immunceller til kamp mot kreftsvulster som har oppstått i kroppen. De lovende laboratorieforsøkene tyder på at legene har funnet et kraftig verktøy.

 

Kreft tar færre liv enn tidligere

Kreft tar færre liv enn tidligere Siden antallet kreftdødsfall i EU nådde toppen i 1988, har forebyggelse, screening og effektiv behandling redusert risikoen for å dø av kreft med over 25 prosent. Bare de siste fem år har tallene falt markant for hhv. magekreft hos menn (rødt), brystkreft hos kvinner (blått) og prostatakreft hos menn (gultr).

 

Hygiene mor magekreft

Bedre hygiene har i fem tiår medført et fall i dødsfall på grunn av magekreft, som først og fremst skyldes infeksjoner. Bedre kosthold forsterker effekten.

 

Brystkreft oppdages tidlig

På slutten av 1980-tallet blir screening for brystkreft vanlig. Derfor oppdager leger svulster tidligere, slik at de kan behandle dem før de sprer seg.

 

Prostatakreft behandles

3D-skanninger gir i 1990 legene muligheter for å lokalisere prostatasvulster presist og fjerne dem så effektivt og skånsomt som mulig.

 

Angrep er det beste forsvar

De siste 30 årene har antallet kreftdødsfall falt med 25 prosent i EU, mye takket være mer effektiv behandling. Men de tradisjonelle metodene som stråling og cellegift har en viktig ulempe: Angrepet på kreften rammer også veldig mange friske celler.

Kreftvaksiner virker på en mye mer skånsom måte, fordi de ikke tar opp kampen mot sykdommen selv, men i stedet styrker immunforsvaret. Behandlingsformen kalles derfor også for immunterapi.

For å utvikle vaksinene har forskere gjennom flere år kartlagt immunforsvarets kamp mot kreftcellene, slik at de vet akkurat hvordan kreften lurer kroppen. Kartleggingen blir nå omsatt til innsprøytinger som enten utnytter hull i kreftens forsvar eller styrker immuncellenes naturlige angrep.

HPV-infeksjon får i noen tilfeller cellene til å dele seg raskere, slik at de utvikler seg til kreftceller i livmorhalsen.

Vaksinen er full av små proteinfragmenter av HPV, og de lærer immunsystemet å gjenkjenne viruset og gå til angrep på det før det rekker å infisere cellene i slimhinnene i livmorhalsen.

I Australia får 79 prosent av jentene og 73 prosent av guttene HPV-vaksinen før de fyller 15, i regi av skolevesenet. Den høye andelen av immune innbyggere gjør at HPV-infeksjoner har trange kår i landet. Forskerne mener at bare 1 av 100 000 australske kvinner vil få livmorhalskreft i 2066.

Til sammenligning er bare 36 prosent av de unge kvinnene i Europa vaksinert, ifølge en oversikt fra 2016. I Afrika og Asia er tallet helt nede på 1 prosent, og tallene er enda lavere for unge menn.

Derfor vil kvinner i mange år framover fortsatt bli smittet med HPV og utvikle kreft i livmorhalsen, men også blant annet anus og halsen. Her kommer en annen vaksine inn i bildet.

 

Eliminerer livmorhalskreft

Alle de kvinnene som allerede har utviklet kreft i livmorhalsen, får også hjelp fra den nye teknikken. Diane Harper, som er lege og professor ved University of Michigan, har vært med på å utvikle en såkalt terapeutisk vaksine. De foreløpige resultatene tyder på at vaksinen fordobler immunforsvarets evne til å nedkjempe HPV-infiserte celler.

 

Celler med spesialtrening gjennomhuller kreftsvulster

Den tradisjonelle HPV-vaksinasjonen fungerer ikke hvis et HPV-virus først har dannet en kreftsvulst i livmorhalsen. En ny vaksine utnytter virusets egne gener til å lede immunsystemet på sporet av kreftsvulsten og fordoble pasientens overlevelsessjanser.

To virus kombineres til en vaksine

Forskerne overfører to ulike kreftframkallende gener fra et HPV-virus til det harmløse MVA-viruset, som utgjør vaksinen. De genspleisede MVA-partiklene sprøytes inn i huden, der de overfører genene til hudceller som derfor danner proteinene E6 og E7 på overflaten.

 

Immunforsvaret lærer å gjenkjenne kreftproteiner

En av immunforsvarets såkalte dendrittceller oppdager E6- og E7-proteinene på hudcellen. Deretter vandrer dendritten til lymfekjertlene, der den via reseptorer gir videre sin nye kunnskap om HPV-proteinenes form og utseende til T-celler i immunforsvaret.

 

Soldatcellene går til kamp mot kreftcellen

Hvis kreft i livmoren stammer fra HPV-virus, har kreftcellene også E6- og E7-proteiner på overflaten. Derfor kan T-cellene oppdage svulsten og skille ut to kjemiske våpen. Perforin gjennomhuller kreftcellenes skall, og granzym bryter ned celleinnholdet.

Vaksinen med det litt kompliserte navnet Tipapkinogen Sovacivec lærer immunsystemets soldater, T-celler, å gjenkjenne kreftceller som har utviklet seg fra en HPV-infeksjon. Blant 129 vaksinerte kvinner var celleforandringer i livmorhalsen forsvunnet hos 24 prosent etter et halvt år.

Det samme var bare tilfellet for 10 prosent av kontrollgruppen, som ikke ble vaksinert. Harper fulgte helsetilstanden til kvinnene gjennom to år etter behandlingen. Blant de som hadde fått vaksinen, var 76 prosent fortsatt uten celleendringer etter to år, mens det bare var 50 prosent i kontrollgruppen.

 

DNA er nøkkelen til presise angrep

Tidligere vaksiner fungerer ved at immunforsvaret lærer å gjenkjenne detaljer, for eksempel et protein på kreftcellen, og gå til angrep når det møter dette proteinet igjen.

Men hvis et protein for eksempel har ligget i en kunstig væske i en medisinampulle i månedsvis, gjennomgår det små endringer, og det blir mindre likt det tilsvarende proteinet på overflaten av en kreftcelle.

En rekke nye vaksiner, blant annet den nye HPV-vaksinen, går derfor et skritt videre og baserer seg på det lille fragmentet av DNA i kreftsvulstens gener som produserer proteinet. DNA er mer stabilt enn proteiner og er derfor lettere å arbeide med.

Dessuten får de såkalte DNA-vaksinene pasienten til å danne en mer naturtro kopi av kreftcellenes kjennetegn, slik at det blir enklere for immunforsvaret å gjenkjenne og gå til angrep på svulsten.

Kroppens T-celler kan ved hjelp av en vaksine fjerne svulster i livmoren.

 

Hvis alt går etter planen, kommer den terapeutiske HPV-vaksinen på markedet om fem år. Men først må vaksinen testes på menn og flere kvinner for å forstå hvorfor den helbreder noen pasienter, mens andre pasienter ikke reagerer.

 

Vaksiner blir skreddersydd

Den store akilleshælen for disse kreftvaksinene har vært at både kreftceller og pasienter er så ulike. Men en metode som kalles T-cellebehandling, sørger for at vaksinene oftere virker som de skal.

De spesialiserte immuncellene, T-cellene, utgjør kroppens soldater, som gjenkjenner og dreper kreftceller. De kan sammenlignes med spesialstyrker: Hver av dem er eksperter på én type fiende.

Ved T-cellebehandling tar leger prøver av pasientens blod eller lymfevæske, før de lar T-cellene formere seg. Så sprøyter de inn milliarder av cellen i pasienten igjen som en vaksine.

Forsøk med metoden har mer enn fordoblet overlevelsessjansene for pasienter med tarmkreft etter to år.

Nylig har forskere klart å genspleise inn endringer i de reseptorene på T-cellenes overflate som gjenkjenner kreftcellene. De modifiserte reseptorene kalles chimeric antigen receptor – forkortet til CAR.

 

Utforsk 30 måneders forsøk med en ny HPV-vaksine.

For hundretusenvis av kvinner som har fått kreft av en HPV-infeksjon, kan det nå være nytt håp. Se forskernes resultater her.

De kan designes slik at T-cellene går målrettet etter andre (og flere) kjennetegn ved kreftcellene, og da rammer vaksinen svulsten på mange fronter. Den nye metoden kalles CAR-T-cellebehandling og har så langt vært særlig vellykket for behandling av krefttyper som ikke danner store svulster.

I 2017 testet legen Sattva Neelapu fra The University of Texas en CAR-T-vaksine på 111 pasienter med lymfekreft som igjen og igjen vendte tilbake etter tradisjonell behandling. I løpet av seks måneder falt antallet kreftceller hos 82 prosent av pasientene, og hos 54 prosent kunne forskeren overhodet ikke finne noen kreftceller.

Selv etter 15 måneder var kreftcellene fortsatt forsvunnet hos 40 prosent av de vaksinerte. Et forsøk med 21 pasienter med tilbakevendende blodkreft har oppnådd lignende resultater. Her var 73 prosent helt kreftfrie etter behandlingen.

Forskerne har store forventninger i CAR- T-cellebehandling, og de første vaksinene har blitt godkjent til behandling av nettopp lymfe- og blodkreft. Neste skritt er å få metoden til å virke mot kreftformer som danner store, kompakte svulster, og her har andre typer vaksiner allerede vist vei.

Kjempesvulst forsvant på få uker

Et av kroppens egne våpen mot kreft, antistoffer, kan være effektive som vaksine. Det merket en amerikansk kvinne da hun henvendte seg til Memorial Sloan Kettering Cancer Center i New York med en omkring fire centimeter stor svulst av føflekkreft under det ene brystet.

Legen Jedd Wolchok ga henne en vaksine, og tre uker senere var svulsten helt vekk og hadde bare etterlatt seg et gapende hull uten skygge av svulster.

Kreftceller stikker kjepper i hjulene på immunforsvaret ved å trykke på to kontakter på overflaten til T-cellene, noe som lammer dem.

Vaksinen som kvinnen fikk, bestod av to antistoffer som blokkerer T-cellenes kontakter, slik at kreftcellene ikke kan nå dem.

Deretter blir kreftcellene utsatt for immunsystemets naturlige, uhemmede angrep for full kraft. De to antistoffene virket rett og slett mye bedre sammen enn hver for seg.

1 av 100 000 kvinner i Australia vil i 2066 få livmorhalskreft.

Wolchok testet senere vaksinen på 142 pasienter med føflekkreft. Etter fire injeksjoner med tre ukers mellomrom var svulstene helt borte hos 22 prosent av de vaksinerte pasientene, og hos 61 prosent av de andre var de krympet kraftig.

Den enestående vaksinehistorien tok kreftleger med storm i 2015, og i 2018 ble oppdagelsen av de to antistoffene hedret med nobelprisen i medisin. Senere har andre forskere funnet ut at begge antistoffene også er effektive til å bekjempe blant annet lunge- og nyrekreft.

Faktisk er forskerne litt bekymret over at angrepene er så kraftige. Utfallet kan være fatalt hvis en kreftsvulst blir brutt ned for raskt og for eksempel etterlater et stort hull i det følsomme vevet i tarmveggen.

Svulster blir vaksinefabrikk

Banebrytende nye metoder kommer stadig til, noe som understreker vaksinenes store potensial. I april 2019 presenterte legen Joshua Brody fra Icahn School of Medicine i New York for eksempel en vaksine som blir sprøytet rett inn i en svulst og gjør den om til en slags vaksinefabrikk.

Innsprøytingen består av en blanding av stoffer som på hver sin måte aktiverer immunforsvaret. Ett av stoffene kaller til seg immunsystemets generaler, dendrittcellene, til svulsten.

 

 

Dette var ikke jeg klar over,og mens jeg satt meg til å skrive kommer plutselig Lyngdal frem på skjermen ang ett mulig drap og det er jo veldig uvandt for denne lille plassen og ikke minst,sjokkerende! 

Men sånt blir aldri mindre sjokkerende:(…Jeg tror jeg gir meg foridag også ønsker jeg dere en fortsatt fin Torsdag og husk på å alltid

 

TA UTROLIG GODT VARE PÅ HVERANDRE <3!!!

 

Goood varm klem Eva…