Heisann kjære lesere <3
Det har mange ganger blitt omtalt som en “guttediagnose”,men jeg syns det bør mer frem i lyset at dette er noe begge kjønn kan få,så derfor fant jeg en oppgave skrevet og studert på,men kunne sikkert hatt med mer,men da blir jeg sittende til i morgen…hehe
Så dagens innlegg er om kvinner og ADHD:
Attention Deficit Hyperactivity Disorder!
Hvorfor fokusere på sosiale og kjønnsspesifikke faktorer?
Selv om ADHD defineres som en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse, så er sosiale og kulturelle faktorer fortsatt av stor betydning for hvordan symptomer utvikler seg og oppleves av den enkelte. Forløpet og utfallet av ADHD er dermed ikke et ”enten (biologisk) eller” (sosialt/kulturelt) fenomen, men formes av samspillet mellom biologiske og miljømessige faktorer. Eksempelvis så setter de rådende sosiale normene og utdanningssystemet i et samfunn standarden for hva som anses å være passende atferd og ikke. Videre er måten ADHD omtales og forstås på i et samfunn, f.eks. som motediagnose versus nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse, av stor betydning for hvordan individer med ADHD blir møtt og dermed opplever å leve med diagnosen og symptomene sine. Måten diagnosen blir formidlet på av helsepersonell påvirker også en persons tanker og følelser omkring hva det innebærer å ha ADHD. Eksempelvis er det lett å miste motet dersom fokuset kun ligger på hvilke begrensninger og problemer diagnosen kan medføre. En viktig del av det å ta ADHD på alvor er å fokusere på mulighetene for behandling og mestring av symptomer og vansker, og å unngå å likestille høy arvbarhet med en oppfatning av symptomer som biologisk bestemte og uforanderlige (jf. genetisk determinisme).
Det diskuteres hvorvidt symptomer på ADHD arter seg forskjellig hos kvinner og menn, og forskningen på dette viser noe ulike resultater. Mye tyder på at kvinner og menn i stor grad har de samme symptomene, men at de uttrykker og opplever disse på forskjellige måter, påvirket av blant annet kjønnsspesifikke normer og forventninger. Både kvinner og menn med ADHD opplever betydelige funksjonsvansker i utdanning og jobb og i romantiske forhold. Kvinner forteller gjerne om større problemer enn menn når det kommer til mestring av familieliv, sosiale relasjoner og hverdagsaktiviteter. ADHD kan være spesielt belastende for kvinner fordi mange av symptomene og vanskene forbundet med diagnosen, eksempelvis organiseringsvansker og sosiale problemer, er i særlig konflikt med sosiale normer og forventninger til kvinner. Impulsivitet, hyperaktivitet og mangel på struktur tolereres i større grad hos gutter enn hos jenter, som forventes å være snille, lydige og organiserte. Videre så har kvinner i dag fortsatt hovedansvaret for hus, barn og familieliv, noe som kan være ekstra utfordrende å mestre med ADHD, men som er lite snakket om og forsket på. Det viser seg også at endringer i nivåene av kvinnelige kjønnshormoner kan påvirke intensiteten på ADHD symptomer, og hos jenter blir symptomer på ADHD gjerne mer fremtredende i pubertetsalderen, til forskjell fra et ofte tidligere forløp hos gutter. Mulige forklaringer på dette kan være kjønnsforskjeller i hjernens modning, i utviklingen av eksekutive funksjoner, samt hormonelle påvirkninger på biologiske prosesser forbundet med ADHD-symptomer. En interaksjon mellom medfødt sårbarhet og økende krav til selvstendighet og organiseringsevne kan også være med på å forklare hvorfor ADHD-symptomer gjør seg mer gjeldende fra ungdomsalderen av. I vårt utdanningssystem verdsettes selvstendighet, selvstruktureringsevne og ansvar for egen læring i stadig større grad jo høyere opp i skolesystemet en kommer, og overgangen fra grunnskolen til studenttilværelsen kan være en enorm utfordring når man har ADHD. Man ser følgelig høyt frafall fra skole og arbeidsliv blant ungdom og voksne med ADHD. Stigmatisering og alminneliggjøring av ADHD er et eksempel på en sosial faktor som har vist seg å ha svært negativ innvirkning på livskvalitet, fungering og symptombelastning hos personer med diagnosen. Enkelte aspekter ved diagnosen har de siste årene vært gjenstand for mye debatt, og temaene som ofte går igjen, omhandler eventuell overdiagnostisering av ADHD, skepsis og fordommer mot medisinsk behandling av ADHD og tvil omkring diagnosens gyldighet. I tillegg refereres ADHD fortsatt i stor grad til som en barnelidelse. Trivialisering og avvisning av diagnosen og utfordringene forbundet med ADHD kan oppleves sårende og krenkende for dem som opplever at diagnosen medfører både funksjonsvansker og redusert livskvalitet. Når symptomer alminneliggjøres, blir det også vanskeligere å få forståelse og aksept for problemer og utfordringer. Frykt for stigma gjør at mange skjuler egen diagnose og behandling, velger å avslutte behandlingen eller unngår å oppsøke hjelp som kunne ha bidratt til bedre helse og fungering. Stigmatisering representerer videre en trussel mot selvbildet, eksempelvis ved at en begynner å tro på negative oppfatninger som sanne og beskrivende for en selv. Ett av hovedpunktene i ADHD Norges handlingsplan 2013–2016 var å sikre inkludering på alle områder i samfunnet samt bekjempe diskriminering og stigmatisering av ADHD, og helseminister Bent Høie (H) har påpekt at kampen mot stigma er en prioritet innen psykisk helsearbeid. Sitater fra intervjuer av fem voksne kvinner med ADHD fra min masteroppgave i psykologi3 , brukes underveis i heftet for å eksemplifisere hvordan det kan oppleves å leve med ADHD. Kvinnene er i alderen 32–50 år og ble diagnostisert med ADHD som voksne. De har alle høyere universitetsutdanning og er gift/i forhold. Andrea ble diagnostisert som 36-åring, har barn med ADHD og jobber fulltid. Hanne ble diagnostisert som 43-åring, har barn med ADHD og sluttet i jobben for å være hjemme med barna. Kristine ble diagnostisert som 19-åring, har ikke barn og jobber fulltid. Inger ble diagnostisert som 48-åring, har barn med ADHD og sluttet i jobben for å være hjemme med barna.
Eksekutive funksjoner: hjernens administrerende direktør
Eksekutive funksjoner: hjernens administrerende direktør Over- og underaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet kan forstås som resultat av eksekutiv dysfunksjon, eller selvreguleringsvansker. Eksekutive funksjoner er en samlebetegnelse for en rekke overordnede kognitive funksjoner og prosesser som er med på å styre og regulere tanker, følelser og målrettet atferd. Eksekutive vansker kan vise seg i form av problemer med å planlegge, prioritere rekkefølgen av samt igangsette oppgaver. Mange sliter med å danne seg et mentalt bilde av fremtiden, og følgelig med å forberede seg fysisk og mentalt på ting som skal skje. Som resultat kan hverdagen oppleves kaotisk og uforutsigbar, noe som igjen bidrar til angst. Struktur- og planleggingsvansker fører gjerne til at oppgaver blir gjennomført på lite organiserte måter, og slik kan selv små gjøremål vokse til å bli komplekse og uoversiktlige operasjoner. Mange med ADHD forteller at de føler seg «kronisk» overveldet og ute av kontroll og ofte ender opp med å bli handlingslammet, slik Kristine beskriver: I studietiden ble jeg så overveldet av mengden arbeid jeg måtte gjøre at jeg ble helt paralysert og ikke visste hva jeg skulle gjøre, eller endte opp med å ikke få noe gjort. Jeg følte meg veldig ute av kontroll og utviklet etter hvert spiseproblemer. Det var ikke først og fremst fordi jeg ville bli tynnere, men heller fordi jeg følte meg så ute av kontroll i livet mitt at jeg forsøkte å kontrollere hva jeg spiste isteden. Og ved å gjøre det så oppnådde jeg heller det motsatte: jeg mistet kontrollen enda mer. Metaforisk kan eksekutive funksjoner beskrives som dirigenten for våre kognitive ferdigheter, altså den som koordinerer samspillet mellom alle instrumentene som danner et orkester. I bildet under vises en oversikt over hvilke funksjonsområder som ofte påvirkes av eksekutive vansker hos personer med ADHD:
Jeg sliter veldig med å ta avgjørelser, spesielt dersom jeg har flere ting å velge mellom. Jeg har også en tendens til å ta en avgjørelse for så å ombestemme meg, og deretter ombestemme meg enda en gang – jeg går fra det ene til det andre alternativet og driver meg selv og alle andre til vanvidd. Organiserings- og konsentrasjonsvansker gjør det vanskelig å gjennomføre og få oversikt over viktige oppgaver: Det er mye jeg kunne ha fått – og får – dårlig samvittighet for, fordi jeg bare ikke får ting gjort, selv ting jeg syns er viktige. Jeg bruker kalenderen på telefonen til å organisere og holde oversikt: jeg har masse påminnere hele tiden. (Hanne) Informasjonsskriv jeg må lese og e-poster jeg er nødt til å svare på sånne ting kan stresse meg veldig fordi de virker så uendelige. Bare tanken på det får meg i dårlig humør. Det beste hadde jo vært å bare sette i gang, men det er så kjedelig at jeg ikke en gang orker å se på det. Jeg har faktisk lagt viktige papirer i en bunke med artikler jeg må lese, fordi jeg tenkte at når det ligger viktige papirer i bunken, så er jeg jo nødt til å gå igjennom den – men nå husker jeg ikke engang hva slags papirer det dreier seg om! Jeg har også en masse lister over ting jeg må gjøre – som jeg ikke følger – noen av dem er sikkert 10 år gamle!
Utfordringer med følelsesregulering Jeg har store problemer med sinne, og med å kontrollere følelser. ADHD handler ikke bare om konsentrasjonsvansker og dårlig organiseringsevne. (Andrea)
Problemer med følelsesregulering og hyppige humørsvingninger er utbredte aspekter ved ADHD og kan ha negative konsekvenser for fungering sosialt, psykologisk og i skole/jobb. Flere personer med ADHD beskriver en tendens til å oppleve og uttrykke følelser sterkere enn andre, samt bli mer påvirket av følelser. I kombinasjon med impulsivitet kan det resultere i at man reagerer før man rekker å vurdere innholdet av det man reagerer på, eller konsekvensene av det man selv sier. Da er det også lettere å havne i konflikter og såre andre, for så å sitte igjen med følelser av skyld og skam over å ha mistet selvkontrollen.
Kvinner med ADHD forteller at de kan få høre at de er overdramatiske, overfølsomme og at de overreagerer. Det kan oppleves frustrerende at følelser og reaksjoner avfeies som overfølsomhet, fordi det i øyeblikket oppleves riktig å reagere sterkt på sterke følelser. Mange ser i etterkant av en situasjon at egne reaksjoner var for voldsomme, men sliter med å kontrollere egne følelser når de befinner seg midt oppe i noe, slik Emilie beskriver: Ett av hovedproblemene mine som barn var problemer med å regulere følelser. Jeg husker at jeg hadde raserianfall som skremte meg, fordi jeg innså at jeg ikke kunne kontrollere dem – og jeg visste ikke engang hvorfor jeg var så opprørt. Dette er noe jeg fortsatt sliter med: når jeg blir sint, så sier jeg nøyaktig det jeg tenker. Jeg kan si veldig sårende ting til kjæresten min, eller komme med bryske kommentarer på jobb som folk tar ille opp – noen ganger er jeg ikke engang klar over tonen jeg sier ting i, eller at det jeg sier kan virke sårende eller fornærmende. Eller, selv om jeg er klar over det, så har jeg kommet over det etter ti minutter, mens andre fortsatt er såret eller sint på meg, og jeg ikke helt forstår hvorfor. Noen opplever at følelser blir overveldende og tar for mye plass i hverdagen. Emosjonell intensitet kan også gjøre at man blir mindre oppmerksom på annen viktig informasjon fra omgivelsene, eller dårligere til å se ting fra andres perspektiv. Det å reagere raskt og intenst på følelsesmessig stimuli kan over tid gjøre at man ender opp med å føle seg kontrollert av – og ute av stand til – å styre følelsene sine. Denne formen for kontrolltap kan oppleves skremmende, ubehagelig og hemmende, f.eks. sosialt, og bidra til generell frykt for å miste kontrollen. For noen kan dette bidra til uheldige måter å forsøke å gjenvinne kontrollen på, slik som tvangsproblematikk eller spiseproblemer, mens frykt for å miste kontrollen også kan bidra som en beskyttende faktor mot.
Konsekvenser av vansker med motivasjon og selvregulering
Konsekvenser av dårlig tidsforståelse og problemer med å beregne tid kan være å slite med å komme tidsnok til avtaler, strukturere arbeidsoppgaver og generelt føle at tiden aldri strekker til. Det blir vanskelig å få hverdagen til å gå opp, slik Kristine beskriver: Tiden bare forsvinner, uten at jeg vet hvor den blir av! Jeg tror jeg prøver å fylle dagene mine med for mange gjøremål og legger press på meg selv ved å tenke at jeg skal gjøre fem ting når jeg kommer hjem fra jobb, mens jeg sannsynligvis bare har tid til å gjøre én av dem. Jeg underestimerer alltid hvor mye tid som kreves for å få noe gjort, og ender opp med å få dårlig samvittighet når jeg ikke får gjort alle tingene jeg hadde tenkt å gjøre. Ubesluttsomhet og «utsettelsesvanvidd» kan virke gjensidig forsterkende og være spesielt problematisk i forbindelse med åpne oppgaver og tidsfrister langt frem i tid: Jeg føler definitivt at jeg bruker tiden mer effektivt på travle dager, mens det kan være vanskelig å jobbe strukturert og bruke tiden godt dersom jeg jobber med en stor oppgave som skal ferdigstilles langt frem i tid. Og dersom jeg jobber med noe på PC-en som krever mye tankearbeid, så ender jeg opp med å gå inn på internett så snart jeg må tenke ekstra over noe, og det er frustrerende. (Kristine) Andrea forteller om lignende vansker:
Motivasjonsvansker: når man lett mister fokus, kjeder seg og utsetter ting Mange kvinner med ADHD forteller at de lett kjeder seg og mister fokus med mindre de holder på med noe de synes er spennende, utfordrende og interessant. Ofte utsettes kjedelige oppgaver til fordel for noe som gir umiddelbar belønning, eller fokuset forsvinner i det den interessante delen av en oppgave er fullført. Dysfunksjon i motivasjons- og belønningskretsene i hjernen antas å forklare problemer med å engasjere seg i og fokusere på oppgaver som oppleves kjedelige, rutinepregede eller ustrukturerte. Motivasjonsvansker, prokrastinering og problemer med å møte tidsfrister resulterer igjen i stress og selvbebreidelse fordi man gang på gang skuffer seg selv og andre. Kanskje oppleves vanskene ekstra frustrerende fordi en gjerne er klar over problemene de fører til, men likevel ender opp med å bruke samme fremgangsmåte gang på gang. Over tid er det lett å miste troen på egen evne til å styre motivasjon og unngå prokrastinering, etter gjentatte ganger å ha tenkt at «neste gang skal jeg begynne i god tid!» – uten å få det til fordi man ikke vet hvordan…
Utfordringer med følelsesregulering Jeg har store problemer med sinne, og med å kontrollere følelser. ADHD handler ikke bare om konsentrasjonsvansker og dårlig organiseringsevne. (Andrea)
Problemer med følelsesregulering og hyppige humørsvingninger er utbredte aspekter ved ADHD og kan ha negative konsekvenser for fungering sosialt, psykologisk og i skole/jobb. Flere personer med ADHD beskriver en tendens til å oppleve og uttrykke følelser sterkere enn andre, samt bli mer påvirket av følelser. I kombinasjon med impulsivitet kan det resultere i at man reagerer før man rekker å vurdere innholdet av det man reagerer på, eller konsekvensene av det man selv sier. Da er det også lettere å havne i konflikter og såre andre, for så å sitte igjen med følelser av skyld og skam over å ha mistet selvkontrollen. Kvinner med ADHD forteller at de kan få høre at de er overdramatiske, overfølsomme og at de overreagerer. Det kan oppleves frustrerende at følelser og reaksjoner avfeies som overfølsomhet, fordi det i øyeblikket oppleves riktig å reagere sterkt på sterke følelser. Mange ser i etterkant av en situasjon at egne reaksjoner var for voldsomme, men sliter med å kontrollere egne følelser når de befinner seg midt oppe i noe, slik Emilie beskriver: Ett av hovedproblemene mine som barn var problemer med å regulere følelser. Jeg husker at jeg hadde raserianfall som skremte meg, fordi jeg innså at jeg ikke kunne kontrollere dem – og jeg visste ikke engang hvorfor jeg var så opprørt. Dette er noe jeg fortsatt sliter med: når jeg blir sint, så sier jeg nøyaktig det jeg tenker. Jeg kan si veldig sårende ting til kjæresten min, eller komme med bryske kommentarer på jobb som folk tar ille opp – noen ganger er jeg ikke engang klar over tonen jeg sier ting i, eller at det jeg sier kan virke sårende eller fornærmende. Eller, selv om jeg er klar over det, så har jeg kommet over det etter ti minutter, mens andre fortsatt er såret eller sint på meg, og jeg ikke helt forstår hvorfor. Noen opplever at følelser blir overveldende og tar for mye plass i hverdagen. Emosjonell intensitet kan også gjøre at man blir mindre oppmerksom på annen viktig informasjon fra omgivelsene, eller dårligere til å se ting fra andres perspektiv. Det å reagere raskt og intenst på følelsesmessig stimuli kan over tid gjøre at man ender opp med å føle seg kontrollert av – og ute av stand til – å styre følelsene sine. Denne formen for kontrolltap kan oppleves skremmende, ubehagelig og hemmende, f.eks. sosialt, og bidra til generell frykt for å miste kontrollen. For noen kan dette bidra til uheldige måter å forsøke å gjenvinne kontrollen på, slik som tvangsproblematikk eller spiseproblemer, mens frykt for å miste kontrollen også kan bidra som en beskyttende faktor mot eksempelvis rusmisbruk
Sosiale utfordringer
Jeg synes det er slitsomt å være i større grupper av mennesker – det blir litt overveldende når det foregår mange ting på en gang. Som liten følte jeg meg litt utenfor sosialt, og jeg foretrakk å være med en person av gangen. Jeg kunne også – uten å mene noe med det – si ting som andre syntes var upassende og reagerte negativt på. Så jeg følte meg rar og annerledes, men jeg har alltid fått venner. Sannsynligvis har jeg funnet folk som er som meg – folk som også har ADHD. (Inger) Datteren min (med ADHD) har små sosiale vansker som folk flest ikke legger merke til, men som likevel gjør det vanskelig for henne å utvikle nære vennskap, fordi hun ikke helt forstår de andre jentene, og de ikke helt forstår henne. (Hanne) Utsagnene fra Inger og Hanne illustrerer hvordan problemer med å forstå og plukke opp sosiale koder og signaler kan komplisere sosial fungering for jenter med ADHD. Flere sliter med å tolke mimikk og kroppsspråk, noe som gjør det vanskelig å tilpasse atferd og reaksjoner etter situasjonen man er i og personen(e) man omgås. Kvinner med ADHD kan være både «hyper- (over-) og hypo- (under-) sosiale». Mens noen er stille, sjenerte og tilbaketrukket, så er andre «hyperpratsomme» og nærmest verbalt aggressive: de fjaser og tuller konstant, erter andre og forstår ikke at ”nok er nok”, avbryter og sier akkurat det som faller dem inn. Flere sliter med å registrere og oppfatte egne og andres følelser og atferd, skille mellom ulike typer følelser og å bruke denne informasjonen til å rettlede tanker og handlinger. Resultatet kan bli at en fremstår som lite «jentete» og sosialt fintfølende, eller blir oppfattet som for voldsom og masete. Følgelig så opplever jenter med ADHD ofte å bli avvist av jevnaldrende. Enkelte av vanskene ved ADHD kan gjøre det ekstra utfordrende å bygge og vedlikeholde vennskap, både i ung og voksen alder. Oppmerksomhetsvansker og dårlig arbeidsminne kan gjøre det vanskelig å følge med i en samtale og huske hva man skal si. Grunnet dårlig tidsforståelse og vansker med å lage realistiske planer kommer en gjerne stadig for sent til avtaler, eller glemmer å svare på telefoner, meldinger og e-poster. Videre så kan glemsomhet kan føre til at man ikke følger opp viktige hendelser hos kjente og kjære, noe som kan tolkes som mangel på interesse eller omtanke. Imidlertid er det også mange aspekter ved ADHD som bidrar positivt i vennerelasjoner, eksempelvis spontanitet, fantasi, humor, omtanke, åpenhet og engasjement.
Angst og overdreven grubling og bekymring
Angst- og stemningslidelser opptrer hyppigere hos kvinner med ADHD enn hos menn med diagnosen og kvinner uten ADHD. Mange kvinner med ADHD forteller at de sliter med konstant og overdreven grubling og bekymring: de klarer ikke å slutte å tenke på eller analysere ting som har skjedd, eller unngå å bekymre seg for ting som kan komme til å skje. Gjentatte opplevelser av manglende mestring og kontroll og påfølgende følelser av uforutsigbarhet på daglig basis øker sårbarheten for å utvikle en kognitiv tankestil preget av overdreven grubling og bekymring. Dette predikerer igjen angst og depresjon. Tendens til overdreven grubling og bekymring har også blitt satt i sammenheng med selvreguleringsvansker.
Jeg bekymrer meg konstant, noe som forstyrrer søvnen min. Jeg slet med å sove som liten også – moren min sa at det var fordi jeg tenkte for mye, og det er sant. Jeg grubler for mye over ting og har fått høre at jeg er overfølsom. (Andrea)
Jeg har litt sosial angst, mens sønnen min med ADHD ikke har noe av det, fordi… det bunner rett og slett i at folk forventer ulike ting fra jenter og gutter, og at gutter ikke nødvendigvis prøver så hardt å passe inn. (Hanne) Inger, Hanne og Kristine beskriver hvordan organiserings- og konsentrasjonsvansker, samt ubesluttsomhet, direkte bidrar til angst: Jeg sliter med å snakke foran forsamlinger. Det kan jo være nervepirrende for de fleste, men når man har organiserings- og oppmerksomhetsvansker, kan det være ekstra utfordrende og angstfylt fordi det å holde foredrag krever at man er i stand til å organisere tankene sine. (Inger)
Jeg sliter med angst knyttet til ubesluttsomhet, og jeg grubler en masse, noe jeg ikke liker. (Kristine) Problemer med å bygge og følge rutiner gjør at hverdagen blir uforutsigbar, noe som gjør det vanskelig å slappe av. Uten rutiner å støtte seg til så må man hele tiden ta avgjørelser, og jeg tror at min manglende evne til å komme inn i gode rutiner noen ganger fører til angst.
ADHD og morsrollen <3
Organiserings- og planleggingsvansker, problemer med selvregulering og lav stress- og frustrasjonstoleranse er noen av faktorene som kan gjøre det ekstra utfordrende å være mor når en har ADHD. Det å selv ha ADHD øker sjansen for at egne barn får diagnosen, og mange mødre med ADHD bekymrer seg for hvordan egne barn vil takle skole, jobb, stigmatisering og privatliv. Flere forteller at de er redde for at de ikke strekker til som mødre, at de sliter med dårlig samvittighet fordi de føler at de ikke tar med barna på nok aktiviteter, og er redd for hva andre tenker om dem som mødre. Ting ble mye vanskeligere for meg da jeg ble mor, på grunn av de konstante avbrytelsene fra barna – jeg husker at jeg var fullstendig utslitt på slutten av dagen. Det er så mange ting man må organisere og huske på som mor. På jobb var det mye lettere – der var alt organisert. Dersom jeg hadde et problem, så kunne jeg bare ringe noen og få det fikset, men slik er det ikke med barn. Det å bli mor innebar at veldig mye ansvar ble liggende på meg alene, noe jeg opplevde som stressende. (Inger)
Jeg er definitivt ikke som andre hjemmeværende mødre, som finner tid til å gjøre alle mulige ting, mens jeg har nok med å holde huset i orden og sørge for at barna har plasser å gjøre leksene sine på. Jeg føler ikke at jeg utretter stort. Det er mange ting jeg kunne tenke meg å gjøre, men jeg har ikke tid til det nå fordi det tar meg så lang tid å komme i gang med noe. (Hanne)
Jeg er alltid for sen når jeg leverer datteren min i barnehagen, og jeg ser hva de ansatte tenker: at jeg er en dårlig mor. Jeg har venner som hele tiden tar med barna sine på ulike klasser og aktiviteter, mens mine barn ikke er oppmeldt i ekstra klasser – det blir bare for mye for meg å håndtere. (Andrea) Jeg har sånn skyldfølelse ovenfor sønnen min for å ha gitt ham ADHD – på grunn av meg risikerer han å måtte gå igjennom den samme elendigheten som jeg har gjort. Jeg bekymrer meg veldig for hvordan det skal gå med ham, og for hvordan han kommer til å klare seg i livet. (Andrea)
HER var litt forskjellig,men jeg forsker next på ADHD OG FIBROMYALGI 🙂 Så jeg ønsker dere e fortsatt solfylt Søndag og
TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3
Klem Eva 🙂
