Måned: oktober 2020

God Lørdag kjære lesere 🙂

 

Natta har vært lang og jeg er regelrett i “fibrotåke” og smerter nå som kulda setter inn,noe jeg vil tro at jeg ikke er alene om,så jeg tenkte jeg bare skulle bruke litt av energien til å skrive om litt av hvert rundt dette navnet………FIBROMYALGI!!!

Pasienter med fibromyalgi våkner ofte opp trette og uopplagte til tross for at de tilsynelatende har fått tilstrekkelig søvn. Enkelte undersøkelser tyder på at fibromyalgipasienter har en hjerneaktivitet om natten som ligner på den i våken tilstand. Konsekvensen av dette kan bli at søvnen ikke blir tilstrekkelig dyp!

Fibromyalgi…

Fibromyalgi er en kronisk sykdom som forårsaker smerter i hele kroppen. Sykdommen er definert som et smertesyndrom. Betegnelsen «syndrom» brukes for å beskrive en samling karakteristiske symptomer med varierende eller ukjent årsak.

 

Hvilke symptomer er vanlige?

Fibromyalgi er ofte forbundet med en lang rekke varierende og diffuse symptomer over hele kroppen. I tillegg til utbredte myofascielle smerter over hele kroppen kan personer som lider av fibromyalgi også oppleve følgende symptomer:

• Nedsatt smerteterskel (allodyni, hyperalgesi)
• Kroniske betennelser
• Utmattelse ( ekstrem tretthet)
• Harde bånd og noduler i muskulaturen (muskelknuter)
• Blir lett irritert eller stresset
• Dype og verkende smerter som kan flytte seg vilkårlig rundt i hele kroppen
• Frysninger og kuldefølelse i kroppen
• Stivhet i muskler og ledd som kan være spesielt ille om morgenen
• Søvnløshet
• Nedsatt immunforsvar
• Problemer med kognitive prosesser og konsentrasjonsvansker ( fibrotåke )
• Dårlig korttidshukommelse
• Muskelsmerter som blir verre ved væromslag
• Hodepine
• Svimmelhet
• Følelse av at fingre eller tær har hovnet opp
• Irritabel tarm syndrom (en tilstand i fordøyelseskanalen som forårsaker luftssmerter og oppblåsthet)
• overfølsomhet for lys og lyd
• Nummenhet og prikking i armer, hender og føtter
• Nevropatiske smerter (stikkende, brennende)

I tillegg er depresjoner og angstlidelser vanlige følgetilstander.

Hva er årsaken til fibromyalgi ?

Fibromyalgi er klassifisert som et syndrom (en samling symptomer ) og man vet svært lite om den nøyaktige årsaken. Antagelig er fibromyalgi en multifaktoriell tilstand forårsaket av en rekke faktorer og det finnes neppe én isolert årsak.

Det at man foreløpig ikke har tilstrekkelig kunnskap om nøyaktige årsaker gjør tilstanden vanskelig og behandle på en effektiv måte.

Sentral sensitisering

De eksakte årsakene til sykdommen er som nevnt ukjente, men symptomene antaes blant annet antatt å være relatert til unormale nivåer av visse signalstoffer i hjernen og endringer i måten nervesystemet (hjerne, ryggmarg og perifere nerver ) prosesserer smertesignaler på.

Endringer i sentralnervesystemet antaes å gi opphav til økt sensitivitet for smertesignaler fra perifere nociceptive nerveender (sentral sensitisering)1. Dette fører til at sensoriske stimuli som normalt ikke er smertegivende, som for eksempel lett berøring av hud, oppleves som smertefullt (allodyni).

Betennelse i sentralnervesystemet

Nylig har det blitt publisert studier som antyder at den økte sensitiseringen forårsakes av en betennelse i sentralnervesystemet.2 Betennelsen  kan måles i pasientens spinalvæske.

Andre årsaksfaktorer

Det er antatt at det eksisterer en arvelig og genetisk komponent i forbindelse med fibromyalgi.3  I noen tilfeller kan utvikling av symptomer på fibromyalgi også settes i sammenheng med fysiske eller følelsesmessige påkjenninger og livshendelser. Andre ganger oppstår symptomene i etterkant av skader, sykdommer eller en rekke ulike infeksjoner.

Forekomst av fibromyalgi

Ifølge statistikken rammer fibromyalgi rundt syv ganger så mange kvinner som menn.4 Tilstanden utvikler seg vanligvis mellom 30 og 50 års alder , men kan ramme mennesker i alle aldre, inkludert barn og eldre.

Man vet ikke nøyaktig hvor mange mennesker som er berørt av fibromyalgi. Anslag antyder at fibromyalgi kan påvirke rundt 1 av 20 mennesker globalt. 5

En av de viktigste grunnene til at det ikke finnes nøyaktig kunnskap om hvor mange mennesker som er berørt er at fibromyalgi kan være en vanskelig og tilstand å diagnostisere på grunn av de mange og diffuse symptomene spredt utover hele kroppen, og i mange tilfeller blir ikke sykdommen registrert.

Diagnostisering av fibromyalgi

Manglende konsensus

Det finnes foreløpig ingen nøyaktige tester eller definitiv konsensus rundt diagnosekriterier for fibromyalgi innen legevitenskapen, men diagnosekriterier utarbeidet av American College of Rheumatology (ACR) i 1990 6 er utbredt og benyttes også i Norge for å kvalifisere pasienter for videre utredning i forbindelse med fibromyalgi.

Det kan ofte ta flere år fra en person med fibromyalgi først merker symptomer på sykdommen til diagnosen stilles.7

Diagnostisering av fibromyalgi kompliseres videre av at symptomene til forveksling minner om symptomer på en rekke andre tilstander, som for eksempel kronisk utmattelsessyndrom (ME) og andre muskelsmertesyndromer.

En klinisk diagnose

Fibromyalgi er foreløpig en ren klinisk diagnose. Diagnostiseringen foregår hovedsakelig ved å eliminere en lang rekke andre tilstander som kan forårsake lignende symptomer og utbredte smerter i hele kroppen. Fibromyalgi kan likevel opptre samtidig med en rekke andre lidelser. Andre diagnoser utelukker altså ikke fibromyalgi.

Gjeldende diagnosekriterier

Kroniske smerter over hele kroppen ansees på nåværende tidspunkt som det aller viktigste kriteriet for diagnosen. Kroniske smerter defineres i denne sammenhengen som smerter som har vedvart mer enn tre måneder og som føles på begge sider av kroppen og både over og under midjen.

Trykkømhet i minst 11 av 18  smertepunkter i minst tre av fire av kroppens segmenter må være tilstede, som definert i diagnosekriteriene utarbeidet av ACR.

Nye diagnosekriterier

I 2010 utarbeidet ACR nye oppdaterte diagnosekriterier for fibromyalgi.8  Disse inkluderer selvrapportering (ikke selvdiagnostisering) ved hjelp av 2 smerteskalaer som kalles «Widespread pain index» (WPI) og «Symptom severity scale» (SS).  Disse skalaen foreløpig ikke i utstrakt bruk i Norge.

Behandling av fibromyalgi

Det finnes foreløpig ingen kur mot fibromyalgi.  Behandling er sentrert rundt smertemestring  og begrensning av symptomer. Behandling med legemidler er ofte en kombinasjon av smertestillende/betennelsesdempende og antidepressiva.

Samtaleterapi, kognitiv atferdsterapi og rådgivning hos psykolog er vanlig og kan for mange føre til økt mestring og gjøre sykdommen noe lettere å leve med.

Livsstilsendringer, trening og avspenningsteknikker spiller en viktig rolle. Tilstrekkelig søvn er også svært viktig. Flere studier antyder at spesifikk behandling av søvnproblemer kan gi bedre livskvalitet og ha en positiv effekt på symptomene knyttet til fibromyalgi.9 10

Effekt av trening og fysisk aktivitet

Trening og fysisk aktivitet har vist seg å være spesielt fordelaktig for personer med fibromyalgi og kan blant annet bidra til å redusere smerte og bedre funksjonsevnen.11

Mindfulness

En nylig meta-analyse konkluderte med at mindfulness kan redusere symptomer assosiert med fibromyalgi.12

Hva kan fysioterapeuten gjøre?

Fysioterapi kan være til hjelp på flere områder i forbindelse med fibromyalgi. Behandling hos fysioterapeut fokuserer på å kontrollere og begrense symptomene gjennom ulike former for smertemodulerende behandling og manuelle teknikker for å opprettholde funksjon og bevegelighet i hele kroppen.

Massasje og triggerpunktbehandling kan ha en midlertidig lindrende effekt. Enkelte fysioterapeuter vil også kunne instruere i avspenning og pusteteknikker for å redusere stress. Psykomotorisk fysioterapi vil kunne være nyttig for mange.

Livstilsendringer og trening

Den hittil beste tilgjengelige behandlingen for fibromyalgi på lang sikt er varige livstilsendringer i form av trening og fysisk aktivitet 13 og dette er noe fysioterapeuten i høyeste grad kan bistå med.

Trening fører til at man øker utskillelsen av en gruppe signalstoffer i hjernen som kalles endorfiner. Dette er smertestillende stoffer som kroppen selv produserer og dette er en av årsakene til at trening kan bidra til å lindre smerte og andre symptomer i forbindelse med fibromyalgi.

Gradvis opptrapping av trening

Det er imidlertid viktig med gradvis opptrapping av trening og at treningsprogresjon og belastningsøkning skjer langsomt for å gi kroppen til mulighet til å tilpasse seg et økt aktivitetsnivå.

Denne tilpasningsprosessen skjer en god del saktere hos personer som lider av fibromyalgi enn hos friske personer og dette er viktig å ta hensyn til.

Balanse mellom trening og restitusjon

Personer med fibromyalgi har behov for lengre hvileperioder for å restituere seg etter trening. Samtidig er det viktig å unngå smerteavvikende atferd som kan medføre inaktivitet og forverring av symptomene på sikt.

Hvilke øvelser bør man gjøre ?

Øvelser og trening i forbindelse med fibromyalgi kan innebære alt fra tøyningsøvelser for å forbedre bevegelighet i ledd og lindre smerter og stivhet, til styrketrening for å bidra til å øke muskulær styrke og utholdenhet.  Lett kondisjonstrening og jevnlig mosjon spiller også en viktig rolle.14

I tillegg kan korreksjon av kroppsholdning og øvelser for å styrke kjernemuskulaturen også være svært fordelaktig og bidra til å redusere belastningen på verkende og vonde ledd og muskler.

Konkrete målsetninger

Fokus på fysisk aktivitet i hverdagen, som daglige spaserturer eller sykkelturer er viktig. Mange som lider av fibromyalgi synes også det er fordelaktig å ha konkrete målsetninger å strekke seg etter og fysioterapeuten kan hjelpe deg å utforme personlige mål og tilpasse behandlingsopplegg og trening for den enkelte.

Varierende symptomer

Symptomer på fibromyalgi kan variere fra dag til dag og personer med fibromyalgi vil ha både gode og dårlige dager. Aktiviteter som lindrer symptomene en dag kan føre til en oppblussing av symptomer en annen dag. Det å lytte til kroppen og justere aktivitetsnivå og treningsintensitet deretter er derfor essensielt for at trening og fysisk aktivitet skal ha ønsket effekt.

Det er individuelle forskjeller fra menneske til menneske,men for min del så har det med både lavt stoffskifte,IBS,dårlig immu

 

Dette vet vi om årsakene til fibromyalgi

Flere behandlingsmetoder har vist effekt, men variasjonene er store.

<img src="https://labrador-www.kk.no/images/69357630.jpg?imageId=69357630&x=9.229466553768&y=14.268440145103&cropw=82.980524978831&croph=71.100362756953&width=938&height=563" alt="FIBROMYALGI: For mange tar det tid fra symptomene dukker opp til man får diagnosen fibromyalgi. FOTO: NTB Scanpix” srcset=”https://labrador-www.kk.no/images/69357630.jpg?imageId=69357630&x=9.229466553768&y=14.268440145103&cropw=82.980524978831&croph=71.100362756953&width=728&height=438&compression=70 640w,https://labrador-www.kk.no/images/69357630.jpg?imageId=69357630&x=9.229466553768&y=14.268440145103&cropw=82.980524978831&croph=71.100362756953&width=862&height=518&compression=80 1024w,https://labrador-www.kk.no/images/69357630.jpg?imageId=69357630&x=9.229466553768&y=14.268440145103&cropw=82.980524978831&croph=71.100362756953&width=938&height=563&compression=80 1240w” sizes=”100vw”>

 

Jeg bestemte meg for å skrive om SLE:

 

Definisjon

Lupus forekommer i minst fire forskjellige typer:

• Systemisk lupus erythematosus (SLE) er den mest omfattende sykdommen og som er mest omtalt på disse sidene. Oftes menes denne typen når folk snakker om Lupus
• Hud-Lupus angriper huden med ulike former for eksem, men ikke nervesystem eller indre organer
• Medikament-utløst Lupus
• Neonatal Lupus kan oppstå hos nyfødte, men går over av seg selv i løpet av få uker- måneder

Systemisk Lupus Erythematosus (SLE) er den mest kjente og vanligste diagnosen blant de systemiske bindevevssykdommene som er revmatiske sykdommer. Symptomene, blod- og urinprøver er viktige for diagnosen. Ofte betegnes SLE mer upresist som “Lupus”.

Sykdomsårsak

 

Sykdomsårsaken til Lupus er ukjent, men når sykdommen først har startet, blir immunsystemet overaktivt.

• Immunsystemet angriper deretter kroppens egne organer ved en feil. Det oppstår en revmatisk betennelse i ett eller flere organer. På denne måten kan SLE involvere hud, ledd, nyrer, hjertet, lunger, nervesystemet og blodceller (antall røde- og hviteblodlegemer, samt blodplater). SLE er således en typisk autoimmun sykdom

Forekomst av lupus

SLE er omtrent ti ganger vanligere blant kvinner enn menn. En studie fra OUS, Rikshospitalet viser at ca. 150 personer blir syke med lupus årlig i Norge, og at vi har omtrent 2.600 kvinner med SLE i Norge (referanse: Lerang K, 2012).

• Forekomsten er høyere blant personer som opprinnelig er fra ikke-europeiske land, særlig Asia og Afrika. Data fra USA viser at SLE er vanligst og mest alvorlig blant fargede

Arvelighet

Arvelighet forekommer, men det er likevel sjelden at flere i nær slekt har SLE. Selv blant eneggede tvillinger (de er genetisk identiske) er det bare i 25% risiko for at begge får SLE

• Blant søsken er forekomsten beregnet til 2%, noe som innebærer at 98% ikke å få sykdommen selv om en søster eller bror er syk

Foto: Sommerfuglutslett ved Lupus. By DoktorinternetSymptomer på lupus
 

SLE kan ha svært forskjellige symptomer og varierer mye fra person til person. Tidlige symptomer:

• Uforklarlig tretthet (fatigue)
• Nattesvette
• Feber
• Nedsatt appetitt
• Vekttap
• Leddsmerter
• Utslett
• Brystsmerter
  • Lungehinne-betennelse (pleuritt)
  • Hjertepose-betennelse (perikarditt)

Nærmere vurdering og undersøkelser kan avdekke en rekke mer eller mindre typiske funn:

Blod

Anemi (lav blodprosent) kan ha ulike assosierte årsaker relatert til SLE

• Aplastisk anemi
• Hemolytisk anemi (autoimmun)
  • Mikroangiopatisk (Schistocytter i blodutstryk). Komplikasjoner: TTP, DIC, CAPS, Medikamenter
• Jernmangel
• Kronisk revmatisk betennelse (inflammasjon)
• Medikamentbivirkning (Sendoxan, Plaquenil, Mykofenolat, NSAIDs)
• Milten er for stor (splenomegali)
• Nyresvikt

Antifosfolipid antistoff forekommer hos ca. 40% med SLE

• Antifosfolipid syndrom (Antifosfolipid antistoff, blodpropper eller flere relaterte spontanaborter) forekommer hos ca. 10% med SLE
• Lupus antikoagulant
• Anti-kardiolipin antistoff
• Beta-2-Glykoprotein antistoff

Leukocytopeni (lavt antall hvite blodlegemer)

• Neutropeni (lavt antall neutrofile leukocytter)
  • Virus
  • Medikamenter
  • Stor milt (splenomegali)
• Lymfopeni (lavt antall lymfocytter)
  • Aktiv SLE

Tromboctopeni (lavt antall blodplater)

• Medikamenter
• Stor milt
• Økt forbruk
  • Trombotisk mikroangiopati
  • Antifosfolipidsyndrom (ApLs)

Pancytopeni (lavt antall røde og hvite blodlegemer og mangel på blodplater). Utredning med biopsi (vevsprøve) fra benmarg er nødvendig

• Kan forekomme ved SLE, men uvanlig at alle cellerekkene har lave antall
• Evans syndrom (Autohemolyse + trombocytopeni)
• HLH/MAS (Makrofag aktiverings syndrom)
• Myelofibrose (autoimmun) (referanse: Velo-Garcia A, 2016)
• Lav vitamin B12 / pernisiøs anemi

Hjertet

• Betennelse i hjerteposen (perikarditt)
• Skade på hjerteklaffene (Liebmann-Sachs endokarditt)
• På lengre sikt er risiko for utvikling av hjerte-karsykdommer (ofte arterosklerose) omtrent dobbelt så stor ved SLE sammenlignet med vanlig befolkning (referanse: Schoenfeldt SR, 2012)
• Mer om hjertet ved SLE kan leses her

Hud

• Utslett enten på kinn og over nese (”Sommerfugleksem ”)
• Psoriasis-lignende skjellende utslett (også i hårbunnen med håravfall) eller enten flekkvis på kroppen generelt (Diskoid lupus)
• Mer om hud ved SLE kan leses på separat side her
• Subakutt kutan lupus (SCLE)

Lupus utslett. Department of Internal Medicine, Konkuk University Medical Center, Seoul, Korea. CC-BY-NC 3.0

Leddsmerter

Leddsmerter er ofte i fingre som også kan hovne opp  (artritt)

• Forekomst: 60-100%
• Typer leddskade
  • Ledd- og senebetennelser (artritt-tendinitt) er vanlig (70-80%)
  • Jaccoud artritt medfører skjeve ledd uten at røntgenbilder viser skjelettskade (ikke erosiv) forekomsten er ca.5%
  • Skjelettskade (erosiv artritt)  kan ligner på RA (leddgikt) og angriper ca. 5%

Leversykdom

Leversykdom er ikke blant de vanligste komplikasjonene ved SLE

• Det er under diskusjon om forhøyede leverenzymer (i blodprøver) skyldes Lupus betennelse (“Lupus-hepatitt”) eller er overlapp mot autoimmun leverbetennelse som forekommer hyppigere ved SLE
• Imurel, Metotreksat og andre medikamenter kan gi bivirkninger fra leveren
• En latent (“sovende”) infeksjon med Hepatitt B virus kan blusse opp under SLE behandling

Lunger

Lungehinne-betennelse (Pleuritt) er ikke uvanlig

• Lungevevet angripes sjelden ved lupus (lupus-pneumonitt). Andre årsaker må utelukkes
• Mer om lungesykdom ved SLE kan leses her

Munnsår

Munnsår forekommer ved SLE

• Sårene følger ikke alltid aktiviteten i lupus sykdommen

Nervesystem

Hjerne og ryggmarg kan angripes

 

Nyrer

Et tidlig symptom på at nyrene kan angripes er at urinen skummer

• Nyrebetennelse merkes ofte ikke før bena hovner opp
  • Årsaken til slik hevelse er ansamling av “vann” (ødem)
  • Hevelsen i bena oppstår fordi blodet mister eggehvite (protein) via betente nyrer
  • Etter dager-uker blir proteinnivået i blodet for lavt
• En urinprøve vil tidlig kunne avsløre tegn til nyreaffeksjon og bør alltid gjøres ved utredning og kontroll
• Nyrebetennelse ved SLE kan også medføre høyt blodtrykk og økt risiko for blodpropper

Øye symptomer

Øynene kan angripes ved SLE, men relativt sjelden. Ved symptomer fra øyne bør en rekke årsaker vurderes:

• Mer om øyet ved SLE kan leses her

Sol, solarium og lupus / SLE

Blant dem som har SSA eller SSB antistoff er der stor risiko for å få et betydelig soleksem. Det kan faktisk bli alvorlig dersom man er uheldig. Utslettet kan starte et par dager etter påvirkning av sol og vedvare i flere måneder

• Erfaring tilsier at soleksem eller forverring av sykdommen varierer individuelt ved SLE. Enkelte med SSA eller SSB antistoff får aldri soleksem og tåler også solen uten tilbakefall av sykdommen. Noen reagerer med en gang på lys (ultrafiolett stråling, UVA og UVB), mens andre tåler det meste. Man vet ikke hvorfor det er forskjeller, men generelt anbefales forsiktighet med sollys. Generelt anbefales sterk solbeskyttelse for eksempel solkrem med faktor 55 eller mer
• Både sol og solarium kan skade cellene i og under huden. Skadede celler tas hånd om av vårt immunsystem som da blir stimulert og mer aktivt. Det kan medføre produksjon av flere antistoff (anti-dna og andre) som mistenkes å være av betydning for utvikling av SLE. Dermed kan sol utløse eller forverre SLE (referanse Lehmann P, Homey B. .2009)
• Ved bruk av immundempende medikamenter som Metotreksat og Imurel er det påvist litt økt risiko for hudkreft på lang sikt. Soling er en betydelig medvirkende faktor som bør begrenses
• Noen medikamenter kan utløse kraftig soleksem. Blant disse er Plaquenil, Metotreksat, Bactrim og Trimetoprim Sulfa.
• Når en er lite i solen, vil D-vitamin produksjonen i kroppen være lav. Det gjelder spesielt mørkhudede og de med SLE som beskytter seg godt. Lavt D-vitamin kan forverre lupus sykdommen. En kan måle D-vitamin nivået i en blodprøve. D-vitamin tabletter eller egnet kosthold vil rette en mangeltilstand og forebygge problemer

Medikament-utløst Lupus

Det er kjent at medikamenter kan utløse Lupus (SLE) eller lupus-lignende sykdom. I alt er omtrent 100 forskjellige legemidler mistenkt.

• TNF-hemmere. De senere årene har TNF-hemmere som infliksimab (Rixarthon, Inflektra, Remicade), adalimumab (Humira) og etanercept (Benepali, Enbrel) overtatt som de vanligste årsakene til medikament-utløst lupus
• Det er fra tidligere er det kjent at SLE kan utløses av hydralazin som brukes ved vanskelig regulerbart blodtrykk
• Prokainamid eller Amiodaronhydroklorid (Cordarone) mot hjerterytme forstyrrelser

Symptomene kommer ofte at etter det utløsende medikamentet har vært brukt over flere måneder til noen år. Symptomene kan være milde og lite spesifikke, for eksempel begrenset til ledd- eller muskelsmerter. Dermed kan diagnosen være vanskelig. I blodprøver ses SLE- antistoff (anti-histoner er sjelden, men mest typisk) og andre SLE tegn. Til forskjell fra annen SLE, vil symptomene ved medikament-utløst lupus gå helt tilbake etter at det utløsende medikamentet fjernes. Hvis symptomene fortsetter, må annen SLE mistenkes.

Medisinsk Utredning ved mistanke om lupus
 

Sykehistorien (se ovenfor) er viktig sammen med blod- og urinprøver:

• Blodsenkningsreaksjonen (SR) er høy, mens CRP er nærmest normal
• Antall hvite blodlegemer (leukocytter), røde blodlegemer (erytrocytter) og blodplater (trombocytter) skal måles i blodprøver. De kan være for lave ved SLE
• Urinprøve må sjekkes for protein og røde blodlegemer
• Blodtrykksmålinger gjøres
• Antistoffprøver (“revma prøver” i blod) omfatter ANA-test. Hvis denne testen er positiv (det vil si suspekt på sykdom), vil laboratoriet gå videre med undersøkelse av ANA undergrupper. Disse kan vise typiske SLE tegn (anti-DNA, anti-C1q, anti-Sm og andre undergrupper). Det er høye utslag som er avgjørende, fordi lave titere forekommer også ved andre sykdommer og blant friske personer
  • Antifosfolipid antistoff forekommer hos ca. 40% med SLE, Men antifosfolipid syndrom (med blodpropper og / eller spontanaborter) er sjeldnere
    • Lupus antikoagulant
    • Anti-kardiolipin antistoff
    • Beta-2-Glykoprotein antistoff
• Lege undersøkelse vurderer om økt mengde væske (ødem) i kroppen foreligger. Ledd, hjerte og lunger undersøkes også. Huden vurderes for utslett (eksem) på kropp, i ansiktet og hodebunn

 

Diagnose

Diagnosen baseres på en kombinasjon av symptomer og undersøkelsesfunn fra to eller flere organer (hud + ledd er de vanligste manifestasjonene og påvises hos to av tre med SLE). I tillegg vurderes resultater av laboratorieprøver, inklusiv typiske ”antistoff” (ANA, med undergruppene: DNA, SSA, Sm eller RNP og antifosfolipid antistoff). Forutsetning er at utslagene ikke kan forklares av annen sykdom. Diagnosen kan stilles uavhengig av “kriterier” som er tiltenkt klassifisering ved forskning, men kriteriene er likevel nyttige som en sjekkliste.

 

Sykdomstilbakefall (residiv) ved lupus

Ved tilbakefall av SLE er symptomer og undersøkelsesfunn forskjellige fra person til person, men en generell regel er at de ligner symptomer og undersøkelsesfunn som sykdommen hos den ekelte startet med.

• Nedsatt allmenntilstand med tretthet, feber/nattesvette, håravfall, leddsmerter, hovne ledd, eksem, nyrebetennelse eller munnsår forekommer.
• Tegn på sykdomsaktivitet i blod- og urin: Blodsenkningsreaksjonen (SR) er høy, lav CRP (stiger likevel noe hvis det foreligger artritt eller betente lunge-hinner (pleuritt), hjertepose-betennelse (perikarditt) eller leddbetennelse (artritt).Celletellinger (lave antall), s- kreatinin (øker hvis nyrefunksjonen reduseres), anti-DNA (antistoff kan øke), anti-C1q (høy i 50% av tilfellene, men ikke spesifikk: se også HUVS), C3 og C4 (lave komplement-faktorer). Urin som inneholder protein og blod tyder på nyrebetennelse

Behandling

Behandling av SLE er individuelt forskjellig, avhengig av hvorledes sykdommen angriper den enkelte og er vanligvis en spesialistoppgave. Blant legemidlene som ofte brukes er:

• Prednisolon (et kortison)
• Plaquenil (hyroksyklorokin)
• Imurel (azathioprin)
• Metotreksat
• CellCept (mykofenolat)
• Benlysta (belimumab)
• Sendoxan (cyklofosfamid)

Treat to Target (EULAR anbefalinger)

Før behandlingen begynner bør det settes et mål for hva en ønsker å oppnå (“Treat to target”). Målet kan være lavere sykdomsaktivitet eller sykdomsremisjon (ingen sykdomsaktivitet), fravær av organaffeksjon (nyrer, hud, nervesystem, lunger, hjerte) og/eller bedre livskvalitet.

• Etter en viss tid (3-6 måneder) evalueres om behandlingsmålet er nådd

Behandling av nyrebetennelse / lupusnefritt her

Prevensjon ved SLE

• Østrogen-holdige p-piller (vanlige p-piller) skal ikke brukes hvis blodprøvene har vist “Antifosfolipid antistoffer”: Lupus antikoagulant, antistoff mot kardiolipin eller beta-2 glykoprotein, eller når SLE-sykdommen er i en aktiv fase. Tilsvarende dersom det foreligger risiko for blodpropp av andre årsaker (tidligere blodpropp, røking, Faktor V Leiden-mutasjon med flere) (referanse: Sammaritano LR, 2014)
• Gestagen preparater kan vanligvis brukes (“minipille”, p-stav, hormonspiral, p-sprøyte, nødprevensjon/angrepille)

Graviditet / Svangerskap ved SLE

• De fleste som får SLE er kvinner mellom 20 og 29 år. Omtrent en av 1000 yngre (fertile) kvinner har SLE. Dermed er svangerskap ved SLE aktuelt for mange. Dessverre foreligger en økt risiko for komplikasjoner både for den gravide og for fosteret ved SLE, men vellykkede svangerskap er likevel, med noen unntak, mulig å gjennomføre.
• Systemisk lupus og svangerskap er beskrevet på egen side her. Et sammendrag:
  • Viktig er at sykdommen før svangerskapet er i en rolig fase minst over de siste 6 månedene
  • En må ikke bruker medikamenter som kan skade fosteret
  • Noen gjør den feilen at de avslutter behandlingen med viktige medikamenter, uten at disse erstattes av medisin som kan brukes under svangerskap (Prednisolon, Plaquenil og Imurel kan brukes av gravide) og risikerer dermed at SLE sykdommen blusser opp, noe som er spesielt ugunstig
  • En bør diskutere et planlagt svangerskap ved SLE med revmatolog i god tid, helst mer enn tre måneder på forhånd!! 

 

Ok,da tror jeg at jeg må sette punktum for dagen og legge meg litt nedpå igjen,men dere må alle ha en fortsatt fin Lørdag/Lørdagskveld <3

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3

Det er skummelt å se økningen av Covid19 smittede døgn for døgn nå,så husk enda bedre på å holde godt på alle smitteverntiltak!!

DET ER BEDRE MED LITT FOR MYE ENN FOR LITE,FOR VI HAR INGEN FLER LIV Å MISTE <3 <3 <3

God klem fra Eva:)

 

Kjære lesere <3

 

Det er Fredag morgen,det regner og kjenner det er vanskelig å stå opp idag og jeg må til tannlegen akutt…Jeg fikk to mld fra tannlegen om smitteverntiltak sammen med timen kl 11.15 og når en ser høyden for antall smittede hvert eneste døgn nå,så er det like viktig,om ikke enda viktigere enn noensinne å holde smitteverntiltakene alvorlig……<3

Isteden for å skrive noe mer ang kosthold,eller råd fra kostholdseksperter så tenkte jeg å legge mer vekt på kun det inflammatoriske/ revmatiske sykdommer og lære litt og litt…:)

Jeg har dag 2 uten Colaen som jeg er så vandt til og prøver å holde meg så godt jeg bare kan med å holde meg borte fra sukker generelt…men her sier jeg bare at jeg prøver som sagt :)!!

Uansett,la oss fokusere på noe annet…Jeg bestemte meg for litt om Fibromyalgi ved Leddgikt og litt om leddgikt! <3

Fibromyalgi er en revmatisk sykdom!!

 

Det vi kaller revmatiske sykdommer kan deles inn tre grupper.

• De som skyldes autoimmun betennelse, eksempler er leddgikt (reumatoid artritt) og Bekhterevs sykdom.
• Sykdommer som skyldes ødelagt brusk, eller det vi kaller artrose (som hyppig rammer knær og hofter hos eldre – om som fører til at noen må få leddprotese).
• Bløtdelsrevmatisme, som gir smerter i muskler og skjelett, men hvor det ikke finnes betennelse. Fibromyalgi er et typisk eksempel på bløtdelsrevmatisme.

Noen ganger har man vanskeligheter med å skille mellom disse typene av revmatiske sykdommer. De har mange likhetstrekk; smerter i ledd, følelse av stivhet i kroppen om morgenen og forverring ved vær- eller klimaskifte. Noen er uheldig og kan for eksempel både ha hofteleddartose og fibromyalgi.

Vi må regne fibromyalgi som en kronisk tilstand, med smerter som er tilstede flere steder på kroppen. De fleste med fibromyalgi klager også over stivhet i muskler og ledd. Mange føler at de ikke er uthvilt når de våkner på morgenen. Redusert følelse av å ha energi og økt tretthet er vanlig.

Et typisk kjennetegn er unormalt ømme punkter på kroppen, der bare lett press oppleves som smertefullt. Man er usikker på årsaken til at disse punktene føles smertefulle.
Opplevelse av smerte skyldes som regel skade av vev eller betennelse. Slik er det ikke ved fibromyalgi.

Ved fibromyalgi tenker vi oss at det foreligger noe som kalles hypersensibilitet, en slags forstyrrelse i opplevelsen av smerte.
Røntgenbilder eller blodprøver er ikke til hjelp for å stille diagnosen fibromyalgi (men slike undersøkelser vil ofte kunne utelukke andre revmatiske tilstander).

 

Fibromyalgi ved leddgikt

Fibromyalgi forekommer hyppig hos personer med leddgikt, og de som har begge diagnosene kan ha sterkere plager, og en dårligere prognose, enn de som kun har leddgikt uten fibromyalgi. Det viser en studie fra Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus.

Fibromyalgi og leddgikt kan være vanskelige å skille fra hverandre ettersom smerte er et vanlig symptom ved begge sykdommene. Imidlertid forekommer ikke forhøyet senkning eller hovne ledd ved fibromyalgi og dette er to kjente hovedfunn ved ubehandlet leddgikt.

– Når leddgikten er godt behandlet, senkningen er normalisert og man ikke lenger finner hovne ledd, kan det være viktig å tenke på at fibromyalgi kan være en årsak til vedvarende smerter, forklarer Sella Aarrestad Provan, forsker og revmatolog ved Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus.

30 prosent har fibromyalgi

Provan publiserte tidligere i år en studie som har undersøkt langtidsutsiktene hos pasienter som har både fibromyalgi og leddgikt.  Studien tar utgangspunkt i data fra Oslo leddgiktsregister.  I 1999 fylte 508 mennesker med leddgikt ut et spørreskjema som blant annet kartla symptomer på fibromyalgi.

 – Vi fant at 152 av 502 deltagerne, altså 30 prosent, oppfylte diagnosekriteriene for fibromyalgi, sier Provan. 

Sterkere symptomer

Undersøkelsen viste at personene med fibromyalgi i tillegg til leddgikt i gjennomsnitt hadde lengre sykdomsvarighet, flere hovne og ømme ledd og høyere nivå av selv-rapportert muskelømhet, fatigue, hodepine magesmerter og konsentrasjonsvansker, sammenlignet med personer med leddgikt uten fibromyalgi.

– Vi fant også at gruppen med fibromyalgi hadde et dårligere funksjonsnivå og rapporterte flere tilleggssykdommer, sier Provan.

I 2009 ble en ny spørreundersøkelse sendt ut og 228 av de opprinnelige 508 besvarte. Studien sammenlignet så hvordan det hadde gått med deltagerne med og uten fibromyalgi ved inklusjon i registeret. I denne undersøkelsen brukte man et spørreskjema som gir et mål på aktivitet i leddgikten, slik pasienten selv opplever det.  Resultatene viste at pasienter med fibromyalgi og leddgikt opplevde at de hadde høyere aktivitet i leddgikten etter ti år.

– Denne studien bekrefter at fibromyalgi forekommer hyppig hos mennesker med leddgikt, og at disse har flere plager enn personer som ikke har fibromyalgi. Videre kan vi se antydning til at personer med fibromyalgi opplever at leddgikten er mer aktiv over tid, enn pasienter uten fibromyalgi, avslutter Sella Aarestad Provan.

Leddgikt (Revmatoid artritt)

Revmatoid artritt (RA) eller leddgikt er en kronisk og progressiv betennelses-sykdom.

Leddgikt kan oppstå i alle aldre, men er vanligst i alderen 40 til 60 år. Man regner med at ca. 1/2-1% av befolkningen i Norge har leddgikt med ca. 25 nye tilfeller årlig per 100.000. Det er flere kvinner enn menn som får sykdommen.

HVA ER LEDDGIKT?

 

I motsetning til andre revmatiske sykdommer med betennelse i ledd, gir leddgikt ofte symmetrisk påvirkning (påvirker for eksempel ofte håndledd og fingerledd i begge hender, begge knær og/eller tåledd begge føtter). Typiske sykdomstegn ved leddgikt er betennelse i ledd som gir smerte, stivhet og hevelse.

Det er viktig å starte medikamentell behandling så raskt som mulig for å redusere sykdomsaktiviteten, da den etter en tid forårsaker permanent skade av ledd. Den revmatiske betennelsen ved leddgikt kan også angripe indre organer.

SYMPTOMER

 

RA er primært en sykdom som påvirker leddhinner, seneskjeder og slimposer (bursa). Det er en betennelse som forårsaker hevelse, smerte og stivhet. Stivheten er vanligvis overveiende om morgenen, mens de andre symptomene øker i løpet av dagen ved bruk av de affiserte leddet. Følelse av å være utmattet er vanlig både før leddgikt bryter ut, og mens sykdommer er aktiv.

De små leddene i hender og/eller føtter rammes vanligvis først, med affeksjon av de midterste finger-leddene og tærnes grunnledd. Mange finner det vanskelig å knytte hendene fullstendig. Affeksjon av albuer og knær kan også komme tidlig i prosessen. Over tid kan flere små og store ledd utvikle artritt, og ofte er det en symmetrisk affeksjon.

Ledd i øvre del av nakken blir noen ganger affisert. Det kan være alvorlig, da betennelsen kan føre til at nakken blir ustabil og kan gi press på nerver. Hvis det er affeksjon av nakken, er det viktig å sørge for at nakken er stabil, og generelt bør en aldri manipulere nakkevirvlene hos personer med RA.

Etter langvarig sykdom kan de berørte leddene forandre form og stilling, slik at det blir feilstillinger, noe som er spesielt vanlige i hender og føtter.

Symptomer fra indre organer i kroppen kan komme senere i sykdommen dersom den ikke behandles. Organene som vanligvis påvirkes er:

Hjerte og lunger

Hos pasienter med aktiv, ikke behandlet sykdom, kan hjerte- og lungesekk bli betente som en del av forløpet med leddgikten. Symptomene på betennelse i lungehinnen (pleuritt) er smerte i siden under pust eller bevegelse. Betennelse i hjertesekken (perikarditt) fører også til smerte, men det er mer vanlig med generell tretthet og hjertebank. En uvanlig, men alvorlig konsekvens av RA er lungefibrose, der de små lungeblærene hvor oksygen fra luften absorberes i kroppen, ikke utvides som normalt. Oksygenopptaket blir redusert, og det blir tyngre å puste. Kortpustethet og dårlig form er de første tegnene på dette.

Blod og blodkar

Anemi (lav blodprosent) er vanlig hos RA. Anemi er vanligvis forårsaket av den generelle betennelsen i kroppen, og ikke på grunn av jernmangel. Dette forårsaker tretthet/slitenhet.

Vaskulitt

Vaskulitt (betennelse i blodåre), kan ramme et hvilket som helst blodkar i kroppen, men oftest overfladiske. Symptomene varierer avhengig av hvilke blodkar som rammes. Det kan bli sårdannelser som vanskelig gror.

Øyne

Tørre og irriterte øyne kan tilkomme og skyldes redusert tåreproduksjon. Dersom det påvises redusert tåre- og spytt-produksjon hos en pasient med leddgikt, gis diagnosen sekundær Sjøgren’s syndrom.

Revmatiske knuter

Små knuter kan oppstå under huden. Oftest sitter knutene på trykkutsatte områder i albuen, selv om også andre områder i kroppen også kan rammes. Knutene er ikke farlige, men de kan gjøre vondt. Om det er plagsomt, kan de bli fjernet kirurgisk. I sjeldne tilfeller kan revmatiske knuter også forekomme i indre organer som hjerte og lunger.

Nerver

Som ledd i leddgiktsykdommen, eller som følge av behandling, kan det utvikles skade av følenerver. Dette vil gi endret følsomhet, og det ses oftest i føtter. Dersom det er seneskjedebetennelse i håndleddets bøyesener, kan det gi redusert plass til en større nerve og smerter og endret følelse i de første fire fingrene (carpal tunnel syndrom). Dette kan behandles medikamentelt eller ved kirurgi. En sjelden gang ses symptomer på avklemming av nerver i nakken på grunn av ustabilitet i nakkevirvlene.

 

DIAGNOSTISERING

 

Hvis legen mistenker RA, bør du få en henvisning til revmatolog så snart som mulig. Jo raskere du får behandling, jo bedre er prognosen.

Blodprøve

Leddbetennelsen påvirker først og fremst leddhinnen i leddet, og både ben og brusk kan skades. Revmatoid faktor er et auto-antistoff mot immunglobuliner som påvises i blodprøve. Prøven er positiv hos 70-80 % av pasienter med leddgikt. De siste årene er det blitt mer vanlig å undersøke antistoffer mot et spesielt protein, CCP (anti-CCP) i blodet, da det er en mer spesifikk prøve for å diagnostisere leddgikt. Pasienter med leddigikt som har RF og/eller anti-CCP har diagnosen seropositiv leddgikt. RF er ikke spesifikt for RA, men kan også påvises hos personer som ikke har sykdommen, mens anti-CCP er ganske spesifikt for RA. Ikke alle personer med RA har positive antistoffer som RF og/eller anti-CCP, og disse får diagnosen seronegativ leddgikt.

Blodprøver benyttes for å vurdere graden av pågående betennelse, da nivået av betennelsesprøver som senkning (SR) og CRP ofte gjenspeiler betennelsesaktiviteten. Ved betennelse i større ledd, kan tapping av leddvæsken og undersøkelse av den også hjelpe til i diagnostikken.

Klassifikasjonskriterier

Det er nye klassifikasjonskriterier for leddgikt fra 2010. Forutsetning for bruk av kriteriene er funn av minst ett ledd med synovitt som ikke kan forklares med annen sykdom. Diagnosen leddgikt krever minst 6 poeng.

	Poeng
1. Leddaffeksjon
1 stort ledd	0
2-10 store ledd	1
1-3 småledd	2
4-10 småledd	3
2. Serologi
Lav positiv revmatoid faktor eller ACPA (anti-CCP)	2
Sterk positiv revmatoid faktor eller ACPA	3
3. Akuttfaserespons
Forhøyet SR eller CRP	1
4. Varighet av symptomer
Under 6 uker	0
6 uker eller lenger	1

 

BEHANDLING

 

Det finnes forskjellige typer medikamentell behandling mot leddgikt. Det er viktig å starte behandling så raskt som mulig for å hindre ødeleggelse av ledd. Det finnes symptomlindrende legemidler og sykdomsmodifiserende legemidler (DMARD). Det er revmatologen som bestemmer hvilken medisin som er best egnet i hvert enkelt tilfelle for å påvirke sykdomsforløpet.

Mange medisiner kan hjelpe mot ledgikt. De siste 15 årene har den medisinske behandlingen av sykdommen gjort sykdomskontroll og sykdomsbyrden lettere. Mange pasienter har fremdeles plager og problemer med funksjon og deltakelse i samfunnet som for eksempel i arbeid. I dag brukes ofte sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler ved aktiv inflammatorisk sykdom. Her fins det mange medikamenter å velge mellom, men ofte vil metotrexate bli forsøkt. Hvis et medikament eller en kombinasjon av medikamenter ikke virker tilfredsstillende med hensyn til dempning av sykdomsaktivitet vil en bytte til andre legemidler.

Ved leddgikt vil immunsystemet som vanligvis bekjemper infeksjoner feilaktig rette seg mot leddene, reaksjonen gir hevelse, stivhet og smerte hovne, stive og smertefull. DMARDs er medisiner som hjelper til med å stoppe denne prosessen. Noen ganger vil biologiske legemidler tas i bruk.

DMARDs er derfor den viktigste behandlingen for leddgikt og målet med behandlingen er remisjon (fravær av sykdomsaktivitet) eller lav sykdomsaktivitet. Ved aktiv sykdom skal pasienten jevnlig undersøkes av lege.

Foruten denne behandlingen fokuseres det på å bevare, og helst bedre, pasientens funksjon og generelle livskvalitet. For å oppnå dette benyttes fysioterapi, og ved behov revmakirurgi.

 

HVA KAN JEG GJØRE SELV?

 

Det er nå så gode medikamenter tilgjengelig at det er mulig å bli helt frisk av leddgikten. Men det krever en god oppfølging hos revmatologen, og at pasienten tar medikamenter som foreskrevet.

I tillegg er det viktig at den som lever med leddgikt må lære seg å mestre sykdomsplagene i hverdagen. Informasjon og kunnskap om sykdommen vil derfor være svært viktig. Vanligvis tilbys det kurs som revmaskole eller livstyrketrening.

Fysisk aktivitet

Personer med leddgikt kan forbedre kondisjon og muskelstyrke uten at sykdommen forverres ved å trene ganske intensivt, vi anbefaler å følge rådene for fysisk aktivitet som gjelder for befolkningen for øvrig. Mennesker med leddgikt kan ha nedsatt funksjon og stå i fare for å utvikle redusert muskelstyrke og kondisjon, samt hjertekarsykdom og benskjørhet. Trening blir derfor spesielt viktig for å forebygge slike sykdomskonsekvenser.

Trening og fysisk aktivitet skader ikke leddene. Treningen kan foregå i varmt vann, på land, ute i naturen eller via individuelt tilpassede øvelser.

Personer med leddgikt bør generelt oppmuntres til å være fysisk aktive for å forbedre og opprettholde sin fysiske og psykiske helse og redusere risikoen for følgetilstander. Vi anbefaler 30 minutters fysisk aktivitet daglig. Denne aktiviteten kan deles opp i bolker på 10 minutters varighet uten at effekten forsvinner.

Hjelpemidler

Bruk av hjelpemidler kan lette mange daglige gjøremål. Det finnes et bredt utvalg å få kjøpt f.eks. i butikker som IKEA, ENKLERE LIV eller rehaboteket.no. Andre tilpasninger i hverdagen kan også være nødvendig. Ved leddskade i fingre og hender kan det hjelpe med enkle støtteskinner (som selges på apotek). Hvis behov for spesialtilpassing av skinner/ortoser eller hjelpemidler, må man henvises til ergoterapeut eller sykehusavdelinger. For tilpasning av såler og fottøy må man henvises til et ortopediteknisk verksted.

 

Jeg tror jeg gir meg her for dagen og ønsker dere alle en så smerte/sykdomsfri Fredag som som mulig og som jeg alltid sier,spesielt nå i disse tidene :

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3

Klem Eva 🙂

 

God Torsdag kjære lesere…!

 

Jeg våknet tidlig idag for engangs skyld,ga hunden mat og ut på tur 🙂           Merker nesten at jeg føler meg mer opplagt av å stå opp enn å sove til i 10 tiden,og til tross for å hive Cola rett i glasset,så begynte jeg for 1 gangs skyld med sukkerfri saft…:)

Mannen skulle av å handle igår,og etter litt råd fra kommentarer på gårsdagens innlegg,så kjøpte han ingefærte med sitron og det var ikke så verst..men det “brant” nærmest i munn og svelg,selv om det gikk bedre etterhvert! Det varmet ihvertfall godt i kroppen 🙂

Jeg kom frem til kjekspakken,som jeg selv hadde gått og spart på med sjokolade og karamell og sa til mannen at han bare kunne spise den,og han er ikke vond å be,da han elsker kaker generelt …;)Hehe…

Det må da være litt bra i det minste,for jeg er IKKE flink til å spise sunt og siden jeg går med konstant med betennelse så blir det ikke bedre vil jeg tro,så jeg må nok ta noen grep!!!

Uansett,jeg skrev igår at jeg vil lære litt om de forskjellige revmatiske sykdommer,og bestemte meg for å idag begynne litt om Sjøgrens da ei nær i familien og har dette <3 :

Sjøgrens syndrom

Sjøgrens syndrom er en betennelse som rammer kroppens kjertler og gir symptomer som tørr munn og tørre øyne. Mange pasienter har i tillegg uklare plager som leddsmerter, muskelsmerter og tretthet.

            Sjøgrens syndrom rammer i 90 prosent av tilfellene kvinner!

Hva er Sjøgrens syndrom?

Primært Sjøgrens syndrom er en kronisk betennelse som rammer kroppens kjertler, særlig tårekjertlene og spyttkjertlene. Dette fører til tørre øyne og tørre slimhinner, noe som er de dominerende symptomene. Men så godt som alle organ i kroppen kan rammes av sykdommen og gi et mangfold av symptomer og tegn.

Sekundært Sjøgrens syndrom er et syndrom som finnes hos omtrent en tredel av pasientene med revmatiske sykdommer som leddgikt, systemisk lupus erytematosus, sklerodermi og andre autoimmune sykdommer. Også her rammer tørrheten særlig øyne og munn.

Oppdelingen i primært og sekundært Sjøgrens syndrom har ingen betydning for behandlingen, som er den samme.

Over 90 prosent av dem som har primært Sjøgrens syndrom, er kvinner. Forekomsten har to alderstopper: I ung alder fra 15-35 år og etter 55-årsalderen. Diagnosen stilles vanligvis i 30-50 årsalderen. Tall for hvor vanlig sykdommen er, er usikre, men trolig forekommer Sjøgrens syndrom hos 0,5-1,5 prosent av befolkningen. I aldersgruppen 52-72 år er forekomsten 2,7 prosent. Hos omtrent 60 prosent er diagnosen sekundær til revmatoid artritt, SLE eller systemisk sklerose.

Symptomer

Hovedplagene er tørr munn og tørre øyne. Tørrheten i øynene kan føles som sand i øynene, du blir trett i øynene, det svir og det er vondt å blunke. Øynene blir lett røde og tåler ikke røyk eller trekk. Du blir også lettere sliten av kortere perioder med lesing.

 

Nedsatt produksjon av spytt gjør det vanskeligere å holde tennene rene, noe som øker risikoen for tannråte. Du kan også oppleve problemer med å få i deg visse typer tørr mat.

                        Lokalisering de store spyttkjertlende

 

Tørr skjede er vanlig og plagsomt hos kvinner med Sjøgrens syndrom. Mange pasienter har i tillegg uklare plager som leddsmerter, muskelsmerter og tretthet. Tørr hud, rødlige utslett og treg avføring kan sjenere noen. Gjentatte luftveisinfeksjoner er ikke uvanlig på grunn av nedsatt produksjon av væske til å smøre luftveiene.

Plagene kommer i perioder, og det kan ta mange år før sykdomsbildet er så typisk at diagnosen blir stilt. Mange lurer på om de er syke eller friske i starten av sykdommen. De sliter med tørr munn, tørre øyne og vondt i leddene. Mange er trøtte og føler seg utmattet, men plagene kommer i perioder og de fungerer greit ellers. Da skjønner de ikke nødvendigvis at de er syke.

Årsak

Det er ikke kjent hva som utløser Sjøgrens syndrom. Syndromet opptrer som regel sammen med annen revmatisk sykdom og er blant de sykdommer som kalles autoimmune. Det vil si at kroppen danner antistoffer mot strukturer i egen kropp, og slik starter en betennelse. Forskerne antar at miljøfaktorer utløser betennelse hos individer som har en arvelig disposisjon for sykdommen.

Tilstanden er nær beslektet med systemisk lupus erytematosus (SLE). Det antydes at mange eldre kvinner som får diagnosen SLE, sannsynligvis har primært Sjøgrens syndrom.

25 prosent av personer med revmatoid artritt (leddgikt) har også sekundært Sjøgrens syndrom.

Diagnostikk

Diagnosen er vanskelig å stille fordi plagene og funnene er diffuse og fordi hovedsymptomene tørr munn og tørre øyne også er tilstede ved mange andre tilstander. Det er betydelig overlapp mellom Sjøgrens syndrom og SLE når det gjelder symptomer og funn.

For å få diagnosen Sjøgrens syndrom, må du oppfylle fire av seks kriterier:

• Tørre øyne
• Tørr munn
• Nedsatt tåreproduksjon som kan påvises ved test (Schirmers test)
• Vevsprøve fra spyttkjertel viser typiske forandringer
• Spyttkjertelen fungerer unormalt
• Antistoffer som kan angripe kroppens eget vev, påvises i blodprøve

Blodprøver kan vise høy senkning og forhøyet nivå av antistoffer. Men nesten halvparten med Sjøgrens syndrom har normale verdier. Blodprosent og CRP er også normale hos nesten halvparten.

Aktuelle tester ved Sjøgrens syndrom er test av tåreproduksjonen med en papirstrimmel og vevsprøve fra lepper som kan vise typiske forandringer. Men heller ikke disse testene er nøyaktige eller spesifikke.

Behandling

Det finnes ingen helbredende behandling. Tiltak rettes mot lindring av symptomer og forebygging av sekundære effekter, spesielt mot øynene og munnhulen. De færreste har behov for tablettbehandling. 

Personer med Sjøgrens syndrom kan møte særlige utfordringer når det gjelder kosten, blant annet som følge av nedsatt spyttproduksjon og smerter i munn og svelg.

Eventuell behandling med medisiner startes og styres av spesialist i revmatiske sykdommer. Smertestillende som paracetamol (foretrekkes) og NSAIDs brukes mest, men ikke alle tåler NSAIDs. Ved alvorligere sykdom brukes kortisonpreparater, antimalariamidler og cellegift. Disse medikamentene demper betennelsen, og noen av dem gir også smertelindring. Ulempen er at slike medikamenter ofte gir bivirkninger, så det er viktig at du følges opp med jevnlige kontroller.

Det er viktig å unngå medisiner som kan forverre tørrheten (antikolinergika, antihistaminer, vanndrivende).

Drypping av øynene

 

Praktiske råd

• Hyppig drypping av øynene med kunstig tårevæske motvirker tørre øyne og forebygger sårdannelse på hornhinnen. Kunstig tårevæske fås kjøpt reseptfritt.
• Ta regelmessige pauser når du leser for å unngå at øynene blir tørre.
• Munntørrhet lindres ved inntak av væske eller bruk av tyggegummi, syrlige drops eller liknende. Produktene bør være uten sukker. Begrens inntaket av kullsyreholdig drikke.
• Kunstig spytt som smøres inn i munnen med fingeren, kan kjøpes reseptfritt på apotek.
• Fluortyggegummi, fluortabletter, eller fluormunnskyllevæske må brukes i tillegg til fluortannkrem for å forebygge hull i tennene. Hyppige tannlegebesøk for kontroll av eventuell tannråte er viktig.
• Om du har gebiss, ta de ut om natten og rengjør dem med klorhexidin.
• Det finnes krem/glidemiddel for tørr hud og tørr skjede.
• Ved treg mage kan milde avføringsmidler brukes.
• Luftfukter i huset kan muligens lindre tørrheten noe.

Prognose

Sjøgrens syndrom er i de fleste tilfeller en fredelig tilstand som ikke gir særlig alvorlige plager eller komplikasjoner. Du bør likevel gå til regelmessige kontroller. Legen sjekker øynene for sårdannelser på hornhinnen, økt tannråte, tap av tenner, soppinfeksjon i munnhulen, tegn til nerveskader. Legen har spesiell oppmerksomhet mot spyttkjertlene og lymfekjertlene. Det er også fornuftig å følge sykdommen med enkle blodprøver og kontroll av urinen.

Ernæring og Sjøgrens syndrom:

Ved Sjøgrens syndrom kan riktig kosthold bidra til at sykdommen blir lettere å leve med. Her følger noen råd om kosthold ved denne sykdommen.

    Ved Sjøgrens syndrom kan mangel på spytt gjør det vanskelig å spise på     normalt vis. Dypper du tørr mat som kjeks og kaker i kaffe, te, eller melk, blir  det lettere å spise!..

De senere år har vi sett hvordan rett tilpasset kosthold kan utgjøre betydelige helseforskjeller ved en rekke tilstander. Personer med Sjøgrens syndrom kan møte særlige utfordringer når det gjelder kosten, blant annet som følge av nedsatt spyttproduksjon og smerter i munn og svelg.

Sjøgrens syndrom kan ha flere negative effekter når det gjelder ernæring:

• Nedsatt evne til å spise tørr mat som følge av manglende spytt.
• Økt forekomst av tannråte og tidlig tap av tenner, noe som nedsetter evnen til å tygge og spise.
• Forstyrret opptak av noen næringsstoffer øker behovet for disse.
• Behovet for visse typer næring øker etter munninfeksjoner, sistnevnte er et hyppig problem hos denne pasientgruppen.

Lite forskningsbasert kunnskap

Det finnes lite forskning på betydningen av kostholdet ved Sjøgrens syndrom, og rådene som følger her er først og fremst basert på erfaringsbasert kunnskap og oppfatninger om hva som er riktig og god kost.

Immunsystemet og kostholdet

Immunsystemet er kroppens forsvar mot fremmede inntrengere som bakterier, virus og allergier. Hos personer med kroniske sykdommer vil imidlertid immunsystemet kunne fungere dårligere. Inntak av store mengder med bestemte næringsstoffer fører ikke nødvendigvis til at immunsystemet fungerer bedre. For stort inntak kan være like skadelig som når inntaket er for lite. Det å være generelt godt ernært er et viktig bidrag til god helse for oss alle, men størst er bidraget for de som trenger det mest.

Du bør derfor ha et fullverdig kosthold som inneholder alle viktige næringsstoffer. Det betyr i første rekke mye fullkorn, frukt, grønnsaker, proteinrik mat og melkeprodukter.

Et godt råd: Bare fordi noe er sunt, betyr det ikke at mer er bedre. Du kan fristes til å fylle på med vitaminer for å styrke immunsystemet, men overdoser av slike stoffer kan faktisk gi alvorlig sykdom. Hold deg derfor til de anbefalte dosene – og – sats på et sunt kosthold heller enn tilskudd av næringsstoffer.

Ikke nok spytt

Folk flest tenker ikke på det, men spytt er absolutt nødvendig for å kunne spise. For personer med Sjøgrens syndrom kan mangel på spytt gjør det vanskelig eller umulig å spise på normalt vis. Her er noen råd for hvordan du kan kompensere for mangel på spytt:

• Hold munnen din fuktig ved å drikke små mengder sukkerfrie væsker, særlig vann mange ganger om dagen.
• Tilfør fuktighet når du tilbereder mat, for eksempel i form av supper, stuinger, kjøtt med kraft eller saus.
• Unngå sterke krydder som pepper og chilli. Personer med tørr munn utvikler ofte sår eller infeksjoner i munnen, og disse krydderne kan være svært irriterende.
• Unngå appelsinjuice og grapefruktjuice når du har sår i munnen eller hvis munnen din er så tørr at slike ting alltid plager deg.
• Dypp tørr mat som kaker og kjeks i melk, kaffe eller te for å gjøre det lettere å tygge og svelge dem.

Nedsatt næringsinntak

Sjøgrens syndrom kan i noen tilfeller gi sykdomsforandringer i tynn- eller tykktarm som igjen gir nedsatt næringsopptak (malabsorpsjon). Selv uten forringet opptak fra tarmen kan et redusert matinntak gi mangel på nødvendige næringsstoffer, og sykdomskomplikasjonene ved Sjøgrens syndrom (munnsår, tannplager) vil for mange begrense matinntaket i perioder. Sykdommen kan med andre ord føre til at viktige næringsstoffer passerer gjennom tarmen uten å bli tatt opp, og det kan gjøre at inntaket av næringsstoffer blir for lite. Det kan derfor være en utfordring å få i seg nok næring til å beholde en sunn kroppsvekt ved denne tilstanden. For å motvirke disse effektene bør du:

• Unngå å spise tomme kalorier, spis heller næringsrik mat. Eksempelvis, i stedet for å spise en iskrem med forholdsvis lavt næringsinnhold, prøv heller yoghurt med frisk oppkuttet frukt, for eksempel banan. Bruk brun ris i stedet for hvit ris, fullkornspasta som alternativ til vanlig pasta. Du kan også tilsette litt proteinrike meieriprodukter som kesam eller cottage cheese i stapper og stuinger.
• Spør legen din om det er bestemte typer mat du bør unngå. Et vanlig problem ved Sjøgrens syndrom er at evnen til å omsette melkesukker kan bli midlertidig redusert. Melkesukker vil da gi en ytterligere forverring av tilstanden. I slike perioder er det som regel nødvendig å redusere, eller kutte helt ut, inntaket av melk og melkesukker-rike produkter.
• I særlig utsatte perioder kan næringsdrikker fra apotek være gode hjelpemiddel.

Jeg satt for meg selv og lurte på hva Middelhavskost var igår så kom jeg over Dr.med.Sakira Lekhal og så Dr Fedon Lindberg sitt innlegg og ville dele litt av det de hadde å si om Middelhavskosten 🙂

Bedre helse med Middelhavskost

Middelhavskost gir bedre helse, bekrefter ny studie. Fedon Lindberg slår fast at de positive effektene av dette kostholdet nå er svært godt dokumentert.

 

Olivenolje er viktig del av middelhavskosten. Det samme er et relativt høyt inntak av fisk…

Nå er det bevist, kosthold inspirert av Hellas og Sør-Italia kan virke forebyggende på en rekke moderne livsstilsykdommer.

50 internasjonale forskningsrapporter fra de siste ti år inngår i studien som nå er publisert i tidsskriftet Journal of the American College of Cardiology.

Det skal være den mest omfattende gjennomgangen som hittil er gjort av sammenhengen mellom middelhavskost og noen av vår tids store helseutfordringer.

Forskere fra Hellas og Italia har gått gjennom dagens kunnskap om sammenhengen mellom tradisjonell mat fra Middelhavet og tilstanden som kalles metabolsk syndrom.

 

Lege og helsegründer Fedon Lindberg har gjort middelhavskost kjent i Norge.

Farlig syndrom

Metabolsk syndrom er en sekkebetegnelse på risikofaktorer som overvekt, høyt blodtrykk, usunne kolesterolverdier og insulineresistens.Disse faktorene er faresignaler i forhold til å utvikle diabetes, hjerteinfarkt og slag.

De 50 vitenskapelige artiklene viser samlet en systematisk positiv effekt av middelhavskost.

Indremedisiner og helsegründer Fedon Lindberg er den som har gjort mest for å gjøre de positive effektene av ernæring inspirert av Hellas og Middelhavet kjent i Norge.

Han slår fast at det nå foreligger mye forskning om middelhavskost.

– Det er ikke noe annet kosthold der de positive helseeffektene er så godt dokumentert, sier Lindberg til forskning.no på telefon fra Hellas.

Samtidig peker han på at kosthold ikke er alt – det er viktig å tenke på hele livssituasjonen.

Mye olivenolje og lite rødt kjøtt

Middelhavskost er et kosthold som inkluderer høyt inntak av frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og belgfrukter som erter og bønner. Dessuten inngår høyt inntak av såkalt enumettet fett – særlig fra olivenolje.

Nøtter, fisk og fjærkre, men relativt lite rødt kjøtt, er andre ingredienser.

I de 50 rapportene som nå er gjennomgått, inngår både kliniske studier av enkeltpasienter over tid, og store studier av hele befolkningsgrupper.

I sum viser de at en omlegging av kostholdet kan virke positivt.

– Det jeg synes er viktig med denne studien, er at den forteller oss at et kosthold som er tilgjengelig for de fleste av oss er med på å gi oss en bedre helse, sier dr. med. Samira Lekhal til forskning.no.

Hun er medisinsk ansvarlig ved Senter for sykelig overvekt ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

                                 Dr. med. Samira Lekhal ved UNN. 

– Ikke komplisert

– Mat trenger ikke å være så veldig komplisert, understreker Lekhal.

Hun peker på at en omlegging av kostholdet slik at det blir mer lik middelhavskosten er noe alle kan få til.

En slik omlegging er dessuten lettere å holde over tid enn mer ekstreme diettvarianter.

Den nye studien viser positiv effekt på alle faktorene som inngår i metabolsk syndrom.

Middelhavskost kan bidra til å redusere midjemålet, øke mengden av ”det gode kolesterolet” HDL, redusere skadelig høyt nivå av triglyserider, senke blodtrykket og redusere hyppighet av insulinresistens.

– Disse resultatene er av stor betydning for folkehelsa, fordi dette kostholdsmønsteret lett kan tas i bruk av alle lag i befolkningen og i ulike kulturer, skriver Demosthenes B. Panagiotakos ved Harakopio University i Aten og hans medforfattere i den nye studien.

De mener middelhavskosten er en kostnadseffektiv måte å forebygge sykdom på for alle.

Ulike studier

Kostholdsstudier kan ofte kritiseres for at man studerer effekten av å følge en diett – med økt oppmerksomhet om hva man spiser – heller enn innholdet av akkurat denne dietten.

Lekhal mener at en slik kritikk i mindre grad rammer den nye studien som nå har kommet, siden den omfatter ulike typer undersøkelser med stor variasjon i forskningsdesign.

Hun mener at mye av den viktige forskningen innenfor ernæring nå handler om hvordan man kan finne klare råd til befolkningen om hvordan vi kan spise riktigere.

Middelhavs-dietten ble særlig kjent internasjonalt gjennom amerikanske Ancel Keys som studerte forekomst av hjerte- karsykdommer i ulike land. Den er spesielt inspirert av tradisjonelt kosthold på den greske øya Kreta.

– Svært godt dokumentert

Internasjonalt fikk prinsippene først gjennomslag på 1990-tallet, og i Norge er det altså særlig Lindberg som har gjort middelhavskosten kjent.

Selv om middelhavskost ifølge den nye gjennomgangen har en positiv effekt overalt, har den aller størst positiv effekt i Middelhavs-landene.

Forskerne spekulerer i om dette kan ha sammenheng med bedre tilgang på råvarer som fersk frukt og grønnsaker, eller om det også kan være snakk om genetisk tilpasning.

Lindberg sier at det ikke er tvil om at vi i Norge har mye å lære når det gjelder tilgangen på frukt og grønt.

– Selv i en stor by som Aten er det for eksempel i én gang i uka i hver bydel et kjempestort ”Farmers Market” der bønder selger frukt og grønnsaker. Alle går dit og kjøper stort, sier han.

Mat er ikke alt

Samtidig peker kostholds-gründeren på at helse dreier seg om mer enn mat, og at det er viktig å se faktorene knyttet til metabolsk syndrom også i en større sammenheng.

Blant annet er fysisk aktivitet viktig. Her er det mye som er i endring, også i Hellas. De som har studert øya som kan kalles middelhavsdiettens vugge – Kreta, peker på at folk også der var mye mer aktive før.

– På Kreta gikk man 13 kilometer i snitt hver dag på 1950- og 1960-tallet. Når går man én kilometer hver dag, sier Lindberg til forskning.no.

                             Frukt og grønt er viktig i middelhavskost. 

Stressnivå

Han viser også til forskning som sier at søvn og stress har vesentlig påvirkning på hormonbalansen i kroppen, som igjen er knyttet til forbrenning.

For lite søvn over tid er uheldig. Det samme er kronisk stress, knyttet til økte nivåer av hormonet kortisol.

– Dessuten er det slik at mennesker som er kronisk stresset gjerne ”selvmedisinerer” seg ved å spise sjokolade og søtsaker, sier Lindberg.

Han mener at vi også her kan ha noe å lære fra land lenger sør i Europa.

– Det kan være at den avslappede holdingen til tid som man fnyser av i Norden har mye for seg. Man trenger ikke nødvendigvis ta alt så tungt,sier han!
 

Jeg skal selv sette meg inn mer i hva Middelhavskosten innebærer og man blir aldri utlært,men min første innstilling må ihvertfall være sukker,tror jeg for der er jeg absolutt ikke noe flink! 

Jeg vil gjerne ønske dere en så smertefri,sykdomsfri som mulig Torsdag og

TA KJEMPEGODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3

God klem Eva…

 

God Onsdag kjære lesere!

Jeg våknet i veldig dårlig form….jeg visste legen skulle komme til meg idag på hjemmebesøk til og med..Tror ikke jeg hatt det før,men det var godt å ikke måtte stresse på morgenen når jeg ikke er i form for en gangs skyld…:)

Jeg ble sittende å tenke på hva jeg kunne skrive om,for det var nesten så jeg fikk abstinenser fra skrivinga..hehe..jeg var lav i blodprosent,lite b9,lite folsyre,høy i stoffskifte,så blir noen reguleringer…

Så sier han at de skal finne ut av hva som er underliggende og de går enda med endokarditt i tankene pga bilyd på hjertet,men jeg kan ikke ta sorgene på forskudd heller,selv om det er uroende selvfølgelig :/ 

Jeg bestemte meg for å skrive om Bekhterevs sykdom :

 

Bekhterevs sykdom

Bekhterevs sykdom er en sykdom som rammer ledd i bekkenet, ryggen, kroppens store ledd og senefester. Trening og fysisk aktivitet er viktig for å hindre stivhet og feilstilling.

Bekhterevs sykdom er mer preget av stivhet enn av smerter.

 

 

De vanligste plagene er smerte og stivhet i ryggen, ofte i korsryggen og opp mellom skulderbladene. Korsryggssmerter finnes hos 80 prosent av pasientene, betennelsesforandringer i ileosakralleddene (mellom korsbein og hoftebein) er typisk ved Bekhterevs sykdom. Ryggstivhet er vanligst etter at en har vært i ro, særlig om morgenen eller etter hvile. Nattlige smerter som lindres ved bevegelse, er typisk. Smerteperioder av mer enn tre måneders varighet er vanlig. Ryggsmertene kan av og til ligne isjias, med utstrålende smerter ned til bena. Hvis brystkassen angripes, kan dette forveksles med brystsmerter i forbindelse med hjertesykdom. Noen får betennelse i øyets regnbuehinne og smerter i øyet.

Plagene starter vanligvis mellom 18- og 40-års alderen. Tilstanden er hyppigere hos menn enn hos kvinner. I underkant av 1% av befolkningen har Bekhterevs sykdom, det vil si cirka 40.000 nordmenn.

Animasjon av bekhterevs sykdom

Årsaker

Bekhterevs sykdom er en såkalt revmatisk sykdom. Tilstanden innebærer økt tilbøyelighet til inflammasjon på steder der sener, ligamenter eller leddkapsler fester til bein (entesitt). Man vet lite om årsakene, men sykdommen kan muligens utløses av en ukjent miljøfaktor hos genetisk disponerte personer.

Arvelige faktorer synes å være avgjørende for å få sykdommen. Forekomst av en bestemt vevstype, kalt HLA-B27, er koblet til sykdommen. Av alle som utvikler Bekhterevs sykdom, har 90-95 prosent denne vevstypen. Det å ha denne vevstypen betyr ikke at man nødvendigvis utvikler sykdommen. I underkant av ti prosent av befolkningen har vevstypen HLA-B27, mens mindre enn en prosent av befolkningen har Bekhterevs sykdom. Det betyr at mer enn 90 prosent av alle som har vevstypen HLA-B27, ikke får Bekhterevs sykdom.

Pasienter med kronisk tarmbetennelse, ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom, har økt risiko for å utvikle Bekhterevs sykdom.
 

Diagnosen

Legen stiller diagnosen på grunnlag av sykehistorien, funn ved legeundersøkelse og bildeundersøkelser som røntgen, MR og CT.

Ryggstivhet og lave ryggsmerter er hovedsymptomene. Typisk er mye smerter og stivhet om morgenen, med avtagende plager utover dagen og bedring ved fysisk aktivitet, i motsetning til belastningsrelaterte ryggsmerter.

 

Ved ryggundersøkelse finner en ofte utrettet korsrygg og økt krumning høyere oppe i ryggen. Bevegeligheten i korsryggen vil oftest være nedsatt både ved framoverbøying og sidebøying, og forsøk på slike bevegelser vil kunne være smertefulle. Omkretsen av brystkassen målt ved innpust og utpust vil sent i forløpet kunne vise at bevegeligheten i brystkassen er nedsatt.

Blodprøver som SR og CRP kan tas for å undersøke om sykdommen er i en aktiv fase. I så fall viser disse prøvene forhøyede verdier. Påvisning av vevsantigenet HLA-B27 styrker mistanken om sykdommen.

Ryggraden og leddene mellom bekkenet og ryggraden (SI-leddene) undersøkes med røntgen. Røntgenfunnene er karakteristiske og gir mulighet for å stille en sikker diagnose. Men funnene ved røntgen kommer ofte sent i sykdomsforløpet. I mange tilfeller har man mistenkt sykdommen lenge før røntgen gir det endelige bevis.

MR og CT kan påvise tidlig betennelse i leddene mellom ryggraden og bekkenet. Siden det i dag finnes effektive medisiner som det er fordelaktig å starte med tidlig, styrker det indikasjonen for å gjøre slike undersøkelser i en tidlig fase av sykdommen.

Behandling

Målet med behandlingen er å dempe smerter og stivhet, hindre feilstillinger, dempe sykdomsaktiviteten og bedre den generelle livskvaliteten.

Egenaktivitet er svært viktig. Daglige øvelser er avgjørende for å hindre stivhet og feilstilling. Varm dusj om morgenen før ryggøvelser kan hjelpe. Svømmetrening i oppvarmet basseng er også nyttig. Et fysisk aktivt yrke med varierte arbeidsstillinger er å foretrekke. På grunn av økt risiko for lungeinfeksjoner og nedsatt lungekapasitet er det viktig å ikke røyke.

Medikamentell behandling består først og fremst av smertestillende medisiner. Førstevalget er vanligvis såkalte NSAIDs. Disse demper betennelse og virker på den måten smertelindrende og til en viss grad sykdomsdempende. De tas gjerne om kvelden for å forebygge morgenstivhet. Dersom NSAIDs gir utilfredsstillende effekt, vil revmatologen kunne foreslå behandling med immunhemmende midler som TNF-hemmere (etanercept, infliksimab, adalimumab, certolizumab og golimumab) eller interleukinhemmer (sekukinumab eller iksekizumab).

Selv om det er tilkommet en rekke nye medikamenter de siste tiårene, så er det fortsatt ingen medisiner som har helbredende virkning.

Fysikalsk behandling og opphold på kurbad kan være av betydning for intensivert opptrening.

Kirurgisk behandling kan unntaksvis komme på tale ved kraftig deformering av ryggraden. Proteseoperasjoner og fjerning av leddhinner kan være aktuelt ved feilstillinger.

Prognosen

Bekhterevs sykdom er kronisk, men det kan være lange perioder uten smerter eller plager. De aller fleste klarer seg meget bra takket være trening og aktivitet, og de fortsetter i yrkesaktivt liv.

 

Varige plager kan oppstå. Enkelte blir komplett stive i ryggen eller brystkassen. Betennelse i øyets regnbuehinne kan oppstå flere ganger, og kan gi komplikasjoner. Den revmatiske betennelsen kan påvirke indre organer og blant annet gi skade på hjerteklaffene. Betennelse i prostatakjertelen er assosiert med Bekhterevs sykdom. På grunn av den nedsatte bevegeligheten i brystkassen, er man også mer utsatt for lungebetennelser.Noen kan bli invalidisert og en del blir arbeidsufør på grunn av sykdommen.

Så gikk jeg inn å sjekket litt ang det å legge om kostholdet når en har denne sykdommen,noe jeg syns var viktig å få med litt av 🙂

Mange bekhterevere føler at endringer i kosten kan være med på å redusere sykdomssymptomene. Det finnes lite forskning på emnet, men noen ting har man funnet at er effektive.

Det fortalte ernæringsfysiolog ved Diakonhjemmet sykehus, Sissel Urke Olsen, da hun holdt foredrag om bekhterev og kosthold på temamøtet til Oslo bekhterevforening.

– Før jeg dro hit gjorde jeg et søk på internett om bekhterev og kosthold. Jeg fant 14 artikler og mye av det var ikke relevant. En artikkel handlet om Omega-3 og et par om lavkarbodiett. Da jeg søkte på RA (leddgikt) og kosthold kom det opp 900 artikler. Dette viser at det ikke er gjort mange studier på bekhterev og kosthold, derfor bruker jeg samme undervisning for de to diagnosene, sier hun.

Ernæringsfysiolog ved Diakonhjemmet sykehus, Sissel Urke Olsen. Foto: Trine Dahl-Johansen

Mindre medisiner

De fleste som kommer til henne ønsker å vite om det er noe de kan gjøre med kostholdet sitt for å kunne bruke mindre medisiner.

– Svært få kan spise seg til mindre medisinbruk. De som spiser veldig usunt fra før av er nok de eneste som vil ha noe nytte av å gjøre noe med kosten i denne sammenhengen, sa hun.

Det anbefales at kostholdet vårt skal inneholde fem om dagen. Den anbefalte dosen er 750 gram frukt og grønt i løpet av en dag.

– Det er veldig mye og selv en god ernæringsfysiolog har problemer med å få i seg det. Derfor anbefaler jeg å drikke et glass juice til frokost og bruk grønnsaker som for eksempel agurk, salat, tomat og paprika som pynt på brødskivene. Spis frukt som mellommåltid og gjerne en salat til lunsj. Til middagen skal dere alltid ha to forskjellige grønnsaker, rådet hun.

Antioksidanter

Grunnen til at frukt og grønnsaker er så viktig er at de inneholder antioksidanter, som blant annet er C-vitaminer og E-vitaminer. De inneholder også fiber som er godt for blodsukkeret, fettstoffene i kroppen, tarmfunksjonen og å holde vekten stabil. Et kosthold rikt på grønne, gule og røde frukter og grønnsaker gir tilstrekkelig med antioksidanter.

Foto: Frukt.no

– Økt inntak av antioksidanter kan minke de økende vevsskadene, som skjer i forbindelse med en betennelsesaktig revmatisk sykdom. Det er ikke lurt å erstatte inntaket av frukt og grønnsaker med kosttilskudd, for det virker ikke godt nok. Man må ha hele frukt og grønnsaken for å få hele nytten. Naturlig vare inneholder ofte flere virkestoffer enn selve vitaminet, forklarte hun.

Antioksidanter beskytter cellene i kroppen vår mot såkalte frie oksygenradikaler. Det er stoffer som kroppen produserer når den forbrenner oksygen. Kroppen klarer seg fint med et visst nivå av disse stoffene, men blir det for mye av dem, kan de skade cellene våre.

– Mange med betennelser i kroppen har behov for C-vitaminer for å beskytte seg mot de frie radikalene, sa Urke Olsen.

Viktig med kalsium

Når det gjaldt jerntilskudd ba hun forsamlingen om å oppsøke lege før man tok dette. Hun påpekte også at de som går på steroider, som kortison, må passe på å få i seg nok kalsium. Hvis du får i deg for lite kalsium, vil kroppen tære på skjelettet for at det skal være nok kalsium i blodet, men det fører til at benvevet blir svakere og kan lede til sykdommen osteoporose (benskjørhet). For å holde skjelettet sterkt må derfor kroppen din hele tiden tilføres kalsium. Vitamin D er viktig for kroppens kalsiumbalanse og øker blant annet evnen til å ta opp kalsium fra kosten.

Høye doser Omega-3

Omega-3 er med på å dempe betennelsesprosessen og forhindrer dermed ødeleggelse i leddene. Inntak av Omega-3 kan redusere behovet for NSAIDs (betennelsesdempende medikamenter). Studier viser at pasienter som bruker ett gram Omega-3 hver dag ikke har noen effekt. Om dosen for bekhterevere økes til 4 gram per dag, ser man reduksjon i sykdomsaktivitet, men man ser ikke reduksjon i medisinbruk eller bedret funksjon.

– Vi vet at fett har en virkning på revmatisk sykdom og det er viktig å spise riktig fett. Tar du tilskudd med Omega-3 skal du være oppmerksom på at du skal unngå kombinasjonen Omega-3-6-9. Omega 3 og 9 er OK, men Omega-6 øker betennelsen i kroppen, så man ender opp med null effekt. Jeg gjør oppmerksom på at det kan ta opptil to-tre måneder før man merker noen virkning, sa ernæringsfysiologen.

I starten bør man ha et høyt inntak av Omega-3, for det ser ut til å være gunstig for å oppnå raskere effekt. Man bør starte med 90 milligram per kilo per dag og gå ned til 45 milligram per kilo per dag etter hvert. Man bør også fokusere på et kosthold med mange kilder til Omega-3, som for eksempel fet fisk.

– Husk at det er uheldig å steke i olivenolje på høy varme, fordi oljens egenskaper forandrer seg ved høy temperatur. Da går vinninga opp i spinninga. Bruk heller flytende plantemargarin til å steke ting som skal bli brunt i panna, tipset hun.

Eliminasjon

Matvarer som pasienter ofte sier forverrer sykdomssymptomene er rødvin, svinekjøtt, røkt kjøtt, rødt kjøtt, tomater, rød paprika, jordbær, appelsiner og mandariner, sjokolade, røkt fisk og tunfisk.

– Alle reagerer ikke på matvarer og for noen kan det være mengden som avgjør. Om sommeren sitter for eksempel vi nordmenn på terrassen og spiser kurv på kurv med jordbær. Vær oppmerksom på at du kan bli verre når jordbærsesongen kommer og test ut om det kan være doseavhengig. Dersom du kutter ut en matvare er det viktig at du reintroduserer den igjen for å se om du virkelig reagerer på den.

Når det gjelder dietter med lite karbohydrater har man ikke funnet noen forskjell i symptomene til revmatikere.

– Sukker i seg selv er ugunstig for betennelsene, men det som er viktig å kutte ut er brus og godterier. Spis gjerne yoghurt og drikk juice, selv om disse inneholder en del sukker. Sjokolade derimot, bør man holde seg helt unna, selv den med 70 prosent kakaobønner, for det er kakaobønnene og kokosfettet man reagerer på.

Vær oppmerksom på at du kan bli verre når jordbærsesongen kommer og test ut om det kan være doseavhengig. 

 

Middelhavskost

Det finnes mange dietter man kan prøve, men den Urke Olsen anbefaler er middelhavskosten. Den inneholder et høyt inntak av grønnsaker, frukt, kornvarer, belgvekster, fisk, olivenolje og rapsolje. Man skal ha et moderat inntak av rødt kjøtt og alkohol og et lavt inntak av fete meieriprodukter.

– Konklusjonene i de studiene vi har sett på, er at leddgiktspasienter på en middelhavsdiett hadde redusert sykdomsaktivitet, økt fysisk funksjon, og forbedret vitalitet. Men de hadde ingen forandring i bruk av NSAIDs. Jeg har mest tro på denne dietten, for den er sunn og balansert, men det må gjøres flere studier på dette. Middelhavskosten har rene og ferske råvarer, magre proteinkilder og økt inntak av frukt og grønnsaker. I tillegg har den mindre mettet fett og mer umettet fett og økt inntak av antioksidanter. Dessuten er denne dietten trygg å bruke. Med de andre diettene er det svært mange matvarer som blir tatt bort, mens middelhavskosten kan trygt brukes i det daglige, sa hun.

Forskjellige typer kosthold

Bare noen måneder tidligere hadde Urke Olsen et foredrag i forbindelse med Høstkonferansen. Der konkluderte hun også med at endring i kosten kan ha en effekt på symptomene hos enkelte revmatikere.

– Om man ønsker å gå på spesielle regimer, som faste og bli veganer, bør dette gjøres i samarbeid med kvalifisert helsepersonell, rådet hun da.

Sammen med kollegaene ved Diakonhjemmet sykehus, professor Kåre Birger Hagen, klinisk ernæringsfysiolog Marte Byfuglien og seniorforsker Geir Smedslund, har Olsen sett på hva forskningen sier om kosthold og revmatisme. De så på spørsmålet, som de med revmatisk sykdom ofte spør om, nemlig om endring i kostholdet kan føre til mindre medisinbruk.

– Vi har analysert studier når det gjelder forskjellige typer kosthold, og om en kostintervensjon har en effekt i behandlingen av leddgikt, sammenlignet med andre intervensjoner eller ingen intervensjoner, forklarte hun.

Kort tid

De fem diettene hun valgte å presentere var:

• Faste
• Vegetar
• Eliminasjon
• Elemental
• Middelhavskost

– Studiene er ikke alltid like bra, fordi de har med mennesker å gjøre, og placeboeffekten er ofte stor. Det er også vanskelig å følge en diett. Dessuten var mange av studiene ikke kontrollerte, de hadde få forsøkspersoner og de varte bare i tre til fire uker. Det er nesten ikke gjort studier på kosthold og bekhterevpasienter, men de rapportene jeg har fått, viser at denne pasientgruppen ofte har samme opplevelse av mat som de med leddgikt, sa hun.

Faste
Faste innebærer først å tømme tarmen, og deretter benytte flytende kost, med eller uten frukt.

– Det viser seg at leddgiktpasienter får mindre betennelse under faste. Intervensjonsgruppen ble signifikant bedre i smerter, stivhet og fikk redusert bruk av NSAIDs. En av teoriene er at betennelse trenger energi, og det er mindre tilgjengelig under en faste.

Urke Olsen påpekte at faste ikke bør gjennomføres i en aktiv sykdomsperiode. Den bør ikke vare i mer enn syv til ti dager, og skal ikke gjennomføres mer enn to ganger i året. Det er viktig å ha kontakt med kvalifisert helsepersonell når man faster.

– Jeg vil ikke anbefale faste som regelmessig behandlingsmetode. En grunn er at det er vanskelig å gjennomføre. En annen grunn er at man skal være klar over hva man gjør, og noen får store ubehageligheter.

Elemental
De som benytter elemental diett får en væskeløsning (medisinsk fremstilt), og spiser helst ikke noe ved siden av, men får tilskudd av mineraler og vitaminer.

– Pasientene, som benyttet denne dietten, hadde en signifikant forbedring i smerte i forhold til utgangspunktet, men ikke sammenlignet med kontrollgruppen. Dette er en diett som er vanskelig og umulig å leve på, og den har ingen langtidseffekt. Når du begynner å spise igjen kommer symptomene tilbake, forklarte hun.

Eliminasjon
Når man benytter en diett med eliminasjon, fjerner man potensielle matvarer og deretter reintroduserer man én matvare av gangen med jevne tidsintervaller. Samtidig vurderer man om reintroduksjonen fører til en forverring av symptomene. Matvarer som pasienter ofte sier forverrer sykdomssymptomene er rødvin, svinekjøtt, røkt kjøtt, rødt kjøtt, tomater, rød paprika, jordbær, appelsiner og mandariner, sjokolade, røkt fisk og tunfisk.

– Det var ikke mulig å analysere gruppen seg i mellom, fordi dataene de hadde rapportert inn var uegnede, sa hun.

Ernæringsfysiologen forklarte at ikke alle reagerer på matvarer.

– Man må for eksempel skille mellom om det er fyllesyke, eller om det er stoffene i rødvinen man reagerer på. Derfor anbefaler jeg ikke at man skal fjerne alle disse matvarene helt. Man kan fjerne matvarer man potensielt reagerer på, men da må man reintrodusere dem igjen etter en tid, for å se om symptomene forverrer seg.

Vegan
Når det gjelder de studiene de så på, inneholdt ikke vegandietten animalske kilder og heller ikke kaffe, koffeinholdig drikke, sjokolade, alkohol, sitrus frukter eller sterkt krydrede matvarer eller tilsetningsstoffer.

– Denne dietten fjerner en del potensielle reaksjonsmatvarer og man får i seg en høyere konsentrasjon av antioksidanter. Vi så en signifikant forbedring etter 12 uker når det gjaldt smerter, hevelse og morgenstivhet, men ingen statistisk signifikans etter tre måneders oppfølging. Årsaken er trolig at mange dropper ut, fordi dietten inneholder masse fiber og man får en enorm gassproduksjon, så magen står helt ut hit, sa hun smilende og viste med hendene et stykke foran magen sin.

Middelhavskost
Middelhavskost betyr å spise et høyt inntak av grønnsaker, frukt, kornvarer, belgvekster, fisk, olivenolje og rapsolje. Man skal ha et moderat inntak av rødt kjøtt og alkohol og et lavt inntak av fete meieriprodukter.

– Konklusjonene i de studiene vi har sett på er at leddgiktpasienter på en middelhavsdiett hadde redusert sykdomsaktivitet, økt fysisk funksjon, og forbedret vitalitet. Men de hadde ingen forandring i bruk av NSAIDs. Jeg har mest tro på denne dietten, for den er sunn og balansert, men det må gjøres flere studier på dette. Middelhavskosten har rene og ferske råvarer, magre proteinkilder og økt inntak av frukt og grønnsaker. I tillegg har den mindre mettet fett og mer umettet fett og økt inntak av antioksidanter. Dessuten er denne dietten trygg å bruke. Med de andre diettene er det svært mange matvarer som blir tatt bort, mens middelhavskosten kan trygt brukes i det daglige.

GODE RÅD

Til slutt hadde ernæringsfysiologen noen gode råd når det gjelder det daglige kostholdet.

• Inkluder alle matvarer dersom du ikke reagerer negativt på noe, slik at du får variasjon.
• Når det gjelder karbohydrater er det utrolig mange som er redd for poteter, men husk at dét også er en grønnsak. Bare ikke spis for mye av det, og bruk grove kornprodukter. Reduser inntaket av sukker, søtsaker, brus og kaker.
• Reduser inntaket av mettet fett i kosten og øk mengden av umettet fett.
• Gjør det enkelt! Mange av dere har fatigue. Du trenger ikke gå til helsekostbutikken og bære hjem svære poser med varer. Da har du ikke energi til å ta del i resten av livet ditt. La ikke kosten ta for mye energi.
• Det finnes ingen hele og fulle sannheter, du må selv finne ut hva du reagerer på.
• Vi har så mye skyldfølelse når det gjelder mat. Det er godt nok om du tar en skive med salat, løk, tomat og kalkunpålegg, fiskeprodukter etc.
• Bruk filterkaffe og ikke kaffe på presskanne, eller kokekaffe.
• De som er hardt rammet av revmatisk sykdom klarer ikke å gå ned i vekt, fordi de ikke klarer å røre seg, og maten blir ens eneste glede. Da er det viktig at man har realistiske mål og i hvert fall klarer å stoppe vektoppgangen sin de neste fem årene.

 

Jeg tror jeg setter ett punktum her ang denne sykdommen idag,men syns det er ekstremt intressant å skrive om de forskjellige autoimmune sykdommene,men blir litt for mye å skrive om alle i ett blogginnlegg 🙂

Håper dere syns det var en grei artikkel og ønsker dere en fortsatt fin Onsdag og  HUSK:

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3

Mvh Eva 🙂

God Tirsdag lesere!!

Jeg sitter med vaniljelatte og en drøss sukker i og lurer på hva som burde litt mer frem i lyset idag,og da tenkte jeg å skrive litt om utredning og revmatiske inflammatoriske sykdommer..

Så her begynner jeg….

Revmatologisk utredning

Revmatologi er en medisinsk spesialitet om revmatiske sykdomstegn og sykdommer. Det er en uensartet gruppe av sykdommer som vanligvis rammer bevegelsesapparatet, og som fremkaller smerte og tap av bevegelsesfunksjon.

 

Revmatologi

Revmatologi er en medisinsk spesialitet om revmatiske sykdomstegn og sykdommer. Det er en uensartet gruppe av sykdommer som vanligvis rammer bevegelsesapparatet, og som fremkaller smerte og tap av bevegelsesfunksjon. Revmatisk sykdom omfatter både sykdommer som er lokalisert til ett eller noen få områder av kroppen, og sykdommer som skyldes en sykdom i hele organismen (en systemsykdom). Symptomene ved revmatisk sykdom domineres av smerte og ubehag fra muskel- og skjelettsystemet. Uttrykket revmatisme beskriver smerter i bevegelsesapparatet…

Sykdomspanoramaet domineres av to hovedgrupper: Betennelsessykdommer (inflammatoriske sykdommer) og slitasjesykdommer (degenerative sykdommer). Det skjelnes også mellom sykdommer i ledd og utenom ledd. Artritt er betennelsessykdom i ledd. Artrose er slitasjesykdom i ledd.

Revmatologisk undersøkelse

Den revmatologiske undersøkelsen består av sykehistorien, den fysiske undersøkelsen og tilleggsundersøkelser. Undersøkelsen kan være omfattende, slik at du bør nok gjøre regning med at undersøkelsen varer 0,5-2 timer. Ofte vil det være nødvendig med flere konsultasjoner fordi legen (revmatologen) i mange tilfeller trenger svar på prøver som blir tatt, før det kan trekkes en konklusjon.

Sykehistorien

Sykehistorien får revmatologen rede på gjennom å intervjue deg. Temaet bestemmes selvfølgelig av dine aktuelle plager. Det overordnede målet for legen er å få en klar fremstilling av symptomenes art og tidsmessige utvikling. Legen vil spesielt spørre deg ut om leddplager og muskelsmerter, men han eller hun vil også vite om du har hatt plager fra fordøyelseskanalen, øynene, huden, urinveiene eller andre organ. Viktige opplysninger vil være om du har smerter i leddene, hvilke ledd, om leddene hovner opp, om du er påfallende stiv i leddene om morgenen og hvordan du fungerer på jobb og med hverdagslige gjøremål. Startet plagene etter en skade eller infeksjon? Finnes det andre tilfeller av revmatisk sykdom i familien?

Tenk gjennom disse spørsmålene før du møter legen. Det kan gjøre det lettere for deg å svare på spørsmål, og du kan gi mer nøyaktige opplysninger. Det vil i sin tur bidra til at legen lettere finner fram til riktig diagnose og behandling.

Den fysiske undersøkelsen

Den fysiske undersøkelsen er omfattende og grundig. Foruten en generell undersøkelse av hele kroppen, vil legen konsentrere seg om ledd og muskulatur. Finnes tegn til pågående betennelse i ledd? Er bevegeligheten i ett eller flere ledd nedsatt? Har leddene forskjøvet seg? Er muskelkraften svekket? Er det tegn til utslett eller sykdom i øynene?

Tilleggsundersøkelser

Revmatologen vil i mange tilfeller være avhengig av svar på prøver og undersøkelser før det kan stilles en sikker diagnose. Det kan være blodprøver som slår ut på betennelsessykdommer, leddvæske som suges ut fra et betent ledd med en sprøyte og bildeundersøkelser som ultralyd, røntgen, CT, MR eller scintigrafi.

Inflammasjon

Inflammasjon er kroppens beskyttende reaksjon på sykdomsfremkallende stoffer der målet er å fjerne det skadelige stimuliet. En akutt inflammasjon fører til smerte, varme, rødhet, hevelse og tap av funksjon.

Hva er inflammasjon?

Når skadelige stimuli som sykdomsfremkallende stoffer (patogener), ødelagte celler eller irritanter opptrer i kroppen, reagerer immunforsvaret vårt ved å sende ut hvite blodlegemer og kjemiske stoffer for å beskytte kroppen. Målet er å fjerne det skadelige stimuliet. Det er denne reaksjonen som kalles en inflammasjon. De klassiske kroppslige tegn på akutt inflammasjon er smerte, varme, rødhet, hevelse og tap av funksjon.

Vanligvis er inflammasjon en svært nyttig reaksjon i kroppen, noe som gjør at vi holder oss friske, fri for betennelser og infeksjoner, og som reparerer skader. Av og til reagerer imidlertid immunforsvaret på en måte som er ugunstig eller direkte skadelig for kroppen.

 

Akutt og kronisk inflammasjon

Inflammasjon kan klassifiseres som akutt eller kronisk. Akutt inflammasjon er den første reaksjonen fra kroppen på skadelige stimuli og kommer i stand ved økt blodforsyning til “kampområdet” slik at det strømmer økte mengder blodvæske og hvite blodlegemer (særlig granulocytter) til det skadete vevet. En kaskade av biokjemiske reaksjoner utløser den inflammatoriske responsen, noe som involverer blodårene, immunsystemet og ulike celler i det skadete vevet.

Langvarig inflammasjon, eller kronisk inflammasjon, fører til en tiltakende utskiftning av celletyper på inflammasjonsstedet og er karakterisert ved samtidig ødeleggelse og etterhvert tilheling av vevet etter at den inflammatoriske prosessen er avsluttet.

Inflammasjon versus infeksjon

På norsk bruker vi ofte betegnelsen betennelse om inflammasjon, men “betennelse” er et upresist begrep og skiller ikke mellom inflammasjon og infeksjon. Mens inflammasjon er enhver reaksjon i kroppen på et skadelig stimuli, så er infeksjon en inflammasjon forårsaket av bakterier og virus.

Eksempler på inflammasjon

Eksempel på inflammasjon

 

Et godt eksempel på inflammasjon ser vi etter å ha fått et sår. I et sår vil det alltid være små fremmedlegemer, og kroppen skaper en inflammasjon for å rense opp. En rekke kjemiske stoffer frigjøres for å fjerne fremmedlegemer, bakterier og virus. Enkelte stoffer virker direkte ved å drepe fremmedlegemene, mens andre gjør at blodtilførselen til området øker slik at hvite blodceller strømmer til. De hvite blodcellene vil effektivt drepe de fleste bakterier og virus. Alt dette er en del av det vi kaller en inflammatorisk reaksjon. Det synlige resultatet blir rødhet, hevelse, varme, smerte og eventuelt redusert bevegelse i området.

Autoimmune sykdommer

Ved enkelte sykdommer vil kroppens immunsystem starte en inflammatorisk reaksjon uten at det er fremmedlegemer til stede. Immunsystemet feiltolker og starter å produsere antistoffer mot kroppens eget vev, en såkalt autoimmun reaksjon. Resultatet blir inflammatoriske sykdommer som leddgikt (revmatoid artritt), systemisk lupus erytematosus, Sjögrens syndrom, ulike nyre- og tarmsykdommer og sykdom i skjoldkjertelen (tyreoiditt).

 

Symptomer

De karakteristiske symptomene ved inflammasjon er (latin: calor, dolor, rubor, tumor et function laesa):

• Lokal varmeøkning
• Smerte
• Rødhet
• Hevelse
• Nedsatt funksjon

Nedsatt funksjon kan for eksempel innebære redusert bevegelighet, som når inflammasjonen sitter i et ledd. Andre symptomer som kan oppstå ved inflammasjon er feber, frysninger, slitenhet, hodepine, muskelsmerter og dårlig matlyst.

 

Hva er revmatiske sykdommer?

Revmatiske sykdommer er en heterogen gruppe tilstander som rammer bevegelsesapparatet (muskler, ledd og sener) og som i varierende grad også kan angripe andre organer i kroppen. Det er beskrevet over 200 ulike revmatiske sykdommer. Revmatiske plager er en av de vanligste årsakene til at folk oppsøker lege. Pasienter med revmatiske plager utgjør en stor del av Norges sykemeldte og uføre. Mange av tilstandene kan ligne på hverandre og ha overlappende sykdomsbilder. Dette kan gjøre diagnostiseringen vanskelig.

Det finnes flere inndelinger av revmatiske tilstander. En vanlig måte å forstå revmatologi på er å skille mellom:

• Betennelsessykdommer i ledd (såkalte inflammatoriske artritter).
• Bindevevssykdommer (såkalte systemiske bindevevssykdommer). Blodårebetennelser (vaskulitter) inkluderes under dette punktet.

En annen type inndeling av revmatiske sykdommer er:

• Revmatiske betennelsessykdommer
  • Betennelsessykdommer i ledd
  • Systemiske bindevevssykdommer, inkludert blodårebetennelser
• Degenerative revmatiske sykdommer (artrose/slitasjegikt)
• Bløtdelsrevmatisme, f.eks. fibromyalgi
• Revmatiske symptomer og plager pga. en annen ikke-revmatisk sykdom (for eksempel betennelse i ledd pga. kreftspredning)

Den første inndelingen er den revmatologer forholder seg til i sitt daglige arbeid. Den andre inndelingen er utviklet av WHO (World Health Organisation) og er mer en oversikt over hvilke sykdommer som inngår i faget revmatologi.

Inflammatoriske artritter – betennelsestilstander i ledd

• Urinsyregikt
• Bakteriell leddbetennelse
• Revmatoid artritt (RA)
• Reaktiv leddbetennelse
• Bekhterevs sykdom
• Psoriasisartritt
• Spondylartritt forbundet med betennelse i tarm
• Udifferensiert leddbetennelse

Hva er inflammatoriske artritter?

Inflammatoriske artritter er ulike betennelsestilstander i ledd. Hvor i leddet betennelsen oppstår kan variere. Ved revmatoid artritt oppstår betennelsen i leddhinnen, mens ved spondylartropatier oppstår den i senefester.

De ulike sykdommene i denne gruppen deler noen likhetstrekk; årsaken er ofte ukjent, sykdommene forårsaker betennelse i ledd og pasientene responderer ofte godt på smertestillende og betennelsesdempende medikamenter.

Ofte ser man at pasienter presenterer komplekse sykdomsbilder, som kan passe under flere merkelapper. Det er ikke alltid man lykkes i å sette én diagnose.

Tidlig diagnostisering og behandling er viktig for å oppnå best mulig resultat. Nye typer medisiner førte til et paradigmeskifte rundt årtusenskiftet, med redusert ødeleggelse av ledd, økt funksjon og bedre prognose.

Systemiske bindevevssykdommer

• Systemisk lupus erytematosus (SLE)
• Polymyalgia revmatika
• Sjøgrens syndrom
• Systemisk sklerose
• Dermatomyositt
• Polymyositt
• Inklusjonslegememyositt
• Immunmediert nekrotiserende myopati
• Antisyntetasesyndrom

Vaskulitter

• Behçets sykdom
• Eosinofilisk granulomatose med polyangiitt, EGPA (tidligere Churg Strauss)
• Granulomatøs polyangiitt, GPA (tidl. Wegeners)
• Immunglobulin A blodårebetennelse / Henoch schønleins purpura (HSP)
• Kawasakis sykdom
• Kjempecelle arteritt (temporalis artritt)
• Kryoglobulinemisk vaskulitt – blodårebetennelse grunnet kuldeantistoffer
• Kutan leukocytoklastisk angiitt – blodårebetennelse i hud
• Mikroskopisk polyangiitt (MPA) – mikroskopisk blodårebetennelse
• Polyarteritis nodosa (PAN)
• Takayasu

Systemiske bindevevssykdommer er tilstander som forårsaker betennelse i bindevev. Disse sykdommene kan angripe alle organer i kroppen, derav betegnelsen systemisk. Felles for tilstandene er at årsaken til sykdommene er ukjent. Tilstandene er såkalt autoimmune. Det vil si at det skjer en feilaktig aktivering av immunsystemet, slik at det produseres antistoffer mot eget vev. Immunsystemet går til angrep på egne, friske celler og forårsaker skade på ulike organer.

Jeg går selv enda i påvente på svar ang kroppen min,da jeg går med konstant betennelse og en crp som lever sitt eget liv…kroppen verker,ingen tvil om det,så nå håper jeg at jeg snart kan bli frisk,for dette er ikke alltid like morro…

Meeen jeg er nok ikke den eneste som går konstant syk så i mellomtiden tenkte jeg at jeg kan skrive litt om revmatiske sykdommer,men blir litt mye om jeg skal skrive om alle på en dag,så etter ei lang våkennatt,vil jeg prøve å slappe av litt…

Jeg ønsker dere en fin Tirsdag,med minst mulig smerter <3

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE !!

Klem Eva

NOEN SOM VET??

Jeg sitter igjen med en skrekkhistorie hos min forrige tannlege, der tenner og broer bare har falt ut…og det bare ved å ta ett tygg av ei skive,men……….

Jeg sitter igjen med fæle tenner nede og 6 stk som står fast oppe fremme og har lurt fælt på hvordan jeg skal få hjelp av en ny tannlege ettersom han her jeg fikk skrekken hos han her sist…jeg har ikkeord og skal ikke henge ut noen,men han her fikk dekning på nærmere 150000 fra Nav +refusjon fra helfo,men jeg vet enda ikke hvilken grunn han har sagt til Helfo for at jeg skulle få dekning…

Jeg måtte akutt til tannlegen igår kveld så hadde ingen valg,men heldigvis hos en annen som var av et helt annet kaliber,selv om hvilepulsen min lå på 140 når jeg satte med i stolen….

Hvem har rett til tannlegebehandling?

Tannbehandling for barn opp til 18 år dekkes av det offentlige. Voksne skal i utgangspunktet dekke de selv.

Er du over 20 år må du dekke tannlegeutgiftene selv. Men det er er visse unntak for voksne.

Det er også en mulighet for å søke om støtte til tannbehandling etter reglene i sosialtjenesteloven i NAV.

Dette er reglene som er gjeldende:

Tannbehandling for barn (0-18 år)

Her er all tannbehandling gratis. Eneste unntaket er tannregulering.

Tannregulering

Det kan gis stønad til tannregulering. Dette avgjøres av hvor stort behovet er for tannregulering. For å få stønad må det være tannutviklingsforstyrrelser, tannstillingsfeil, eller bittfeil.

Støtten kan gis etter tre nivåer avhengig av hvor alvorlig problemet er: 

• 100 prosent dekning etter honorartakstene
• 75 prosent dekning etter honorartakstene
• 40 prosent dekning etter honorartakstene

Støtten gis etter faste honorartakster fra Helse,- og omsorgsdepartementet. Utregningen blir gjort av folketrygden, på grunnlag av de offentlige honorartakstene for tannbehandling.  Normalt tar tannlegen høyere takster enn dette. Du må betale mellomlegget mellom tannlegens takst og de offentlige takstene. I tillegg kommer egenandelen.

Støtten kan økes der det er flere søsken som er stønadsberettiget. Støtten kan da økes fra 75 prosent til 90 prosent. Og fra 40 prosent til 60 prosent.

Før behandling skal man alltid få et skriftlig kostnadsoverslag før behandlingen starter opp.

Eksempel på hva du må betale selv:

Her er det tatt utgangspunkt i at det gis en støtte på 40 prosent. Av en totalkostnad på 20.000 kroner må pasienten betale 14.000 kroner selv.

	Beløp
Totalkostnad til tannlege	20 000
Offentlige honorartakster	15 000
Stønadsberettiget 40 %	6 000
Forskjell i takstene	5 000
Egenandel av offentlige honorartakster (60%)	9 000
Sum å betale selv	14 000

Tannbehandling for ungdom (19-20 år)

Ved å gå til det offentlige tannhelsetjenesten dekker det offentlig 75 prosent av kostnaden. Egenandelen som du betaler blir registrert i den automatiske frikortordningen egenandelstak 2.

Det er den offentlige tannklinikken der du bor eller oppholder deg som du må gå til, ellers dekkes det ikke.

Tannbehandling for eldre

Også eldre skal i utgangspunktet betale tannlegeutgiftene selv,

Tannbehandling for andre grupper

For psykisk utviklingshemmede både i og utenfor institusjon er tannbehandling gratis den offentlige tannhelsetjenesten. Unntaket er tannregulering.

Andre grupper som kan ha rett til hele eller deler av tannbehandlingen gratis:

• Asylsøkere og flykninger.
• Rusmiddelmisbrukere som har mottatt tjenester sosialtjenesteloven i tre måneder eller mer.
• Rusmiddelmisbrukere under legemiddelassistert rehabilitering.
• Personer som har sterk angst for tannbehandling.

Sykdommer som kan dekkes

Det er 15 tilstander/sykdommer/skader som dekkes av det offentlige. Det er tannlegen eller tannpleieren som avgjør om du har krav på støtte fra Helfo.

1. Sjelden medisinsk tilstand. Tannlegen skal ha oversikt over hvilke tilstander som til enhver tid er med på denne listen. Du kan også lese mer om sjeldne medisinske tilstander på helsenorge.no.
2. Leppe-kjeve-ganespalte
3. Svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen for øvrig
4. Infeksjonsforebyggende tannbehandling ved særlige medisinske tilstander
5. Sykdommer og anomalier i munn og kjeve (tann- og kjevekirurgisk behandling)
6. Periodontitt (tannkjøttsykdom)
7. Tannutviklingsforstyrrelser (medfødte tilstander)
8. Bittanomalier (tannregulering/kjeveortopedi)
9. Patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon og erosjon (alvorlig tanngnissing og syreskader)
10. Hyposalivasjon (munntørrhet)
11. Allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer (i munnhule eller på hud)
12. tannskade ved godkjent yrkesskade
13. Tannskade ved ulykke som ikke er yrkesskade (fritidsulykker)
14. Sterkt nedsatt evne til egenomsorg hos personer som har varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne (den sterkt nedsatte evnen til egenomsorg må ha vart i minst ett år og ha forårsaket redusert tannhelse)
15. Helt eller delvis tanntap, uten egne tenner i underkjeven (og ute av stand til å kunne bruke løstsittende protese)

Her kan du lese mer utfyllende om disse sykdommene.

Slik får du stønaden

Det er lurt å spørre tannlegen/tannpleieren din om vedkommende har avtale om direkte oppgjør med HELFO. Da slipper du å legge ut for behandlingen selv dersom du har krav på dekning fra folketrygden.

Tannlege/tannpleier med direkte oppgjørsavtale foregår slik:

• Du skal ikke sende inn noe til HELFO.
• Stønad etter fastsatte takster fra folketrygden utbetales direkte til den som behandler deg.
• Regningen du får gjelder det du skal betale selv.

Tannlege/tannpleier uten direkte oppgjørsavtale foregår slik:

• Du må legge ut for behandlingen selv.
• Du får «Skjema for tannbehandling» del I – kvittering for refusjon. Dette skal sendes HELFO, underskrevet av deg og den som har behandlet deg.
• Stønad etter fastsatte takster fra folketrygden utbetales til din konto – husk å oppgi kontonummer.

HELFO må ha mottatt søknaden (skjema) som hovedregel senest innen seks – 6 – måneder fra hver enkelt behandlingsdato.

Folketrygdens stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege er begrenset til takster for tannbehandling fastsatt av departementet i et eget takstdokument. Departementets takster består av honorartakst, refusjonstakst og egenandel. Utgifter som brukeren har utover departementets fastsatte takster dekkes ikke av trygden. Dersom tannlegens priser er høyere enn de fastsatte takstene, må brukeren betale det overskytende selv.

 

Jeg måtte sjekke litt selv for etter at jeg endelig glemte skrekken igår hos en rolig og behagelig tannlege,jeg ikke merket tok ut ei tann som var fullt av betennelse rundt… 

Så han spurte meg om hva som var grunnen til at jeg fikk dekning hos Helfo sist hos den andre sadist av en tannlege,og lurte på om det var pga tannlegeskrekk og jeg ble stum og visste ikke hva som var grunnen til at jeg fikk dekning,for min forrige tannlege sa at det var kun han som kunne kontakte Helfo og han mente han fikk ytterlige 70000 der…

Så nå lurer jeg på….får man dekning på ny gr tannlegeskrekk???

Jeg håper virkelig det….føler meg som “type tannløs” og det er ikke så gøy å gå rundt sånn og vet ikke om Nav er villig etter de dekket så mye sist,men til ingen nytte…

Er det noen som vet om flere regler ang dekning fra både Nav og Helfo,ikke minst tannlegeskrekk???Jeg sjekket like godt litt til,mtp priser etc…

En fortsatt fin Det er enkelt å sjekke priser på forskjellige tannleger i ditt distrikt, eller for hele landet.

Det er fri prisfastsettelse for tannleger. Det er derfor stort sprik mellom de dyreste og billigste tannlegene.

Du kan sjekke priser på en rekke behandlingsformer på nettstedet hvakostertannlegen.no. Denne nettsiden er n å lagt ned.

 

Du bør sjekke prisen på tannlegen du har i dag, imot andre tannleger i nærheten av der du bor. Da kan du først avklare hvor mye det eventuelt er å hente.

Hør også med venner og bekjente om de er fornøyd med sin tannlege. Sjekk spesielt de tannlegene som disse er svært fornøyd med.

Om du vil bytte vil da avhenge av hvor fornøyd du er med tannlegen du er i dag, mot det du eventuelt kan spare ved å bytte.

Priser på forskjellige typer tannbehandling

Her har vi tatt med priser på landsbasis. Dette gjelder for billigst pris, gjennomsnittspris, og den dyreste prisen.

Variasjonen blir gjerne mindre, jo mindre distrikt du søker i. Oslo har det største prisspennet.

Type behandling	Billigst	Snitt	Dyrest
Undersøkelse	220	891	1 500
Fyllinger:
Liten fylling	290	731	1 267
Middels stor fyllling	475	1 139	1 775
Stor fylling	600	1 424	2 500
Rotfyllinger:
Rotfylling av tann med 1 rotkanal	1 000	3 177	5 350
Rotfylling av tann med 2 rotkanaler	1 300	3 729	6 050
Rotfylling av tann med 3 til 4 rotkanaler	1 800	4 669	7 050
Trekking av tenner:
Ukomplisert ekstrasjon av tann eller rot	450	1 036	2 050
Kirugisk fjerning av retinert tann eller dyptliggende rot	595	1 671	3 785
Kroner og implantater:
Helkeramisk krone på en jeksel	3 100	5 810	7 600
Implatat i overkjevens front	8 000	13 057	30 000
Helkeramisk krone på et implatat i overkjeven	4 240	11 058	30 000
Tannkjøttsykdommer:
Behandling av marginal periodinitt	100	660	6 500
Kirurgisk inngrep ved behandling av marginal periodinitt	10	721	2 750
Tannregulering:
Første undersøkelse, person under 20 år	240	723	1 240
Avtagbar plate, 40% refusjon	1 000	1 497	2 300
Fast apparatur i en hel kjeve, 40% refusjon	1 590	2 257	3 620
Enkel arbeidsoperasjon, 40% refusjon	207	314	462
Middels arbeidsoperasjon, 40% refusjon	270	484	773
Fjerning av apparatur i en kjeve med rens, 40% refusjon	359	600	1 182

Dette inkluderes i prisene

Undersøkelse

Undersøkelse er kontroll av tenner, tannkjøtt og munnhulen. Prisene inkluderer kontroll av tenner, tannkjøtt og munnhulen, 2 røntgenbilder, enkel tannrens, hygienetillegg og alle nødvendige kostnader knyttet til behandlingen.

Rotfyllinger

Fyllinger erstatter mistet eller ødelagt tannsubstans. Prisene på fyllinger avhenger av størrelsen, og hvor komplisert arbeidet er.

Liten fylling
Fyllinger legges for å erstatte tapt eller ødelagt tannsubstans. Prisene inkluderer fylling på en side av tannen, hygienetillegg og alle nødvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bedøvelse er ikke inkludert i prisene.

 

Middels stor fylling
Fyllinger legges for å erstatte tapt eller ødelagt tannsubstans. Prisene inkluderer en fylling som går over to sider av en jeksel, hygienetillegg og alle nødvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bedøvelse er ikke inkludert i prisene.

Stor fylling
Fyllinger legges for å erstatte tapt eller ødelagt tannsubstans. Prisene inkluderer en fylling som går over tre sider av en jeksel, hygienetillegg og alle nødvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bedøvelse er ikke inkludert i prisene.

Rotfyllinger

Når nerven i en tann er skadet eller død, er det nødvendig å utføre en rotfylling for å bevare tannen. Behandlingen kan kreve flere besøk. Prisen på rotfylling vil variere avhengig av rotas form, og om nerven er vital (levende) eller avital (død).Etter rotfyllingen må tannen ha en permanent fylling eller krone.

Rotfylling av tann med 1 rotkanal
Prisene inkluderer rotfylling av en død (avital) tann med 1 rotkanal som rotfylles på to besøk, bedøvelse, hygienetillegg og alle nødvendige kostnader knyttet til behandlingen. Etter rotfyllingen må tannen ha en permanent fylling eller krone. Denne er ikke inkludert i prisen.

Rotfylling av tann med 2 rotkanaler
Prisene inkluderer rotfylling av en død (avital) tann med 2 rotkanaler som rotfylles på to besøk, bedøvelse, hygienetillegg og alle nødvendige kostnader knyttet til behandlingen. Etter rotfyllingen må tannen ha en permanent fylling eller krone. Denne er ikke inkludert i prisen.

 

Rotfylling av tann med 3-4 rotkanaler
Prisene inkluderer rotfylling av en død (avital) tann med 3 til 4 rotkanaler som rotfylles på to besøk, bedøvelse, hygienetillegg og alle nødvendige kostnader knyttet til behandlingen. Etter rotfyllingen må tannen ha en permanent fylling eller krone. Denne er ikke inkludert i prisen.

Trekking av tenner

En ukomplisert ekstraksjon er en enkel tannuttrekning. En dyptliggende tann eller rot vil kreve et kirurgisk inngrep for å bli fjernet. Deler av utgiftene dekkes av folketrygden. 

Ukomplisert trekking av tann eller dyptliggende rot
Prisene inkluderer en enkel tannuttrekning som ikke krever et kirurgisk inngrep. Bedøvelse, hygienetillegg og alle nødvendige kostnader knyttet til behandlingen. er inkludert.

Kirurgisk fjerning av retinert tann eller dyptliggende rot
Prisene inkluderer et kirurgisk inngrep, bedøvelse, hygienetillegg og alle nødvendige kostnader knyttet til behandlingen.

Kroner og implanater

Det tanntekniske arbeidet skal være i henhold til de krav som stilles i lov om forskrift om medisinsk utstyr, og Helsetilsynets retningslinjer. Be behandler om bekreftelse på dette, og opplysninger om hvor kronen blir produsert, og hvilke legeringer som skal benyttes. Prisvariasjoner skyldes ofte om kronen blir produsert i Norge eller utlandet.

Alle priser vises er på helkeramiske kroner.

 

Helkeramisk krone på en jeksel
Prisene inkluderer en krone i porselen uten metall på en jeksel, bedøvelse, utgifter til tanntekniker, hygienetillegg og alle nødvendige kostnader knyttet til behandlingen.

Implantat i overkjevens front
Prisene inkluderer et tannimplantat som opereres inn i kjevebenet, bedøvelse, komponenter og utstyr knyttet til implantatet, hygienetillegg og alle nødvendige kostnader knyttet til behandlingen. Krone på implantatet er ikke inkludert i prisene.

Helkeramisk krone på et implantat i overkjeven
Prisene inkluderer en helkeramisk krone som festes til et implantat i overkjevens front, bedøvelse, utgifter til tanntekniker, hygienetillegg og alle nødvendige kostnader knyttet til behandlingen.

Tannkjøttsykdommer
Behandling av tannkjøttsykdom krever grundig rensing av tennene og tannrøttene for å begrense og forebygge videre utvikling av sykdommen. Deler av utgiftene til behandlingen dekkes av folketrygden. I enkelte tilfeller kreves det et kirurgisk inngrep i tannkjøttbehandlingen.

Behandling av marginal periodonitt
Prisene inkluderer behandling på inntil 30 minutter, hygienetillegg og alle nødvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bedøvelse er ikke inkludert i prisene.

Kirurgisk inngrep ved behandling av marginal periodonitt
Det kirurgiske inngrepet inkluderer bedøvelse, hygienetillegg og alle nødvendige kostnader knyttet til behandlingen.

Tannregulering

Det er flere faktorer som avgjør hva totalsummen for en tannreguleringsbehandling blir. Blant dem er diagnose, type bittfeil, hvordan pasienten responderer på behandlingen, vekstmønsteret, evnen til egeninnsats, materialkostnader og kjeveortopedens valg av behandlingsstrategi.

Du har krav på å få en skriftlig behandlingsplan med kostnadsoverslag før den kjeveortopediske behandlingen påbegynnes, når den totale behandlingskostnaden overstiger 5000 kroner.

 

Priser for første undersøkelse, person under 20 år
Undersøkelsen inkluderer panormarøntgen og diagnostikk. Pris som vises er din egenbetaling. Refusjonen betinger henvisning fra enten tannlege eller tannpleier.

Avtagbar plate, 40 prosent reusjon
Avtagbar plate, gom, for å korrigere enkle bittfeil. For eksempel for å flytte litt på en eller to tenner. Platen kan også brukes til å stabilisere tannstillingen etter at man er ferdig med regulering.

Fast apperatur i hel kjeve, 40 prosent refusjon
Lime på tannregulering på framsiden av tennene i en kjeve. Noen tilbyr hvite klosser, disse er dyrere en vanlige stålklosser. Ekstrakostnaden er ikke refusjonsbetinget, og må betales av pasienten selv.

Enkel arbeidsoperasjon, 40% refusjon
Prisen inkluderer justering av regulering, bytte bue/streng som er rette. Justering av plate og lignende. Prisen som vises er hva du skal betale når refusjon er fratrukket.

Middels arbeidsoperasjon, 40% refusjon
Lime på 1-3 klosser/bånd som er nye eller har falt av. Sette inn en bue som må bøyes/justeres individuelt, gjelder også hvis man må ta ut buen man har fra før og justere denne før den settes inn igjen. Prisen som vises er hva du skal betale når refusjon er fratrukket.

Fjerning av apparatur i en kjeve med rens, 40% refusjon
Fjerne all regulering i over- eller underkjeven samt fjerne limrester samt polere opp tannoverflatene.

Jeg må bare prøve å få hjelp med skrekken og sette meg i stolen igjen slik at jeg ikke går rundt på denne måten….

Ha en super Mandagskveld 🙂

Mvh Eva

 

God Mandag folkens 🙂

 

Da var helgen over og selv om jeg hadde en strålende bursdag,tok ei voldsom tannpine sin skikkelige ankomst igår morges,og trodde jeg skulle gå av hengslende i gråt og frustrasjon :/

Jeg har en voldsom skrekkshistorie hos forrige tannlege som har gjort at jeg heller bare vil vente så lenge som mulig ,for jeg vil heller bare vente til jeg får evnt dekning hos Tannlege Nordmo i Kristiansand med full narkose,men igår hadde jeg null valg!!!…

Jeg var endelig heldig….kan det være HÅP??

Selv om jeg satt meg skjelvende i stolen og sikkert en hvilepuls på 140 så var det noe rolig og behagelig med denne tannlegen likevel.. tanken slo meg:

“Var dette virkelig en tannlege som jeg ikke behøvde å uroe meg for??” 

Til tross for at jeg måtte trekke,da det lå betennelse hele veien rundt så forklarte han alt med rolighet..og til tross for en del bedøvelse så kjente jeg absolutt INGENTING??

“Hmmm..er det virkelig håp i andre tannleger enn han forrige som jeg satte all min lit til og tok feil ,og mitt svar er JA!!”

Jeg angrer ikke 1 sekund selv om jeg føler meg ”type tannløs”,så tror jeg faktisk han her er en jeg kan fortsette hos fremover 🙂 🙂 🙂

Jeg føler enda at jeg har mer tannverk nede og bestemte meg for å sjekke om det er normalt,spesielt for oss med Fibromyalgi og svaret var JA,noe jeg ikke visste og at man kanskje kan være heldig å få litt dekning fra Helfo mtp tannlegeskrekken og svaret var JA der og!!

Jeg satt og tenkte på alle som evnt nettopp har fått diagnosen eller dem som lever med som har levd med diagnosen i mange år,så sjekket opp vanlige symptomer på Fibro :

Symptomer

Symptomene på fibromyalgi kan være mange.

Har du vanligvis vært et overskuddsmenneske, for så å oppleve at du klarer mindre og har vondt flere steder i kroppen? Da kan det hende du har fibromyalgi uten å vite det.

Noen av de vanligste symptomene:

– Smerte: dyp, intens, verkende, sviende og/eller brennende
– Stivhet: ofte verst om morgenen
– Barometri: forverring ved værskifte
– Indre frost
– Hodepine
– Nummenhet og hovenhetsfølelse: gjerne hender og føtter
– Synsforstyrrelser
– Fordøyelsesproblemer og irritabel tykktarm
– Forverring ved uvant fysisk aktivitet
– Forverring ved fysisk og psykisk stress
– Tretthet, utmattelse og overfølsomhet
– Søvnproblemer, oppstykket søvn
– Depresjon, angst, opplevelse av å ha «klump» i halsen
– Glemsomhet, konsentrasjonsvansker, finner ikke ord
– Øresus, munntørrhet
– Svimmelhet, kvalme
– Hyppig vannlating -Og tannpine!!

Jeg kjenner meg igjen i mye her og det vil jeg tro alle med Fibromyalgi gjør..noen kanskje mer av det ene og andre mer av det andre for ingen er like,og trenger du tips,råd,hjelp i tunge tider og har noe du vil få sagt til noen andre enn legen(som mange ganger ikke har satt seg inn i det) så er det fantastisk god hjelp i Fibromyalgigrupper på Facebook 🙂 <3 

Alle hører hverandre der og jeg setter enormt stor pris på alle som er der 🙂 🙂 🙂

Jeg ønsker dere en så smertefri Mandag som mulig og ta utrolig godt vare på deg selv <3

Stor klem fra Eva 🙂

 

 

Kjære flotte lesere <3

 

Søndagen er her og idag våknet jeg med gigantisk HYL!!

Jeg har etter langtids feilbehandling hos tannlege, slitt med tannverk,men siden Covid 19 nå stiger mer og mer,så må flere pasienter vente for smitteverntiltakene blir mye strengere,ja til og med ei vi traff på tlf i sted i Mandal, lå 5 uker etter pga dette og eneste var da Kristiansand som bare har åpent til 13,så nå får jeg lyst å bare trekke den tanna selv!!

Ho bad meg om å ikke legge meg ned,men sitte rett opp ned i en stol og ta smertestillende hver 3-4 time,så lurer jeg på om jeg må sove sittende og da?

Jeg ber alle som leser dette i dag,komme med alt av tips de har til å få bukt med ei tann som snart er på vei ut av seg selv(utenom å trekke)…..;)

UANSETT <3 

Jeg ble rørt til tårer over alle flotte hilsener på bursdagen igår og setter kjempestor pris på hver enkelt en…dere er virkelig flotte,så tusen hjertlig takk enda en gang,spesielt til mine storebrødre,mor,tante og ellers alle nære <3

Den ble feiret hjemme,stille og rolig i joggebukse og t skjorte,usminket og en dult på toppen av hodet i strikk…kunne ikke vært bedre for mine del,for selv om jeg aldri så mye vil,så må jeg nesten bare være hjemme gr sykdom MEN det var kjempekoselig sammen med mannen og to flotte dyr, altså  Kygo,vår hund på 5,5 mnd og katt,som som er 2,5 år<3…

KYGO,som er blanding av Alaska Husky og Border Collie er fortsatt bare valp, han elsker barn og vil helst hilse på alle og selv om han er verdens snilleste og ett hjerte av GULL,så er det og mange som ikke er komfortable med å hilse på han og vi må gjøre han forstått med at han ikke kan hilse på ALLE,for sånt må en respektere…<3

OG for de som stopper opp og vil hilse,spør mange ganger om hvor gammel han er og i og med han allerede ser fullvoksen ut så tipper de en alder,men aldri under 1 år og denne karen ser ut som schæfer med to rottweiler prikker over øyene,så det er ingen til nå som har tippet RETT rase 🙂

Vi blir like forbauset når en skal ta på han selen dag for dag og en må slakke opp hver gang og i denne selen har han allerede L,så jeg gikk bare rett på XL når jeg nå bestilte ny,for han blir jo ikke mindre heller akkurat :/  

Jeg tror at det å være 2 om å oppdra en valp,har vært bra for han her…Går du turer og han ikke har fått gjort fra seg,så kan du bare si :Nå må Kygo gå på DO og han gjør det!!! 

Jeg kan sitte her å skryte hele dagen tror jeg,for jeg er så forbauset over alt han kan allerede,og jeg har vært ute for fullvoksne hunder fra jeg var liten å gått turer med,men jeg kan skrive under på at han kan nesten mer enn noen jeg har vært borti før…og JA,han fortjener all skryt han kan få 🙂 <3 

Men når jeg sitter og tenker tilbake på tiden vi mistet Odin,som forlot oss 6 år gammel pga tarmslyng,så bestemte vi oss egentlig for å ikke anskaffe oss en hund igjen og er nå 4 år siden…, ja til og med når politiet ringte oss og gav oss den tillit og så på oss som potensielle hundepassere for en som måtte taes vare på,så klarte vi IKKE si ja,for hvis det hadde bare hadde blitt for 1 år og han måtte vært levert tilbake så hadde vi jo knyttet ett godt bånd…men vi takker enda for tilliten!!! <3

Jeg elsker dyr og har vel hatt min elsk i hester,både galopp og trav som ble lært da ungene var små…Å komme seg ut på treningstur oppå heia 8 km en vei og tilbake,var å føle på “peace of mind” for min del…

Jeg lyver ikke når jeg sier at vi vokste opp med over 100 kaniner,gjesser,tiur,røy bak i hagen vår i barndomshjemmet i Skomrak,så det var mange som var med hjem fra skole eller som bodde i feltet som kom innom og tittet på..:) Ikke rart jeg elsker dyr egentlig da 🙂

Så siden det nå er Søndag valgte jeg heller å dra opp litt om dyrene jeg har vært borti oppigjennom og som jeg er dypt takknemlig for,for hadde jeg ikke sosialisert meg med dyr,så hadde jeg nok ikke hatt noen??Hvem vet!!

ØNSKER DERE ALLE SAMMEN TUSEN TAKK FOR ALLE FLOTTE HILSENER ENDA EN GANG PÅ MIN 38 ÅRSDAG 😉

Ta utrolig godt vare på deg selv/hverandre og ikke minst,deres kjære dyr 🙂

Klem Eva..

 

Kjære lesere <3

Fantastisk å runde 38 år i dag og tenke at jeg enda har 2 år igjen til 40 års krisa,som aller snakker om…;) Hehe..

Jeg ble sittende og tenke på min familie,hvor de vokste opp når de var små og som virkelig er ett paradis…Jeg anbefaler alle å ta turen hit om dere skal til Sørlandet eller bor på Sørlandet,for her kan jeg skrive under på at alle som en vil bli bergtatt <3

Jeg har nok ikke lært nok historie rundt Sælør(fastboende kaller Seli,enten med “e”,noe jeg og tydeligvis har arvet,ja både meg,mine brødre og søskenbarn,ikke minst mi mor og tanter som er oppvokst her ),så hvis du spør noen om de kommer fra Korshamn og de sier Ja og fra dette navnet så har de nok enten vært fastboende eller kommer fra Korshamn..Jeg er forelsket på ny,så her vil jeg legge til litt informasjon som er funnet på nettet og bilder,ikke minst 🙂 <3

Selv om Sælør nå er fredet,er det mulig å leie Skolehuset her,både for helg og uke,litt variable priser til tross for årstider da,men vel verd hver ei krone :)

 

SÆLØR!!!

 

Øygruppen Sælør ligger like sør for Korshamn, nordvest for Lindesnes fyr.

 

Tilrettelegging:
Trebrygge bak moloen syd i havna. Her er det bord og benker, grillmulighet og badestige. Det kan også fortøyes til den offentlige kaia nord for skolen på østre Sælør. Toalett i sjøbua ved siden av skolen. Når man har fortøyd er mulighetene gode for fantastiske fotturer i det åpne landskapet, både på den vestre og østre øya. 

Skolehuset kan leies ved å kontakte Lyngdal Kultursenter, tlf. 38 33 40 40, [email protected]
 

Natur og kultur:
Deler av øyene er nå skjærgårdspark. Området har en lang historie, har flere forminner og er derfor fredet. Sælør består av flere øyer, men det er østre og vestre Sælør som er hovedøyene. Disse er bundet sammen av en molo som ble bygd for å bedre havneforholdene.

I området rundt Vågen er bebyggelsen tett. Terrenget er åpent og kupert med mye berg i dagen og et unikt kulturlandskap. Det er et stort botanisk mangfold på øyene, men for det meste domineres vegetasjonen av gras og lyng.

Steingjerder og rydningsrøyser vitner om tidligere tiders drift av områdene. Sauebeite og sviing har vært vanlig på øyene, men opphør av dette gjør at busker og trær vinner innpass. Mye historie er knyttet til sagaøya Sælør hvor Olav den Hellige overvintret i 1028. Kirkeruiner og kirkegård finnes her. Tre middelaldervrak ligger på havbunnen ved øyene. På Kikkerheia er det ei lett synlig kompassrose.

 

Kulturkontoret i Lyngdal er ansvarlig for utleie av skolehuset på Sælør som ligger i vakkert naturterreng ytterst i havgapet.

 

Sælør skolehus kan leies av alle som er interesserte. Huset har fire soverom og 13 sengeplasser.

Sælør er en øy utenfor Lyngør og det er derfor behov for båt som besøkende selv må stille med. Båtplass som besøkende kan disponere er tilgjengelig.

Priser (2020):
Ukesleie (juli): Kr.4500,- 
Ukesleie (utenom juli): Kr.3500,-
Helg: Kr.2000,- 
Dagsbesøk u/overnatting: Kr.500,-
Døgnpris m/overnatting: Kr.750,-

For spørsmål om utleie, kontakt Lyngdal kulturhus.

Kulturkontoret i Lyngdal er ansvarlig for utleie av skolehuset på Sælør som ligger i vakkert naturterreng ytterst i havgapet.

 

Sælør skolehus kan leies av alle som er interesserte. Huset har fire soverom og 13 sengeplasser.

Sælør er en øy utenfor Lyngør og det er derfor behov for båt som besøkende selv må stille med. Båtplass som besøkende kan disponere er tilgjengelig.

Priser (2020):
Ukesleie (juli): Kr.4500,- 
Ukesleie (utenom juli): Kr.3500,-
Helg: Kr.2000,- 
Dagsbesøk u/overnatting: Kr.500,-
Døgnpris m/overnatting: Kr.750,-

For spørsmål om utleie, kontakt Lyngdal kulturhus.

Det ligger mye historie bak denne plassen,og jeg ville googlet og sett og lest for her ligger det også 3 vrakrester langt tilbake i tid som er funnet i senere år og ikke minst at Olav Den Hellige overvintret her i 1028 🙂

Jeg kunne vel kanskje ønske at vi hadde huset til mine besteforeldre enda,men er uansett fredet og da er det like koselig å ta enten en familietur,vennetur ut her <3

 

Sååå sitter du og lurer på hvor hva du kan finne på og ikke minst oppleve,så bruk tiden for å lese litt om plassen og se på enda flere bilder,og 2000 kr for ei helg i et skolehus og det kan deles på mtp at det er 13 sengeplassr,så vil det ikke koste deg/dere mye…det eneste er at du må disponere båt selv,men det er båtutleie i Korshamn eller om du er på Lindesnes Fyr,så er du ikke langt unna da heller,så jeg legger ved ett par tre bilder til så du får se hvor vakker denne øya er <3

Er det ikke idyllisk??? 

Så vil du få senket skuldrene og slappe av enten for ei uke eller helg,så er dette den absolutt rette plassen <3

Ønsker alle sammen en fortsatt fin Lørdag 🙂

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3

Klem Eva…

 

God Fredag kjære lesere 🙂

Jeg har siste tiden undret meg om hvor mange som dør av vanlig Influensa/Covid 19 og bestemte meg for å sette meg litt dypere inn i dette og dele dette med dere idag…følg med!

 

                                             Covid 19/Influensa:

Verden har nå passert en million dødsfall som følge av covid-19 pandemien. Likevel hører vi rett som det er påstander om at covid-19 ikke er så farlig, og at sykdommen «bare» er som influensa. Gjerne som et argument for at dagens smitteverntiltak er overdrevne. Vi stenger tross alt ikke ned landet hver influensasesong…..

Men hvor farlig er egentlig Covid-19?

Vanskelig sammenligning

Å sammenligne en ny og pågående pandemi (som Covid-19) med en sesongavhengig infeksjonssykdom (som influensa) er i utgangspunktet problematisk. Covid-19 pandemien er langt fra over, så vi har kun foreløpige tall å forholde oss til. Til sammenligning har vi tiår med data om hvor mange som blir alvorlig syke og hvor mange som dør som følge av influensasykdom.

Vi vet for eksempel ikke så mye om senvirkningene av Covid-19 sykdom, og hvordan de vil være sammenlignet med gjennomgått influensasykdom. Studier har antydet at en betydelig andel personer sliter med symptomer som utmattelse og smerter i lengre tid etter SARS-CoV-2 infeksjon. Hvorvidt disse symptomene er forbigående er fortsatt uklart, og det vil ta år med oppfølgning av pasienter før vi får et mer fullstendig bilde av senvirkningen fra SARS-CoV-2 viruset.  

Kanskje viktigere, så er forutsetningene våre for å forhindre dødsfall fra influensa langt større enn de er for Covid-19. Men når det ÅRLIG dør anslagsvis ca 900 mennesker av influensa i Norge, så er det på ingen måte en ufarlig sykdom! Heldigvis har vi godkjente influensavaksiner som kan begrense alvorlige sykdomstilfeller, og forhindre dødsfall. 

Derfor anbefales alle personer i risikogrupper å vaksinere seg hvert år. I tillegg har vi antivirale medikamenter som kan brukes for å behandle pasienter som blir innlagt på sykehus.

For Covid-19 har vi ingen vaksiner som er godkjent for bruk i Norge, og det er begrenset med effektive behandlinger tilgjengelig for alvorlig syke pasienter. Derfor må vi stole på smittevernstiltak som å holde avstand, bruke ansiktsmaske ved trengsel, vaske hender grundig og holde oss hjemme når vi er syke. Holder vi smittetallene nede kan vi unngå mange av de alvorlige Covid-19 tilfellene.

Selv om det fortsatt er mye vi ikke vet om Covid-19, så har vi nå tilegnet oss såpass med data at vi kan si noe om hvor farlig SARS-CoV-2 er.

Covid-19 vs sesonginfluensa

Anslagsvis så dør mellom 290.000 og 650.000 mennesker i verden årlig av sesonginfluensa. Alt her kan vi se at Covid-19 har medført flere dødsfall globalt enn influensa. Selv med alle smittevernstiltakene som er iverksatt. Så ser vi mer spesifikt på land der det har vært betydelig med smitte, ser vi lignende resultater.

Land	Årlige dødsfall fra influensa	Dødsfall covid-19 (til nå)
USA	12.000-61.000	> 210.000
UK	4.000-22.000	> 42.000
Italia	7.000 – 25.000	> 35.000
France	10.000 – 15.000	> 31.000
Sverige	2.000 – 3.000*	> 5.800

Tall for Sverige er hentet fra Socialstyrelsen.se der dødsårsak er definert som «J09-J18 Influensa och lunginflammation».

 

Her er det som sagt viktig å huske at Covid-19 pandemien er langt fra over, så de endelige beregningene av antall dødsfall vil fortsette å stige.

Men – det finnes unntak. I Norge er 274 mennesker døde som følge av covid-19, hvilket er betydelig lavere enn de ca 900 personene som er beregnet å dø årlig av influensa. De norske tallene viser derimot ikke at covid-19 er mindre farlig, men heller at vi til nå har vært flinke til å begrense smittespredning. Ut i fra FHI sine beregninger har 1.3 – 1.7 % av den norske befolkningen gjennomgått SARS-CoV-2 infeksjon. De aller, aller fleste av oss er derfor fortsatt mottakelige for smitte, og hvis SARS-CoV-2 viruset fikk spre seg uhindret så ville dødstallene være veldig mye høyere.  

Selv om covid-19 alt har ført til flere dødsfall enn sesonginfluensa, så gir ikke tallene et endelig bilde på hvor farlig SARS-CoV-2 viruset er siden pandemien fortsatt pågår. Et bedre mål er derfor dødelighet.

 

Hvor dødelig er Covid-19?

Når vi snakker om dødelighet i forhold til en infeksjonssykdom, så mener vi hvor stor andel av de som blir smittet dør som følge av infeksjonen. Dødeligheten kan beregnes ved å dele antall dødsfall på antall smittetilfeller (og deretter gange med 100 for å få prosentvis andel).

 

Mens vi vanligvis har god kontroll på hvor mange som dør av en infeksjon, så er antall smittetilfeller langt mer usikkert. Ikke alle som blir smittet blir testet, ofte fordi de får milde eller i enkelte tilfeller ingen symptomer. Det kan også være utfordrende å få testet alle som potensielt er smittet, spesielt i starten av pandemien. Konsekvensen er at dødelighet blir overvurdert siden antall smittetilfeller ligger under det reelle tallet. Dette var tilfelle i den første fasen av pandemien der rapportert dødelighet kunne variere fra 0.1 – 25 % basert på bekreftede smittetilfeller.

De fleste som har gjennomgått SARS-CoV-2 utvikler antistoffer mot viruset. Gjennom å måle hvor stor andel av befolkningen som har slike antistoffer mot SARS-CoV-2 i blod, kan vi få et bedre estimat av antall smittetilfeller. Ut i fra FHI sine beregninger har ca 80.000 personer blitt smittet i Norge, hvilket gir en dødelighet på 0.34%. Andre undersøkelser av antistoffer i blod fra andre land har gitt lignende resultater med en dødelighet på 0.5 – 1 %. Til sammenligning ligger beregnet dødelighet for sesonginfluensa på omtrent 0.1%. Vi snakker da om en ca 3 – 10 ganger høyere dødelighet for Covid-19 sammenlignet med influensa.

Her bør det pressiseres at Covid-19 i hovedsak er farlig for eldre personer. For personer over 70 år så ligger dødelighet generelt på over 5 %, mens for personer over 80 år er dødelighet rundt 15 %. I tillegg vil underliggende sykdommer i disse aldersgruppene kunne føre til enda høyere dødelighet.

Covid-19 + influensa

Vi nærmer oss nå årets influensasesong, og vi kan få to alvorlige luftveisinfeksjoner som sirkulerer i befolkningen samtidig. Ikke bare kan det føre til økt press på helsetjenestene, men studier fra England antyder at smitte med både Covid-19 og influensa fører til økt dødelighet sammenlignet med Covid-19 sykdom alene. Det er derfor ekstra viktig at de som har økt risiko for alvorlig influensasykdom vaksinerer denne høsten.

Oppsummering

Dødelighet fra Covid-19 sykdom er basert på beregninger. Det er dermed en viss usikkerhet knyttet til tallene. Likvel har vi mer enn nok data til å si at Covid-19 har betydelig høyere dødeligehet enn sesonginfluensa. Det derfor viktig at vi opprettholder smittevernstiltakene, selv om vi nå er leie begrensingene de setter på livene våre. Spesielt nå som vi går inn i en sesong der vi kan få økt smittepress fra flere luftveisinfeksjoner….

 

Jeg har selv lurt på å ta influensavaksinen i år for første gang,for når en ser hvordan tallene er, så vil jeg absolutt vurdere den i år 🙂

 

Jeg vil gjerne ønske dere en fortsatt fin Fredag og begynnelse på ei ny helg 🙂

 

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3

Klem Eva