Sjøgrens syndrom og LITT ang Middelhavskost!

God Torsdag kjære lesere…!

Jeg våknet tidlig idag for engangs skyld,ga hunden mat og ut på tur 🙂 Merker nesten at jeg føler meg mer opplagt av å stå opp enn å sove til i 10 tiden,og til tross for å hive Cola rett i glasset,så begynte jeg for 1 gangs skyld med sukkerfri saft…:)

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mannen skulle av å handle igår,og etter litt råd fra kommentarer på gårsdagens innlegg,så kjøpte han ingefærte med sitron og det var ikke så verst..men det “brant” nærmest i munn og svelg,selv om det gikk bedre etterhvert! Det varmet ihvertfall godt i kroppen 🙂

Jeg kom frem til kjekspakken,som jeg selv hadde gått og spart på med sjokolade og karamell og sa til mannen at han bare kunne spise den,og han er ikke vond å be,da han elsker kaker generelt …;)Hehe…

Det må da være litt bra i det minste,for jeg er IKKE flink til å spise sunt og siden jeg går med konstant med betennelse så blir det ikke bedre vil jeg tro,så jeg må nok ta noen grep!!!

Uansett,jeg skrev igår at jeg vil lære litt om de forskjellige revmatiske sykdommer,og bestemte meg for å idag begynne litt om Sjøgrens da ei nær i familien og har dette <3 :

Sjøgrens syndrom

Sjøgrens syndrom er en betennelse som rammer kroppens kjertler og gir symptomer som tørr munn og tørre øyne. Mange pasienter har i tillegg uklare plager som leddsmerter, muskelsmerter og tretthet.

Sjøgrens syndrom rammer i 90 prosent av tilfellene kvinner!

Hva er Sjøgrens syndrom?

Primært Sjøgrens syndrom er en kronisk betennelse som rammer kroppens kjertler, særlig tårekjertlene og spyttkjertlene. Dette fører til tørre øyne og tørre slimhinner, noe som er de dominerende symptomene. Men så godt som alle organ i kroppen kan rammes av sykdommen og gi et mangfold av symptomer og tegn.

Sekundært Sjøgrens syndrom er et syndrom som finnes hos omtrent en tredel av pasientene med revmatiske sykdommer som leddgikt, systemisk lupus erytematosus, sklerodermi og andre autoimmune sykdommer. Også her rammer tørrheten særlig øyne og munn.

Oppdelingen i primært og sekundært Sjøgrens syndrom har ingen betydning for behandlingen, som er den samme.

Over 90 prosent av dem som har primært Sjøgrens syndrom, er kvinner. Forekomsten har to alderstopper: I ung alder fra 15-35 år og etter 55-årsalderen. Diagnosen stilles vanligvis i 30-50 årsalderen. Tall for hvor vanlig sykdommen er, er usikre, men trolig forekommer Sjøgrens syndrom hos 0,5-1,5 prosent av befolkningen. I aldersgruppen 52-72 år er forekomsten 2,7 prosent. Hos omtrent 60 prosent er diagnosen sekundær til revmatoid artritt, SLE eller systemisk sklerose.

Symptomer

Hovedplagene er tørr munn og tørre øyne. Tørrheten i øynene kan føles som sand i øynene, du blir trett i øynene, det svir og det er vondt å blunke. Øynene blir lett røde og tåler ikke røyk eller trekk. Du blir også lettere sliten av kortere perioder med lesing.

Nedsatt produksjon av spytt gjør det vanskeligere å holde tennene rene, noe som øker risikoen for tannråte. Du kan også oppleve problemer med å få i deg visse typer tørr mat.

Lokalisering de store spyttkjertlende

Tørr skjede er vanlig og plagsomt hos kvinner med Sjøgrens syndrom. Mange pasienter har i tillegg uklare plager som leddsmerter, muskelsmerter og tretthet. Tørr hud, rødlige utslett og treg avføring kan sjenere noen. Gjentatte luftveisinfeksjoner er ikke uvanlig på grunn av nedsatt produksjon av væske til å smøre luftveiene.

Plagene kommer i perioder, og det kan ta mange år før sykdomsbildet er så typisk at diagnosen blir stilt. Mange lurer på om de er syke eller friske i starten av sykdommen. De sliter med tørr munn, tørre øyne og vondt i leddene. Mange er trøtte og føler seg utmattet, men plagene kommer i perioder og de fungerer greit ellers. Da skjønner de ikke nødvendigvis at de er syke.

Årsak

Det er ikke kjent hva som utløser Sjøgrens syndrom. Syndromet opptrer som regel sammen med annen revmatisk sykdom og er blant de sykdommer som kalles autoimmune. Det vil si at kroppen danner antistoffer mot strukturer i egen kropp, og slik starter en betennelse. Forskerne antar at miljøfaktorer utløser betennelse hos individer som har en arvelig disposisjon for sykdommen.

Tilstanden er nær beslektet med systemisk lupus erytematosus (SLE). Det antydes at mange eldre kvinner som får diagnosen SLE, sannsynligvis har primært Sjøgrens syndrom.

25 prosent av personer med revmatoid artritt (leddgikt) har også sekundært Sjøgrens syndrom.

Diagnostikk

Diagnosen er vanskelig å stille fordi plagene og funnene er diffuse og fordi hovedsymptomene tørr munn og tørre øyne også er tilstede ved mange andre tilstander. Det er betydelig overlapp mellom Sjøgrens syndrom og SLE når det gjelder symptomer og funn.

For å få diagnosen Sjøgrens syndrom, må du oppfylle fire av seks kriterier:

Tørre øyne
Tørr munn
Nedsatt tåreproduksjon som kan påvises ved test (Schirmers test)
Vevsprøve fra spyttkjertel viser typiske forandringer
Spyttkjertelen fungerer unormalt
Antistoffer som kan angripe kroppens eget vev, påvises i blodprøve

Blodprøver kan vise høy senkning og forhøyet nivå av antistoffer. Men nesten halvparten med Sjøgrens syndrom har normale verdier. Blodprosent og CRP er også normale hos nesten halvparten.

Aktuelle tester ved Sjøgrens syndrom er test av tåreproduksjonen med en papirstrimmel og vevsprøve fra lepper som kan vise typiske forandringer. Men heller ikke disse testene er nøyaktige eller spesifikke.

Behandling

Det finnes ingen helbredende behandling. Tiltak rettes mot lindring av symptomer og forebygging av sekundære effekter, spesielt mot øynene og munnhulen. De færreste har behov for tablettbehandling.

Personer med Sjøgrens syndrom kan møte særlige utfordringer når det gjelder kosten, blant annet som følge av nedsatt spyttproduksjon og smerter i munn og svelg.

Eventuell behandling med medisiner startes og styres av spesialist i revmatiske sykdommer. Smertestillende som paracetamol (foretrekkes) og NSAIDs brukes mest, men ikke alle tåler NSAIDs. Ved alvorligere sykdom brukes kortisonpreparater, antimalariamidler og cellegift. Disse medikamentene demper betennelsen, og noen av dem gir også smertelindring. Ulempen er at slike medikamenter ofte gir bivirkninger, så det er viktig at du følges opp med jevnlige kontroller.

Det er viktig å unngå medisiner som kan forverre tørrheten (antikolinergika, antihistaminer, vanndrivende).

Drypping av øynene

Praktiske råd

Hyppig drypping av øynene med kunstig tårevæske motvirker tørre øyne og forebygger sårdannelse på hornhinnen. Kunstig tårevæske fås kjøpt reseptfritt.
Ta regelmessige pauser når du leser for å unngå at øynene blir tørre.
Munntørrhet lindres ved inntak av væske eller bruk av tyggegummi, syrlige drops eller liknende. Produktene bør være uten sukker. Begrens inntaket av kullsyreholdig drikke.
Kunstig spytt som smøres inn i munnen med fingeren, kan kjøpes reseptfritt på apotek.
Fluortyggegummi, fluortabletter, eller fluormunnskyllevæske må brukes i tillegg til fluortannkrem for å forebygge hull i tennene. Hyppige tannlegebesøk for kontroll av eventuell tannråte er viktig.
Om du har gebiss, ta de ut om natten og rengjør dem med klorhexidin.
Det finnes krem/glidemiddel for tørr hud og tørr skjede.
Ved treg mage kan milde avføringsmidler brukes.
Luftfukter i huset kan muligens lindre tørrheten noe.

Prognose

Sjøgrens syndrom er i de fleste tilfeller en fredelig tilstand som ikke gir særlig alvorlige plager eller komplikasjoner. Du bør likevel gå til regelmessige kontroller. Legen sjekker øynene for sårdannelser på hornhinnen, økt tannråte, tap av tenner, soppinfeksjon i munnhulen, tegn til nerveskader. Legen har spesiell oppmerksomhet mot spyttkjertlene og lymfekjertlene. Det er også fornuftig å følge sykdommen med enkle blodprøver og kontroll av urinen.

Ernæring og Sjøgrens syndrom:

Ved Sjøgrens syndrom kan riktig kosthold bidra til at sykdommen blir lettere å leve med. Her følger noen råd om kosthold ved denne sykdommen.

Ved Sjøgrens syndrom kan mangel på spytt gjør det vanskelig å spise på normalt vis. Dypper du tørr mat som kjeks og kaker i kaffe, te, eller melk, blir det lettere å spise!..

De senere år har vi sett hvordan rett tilpasset kosthold kan utgjøre betydelige helseforskjeller ved en rekke tilstander. Personer med Sjøgrens syndrom kan møte særlige utfordringer når det gjelder kosten, blant annet som følge av nedsatt spyttproduksjon og smerter i munn og svelg.

Sjøgrens syndrom kan ha flere negative effekter når det gjelder ernæring:

Nedsatt evne til å spise tørr mat som følge av manglende spytt.
Økt forekomst av tannråte og tidlig tap av tenner, noe som nedsetter evnen til å tygge og spise.
Forstyrret opptak av noen næringsstoffer øker behovet for disse.
Behovet for visse typer næring øker etter munninfeksjoner, sistnevnte er et hyppig problem hos denne pasientgruppen.

Lite forskningsbasert kunnskap

Det finnes lite forskning på betydningen av kostholdet ved Sjøgrens syndrom, og rådene som følger her er først og fremst basert på erfaringsbasert kunnskap og oppfatninger om hva som er riktig og god kost.

Immunsystemet og kostholdet

Immunsystemet er kroppens forsvar mot fremmede inntrengere som bakterier, virus og allergier. Hos personer med kroniske sykdommer vil imidlertid immunsystemet kunne fungere dårligere. Inntak av store mengder med bestemte næringsstoffer fører ikke nødvendigvis til at immunsystemet fungerer bedre. For stort inntak kan være like skadelig som når inntaket er for lite. Det å være generelt godt ernært er et viktig bidrag til god helse for oss alle, men størst er bidraget for de som trenger det mest.

Du bør derfor ha et fullverdig kosthold som inneholder alle viktige næringsstoffer. Det betyr i første rekke mye fullkorn, frukt, grønnsaker, proteinrik mat og melkeprodukter.

Et godt råd: Bare fordi noe er sunt, betyr det ikke at mer er bedre. Du kan fristes til å fylle på med vitaminer for å styrke immunsystemet, men overdoser av slike stoffer kan faktisk gi alvorlig sykdom. Hold deg derfor til de anbefalte dosene – og – sats på et sunt kosthold heller enn tilskudd av næringsstoffer.

Ikke nok spytt

Folk flest tenker ikke på det, men spytt er absolutt nødvendig for å kunne spise. For personer med Sjøgrens syndrom kan mangel på spytt gjør det vanskelig eller umulig å spise på normalt vis. Her er noen råd for hvordan du kan kompensere for mangel på spytt:

Hold munnen din fuktig ved å drikke små mengder sukkerfrie væsker, særlig vann mange ganger om dagen.
Tilfør fuktighet når du tilbereder mat, for eksempel i form av supper, stuinger, kjøtt med kraft eller saus.
Unngå sterke krydder som pepper og chilli. Personer med tørr munn utvikler ofte sår eller infeksjoner i munnen, og disse krydderne kan være svært irriterende.
Unngå appelsinjuice og grapefruktjuice når du har sår i munnen eller hvis munnen din er så tørr at slike ting alltid plager deg.
Dypp tørr mat som kaker og kjeks i melk, kaffe eller te for å gjøre det lettere å tygge og svelge dem.

Nedsatt næringsinntak

Sjøgrens syndrom kan i noen tilfeller gi sykdomsforandringer i tynn- eller tykktarm som igjen gir nedsatt næringsopptak (malabsorpsjon). Selv uten forringet opptak fra tarmen kan et redusert matinntak gi mangel på nødvendige næringsstoffer, og sykdomskomplikasjonene ved Sjøgrens syndrom (munnsår, tannplager) vil for mange begrense matinntaket i perioder. Sykdommen kan med andre ord føre til at viktige næringsstoffer passerer gjennom tarmen uten å bli tatt opp, og det kan gjøre at inntaket av næringsstoffer blir for lite. Det kan derfor være en utfordring å få i seg nok næring til å beholde en sunn kroppsvekt ved denne tilstanden. For å motvirke disse effektene bør du:

Unngå å spise tomme kalorier, spis heller næringsrik mat. Eksempelvis, i stedet for å spise en iskrem med forholdsvis lavt næringsinnhold, prøv heller yoghurt med frisk oppkuttet frukt, for eksempel banan. Bruk brun ris i stedet for hvit ris, fullkornspasta som alternativ til vanlig pasta. Du kan også tilsette litt proteinrike meieriprodukter som kesam eller cottage cheese i stapper og stuinger.
Spør legen din om det er bestemte typer mat du bør unngå. Et vanlig problem ved Sjøgrens syndrom er at evnen til å omsette melkesukker kan bli midlertidig redusert. Melkesukker vil da gi en ytterligere forverring av tilstanden. I slike perioder er det som regel nødvendig å redusere, eller kutte helt ut, inntaket av melk og melkesukker-rike produkter.
I særlig utsatte perioder kan næringsdrikker fra apotek være gode hjelpemiddel.

Jeg satt for meg selv og lurte på hva Middelhavskost var igår så kom jeg over Dr.med.Sakira Lekhal og så Dr Fedon Lindberg sitt innlegg og ville dele litt av det de hadde å si om Middelhavskosten 🙂

Bedre helse med Middelhavskost

Middelhavskost gir bedre helse, bekrefter ny studie. Fedon Lindberg slår fast at de positive effektene av dette kostholdet nå er svært godt dokumentert.

Olivenolje er viktig del av middelhavskosten. Det samme er et relativt høyt inntak av fisk…

Nå er det bevist, kosthold inspirert av Hellas og Sør-Italia kan virke forebyggende på en rekke moderne livsstilsykdommer.

50 internasjonale forskningsrapporter fra de siste ti år inngår i studien som nå er publisert i tidsskriftet Journal of the American College of Cardiology.

Det skal være den mest omfattende gjennomgangen som hittil er gjort av sammenhengen mellom middelhavskost og noen av vår tids store helseutfordringer.

Forskere fra Hellas og Italia har gått gjennom dagens kunnskap om sammenhengen mellom tradisjonell mat fra Middelhavet og tilstanden som kalles metabolsk syndrom.

Lege og helsegründer Fedon Lindberg har gjort middelhavskost kjent i Norge.

Farlig syndrom

Metabolsk syndrom er en sekkebetegnelse på risikofaktorer som overvekt, høyt blodtrykk, usunne kolesterolverdier og insulineresistens.Disse faktorene er faresignaler i forhold til å utvikle diabetes, hjerteinfarkt og slag.

De 50 vitenskapelige artiklene viser samlet en systematisk positiv effekt av middelhavskost.

Indremedisiner og helsegründer Fedon Lindberg er den som har gjort mest for å gjøre de positive effektene av ernæring inspirert av Hellas og Middelhavet kjent i Norge.

Han slår fast at det nå foreligger mye forskning om middelhavskost.

– Det er ikke noe annet kosthold der de positive helseeffektene er så godt dokumentert, sier Lindberg til forskning.no på telefon fra Hellas.

Samtidig peker han på at kosthold ikke er alt – det er viktig å tenke på hele livssituasjonen.

Mye olivenolje og lite rødt kjøtt

Middelhavskost er et kosthold som inkluderer høyt inntak av frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og belgfrukter som erter og bønner. Dessuten inngår høyt inntak av såkalt enumettet fett – særlig fra olivenolje.

Nøtter, fisk og fjærkre, men relativt lite rødt kjøtt, er andre ingredienser.

I de 50 rapportene som nå er gjennomgått, inngår både kliniske studier av enkeltpasienter over tid, og store studier av hele befolkningsgrupper.

I sum viser de at en omlegging av kostholdet kan virke positivt.

– Det jeg synes er viktig med denne studien, er at den forteller oss at et kosthold som er tilgjengelig for de fleste av oss er med på å gi oss en bedre helse, sier dr. med. Samira Lekhal til forskning.no.

Hun er medisinsk ansvarlig ved Senter for sykelig overvekt ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Dr. med. Samira Lekhal ved UNN.

– Ikke komplisert

– Mat trenger ikke å være så veldig komplisert, understreker Lekhal.

Hun peker på at en omlegging av kostholdet slik at det blir mer lik middelhavskosten er noe alle kan få til.

En slik omlegging er dessuten lettere å holde over tid enn mer ekstreme diettvarianter.

Den nye studien viser positiv effekt på alle faktorene som inngår i metabolsk syndrom.

Middelhavskost kan bidra til å redusere midjemålet, øke mengden av ”det gode kolesterolet” HDL, redusere skadelig høyt nivå av triglyserider, senke blodtrykket og redusere hyppighet av insulinresistens.

– Disse resultatene er av stor betydning for folkehelsa, fordi dette kostholdsmønsteret lett kan tas i bruk av alle lag i befolkningen og i ulike kulturer, skriver Demosthenes B. Panagiotakos ved Harakopio University i Aten og hans medforfattere i den nye studien.

De mener middelhavskosten er en kostnadseffektiv måte å forebygge sykdom på for alle.

Ulike studier

Kostholdsstudier kan ofte kritiseres for at man studerer effekten av å følge en diett – med økt oppmerksomhet om hva man spiser – heller enn innholdet av akkurat denne dietten.

Lekhal mener at en slik kritikk i mindre grad rammer den nye studien som nå har kommet, siden den omfatter ulike typer undersøkelser med stor variasjon i forskningsdesign.

Hun mener at mye av den viktige forskningen innenfor ernæring nå handler om hvordan man kan finne klare råd til befolkningen om hvordan vi kan spise riktigere.

Middelhavs-dietten ble særlig kjent internasjonalt gjennom amerikanske Ancel Keys som studerte forekomst av hjerte- karsykdommer i ulike land. Den er spesielt inspirert av tradisjonelt kosthold på den greske øya Kreta.

– Svært godt dokumentert

Internasjonalt fikk prinsippene først gjennomslag på 1990-tallet, og i Norge er det altså særlig Lindberg som har gjort middelhavskosten kjent.

Selv om middelhavskost ifølge den nye gjennomgangen har en positiv effekt overalt, har den aller størst positiv effekt i Middelhavs-landene.

Forskerne spekulerer i om dette kan ha sammenheng med bedre tilgang på råvarer som fersk frukt og grønnsaker, eller om det også kan være snakk om genetisk tilpasning.

Lindberg sier at det ikke er tvil om at vi i Norge har mye å lære når det gjelder tilgangen på frukt og grønt.

– Selv i en stor by som Aten er det for eksempel i én gang i uka i hver bydel et kjempestort ”Farmers Market” der bønder selger frukt og grønnsaker. Alle går dit og kjøper stort, sier han.

Mat er ikke alt

Samtidig peker kostholds-gründeren på at helse dreier seg om mer enn mat, og at det er viktig å se faktorene knyttet til metabolsk syndrom også i en større sammenheng.

Blant annet er fysisk aktivitet viktig. Her er det mye som er i endring, også i Hellas. De som har studert øya som kan kalles middelhavsdiettens vugge – Kreta, peker på at folk også der var mye mer aktive før.

– På Kreta gikk man 13 kilometer i snitt hver dag på 1950- og 1960-tallet. Når går man én kilometer hver dag, sier Lindberg til forskning.no.

Frukt og grønt er viktig i middelhavskost.

Stressnivå

Han viser også til forskning som sier at søvn og stress har vesentlig påvirkning på hormonbalansen i kroppen, som igjen er knyttet til forbrenning.

For lite søvn over tid er uheldig. Det samme er kronisk stress, knyttet til økte nivåer av hormonet kortisol.

– Dessuten er det slik at mennesker som er kronisk stresset gjerne ”selvmedisinerer” seg ved å spise sjokolade og søtsaker, sier Lindberg.

Han mener at vi også her kan ha noe å lære fra land lenger sør i Europa.

– Det kan være at den avslappede holdingen til tid som man fnyser av i Norden har mye for seg. Man trenger ikke nødvendigvis ta alt så tungt,sier han!

Jeg skal selv sette meg inn mer i hva Middelhavskosten innebærer og man blir aldri utlært,men min første innstilling må ihvertfall være sukker,tror jeg for der er jeg absolutt ikke noe flink!

Jeg vil gjerne ønske dere en så smertefri,sykdomsfri som mulig Torsdag og

TA KJEMPEGODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3

God klem Eva…