Måned: august 2021

GOD MANDAG ALLE SAMMEN!

 

A NEW DAY,WEEK,AND……Ja det ble bare med de ordene foreløpig, så får vi se hvordan dette barker seg i vei 🙂

Jeg håper jeg har hatt mine dager ferdig snart i litt uvelhet etter 1.dose og min gu begynner neeesten for 2. men da vet jeg/er klar over hvilke bivirkninger som evnt kan oppstå etterpå..sånn tålig ihvertfall 😀

Uansett,jeg er glad jeg tok valget og oppfordrer alle andre til å ta denne også,og skulle en bli syk,så vil ihvertfall ikke den “drepe deg”,da det bare er gode bakterier…<<3

Jeg forstår andres/ditt synspunkt også om du ikke vil,for har vært der men da jeg så at flere og flere ble smittet og at kanskje den Delta varianten var hissigere, ble saken endelig/klar mtp mine lunger, da jeg har problemer nok med de lungebetennelsene og lunger generelt(astma)  <3 

NOEN FÅ ORD TIL DERE:

DA BEGYNNER VI MED LITT NYTT SOM KANSKJE IKKE ER NYTT FOR ALLE,MEN FOR DEM SOM LURER PÅ HVA FIBROMYALGI F.EKS GÅR UNDER:

Hva er Bløtvevsrevmatisme?

 

Bløtvevsrevmatisme innebærer en forhøyet sensitivitet i bløtvev – inkludert muskler, sener, bindevev og ligamenter. Tilstanden fører også til at smertesignaler ved trykk, berøring eller belastning mot disse områdene kan bli feiltolket i hjernen og forsterket gjennom de sendte nervesignalene.

 

Vanlige Symptomer ved Bløtvevsrevmatisme:

 

Det finnes en lengre rekke med symptomer og kliniske tegn som er sterkt knyttet opp mot bløtvevsrevmatisme – i denne delen av artikkelen vil vi gå gjennom de vanligste av dem, punkt for punkt.

 

• Depresjon og Angst
• Hodepine
• Hukommelsesproblemer og Hjernetåke
• Irritabelt Tarmsyndrom (IBS)
• Kjevesmerter og Stivhet
• Rastløse Bein Syndrom
• Sensitivitet Ovenfor Værforandringer, Varme og Kulde
• Smerter ved Menstruasjon
• Smerter og Slitenhet i Ansiktet
• Stive Muskler og Ledd på Morningen
• Søvnproblemer
• Utmattelse og Fatigue
• Vidstrakte Smerter

 

Depresjon og Angst:

 

Mange med bløtvevrevmatisk fibromyalgi plages også med depresjon og angst. Dette er direkte lenket opp mot at det å leve med kroniske smerter er blytungt. For smerter som ikke forsvinner gjør noe med deg – sånn er det.

 

Det er viktig for utenforstående å vise hensyn hvis en venn eller et familiemedlem er rammet. Ha forståelse for at den personen ofte sover dårlig, har nærmest konstant vondt et eller annet sted i kroppen – og at dette tidvis vil gå utover både energi og humør. Etterhvert kan det også utvikle seg til betydelig depresjon og angstproblematikk.

 

Hodepine:

 

Fibromyalgi medfører økte muskelspenninger og forhøyet sensitivitet ovenfor belastning. Dette fører til nakkerelatert hodepine – hvor musklene i nakken og øvre del av rygg spenner seg og blir utrolig stramme. Disse spenningene kan gi smerter oppover nakken og mot hodet – i visse tilfeller også tinningen, pannen og ansiktet.

 

Hukommelsesproblemer og Hjernetåke:

Forskning har vist at hjernen til de med fibromyalgi har en kraftig økning i nervesignaler og impulser – populært kalt nervestøy. Disse forstyrrelsene og signalene – se for deg at det til stadighet er elektrisk aktivitet – kan gå utover korttidshukommelsen og føre til mindre, midlertidige kognitive feilfunksjoner.

 

Noen eksempler på slike kognitive småfeil kan være:

• Å ikke huske navn
• Mental Fatigue
• Konsentrasjonsproblemer
• En følelse av at hjernen ikke er ‘helt på lag’

 

Irritabelt Tarmsyndrom (IBS):

 

Forskningsstudier har vist at personer rammet av irritabelt tarmsyndrom – og da særlig ulcerøs kolitt – har høyere risiko for også å ha fibromyalgi. Rundt 30% av de med ulcerøs kolitt har fibromyalgi – som indikerer en viss tilhørighet mellom de to diagnosene.

 

Man er noe usikker på hva denne lenken skyldes, men man mener at det kan være direkte relatert til stress. Fibromyalgi fører til masse stress i hverdagen grunnet kroniske smerter – og man vet at stress har en direkte link til utvikling av å trigge autoimmune tilstander, slik som irritabelt tarmsyndrom.

 

Kjevesmerter og Stivhet:

 

Man har sett en tydelig økt forekomst av kjeveproblematikk og temporomandibulært kjevesyndrom (TMD) blant de med bløtrevmatisk fibromyalgi. Kjeveproblemer kan gi smerter i hele hodet – og kjevehodepine.

 

Dette skyldes at de med TMD ofte spenner kjevemusklene, selv når de sover, som resulterer i kjevesmerter og tilhørende feilfunksjon. Man lenker denne økte forekomsten av kjevespenninger til økt muskelsensitivitet.

 

Rastløse Bein Syndrom (RLS):

 

Rastløse bein syndrom innebærer endret sensorikk i beina om natten – slik som prikking, brenning, mauring eller muskelrykninger. I majoriteten av tilfellene er dette bare irriterende, men i andre tilfeller kan det være direkte smertefullt.

 

Disse symptomene kan gå utover søvnkvaliteten eller forhindre deg å få sove i det hele tatt. Resultatet kan være at man våkner opp utslitt istedenfor uthvilt.

 

Lenken mellom rastløse bein syndrom og fibromyalgi ligger i det nevrologiske spekteret – nemlig det man kaller “sentral sensitivisering”. Dette fenomenet innebærer at de med kroniske smertesyndromer har forhøyet nevrologisk aktivitet – og dermed sliter med å senke denne aktiviteten når de skal legge seg.

 

Sensitivitet Ovenfor Værforandringer, Kulde og Varme:

 

Man har sett en tydelig økt forekomst av smerterapportering blant de med bløtvevsrevmatisme under visse værforandringer. Forskingsstudier (1) har også bekreftet dette. De værforandringene som spiller mest inn er:

 

Barometrisk Lufttrykk:

 

Vekten og trykket fra luften rundt oss utgjør det vi kaller barometrisk lufttrykk. Solfylte dager forårsaker et høyere lufttrykk og stormfylt vær medfører en plutselig nedgang. Slike forandringer har blitt sterkt lenket til muskelverking blant fibromyalgipasienter.

 

Temperatur:

 

Plutselige og store svingninger i temperaturen kan føre til økte smerter og plager blant de med fibromyalgi. Man har sett at særlig store og kalde temperaturfall ser ut til å skape mest symptomatikk.

 

Luftfuktighet:

 

Dersom det blir for fuktig i luften så rapporteres det om mer hodepine, smerter og stivhet blant de med fibromyalgi.

 

Vind:

 

Når det blåser og er mye vind så indikerer dette værforandringer og endring i det barometriske trykket. Normalt sett fører det til et fall i trykket som kan trigge fatigue, hodepine og muskelsmerter hos fibromyalgipasienter.

 

Nedbør:

 

Regn, sludd, hagl og snø faller alle inn under definisjonen ‘nedbør’. Slikt vær innebærer, vanligvis, en forandring i det barometriske trykket – som igjen kan føre til økte smerter og fatigue.

 

Smertefull Menstruasjon

Kvinner med fibromyalgi har ofte forverrede smerter og symptomer under sin menstruasjon. Dette skyldes blant annet hormonelle endringer. Det er dòg viktig å huske på at dette ikke er gjeldende for alle.

 

5 Symptomer som Ofte Blir Verre Ved Menstruasjon Blant de med Fibromyalgi:

• Fatigue og Utmattelse
• Hodepine
• Hukommelsesproblemer
• Smerter i Muskler og Bløtvev
• Søvnproblemer

 

Smerter og Slitenhet i Ansiktet:

 

Fibromyalgi kan medføre smerter og en slitenhetsfølelse i selve ansiktet. Dette er direkte knyttet opp mot økt muskelsensitivitet og kjevespenninger. Fibromyalgi medfører en tydelig økning i sammentrekning av muskulatur – som igjen kan føre til smerter i nakke og kjeve – to regioner som kan referere smerter fram i ansiktet.

 

Stive Muskler og Ledd på Morningen…..

 

Det er dessverre en rekke årsaker til at fibromyalgi medfører stivhet og verking på morningen. En av de aller viktigste er faktumet at dårlig søvnkvalitet fører til redusert muskelreparasjon – og dette igjen fører til at det gradvis bygger seg opp lite funksjonelt og smertefullt skadevev i muskulaturen.

 

Å trene og holde seg i bevegelse er også en stor utfordring for de med kroniske smertesyndromer. Nettopp derfor er det så utrolig viktig å finne treningsformer som man trives med. Noen liker å gå tur, andre liker varmtvannsbasseng og andre liker best å trene hjemme.

 

I bunnen av artikkelen finner du to tilpassede treningsvideoer med tilpassede øvelser for deg som er rammet av fibromyalgi.

 

Søvnproblemer:

 

Det er ikke vanskelig å forstå at en med kroniske smerter har søvnproblemer. Når kroppen verker kan det være vanskelig å finne gode sovestillinger – noe som gjør at man må flytte på seg flere ganger i løpet av natten.

 

Hvis du deretter slenger inn faktorene med rastløse bein syndrom, en overaktiv hjerne og hypersensitiv muskulatur, så er det duket for en dårlig natts søvn. Mange våkner også flere ganger om natten – og opplever at de ikke får nok dyp søvn grunnet at de sover så urolig.

 

Utmattelse og Fatigue:

 

Alt henger sammen. Man blir, naturlig nok, utmattet og utrolig sliten av å leve med kroniske smerter. Symptomene og smertene fører også med seg en ond sirkel hvor dårlig søvn gir lite energi – og dermed mindre tiltakslyst og overskudd.

 

Når dette igjen fører til at man ikke har energi til å trene, så vil dette kunne føre til en gradvis negativ utvikling. Det er derfor kjempeviktig at man lærer seg å ta seg tid til seg selv – inkludert tilpasset trening og behandling.

 

Vidstrakte og Utbredte Smerter:

 

Tidligere stilte man diagnosen bløtrevmatisk fibromyalgi ved smerter i 18 spesifikke muskelpunkter. I nyere tid har man dòg gått bort fra denne metoden, men økt muskelsensitivitet i så godt som hele kroppen er og blir en del av diagnosen fibromyalgi.

 

Dette skyldes flere faktorer – hvor man også har funnet ut at fibromyalgi er lenket til økt nerveaktivitet og dermed også kraftig forsterkede smertesignaler. Som betyr at selv mindre impulser kan gi betydelig mer smerter enn de burde gjøre.

 

Man kan også oppleve følgende

 symptomer:

 

-Hudproblematikk

-Influensalignende symptomer

-Pusteproblemer

-Svimmelhet

-Synsproblematikk

-Uvelhet og Kvalme

-Vektøkning

-Vondt i Brystet

Vi gjør oppmerksom på at ikke alle opplever den samme symptomatikken – og at visse personer plages mer med enkelte av de ovenstående symptomene enn andre.

 

Jeg håper dette var ett ok tema for dagen og at det var deg til hjelp eller noen andre? Jeg håper ihvertfall det <3

Jeg ønsker dere en fortsatt herlig begynnelse på en ny og uskrevet dag og 

TA UENDELIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <<3

-Klem Eva

 

VELSIGNET SØNDAG

    KJÆRE LESERE <<3

 

Den 12.08 satt jeg det stikket som jeg var så urolig for kl 17.45…

Jeg tror hjertet var i 180+ da jeg satt meg ned for å vente på at en skulle komme og rope meg opp og da det var kommunelegens vikar,som og er ett par i familien sin fastlege…jeg grudde meg noe veldig,ikke for selve stikket, men det var mer fordi om hvordan reaksjonen ville bli/er litt enda og om kroppen min ville takle den mtp immunforsvaret som det er nå……

Jeg har prøvd å bare la alt av informasjon rundt hvordan mennesker reagerte på denne, for jeg har bare tenkt at siden de fleste har sagt noen av de samme som vondt i magen, feber, litt lammet i armen og endel kvalme++ , men “hey” ,jeg har likevel tatt dosen jeg var i tvil om, (så er det bare å vente på siste) ,og det har jeg vært siden Mars da jeg egentlig skulle vært i vaksineringen gr høyrisikogruppevurdering pga mine lunger og immunforsvar+, men jeg har vært på penicillin, og har derfor fått hatt litt betenkningstid….

Ei betenkningstid som ble sååååå lang at den nesten ble til at det “ombestemme meg” tenktetid, men nå er det ihvertfall gjort…1 av 2 i det minste 🙂 🙂 🙂 YEY!!

Jeg leser så mye forskjellig rundt disse vaksinene for hver dag, alt fra hvordan folk har “reagert” på denne(bivirkninger),andre ting den kan brukes til osv så tenkte jeg ville dele litt forskjellig siden det nå er Søndag 🙂

 

3 GODE GRUNNER TIL Å BLI VAKSINERT!

 

1. Du får full beskyttelse

Med et lite stikk er du eller barnet ditt beskyttet mot sykdommer som kan være livstruende. MMR-vaksinen beskytter for eksempel mot meslinger – en sykdom som fører til hjernebetennelse hos en av 2500.

MMR-vaksinerte har minst 97 prosent sikkerhet for ikke å bli smittet med meslinger, kusma eller røde hunder.

Immunforsvaret blir ikke sterkere av naturlig smitte, slik noen tror. Vaksinasjon gir samme immunitet overfor et virus eller bakterie som man får ved å gjennomleve sykdommen.

2. Du er tryggere

Forskerne har ikke registrert et eneste dødsfall som var en direkte følge av vaksinasjon, og alvorlige bivirkninger er uhyre sjeldne.

Ved MMR-vaksinen er de mest vanlige plagene ømhet og lett feber, og 5 prosent av de vaksinerte får utslett på huden i noen få dager.

Til sammenligning er risikoen ved de sykdommene som vaksinene beskytter mot, mye større. Meslinger kostet for eksempel 89 780 menneskeliv på verdensplan i 2016.

3. Du hjelper de svakeste

Vaksiner inneholder enten døde eller svekkede deler av virus og bakterier og er derfor helt ufarlige for friske mennesker.

For kreftpasienter og andre med et svekket immunforsvar kan vaksinasjon derimot godt være en risiko, men blir beskyttet av at andre blir vaksinert.

Jo større andel av befolkningen som blir vaksinert, jo mindre er smittefaren for de som ikke kan bli vaksinert selv. Prinsippet kalles gruppeimmunitet, og ved å bli vaksinert er du altså med på å hjelpe andre.

Jeg tror jeg avslutter for idag og kryper meg litt i sofaen igjen..ønsker dere en fortsatt herlig,velsignet Søndag og 

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <<3

-God klem Eva

God Onsdag Kjære Lesere!!

 

Det er Onsdag eller Lillelørdag men jeg våkner lyyyyysvåknen kl 07.00 uten å ane ingen fred og ingen fare..

Jeg ser etter mannen og nå går det på 3.dagen hans med rotbetennelse men han har enda mer tannlegeskrekk enn meg,NOE jeg aldri trodde gikk an,men jo…

Jeg får så vondt av han og det er ikke så mye jeg kan gjøre heller, enn å prøve stille opp så godt jeg kan,bruke noen ekstra krefter,om ikke noen har noen tilsalgs av dem??

 Noen som har ett godt tips til en sta og redselsfull mann mtp at det begynte nede ved ei tann og han merket det bygget seg opp,men nå er det så vondt og har dratt det slik at det har gått utover og strammet hele underleppen omtrent…Svar taes imot med stor takk :) 🙂 🙂 

Krefter ja..:)? Har dere noen ekstra? Dere kan sende dem eller betaler og gjennom  vipps..eller så kan jeg gi dem tilbake på samme måte om du skulle trenge det en dag? 

Hehe..går sikkert fint,men man merker jo på kroppen at det nesten er som å dra en tung søppelsekk etter seg,med melkesyre så det…

Jepp,vi har en husky i hus som er så full av krefter at jeg tenker det kunne blitt gøy for barna å henge etter han på tur i vinterstider…klarer han å dra meg opp en “ikke så lang” bratt bakke og jeg i tillegg lener meg tilbake mens han drar,så tror jeg at barna kan få det morro med han her…

Jeg blir litt sånn og “puster meg litt i luggen” når han får sine turer der det er lite koselig å gå på tur for han kun skal kun dra,men så fort nr 2 er gjort og han får sin lettelse der,blir han roligere,men langt fra så rolig som mange barn kunne ønske han var,da de syns han er så skjønn og har så lyst å hilse på ALLE for han blir for ivrig og reagerer forskjellig på alle og….,men Kygo har kurert 5 stk for hundeskrekk mens noen blir litt fortere skremt fordi han vil være så nær og hvis ikke han roer seg ned,prøver jeg få barna ned på kne med meg slik at ikke barna tar hånda over hodet men på siden,får da blir han fort mye roligere…

Meg og Kygo tok vår siste tur rett over 00.00 og det er tydelig at han har ekstremt vondt av Far i huset og har lugget og våket over han,tror jeg for med en gang han så jeg var våken,fikk han ro og gikk på plassen sin og sovner som en stein…

Kygo og mannen så nå sitter jeg her og håper at de begge får litt søvn også kan jo jeg komme med noe fra illustrert vitenskap? 

Jeg venter enda på den som skal skrive under på medlemssiden at: f.eks en type kreft,sykdom/lidelse ++++tør å nevnes fra deres side og, for har ikke lyst å bare skrive om noe som “blir helt på jordet” for mange av dere daglig heller :/

Men jeg skal ta mi første vaksinedose om crp klarer holde seg nede den dag i morgen og vet ikke om jeg gruer eller gleder meg…føler det har blitt mer en “tvang” for om ikke du tar den,så bli du nesten sett på som parasitt vel også er det dette koronasertifikatet…mannen har det alt,som skulle vært vaksinert leeenge etter meg,så jeg føler jeg og må ha det i tilfelle reise etc…

Jeg kunne bare ønske det kom en garantilapp for at den vaksinen holder så og så lenge,ikke minst,at den fungerer på en positiv måte på alle sammen så nå har jeg time hos den nye legen vår idag etter ferien hans for må inn og ta crp og sjekke brystet,med håp om at tettheten kun er forkjølelse og kan slippe antibiotika igjen. 

Dette er min eneste måned på ett år jeg ikke har brukt penicillin/antibiotika…altså Juli måned…lettelse faktisk og vil derfor det skal fortsette.

Noen som vet hva som er det beste for immunforsvaret deres/våres?

Noe som evnt er kjerringråd eller dere opplever selv fungerer, eller vært ute for å sett andre noe har fungert veldig + for??

NOK SPØRSMÅL,litt klaging,litt info for min dag,men hva med din? 

Hvordan har DU det idag?……ÆRLIG?

 

Dette var noe av det nyeste idagens lesing …

HVA ER SMERTE?

Smerte er en ubehagelig følelse som vanligvis skyldes at vevet ditt har blitt skadet eller betent. I noen tilfeller oppstår følelsen av smerte imidlertid uten at det er mulig å finne en fysisk årsak.

En vevsskade forårsaker smerte ved å aktivere smertefølsomme nerver som deretter sender signaler til hjernen.

Hvis du for eksempel skjærer deg på en kniv, vil noen nerveceller reagere raskt og sende beskjed til hjernen i løpet av om lag 0,1 sekund om en skarp og stikkende smerte.

Andre nerveceller reagerer i løpet av noen minutter og gir en mer diffus, brennende smerte.

Og noen nerveceller kan i time- eller dagevis registrere stoffer utskilt av immunceller som har samlet seg ved såret. Det gir en diffus og dunkende smerte.

Smerte kan imidlertid oppstå på flere ulike måter, og forskerne deler inn smerter i tre grunnleggende typer alt etter hvordan de oppstår.

De grunnleggende typene av smerte er:

• Nocireceptive smerter, der en skade forårsaker smerten
• Neuropatiske smerter, der nerveceller blir irritert eller skadet
• Nociplastiske smerter, som ikke har en fysisk årsak

 

 

1. Nocireceptive smerter: 

Skade skaper smerte

Når du slår deg, skjærer deg på en kniv eller har betennelse i et sår, vil du oppleve såkalte nociceptive smerter. De oppstår når smertefølsomme nerveceller aktiveres av for eksempel melkesyre fra celler som blir skadet.

 

 

1. Nocireceptive smerter: Fortsatt

Denne smertetypen er ofte godartet, siden den hjelper deg med å holde kroppen i ro etter en skade. Men den kan også resultere i kroniske smerter i giktplagede ledd eller i en overbelastet rygg, der for eksempel muskler eller sener er rammet av en langvarig betennelsestilstand.

 

2. Neuropatiske smerter: Smertenerve er under press

Såkalte nevropatiske smerter, også kalt nervesmerter, oppstår når selve den smertefølsomme nervecellen blir skadet eller irritert. Cellen begynner å sende signaler, selv om reseptorene på nerveendene ikke blir aktivert.

 

 

2. Neuropatiske smerter: Fortsatt

Denne typen smerte ses blant annet ved skiveprolaps og karpaltunnelsyndrom, der nervecellene blir klemt, eller i forbindelse med diabetes, der høyt blodsukker forgifter nervecellene og forårsaker nervebetennelse.

 

 

3. Nociplastiske smerter: Hjernen gjør deg vondt

Tidligere mente mange fagfolk at smerter som ikke hadde en påviselig fysisk årsak, kunne betraktes som ren innbilning, men i dag har de en mer nyansert oppfatning. Smertene kalles nå nociplastiske smerter og oppstår antagelig fordi nervesystemet utvikler overfølsomhet overfor smerte.

 

3. Nociplastiske smerter: Fortsatt

 

Problemet kan blant annet ligge i de hjernesentrene som håndterer smerte, for eksempel insula. Lidelsen fibromyalgi samt noen typer hodepine og ryggsmerter hører til i denne kategorien.

 

HVA ER KRONISKE SMERTER?

Kroniske smerter er smerter som fortsetter i mer enn tre eller seks måneder. Kroniske smerter kan oppstå de fleste steder i kroppen, for eksempel i indre organer, muskler eller knokler.

Smerten kan være nociceptiv, altså at den kroniske smerten skyldes en skade i det vevet som gjør ondt.

Smerten kan også være neuropatisk, altså at den kroniske smerten oppstår på grunn av en skade i en nerve som er forbundet med det vevet som gjør ondt.

Og endelig er det også muligheter for at smerten er nociplastisk, altså at den utelukkende oppstår i hjernen.

Kroniske smerter i ryggen er som regel nociceptive, men i 16–55 prosent av tilfellene bidrar nevrotiske smerter også til kroniske smerter.

Nociplastiske smerter er et relativt nyoppdaget fenomen, så forskerne har fortsatt ikke overblikk over hvor utbredt det er ved kroniske smerter.

 

TA UTROLIG  GODT VARE PÅ DEGSELV/HVERANDRE OG HA EN STRÅLENDE ONSDAG <3

-Klem Eva

GOOD MONDAY KJÆRE LESERE!!

 

Jeg våkner,sovner,våkner,sovner…gjennomsvett og får ikke ned temperaturen før jeg sitter med hodet halvveis ute av vinduet..men for ett vær!! 

Temperaturen føles som over 40 men tar en 1 g paracet og hiver på en serie og heldigvis dormer jeg hen…klokka er 08.15 og det er nærmest panikk i heimen da vi hadde mye å ordne fra kl var 08,men alt har gått flott til nå…:)

Så jeg håper feberen holdes nede og dagen bare kan fortsette som nå og tenkte jeg da ville…..

Den siste ganga la jeg ut innlegg ang panikkangst og tenkte jeg skulle legge ut ett om psykoser også men det ville ha blitt for mye med PANIKKANGST samtidig,så jeg fortsatte bare til PSYKOSER..

 

 

Symptombilde

Psykoser kan være svært ulike fra person til person, og symptomene kan variere mye. Hvis samme person får flere episoder med psykose, kan symptomene variere fra gang til gang.

Personer med psykose kan høre stemmer andre ikke hører, eller de kan ha andre sanseopplevelser som ikke andre opplever. Noen kjenner seg forfulgt, andre har tankekaos, fastlåste misforståelser eller uforklarlige forestillinger. For noen er en psykose som å miste seg selv, og uro og angst vil ofte prege den som opplever symptomene. ?

 

Tidlige tegn på psykose

Ofte vil man se en del uklare tegn på at noe plager personen en stund før han eller hun blir psykotisk. Det kan være søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller isolasjon. Mange har over tid vært opptatt av sin egen identitet; hvem de egentlig er. Noen fungerer merkbart dårligere sosialt, eller klarer ikke å holde orden i hverdagen.

??Tidlige tegn på psykose kan være:

• Trekker seg tilbake fra familie og venner
• Er redd for å forlate huset
• Kutter ut trening og hobbyer
• Sover dårlig eller snur døgnet?
• Er ekstremt opptatt av et spesielt tema
• Gjør det dårligere på skolen eller i jobb
• Har problemer m?ed å konsentrere seg og huske ting
• Snakker om eller skriver ting som ikke gir mening
• Får panikk, er svært trist eller har selvmordstanker
• Virker likeglad eller har store svingninger i humøret
• Hører stemmer som ingen andre hører, eller ser ting andre ikke ser
• Tror at andre lager komplott, spionerer eller følger etter dem
• Tror de blir påvirket til å gjøre ting av for eksempel TV eller radio
• Tror de har spesielle evner og kan lese andres tanker
• Tror tankene blir påvirket av andre
• Uvirkelighetsfølelse

Ingen som er i ferd med å utvikle en psykose vil oppleve alle disse tegnene, men de er ulike eksempler på hva personen selv og de nærmeste kan erfare.

 

Psykose

En psykose er en tilstand som påvirker oppfatningen av virkeligheten. Vanlige symptomer inkluderer å høre stemmer og ha vrangforestillinger, for eksempel i form av ideer om storhet eller frykt for at noen forfølger deg. Ved å få behandling på et tidlig stadium kan risikoen for ny psykose reduseres.

 

Årsaker til psykose

• Psykose lidelser. Sykdommer som påvirker oppfatningen av virkeligheten, som schizofreni eller schizofren syndrom.
• Obstetrisk psykose. En uvanlig, men alvorlig psykose som oppstår under fødsel.
• Reaktiv psykose. En psykose som oppstår på grunn av en skremmende eller alvorlig hendelse, for eksempel vold eller overgrep. Det kommer vanligvis raskt, og går i løpet av få uker.
• Psykose på grunn av hjerneskade. Hvis hjernen blir skadet, kan det forårsake psykotiske symptomer. Skaden kan skyldes vold mot hodet, men også av andre årsaker som betennelse, svulster eller hormonelle sykdommer. Tidlig demens eller alvorlige ernæringsmessige mangler er andre forhold som kan utløse en psykose.
• Narkotika. Det finnes flere ulike stoffer som kan utløse en psykose, som cannabis, LSD, ekstase, amfetamin og PCP.

Symptomer på psykose

Symptomene på en psykose kan vare i uker eller år. De kan oppføre seg plutselig eller komme gradvis i lang tid. Når psykose foregår, er du ofte helt opptatt av alt som skjer i deg – tanker, følelser og erfaringer som relaterer seg til det du oppfatter som virkelighet, men som kan være uforståelig for omgivelsene. Eksempler på symptomer på psykose er:

• Hallusinasjoner. Å høre, se, lukte eller føle ting som ikke er ekte. Den vanligste formen for hallusinasjoner er å høre stemmer. Stemmene kan noen ganger være betryggende, men blir oftere oppfattet som negative eller skremmende. De kan for eksempel gi ordrer og ringe etter dokumenter.
• Vrangforestillinger. Det betyr å være overbevist om noe som ikke er sant. Dette kan innebære å motta meldinger fra radioen eller fra personer du møter, overvåkes, trues eller forfølges. Det kan også være at du er valgt, berømt eller har overnaturlige krefter.
• Tankeforstyrrelser. Disse forstyrrelsene gjør det vanskelig å tenke sammenhengende, holde en tankegang og tro at tanken er ferdig. Det kan føles som om nye tanker avbryter og forstyrrer. Et annet symptom er at du føler at andre kan lese tankene dine, eller at du kan sende tankene dine ut til andre.
• Angst. Det du opplever under en psykose kan være både skremmende og angstfylt.
• Søvnforstyrrelser. Det er vanlig at søvn blir uregelmessig, forstyrret eller noen ganger helt fraværende i den mest akutte fasen av en psykose.
• Selvmordstanker eller selvmordsforsøk. I sammenheng med en psykose er det økt risiko for selvmord. Derfor er det viktig å få omsorg.

Behandling i psykose

Formålet med behandlingen er å overvinne symptomene og redusere risikoen for å lide en ny psykose. Behandlingen består ofte av flere deler:

• Medisiner for å lindre symptomer.
• Ring støtte eller psykoterapi som gir hjelp til å behandle erfaringer og håndtere det som har skjedd.
• andre støttetiltak tilpasset behov;

Når bør jeg søke behandling?

Hvis du har symptomer på psykose eller tror du er i ferd med å ha en psykose, søk behandling.

Søk behandling direkte gjennom en akuttavdeling eller psykiatrisk beredskapsavdeling hvis noe av det følgende er sant:

• Hvis du har tanker om å ta livet ditt
• Hvis du er bekymret for at du kan skade deg selv eller noen andre
• Hvis du hører formaninger gjennom stemmer og finner det vanskelig å motstå
• Hvis du føler deg veldig uvel, og gjenkjenner symptomene allerede

Behandling

Behandlingstilbudet tilpasses de?n enkelte slik at tiltakene passer både til personens egen opplevelse av sin virkelighet, hvor lenge opplevelsene har vart, og til personens evne til å fungere i hverdagen. Behandlingen vil kunne være en kombinasjon av ulike behandlingsformer som legemiddelbehandling, psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid og kognitiv terapi.

 

Samtaleterapi

Samtalebehandling kan være svært nyttig for mange som opplever psykoser, blant annet fordi det vil kunne gi en bedre selvforståelse. Kognitiv terapi kan blant annet være med på å redusere ubehag knyttet til hørselshallusinasjoner, og redusere angst og depresjon.

 

Legemidler

Behandling med legemidler kan ta bort eller dempe symptomene?. Dette kan bidra til at den som erfarer psykose kan bruke evnene og ressursene sine i større grad, få fullt utbytte av andre behandlingsformer og dermed klare seg bedre.

 

Psykoedukativt familiesamarbeid

Når noen erfarer en psykose, vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i sykdomsutviklingen. Et psykoedukativ familiesamarbeid kan bedre livskvalitet både til den som erfarer psykose og til nære omsorgspersoner. Det kan redusere antall tilbakefall, redusere antall sykehusinnleggelser og hvor lenge de varer, og gjøre det lettere å fungere sosialt.

 

Musikkterapi

Musikkterapi er en annen behandlingsform som har god effekt.

 

Fysisk aktivitet

Det viktig å være fysisk aktiv og ha et godt kosthold. Den fysiske helsetilstanden bør undersøkes av lege og følges over tid hvis psykoselidelsen varer lenge.

 

Andre tiltak

For å sikre et helhetlig og sammenhengende behandlingstilbud, er det viktig med et godt samarbeid med aktører som for eksempel NAV, skole og arbeidsgiver. Behov for hjelp med bolig, økonomi, utdanning/arbeid og fritidsaktiviteter må inkluderes i kartlegging og behandling.

Jeg tror jeg avslutter her, men jeg vil ønske dere en strålende Mandag videre og

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE!! <<3

-Klem Eva

God Fredag alle sammen!!

 

Fredagen er her,feberen litt under 39 men den må bare gå ned da jeg har en viktig samtale kl 10..

Du vet hvordan det føles når det er noe du gruer deg til…spesielt natta til den dagen for idag skal jeg ha min første samtale med noen fra kommunen som vår godeste Dr Tom Ø Eikeland var flink og ordnet dette til meg dagen før han gikk av,så jeg har ihvertfall innrømmet for meg selv at det absolutt ikke blir bedre av å IKKE snakke om traumer,fortid, vonde ting generelt…

Jeg prøver å bare holde litt “state of mind” med litt skriving rundt det med panikkangst og syns det nesten er noe som er vanskelig for de fleste å si at de får anfall av..vel jeg er en av dem…

…der innrømmet jeg det,men jeg syns alt som har med angst å gjøre,bare blir sparket under teppet og heller prøver gi medisiner så derfor skal jeg prøve som 38 åring å ta tak i livet mitt så det ikke ender i psykoser,som jeg har vært ute for 2 INTENSE ganger tidligere på de siste par årene bare..men det er  psykose og dette er panikkangst vi skal skrive litt om idag…

Forteller heller litt mer rundt det med psykoser i morgen men idag var det panikkangst som var emnet,ett emne som ikke burde være farlig å snakke om,men for de av dem som ikke vet hva det vil si,har jeg funnet frem litt fra NHI and….husk å ikke vær redd for å si om du og sliter med dette,for panikkangst er ikke noe godt å oppleve,så da er det greit å ha noen i samme båt å snakke med slike ting om? Det er ingen skam…så

HERE WE GO!!

PANIKKANGST:

 

Panikkangst som oppstår mens du sover og river deg ut av søvnen, kan oppleves svært skremmende. Anfallet i seg selv varer gjerne bare noen minutter, men det kan forstyrre søvnen i lang tid etter anfallet.

 

Panikkangstanfall gir plutselig og uventet intens frykt eller ubehag. Anfallene kan opptre fra mange ganger om dagen til bare noen få anfall per år. Om man opplever slike anfall regelmessig, flere ganger hver måned, kvalifiserer det til å kalles panikklidelse.

Nattlige anfall med panikkangst kan oppstå uten noen åpenbare utløsende faktorer, og vekker deg. Å våkne av et slikt anfall kan medføre at man føler seg desorientert og svært engstelig.

 

Symptomer

Typiske symptomer er som ved panikkangst som oppstår på dagtid. Tilbakevendende anfall med plutselig angst (panikk) ledsaget av fysiske opplevelser. For at det skal betegnes som panikkangst, må du i tillegg ha fire eller flere av følgende symptomer:

• Hjertebank
• Skjelving
• Svette
• Kortpustethet
• Hyperventilasjon
• Hetetokter eller frysninger
• Kvalme
• Svimmelhet
• Ubehag eller smerte i brystet
• Prikking eller nummenhet
• Brå angst for å dø
• Redsel for å miste kontrollen
• Redsel for å bli angrepet
• Følelse av å bli kvalt
• Følelse av å være frakoblet seg selv eller virkeligheten

Råd for å håndtere anfallet

 

Slike anfall varer vanligvis bare i noen få minutter, men det kan ta litt tid å finne roen og sovne igjen etterpå. For å håndtere anfallet kan du for eksempel fokusere på å puste i dype, langsomme åndedrag eller forsøke å tenke på noe annet. Kanskje kan det være nødvendig å stå opp og gjøre noe annet (beroligende) en liten stund, for eksempel meditere eller gjøre noen avspenningsøvelser.

Panikkanfall som oppstår om natten mens man sover, kan føre til bekymringer og frykt for nye anfall, noe som også øker risikoen for nye anfall. Opplevelsen i seg selv kan føre til søvnløshet.

Forskere forsøker fortsatt å forstå hvorfor noen opplever anfall med panikkangst mens de sover. Noen presenterer tilstanden som en mer alvorlig og mindre kognitiv form for panikklidelse, mens andre behandler det som en annen manifestasjon av et vanlig panikkanfall. Det finnes få studier/artikler om panikkangst som oppstår om natten, sammenlignet med panikkanfall som oppstår på dagtid.

Les også vår pasientinformasjon om søvnløshet

Skjer ved andre søvnfaser enn mareritt

 

Man vet at det ofte skjer hos personer som har panikklidelse. Andre faktorer som kan øke risikoen for å utløse slike hendelser, er kjemisk ubalanse i hjernen, familiehistorie med panikkangst, stressende hendelser i livet, traumatiske hendelser, eller underliggende lidelser som depresjon, posttraumatisk stresslidelse, tvangslidelse, angst og noen fobier.

Noen ganger kan en underliggende tilstand, for eksempel en søvnforstyrrelse, forårsake symptomer som ligner panikkangst.

De fleste anfall med panikkangst som oppstår under søvn, finner ikke sted ved REM-søvn, det typiske drømmestadiet (R-søvn), men ved de dypere søvnstadiene. Anfallene oppstår altså ved andre søvnstadier enn natteskrekk. Nattlig panikkangst skiller seg også fra mareritt, som i hovedsak oppstår ved REM-søvn.

 

Behandling

 

Symptomene ved et anfall med panikkangst kan oppleves som skremmende. Det er ikke uvanlig å tenke at det kan være symptomer på noe annet, som for eksempel et hjerteinfarkt. Legen din vil eventuelt gjøre undersøkelser som utelukker om det kan være andre årsaker til plagene. 

Dersom du opplever å våkne av panikkangst regelmessig, bør du oppsøke lege og be om hjelp og eventuelt behandling. Kognitiv atferdsterapi, medisiner, eller begge deler kan bidra til å forebygge anfall og redusere intensiteten når de oppstår.

Selvhjelpskurs

 

Kognitiv behandling kan også være effektivt over internett, uten direkte kontakt med en behandler. På NHI.NO finner du fritt tilgjengelig behandlingsprogram for panikklidelse.

Panikklidelse forekommer hos mellom én og fem prosent av befolkningen, denne diagnosen preges av gjentatte panikkanfall. Omtrent en tredjedel av oss vil oppleve minst ett panikkanfall.

Årsaken til panikkangst er ikke kjent, men stress, arv og måten hjernen fungerer på, kan spille inn. 

 

Forekomst:

 

Panikklidelser er forholdsvis vanlige. En europeisk studie viser en forekomst på to til tre prosent og i tillegg kommer en prosent med agorafobi (redsel for å være på åpne plasser). Siden tilstanden hos mange ikke er livslang, er det mellom én og fem prosent som på et eller annet tidspunkt i livet kvalifiserer for denne lidelsen. Tilstanden starter som regel i 20-30 års alderen. Kvinner har omtrent dobbel så hyppig forekomst som menn.

Panikkangst behøver ikke å være en livslang lidelse. Mange mennesker har bare et eller to panikkanfall i løpet av livet, og problemet forsvinner, kanskje fordi en stressende livssituasjon opphører.

Enkelte forhold gjør at du har større risiko for å få panikklidelse. Noen av de viktigste risikofaktorene er listet opp nedenfor.

Årsaker

Vi kjenner ikke til årsaken til panikkanfall eller panikkangst. Ting som kan spille en rolle, er:

• Arv, genetikk
• Stress
• Visse endringer i måten hjernen din fungerer på

Noe forskning tyder på at kroppens naturlige “kjemp-eller-flykt” reaksjon på fare er involvert i panikkanfallene. For eksempel, hvis en elg kommer etter deg, vil kroppen din reagere instinktivt. Puls og åndedrett vil aksellerere etter som kroppen forbereder seg på en livstruende situasjon. Mange av de samme reaksjonene opptrer under panikkanfall. Men det er ikke kjent hvorfor et panikkanfall opptrer når det ikke foreligger noen åpenbar fare.

Panikkattakker kan også fremkalles av stoffer tilført utenfra (koffein) eller innenfra (lavt blodsukker, hypoglykemi). Panikkangst er forbundet med flere psykiatriske tilstander som depresjon og andre angsttilstander. Halvparten med panikkangst vil utvikle depresjon, og halvparten med depresjon vil utvikle panikkangst i løpet av livet. Cirka 80 prosent av pasienter med panikkangst kan fortelle om større, stressende livshendelser de siste tolv månedene.

Risikofaktorer:

 

Faktorer som kan øke risikoen for å utvikle panikkanfall eller panikkangst, inkluderer:

• Å være kvinne. Panikklidelse er omtrent dobbelt så hyppig blant kvinner som blant menn.
• Å ha noen andre i familien som har panikklidelse. Dersom en av foreldrene dine har tilstanden, er risikoen åtte ganger større for at du får panikklidelse enn om ingen av foreldrene dine hadde tilstanden. Hvis en av foreldrene dine fikk panikklidelse før vedkommende fylte 20, er risikoen for at du skal få det enda høyere. På den annen side er det slik at nær tre av fire med panikklidelse har ingen i familien med tilstanden.
• Å være i 20-årene. Dette er det tidspunktet i livet da panikklidelse vanligvis debuterer. Det er også en periode av livet med mange endringer.
• Stress og opprivende livshendelser. Mange får panikklidelse etter å ha gjennomgått en stressende livsperiode. For eksempel skilsmisse, dødsfall hos en som stod deg nær, jobboppsigelse. Egentlig er det måten du takler denne livshendelsen på, som er viktigst, ikke stresset i seg selv.
• Dårlig økonomi. Folk med lavere inntekter har større risiko for panikklidelse.
• Begrenset utdanning. Panikklidelse synes å forekomme hyppigere blant lavere utdannede mennesker.
• Store endringer i livet, for eksempel ved adopsjon av et barn.
• Engstelighet og skyhet i barndommen. Mange med panikklidelse ble oppfattet som engstelige og skye i barndommen, men det er samtidig viktig å påpeke at de fleste barn som engstelige og skye utviker ikke panikklidelse.
• Masse bekymringer. Hvis du stadig vekk er bekymret, eller du er en person som blir svært engstelig for ting, øker sjansen for panikklidelse sammenlignet med en som har et mer avslappet forhold til livet.
• Vanskelig barndom. Noen undersøkelser har vist at panikklidelser er vanligere blant mennesker som har blitt seksuelt misbrukte som barn. Også store omskiftninger i hjemmet i barndommen er en risikofaktor, for eksempel foreldre som skilte seg, opphold i fosterhjem. Overbeskyttende foreldre øker også risikoen for at barnet med tiden får panikklidelse.
• Andre nervøse lidelser. Panikklidelse forekommer hyppigere blant mennesker med alvorlig depresjon, sosial fobi, generalisert angsttilstand, ellertvangslidelser
• Misbruk av alkohol eller andre rusmidler. Slike personer har økt risiko for panikklidelse. Kanskje fordi det å slutte med et rusmiddel kan fremkalle panikkanfall. Eller det kan være at folk med panikklidelse forsøker å fjerne angsten med alkohol eller piller?

Mental helse

116 123

Mental Helses telefon- og nettjeneste er for alle som trenger noen å snakke eller skrive med.

Døgnåpen tjeneste.

mentalhelse.no

Angstringen Norge

Stiftelse med mål å spre erfaringsbasert kunnskap om angst og selvhjelp.

Angstringen Norge

 

Det aller beste er jo det å kunne ha noen der man stoler på og får snakket ut om dette,men for de av dere som ikke syns det er noe særlig og vil holde det for deg selv f,eks så har jeg lagt med disse 2 over..

Den første var det tlf nr på og sikkert de beste å ringe eller så kan du søke opp Angstringen Norge? 

Gjør det du føler er rett for deg og nå får jeg snart løpe til time for å snakke litt og kan heller gi dere en tilbakemld på hvordan jeg opplevde det om dere føler for det for jeg er en liten skeptiker som liker holde ting for meg selv eller kaste det i “glemselens hav” men uansett hvor mange ganger jeg gjør det,så sitter jeg likevel igjen her…jeg har litt for mye “overloaded”…så ønsk meg lykke til 🙂 <3

Ha en strålende solskinnsdag og 

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <<3

-Klem Eva

 

 

God Torsdag kjære lesere!!

 

Jeg la ut ett innlegg den ene dagen ang at fibromyalgi er en autoimmun sykdom/lidelse,men tenkte ikke over at kanskje det er mange som ikke vet hva en autoimmun sykdom er,så har derfor skrevet,hentet fra FHI,slik at alle vet hva det vil si,så HERE WE GO!

Autoimmune sykdommer utgjør en stor gruppe sykdommer som har det til felles at kroppens immunsystem feilaktig angriper friske celler, ødelegger disse og det vevet de tilhører.

Hva er en autoimmun sykdom?

 

I kroppen har vi spesialceller som danner stoffer som hjelper oss mot infeksjoner. Disse stoffene produseres av en bestemt type immunceller i lymfevevet. Stoffene som produseres, kalles antistoff. Antistoff har en rekke spesialiserte funksjoner, som vi ikke skal gå i detalj på her. Deres hovedfunksjon er å beskytte kroppen mot mikrober, som for eksempel bakterier og virus. Når slike mikrober kommer inn i kroppen, blir de identifisert og immuncellene lager antistoffer som er skreddersydd for å angripe den inntrengende mikroben. Sammen med de hvite blodlegemene går de til angrep mot mikroben og tilintetgjør den. Denne prosessen tar noen dager. Hvis den samme mikroben på et senere tidspunkt trenger inn i kroppen, så er antistoffene ferdigkonstruerte og de masseproduseres for å gå til øyeblikkelig angrep.

Autoimmune sykdommer oppstår som følge av at kroppen feilaktig starter å produsere antistoff som angriper kroppens egne friske celler og vev – om igjen og om igjen. Det finnes mer enn 80 sykdommer som er av autoimmun karakter, mange av dem med overlappende symptomer. Nedenfor er en liste over noen av de vanligste:

Addison sykdom Alopecia areata Autoimmun hemolytisk anemi Autoimmun hepatitt Crohns sykdom Cøliaki Dermatomyositt Diabetes type 1 Iridicyklitt Juvenil idiopatisk artritt Glomerulonefritt Granulomatøs polyangiitt (Wegener’s) Graves’ sykdom Guillain-Barré syndrom Idiopatisk trombocytopenisk purpura Myastenia gravis

Myokarditt Multippel sklerose Pemfigus Pemfigoid Pernisiøs anemi Polyarteritis nodosa Polymyositt Primær biliær cirrhose Psoriasis Revmatoid arthritt Sammensatt bindevevssykdom (MCTD) Skleroderma/systemisk sklerose Sjögren’s syndrom Systemisk lupus erythematosus (SLE) Thyreoiditt Ulcerøs kolitt Vitiligo

Det klassiske tegnet på en autoimmun sykdom er inflammasjon – en betennelse i vevet som ikke skyldes infeksjon med bakterier eller virus – som kan føre til rødhet, varme, smerte og hevelse. Hvordan en autoimmun sykdom rammer deg, avhenger av hvilken del av kroppen som angripes. Hvis sykdommen angriper leddene, som ved leddgikt, vil du ha smerter, stivhet og nedsatt funksjon i leddene. Hvis den angriper skjoldkjertelen, som ved tyreoiditt, kan den føre til trøtthet, vektøkning og muskelsmerter. Hvis den angriper huden, som den gjør ved systemisk sklerose, vitiligo og systemisk lupus erytematosus (SLE), kan resultatet bli utslett, blemmer og fargeendringer.

Mange autoimmune sykdommer begrenser seg ikke til én del av kroppen. For eksempel kan SLE påvirke huden, leddene, nyrene, hjertet, nervene, blodkarene samt mere. Type 1-diabetes kan påvirke kjertlene, øynene, nyrene, musklene + mere.

Immunsystemet:

Immunsystemet er et nettverk av celler og vev som finnes rundt omkring i kroppen og som samarbeider om å forsvare deg mot invasjon av mikrober og infeksjon. Systemet består av to deler: et dynamisk system som hele tiden identifiserer nye inntrengere og som bygger opp et stadig mer allsidig forsvar (skjer under oppveksten som barn) gjennom å danne spesifikke antistoffer, og et medfødt system som styrer mer “primitive” prosesser som aktiverer blant annet de hvite blodcellene til å ødelegge inntrengerne uten bruk av antistoffer.

Årsak:

 

Per i dag vet man ikke sikkert hvordan og hvorfor slike sykdommer oppstår.

Vi vet at en del av disse sykdommene har en viss opphopning i ulike familier, noe som tyder på at en arvelig komponent spiller inn. Samtidig vet vi at ikke alle i slekten nødvendigvis får sykdommen, noe som kan tyde på at det trenges en ytre faktor fra miljøet for å utløse sykdommen.

Vi vet også at denne type sykdom er vanligere hos eldre personer, noe som enkelte forskere tror har en sammenheng med at funksjonen til immunsystemet svekkes med alderen.

Et fellestrekk for autoimmune sykdommer er at de forårsaker inflammasjon, betennelsesreaksjoner i vevet, som ikke har noe med infeksjoner med bakterier og virus å gjøre.

Vi vet altså ikke sikkert hvorfor autoimmune sykdommer oppstår, men vi har hypoteser som virker troverdige.

Symptomer:

 

Autoimmune sykdommer kan angripe nesten enhver del av kroppen, som hjertet, hjernen, nervene, musklene, huden, leddene, lungene, nyrene, kjertlene, fordøyelseskanalen og blodkarene.

Hvilke organ som angripes, vil variere betydelig fra sykdom til sykdom. Felles for denne sykdomsgruppen er at symptomene vil stamme fra det eller de organene som blir rammet. Ved hemolytisk anemi vil f.eks. kroppen danne antistoffer mot kroppens røde blodlegemer, noe som fører til nedbrytning av disse og færre røde blodlegemer. Konsekvensen blir at symptomene vil være et resultat av blodmangel.

På samme måte vil andre autoimmune sykdommer ha symptomer som skriver seg fra de organene som antistoffet angriper.

Diagnostikk:

 

Autoimmune sykdommer kan være vanskelige å diagnostisere fordi symptomene ofte er vage og diffuse i starten, som følelse av slitenhet, muskelsmerter, leddsmerter, lett feber. Slike tilstander er også ofte preget av at symptomene kommer og går. Den ene dagen ille, neste dag mye bedre. Eller det kan være perioder der sykdommen gir mye besvær, andre perioder der symptomene er lite besværlige eller helt borte.

Som nevnt, så produseres det ved autoimmune sykdommer antistoffer som normalt ikke skal finnes i kroppen. Det betyr at det er mulig å påvise disse antistoffene i blodprøver, og det er mulig å måle mengden av dem. For de fleste autoimmune sykdommer finnes en slik diagnostisk test.

Behandling

For autoimmune sykdommer finnes det ikke behandlinger som helbreder sykdommen, som gjør det mulig å bli kvitt sykdommen. Det finnes derimot medisiner som kan dempe immunsystemet slik at inflammasjonen minskes og tar vekk de verste symptomene. Behandlingsopplegget for de ulike sykdommene varierer. Kortikosteroider er en hyppig brukt legemiddelgruppe, men også NSAIDs, DMARDs (Disease-modifying antirheumatic drugs) og biologiske medisiner (Tumor Nekrose Faktor alfa-hemmer) har en sentral plass.

 

For mer informasjon om behandling på en bestemt sykdom, anbefaler vi å lese spesielt om denne sykdommen.

 

Prognose:

Det er stor forskningsaktivitet om autoimmune sykdommer og vår forståelse av arvemekanismer og årsaker vil føre til forbedringer i diagnostikk og behandling.

 

Såååå her var litt og kan gjerne skrive mer om de forskjellige autoimmune sykdommene men for now så tror jeg at jeg må avslutte og heller ønske dere en herlig Torsdag med minst mulig sykdom/smerte og til de av dere som ikke er noe i form,sender jeg over en ekstra stor klem til…

Ja,til dere alle selvfølgelig!! 🙂 <3

Grunnen til at fibromyalgi ikke ikke står på lista over sykdommer da det er veldig nytt 🙂

Våknet med feber inatt eller rettere sagt iskald som jeg hadde problemer med å få ned,tiltross for paracet,men vanskelig og kroppen min streiker litt idag,og ikke bare litt,så jeg kryper meg stille og rolig til sofaen jeg..

 

TA UMÅTELIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE..<<3

 

-Klem Eva

 

GOD TIRSDAG KJÆRE LESERE,MEDLEMMER OG VENNER!

 

Heisann!!

For noen dager siden bare, spolte øyene forbi noe jeg ville ha nedskrevet i bloggen,nemlig det at de nå har forsket enda litt mer rundt fibromyalgi og nå er det skrevet om fibro som en autoimmun sykdom…

Det er nydelig vær ute og da må man smile,så da legger jeg ved denne reportasjen fra forskning.no og håper/tror kanskje dere alt har fått den med dere,men legger den ved likevel 🙂 HERE WE GO !!

 

Fibromyalgi kan være en autoimmun sykdom…

 

Forskere overførte antistoffer fra mennesker med fibromyalgi til mus. Da fikk musene smertesymptomer som er karakteristiske for fibromyalgi. – Spennende, mener norsk smerteforsker…

Fibromyalgi er et syndrom som rammer mange – trolig rundt tre prosent av befolkningen. En overvekt av de rammede er kvinner.

Symptomene er kroniske muskelsmerter flere steder i kroppen. Ofte har fibromyalgipasientene en overfølsomhet som gjør at selv lett berøring kjennes svært smertefullt. Kulde kan også utløse smerte. For mange blir plagene verre med tida.

Fibromyalgi er imidlertid dårlig forstått. Vi vet altså ikke hva som forårsaker symptomene.

Ukjent årsak…

 

Manglende kjennskap til mekanismene bak fibromyalgi er en viktig grunn til at legene har begrenset med behandling å tilby. Når vi ikke vet hvordan problemene skapes, er det også vanskelig å forske fram behandlingsformer som bekjemper dem.

I dag finnes det ingen behandling med særlig stor effekt mot fibromyalgi. Smertestillende midler har ofte liten virkning alene. Effekten av psykologiske behandlingsformer som kognitiv adferdsterapi har også vært svært beskjeden.

Europeiske guidelines anbefaler en sammensatt og skreddersydd behandling med medisiner mot nervesmerter, fysioterapi, aerob trening samt avspenningsøvelser og psykologisk mestringsbehandling.

Nylig kom imidlertid en studie som gir hint om både underliggende mekanismer og mulig ny behandling i framtida.

Autoantistoffer….

 

Andreas Goebel fra Walton Centre NHS Foundation Trust og kollegaene hans tok utgangspunkt i tidligere studier som har vist at mennesker med fibromyalgi ser ut til å ha forstyrrelser i immunsystemet.

Studier har også vist at mennesker med autoimmun leddgikt har klart større risiko for å utvikle fibromyalgi. Og ikke minst finnes det sjeldne smertesykdommer som forårsakes av autoimmune reaksjoner – altså reaksjoner der immunforsvaret angriper kroppens egne celler.

I slike sykdommer oppfatter immunforsvaret deler av kroppen som noe fremmed og farlig. Immunsystemet lager da autoantistoffer – antistoffer som kjenner strukturer i kroppen og angriper dem.

Nå lurte Goebel og kollegaene: Kan autoantistoffer også spille en rolle i fibromyalgi?

Mus fikk symptomer på fibromyalgi…

 

Forskerne testet ideen ved å ta blodprøver fra åtte personer med fibromyalgi og fra friske mennesker. Så isolerte de antistoffer (IgG) fra blodprøvene.

I neste del av forsøket, ga forskerne antistoffene fra de ulike personene til mus. Så testet de hvor følsomme musene var for berøring og kulde.

Det viste seg at musene som hadde fått antistoffer fra fibromyalgipasientene raskt utviklet en overfølsomhet overfor berøring. I sju av åtte tilfeller reagerte musene også på kulde.

Musene som hadde fått antistoffer fra de friske menneskene, viste derimot ingen tegn til overfølsomhet.

Svakere og mindre aktive…

 

Overfølsomheten hos musene ble tydelig innen en dag eller to etter første dose med antistoffer, men forsvant etter 2-3 uker, da nivåene av de tilførte menneskelige antistoffene hadde sunket betraktelig.

I videre tester, undersøkte forskerne gripestyrken til musene. Her var det også forskjeller. Dyra som hadde fått antistoffer fra personer med fibromyalgi, hadde mindre gripestyrke enn de andre.

Redusert styrke i musklene er et vanlig symptom hos mennesker med fibromyalgi.

Observasjoner viste også at musene som hadde fått antistoffer fra personer med fibromyalgi, ble mindre aktive enn normalt.

Videre tester viste at autoantistoffene hovedsakelig så ut til å påvirke følsomheten i nervesystemet ute i kroppen, ikke i hjernen. De siste åras forskning har antydet at mennesker med fibromyalgi også har endringer i nervesystemet ute i kroppen.

Ingen symptomer uten antistoffer

 

Til slutt gjorde forskerne enda en test for å kontrollere at det virkelig var autoantistoffene (IgG) fra fibromyalgipasienter som ga symptomer hos musene.

Nå ga forskerne disse antistoffer til én gruppe mus, mens en annen gruppe fikk blodserum fra pasientene hvor antistoffene var fjernet. På denne måten kunne forskerne sjekke om det var andre faktorer i blodet som stod bak virkningen.

Men musene som fikk blodserum uten antistoffer, utviklet ingen smerter eller overfølsomhet.

– Spennende

 

Alt i alt peker dette sterkt i retning av at autoantistoffer forårsaker flere av de karakteristiske smertesymptomene, også hos mennesker med fibromyalgi, skriver Goebel og kollegaene.

De mener det er interessant at musenes symptomer forsvant etter hvert som antistoffene fra fibromyalgipasientene ble borte fra blodstrømmen. Dermed er det kanskje også mulig å behandle fibromyalgi hos mennesker, ved å fjerne IgG fra blodet.

Professor Egil A. Fors ved NTNU har selv forsket på fibromyalgi og smerte. Han mener studien er spennende.

Mus og mennesker

 

– Dette er seriøse forskere og en studie med godt design, sier han til forskning.no.

Fors mener funnene er sensasjonelle, hvis de kan gjentas i nye og større studier. Og ikke minst, dersom forskere kan vise at dette også gjelder i mennesker.

Det er ikke uvanlig at lovende funn hos dyr ikke innfrir forventningene når forskerne leter etter det samme hos mennesker, sier professoren.

I tillegg var bare åtte pasienter med i studien. Var disse personene representative for mennesker med fibromyalgi?

Fors tror det er sannsynlig at autoantistoffer forårsaker problemene hos noen mennesker med fibromyalgi.

– Spørsmålet er hvor mange det er, og hvem. Dette må man se på i nye studier, sier han.

Flere veier til fibromyalgi

Fors mener flere veier kan lede til fibromyalgi.

– Fibromyalgi er et generelt uttrykk som kan komme sent forløpet av flere tilstander, for eksempel leddgikt eller migrene, sier han.

– Noe stresser kroppen over tid, og gir økt følsomhet i smertenervesystemet.

Det kan være snakk om fysiske påkjenninger, som infeksjoner eller autoimmun sykdom, eller psykiske traumer. Vi vet også at gener påvirker sannsynligheten for å utvikle fibromyalgi, sier professoren.

Bildet kan ofte være komplisert og ulikt fra person til person.

Det er for eksempel kjent at fibromyalgi henger sammen med posttraumatisk stressyndrom. Men psykologiske mekanismer er slett ikke involvert hos alle.

– Det er ikke så mye høyere grad av angst og depresjon hos mennesker med fibromyalgi enn i normalbefolkningen, sier Fors.

Hvilken rolle ulike faktorer, som autoantigener, spiller i alt dette, vil bare framtidig forskning vise.

 

 

OK,da tror jeg at jeg avslutter for idag og ønsker dere en strålende dag i sola og….

TA KJEMPEGODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <<3

-Klem Eva

 

GOD SØNDAG KJÆRE LESERE!!

 

Mannen kom løpende med ett skriv ang fibromyalgi og immunsystem og ikke minst,hvor mye det svikter med årene…jeg ble nysgjerrig!

…han synes det er vilt at ikke legene tenker over fibromyalgi med litt mer alvorlighet når han refererer til at det er derfor jeg har så dårlig immunsystem nå..

….for det første at jeg har brukt haugevis av nyttesløs penicillin mtp bakterien de nå har funnet ut av hva er…

..også mitt over 21.år med fibromyalgi i tillegg…

Jeg tenker derfor mye på om vaksiner er bra eller dårlig for dem med nedsatt/dårlig immunsystem så sjekket bitte litt 🙂

 

Slik påvirker vaksiner immunforsvaret

Immunforsvaret har dobbel sikring mot virus og bakterier. Derimot fungerer ikke immunforsvaret like effektivt mot kreft.

DYPDYKK I CELLEN: Forsker Tone Gregers ved Institutt for molekylærbiologi på Universitetet i Oslo er ekspert på hvordan molekyler forflytter seg internt i immunceller. Forskningen hennes er viktig for at vaksineforskere skal kunne lage enda bedre vaksiner. Foto: Yngve Vogt

– Folk flest vet at vaksiner beskytter mot sykdommer, men de færreste vet hvordan vi blir beskyttet, forteller immunolog og forsker Tone Gregers ved Institutt for molekylærbiologi på Universitetet i Oslo. Hun er ekspert på hvordan molekyler forflytter seg internt i immunceller. Forskningen hennes er viktig for at vaksineforskere skal kunne lage enda bedre vaksiner.

For å forstå hvordan vaksiner fungerer, er det nødvendig å forstå hvordan immunforsvaret virker. Immunsystemet ødelegger fremmede og skadelige stoffer i kroppen.

– Hvis immunsystemet skulle reagere på alt som er fremmed, hadde immunsystemet antatt at kinamat var farlig. Det ville vært lite hensiktsmessig. Derfor reagerer immunsystemet vanligvis bare på det som både er fremmed og farlig, forteller professor Johanna Olweus på Institutt for kreftforskning.

Noen ganger er immunsystemet for overivrig. Da får man autoimmune sykdommer som multippel sklerose (MS) og leddgikt.

 

Dobbeltforsvar.

 

Kroppen har to typer immunforsvar; et ytre immunforsvar som består av slimhinner og hud, og et indre immunforsvar.

Det indre immunforsvaret kan igjen deles opp i to deler, medfødt og tillært . Det medfødte og det tillærte immunforsvaret er svært avhengige av hverandre.

I den medfødte varianten består immunforsvaret av makrofager og dendrittiske celler . Makrofager er storspisende celler som fortærer bakterier og virus.

De dentrittiske cellene sirkulerer helt ytterst i huden og drar til lymfeknutene for å varsle det tillærte immunforsvaret om at noe farlig er på gang.

Inne i lymfeknuten kobler den dendrittiske cellen seg til en helt bestemt T-celle. T-celler er en del av det tillærte immunforsvaret. Denne delen av immunforsvaret styrkes hver gang du blir smittet eller vaksinert. Da kan kroppen bekjempe smitten i neste runde uten at du blir syk.

Foruten T-celler består det tillærte immunforsvaret av B-celler. Og du kan likså godt lære deg begrepene med en gang, for både T celler og B-celler er viktige for å forstå hvordan de nye vaksinene som utvikles ved Universitetet i Oslo, fungerer.

T-cellene finnes i to utgaver: T-hjelpeceller og T-drepeceller. T-hjelpecellene instruerer T-drepecellene.

– Immunforsvaret kollapser uten T-hjelpecellene. Det er nettopp det som skjer når hiv-virus setter alle T-hjelpecellene ut av spill, påpeker Tone Gregers.

T-drepecellene angriper med en målstyrt rakett. De skiller ut stoffer som dreper patogene mikroorganismer, slike som bakterier og virus.

 

Kutter bakterier i småbiter.

 

De dendrittiske cellene er meget avanserte. Når de oppdager en bakterie eller et virus, kutter de den fremmede inntrengeren i småbiter og viser frem biter av inntrengerne på overflaten sin.

– Eller for å være helt nøyaktig: Den dendrittiske cellen har en reseptor, en slags tang som holder fast en bit av bakterien.

Reseptorene, som forskerne kaller for HLA-molekyler, kan deles inn i to hovedtyper. Den ene viser frem fragmenter av virus. Den andre viser frem fragmenter av bakterier.

– Det er med andre ord en forskjell på å vise frem fragmenter av virus og bakterier i immunsystemet.

Hvis T-cellene gjenkjenner et av disse fragmentene, vil de danne en angrepsstyrke ved å danne et koppel av seg selv inne i lymfeknuten.

– Så får de beskjed om hvor i kroppen de skal dra for å slå ned på infeksjonen.

 

Spesialtilpasset nøkkel

 

Du kan gjerne sammenligne T-celler med nøkler. Hver av T-cellene angriper fremmede celler med en helt bestemt reseptor.

– Det finnes uendelig mange ulike reseptorer på bakterier og virus. Du kan sammenligne disse reseptorene med ulike nøkkelhull over hele Oslo. Kroppen har T-celler som passer til så mange nøkkelhull som mulig. Når T-cellen har funnet den cellen den skal drepe, deler den spesielle nøkkelhulltilpassete T-cellen seg i enorme mengder. Så blir det en armé med T-celler som slår ned infeksjonen, forteller Tone Gregers.

Samtidig sender T-hjelpecellene et signal til Bcellene om at de kan omdanne seg til plasmaceller og danne antistoffer.

– B-cellene fungerer på en helt annen måte enn T-cellene. Når B celler mottar faresignal, utvikler de seg til plasmaceller. Plasmacellene produserer antistoffer. Antistoffene festes på de patogene cellene. Da får makrofagene, altså de storspisende cellene, beskjed om å spise opp de patogene cellene.

T-cellene og B-cellene dreper altså på forskjellige måter og er en dobbeltsikring i immunforsvaret.

Immunsystemet husker

 

Når kroppen blir smittet, skjer det to ting – helt parallelt. Samtidig som kroppen bygger opp immunforsvaret mot smitten, dannes hukommelsesceller av både T-celler og B-celler.

– Dette er immunsystemets innebygde hukommelse. Når infeksjonen er over, dør de aktive T- og B-cellene. Det er smart. Det er ikke bra med for mange aktive T- og B-celler. Det kan føre til autoimmune sykdommer.

Hukommelsescellene venter i lymfeknutene på neste infeksjon eller patruljerer rundt i kroppen for å sjekke tilstanden.

– Neste gang kroppen eksponeres for fremmede bakterier og virus, vil hukommelsescellene gjenkjenne dem med en eneste gang. Da slipper man å hente de skadelige inntrengerne inn i lymfeknuten først. Derfor blir man ikke syk.

Tone Gregers advarer derfor mot å medisinere for tidlig mot infeksjonssykdommer.

– Hvis man begynner å gi antibiotika for tidlig, rekker ikke kroppen å danne hukommelsesceller. Da blir man ikke immun. Det samme gjelder febernedsettende midler. Febernedsettende medisiner forsinker immunresponsen og kan derfor
forlenge sykdommen, advarer Tone Gregers.

Danner antistoffer

 

Poenget med vaksiner er å sette i gang en immunologisk hukommelse mot et aktuelt patogen uten at pasienten må bli syk først.

– Hvis du likevel blir syk, er det bra. Det betyr at immunsystemet reagerer hardt. Og at vaksinen virker.

Nesten alle vaksiner baserer seg på at immunforsvaret skal få kroppen til å produsere store mengder antistoffer. De fleste vaksinene i dag inneholder derfor et antigen, som er proteinbiter fra de sykdomscellene som skal bekjempes. Antigenene stimulerer immunsystemet til å lage antistoffer.

 

Hjelpestoffer..

 

For at vaksinen skal virke må man vanligvis tilsette et hjelpestoff. Hjelpestoffet kalles adjuvans. Det sørger for at det blir en lokal betennelse på stikkstedet.

– Dette er ingen bivirkning, men en tilsiktet reaksjon. Betennelsen trengs for å sette i gang immunresponsen, først den medfødte og deretter den tillærte.

 

Tre typer vaksiner…

 

Det finnes tre typer vaksiner.

Den første gruppen er å sprøyte levende, men svekkete patogener, det vil si bakterier eller virus inn i kroppen. Denne metoden ble for det meste brukt før i tiden.

Den andre gruppen vaksiner består av en ødelagt del av patogenet, slik at patogenet ikke har noen som helst muligheter til å formere seg i kroppen. I dagens vaksiner er det vanligst å bruke døde patogener.

Den tredje og mest moderne metoden er å bruke biter fra de patogene cellene. Bitene kan eksempelvis være fra DNA eller proteiner.

De mest vellykkete vaksinene i historien er mot bakterieinfeksjoner. Vaksiner mot virus har ikke alltid vært like gode.

– En forklaring er at proteinene i virus ofte likner på proteinene i mennesker. Da er det ikke lett for immunforsvaret å gjenkjenne dem. En annen forklaring er at virus muterer ofte, det vil si at de forandrer seg raskt. Det betyr at en vaksine ikke alltid fungerer når viruset har forandret seg. Hiv-virus endrer seg ofte. Det forklarer hvorfor det er svært vanskelig å lage en vaksine mot hiv.

Det er enda vanskeligere å utvikle vaksiner mot kreft. Kreftceller er i kroppens egne celler. Immunforsvaret fungerer ikke bra nok til å gjenkjenne og fjerne egne kreftceller hvis kreften utvikler seg sakte. Når kreftcellene endrer seg, blir de oppdaget av immunforsvaret. Ettersom kreftcellene ikke blir betraktet som farlige nok, er immunresponsen mot kreftceller langt mindre effektiv enn mot bakterier og virus.

Ingen begrensning

 

– Bør man bare ta en begrenset mengde vaksiner?

– Nei! Man kan ta et ubegrenset antall. Fordelen er: Du slipper å bli syk. Men: Hvis man ikke vaksinerer seg, blir immunreaksjonen ved naturlig smitte mye sterkere. Et eksempel er svineinfluensa. Tåler man naturlig smitte, er man i større grad beskyttet mot mutante virus, det vi si virus som har endret seg. Vaksiner gir bare beskyttelse mot en bestemt del av viruset, påpeker Gregers.

Vaksiner….

 

Vaksiner stimulerer immunforsvaret til å forsvare kroppen mot sykdommer. En
beskyttende vaksine gis før man blir syk. En behandlende vaksine gis etter at man har blitt syk. Behandlende vaksiner brukes vanligvis mot kreft.

 

Drepte…

 

Noen vaksiner inneholder drepte mikroorganismer. Eksempler er vaksiner mot influensa, polio og hepatitt A.

 

Svekkete….

 

Noen vaksiner inneholder svekkete mikroorganismer. Denne typen vaksine gir
en sterkere og mer vedvarende immunrespons. Eksempler er vaksiner mot gul feber, meslinger, røde hunder og den velkjente BCG-vaksinen mot tuberkulose.

 

Biter..

 

I stedet for å sprøyte inn hele mikroorganismer, døde eller svekkete, kan man vaksineres med små biter av mikroorganismen. Eksempler er vaksinen mot hepatitt B og den nye HPV-vaksinen mot livmorhalskreft.

 

DNA-vaksiner…

 

DNA-vaksiner inneholder gener fra mikroorganismer. Det finnes fire godkjente DNA-vaksiner til dyr. Nå testes DNA-vaksiner klinisk på mennesker, mot en rekke forskjellige sykdommer. Universitetet utvikler nå en generell DNAvaksine som kalles Vaccibody.

 

Jeg kunne sikkert sittet og holdt på å lete etter info rundt dette i hele dag men det er Søndag og tenkte da og ta det som en Søndag,nemlig roligst mulig…

Not in shape..så jeg håper og ønsker dere så smerte/sykdomsfri dag som bare overhodet mulig kan og 

 

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <<3

 

-Klem Eva 🙂