God Fredag alle sammen!!
Fredagen er her,feberen litt under 39 men den må bare gå ned da jeg har en viktig samtale kl 10..
Du vet hvordan det føles når det er noe du gruer deg til…spesielt natta til den dagen for idag skal jeg ha min første samtale med noen fra kommunen som vår godeste Dr Tom Ø Eikeland var flink og ordnet dette til meg dagen før han gikk av,så jeg har ihvertfall innrømmet for meg selv at det absolutt ikke blir bedre av å IKKE snakke om traumer,fortid, vonde ting generelt…
Jeg prøver å bare holde litt “state of mind” med litt skriving rundt det med panikkangst og syns det nesten er noe som er vanskelig for de fleste å si at de får anfall av..vel jeg er en av dem…
…der innrømmet jeg det,men jeg syns alt som har med angst å gjøre,bare blir sparket under teppet og heller prøver gi medisiner så derfor skal jeg prøve som 38 åring å ta tak i livet mitt så det ikke ender i psykoser,som jeg har vært ute for 2 INTENSE ganger tidligere på de siste par årene bare..men det er psykose og dette er panikkangst vi skal skrive litt om idag…
Forteller heller litt mer rundt det med psykoser i morgen men idag var det panikkangst som var emnet,ett emne som ikke burde være farlig å snakke om,men for de av dem som ikke vet hva det vil si,har jeg funnet frem litt fra NHI and….husk å ikke vær redd for å si om du og sliter med dette,for panikkangst er ikke noe godt å oppleve,så da er det greit å ha noen i samme båt å snakke med slike ting om? Det er ingen skam…så
HERE WE GO!!
PANIKKANGST:
Panikkangst som oppstår mens du sover og river deg ut av søvnen, kan oppleves svært skremmende. Anfallet i seg selv varer gjerne bare noen minutter, men det kan forstyrre søvnen i lang tid etter anfallet.
Panikkangstanfall gir plutselig og uventet intens frykt eller ubehag. Anfallene kan opptre fra mange ganger om dagen til bare noen få anfall per år. Om man opplever slike anfall regelmessig, flere ganger hver måned, kvalifiserer det til å kalles panikklidelse.
Nattlige anfall med panikkangst kan oppstå uten noen åpenbare utløsende faktorer, og vekker deg. Å våkne av et slikt anfall kan medføre at man føler seg desorientert og svært engstelig.
Symptomer
Typiske symptomer er som ved panikkangst som oppstår på dagtid. Tilbakevendende anfall med plutselig angst (panikk) ledsaget av fysiske opplevelser. For at det skal betegnes som panikkangst, må du i tillegg ha fire eller flere av følgende symptomer:
- Hjertebank
- Skjelving
- Svette
- Kortpustethet
- Hyperventilasjon
- Hetetokter eller frysninger
- Kvalme
- Svimmelhet
- Ubehag eller smerte i brystet
- Prikking eller nummenhet
- Brå angst for å dø
- Redsel for å miste kontrollen
- Redsel for å bli angrepet
- Følelse av å bli kvalt
- Følelse av å være frakoblet seg selv eller virkeligheten
Råd for å håndtere anfallet
Slike anfall varer vanligvis bare i noen få minutter, men det kan ta litt tid å finne roen og sovne igjen etterpå. For å håndtere anfallet kan du for eksempel fokusere på å puste i dype, langsomme åndedrag eller forsøke å tenke på noe annet. Kanskje kan det være nødvendig å stå opp og gjøre noe annet (beroligende) en liten stund, for eksempel meditere eller gjøre noen avspenningsøvelser.
Panikkanfall som oppstår om natten mens man sover, kan føre til bekymringer og frykt for nye anfall, noe som også øker risikoen for nye anfall. Opplevelsen i seg selv kan føre til søvnløshet.
Forskere forsøker fortsatt å forstå hvorfor noen opplever anfall med panikkangst mens de sover. Noen presenterer tilstanden som en mer alvorlig og mindre kognitiv form for panikklidelse, mens andre behandler det som en annen manifestasjon av et vanlig panikkanfall. Det finnes få studier/artikler om panikkangst som oppstår om natten, sammenlignet med panikkanfall som oppstår på dagtid.
Les også vår pasientinformasjon om søvnløshet
Skjer ved andre søvnfaser enn mareritt
Man vet at det ofte skjer hos personer som har panikklidelse. Andre faktorer som kan øke risikoen for å utløse slike hendelser, er kjemisk ubalanse i hjernen, familiehistorie med panikkangst, stressende hendelser i livet, traumatiske hendelser, eller underliggende lidelser som depresjon, posttraumatisk stresslidelse, tvangslidelse, angst og noen fobier.
Noen ganger kan en underliggende tilstand, for eksempel en søvnforstyrrelse, forårsake symptomer som ligner panikkangst.
De fleste anfall med panikkangst som oppstår under søvn, finner ikke sted ved REM-søvn, det typiske drømmestadiet (R-søvn), men ved de dypere søvnstadiene. Anfallene oppstår altså ved andre søvnstadier enn natteskrekk. Nattlig panikkangst skiller seg også fra mareritt, som i hovedsak oppstår ved REM-søvn.
Behandling
Symptomene ved et anfall med panikkangst kan oppleves som skremmende. Det er ikke uvanlig å tenke at det kan være symptomer på noe annet, som for eksempel et hjerteinfarkt. Legen din vil eventuelt gjøre undersøkelser som utelukker om det kan være andre årsaker til plagene.
Dersom du opplever å våkne av panikkangst regelmessig, bør du oppsøke lege og be om hjelp og eventuelt behandling. Kognitiv atferdsterapi, medisiner, eller begge deler kan bidra til å forebygge anfall og redusere intensiteten når de oppstår.
Selvhjelpskurs
Kognitiv behandling kan også være effektivt over internett, uten direkte kontakt med en behandler. På NHI.NO finner du fritt tilgjengelig behandlingsprogram for panikklidelse.
Panikklidelse forekommer hos mellom én og fem prosent av befolkningen, denne diagnosen preges av gjentatte panikkanfall. Omtrent en tredjedel av oss vil oppleve minst ett panikkanfall.
Årsaken til panikkangst er ikke kjent, men stress, arv og måten hjernen fungerer på, kan spille inn.
Forekomst:
Panikklidelser er forholdsvis vanlige. En europeisk studie viser en forekomst på to til tre prosent og i tillegg kommer en prosent med agorafobi (redsel for å være på åpne plasser). Siden tilstanden hos mange ikke er livslang, er det mellom én og fem prosent som på et eller annet tidspunkt i livet kvalifiserer for denne lidelsen. Tilstanden starter som regel i 20-30 års alderen. Kvinner har omtrent dobbel så hyppig forekomst som menn.
Panikkangst behøver ikke å være en livslang lidelse. Mange mennesker har bare et eller to panikkanfall i løpet av livet, og problemet forsvinner, kanskje fordi en stressende livssituasjon opphører.
Enkelte forhold gjør at du har større risiko for å få panikklidelse. Noen av de viktigste risikofaktorene er listet opp nedenfor.
Årsaker
Vi kjenner ikke til årsaken til panikkanfall eller panikkangst. Ting som kan spille en rolle, er:
- Arv, genetikk
- Stress
- Visse endringer i måten hjernen din fungerer på
Noe forskning tyder på at kroppens naturlige “kjemp-eller-flykt” reaksjon på fare er involvert i panikkanfallene. For eksempel, hvis en elg kommer etter deg, vil kroppen din reagere instinktivt. Puls og åndedrett vil aksellerere etter som kroppen forbereder seg på en livstruende situasjon. Mange av de samme reaksjonene opptrer under panikkanfall. Men det er ikke kjent hvorfor et panikkanfall opptrer når det ikke foreligger noen åpenbar fare.
Panikkattakker kan også fremkalles av stoffer tilført utenfra (koffein) eller innenfra (lavt blodsukker, hypoglykemi). Panikkangst er forbundet med flere psykiatriske tilstander som depresjon og andre angsttilstander. Halvparten med panikkangst vil utvikle depresjon, og halvparten med depresjon vil utvikle panikkangst i løpet av livet. Cirka 80 prosent av pasienter med panikkangst kan fortelle om større, stressende livshendelser de siste tolv månedene.
Risikofaktorer:
Faktorer som kan øke risikoen for å utvikle panikkanfall eller panikkangst, inkluderer:
- Å være kvinne. Panikklidelse er omtrent dobbelt så hyppig blant kvinner som blant menn.
- Å ha noen andre i familien som har panikklidelse. Dersom en av foreldrene dine har tilstanden, er risikoen åtte ganger større for at du får panikklidelse enn om ingen av foreldrene dine hadde tilstanden. Hvis en av foreldrene dine fikk panikklidelse før vedkommende fylte 20, er risikoen for at du skal få det enda høyere. På den annen side er det slik at nær tre av fire med panikklidelse har ingen i familien med tilstanden.
- Å være i 20-årene. Dette er det tidspunktet i livet da panikklidelse vanligvis debuterer. Det er også en periode av livet med mange endringer.
- Stress og opprivende livshendelser. Mange får panikklidelse etter å ha gjennomgått en stressende livsperiode. For eksempel skilsmisse, dødsfall hos en som stod deg nær, jobboppsigelse. Egentlig er det måten du takler denne livshendelsen på, som er viktigst, ikke stresset i seg selv.
- Dårlig økonomi. Folk med lavere inntekter har større risiko for panikklidelse.
- Begrenset utdanning. Panikklidelse synes å forekomme hyppigere blant lavere utdannede mennesker.
- Store endringer i livet, for eksempel ved adopsjon av et barn.
- Engstelighet og skyhet i barndommen. Mange med panikklidelse ble oppfattet som engstelige og skye i barndommen, men det er samtidig viktig å påpeke at de fleste barn som engstelige og skye utviker ikke panikklidelse.
- Masse bekymringer. Hvis du stadig vekk er bekymret, eller du er en person som blir svært engstelig for ting, øker sjansen for panikklidelse sammenlignet med en som har et mer avslappet forhold til livet.
- Vanskelig barndom. Noen undersøkelser har vist at panikklidelser er vanligere blant mennesker som har blitt seksuelt misbrukte som barn. Også store omskiftninger i hjemmet i barndommen er en risikofaktor, for eksempel foreldre som skilte seg, opphold i fosterhjem. Overbeskyttende foreldre øker også risikoen for at barnet med tiden får panikklidelse.
- Andre nervøse lidelser. Panikklidelse forekommer hyppigere blant mennesker med alvorlig depresjon, sosial fobi, generalisert angsttilstand, ellertvangslidelser
- Misbruk av alkohol eller andre rusmidler. Slike personer har økt risiko for panikklidelse. Kanskje fordi det å slutte med et rusmiddel kan fremkalle panikkanfall. Eller det kan være at folk med panikklidelse forsøker å fjerne angsten med alkohol eller piller?
Mental helse
Mental Helses telefon- og nettjeneste er for alle som trenger noen å snakke eller skrive med.
Døgnåpen tjeneste.
Angstringen Norge
Stiftelse med mål å spre erfaringsbasert kunnskap om angst og selvhjelp.
Det aller beste er jo det å kunne ha noen der man stoler på og får snakket ut om dette,men for de av dere som ikke syns det er noe særlig og vil holde det for deg selv f,eks så har jeg lagt med disse 2 over..
Den første var det tlf nr på og sikkert de beste å ringe eller så kan du søke opp Angstringen Norge?
Gjør det du føler er rett for deg og nå får jeg snart løpe til time for å snakke litt og kan heller gi dere en tilbakemld på hvordan jeg opplevde det om dere føler for det for jeg er en liten skeptiker som liker holde ting for meg selv eller kaste det i “glemselens hav” men uansett hvor mange ganger jeg gjør det,så sitter jeg likevel igjen her…jeg har litt for mye “overloaded”…så ønsk meg lykke til 🙂 <3
Ha en strålende solskinnsdag og
TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <<3
-Klem Eva
