SGOD ONSDAG OG EI VELSIGNET PÅSKE TIL ALLE LESERE,MEDLEMMER OG VENNER!
Jeg tenkte jeg skulle klare være 2 dager minst i starten uten å blogge hver dag og bytte ut den tida til noe annet,om jeg orker <3
Jeg savner å ikke måtte finne på ei unnskyldning for å ikke legge skylda på at sykdom slår deg ut etter en dag,så det skulle nesten vært egen stilling hos Nav og utbetaling deretter..hehe…AGREE?
Jeg har siden tidlig alder alltid hatt problemer med at jeg husker alt jeg har drømt,så hvis det er noe som har såret meg etc,så kommer det selvføgelig klart og tydelig frem i drømme…spesielt mareritt,og det vil jeg nesten kalle sånne klare drømmer jeg kunne vært foruten,så JA,jeg har våknet gråtende helt sammenkrøplet og grenet ei god stund,selv om det kun har vært en drøm…men den drømmen var kanskje det jeg var aller reddest for å få….
Jeg har aldri satt pris å huske så mye av drømmer da flere av dem mange ganger har vært sanndrømt…så jeg har flere ganger ønsket å holde øyne oppe med fyrstikker,men tror nok ikke det hadde hjulpet …..
Drømmer du ofte, husker du mye, vært sanndrømt??
Resten overlater jeg til illustert vitenskap :
Hvis du drømmer at du faller, så er du stresset. Og hvis du drømmer at du kan fly, er en bør løftet fra skuldrene dine.
Slik har den klassiske drømmetydningen gjennom flere tusen år trålet gjennom drømmene våre i jakten på symboler som kan avsløre våre innerste tanker og finne mening i drømmenes ofte ulogiske handlinger.
I det antikke Hellas brukte både Platon og Aristoteles drømmetydning, og i mer moderne tid har Sigmund Freud betraktet drømmene som veien inn til det ubevisste.
Men nå er storhetstiden for den klassiske drømmetydningen forbi. Vitenskapen og forskere har vendt blikket mot drømmeland.
Vitenskapen disker opp med en helt ny drømmetydning
Vitenskapen har erobret drømmeland med sine hjerneskanninger og fysiske tester.
Resultatet er en annerledes form for drømmetydning, som i stedet forteller noe om evnene våre ut fra hvilke typer drømmer vi har og hvor ofte.
Vitenskapens drømmetydning
Du har tydelige drømmer……
Klare og tydelige drømmer er drømmer hvor du vet at du drømmer mens du er i det. Du er din egen drømmeinstruktør og kan styre handlingen. Tydelige og kontrollerte drømmer forbindes med følgende:
Du er logisk: Hvis du opplever å ha tydelige drømmer, er du i stand til å tolke drømmeland og forstå at det som skjer rundt deg, ikke er virkelighet. Den evnen kan du også overføre til det virkelige liv, der du vil være flinkere til å tolke opgaver og løse problemer samtidig som du har en mer logisk tankegang.
Du er analyserende: Personer som har tydelige drømmer, har to områder forrest i hjernens pannelapper som er større enn normalt. Det er nettopp i disse områdene at forskerne mener at evnen til å reflektere og analysere ligger. Derfor er personer som har tydelige drømmer, mer analytiske og reflekterende enn andre.
Du har mange drømmer!!
Mange mennesker våkner hver morgen med følelsen av å ha tilbrakt en hel natt i drømmeland. Men det er også dem som aldri eller svært sjelden drømmer – i hvert fall så vidt de kan huske. Faktisk gjelder det for ca. en tredel av alle mennesker. Forskjellen i drømmene gjenspeiler seg ofte i den våkne verden, der stordrømmerne forbindes med en rekke evner:
Du er lærenem: Hvis du drømmer mye, er du på noen områder mer lærenem. Drømmene styrker den delen av hukommelsen som kalles den prosedurale hukommelse, der viten om hvordan man f.eks. sykler, knepper en skjorte eller spiller piano, blir lagret. Personer som drømmer ofte, vil derfor ha lettere for å lære nye prosesser.
Du er flink til å håndtere følelser: Drømmene hjelper deg med å håndtere følelsene dine så du kan fungere bedre sosialt. Blant annet sørger drømmene for å bearbeide negative følelser som angst og sinne, slik at de får mindre betydning, mens følelser av glede og lykke forsterkes. På den måten unngår vi å utvikle angst og negativitet til omgivelsene våre.
Du er kreativ: Drømmere er ofte også mer kreative enn dem som aldri eller nesten aldri drømmer. Det skyldes at en hjerne som drømmer, har en spesiell kjemi som gjør at tankene settes sammen på nye måter, slik at innovative ideer oppstår. Flere forskere og oppfinnere har f.eks. fått spennende, nye ideer mens de lå og snorket.
Klassisk drømmetydning!
Der den nye drømmetydningen kobler drømmene dine til dine personlige evner, så forbinder den klassiske drømmetydningen snarere drømmene dine til din indre tilstand og følelsesliv:
Du er naken offentlig Ofte er nakenhet i drømme et symbol på at du føler en form for skam. Drømmer du f.eks. at du er naken på arbeidsplassen, kan det bety at du føler deg gjennomskuet og underlegen i forhold til sjefen eller kollegene dine – at du ikke er god nok. Nakenhet i drømmeland er altså et tegn på dårlig selvbilde og at man har vanskeligheter med å takle visse sosiale relasjoner.
Du blir jaget Hvis noen er etter deg i drømmen, er forfølgeren ofte et symbol på et gammelt traume eller problem som du ikke har fått løst. Å bli jaget er i seg selv ofte et tegn på depresjon eller selvbebreidelse.
Du faller Drømmer om å falle ned fra f.eks. en høy bygning eller et stup vil ofte være et symbol på at du har tatt en sjanse i livet og nå frykter risikoene som er forbundet med det. Falldrømmer kan også være et tegn på at du er stresset og har mistet kontrollen.
Du har gått deg vill Mange opplever i drømme at de har gått seg vill og ikke kan finne veien. Når du har gått deg bort i drømmeland, handler det i virkeligheten om at du er utrygg i en situasjon som er fremmed for deg. Det kan f.eks. være at du er overarbeidet og stresset og ikke lytter til dine egne behov.
Du mister tenner Hvis tennene ramler ut av munnen din i drømme, kan det bety at du føler at du holder på å tape ansikt. Tap av tenner kan også være et tegn på at du har lidd nederlag eller at noen har såret stoltheten din.
Du har sex Sex i en drøm kan symbolisere uforløste følelser overfor den personen du har sex med. Det kan være en intimitet du savner å gi uttrykk for, eller ugjengjeldte følelser som ikke nødvendigvis er koblet til noe seksuelt.
Du flyr Hvis du i drømmen svever glad omkring, er det fordi du føler deg fri – kanskje fordi du nettopp har løst et vanskelig problem eller er blitt kvitt en tung bør. Men hvis du er redd for å falle mens du flyr rundt, kan drømmen bety at du er havnet i en situasjon du ikke kan håndtere
Jeg ønsker dere en fortsatt velsignet Onsdag og
EI RIKTIG GOD PÅSKE HOS DEG OG DINE OG IKKE MINST,
TA MER ENN NOENSINNE GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3
Året er 35 000 f.Kr. En ung mann står helt stille bak en åsrygg. Han er halvt neandertaler, halvt Homo sapiens. Noen få meter unna tårner en mammut seg opp over ham.
På et signal fra en leder hever den unge mannen et spyd og løper mot dyret, som plutselig snur den enorme kroppen sin. Mannen hopper til siden, tumler nedover en skrent og hører et illevarslende knekk når han lander på venstre fot med hele vekten.
Så kommer smerten – som tusenvis av nåler som gjennomborer foten. Ansiktet vrir seg, og han ser lysglimt bak de sammenpressede øyelokkene.
Kroppen hans føles både varm og kald, mens han ruller omkring på bakken. Han vil at følelsen skal stoppe. Men den bare fortsetter.
Fossiler avslører at forfedrene våre ofte brakk armer og bein når de sloss eller gikk på jakt.
Titusener av år senere – i 2014 – dukker restene av den brukne foten opp i en hule i Israel. Historien bak den voldsomme skaden er spekulasjon, men smerten er en kjensgjerning.
Den står skrevet i genene – gener som forskere nå har trukket ut av eldgamle knokler, og som de har funnet i noen av dagens mest smertefølsomme mennesker.
Og den gamle brukne foten skjuler også en annen kjensgjerning: at smerten er til for ditt eget beste.
Kniv gir deg tre følelser
Du kjenner den inn og ut. Smerten rammer oss alle på et eller annet tidspunkt – med unntak av noen ganske få mennesker – og over halvparten av oss har opplevd en intens variant de siste tre månedene.
Den velkjente følelsen er ved første øyekast et enkelt fenomen. En vevsskade eller betennelse aktiverer en nervecelle, og cellen gir beskjed til hjernen, som forvandler signalet til en følelse av ubehag. Den relativt enkle rekken av begivenheter resulterer imidlertid i et vell av ulike typer smerte.
Hvis du for eksempel skjærer deg på en kniv, vil du først oppleve en rask, stikkende smerte, deretter en langvarig, brennende smerte og til slutt en diffus, dunkende smerte.
De ulike følelsene skyldes at kroppen din har mange typer nerveceller som sender beskjeder til hjernen. Noen reagerer på selve trykket fra kniven, noen reagerer på stoffer fra ødelagte celler, og noen reagerer på betennelsesstoffer i såret.
Hjernen gjør strøm om til smerte
En spiker borer seg inn i fotsålen din og opp gjennom foten. Noen millisekunder senere bombarderes hjernen din av elektriske impulser – og du skriker av smerte.
Spiker åpner for storm av ioner
Du trår på en spiker, og reseptorer på fotens nerveceller blir raskt aktivert – for eksempel av trykket fra spikeren, melkesyre fra ødelagte celler (hvid) eller stoffer fra immunsystemet. Reseptorene åpner for ion-kanaler som lar natriumioner (gule) med positiv ladning strømme inn – hele veien langs den lange nervecellen.
Stafetten fortsetter i ryggmargen
Strømmen av ioner når fram til enden av nervecellen, som sitter i ryggmargen. Her får ionene cellen til å frigi signalstoffer (røde) som ligger på lager i små beholdere. Stoffene aktiverer reseptorer på en annen nervecelle, som ved hjelp av sine egne ion-kanaler sender signalet videre.
Hjernesenter lar deg merke smerten
Signalet fortsetter til hjernesenteret talamus, som fordeler det videre til flere andre sentre i hjernen. Området insula er med på å skape selve følelsen av smerte. Den motoriske cortex sørger for at kroppen raskt reagerer ved for eksempel å løfte foten, og det limbiske systemet bestemmer blant annet om du bør flykte fra stedet.
Hjerneens håndtering av signalene kan dessuten påvirke hva du føler. Ett hjernesenter kan forsterke smerten, mens et annet prøver å dempe den. Hjernesentrenes samspill er blant annet avhengig av om skaden er uventet eller ikke – og om du frykter smerten eller føler deg uovervinnelig.
En enkel skade kan altså levere et vell av ulike smertefølelser i samme person. Men forskjellene kan være enda større fra person til person.
Mutasjoner forsterker smerten
Årsaken til at du og jeg føler smerte ulikt, ligger i genene, og særlig ett gen har vist seg å ha stor betydning. Genet heter SCN9A og koder for en såkalt ion-kanal, som sitter på overflaten av de nervecellene som sender smertesignaler til hjernen.
Ion-kanaler er proteiner som lar ioner, som har elektrisk ladning, strømme inn eller ut av cellen, og de spiller blant annet en viktig rolle for å sende elektriske signaler i nerveceller. En mutasjon i genet SCN9A kan dermed endre kroppens smertesignaler.
LES OGSÅ:
+ LITT EKSTRA 🙂
Akupunktur: Kan nåler i huden lindre smerte?
Ulike mutasjoner kan ha helt ulike konsekvenser, og uansett om de hever eller senker følsomheten overfor smerte, kan de få stor betydning for ulike opplevelser gjennom livet.
En amerikansk gutt med en mutasjon i SCN9A følte for eksempel ingen smerte. Som baby smilte han under omskjæringen, som om noen kilte ham.
Og ni måneder gammel tygget han på tåen sin helt til beinet ble synlig. Andre mutasjoner i genet resulterer i plutselige utbrudd av ekstremt brennende smerte – ofte utløst av ufarlige påvirkninger som et gjesp eller varmen fra et par sokker.
Neandertalere var følsomme
Smerte og mutasjoner i SCN9A har vært en fast bestanddel av livet vårt i millioner av år. Akkurat som dagens mennesker var forfedrene våre ofte plaget av smerter – det ser vi på skjeletter med mange spor etter brudd.
Det er mennene som har flest skader, og derfor mener forskerne at bruddene ofte oppsto under aktiviteter som først og fremst ble utført av mennene – for eksempel jakt eller voldelige konfrontasjoner.
En av de gamle skadene er et brudd på en over 30 000 år gammel fotknokkel som forskere fant i Manothulen i Israel i 2014. Den stammer fra et ungt individ, og CT-skanninger avslører at bruddet var så voldsomt at knokkelen løsnet fra festet i resten av skjelettet. Uhellet var derfor uten tvil ekstremt smertefullt.
Ny forskning viser dessuten at smerten antagelig var verre enn den de fleste nålevende mennesker ville føle ved et tilsvarende uhell.
Forskere har funnet rester av smertelindrende og antibiotisk naturmedisin i neandertalernes tenner.
Knokkelen har nemlig flere kjennetegn som avslører at den tilhørte en person som i hvert fall var delvis neandertaler – og ifølge en studie fra 2020 bar nettopp neandertalere på mutasjoner i genet SCN9A som gjorde smertenervene ekstra følsomme.
Vår egen art har ikke de mutasjonene – med unntak av noen ganske få mennesker, og de har omkring sju prosent høyere risiko for å være plaget av smerter enn gjennomsnittet.
De har antagelig arvet problemene sine direkte fra neandertalerne – og knokkelen fra Israel bærer direkte spor av hvordan det gikk til.
Neandertalerne bar på tre mutasjoner i genet SCN9A som alle ser ut til å øke følelsen av smerte.
I tillegg til kjennetegn fra neandertalere har knokkelen også trekk som man normalt bare ser hos Homo sapiens. Knokkelens eier er dermed med stor sannsynlighet en hybrid mellom de to artene.
Sammen med andre lignende funn og DNA-analyser viser knokkelen at vår egen art utvekslet gener med neandertalerne. At neandertalernes smerteplager har overlevd helt til i dag, kan være med på å forklare hvorfor noen mennesker har en lavere smerteterskel enn andre.
Og den israelske knokkelen hjelper dessuten forskerne med å forstå hvorfor høy følsomhet overfor smerte kan være en stor fordel.
Lidelse redder liv!
Den unge neandertaleren som brakk foten for tusenvis av år siden, måtte leve i et smertehelvete – ikke bare rett etter ulykken, men også i lang tid etter.
Det tar som regel omkring tre måneder før et brudd av denne typen gror, og i hele perioden var neandertaleren antagelig plaget av smerter som innebar at han ikke kunne gå – og godt var nok det.
Hvis et brudd av den typen ikke får ro, vil det ikke vokse sammen på riktig måte. Dermed vil kroppen forsøke å kompensere – med overbelastninger og kanskje til og med tretthetsbrudd på andre knokler som konsekvens.
Hadde ikke den unge mannen følt en kraftig smerte, ville han ha mistet livet…
I en tidsalder der en sterk fysikk var helt avgjørende for å overleve, ville slike skader ha vært en dødsdom. Men forskerne kan se på den israelske knokkelen at bruddet ikke tok livet av neandertaleren.
Knokkelen har grodd sammen helt fint, og han levde videre i flere år etter hendelsen. Hadde ikke den unge mannen følt en kraftig smerte i foten, ville ingenting ha motivert ham til å holde seg i ro – og han ville ha mistet livet.
Smerten har en skyggeside
Millioner av år med evolusjon har skjenket oss den livsviktige smerten. Men evolusjonen har også, ved et uhell, gitt oss en annen form for smerte – en unødvendig smerte som bare gjør livet vanskeligere for oss.
Da forfedrene våre klatret ned fra trærne og reiste seg på bakbeina, ble ryggraden vår tvunget til å endre seg. Den fikk en ny form – som en S – for å legge til rette for vår nye livsstil.
Men den formen er i virkeligheten en nødløsning. Den er ikke optimal. I det lange løp er ikke ryggen vår sterk nok til det presset den er under, og kanskje nettopp derfor lider om lag 20 prosent av personer mellom 20 og 60 år av kroniske smerter i ryggen.
Medisin setter en propp i smerten
Cellene dine får deg til å lide, men du kan svare. Vanlige smertestillende medisiner som ibuprofen kan trenge dypt inn i cellene og sette en stopper for den aktiviteten som skaper smerte. Legemiddelet fungerer som en propp som avbryter strømmen av smertestoffer og får de følsomme nervene til å slappe av.
Betennelse setter enzym i arbeid
En betennelse eller skade på vevet får cellemembranen på nærliggende celler til å frigi den umettede fettsyren arakidonsyre (rød) til cellenes indre. Enzymet syklooksygenase (COX) (sort) gjør fettsyren om til stoffer som kalles prostaglandin (gullige), som cellen deretter frigir til omgivelsene.
Smertestoffer gjør nerver følsomme
Prostaglandinene når fram til vevets smertefølsomme nerveceller og binder seg til reseptorer på overflaten. Reseptorene sørger deretter for at nervecellene blir mer følsomme overfor påvirkninger utenfra. De følsomme cellene begynner å sende flere signaler, og du føler mer smerte.
Ibuprofen blokkerer smerteenzym
Legemiddelet ibuprofen (hvit) virker på selve skadestedet ved å trenge inn i cellene og blokkere COX-enzymet. Enzymet kan ikke lenger danne prostaglandin, så prostaglandinet forsvinner langsomt fra vevet. Uten prostaglandiner vender de smertefølsomme nervecellene tilbake til normal aktivitet, og smerten lindres.
Ryggsmertene – og andre former for kroniske smerter – er ikke til hjelp på samme måte som smerten i en brukket fot. I stedet forhindrer de oss i å utføre hverdagens gjøremål. De holder oss fra sosiale aktiviteter og kan ofte medføre depresjon.
Kroniske smerter er den lidelsen som fører til flest tapte årsverk på verdensbasis, og de står i dag som en av de helt store utfordringene innen legevitenskapen.
Tross enorme framskritt i forståelsen av kroppen og hjernen er kroniske smerter fortsatt en nesten uovervinnelig motstander, men de siste årene har forskerne gjort flere banebrytende oppdagelser.
Jeg tror jeg avslutter for idag og ønsker alle sammen en
Helga er her og før jeg skriver noe annet idag,kom disse TOPP 10 innen VERSTE epidemier og for å lære noe nytt på den fronten så tenkte jeg at dette måtte deles utenom det aller aller nyeste hele veien <<3
TOPP 10 …….
Historiens verste epidemier!!!
Menneskeheten har alltid kjempet mot ulike virus og bakterier, som har vært skyld i noen av de største og verste epidemiene i historien.
Dødstallet må regnes i millioner, og leger verden over ser utryddelsen av kopper som en av 1900-tallets største medisinske bragder.
I minst 500 år herjet sykdommen på alle kontinenter. I Sør-Amerika utslettet epidemien nesten et helt folkeslag, og i Europa døde opp mot 400.000 i året av de væskende byllene som angrep utvendig og drepte når de traff på innvoller som nyrer, lever og blære.
Opp mot 60 prosent av ofrene døde, og de som overlevde, ble ofte blinde etter kopperangrepene, som også etterlot kroppen skjemt av karakteristiske arr.
Er koronavirus en av de verste epidemiene i historien?
I desember 2019 kom de første rapportene om et mystisk virus som florerte i den kinesiske provinsen Wuhan og ga symptomer som hoste, høy feber, pusteproblemer og lungebetennelse.
I januar 2020 ble viruset identifisert som et koronavirus og fikk navnet SARS-CoV-2. Den sykdommen som SARS-CoV-2 gir, blir kalt COVID-19.
Siden de første sykdomstilfellene har viruset spredt seg flere kontinenter, og de siste tallene viser at mer enn 100 millioner er eller har blitt smittede.
Ifølge Verdens helseorganisasjon har koronavirus en dødelighet på 0,5-1 prosent, noe som er i den mer beskjedne enden sammenlignet med SARS og ebola som har en dødelighet på 10 og 50 prosent.
Likevel er over to millioner mennesker døde etter å ha blitt smittet med koronavirus. Det skyldes blant annet at noen mennesker, for eksempel eldre eller folk med eksisterende sykdommer, rammes hardere.
Det er stor sannsynlighet for at utbruddet av SARS-CoV-2 vil bli et av de verste epidemiene i historien. Tiden vil vise hvor den havner på listen.
2. SVARTEDAUDEN: Drepte en tredel av Europas befolkning!
Antall døde: Rundt 200 mill.
Kraftige indre blødninger, byller store som epler og koldbrann.
Før antibiotika var oppfunnet, slo pesten til med grusom og dødelig kraft og utryddet fra 1300- til 1700-tallet store deler av Europas befolkning i flere omganger. Sykdommen ble forårsaket av Y. pestis-bakterien, som overføres ved hjelp av lopper.
På lumsk maner evner bakterien å undertrykke immunsystemets forsvarsmekanismer som produksjon av antistoffer, og dreper i stedet vertsorganismen.
Den lille pestbakterien herjet kloden av flere omganger og lander på en tredjeplass over de verste epidemiene i historien.
3. SPANSKESYKEN:
Immunforsvaret gikk amok!!
Antall døde: 50–100 mill.
I kjølvannet av første verdenskrig begynte unge hjemvendte krigsveteraner plutselig å bryte sammen.
De neste to årene herjet historiens første verdensomspennende epidemisom førte til at nesten en tyvendedel av hele Jordens befolkning døde.
Senere studier har vist at den influensalignende sykdommen fikk immunforsvaret til å overreagere, noe som skapte fatal inflammasjon i for eksempel lunger.
Reaksjonen kalles en cytokinstorm og rammer unge menn med velfungerende immunforsvar hardest. Derfor slapp barn, syke og eldre lettere unna spanskesyken.
Svineinfluensa-epidemien i 2009 var, akkurat som spanskesyken, en influensa A – også kalt H1N1.
Asiatisk influensa og Hongkong-influensa drepte millioner!!
På slutten av 1956 registrerte Kina en ny type influensa A, H2N2. Den nye influensaen – kalt den asiatiske influensaen – var en krysning av fugleinfluensa og menneskeinfluensa, og på få måneder hadde den spredt seg til flere naboland. Sommeren 1957 nådde den asiatiske influensaen også til USA.
Bare ti år etter brøt det ut enda en influensaepidemi. Denne oppsto i Hongkong, og er derfor kjent som Hongkong-influensaen.
Som den asiatiske influensaen var Hongkong-influensaen en krysning mellom fugleinfluensa og menneskeinfluensa. På verdensplan døde en million mennesker av Hongkong-influensaen som herjet kloden fra 1968–1969.
4.KOLERA: En dødelig diaré!
Antall døde: Opp mot 140.000 i året.
”Samme farge som risvann og en ram stank av fisk.”
Slik beskriver ofrene de oppimot 20 literne diaré som fosser ut av en kolerarammet hver dag.
De syke står i fare for å dø av den kraftige dehydreringen, særlig i områder med dårlig tilgang til rent vann. Kolera smitter via drikkevann, og derfra finner bakterien veien til fordøyelsessystemet og borer seg inn i veggene i tarmen.
Der forårsaker den krampe og diaré – og innleder en ond sirkel.
Den voldsomme avføringen fører kolerabakterien videre til mer vann, og slik smitter den stadig flere. Sykdommen kan oftest kureres med rikelige væskeinntak eller i verste fall intravenøs væsketilførsel.
Det er bakterien vibrio cholerae som står bak kolera. Kolera lander på en fjerdeplass over de verste epidemiene i historien.
5. MALARIA: Mygg infiserer millioner hvert år
Antall døde: Over 400.000 i året.
Årlig smittes 200–300 millioner mennesker med malaria, som er den mest utbredte dødsårsaken i Afrika blant barn under fem år. 10–15 dager etter at offeret ble stukket, inntreffer det feber, diaré, kvalme og oppkast.
Særlig ondartede former for malaria angriper sentralnervesystemet og gir lammelser og koma.
Sykdommen er vanlig, men legene har ennå ingen en effektiv vaksine. Derfor tar man daglig medisin i forebyggende hensikt og sover under impregnert myggnetting
Malaria er forårsaket av parasitten plasmodium, som kan overføres til mennesker gjennom myggstikk. Malaria får en femteplass over de verste epidemiene i historien.
Det fikk dem til å mene at bakterien spredte seg fra drøvtyggere til mennesker den gangen vi begynte å holde husdyr. Tuberkulose helbredes vanligvis med antibiotika, men nylig har legene støtt på multiresistente utgaver i Baltikum.
Det er bakterien mycobacterium tuberculosis som gir tuberkulose. Den fryktede lungesykdommen er den sjette verste epidemien i historien.
7. Tyfus: Lus bærer på dødelig sykdom
Antall døde: ca. 150.000 i året.
Tyfus er også kjent under navnet fengselsfeber – et velvalgt ord fordi epidemier ofte slår til i fangeleirer og andre steder der svekkede personer lever tett sammen med dårlige sanitære forhold.
Tyfus som ikke behandles, slår seg på blodomløpet og medfører nyresvikt, voldsom feber, delirium og til slutt døden.
8. HIV: Immunforsvarets verste fiende
Antall døde: 35 millioner.
I 1981 registrerte leger i USA det første tilfellet av aids. Senere har hivviruset brutt ned immunforsvaret hos millioner mennesker, som deretter døde av vanligvis harmløse følgesykdommer som lungebetennelse.
Ennå har ikke legene klart å utvikle en behandling mot hiv, men medisinering kan i dag holde retroviruset i sjakk.
HIV ødelegger kroppens immunforsvar slik at den ikke kan beskytte seg mot bakterier og virus.
Jeg hadde en både lese og skrivedag som måtte legges på hylla igår,da feberen fløy plutselig rett til værs og jeg hadde jo nettopp penicillin mot det de mente var infeksjon,som jeg krysser alt jeg eier og for at det var ,men trodde dette ble siste kur før de skal finne ut av det,selv om uroen biter meg litt i baken når jeg nå allerede ligger med en så høy feber(pleier ikke ha feber uansett hvor høy crpen er)og har problemer med å holde den nede når jeg var ferdig med kuren for ei snau uke siden og betennelser…ja,jeg beklager om dette blir sett på som klaging,men jeg blir jo litt tenkende når jeg vet str på det som fortetter lungen min og har en Far so nå på ett år har måttet fjerne samme lunge pga lungekreft men sitter idag heldigvis smilende hjemme med ett stort smil om munnen når han nå måtte “kjøre opp” til sånn en elektrisk firehjuling og hadde bestått…
Bare det å høre livsgnisten han hadde og fikk mtp dette og det fortjener han for selv om han nå var livredd for ett år siden mtp lunga si,kan nesten ikke gå etter slag(avhengig av hjelp)
Over til noe som kom opp i Illustrert Vitenskap som jeh bare måtte dele med dere!
NY VAKSINE SKAL BESKYTTE I 3 ÅR-
OGSÅ MOT MUTASJONER!
15.mars 2021 – over et år etter COVID-19 stengte ned verden – rundet danske forskere en milepæl.
De testet for første gang sin nye vaksine på mennesker.
Nyheten kan virke merkelig når EU allerede har godkjent fire koronavaksiner, og 22 andre er i den avsluttende tredje test-fasen.
Men den nye vaksinen har større ambisjoner enn de allerede godkjente vaksinene fra AstraZeneca, Pfizer/BioNTech, Moderna og Johnson & Johnson.
Vaksinen, som er utviklet av forskere ved Københavns Universitet, har som mål å utrydde SARS-CoV-2 totalt.
Kort om den danske vaksinen!
Skal beskytte mot mutasjoner.
Skal beskytte mot smitte uten symptomer.
Beskyttelsen skal vare i tre år.
Krever to doser med en måneds mellomrom.
Kan oppbevares ved romtemperatur.
Kan produseres enkelt og relativt billig.
Bruker en såkalt cVLP-teknologi, der tomme virusskall lærer immunforsvaret å kjempe mot SARS-CoV-2.
Vaksinen er skapt i samarbeid mellom internasjonale forskere og farmasøytiske bedrifter.
Utviklingen får EU-støtte, og danske Bavarian Nordic regner med å starte masseproduksjon i 2022.
100 ganger kraftigere
Forskerne jakter på en vaksine som er bedre konkurrentene på stort sett alle parametere. Og foreløpig ser det bra ut.
Foreløpig har vaksinen vist at den med ekstrem effektivitet skaper antistoffer hos aper, mus og kaniner. Dyrenes immunrespons var 100 ganger kraftigere enn ved andre vaksiner.
Vaksinen, som går under navnet ABNCoV2, er utviklet med en såkalt cVLP-teknologi (capsid virus-like particle).
Forskerne bruker et bakterielt superlim som de selv har utviklet til å klistre uskadeliggjorte virusmolekyler på viruslignende partikler. Dermed lærer immunforsvaret å beskytte seg mot det ekte koronaviruset.
Forskerne har tidligere brukt lignende teknikker i vaksiner mot malaria og livmorhalskreft.
Slik virker den kraftige vaksinen!
Forskerne har brukt en såkalt cVLP-teknologi, som består av et proteinskall plastret til med koronavirusets overflateproteiner. Proteinskallet ligner koronaviruset, men inneholder ikke noe av det genetiske materialet som i SARS-CoV-2 infiserer kroppens celler.
Derfor er kombinasjonen harmløs. Men for kroppen ligner skallet en ultrapotent SARS-CoV-2-viruspartikkel.
Kolibakterier danner skall! Ved å endre i kolibakteriers DNA (t.v.) kan forskerne gi bakteriene beskjed om å danne tomme virusskall (t.h.) som ligner koronapartikler
Insektfarm produserer spike-proteinerI insektceller kan forskerne produsere store mengder av overflateproteinene til SARS-CoV-2 (t.v.) – de såkalte spikeproteinene. (Fortegnet versjon t.h.)
Superlim tapetserer skall! Med en ny teknikk kan de danske forskerne dekke virusskallene (øverst) med spikeproteiner (nederst), slik at skallene ligner potente viruspartikler.
Andre generasjon av krigen mot korona….
Den første generasjonen av vaksiner, som flertallet holder på å få, kan høyst sannsynlig bare bremse pandemien. Andre generasjon, blant annet den danske, skal forsøk å utradere viruset – slik andre vaksiner tidligere har seiret over smittsomme sykdommer, for eksempel kopper.
For å framskynde prosessen stikker forskerne hull på både forsøkenes fase 1 og 2 samtidig.
I første omgang får 42 testpersoner vaksinen. De får ulike doser, noen med såkalte adjuvanser – hjelpestoffer som forsterker immunforsvarets reaksjon på vaksine – og andre uten. Formålet er å teste for bivirkninger og fastslå om vaksinen er like sterk for mennesker som dyr.
Går vaksinen videre til den kritiske fase 3, tester forskerne på et større antall forsøkspersoner. Her tester de om vaksinen er trygg i en vanlig hverdag uten konstant oppsyn.
Hvis alt går etter planen, kan den nye vaksinen være klar i 2022. Ifølge WHO vil vi fortsatt kjempe mot korona neste år.
SÅÅÅÅÅ…..
Her var litt av ett stykke med ett HÅP som gjerne kunne skjedd så fort som mulig og de sier den er rimelig å kjøpe og da er det mange som mange ganger tenker at:Neida kan den ikke være så bra,men jeg har ei tro i den vaksinen her og jeg håper virkelig denne kan være revolusjunerende,men er ikke før 2022men har ei tropå at danskene klarer dette før det årstallet 🙂
TROR IKKE DERE?
Jeg håper dere har ei så smerte/sykdomsfri uke som bare mulig kan/er og at dere fortsetter med så god helse fremover og husk å:
TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG NÅ I TIDEN SÅ ER DET LIKE VIKTIG Å TENKE PÅ DINE MEDMENNESKER!
Mikroplast fra munnbind blir et stort miljøproblem
I kampen mot Covid-19 er munnbind et effektivt våpen, som hindrer spredning av smitte. Folk overalt i verden er etter hvert blitt vant til å bruke dem daglig, men nå advarer forskere fra Syddansk Universitet i Danmark og Princeton University i USA om at den helsemessige suksessen har en skyggeside.
Engangsmunnbind består først og fremst av plast-mikrofibre, og kasserte munnbind ender altfor ofte i naturen, der de brytes ned til mikroplast. Med et daglig forbruk på over 4 milliarder munnbind betyr det at vi står overfor et potensielt globalt forurensningsproblem. Og i motsetning til mye annen plast inngår ikke plast fra munnbind i et gjenbrukskretsløp.
Løsningen er ikke å la være å bruke munnbind. I stedet foreslår forskerne at innsamlingen av kasserte munnbind forbedres, at nye vaskbare munnbind utvikles og at produsentene går over at å bruke materialer som er mer miljøvennlige.
Finske forskere finner opp nesevaksine mot korona
Gruer du deg til å bli stukket i armen? Når er løsningen på vei. Finske forskere har funnet opp en nesespray som ikke bare kan vaksinere mot COVID-19, men også har en rekke helsemessige fordeler.
Vaksinen bruker genterapi av samme type som også blir brukt til å behandle strupekreft og hjerte-kar-sykdommer.
Konkret sprøytes vaksinen, som består av mRNA-molekyler, inn i nesen. Disse molekylene inneholder genetiske instrukser til å bygge proteiner fra koronaviruset. Dermed lærer immunforsvaret å gjenkjenne viruset – og med dette blir man immun overfor sykdommen.
Ifølge forskerne beskytter nesesprayen bedre enn de nåværende vaksinene fordi nesevaksinen også produserer en ekstra type antistoffer som beskytter slimhinner ekstra godt.
Etter planen vil nesevaksinen bli testet på mennesker i de kommende månedene for deretter å kunne gå i produksjon.
Nye studie: Ett vaksinestikk forhindrer sykdomsforløp hos de fleste eldre
For de aller fleste eldre er ett vaksinestikk nok til å forhindre en sykehusinnleggelse. Det viser en ny studie av engelske forskere.
Den nye studien fra helsemyndighetene i England viser at ett vaksinestikk med enten Oxford-AstraZeneca eller Pfizer-BioNTech reduserer risikoen for innleggelse med mer enn 80 prosent.
Forskningen er basert på engelskmenn over 80 år som har mottatt sine første vaksinedoser.
Studien viser dessuten at vaksinens fulle effekt inntreffer tre til fire uker etter vaksinasjonen.
Selv om en enkelt vaksinedose ifølge de engelske forskerne er effektivt, understreker forskerne også nødvendigheten for to vaksinestikk for å sikre best mulig beskyttelse mot viruset.
Virus funnet i thailandske flaggermus
Da Covid-19 for et år siden nådde verden rundt het det seg at den stammet fra fiskemarkedet Huanan i den kinesiske millionbyen Wuhan. Den forklaringen har imidlertid ikke virusjegerne funnet beviser for, og eksperter forsøker fortsatt å spore opp pandemiens kilde.
Blant jegerne er en forskergruppe ledet av Supaporn Wacharapluesadee fra Chulalongkorn University i Thailand. Forskerne har undersøkt flaggermus og skjelldyr i det sørlige Thailand – 4800 kilometer fra Wuhan – og det har vist seg at dyrene bærer et koronavirus som minner ekstremt mye om det viruset som har forårsaket pandemien hos mennesker.
Funnet er dårlig nytt for virusjegerne. Når et stort sett identisk virus kan finnes så langt unna fra det første, voldsomme utbruddet i Wuhan, betyr det man må lete i et mye større område etter kilden til Covid-19.
De har sammenlignet dødstallene fra samme periode i årene 2016–2019.
Overdødeligheten viser hvordan koronaviruset har påvirket Europa i 2020, for tallene er regnet ut på bakgrunn av alle registrerte dødsfall.
Verst har det vært i Polen, der det ble registrert en overdødelighet på 97 prosent i november.
Engelsk koronavariant er sannsynligvis også mer dødelig
Den engelske koronavarianten – B.1.1.7 – er vurdert til å være mellom 30–50 prosent mer smittsom enn de gamle variantene. Nå ser det også ut til at den engelske varianten er mer dødelig.
I en engelsk rapport som oppsummerer de foreløpige studiene av B.1.1.7, anslås det at varianten sannsynligvis gir flere alvorlige sykdomsforløp og dødsfall.
Forskere er imidlertid fortsatt i gang med å samle data for varianten, og derfor kan bildet fortsatt endres.
Sør-Afrika innstiller bruk av AstraZeneca-vaksine
Sørafrikanske myndigheter har valgt å sette vaksinasjoner med AstraZenecas koronavaksine på pause. Det sier helseminister Zweli Mkhize ifølge den engelske avisen The Guardian.
Forsøksdata har vist at vaksinen har «veldig liten eller ingen» effekt mot den sørafrikanske mutasjonen av koronavirus (B. 1.351/501Y), som rammer hoveddelen av de smittede i Sør-Afrika.
«Resultatene viser en estimert effekt mot denne varianten (den sørafrikanske, red.) på 10 prosent», forklarer Shabir Madhi fra University of the Witwatersrand, som har ledet forskningen.
AstraZeneca meddeler at bedriften selv mener at vaksinen fortsatt kan dempe alvorlig sykdom fra den sørafrikanske varianten, men at effekten virker mindre enn for andre varianter.
Datamaskin forutsier om du vil dø av COVID-19
Ved hjelp av kunstig intelligens kan en datamaskin fortelle med 90 prosent sikkerhet om du vil dø av koronavirus, selv om du fortsatt ikke er smittet.
Det viser en ny studie fra Københavns Universitet, der forskere har fått en datamaskin til å gjennomgå pasientdata fra 3944 COVID-19-pasienter.
Datamaskinen har ved hjelp av kunstig intelligens kunne forutsi hvem som med høyest sannsynlighet vil dø av viruset, og hvem som vil ende i respirator. Derfor kan leger bruke datamaskinens utregninger til å sette inn med behandling raskt.
Den kunstige intelligensen kom fram til at det er særlig disse faktorene som gir størst risiko for å dø:
Høy BMI
Høy alder
Høyt blodtrykk
Å være mann
Nevrologiske sykdommer
KOLS
Astma
Diabetes
Hjertesykdommer
Influensasmitte har falt med 98 prosent under pandemien
Mer enn 100 millioner mennesker har blitt smittet med koronavirus, men pandemien har skånet langt flere fra å bli syke av vanlig influensa.
I den siste rapporten fra de europeiske helsemyndighetene meldes om et fall i antallet diagnostiserte influensatilfeller på 98 prosent i forhold til samme periode i fjor, og i USA har fallet vært på hele 99 prosent.
På et normalt år rammes om lag 5–10 prosent av verden befolkning av influensa. Det svarer til 400–800 millioner syke. Av disse blir opp mot fem millioner mennesker så alvorlig syke at det krever innleggelse, og opptil 500 000 mennesker mister livet.
Fallet i smittetall betyr at opp mot 790 millioner mennesker IKKE blir rammet av influensa i løpet av et år.
Forklaringen på fallet er at regler om munnbind, avstand og håndvask, som er innført for å hindre spredning av Covid-19, også reduserer spredningen av vanlig influensa.
Ny oppdagelse: En spesiell medisin reduserer koronadødelighet blant diabetikere
Amerikanske forskere fra University of Alabama har sett nærmere på koronapasienter med diabetes, siden sykdommen øker risikoen for å få et alvorlig forløp og dø av COVID-19.
Resultatene viste overraskende nok at koronasmittede diabetikere som tok medisiner metformin, hadde en markant lavere dødelighet enn de som tok en annen type medisiner.
Dødeligheten var 11 prosent for de som tok metformin, mens den var 24 prosent for de andre. Og det var uansett kjønn, alder, rase, vekt og andre eksisterende sykdommer som for eksempel økt blodtrykk.
Ifølge forskerne kan effekten skyldes at metformin har antiinflammatoriske og antitrombotiske egenskaper. Det krever imidlertid ytterligere forsøk og forskning før at det kan trekkes noen endelige konklusjoner.
Beregner: Derfor er mer smittsomme koronavarianter farligere enn mer dødelige
Et virus vil som regel mutere seg mer dødelig eller i en mer smittsom retning.
Det verste er naturligvis hvis et virus både blir mer dødelig og mer smittsomt.
De nye koronavariantene fra England, Romania og Sør-Afrika er mer smittsomme, og det er et stort problem ettersom flere smittet til syvende og sist også betyr flere døde.
Med en matematisk utregning kan du se hvor mange som vil dø av koronavirus etter en måned hvis virusets smitteevne og dødelighet endrer seg.
Vaksinepause kan føre til nye koronamutasjoner
Mangel på vaksinedoser har fått flere land til å se stort på vaksineprodusentenes veiledning, og det kan bety at nye, farlige mutasjoner av koronavirus oppstår.
De vaksinene som er tilgjengelige nå, skal gis i to doser med tre ukers mellomrom, men for å få vaksine ut til så mange som mulig, velger helsemyndighetene i blant annet Storbritannia å spre de tilgjengelige dosene ut på så mange personer som mulig.
Når alle doser brukes til førstegangvaksinasjoner, betyr det at ingen får det anbefalte andre stikket etter tre uker, noe som er en forutsetning for at vaksinen skal være effektiv.
Den framgangsmåten kan vise seg å være ekstremt farlig. Det mener blant annet virologen Paul Bieniasz fra Rockefeller University i USA, som hevder at de halvt vaksinerte personene blir en slags vandrende virusfabrikker, som kanskje ikke er syke selv, men gir virus optimale betingelser for å mutere til nye varianter som ikke kan temmes av de eksisterende vaksinene.
Virologens frykt underbygges av en studie der leger observerte virus hos en person med et langvarig – og fatalt – Covid-19-forløp. Her kunne legene se at virus med muterte svært raskt i pasienten.
Forskere: Mangel på vitamin kobles til alvorlig sykdomsforløp
En dansk studie har funnet et signifikant lavere nivå av k-vitamin blant de pasientene som blir lagt inn med og dør av COVID-19. Funnet kommer i kjølvannet av en lignende nederlandsk studie som i august 2020 pekte i samme retning.
De danske forskerne tok utgangspunkt i 138 innlagte koronapasienter og en kontrollgruppe på 140 friske personer. Resultatene viste at de innlagte personene hadde markant lavere nivåer av k-vitamin. De 43 pasientene som døde, hadde enda lavere nivåer av vitaminet.
Hvorfor k-vitamin har en sammenheng med hvor alvorlig korona blir, er fortsatt uklart. De danske og nederlandske forskerne peker imidlertid på at k-vitamin kan være med på å beskytte noen av de fibrene i lungevevet som koronaviruset angriper.
Forskerne understreker at det er uvisst om mangelen på k-vitamin var til stede før sykdommens utbrudd eller om COVID-19 kan forårsake mangelen. Derfor oppfordrer forskere heller ikke til at man tar ekstra k-vitamin. Et overforbruk kan nemlig være skadelig.
K-vitamin kan finnes naturlig i grønnsaker som for eksempel spinat, ruccola, grønnkål, brokkoli, persille, kikerter og spisskål.
Den danske studien er fortsatt ikke fagfellevurdert.
9 av 10 overlever: Stamceller behandler kritisk COVID-19
Stamceller fra navlestrengsvev kan redusere risikoen for å dø av nedsatt lungefunksjon for hardt rammede COVID 19-pasienter.
I et mindre forsøk på 24 svekket koronapasienter fordelt på to sykehus i Florida klarte forskere fra University of Miami å redde 91 prosent av de pasientene som fikk tilført 200 millioner stamceller. I kontrollgruppen overlevde bare 42 prosent.
Samtidig ble de stamcellebehandlede pasientene raskere friske etter et alvorlig COVID 19-forløp.
Stamceller fra navlestrengsvev – de såkalte mesenchymale stamcellene – er kjent for å virke betennelsesdempende og immunregulerende. Forskerne mener stamcellene har forhindret en cytokinstorm i COVID-19-pasientene – en hyperinflammasjon der immunforsvaret går amok og overproduserer hormoner.
Hovedforsker og leder av Cell Transplant Center ved University of Miami, Camillo Ricordi, opplyser at én navlestreng inneholder nok stamceller til å behandle 10 000 pasienter.
Neste skritt blir å utvide forsøket til pasienter som fortsatt ikke er alvorlig syke, men risikerer å bli det.
Pfizer/BioNtech-vaksine virker mot engelsk koronavariant
De farmasøytiske bedriftene Pfizer og BioNtech opplyser at den engelske koronavarianten N501Y ikke blir et problem i forhold til vaksinen.
Koronavarianten har spredt seg raskt fra Storbritannia til Norden, og er opp mot 70 prosent mer smittsom enn tidligere koronavarianter.
Pfizer, den ene av to bedrifter som har fått EUs hastegodkjenning av vaksiner mot koronavirus, uttaler til Reuters:
«Vi har testet 16 ulike mutasjoner, og ingen av dem har en signifikant innflytelse på vaksinens effektivitet. Det er gode nyheter.»
Samtidig uttrykker de bekymring for en mutasjon funnet i Sør-Afrika kalt, E484K, som også skal undersøkes nærmere.
Kobber dreper virus på ett minutt
Er du uheldig, kan møtet med et dørhåndtak, et trappegelender eller en heisknapp gi deg Covid-19. På slike berøringsflater, som mange er i kontakt med hver dag, kan virus overleve i lang tid, og det kan medføre koronautbrudd på for eksempel sykehus og pleiehjem.
Men denne smitteveien kan blokkeres ved å bruke kobber i stedet for plast til håndtak, grep og knapper. En ny studie viser at koronavirus bare er aktivt i ett minutt på en overflate av kobber, mens levetiden på plast eller tre kan være mange timer eller til og med dagevis.
De antibakterielle egenskapene til kobber, sølv og gull er veldokumentert, men at kobber er så effektivt mot nettopp korona, er overraskende. Oppdagelsen får neppe avgjørende effekt under denne pandemien, men den kan få betydning for valg av materialer i framtidige bygg og renoveringer.
Downs syndrom gjør koronavirus 10 ganger så dødelig
En stor britisk studie viser at personer med Downs syndrom har mye større risiko for å bli alvorlig syke av Covid-19.
I forhold til gjennomsnittsbefolkningen stiger risikoen for innleggelse med 500 prosent. Det skjer 10 ganger så ofte at pasienten dør. Innlagte som er over 40 år gamle, har en dødelighet på hele 51 prosent.
Flere andre medisinske tilstander – for eksempel diabetes – gjør også Covid-19 farligere for den rammede, men risikoen for Downs-personer overstiger alt annet. Det får nå leger til å anbefale at denne gruppen prioriteres høyt når vaksinasjonene begynner.
Downs syndrom er en medfødt og uhelbredelig tilstand som skyldes at kroppens celler har et ekstra kromosom. De rammede er særlig utsatt for mange andre komplikasjoner: Generelt større risiko for luftveisinfeksjoner, dårlig syn, overvekt, dårlig hørsel og ofte en nedsatt levealder. Omkring et av 1000 barn fødes med Downs.
Forskere: På dette tidspunktt er du mest smittsom
En ny studie har kartlagt når personer med koronavirus er mest smittsomme.
Resultatene viser at smittede personer har flest viruspartikler i hals og nese (og dermed smitter mest) fra den første dagen de merker symptomer og 5 dager fremover.
Samtidig ser det ut til at man risikerer å smitte andre et par dager før man i det hele tatt merker symptomer. Det kan forklare at COVID-19 er problematisk å håndtere.
Forskerne foreslår derfor at personer som opplever symptomer, isolerer seg øyeblikkelig.
Studie slår fast: Plasma virker ikke mot alvorlig koronainfeksjon
Da pandemien brøt ut i vår, var det mange som satte sin lit til at blodplasma fra friskmeldte koronapasienter kunne bli et viktig våpen mot koronavirus. Men nå viser en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The New England Journal of Medicine at plasma ikke kan bremse et alvorlig forløp med COVID-19.
I en gruppe fra 228 innlagte pasienter kunne ikke forskere se forskjell i sykdomsforløp eller dødelighet blant dem som fikk plasma og de som fikk placebo.
Plasma er en gulaktig antistoffrik væske som skilles ut fra blodlegemer når blodet størkner. Det kan derfor brukes til såkalt passiv immunisering, der kroppen tilføres antistoffer mot en sykdom fra et allerede immunisert menneske eller dyr.
Den passive immuniseringen kan, i noen tilfeller, gi rask, men kortvarig beskyttelse mot en sykdom. Men det ser altså ikke ut til å virke mot koronavirus.
Smittevernbyrå: Skandinavia står overfor stor stigning i smitte
Antallet nye smittede forventes å stige over julen ifølge Det europeiske smittevernbyrået, ECDC. Det gjelder særlig i Danmark, Norge og Sverige, der smitten forventes å stige til det dobbelte. Bakgrunnen for denne prognosen er at de nåværende restriksjonene i Skandinavia rett og slett ikke gode nok.
Derfor oppfordres Danmark, Norge og Sverige til å innføre ytterligere restriksjoner for å bremse en stor smittestigning opp til jul.
ECDC mener at Finland ikke står overfor en lignende stigning, ettersom landets restriksjoner er noe strammere.
Ny studie: De fleste lunger kommer seg etter COVID-19
Nederlandske forskere har undersøkt lungevevet på 124 pasienter som har overstått et sykdomsforløp med koronavirus. Resultatene viser at lungevevet i de aller fleste tilfellene kommer seg etter infeksjonen, noe som gir håp for alle de som lever med senfølger, for eksempel i form av brystsmerter og pustebesvær.
Ifølge forskerne har forløpet med koronavirus flere likheter med akutt lungebetennelse eller akutt lungesvikt. Ved disse sykdommene samles det også væske i lungene, og kroppen bruker lang tid på å komme seg.
Forskjell på innlagte og ikke-innlagte pasienter
Det er imidlertid ikke alle pasienter som opplever den samme framgangen. I studien var pasientene delt opp i underkategorier, blant annet de som hadde vært innlagt under sykdommen og dem som kunne holde seg hjemme i isolasjon. Satt opp mot hverandre var det en klar forskjell på de to.
De pasientene som var innlagt, opplevde en mye større bedring. Og det til tross for at gruppen som hadde holdt seg hjemme, hadde et mildere forløp og ikke umiddelbart hadde tegn på abnormaliteter i lungeskanningene.
Forskerne mener derfor det er nødvendig med mer forskning på senskader, slik at pasienter – uansett forløp – kan få den rette informasjonen og behandlingen.
Virus dør ut hvis to av tre bruker munnbind
Koronavirus vil raskt dø ut hvis bare 70 prosent av befolkningen alltid bruker munnbind utenfor hjemmet. Det er konklusjonen i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Physics of Fluids, der forskere systematisk har gjennomgått en lang rekke studier av munnbindets evne til hindre virusspredning.
For at forutsigelsen skal gå i oppfyllelse, kreves det at de 70 prosentene bruker kirurgiske engangsmunnbind – type IIR – og at de bruker det korrekt, altså spriter av hendene før de tar det på, bare bruker det én gang, og bruker det på en måte som gjør at det sitter tett om både nese og munn.
Stoffmunnbind til flergangsbruk er ikke på langt nær like effektive fordi de lar større dråper passerer gjennom. Men selv ved bruk av denne typen vil virusspredningen relativt raskt stoppe hvis bare hoveddelen av befolkningen bærer dem konsekvent, konkluderer forskerne.
Kvinnelige kjønnshormoner kan beskytte mot COVID-19
Hvorfor dør flere menn enn kvinner av koronavirus? Det spørsmålet har vitenskapen forsøkt å besvare helt siden pandemien begynte.
Og nå har en forsker fra University of Illinois at Chicago kanskje kommet ett skritt nærmere svaret.
I en ny studie som bygger på en analyse av flere tidligere studier, konkluderer professor Graziano Pinna at de kvinnelige kjønnshormonene, østrogen og progesteron, kan spille en avgjørende rolle for å beskytte mot virusets herjing i kroppen.
Ifølge studien stimulerer kjønnshormonene blant annet kroppens produksjon av antistoffer, styrker immuncellene og blokkerer for det molekylet viruset bruker som inngang til cellene våre – den såkalte ACE2-reseptoren.
Og det kan ifølge forskeren bak den nye studien være en del av forklaringen på hvorfor både menn og eldre rammes hardere av koronavirusets inntog i kroppen.
(Kilde:Illustrert Vitenskap)
Jeg ønsker alle sammen en fortsatt herlig Onsdag og
Jeg håper dere har hatt ei fantastisk flott helg med masse sol,ikke minst 🙂
Tenker du mye på om du forblir immun etter å ha vært smittet av korona en gang? Her er svaret :
Kan du få koronavirus to ganger?
Det har det siste året vært meldinger om at friskmeldte er testet positive for koronavirus igjen.
I Sør-Korea, der 179 pasienter er testet positivt for andre gang, mener helsemyndighetene at årsaken er en reaktivering av viruset og ikke en ny infeksjon. Den tesen får støtte av observasjoner på andre sykehus rundt om i verden.
Det er imidlertid få pasienter i for eksempel Sverige og England som beviselig har fått koronavirus to ganger. Her er det ikke snakk om en reaktivering av virus, siden pasientene har vært smittet med to ulike varianter av koronavirus.
På samme måte som så mange andre virus, muterer det nye koronaviruset, og derfor kan forskere se forskjell på dem.
Immunitet mot koronavirus kan vare opptil åtte måneder….
For selv om tidligere studier har sådd tvil om immunitet etter koronavirus, har forskere fra University of Arizona i USA funnet bevis på at kroppen produserer antistoffer fem–sju måneder etter en overstått infeksjon.
Lignende studier, blant annet fra La Jolla Institute i USA, peker i samme retning. Her anslår forskere at 95 prosent er immune overfor koronavirus i fem–åtte måneder etter sine første symptomer.
Ifølge professor i immunbiologi ved University of Arizona, Deepta Bhattacharya, er det faktisk god muligheter for at immunitet mot koronavirus kan vare i helt opptil to år.
Det gjelder særlig pasienter med et alvorlig sykdomsforløp, da de hadde et sterkere immunsvar uansett kjønn og alder.
Forskning tyder på at immunforsvaret står klare til å bekjempe koronavirus minst åtte måneder etter at du har blitt frisk igjen. Det innebærer at risikoen for å bli smittet to ganger kort tid etter hverandre er liten.
Ny forskning:
Eldre har økt risiko for å få koronavirus flere ganger!
Statens Serum Institut har analysert 10 millioner danske PCR-tester fra året som har gått, og det viser seg at en infeksjon med koronavirus gir en 80 prosents beskyttelse mot å bli smittet igjen. Det tallet gjelder på tvers av aldersgrupper.
Dykker man ned i de ulike aldersgruppene, er bildet imidlertid et annet.
For eldre over 65 år er beskyttelsen nemlig bare 47 prosent, noe som betyr at hver andre eldre kan bli smittet med koronavirus igjen i løpet av få måneder.
At den eldre delen av befolkningen har en lavere immunitet, henger ifølge forskere sammen med at immunforsvaret svekkes med alderen. Det samme mønsteret ses ved en rekke andre sykdommer.
Derfor påpeker forskerne at det også er nødvendig å vaksinere selv om man tidligere er smittet, ettersom det gir den utsatte eldre gruppe ytterligere beskyttelse.
Immunitet er en tilstand der kroppen reagerer effektivt på en infeksjon, slik at vi ikke rekker å bli syke av den samme sykdommen igjen.
Vi oppnår immunitet gjennom immunforsvarets evne til lynraskt å gjenkjenne inntrengende virus eller bakterier og reagere målrettet.
Når kroppen møter et ukjent virus, tar det tid for immunforsvaret å finne den rette taktikken. Imens kopierer viruset seg selv.
Første gang vi blir smittet, blir vi derfor typisk syke i ett eller annet omfang, før kroppen for alvor begynner å forsvare seg selv.
Etter sykdommen kan kroppen lagre kunnskapen sin om taktikken. Det skjer blant annet gjennom noen hvite blodlegemer som kalles huskeceller.
Møter kroppen smitte igjen, er den klar og stopper det inntrengende viruset før det får fatt. Dermed blir du ikke smittet to ganger innen kort tid.
Immunitetens varighet kommer imidlertid an på den enkelte sykdommen. Noen sykdommer etterlater livslang immunitet, mens andre gir noen måneders immunitet.
Jeg slår meg til ro nå denne Søndag og ønsker dere alle en fortsatt velsignet Søndag og som alltid
I motsetning til cellegift, som dreper kreftceller og normale celler, virker immunterapi ved å aktivere immunforsvaret.
I 2010 ble den første terapeutiske kreftvaksinen godkjent av amerikanske FDA.
I 2018 gikk nobelprisen i medisin til Tasuku Honjo og James Allison for deres oppdagelse av to av T-cellenes sjekkpunkter, CLTA4 og PD-1 og deres funksjon.
CTLA4 og PD-1 er «bremsemolekyler» som hemmer immunsystemet. Antistoffer som blokkerer disse molekylene, «skrur av bremsen» på T-cellene og gjør det mulig for dem å angripe kreftcellene.
Antistoffet ipilimumab, som blokkerer CTLA4, ble godkjent i 2011.
I 2014 ble den første PD-1-hemmeren, nivolumab, godkjent.
CAR19-T er immungenterapi (celleterapi). Blod høstes fra pasienten, og gener som koder for kunstige immunreseptorer, såkalte chimeric antigen receptors (CARs), settes inn i T-cellenes DNA. Cellene gis tilbake til pasienten og de nye immun-reseptorene gjør at T-cellene kan målrettes mot kreftceller og drepe dem.
I 2017 godkjente FDA CAR19-T celleterapi for behandling av B-celleleukemi og lymfekreft i 2017, og i juli i år fulgte EMA etter.
Det humane genom!
I år 2000 ble det humane genom kartlagt.
Samme år kåret Science dette som det største vitenskapelige gjennombruddet.
Genomet omfatter hele arvematerialet i en organisme, det vil si hele DNA-sekvensen som finnes i alle de 46 kromosomene i menneskekroppens 100 billioner celler.
BERG OG DALBANE: – Det var år med berg og dalbane. Vi så i laboratoriet at vi fikk respons på immunapparatet, men få pasienter hadde nytte av immunbehandling, sier professor emeritus Steinar Aamdal. Foto: Lasse Moe
Et av verdens to mest prestisjefylte vitenskapelige tidsskrift, Science, rangerte kartleggingen av det humane genom som det største vitenskapelige gjennombruddet i 2000, og immunterapi i 2013.
– Immunterapi er helt klart det største gjennombruddet innen kreftbehandling de siste tyve årene, og kartleggingen av det humane genom har vært viktig for utviklingen av dagens immunterapi, sier professor Johanna Olweus, lege og leder av K.G. Jebsen senter for immunterapi mot kreft ved Universitetet i Oslo/Oslo universitetssykehus (OUS) Radiumhospitalet. Hun har jobbet med immunterapi i ti år.
Sjekkpunkthemmere!
I år gikk nobelprisen i medisin til forskerne som oppdaget de såkalte sjekkpunkt-molekylene og deres bremsefunksjon på immunsystemet (se faktaboks). I 2011 ble det første antistoffet – ipilimumab – som hemmer ett av sjekkpunktene, godkjent.
I fjor mente den amerikanske onkologiforeningen ASCO at «Immunterapi 2.0», å benytte komponenter fra immunsystemet for å angripe kreft, var årets fremskritt i 2017. I mange pågående studier på immunterapi prøves nå ulike sjekkpunkthemmere ut i kombinasjoner med hverandre, i kombinasjon med antistoffer, og i kombinasjon med strålebehandling eller cellegift.
CAR-T Immungenterapi ble et nytt gjennombrudd, ifølge Olweus.
Kartleggingen av det humane genom var et kjempeprosjekt. Men det er først nå, og i de neste årene, vi ser den store kliniske nytteverdien.
professor og leder av Avdeling for medisinsk genetikk ved OUS Ullevål
– Immunceller fra pasienten modifiseres genetisk med terapeutiske immunreseptorer som målretter dem mot kreftcellene. CAR19-T celleterapi var den første vellykkede terapien som viste at trolig opptil 40 prosent av dem med B-celle leukemi og lymfekreft kunne kureres, pasienter som ikke kan kureres med standardbehandling.
I år ble CAR-T utpekt av ASCO som årets fremskritt.
– CAR19 T-celleterapi er en revolusjonerende behandling, men har bare effekt ved B-cellekreft fordi CAR19 gjenkjenner et målprotein som bare finnes på B-celler. Derfor er det et stort behov for å finne immunreseptorer som kan benyttes til å behandle andre kreftformer, sier Olweus.
– Over 90 prosent av cellens proteiner sitter inne i cellen. Mens CAR bare kan gjenkjenne molekyler på celleoverflaten, kan T-cellereseptorer gjenkjenne mål uavhengig av hvor i kreftcellen de er lokalisert. Det øker antallet potensielle terapeutiske mål enormt, og dette er en av grunnene til at T-cellereseptorer nå anses som svært lovende innen immungenterapi.
Olweus sin forskergruppe har utviklet en ny strategi for å finne T-cellereseptorer som gjenkjenner mutasjoner i kreftcellene. Reseptorene identifiseres i blod fra friske blodgivere og ikke fra pasienten selv. Inspirasjonen og ideen hentet Olweus fra den kraftige immunresponsen hos leukemipasienter som får transplantert benmarg fra friske givere.
– Vi fant at T-cellene fra friske givere kan gjenkjenne fem ganger så mange mutasjoner som pasientens egne T-celler.
En av dem som har forsket lengst på immunbehandling i Norge, er professor emeritus og mangeårig kreftlege ved Radiumhospitalet, Steinar Aamdal. Han etablerte og ledet Utprøvingsenheten ved sykehuset.
«Immunterapi er så komplisert at det kommer aldri til å virke». Det var beskjeden Aamdal fikk fra en mentorene sine for mer enn 15 år siden.
– Det var år med berg og dalbane. Vi så i laboratoriet at vi fikk respons på immunapparatet, men få pasienter hadde nytte av immunbehandling. Så kom nobelprisvinnerne med forklaringen på immunapparatets bremser. Der lå svaret, sier Aamdal, som fortsatt jobber med immunterapi i Ultimovacs.
3000 studier uten effekt
Ifølge Aamdal hadde i alt 3000 studier på føflekkreft i perioden 1970–2010 liten klinisk effekt.
– Før immunterapien kom, var median femårsoverlevelse ved føflekkreft med spredning cirka 20 prosent. Nå viser kombinasjonsbehandling med ipilimumab en femårsoverlevelse på over 50 prosent. Vi hadde pasienter tidlig med i studier allerede for syv–åtte år siden som er i live ennå og ikke har fått behandling på mange år. Nå tør vi si at vi kan helbrede pasienter med spredning fra føflekkreft og ikke-småcellet-lungekreft, sier Aamdal.
Han viser til at aller best effekt av immunterapi i dag ses ved føflekkreft, ikke-småcellet lungekreft, lymfom, leukemi, nyrekreft og blærekreft, men at immunterapi er en del av behandlingen ved de fleste kreftformer.
– Immunterapi virker ikke på alle. Jeg tror forskningen på mikrobiota kan gi oss noen av svarene, flere studier viser en sammenheng mellom tarmflora og effekt av immunterapi.
I de tidlige utprøvingene før sjekkpunkthemmerne kom, kombinerte Aamdal immunbehandling med cellegift.
– Mange mente den gangen at det var en helt umulig kombinasjon. Nå viser flere studier god effekt av immunterapi i kombinasjon cellegift.
– Det er så enormt mange muligheter og kombinasjoner innen tredjegenerasjons immunterapi at det kan bli vanskelig å teste ut alle. Det er nesten blitt et luksusproblem, sier Aamdal.
Genetikkens betydning!
Fremskrittene i immunterapien bygger i stor grad på gjennombruddet med kartleggingen av det humane genom i 2000.
– Det var et kjempeprosjekt, som har gitt oss muligheten til å se inn på mennesket i stor molekylær detalj. Men det er først nå, og i de neste årene, vi ser den store kliniske nytteverdien, mener professor Dag Undlien, leder av Avdeling for medisinsk genetikk ved OUS Ullevål.
Teknologiene som gjør det mulige å undersøke gener i stor skala, kom ifølge Undlien først for ti år siden.
– Dagens metoder for DNA-sekvensering er cirka 100 millioner ganger mer effektive, og en genomkartlegging som før kostet 20 milliarder, koster nå tusen dollar, sier Undlien.
Flaskehalser
Undlien mener datavitenskapen kan bli nøkkelen til å forstå komplekse sykdommer og kunne bruke genetikken klinisk i enda større grad enn i dag.
– Kunstig intelligens gir oss verktøy som gjør det mulig å tolke de store datamengdene. Og teknikker for å redigere gener, som CRISPR, begynner å bli mer presise, noe som bidrar til at vi kan finne nye behandlingsmuligheter for sykdommer hvor det i dag mangler. Dette er kanskje en av de siste flaskehalsene for å få realisert persontilpasset medisin, sier Undlien.
Jeg elsker disse to så høyt at jeg er villig til å gjøre alt for dem,alltid! #bestejentasomfins Ett bilde av min kjæres sønn konfirmasjon <3 #besteguttensomfins
Jeg merker sola godt i ryggen, allerede 07.25 og tenker og funderer for meg selv mens mann,hund og katt sover som en stein enda…
Det er litt deilig å nyte total stillhet alene og 🙂 Eller er det slemt å si?
Nei,syns ikke det,for vi alle trenger vår tid alene <3
Jeg har en liten periode holdt igjen litt sykdomsmessig for å prøve ikke tenke på det selv,men jeg venter en PET SCAN og røntgen rett rundt hjørnet og jeg kan ikke bare sparke over det som om det ikke fantes lengre,men nå er realiteten anderledes…Hva er Pet-Scan??
PET/CT
PET/CT er en av de mest avanserte billedundersøkelsene som finnes.
Apparatene som brukes gir en kombinasjon av PET (positron-emisjonstomografi) og CT (computertomografi). Bilder fra PET-skanning vil avsløre opphopning av celler i høy aktivitet, slik som kreftceller. CT-skanning viser hvor i kroppen denne opphopningen befinner seg, samt omfanget av dette.
I det kombinerte apparatet skjer det en automatisk bildesammensmelting mellom PET- og CT-bildene – og man kan se både en sykdomsprosess slik som en kreftsvulst og lokalisering av denne.
PET/CT brukes for å:
stille diagnosen kreft
skille godartede forandringer fra kreftsvulster
vurdere effekt av behandling – se om svulstvev har krympet, vokst eller er uendret
skille arrvev etter kreftoperasjoner fra vev som består av gjenvekst av kreftceller
vurdere utbredelse av kreftsykdom
utrede mistanke om spredning av kreft
Ja.jeg har jo masse forskjellige tanker rundt dette,i og med de har målt det som ikke forsvinner der opp i mm,men prøver holde det negative borte,selv om gråten brått kan ta meg og jeg helst bare kunne ønske jeg kunne grave ett hull og komme meg ned i og håpe noen kan ta prøven for meg og komme med en gledelig nyhet om at alt er ok,men nå er livet sånn…
Tankene slår meg litt når det som vanlig har gått nå 3 dager etter endt kur og spytter opp gult igjen,så jeg håper,krysser,ber….
Noen ting må en face for seg selv og ellers med andre delen av deg,nemlig barn,mann og familie forøvrig selvfølgelig 🙂
Tårene tar meg litt når jeg tenker tilbake akkurat ett år og min Far ringte meg og jeg hørte redselen og uroligheten i stemmen hans da han selv hadde fått beskjed om svulst på høyre lunge,som også er den samme hos meg…
Min mann minnet meg på om jeg kunne huske at jeg ba for å ta bort sykdom og smerter hos min Far…og ja,selvsagt gjorde jeg det!
Det hadde jeg gjort både for mi mor og min far om jeg hadde kunnet !
Jeg husker jeg i fortvilelse for min Far,at jeg ba sterkt om ikke jeg bare kunne ta på meg noe eller alt slik at han skulle slippe og lide,men nå er han ei lunge mindre og kunne konstatere sist uke at alle prøver nå er fine og han er totalt frisk,ihvertfall kreftfri…
Jeg så min Far hos onkel før han fortalte at han hadde fått diagnose enda han hostet seg helt ihjel,nesten så han var blå så han spaserte ut for å være litt i fred,men jeg merket da at det var noe verre enn det..Så da vi skulle skilles den dagen holdt jeg rundt han hardt og fikk beskjed som jeg alltid gjør av han uansett: Jeg skal ikke dø eller forsvinne altså,med latteren smått rundt hjørnet og vi kan smile av det og når han vil legge på tlf så tror andre han er superfrekk om jeg har han på høytaleren når han plutselig sier at han ikke gidder snakke mer med meg nå for nå har vi snakket nok eller at det er noe han skal se på tv`en.
Vi har et spesielt bånd,i og med at vi omtrent ikke har hatt kontakt med hverandre oppigjennom,men til tross for hva som har vært,så ønsker jeg min Far levende og smertefri
Jeg forstår foreldre vil skåne sine barn mest mulig,for jeg tror vi alle gjør det for vi vil ikke gjøre våre barn urolige eller redde for oss…MEN, kommer selvsagt an på alder av barn,men jeg har nok alltid hatt det i meg og det er vel ikke bare for mine barn,men alle generelt…jeg må ha 110% tillit og det er litt vanskelig å finne når en for det meste må være hjemme og jeg har litt problemer med å be mennesker,veninner etc selv om jeg har mine jeg vet jeg kan blåse ut alt av tanker og tårer til..
Jeg føler meg litt til bry,når jeg ikke klarer være med på det samme lengre som heller da føles som en byrde for jeg er avhengig av hjelp til det meste i og med jeg aldri vet når kroppen sier STOPP!!
..også smittemessig så må jeg på lik linje med andre være kjempeforsiktig og fått streng beskjed av min Far å ikke gå ut før prøven på den neste var klar,så til tross for at jeg aldri har bodd hos min Far,så skal jeg(uansett om dere tror jeg er for sta) høre så godt jeg bare kan,for akkurat her vet han hva han snakker om ihvertfall 🙂
Men plussgrader gjør ingenting å puste inn,så lurer litt på om vi skal ta med oss hunden og gå å grille nede ved elva bortforbi oss som egentlig skulle gjøres i går,men jeg må bare følge formen..og når jeg merker “JEG IKKE KLARER DET”,så blir jeg bittelitt lei meg,sint på meg selv etc for er så lei av å være hjemme…………….men nå er det sånn og jeg var nå ferdig med siste penicillinkur som de mente skulle ta bort det som fortetter lungen eller en tumor så ja,Evas hode er som:
-ET HAV AV FØLELSER SOM GÅR SOM EN TØRKETROMMEL-
Jeg takker eller er evig takknemlig for hver en bønn jeg får fra dere i bønnegruppa og ikke minst,deres herlige,gode og varme ord PM <<3
Det hjelper meg veldig,men jeg får si som min Far på slutten her da..…Slapp av alle sammen,jeg skal ikke forsvinne enda så dere blir ikke kvitt meg så lett:)
Hehe,høres dramatisk ut,men jeg smiler for ser min Far leende foran meg når jeg tenker på han si dette hver gang,(og for at han er et stabeist ),men å være negativ oppi dette får jeg holde litt mer for meg selv,for negativitet hjelper meg ihvertfall ikke uansett hvor deprimert en kan føle seg til tider,ikke minst,utilstrekkelig…tilbake til avslutningen for idag for nå får det være nok intimt om Eva for en liten periode ihvertfall <<<3
Skal avslutte “my inner thoughts” for idag før det blir for mye fokusering,men siden det er flere som har spurt,så får dere litt svar her og om det ellers er noe dere lurer på,så ikke være redd for å sende meg ei PM og spør for jeg biter fortsatt ikke 🙂
Jeg ønsker dere en fantastisk flott Torsdag og jeg får aldri sagt nok at
VÆR SÅ SNILL Å TA GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG MITT OPPI PANDEMIEN NÅ,SÅ HAR VI ETT ANSVAR Å TA GODT VARE VÅRE MEDMENNESKER<<<3
Det blir mye vaksineskriving for tiden,men nå er det det som opptar dagene og ikke minst,helsen! Hvilken som er best for den ene eller den andre,er nok ikke lett å vite eller om du du rett og slett har beste for deg for ikke å ta den,noe som og er ok og vil ikke ha negative kommentarer rundt hver sine følelser og meninger at alle skal få ha sin rett til å akkurat velge der uten andre med nedrakkende mld,for er det ikke VALGFRITT?!?
Jeg har ikke tatt noen enda og har egentlig lyst å vente av å se litt til før jeg bestemmer meg helt..må først få vite på neste røntgen om det er det positive eller negative,men viktig å gå i TRO syns jeg….selv om visse dager er litt verre å svelge ned enn andre jeg hadde løyet om jeg hadde sagt noe annet..
Over til denne overskriften:
NY VAKSINE KAN BREMSE NYE UTBRUDD OG STOPPE SØRAFRIKANSK MUTASJON!!!
Johnson & Johnsons etterlengtede vaksine er nå nødgodkjent i EU. Den virker etter bare ett stikk og kan derfor bli helt avgjørende når vi skal bekjempe nye utbrudd av Covid-19.
Vaksinen er den fjerde i rekken – etter vaksiner fra Pfizer/BioNTech, Moderna og AstraZeneca.
Vaksinen fra legemiddelfirmaet Johnson & Johnson og Janssen Pharmaceuticals tilbyr ikke bare en kjærkommen mulighet for å skru opp vaksinasjonstempoet.
Den skiller seg også grunnleggende fra de andre vaksinene på markedet i både type, dosering og virkning på mutasjoner – og kan dermed bli en gamechanger.
Forhindrer COVID-19 hos 66 prosent av de vaksinerte.
Forhindrer nesten 85 prosent av alvorlige tilfeller.
Ser ut til å virke like godt mot den sørafrikanske varianten som andre varianter
Ser ut til å virke like godt hos forsøkspersoner over 60 som hos yngre.
Selv om vaksinen ved første øyekast virker dårligere enn for eksempel Pfizers vaksine, med en effektivitet på om lag 95 prosent, advarer forskere mot å sammenligne tallene.
Anthony Fauci anbefaler Johnson & Johnson-vaksinen uten forbehold
Johnson & Johnson-vaksinen er, i motsetning til de andre godkjente vaksinene, testet på et tidspunkt da mer smittsomme virusmutasjoner var i omløp. Mot den sørafrikanske varianten beskytter vaksinen 64 prosent – noe som er bedre enn for eksempel AstraZeneca-vaksinen.
Dessuten understreker forskere at vaksinen fyller sin viktigste rolle: Å motvirke behandlingskrevende tilfeller av COVID-19.
Av de 22 000 som har fått vaksinen under Fase-3 forsøk, er ingen døde av COVID-19. Dessuten ser vaksinen ut til bare å ha milde bivirkninger.
Hvordan virker Johnson & Johnsons vaksine? &
Vaksinen bygger på et uskadeliggjort såkalt adenovirus. Virusets arvemateriale har fått et stykke DNA-kode fra SARS-CoV-2.
Når adenoviruset blir sprøytet inn med en vaksine, trenger den inn i cellene og danner koronavirusets spikeproteiner.
Neste gang immunforsvaret møter proteinene, gjenkjenner den infeksjonen og går til motangrep.
Når koronaviruset støter på en av kroppens celler, fungerer spikeproteinene som en slags nøkkel som binder seg til molekyler på overflaten av cellen, såkalte reseptorer. Forskerne oppdager nylig at koronavirusets overflateproteiner binder seg til en spesiell reseptor på cellen våre som Kalles ACE2 – som blant annet finnes i lungene.
Vaksinens trumfkort er at den bare krever én innsprøyting. Dermed kan den hjelpe utsatte befolkningsgrupper, for eksempel hjemløse, som kan vaksineres en gang for alle, snarere enn med flere ukers mellomrom.
Den ene dosen gjør også Johnson & Johnson-vaksinen interessant i forhold til å motvirkende utbrudd i startfasen i framtiden.
I tillegg kan vaksinen oppbevares i kjøleskap i tre måneder, noe som øker brukbarheten i u-land uten ressurser til å holde vaksiner frosset ned.
Vaksinen er nødgodkjent i USA.
Da avslutter jeg for idag og ønsker dere en fortsatt flott solskinnsdag
Våkner tidlig,kaldt som juling men å se at det blir enda en nydelig solfylt dag er en herlighet i seg selv <3
Jeg sitter og drømmer meg bort ca 80 % av vinteren til en plass med varmere temperaturer men en kan ikke reise før en hverken er ordntlig frisk eller at en åpner opp for reiser(vet ikke om de gjør det om en er i karantene i 14 dager likevel)??
Jeg kom over ett skriv om Vårjevndøgn på Illustrert Vitenskap og tenkte jeg ville dele det til en forandring 🙂
En følelse av velvære når sola står opp,er Priceless !!!
Vårjevndøgn varsler vår!!!
Vår betyr blader som springer ut, fugler som synger, lysere kvelder – og en viktig astronomisk hjørnestein.
For her står solen akkurat loddrett over jordens ekvator. Dagen kalles vårjevndøgn og faller i 2021 20. mars – helt nøyaktig klokken 10.37 norsk tid.
Med dette er vinteren offisielt gått på hell, våren er astronomisk sett varslet, og det varer nå fram til sommersolverv 21. juni klokken 05.32, som igjen strekker seg fram til høstjevndøgn, som følges av vintersolverv.
Og slik fastlegger de fire solvervene årstidene år etter år i en uendelighet.
Året deles inn i fire deler, som er avgrenset av de fire astronomiske årstidene: 1. Vårjevndøgn (20./21. mars). 2. Sommersolverv (20./21. juni). 3. Høstjevndøgn (22./23. september). Vintersolverv (21./22. desember).
Ved jevndøgn er ikke dag og natt like lange
Jevndøgn er også kjent for at dag og natt er like lange. Det er imidlertid ikke helt riktig. Det tidspunktet faller alltid litt før vårjevndøgn og litt etter høstjevndøgn.
Slår man opp i en almanakk, kan man se at dagen 20. mars er lenger enn natten. Det skyldes to ting.
For det første sier man innenfor astronomien at Solen er stått opp når sentrum av solskiven er over horisonten.
På samme måte som man definerer jevndøgn som det tidspunktet der Solens sentrum passerer ekvator.
Men på folkemunne betrakter vi soloppgang som det øyeblikket der Solens overkant titter frem over horisonten, mens solnedgang er det tidspunktet der den synker ned under horisonten. Det gjør dagen et par minutter lengre.
For det andre bøyes Jordens atmosfære når Solen står like under horisonten.
Det får det til å se ut som om Solen står en tanke høyere på himmelen enn det den i virkeligheten gjør. Og det betyr at på våre breddegrader kan Solen ses cirka fire minutter lenger både før soloppgang og etter solnedgang.
Vårjevndøgn bebuder sommer
Selv om jevndøgn altså ikke lever helt opp til sitt rykte, er det flere ting som gjør dagene til noe helt spesielt.
Det er de to eneste tidspunktene på året der Solen står opp rett i øst og går ned rett i vest. Og de eneste tidspunktene på året der en person som står på ekvator, kan se Solen passere rett over hodet.
På Nordpolen er vårjevndøgn begynnelsen på seks måneder med uavbrutt lys, mens det på Sydpolen er opptakten til seks måneders mørke.
Man skulle tro at de fire årstidene skiftet avhengig av hvor nær Jorden kommer Solen i sin ellipseformede bane. Men det er ikke slik det henger sammen.
Årsaken er derimot at Jorden heller cirka 23,5°. Og på grunn av helningen skifter den nordlige og den sørlige halvkule på å peke mot Solen i løpet av Jordens bane rundt Solen.
Hos oss nordboere og tilsvarende mot sør skifter lengden på dagene og solens stilling på himmelen så mye at vi har fire årstider, mens tropene bare har to.
Det er forklart i dette videoklippet:
Vårjevndøgn faller forskjellig
Vårjevndøgn faller noen ganger på 20. mars og noen ganger dagen etter. Høstjevndøgn kan falle på enten 22. eller 23. september
Året består nemlig ikke av et helt antall dager, men derimot cirka 365 og en kvart. Det velger vi å se stort på i tre år på rad, men i det fjerde året – skuddår – skyter vi inn en ekstra dag for å få kalenderen til å gå opp igjen.
Det betyr at tidspunktene for jevndøgn og solverv i tre år faller seks timer senere hvert år, for så å rykke 18 timer tilbake igjen når det er skuddår.
Det kan vi takke pave Gregor 13. for. Det var han som innførte den gregorianske kalenderen i 1582, som det meste av verden følger i dag.
Paven bestemte at hundreår, som for eksempel 1700 og 1800, ikke skulle være skuddår – med mindre de var delelige med 400.
Det resulterte i et kalenderår på 365,2425 dager som dermed tar hensyn til at det, sett fra Jorden, tar Solen 365,24219 dager å fullføre en hel syklus på himmelen.
Dermed er kalenderen så nær virkeligheten at årstidene ikke forskyves.
Da avslutter jeg med det som er positivt,absolutt vår som igjen snart nærmer seg sommeren igjen 🙂
TA KJEMPEGODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG IKKE MINST,DINE MEDMENNESKER <<3
