Da var denne helga også over og kommune etter kommune blir rødt,så det viktigste blir som alltid god håndhygiene, 1 meters avstand og munnbind om det skulle bli for tett med mennesker på butikker men det er liksom at en roer seg ned,setter seg tilbake og tenker at nå er det snart over,så øker det enda en gang,så jeg tror det er viktigere enn noensinne å holde regler som blir gitt og gjerne litt ekstra for hvert eneste medmenneske <<3
NOEN SOM HAR UNDRET SEG OVER HVORDAN KORONAVAKSINEN EGENTLIG VIRKER?? HER FÅR DU SVARET 🙂
Slik virker koronavaksinen!
De nye koronavaksinene propper virusgener inn i cellene dine for å forberede immunforsvaret på kamp og redde livet ditt!
De har aldri før blitt godkjent til bruk i mennesker. De såkalte mRNA-vaksinene er en ny oppfinnelse, og i begynnelsen av 2020 var veien til en ferdig vaksine nesten uoverskuelig lang.
Normalt ville det ta opp mot 15 år å utvikle en slik vaksinen, men forskerne klarte det på under et år.
De nye vaksinene – som blant annet omfatter vaksinene fra BioNTech-Pfizer og Moderna – består av mRNA-molekyler som inneholder genetiske instruksjoner til å bygge proteiner fra koronaviruset.
Cellene dine bruker molekylene til å danne virusproteiner, slik at immunforsvaret ditt lærer å gjenkjenne viruset – og du blir dermed immun overfor sykdommen.
RNA forbereder immunforsvaret ditt på kamp!
En vaksine beskytter deg mot virus ved å lære immunsystemet å gjenkjenne og angripe viruset.Flere av de nye koronavaksinene oppnår målet via det DNA-lignende stoffet RNA,som får cellene dine til å produsere virusets proteiner.
Fettkugler leverer MRNA til celler!
Forskerne produserer MRNA med genetiske instrukser til å bygge koronavirusets såkalte Spike-proteiner. RNAet pakkes i fettkuler og sprøytes inn i kroppen.Fettkulene leverer deretter RNAet til de indre av cellene.
Celler bygger virusprotein!
Cellene dine bruker normalt MRNA skapt ut fra genene i ditt eget DNA- til å bygge proteiner.Vaksinen utnytter dette maskineriet til å bygge spikeproteier.De nybygde proteinene blir skilt ut i blodet.
Immunceller skjærer istykker protein!
Spike-proteinene blir tatt opp av celler fra immunsystemet antigenpresenterende celler. De bryter ned proteinet til små fragmenter som setter seg på såkalte MHC -II molekyler på overflaten av immuncellene.
Immunforsvaret forbereder seg på angrep!
Immunforsvarets hjelper T-celler binder seg til fragmentene og aktiverer deretter andre immunceller ,bla de såkalte B cellene som skaper antistoffer mot viruset og T-dreperceller,som dreper infiserte celler!
Da runder jeg av for dagen og ønsker dere alle en fortsatt flott Mandag og ikke minst,
Valget ble enkelt og greit,så ble det til å legge ut info om de forskjellige vaksinene når jeg idag skulle lese litt av min daglige dose i Illustrert Vitenskap og det ikke danner seg om annet omtrent…
Bare ett år etter pandemiens utbrudd er flere selskaper bak koronavaksiner allerede i gang med å oppsummere resultatene fra den endelige fase 3-studien, som avgjør om legemidler kan godkjennes eller ikke.
Flere land har allerede godkjent eller hastegodkjent koronavaksiner, noe som før pandemien var en nesten utenkelig vitenskapelig affære.
En hastegodkjenning går ut på at et legemiddelverk vurderer vaksinens studieresultater fortløpende fremfor samlet, og kan gi en betinget godkjenning til å bruke legemidlet.
I EU er målet at samtlige medlemsland har vaksinert 70 prosent av den voksne befolkningen før sommeren 2021 er over.
Hvis målet skal nås, er det behov for så mange godkjente koronavaksiner som mulig.
Her får du en samlet oversikt over koronavaksinene som enten:
er EU-godkjent
er forhåndsbestilt av EU
er godkjent i et enkelt EU-land
eller er godkjent i et land utenfor EU
GODKJENTE KORONAVAKSINER!!!!!
Listen nedenfor omfatter EU-godkjente koronavaksiner, andre lands godkjente koronavaksiner som med en viss sannsynlighet kan bli godkjent i EU, og koronavaksinene som EU på forhånd har inngått avtale om å avslå.
EU-godkjente koronavaksiner
Pfizer–BioNTech (godkjent 21. desember 2020)
Moderna (godkjent 6. januar 2021)
Oxford–AstraZeneca (godkjent 29. januar 2021)
Godkjente koronavaksiner i andre land
Gamelaya (Russland, godkjent 11. august 2020 i Russland, siden hastegodkjent i Algerie, Argentina, Armenia, Hviterussland, Bolivia, Guinea, Ungarn, Iran, Mexico, Nicaragua, Palestina, Paraguay, Serbia, Tunisia, Turkmenistan, De forente arabiske emirater, Venezuela)
Sinopharm (Kina, godkjent sommeren 2020 i Kina, siden hastegodkjent i Bahrain, De forente arabiske emirater, Egypt, Ungarn, Jordan, Pakistan)
Du kan lese mer nedenfor om de godkjente koronavaksinene, hvordan de virker og hvilke bivirkninger de har.
Lenger ned i artikkelen kan du også lese om koronavaksinene som er på vei.
ILLUSTRERT VITENSKAP MENER
Skepsis er sunt! All god forskning er basert på skepsis, fakta og bevis. Det bør debatten om koronavaksiner også gjøre.
Dessverre roper ikke fakta og fornuft like høyt som frykt og følelser, og vi opplever at livsfarlige løgner og konspirasjonsteorier om vaksinen sprer seg for øyeblikket.
De neste månedene vil vi derfor gjøre alt vi kan for å gi deg svar på alle de spørsmålene og bekymringene du måtte ha om de nye koronavaksinene.
Ordet er fritt. Heldigvis. Vi anbefaler at du (også) lar vitenskapen komme til orde.
PFIZER–BIONTECH!
Produsent/navn:Pfizer–BioNTech/Comirnaty
Land: USA, Tyskland
Type: mRNA
Effektivitet: 95 prosent
Dosering: To doser med tre ukers mellomrom
Oppbevaring: -70 grader celsius.
Mulige bivirkninger: Den komplette listen over registrerte bivirkninger ble offentliggjort ved godkjenning og omfatter: Smerter og hevelse ved injeksjonsstedet, tretthet, hodepine, muskel- og leddsmerter, frysninger, feber, rødhet, kvalme og uvelhet.
Den første EU-godkjente koronavaksinen kom fra legemiddelgiganten Pfizer og tyske BioNTech. Deres vaksine bygger på mRNA – et genetisk molekyl fra det nye koronaviruset.
En koronavaksine basert på mRNA innkapsler en bit syntetisk arvestoff – messenger RNA eller mRNA – fra SARS-CoV-2. I kroppen frigis arvematerialet slik at cellene produserer overflateproteinene, som ved en normal koronavirusinfeksjon trenger inn i cellene, og kroppen lærer å gjenkjenne proteinene.
BioNTech startet forskningen med fire ulike kandidater, der den endelige vaksinen viste seg å være den sikreste.
Koronavaksinen produseres ved hjelp av spesielle coli-bakterier som har lært seg å kopiere DNA-et utenfor bakteriens egen reproduksjon.
DNA-et høstes og brukes som mal for å dyrke store mengder mRNA i en prosess kalt transkripsjon, som også brukes i koronavirustester.
Pfizer forventer å produsere to milliarder doser i 2021.
Kontroverser: Problemer i produksjonen har ført til at Pfizer – i likhet med de godkjente konkurrentene – leverer sine koronavaksiner til EU langsommere enn først lovet.
Pfizer BioNTech har fått godkjent at hetteglassene deres faktisk inneholder seks doser.
MODERNA
Produsent/navn: Moderna/mRNA-1273
Land: USA
Type: mRNA
Effektivitet: 94,5 prosent
Dosering: To doser med fire ukers mellomrom
Oppbevaring: 30 dager i kjøleskap, seks måneder ved -20 grader celsius.
Mulige bivirkninger: Den komplette listen over registrerte bivirkninger ble offentliggjort ved godkjenning og omfatter: Smerter, ømhet ved injeksjonsstedet, hevelse, rødhet, tretthet, hodepine, muskel- og leddsmerter, frysninger, kvalme og feber.
Modernas koronavaksine ble som den første testet på mennesker allerede i mars 2020, og er basert på mRNA-teknologi. Det amerikanske legemiddelselskapet hadde tidligere eksperimentert med mRNA-vaksiner.
En vaksine basert på mRNA innkapsler en bit syntetisk arvestoff – messenger RNA eller mRNA – fra SARS-CoV-2. I kroppen frigis arvematerialet slik at cellene produserer overflateproteinene, som ved en normal koronavirusinfeksjon trenger inn i cellene, og kroppen lærer å gjenkjenne proteinene.
Som den andre EU-godkjente koronavaksinen skiller Moderna-vaksinen seg ut ved at den ikke krever ekstrem nedkjøling.
Undersøkelser har vist at koronavaksinen også beskytter mot den britiske og sørafrikanske koronavarianten.
Ifølge produsenten forhindrer vaksinen fortsatt covid-19 etter tre måneder.
I 2021 håper Moderna å produsere opptil én milliard doser.
Koronavaksinen blir nå testet på unge i alderen 12 til 18 år for å undersøke hvor effektivt den forhindrer smitte her.
Kontroverser: Problemer i produksjonen har ført til at Moderna – i likhet med de godkjente konkurrentene – leverer sine koronavaksiner til EU langsommere enn først lovet.
I USA blir Moderna-vaksinen brukt i en drive-in-vaksinasjon.
OXFORD–ASTRAZENECA
Produsent/navn: Oxford–AstraZeneca/AZD1222
Land: Storbritannia, Sverige
Type: Svekket virus
Effektivitet: 62–90 prosent – 82,4 prosent for doser gitt med 12 ukers mellomrom
Dosering: To doser med fire ukers mellomrom
Oppbevaring: Seks måneder i kjøleskap.
Mulige bivirkninger: Den komplette listen over registrerte bivirkninger ble offentliggjort ved godkjenning og omfatter: Smerte og ømhet ved injeksjonsstedet, hodepine, tretthet, muskel- og leddsmerter, uvelhet, frysninger, feber og kvalme.
Koronavaksinen bygger på en vaksinevektor – et svekket forkjølelsesvirus som smitter mellom sjimpanser.
Vaksinetypen bygger på f.eks. forkjølelsesvirus uten evnen til å reprodusere seg. Den såkalte vaksinevektoren genmodifiseres med en bit av SARS-CoV-2′ genetiske kode, slik at koronavaksinen fremprovoserer samme immuneffekt hos mottakeren.
Vektoren ChAdOx1 ble utviklet før pandemien, og er forsøksvis blitt brukt i vaksiner mot f.eks. MERS og zikavirus.
Med vektoren kunne Oxford og AstraZeneca raskt begynne å utvikle deres koronavaksine.
AstraZeneca er med sine 54 500 forsøkspersoner på topp 3 over koronavaksiner som er blitt testet på flest personer.
Vaksinen har den klare fordelen at den ikke krever spesiell nedkjøling.
AstraZeneca undersøker om effektiviteten kan økes ved å bytte ut den ene av de to dosene med den lignende vaksinen Sputnik V.
Legemiddelselskapet vil levere to milliarder vaksinedoser i 2021.
Kontroverser: Rot med doseringen under fase 3-studiene har brakt tvil om vaksinens effektivitet blant eldre over 55 år. Derfor har flereland valgt å ikke tilby koronavaksinen til de eldste i befolkningen.
Ny forskning sår nå også tvil om koronavaksinens effektivitet mot den sørafrikanske koronavarianten.
En mindre studie tyder nemlig på at AstraZenecas vaksine ikke kan forhindre milde til moderate sykdomsforløp med varianten. Faktisk har den på bare en effektivitet på 21,9 prosent ved disse forløpene.
Forskere verden over slår imidlertid fast at det er for tidlig å avskrive vaksinen, blant annet fordi den fortsatt ser ut til å kunne avverge alvorlige forløp og død.
Dessuten kreves flere og langvarige studier for å kunne konkludere noe endelig om vaksinens effektivitet mot den sørafrikanske varianten.
Problemer i produksjonen har ført til at AstraZeneca – i likhet med de godkjente konkurrentene – leverer sine koronavaksiner til EU langsommere enn først lovet.
mars 2021 er vaksinasjon med AstraZeneca-vaksinen satt på pause i Danmark, Estland, Østerrike, Litauen, Luxembourg og Latvia. Det skyldes rapporter om blodpropp hos enkelte personer som har mottatt vaksinen.
Det europeiske legemiddelverket (EMA) er i gang med å undersøke saken, og inntil videre har de ikke funnet en sammenheng mellom vaksinen og blodpropp.
Det er i alt mottatt 22 rapporter om blodpropp av de i alt tre millioner mennesker som har fått AstraZeneca-vaksinen allerede.
AstraZenecas fabrikkanlegg i Södertälje i Sverige.
GAMALEYA/SPUTNIK
Produsent/navn: Gamaleya / Sputnik V
Land: Russland
Type: Svekket virus
Effektivitet: 91,6 prosent
Dosering: To doser med tre ukers mellomrom.
Oppbevaring: Fryst.
Mulige bivirkninger: Ufullstendig liste: Hodepine, tretthet, muskelsvekkelse, ømhet ved injeksjonsstedet og feber.
Det statlige russiske Gamaleya-instituttet har utviklet koronavaksinen Sputnik V, som sprøytes inn i to doser som består av to forskjellige svekkede virus.
Det kan være forklaringen på den høye effektiviteten sammenlignet med AstraZenacas koronavaksine, som benytter samme metode, men kun én type svekket virus.
Vaksinetypen bygger på f.eks. forkjølelsesvirus uten evnen til å reprodusere seg. Den såkalte vaksinevektoren genmodifiseres med en bit av SARS-CoV-2′ genetiske kode, slik at vaksinen fremprovoserer samme immuneffekt hos mottakeren.
Sputnik V ble den første offisielt godkjente koronavaksinen da russiske myndigheter, etter en fremskyndet prosess, godkjente bruken i august 2020.
Først i februar 2021 er resultatene fra fase 3-studien blitt offentliggjort, og verdens legemiddelverk har fått muligheten til å vurdere den vitenskapelige metoden.
På bakgrunn av dette har tyske myndigheter antydet at den russiske koronavaksinen kan bli godkjent hvis den produseres i Tyskland.
Russerne forventer å søke om formell godkjenning i EU i februar.
Det europeiske legemiddelbyrået har gått i gang med å undersøke om vaksinen kan få en nødgodkjenning.
De har innledet en rullende gjennomgang, noe som betyr at de gjennomgår data så snart de får dem. Når det er bevis nok for at vaksinen er trygg, får den en nødgodkjenning.
Gamaleya-instituttet er i gang med å utvikle en ny variant – Sputnik Light – som kan oppbevares i kjøleskap og kun krever én innsprøyting.
Kontroverser: Koronavaksinen ble godkjent i Russland før fase 3-studien var startet.
Gamaleya-vaksinen er godkjent i flere afrikanske, søramerikanske og arabiske land.
SINOPHARM
Produsent/navn: Sinopharm/BBIBP-CorV
Land: Kina
Type: Inaktivert virus
Effektivitet: 79,34 prosent
Dosering: To doser med tre ukers mellomrom
Oppbevaring: Ukjent
Mulige bivirkninger: Ufullstendig liste: Den eneste offentliggjorte bivirkningen er feber.
Den kinesiske koronavaksinen fra Sinopharm fungerer ved å sprøyte inn inaktiverte koronaviruspartikler i kroppen.
En tradisjonell vaksinetilnærming er å bruke viruspartikler som er blitt inaktivert eller «drept». Inaktivert virus unnslipper mange av kroppens antistoffer, slik at kroppen ikke naturlig bekjemper vaksinens virkestoff med en gang.
Ungarn godkjente vaksinen 29. januar, som det første landet i EU. Dermed er Sinopharm den første kinesiske koronavaksinen som har fått godkjenning i et europeisk land.
I september godkjente De forente arabiske emirater også koronavaksinen. I Kina har myndighetspersoner fått vaksinen siden sommeren 2020.
Ifølge de kinesiske forskerne bak vaksinen fungerer den bare moderat dårligere mot den sørafrikanske koronavarianten.
Sinopharm skal trolig spille en nøkkelrolle i Kinas ambisjon om å vaksinere 50 millioner mennesker før midten av februar.
Kontroverser: De forente arabiske emirater fastsatte koronavaksinens effektivitet til 86 prosent, hvilket kinesiske myndigheter ikke umiddelbart kunne bekrefte.
CORONAVACCINER PÅ VEI!!!!
Her er en liste over koronavaksinene som er på vei og ennå ikke godkjente i noen land.
Vaksinene er delt opp i de som allerede er bestilt, og de som ennå er tidlig i utviklingsfasen.
Koronavaksiner som er bestilt av EU
Johnson & Johnson
Novavax
Sanofi-GSK
CureVac
Valneva
Les mer nedenfor om koronavaksinene som er på vei!
For øyeblikket testes 67 koronavaksiner på mennesker, mens minst 89 koronavaksiner er i den såkalte prekliniske fasen, der de for eksempel blir testet på dyr.
Koronavaksiner godkjent i land utenfor EU – men for øyeblikket langt unna EU-godkjenning:
CanSinoBio/Convidecia, Kina – vaksine basert på svekket virus, hastegodkjent sommeren 2020 til bruk i militæret
Vektor Research Center / EpiVacCorona, Russland – vaksine basert på proteiner, hastegodkjent 14. oktober 2020 i Russland
SinoVac/CoronaVac, Kina – vaksine basert på inaktivert virus, hastegodkjent i Kina i juli 2020, siden hastegodkjent i Aserbajdsjan, Brasil, Chile, Indonesia og Tyrkia.
Sinopharm Wuhan Institute of Biological Products / ukjent navn, Kina – vaksine basert på inaktivert virus, brukt i begrenset omfang i Kina og De forente arabiske emirater.
Bharat Biotech / Covaxin, India – vaksine basert på inaktivert virus, hastegodkjent 3. januar i India.
JOHNSON & JOHNSON
Produsent/navn: Johnson & Johnson / Ad26.COV2.S
Land: USA, Belgia
Type: Svekket virus
Effektivitet: 57–72 prosent
Dosering: En dose
Oppbevaring: Tre måneder i kjøleskap, to år ved -20 grader celsius.
Mulige bivirkninger: Ufullstendig liste: Hodepine, kroppssmerter, ømhet ved injeksjonsstedet og feber.
Den amerikanske legemiddelprodusenten Johnson & Johnson hadde på forhånd erfaringer med en ebolavaksine bygget på et svekket virus, og har derfor utviklet sin koronavaksine på samme grunnlag.
Vaksinens effektivitet varierer, men har en overordnet effektivitet på 85 prosent mot alvorlige sykdomstilfeller, og kan gis med én innsprøyting.
Johnson & Johnson har testet koronavaksinen på rekordmange – 90 000 forsøkspersoner – og forventer å kunne søke det europeiske legemiddelbyrået om godkjenning i februar 2021.
EU har bestilt 400 millioner doser hos Johnson & Johnson.
Kontroverser: Koronavaksinen har ifølge de foreløpige konklusjoner ulik effektivitet i de ulike verdensdelene, f.eks. 72 prosent i USA og 57 prosent i Sør-Afrika, troligfordi det er forskjellige virusvarianter i omløp.
Hvordan har vaksineprodusentene kunnet lage koronavaksinen så raskt?
Tidligere har det tatt 10, 12 eller 15 år å utvikle en vaksine. Men kusmavaksinen tok det for eksempel bare fire år å utvikle på 1960-tallet. Utviklingen gikk så raskt fordi det allerede var utført et stykke vitenskapelig forarbeid – det samme gjelder for covid-19.
AstraZeneca-vaksinen bygger for eksempel på en såkalt virusvektor, som fungerer som mal. Kort fortalt skal malen bare ha tilført proteiner fra viruset som vaksinen skal bekjempe.
Vaksineprodusenter har også redusert utviklingstiden pga. tidligere forskning på vaksiner mot utbruddet av SARS i 2002. Viruset bak utbruddet er ca. 80 prosent genetisk identisk med det aktuelle koronaviruset SARS-CoV-2.
Kunnskap fra SARS utpekte f.eks. spikeproteinet – virusets nøkkel til å trenge inn i kroppen – som det punktet vaksiner skal lære kroppen å angripe. Allerede i mars kunne kinesiske forskere offentliggjøre en kartlegging av virusets komplette arvemateriale, inkludert spikeproteinet.
Endelig kan Moderna og Pfizer tilby såkalte RNA-vaksiner, som kan produseres 100 prosent kunstig i laboratoriet og dermed raskere. Andre typer vaksiner skal f.eks. ta inn levende viruspartikler utenfra, for så å dyrke og høste dem, og det tar lengre tid.
Slik fremskynder WHO godkjenningsprosessen
Verdens helseorganisasjon (WHO) bidrar til å fremskynde godkjenningen av koronavaksiner ved å vurdere resultatene fortløpende under det såkalte Emergency Use Listing-programmet.
NOVAVAX
Produsent/navn: Novavax/NVX-CoV2373
Land: USA
Type: Protein
Effektivitet: 89,3 prosent
Dosering: To doser med tre ukers mellomrom
Oppbevaring: Kjøleskap
Mulige bivirkninger: Ukjent, men ifølge Novavax «sjeldne».
Vaksinen fra det amerikanske selskapet Novavax plasserer koronavirusets spikeproteiner på mikropartikler, som fører til en immunrespons i kroppen.
Vaksinetypen plasserer spikeproteiner på en nanopartikkel, som deretter kobler seg på kroppens celler slik SARS-CoV-2 ville gjort. Uten en reell viruspartikkel reproduserer ikke proteinene seg, men kroppen lærer å gjenkjenne overflateproteinene.
Firmaet har tidligere laget influensavaksiner med samme teknikk.
De endelige fase 3-resultatene er ventet å foreligge i mars. EU forhandler med produsenten om å forhåndsbestille 200 millioner doser.
Kontroverser: Forsøk med koronavaksinen har vist svært varierende resultater. Selv om Novavax hevder at vaksinen er 89,3 prosent effektiv, var den blant forsøkspersoner i Afrika under 50 prosent effektiv.
SANOFI-GSK
Produsent: Sanofi-GSK
Land: Frankrike
Type: Protein
Effektivitet: Ukjent
Dose: Sanofi-GSK har testet effekten med både én dose og to doser.
Oppbevaring: Ukjent
Bivirkninger: Ukjent
Sanofi-GSK har tidligere uttalt at de ønsker å produsere en milliard koronavaksiner i 2021. EU har forhåndsbestilt 300 millioner doser.
Vaksinetypen plasserer spikeproteiner på et molekyl, som deretter kobler seg på kroppens celler slik SARS-CoV-2 ville gjort. Uten en reell viruspartikkel reproduserer ikke proteinene seg, men kroppen lærer å gjenkjenne overflateproteinene.
Kontroverser: I desember 2020 kunngjorde Sanofi-GSK at deres koronavaksine var utilfredsstillende, og at de derfor måtte starte forfra med en ny oppskrift og fase-2-studie i februar 2021.
CUREVAC
Produsent/navn: CureVac/CVnCoV
Land: Tyskland
Type: mRNA
Effektivitet: Ukjent
Dose: To doser med fire ukers mellomrom
Oppbevaring: Tre måneder i kjøleskap
Mulige bivirkninger: Tidlige studier viser: Tretthet, hodepine, frysninger, muskelsmerter og, i begrenset grad, feber.
CureVac har utviklet en mRNA-koronavaksine, som legemiddelselskapet i samarbeid med bilfirmaet Tesla planlegger å produsere på mikrofabrikker over hele verden.
I motsetning til andre mRNA-vaksiner krever ikke denne ekstrem nedkjøling.
Koronavaksinen har ennå ikke offentliggjort resultater fra sin fase 3-studie som startet i desember 2020.
Kontroverser: Donald Trump forsøkte i mars 2020 å betale CureVac for å flytte utviklingen til USA – uten hell.
VALNEVA
Produsent: Valneva
Land: Frankrike
Type: Inaktivert virus
Effektivitet: Ukjent
Dose: To doser
Oppbevaring: Ukjent
Mulige bivirkninger: Ukjent
Det franske legemiddelselskapet Valneva håper på godkjenning av sin koronavaksine i andre halvdel av 2021.
EU forhandlermed Valneva om å kjøpe 60 millioner doser.
Kontroverser: Valneva bruker som det eneste selskapet i den vestlige verden den tradisjonelle – og blant vaksineskeptikere fryktede – vaksineteknikken med inaktivert virus som aktiv ingrediens.
En tradisjonell vaksinetilnærming er å bruke viruspartikler som er blitt inaktivert eller «drept». Inaktivert virus unnslipper mange av kroppens antistoffer, slik at kroppen ikke naturlig bekjemper den aktive ingrediensen med en gang.
Da må jeg nok runde av her for idag mtp vaksinene,men jeg syns det er godt at alle får sånn her faktaopplysninger mtp valg av vaksiner!
Utenom vaksinene så vil jeg ønske dere en fortsatt flott Lørdag og
Jeg sitter og grubler og tenker på hva som kan være viktig for mennesker å vite IDAG også var det ikke i min tvil,VAKSINASJON ,da dette rammer oss alle sammen..
Jeg har hatt mine tvil rundt akkurat Astra Zeneca sin vaksine,men det er noe jeg har valgt å bare tie om,for alle må jo få lov å velge om de vil ha en type av dem eller ikke i det hele.. Men hva gjør de om 70% av helsearbeidere IKKE vil sette vaksinen? Sparke dem?
Vaksinasjon med AstraZeneca-vaksinen mot covid-19 settes på pause!
Publisert 11.03.2021
På grunn av melding om et dødsfall i Danmark som følge av blodpropp etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen, velger Norge å sette vaksinasjon med AstraZeneca-vaksinen på pause.
– Vi vil avvente informasjon om det er en sammenheng mellom vaksinen og dette tilfellet med blodpropp, sier Geir Bukholm, smitteverndirektør ved FHI.
På grunn av meldte mistenkte bivirkninger i Danmark har europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) iverksatt en undersøkelse av AstraZeneca-vaksinen.
– Det er ikke konkludert at det er en sammenheng mellom vaksinasjon og hendelsen i Danmark, men etter et forsiktighetsprinsipp så velger vi å sette vaksinasjon med AstraZeneca-vaksinen på pause mens utredningen pågår sier Geir Bukholm, smitteverndirektør ved FHI.
Bukholm sier at det ikke er en enkel beslutning å sette vaksinasjon av AstraZeneca på pause. I Norge og Europa overvåkes bivirkninger nøye. Det som er meldt av bivirkninger etter AstraZeneca-vaksinasjon så langt gjenspeiler det vi forventet og som er nevnt i preparatomtalen: forbigående hodepine, feber med frysninger, utmattelse og muskel- og leddsmerter. I tillegg får veldig mange smerter på vaksinasjonsstedet.
– Jeg vil påpeke at pausen ikke innebærer at vi fraråder vaksinasjon med AstraZeneca i fremtiden. AstraZeneca-vaksinen har god dokumentasjon og det å ha tilstrekkelig med doser til å sikre beskyttelse for så mange som mulig i risikogruppene så tidlig som mulig er også viktig, sier Bukholm. Vi er i en situasjon med økende smitte hvor beskyttelse mot koronasykdommen er stadig viktigere.
Avtalene som er inngått om vaksinasjon med AstraZeneca-vaksinen vil nå avlyses eller erstattes med tilbud om mRNA-vaksiner fra BioNTech/Pfizer og Moderna.
Det er noen meldte tilfeller av blodpropp kort tid etter koronavaksinasjon i Norge. Dette er hovedsakelig hos eldre der det ofte i tillegg er annen underliggende sykdom.
Legemiddelverket går nå nøye gjennom alle meldte mistenkte bivirkninger etter AstraZeneca-vaksinen og andre koronavaksiner. I tillegg vil vi undersøke om det er tilfeller av blodpropp etter vaksinasjon som ikke er meldt, og ber helsepersonell som mistenker en slik sammenheng om å melde så snart som mulig.
– Vi ser også på om vi finner signaler på at det er en økning i helseregistrene av enkelte tilstander som kan tenkes å være bivirkninger, sier Bukholm.
FHI har etablert et beredskapsregister for covid-19 – Beredt C19 -for at Folkehelseinstituttet raskt skal kunne fremskaffe nødvendig kunnskap om covid-19-pandemien. Kunnskapen skal bidra til å sette myndighetene i stand til å vurdere risiko og iverksette tiltak som skal sikre hele befolkningens helse. Disse dataene er oppdaterte til enhver tid og gir muligheten for helt andre analyser enn vi har kunnet gjøre tidligere.
FHI kjører nå analyser som undersøker sammenhengen mellom AstraZeneca-vaksine og ulike blodpropptilstander som hjerneslag og blodpropp i lungene. Dette er kompliserte analyser og det vil ta noe tid. Vi har god dialog med de kliniske fagmiljøene for å kvalitetssikre analysene våre. Vi er i kontakt med europeiske samarbeidspartnere for å undersøke muligheten for felles nordiske analyser av sjeldne hendelser.
I Norge har 121 820 personer så langt blitt vaksinert med AstraZeneca-vaksinen. Vi ber de som allerede er vaksinert om ikke å bekymre seg unødig. Om det skulle vise seg å være en sammenheng mellom vaksinen og blodpropp, vil dette være en svært sjelden bivirkning.
Pausen innebærer at vi stanser utsendelse av AstraZeneca-vaksine fra FHI inntil videre, og de dosene som er sendt ut skal lagres forskriftsmessig på vaksinasjonsstedet. Vi forventer beskjedne leveranser fra AstraZeneca de neste ukene. Pausen vil medføre noe forsinkelse av vaksinasjonsprogrammet, altså hvor mange som blir vaksinert fremover. FHI vil utarbeide et oppdatert vaksinescenario.
Det er en krevende avveining mellom risiko for alvorlige, sjeldne bivirkninger av vaksinasjon på den ene siden, og på den andre siden risikoen for at grupper med høy risiko for alvorlig covid-19 ikke blir vaksinert og dermed utsettes for betydelig fare dersom de blir smittet av koronaviruset.
Mannen nevner at det faktisk er 1 år siden denne pandemien brøt ut,da vi alle plutselig stod og kikket rundt seg og klødde seg i hodet etter mel til og med for det ble jo tomt på noen få timer etter,så jeg håper de nå finer en stødig vaksine eller respekterer om andre vil sette den i det hele eller ei….<<3
Jeg så flere av de tidligere prøvene hadde minsket seg og da har jeg tro i at jeg vil bli totalt helbredet <<<3
Jeg setter så enorm stor på hver og en som har meg med i bønn og dere ser jo,at selv om jeg var litt langt nede og nærmest tvilte,så jeg noe annet da jeg så hvor mye han har gjort for meg og til og med bevart hjertet uten hjelp(kommer aldri til å tvile igjen),kun ett arr igjen på Aorta?
Det var flere av verdiene som hadde gått ned også etter alle prøver og røntgen,så ser de noe som nærmet fortetner ei åre på lunga,men de prøver en siste kur for å se om dette forsvinner noe de nå tror de det kan være infeksiøst,så med penicillin vil det da forsvinne for godt ,håper jeg,for er litt kjedelig(uten å være negativ)å gå gjennom hver bidige forskjellige penicillinkurer å få kjenne på følelsen av å være FRISK,men så går det en periode og crp flyr opp,jeg eser så jeg blir helt stram i huden og jeg må på kortison igjen,for det er det eneste som holder crp min nede,og JA,det holder med all verking i kropp og hode konstant hver dag og mellom skulderbldene er det som som det kommer de hekseskuddene og en kan ikke gjøre annet enn å legge seg nedpå,men jeg hodemessig at Eva syns dette er forferdelig kjedelig…men må følge kroppen og tenke på meg selv nå,noe jeg har fått streng beskjed om,men hvodan gjør man det egentlig? <<<3
Jeg fikk den endelige gledelige beskjed fra min Pappa idag: Han er fullstendelig frisk fra kreft på høyre lunge<3
Har ikke ord som beskriver hvor glad jeg er for hans del..jeg har bedd mange ganger om at jeg må ta bot redsler,plasser pappa var syk osv,for hva hadde ikke du gjort for din mamma eller pappa? ALT <<<3
Istedenfor å legge ut faktaopplysninger om sykdommer så får det bli litt opplysninger fra her i gården,for det er jo ikke bare kroppen i seg selv fysik som gjelder,men vi har alle en psyke. Noen sier til deg…Eva,Du har en veldig god psyke,men nei,folkens..før var jeg begynt å bli vandt til å “sparke over det” i stedet for å åpne for å se i redsler og angst, for jeg klarte ikke åpne meg noenting lengre etter alt jeg hadde vært gjennom,så jeg har nok ikke det,for det var i tiden jeg begynte å skrive bloggen jeg fikk “lettet” litt på hva som ligger under huden min…
Det er vanskelig å svare på et spm vil jeg tro fra en psykolog f.eks om …Hvordan har du det? Hvordan føler du det er å snakke om innerste ting,og er det noe spesielt du vil dele?(som om det er noen som har sladret om meg) for for meg så blir det enklere å gå til den personen du stoler mest påsom vet at det ikke nytter spør meg om og om igjen før jeg er klar for det,for dagen vil komme,selv om jeg er litt treg da jeg føler det er litt egosentrisk av meg just in case den personen eller andre har mye å tenke på selv også kommer jeg attpåtil med mitt???
Jeg synes det er vanskelig å bedømme før man har spurt sånn smått i det aller minste,men jeg ble så tårevåt den ene dagen da jeg snakket med ei som har vært naboen min fra jeg var liten og sa: Kan du love meg en ting? Å si fra hvis du er lei deg og trenger noen å snakke med eller som er der for hjelp mtp fysiske,og det var da jeg knakk,for jeg begynte tenke tanker jeg ikke hadde grunner eller lov til…Kan jeg virkelig det,spurte jeg…og ho svarer:Selvfølgelig kan du det,og det til alle døgnets tider.Det var en tøff dag jeg snakket med ho og jeg klarte ikke holde igjen lenger,selv om jeg ikke vil “forstyrre” noen og det blir litt feil,ser jeg nå,for da har jo jeg bedd altfor mange til å bare ta kontakt men det er på FB og at jeg sover på natta har jeg gitt beskjed om,men ellers så er det bare å ta kontakt den som vil,men det var så vanvittig godt å høre de ordene fra ei du kankje hadde trodd skulle gjøre det minst,men man skal ikke bare tro heller men vite <<3 Tankene mine forsvant og jeg fikk større TRO i at det faktisk var noen der for meg om jeg bare vil og det vil jeg….”jeg må bare tygge det godt selv “før jeg deler,om dere forstår meg <<3? 🙂
Jeg tror jeg ender denne lille historien for idag om Eva tankemessig eller på det psykiske plan om du heller vil kalle det det,og NEI,forutenom ei gammel veninne og mannen så kan jeg ikke fodra å sitte lenge i telefonen…helst ikke i det hele,så om jeg kan slippe unna med mld istedenfor,så er jeg superglad for noen er superenkle å snakke med og noen må en dra ut ordene på,så jeg vet jeg har arvet dette med å snakke i tlf,mest lange samtaler altså,så er ikke så ille at jeg helst fraber meg hele telefonen når noen ringer,forutenom selgere! …..Hehehe..Nei,skal ikke si det her i tilfelle det ikke vil bli godt likt!!
En fortsatt herlig solfylt Mandag ønskes dere alle og
VELSIGNET SØNDAG KJÆRE LESERE,MEDLEMMER OG VENNER FORØVRIG <<<3
Jeg har begynt på an igjen tror jeg,det med å opp på netter og trøtt som en dupp på dagtid mens meg og mannen pimper inn koffein som bare mulig er…Jeg har fått en del spm rundt om hvordan det gå etter jeg var innlagt og har mange svar å komme med men det til rett tid…Også venter jeg fortsatt svar på flere dyrkningsprøver(som jeg tror er ok) men noen svar må gå litt innpå deg selv før du er klar til å fortelle andre helt sikre ord,så nå går jeg på en penicillinkur igjen,da de tror det kan være infeksiøst det de ser,så jeg ber daglig om at det nå forsvinner for godt etter denne kuren,selv om det står mellom 2 ting,så jeg har fått mye bønnesvar rundt det at jeg har gått syk med en forbigående endokarditt som var arr etter på aorta når de kikket på hjertet nå,så bare det i seg selv,er stort! Jeg har PRØVD å satt meg LITT inn i de forskjellige legeord for å forstå hva som står i epikrisene,men er ikke lette greier..hehe..ikke noe jeg kommer til å huske igjen for hver gang,nei sånn ett hode har jeg ikke lengre,selv om det skulle vært en APP for det og 😀
Nei,jeg har i flere dager hatt osteomyelittordet på hodet og bestemte meg for å sjekke det opp og lese litt,ikke minst skrive litt om det 😉
Osteomyelitt er en bakterieinfeksjon (betennelse) i et ben. Akutt osteomyelitt forekommer oftest hos barn og unge voksne.
Osteomyelitt kan inndeles i en akutt form som oppstår innen to uker etter smitte, en subakutt form som oppstår innen en til flere måneder og en kronisk form som oppstår etter flere måneder.
Hva er Osteomyelitt?
Osteomyelitt nederst i leggbeinet.
Osteomyelitt er en bakterieinfeksjon (betennelse) i et ben. Hos barn kommer ofte sykdommen brått på, med sykdomsfølelse, feber, frysninger, smerter og ømhet i den knokkelen som er rammet. Små barn kan ha mer diffuse symptomer og tegn. Nedsatt bruk av en arm eller et bein uten forutgående skade kan skyldes osteomyelitt. Også voksne kan ha et mer snikende sykdomsbilde uten så typiske symptomer.
Osteomyelitt inndeles i en akutt form som oppstår innen to uker etter smitte, en subakutt form som oppstår innen en til flere måneder og en kronisk form som oppstår etter flere måneder. Alle kroppens bein kan bli gjenstand for beinbetennelse, både lange rørknokler i armer og bein, bein i hendene og ryggvirvler.
Akutt osteomyelitt forekommer hyppigst hos barn og unge voksne. Av de under 20 år som får osteomyelitt, er halvparten under fem år og en tredel under to år. Det er beregnet at sykdommen i gjennomsnitt hvert år forekommer hos 10 pr 100.000 barn. Gutter rammes av sykdommen noe hyppigere enn jenter.
Årsak
I 75 prosent av tilfellene skyldes sykdommen bakterier av typen stafylokokker. Den nest hyppigste årsaken er en bakteriegruppe kalt gruppe A hemolytiske streptokokker. Bakteriene kan spre seg til beinet på ulike måter. Hos barn som får sykdommen, kommer oftest bakteriene til knokkelen med blodet. Infeksjonen kan også oppstå etter for eksempel kirurgiske inngrep på knokkelen eller skader med åpent sår inn til beinet, og det er heller ikke uvanlig at betennelsen sprer seg fra betente tenner, liggesår o.a. Dette skjer helst hos voksne. Infeksjoner kan også oppstå hos pasienter med innopererte fremmedlegemer, for eksempel kunstig hofteledd, men det skjer bare hos 1-2% av disse pasientene.
Diagnosen
Mistanke om sykdommen vekkes når den syke angir smerter og ømhet i en knokkel, og det samtidig foreligger en febersykdom. Svar på blodprøver vil kunne styrke mistanken om osteomyelitt. Ofte finnes forhøyet CRP, senkning og antall hvite blodlegemer i blodet. Vanlig røntgen viser som regel ikke forandringer før etter 2-3 uker. Scintigrafi og MR kan imidlertid vise forandringer forholdsvis tidlig, men disse undersøkelsene er ikke alltid tilgjengelige ved alle sykehus. Noen ganger kan det være aktuelt å ta prøver fra det betente beinet for å finne ut hvilken bakterietype som er skyld i infeksjonen. Det gjøres ved å stikke en nål inn i det betente vevet, ofte under veiledning av ultralyd, CT, MR eller røntgen. Klarer man å identifisere bakterien, kan man finne ut hvilket antibiotikum som hjelper best mot betennelsen.
Behandling
Målet med behandlingen er å stanse infeksjonen ved å utrydde bakteriene og hindre komplikasjoner. En viktig del av behandlingen er å sørge for ro og avlastning.
Hovedbehandlingen er antibiotika, som er medikamenter som dreper bakterier. Behandlingen varer ofte 4 til 6 uker. De første ukene gis medisinen direkte i blodet (intravenøst). Når tilstanden bedrer seg (etter cirka 2 uker), skifter man over til tabletter. Hvis det ikke er mulig å stanse infeksjonen med antibiotika alene, kan det bli nødvendig å operere slik at puss og annet kan tømmes eller dreneres ut av beinet.
Prognose
De fleste blir bra etter behandling, spesielt barn og unge har gode utsikter til å bli friske.
Komplikasjoner kan være kronisk, langvarig infeksjon som det er vanskelig å få bukt med. Spredning av infeksjonen til nærliggende bein og ledd forekommer også. I noen få tilfeller blir det problemer med gjentatte tilbakefall av osteomyelitten.
Osteomyelitt
Også kjent som: bein infeksjon
En infeksjon i beinet forårsaket av bakterier eller sopp.
Behandling fra medisinsk faglig råd
Ofte krever laboratorietest eller bildebehandling
Kan vare i flere måneder
Mer vanlig hos menn
Kan være farlig eller livstruende
Akutt legehjelp anbefales
VIKTIGSTE FORMER!!
Akutt hematogen osteomyelitt:
Akutt hematogen osteomyelitt er forårsaket av bakterier som kommer gjennom blodet, vanligvis gule stafylokokker. Andre aktuelle bakterier er streptokokker, Haemophilus influenzae, Mycobacterium tuberculosis og tarmbakterier. Infeksjonen forekommer særlig hos barn og ungdom og er oftest lokalisert nær endepartiet (i metafysen) av de lange rørknoklene (legg-, lår-, underarms- og overarmsben).
Osteomyelitt etter fraktur (brudd) eller innsetting av osteosyntesemateriale:
Osteomyelitt etter fraktur (brudd) eller innsetting av osteosyntesemateriale (se osteosyntese) skyldes vanligvis stafylokokker. Bakteriene kommer oftest til infeksjonsstedet ved direkte smitte. Foruten å gi antibiotikabehandling må man fjerne dødt benvev og eventuelt syntesemateriale.
Spondylitt:
Spondylitt er osteomyelitt i én eller flere ryggvirvler. En rekke bakterier kan gi spondylitt, men stafylokokker er i dag mest vanlig. Fortsatt ser man spondylitt forårsaket av tuberkelbakterier, som tidligere var et betydelig problem, og en sjelden gang kan gramnegativ bakteriemi resultere i spondylitt.
Osteomyelitt i tær eller fot:
Osteomyelitt i tær eller føtter forekommer særlig hos pasienter med diabetiske sår på tær og føtter (se diabetes mellitus). I sårene er det oftest flere typer bakterier, og det kan være vanskelig å avgjøre hvilken bakterie som er den viktigste årsaken til beininfeksjonen.
DIAGNOSE:
Diagnosen osteomyelitt stilles på grunnlag av klinikk (beskrivelse av sykdomsforløpet), funn ved scintigrafi og røntgenundersøkelser. Før behandling med antibiotika må man alltid tilstrebe å få materiale fra infeksjonsfokus til bakteriologisk identifikasjon og resistensbestemmelse. For å gi optimal behandling er det meget viktig at man har identifisert mikroben som er årsak til infeksjonen. Ved akutt hematogen osteomyelitt og hos enkelte andre pasienter kan bakteriene også påvises i blodkultur.
BEHANDLING OG PROGNOSE
Man behandler osteomyelitt med antibiotika, og i mange tilfeller – særlig ved kronisk osteomyelitt – kombinert med kirurgiske tiltak. Ved akutt osteomyelitt er det viktig at man kommer raskt i gang med antibiotikaterapi. Behandlingen må ved akutt osteomyelitt vare seks–åtte uker; ved kronisk sykdom vanligvis minst tre måneder. Rask diagnostikk og korrekt behandling er ensbetydende med god prognose.
KOMPLIKASJONER
Komplikasjoner til osteomyelitt er kronisk osteomyelitt med fisteldannelse og destruksjoner av benet med varige forandringer, deformiteter, for eksempel i ryggsøylen (gibbus) eller i andre ben som har vært infisert.
Jeg avslutter her og lærer meg litt og litt uten at dere trenger lese så altfor mye og bli “lei” i og med at det kan bli for mye..Da er det bedre om en heller vil søke opp litt ekstra selv og jeg takker dypt for all bønn når jeg ser flere av resultater på prøver har gått litt nedover på en positiv måte,så kanskje denne penicillinkuren som jeg hnå har hatt 3 eller 4 ganger på 3 år av rett over 30 penicillinkurer,så en må gå i tro og håp på positive røntgenilder som skal taes på ny den 14.April..mer kan jeg fortelle etter det og noe PET SCAN,så de følger godt med meg men tror det var siste undersøkelsen som ikke kunne utføres i Flekkefjord og venter derfor på henvisning fra Kr sand 🙂
Jeg ønsker dere en fantastisk strålende solskinnsdag og
TA UENDELIG GODT VARE PÅ DEG SELV,HVERANDRE OG OM DU HAR EKSTRA OVERSKUDD,BRUK LITT AV DET PÅ DINE MEDMENNESKER <<3
Det er ALLTID noen som trenger det “lille”ekstra fra nettopp deg!!
Lørdagen her og ja,jeg er treg oppe som vanlig om dagene..Er vanskelig å stå opp,men når det er så varmt at sikkert fluene “besvimer på veggene”,så kan du tenke deg..Jeg fikk meg ei lita ny oppgave,da det er mange spm rundt koronavaksinene,men jeg har langt fra svarene på alt slik jeg kunne ønske,men kom over en professor som svarer på litt forskjellig 🙂
HERE WE GO!!
«Korona-professor» svarer om mutasjoner, vaksine og restriksjoner
I året som har gått, har vi fått mye ny kunnskap og erfaring med koronaviruset. Professor Ørjan Olsvik oppsummerer.
Ørjan Olsvik er professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT Norges arktiske universitet og har blitt brukt som korona-ekspert av mange mediehus under pandemien.
Her svarer han på ti spørsmål om pandemien:
– Vi passerer snart to millioner døde på verdensbasis, hva tenker du om dette?
Folk dør av mange andre ting også. En million er en promille av en milliard. Spanskesyken tok 60 millioner. Aids tok 10 millioner. Svartedauden tok halve Norges befolkning.
Så to millioner er ikke enormt i verdenssammenheng. Men vi har aldri fått på plass en vaksine raskere enn dette.
– Hvorfor virker det som viruset er mer dødelig i andre land, som for eksempel USA?
I USA har mange veldig dårlige matvaner. Men de har heller ikke et helsevesen som tar vare på alle. Veldig mange sykehus er private, og hvem som helst kan ikke bare springe til legen.
Det hjelper heller ikke at de har hatt en president som har oppført seg på den måten han har, i forhold til dette viruset.
– Dette koronaviruset startet med en flaggermus. Hvorfor fortsetter man å spise flaggermus når vi vet at de inneholder mange virus?
Å spise flaggermus er en del av kulturen i Kina. I Norge spiser vi jo rakfisk, selv om folk kan dø av botulisme.
De fleste blir jo ikke syke av å spise flaggermus, selv om det skjer en sjelden gang.
I Norge har vi funnet kun en flaggermus med rabiesvirus, og noen ganger kan folk bli syke og død av dette. I Afrika kan flaggermus ha ebola-virus, så der kan man bli virkelig syk og dø.
– Du har tidligere sagt at hvis virus blir mer smittsomme, så blir de ofte mindre farlige. Er det det som skjer nå med det muterte viruset?
Ja, det stemmer. Hvis et virus er veldig dødelig, så forsvinner det gradvis. Om verten dør, blir det ikke lenger reprodusert og vil gradvis forsvinne.
De «flinke» virusene holder verten relativt frisk, slik at han eller hun går rundt omkring, tar buss, drar på korøvelse og dermed smitter så mange som mulig.
Til nå har dette koronaviruset gjort omtrent 12 000 mutasjoner siden det først ble oppdaget. Viruset har mutert også i Norge. Det britiske viruset har 17 mutasjoner. Mutasjoner er ikke nødvendigvis farlige. Virus muterer hele tiden, og de fleste mutasjonene er til skade for viruset.
Det britiske og sørafrikanske viruset smitter lettere, og sprer seg dermed raskere i befolkningen. Virus kan ikke reprodusere seg. De går inn i våre celler, som så produserer nye virus ut ifra virusets arvestoff.
I vaksinen har vi tatt en bit av arvestoffet, som koder for å lage spikene, de som stikker ut av viruset og brukes til å binde seg til våre lungeceller, som vi da selv produserer antistoffer mot.
Dette er første gang i historien at vi gjør noe så smart. Når det da kommer virus inn i kroppen vår, så har vi arvestoff mot spikene i viruset, og da klarer det ikke å feste seg. Vi vaksinerer oss selv på en måte. Vaksinene virker dermed utmerket selv om spikene er endret med mutasjoner og viruset er mer smittsomt.
– Hvor stor del av befolkningen må være vaksinert for at vi skal ha flokkimmunitet i Norge?
Det holder vanligvis at 70 prosent av befolkningen er vaksinert mot enkelte virus. De som har vært syke, har også en form for naturlig immunologisk beskyttelse.
Norge ligger litt etter andre land med vaksinering. Det går treigt for pasienter, gamle og syke. Jeg mener det er viktigst å vaksinere denne gruppen og redde liv.
Selv om vi blir vaksinerte, så vil viruset fortsatt være her en stund til, og folk kan bli syke og dø. Men i 2022 håper jeg virkelig at pandemien vil være historie, selv om ingen kan spå fremtiden.
– Hvor lenge vil immuniteten fra vaksinen vare???
Vi vet ikke hvor lenge vaksinen vil gjøre oss immune, altså hvor lenge den vil vare. Men viruset kan mutere ytterligere og endre seg. Men vi har kommet veldig langt.Disse vaksinene er produsert veldig fort og på en billig måte. Vi er veldig heldige som får oppleve dette. Vi har faktisk laget vaksiner som gjør at vi selv produserer vår egen immunitet. Vi sprøyter ikke inn mye grums, kun en bit av koronaviruset sitt arvestoff.
De nye vaksinene inneholder veldig lite av andre stoffer, og har stor effekt.
AstraZeneca vaksinen, som er utviklet sammen med Oxford-universitetet, vil også gjøre det mulig å vaksinere mennesker som bor i varmere klima. Den trenger ikke å kjøles ned og kan derfor for eksempel transporteres til områder som ligger avsides på en eselrygg.
Det er veldig viktig at mennesker i alle land får tilbud om vaksine og at den er gratis.
– Hva tenker du om at noen ikke vil vaksinere seg?
Jeg er veldig imot tvang. Det skal være frivillig å vaksinere seg. Alle trenger ikke å vaksinere seg. Det holder sannsynligvis at 70 prosent gjør det.
Enkelte yrkesgrupper kan få krav til at de må være vaksinerte. Det kan være en del helsepersonell som for eksempel de som jobber med svært syke pasienter. De kan være nødt til å ta vaksinen. Men det skal aldri være tvang, men de som nekter å la seg vaksinere, kan måtte få andre oppgaver.
Men jeg er opptatt av at folk må behandles likt uansett hvilket valg de tar. Jeg vil alltid forsvare at folk skal kunne reservere seg mot å vaksineres. Aldri tvang.
Det er veldig bra at vaksinen er gratis. Da kan vi vaksinere alle som vil.
– Burde det vært regionale restriksjoner i stedet for nasjonale?
Smittevernloven sier at smittevern er et kommunalt ansvar. Jeg syns kanskje regjeringen har vært litt for flittig med nasjonale tiltak.
Min erfaring fra smittevernarbeid rundt om i verden er at man skal bruke ressursene der man har et problem. Hvis det brenner i et hus, så sprøyter man vann på huset, ikke på hele byen.
Jeg har jobbet med utbrudd i mange verdensdeler. Og da gjelder regelen om å slukke brannen der den er. Men vaksinen er fantastisk og da kan vi vaksinere alle. Bruk ressursene i Oslo, der smittetrykket er høyest. Få viktig info oversatt til språk i innvandrermiljøet, og hjelp de familiene som trenger det. La Værøy og Røst være i fred!
– Hva tenker du om at regjeringen utreder muligheten for å bruke portforbud?
Jeg er veldig imot tvangstiltak. Å låse inn veldig mange mennesker er unødvendig smittevernmessig. Jeg kan forstå det i tettbygde strøk som i Oslo, men for folk som bor i Finnmark med to kilometer til nærmeste nabo, så er dette ikke medisinsk nødvendig å gjennomføre.
Portforbud er et veldig tøft redskap, og det tar knekken på det lille næringslivet som er igjen. Det er heller ikke tradisjon for dette i Norge, slik det er i enkelte andre land. Der brukes det blant annet ved opptøyer og uroligheter i et døgn eller to.
– Vaksineringen har startet i Norge og store deler av verden. Ser vi endelig lyset i enden av tunnelen?
Ja, dette er sannsynligvis begynnelsen på slutten. Vi har nå tre vaksiner i Europa. Og det fins ti vaksiner utenfor Europa, blant annet i Russland. Det betyr at vi vil alltid ha en vaksine som virker. Utbruddet vil dermed forsvinne gradvis.
I tiden etter sommerferien kan vi sannsynlig begynne å leve ganske normalt.
Nye koronavirus vil komme i fremtiden, men nå vet vi mye mer om hvordan vi kan produsere gode vaksiner, kjapt og billig.
Tror jeg setter punktum for idag og ønsker dere en så fantastisk solfylt Lørdag som bare mulig <3
Ja da har jeg vært borte ett par dager fra skrivinga,da jeg har hatt litt nedperiode helsemessig,men det kommer seg nok etter hvert 😉
Det nærmer seg helg allerede igjen og jeg føler dagene bare flyr som tankene mine gjør i tillegg for tiden…jeg kunne ønske jeg kunne klart å få åpnet meg på en måte til en person,men det er som alt stopper opp når jeg skal si noe…
Ja,nå begynner je på min siste antibiotikakur og om det som var der på rønttgenbildet bli en litt anderledess realitet,så da går tankene mine litt i flikk flakk,og mer kan snakkes om en annen dag:)
Tusen hjertlig takk til deg,Elisabeth for den fine kommentaren din…da vet jeg at jeg kanskje ka gjøre det igjen? 🙂
De første resultatene fra virkeligheten.
Vaksinene smadrer korona….!!
Mens vaksinasjonsprogrammer mot koronavirus ruller ut, venter verdens befolkning på svar på noen av de siste store spørsmålene:
Fjerner vaksinene smitten helt? Eller reduserer de bare sykdommens vanskelighetsgrad?
Nå viser de første resultatene fra Israel, som først og fremst bruker Pfizer og BioNTechs vaksine, at svaret på begge spørsmål er ja.
Dermed maner vaksinene skrekkscenarioer til jorden og baner effektivt veien mot et smittefritt samfunn uten restriksjoner.
I Israel forventer myndighetene at de oppnår flokkimmunitet allerede i mars.
Virus preller av på vaksinerte
Israel har siden desember aggressivt vaksinert befolkningen og er det landet i verden som er lengst framme i utrullingen. Samtidig har Pfizer fått adgang til israelernes anonymiserte helsedata.
Grafen viser antallet vaksinedoser per 100 innbyggere i ulike land. 17. januar hadde de første israelerne fått begge vaksinestikk og en uke til å bygge opp antistoffer. Deretter kunne forskere begynne å se effekten av Israels raske vaksinasjon.
Med over en tredjedel av befolkningen fullt vaksinert begynner de første resultatene å melde seg.
Særlig én rapport (delt av en israelsk journalist på Twitter) har vekt oppsikt. Den er fortsatt ikke fagfellevurdert og utført som et samarbeid mellom de israelske helsemyndighetene og Pfizer.
Rapporten viser at risikoen for å bli smittet med koronavirus etter to vaksinestikk er redusert kraftig.
Før mente man at de to innsprøytingene ville forhindre sykdommen COVID-19 i å utvikle seg, men ikke selve infeksjonen.
Frykten var derfor at vaksinerte ville kunne bli smittet og smitte videre uten å vise symptomer. Men det ser ikke ut til å bli et problem.
Slik påvirker Pfizer-vaksinen koronasmitten
En ny studie har sammenlignet hundretusenvis av israelere over en periode på tre uker, da en del av befolkningen var ferdigvaksinert og en annen del fortsatt ikke hadde fått første stikk. Sammenligningen framhever vaksinens virkning.
Vaksinasjonen reduserer innleggelser og dødsfall på grunn av COVID-19 med over 93 prosent.
Antallet symptomatiske sykdomstilfeller blir redusert med 94 prosent.
Vaksinen forhindrer infeksjon i nesten ni av ti tilfeller.
Studien ble foretatt fra 17. januar til 6. februar, da 27,4 prosent av den israelske befolkningen over 15 var vaksinert og varianten B117 utgjorde fire av fem smittetilfeller.
Ett vaksinestikk reduserer koronarisikoen kraftig
Studien er fortsatt ikke fagfellevurdert, og uavhengige forskere må gjennomgå data før konklusjonene er helt klare. For eksempel er ikke fullt vaksinerte israelere tvunget til å la seg teste like ofte som uvaksinerte. Enkelte vaksinerte som senere har blitt smittet uten å vise symptomer, kan derfor være utelatt i studien.
Hvis resultatene holder stikk, kan Israel antagelig se effekten av flokkimmuniteten i løpet av mars, når mer enn 60 prosent av befolkningen er vaksinert.
En annen studie fra en av Israels nasjonale helseforsikringer viser dessuten at risikoen for å bli alvorlig syk av COVID-19 faller med over 92 prosent allerede etter første stikk. Men det er også resultater som fortsatt ikke er fagfellevurdert enda.
En tidlig studie av AstraZenecas vaksine har vist at én dose reduserer risikoen for å bli smittet med 67 prosent.
ILLUSTRERT VITENSKAP MENER
Skepsis er sunt! All god forskning hviler på skepsis, fakta og evidens. Det bør debatten om den nye COVID-19 vaksine også gjøre.
Dessverre roper ikke fakta og fornuft like høyt som frykt og følelser, og vi opplever at livsfarlige løgner og konspirasjonsteorier om vaksinen sprer seg for tiden.
I de kommende månedene vil vi derfor gjøre alt vi kan for å gi deg svar på alle de spørsmålene og bekymringene du måtte ha om de nye vaksinene.
Ordet er fritt. Heldigvis. Vi anbefaler at alle (også) lar vitenskapen komme til orde.
Jeg gir meg idag med disse få faktaopplysningene fra Illustrert Vitenskap og ønsker deree en fantastisk flott Onsdagskveld <<<3
