GOD TIRSDAG KJÆRE LESERE !
Våkner tidlig,kaldt som juling men å se at det blir enda en nydelig solfylt dag er en herlighet i seg selv <3
Jeg sitter og drømmer meg bort ca 80 % av vinteren til en plass med varmere temperaturer men en kan ikke reise før en hverken er ordntlig frisk eller at en åpner opp for reiser(vet ikke om de gjør det om en er i karantene i 14 dager likevel)??
Jeg kom over ett skriv om Vårjevndøgn på Illustrert Vitenskap og tenkte jeg ville dele det til en forandring 🙂
En følelse av velvære når sola står opp,er Priceless !!!
Vårjevndøgn varsler vår!!!
Vår betyr blader som springer ut, fugler som synger, lysere kvelder – og en viktig astronomisk hjørnestein.
For her står solen akkurat loddrett over jordens ekvator. Dagen kalles vårjevndøgn og faller i 2021 20. mars – helt nøyaktig klokken 10.37 norsk tid.
Med dette er vinteren offisielt gått på hell, våren er astronomisk sett varslet, og det varer nå fram til sommersolverv 21. juni klokken 05.32, som igjen strekker seg fram til høstjevndøgn, som følges av vintersolverv.
Og slik fastlegger de fire solvervene årstidene år etter år i en uendelighet.
Året deles inn i fire deler, som er avgrenset av de fire astronomiske årstidene: 1. Vårjevndøgn (20./21. mars). 2. Sommersolverv (20./21. juni). 3. Høstjevndøgn (22./23. september). Vintersolverv (21./22. desember).
Ved jevndøgn er ikke dag og natt like lange
Jevndøgn er også kjent for at dag og natt er like lange. Det er imidlertid ikke helt riktig. Det tidspunktet faller alltid litt før vårjevndøgn og litt etter høstjevndøgn.
Slår man opp i en almanakk, kan man se at dagen 20. mars er lenger enn natten. Det skyldes to ting.
For det første sier man innenfor astronomien at Solen er stått opp når sentrum av solskiven er over horisonten.
På samme måte som man definerer jevndøgn som det tidspunktet der Solens sentrum passerer ekvator.
Men på folkemunne betrakter vi soloppgang som det øyeblikket der Solens overkant titter frem over horisonten, mens solnedgang er det tidspunktet der den synker ned under horisonten. Det gjør dagen et par minutter lengre.
For det andre bøyes Jordens atmosfære når Solen står like under horisonten.
Det får det til å se ut som om Solen står en tanke høyere på himmelen enn det den i virkeligheten gjør. Og det betyr at på våre breddegrader kan Solen ses cirka fire minutter lenger både før soloppgang og etter solnedgang.
Vårjevndøgn bebuder sommer
Selv om jevndøgn altså ikke lever helt opp til sitt rykte, er det flere ting som gjør dagene til noe helt spesielt.
Det er de to eneste tidspunktene på året der Solen står opp rett i øst og går ned rett i vest. Og de eneste tidspunktene på året der en person som står på ekvator, kan se Solen passere rett over hodet.
På Nordpolen er vårjevndøgn begynnelsen på seks måneder med uavbrutt lys, mens det på Sydpolen er opptakten til seks måneders mørke.
Man skulle tro at de fire årstidene skiftet avhengig av hvor nær Jorden kommer Solen i sin ellipseformede bane. Men det er ikke slik det henger sammen.
Årsaken er derimot at Jorden heller cirka 23,5°. Og på grunn av helningen skifter den nordlige og den sørlige halvkule på å peke mot Solen i løpet av Jordens bane rundt Solen.
Hos oss nordboere og tilsvarende mot sør skifter lengden på dagene og solens stilling på himmelen så mye at vi har fire årstider, mens tropene bare har to.
Det er forklart i dette videoklippet:
Vårjevndøgn faller forskjellig
Vårjevndøgn faller noen ganger på 20. mars og noen ganger dagen etter. Høstjevndøgn kan falle på enten 22. eller 23. september
Året består nemlig ikke av et helt antall dager, men derimot cirka 365 og en kvart. Det velger vi å se stort på i tre år på rad, men i det fjerde året – skuddår – skyter vi inn en ekstra dag for å få kalenderen til å gå opp igjen.
Det betyr at tidspunktene for jevndøgn og solverv i tre år faller seks timer senere hvert år, for så å rykke 18 timer tilbake igjen når det er skuddår.
Det kan vi takke pave Gregor 13. for. Det var han som innførte den gregorianske kalenderen i 1582, som det meste av verden følger i dag.
Paven bestemte at hundreår, som for eksempel 1700 og 1800, ikke skulle være skuddår – med mindre de var delelige med 400.
Det resulterte i et kalenderår på 365,2425 dager som dermed tar hensyn til at det, sett fra Jorden, tar Solen 365,24219 dager å fullføre en hel syklus på himmelen.
Dermed er kalenderen så nær virkeligheten at årstidene ikke forskyves.
Da avslutter jeg med det som er positivt,absolutt vår som igjen snart nærmer seg sommeren igjen 🙂
TA KJEMPEGODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG IKKE MINST,DINE MEDMENNESKER <<3
God klem Eva 🙂
