UPDATE:
SISTE NYTT OM KORONAVIRUSET!!
Mikroplast fra munnbind blir et stort miljøproblem
I kampen mot Covid-19 er munnbind et effektivt våpen, som hindrer spredning av smitte. Folk overalt i verden er etter hvert blitt vant til å bruke dem daglig, men nå advarer forskere fra Syddansk Universitet i Danmark og Princeton University i USA om at den helsemessige suksessen har en skyggeside.
Engangsmunnbind består først og fremst av plast-mikrofibre, og kasserte munnbind ender altfor ofte i naturen, der de brytes ned til mikroplast. Med et daglig forbruk på over 4 milliarder munnbind betyr det at vi står overfor et potensielt globalt forurensningsproblem. Og i motsetning til mye annen plast inngår ikke plast fra munnbind i et gjenbrukskretsløp.
Løsningen er ikke å la være å bruke munnbind. I stedet foreslår forskerne at innsamlingen av kasserte munnbind forbedres, at nye vaskbare munnbind utvikles og at produsentene går over at å bruke materialer som er mer miljøvennlige.
Finske forskere finner opp nesevaksine mot korona
Gruer du deg til å bli stukket i armen? Når er løsningen på vei. Finske forskere har funnet opp en nesespray som ikke bare kan vaksinere mot COVID-19, men også har en rekke helsemessige fordeler.
Det er forskere fra Universitetet i Helsinki og Universitetet i Øst-Finland som står bak den nye nesevaksinen, som allerede har blitt testet med suksess på dyr.
Vaksinen bruker genterapi av samme type som også blir brukt til å behandle strupekreft og hjerte-kar-sykdommer.
Konkret sprøytes vaksinen, som består av mRNA-molekyler, inn i nesen. Disse molekylene inneholder genetiske instrukser til å bygge proteiner fra koronaviruset. Dermed lærer immunforsvaret å gjenkjenne viruset – og med dette blir man immun overfor sykdommen.
Ifølge forskerne beskytter nesesprayen bedre enn de nåværende vaksinene fordi nesevaksinen også produserer en ekstra type antistoffer som beskytter slimhinner ekstra godt.
Nesevaksinen har dessuten den fordelen at den er utviklet til å beskytte mot den sørafrikanske, brasilianske og britiske koronavariantene.
Etter planen vil nesevaksinen bli testet på mennesker i de kommende månedene for deretter å kunne gå i produksjon.
Nye studie: Ett vaksinestikk forhindrer sykdomsforløp hos de fleste eldre
For de aller fleste eldre er ett vaksinestikk nok til å forhindre en sykehusinnleggelse. Det viser en ny studie av engelske forskere.
Den nye studien fra helsemyndighetene i England viser at ett vaksinestikk med enten Oxford-AstraZeneca eller Pfizer-BioNTech reduserer risikoen for innleggelse med mer enn 80 prosent.
Les mer om de ulike vaksinene her.
Forskningen er basert på engelskmenn over 80 år som har mottatt sine første vaksinedoser.
Studien viser dessuten at vaksinens fulle effekt inntreffer tre til fire uker etter vaksinasjonen.
Selv om en enkelt vaksinedose ifølge de engelske forskerne er effektivt, understreker forskerne også nødvendigheten for to vaksinestikk for å sikre best mulig beskyttelse mot viruset.
Virus funnet i thailandske flaggermus
Da Covid-19 for et år siden nådde verden rundt het det seg at den stammet fra fiskemarkedet Huanan i den kinesiske millionbyen Wuhan. Den forklaringen har imidlertid ikke virusjegerne funnet beviser for, og eksperter forsøker fortsatt å spore opp pandemiens kilde.
Blant jegerne er en forskergruppe ledet av Supaporn Wacharapluesadee fra Chulalongkorn University i Thailand. Forskerne har undersøkt flaggermus og skjelldyr i det sørlige Thailand – 4800 kilometer fra Wuhan – og det har vist seg at dyrene bærer et koronavirus som minner ekstremt mye om det viruset som har forårsaket pandemien hos mennesker.
Funnet er dårlig nytt for virusjegerne. Når et stort sett identisk virus kan finnes så langt unna fra det første, voldsomme utbruddet i Wuhan, betyr det man må lete i et mye større område etter kilden til Covid-19.
Slik trener du opp luktesansen etter koronavirus
Har du hatt koronavirus – og kanskje mistet luktesansen?
Hvis du savner den, får du her et par vitenskapelige råd for å få den tilbake.
Den beste måten å gjenskape luktesansen er å trene.
Slik trener du luktesansen:
- Finn 4 lukter som er kraftige og du alltid har kunnet gjenkjenne, for eksempel: Appelsin, vanilje, mynte og kryddernellik.
- Oppbevar luktene tett på deg og på en måte slik at du alltid kan lukte på dem. Se hvordan her.
- Ta opp en av luktene til nesen og lukt på den for full kraft. Gjør det igjen med de andre.
- Gjenta prosessen minst 8–12 ganger daglig. Jo mer du lukter på dem, jo bedre.
- Hvis det ikke kommer raske resultater, så fortsett treningen. Forskning viser at jo flere uker man trener, jo bedre resultater får man.
- Hver 12. uke skal du skifte ut luktene.
- Hvis du opplever varige symptomer: Gå til lege.
Nesten en halv million flere døde i Europa enn normalt
EUs medlemsland har registrert at det er 450.000 flere døde enn det pleier i perioden mars-november i fjor.
Det viser nye tall fra Eurostat.
De har sammenlignet dødstallene fra samme periode i årene 2016–2019.
Overdødeligheten viser hvordan koronaviruset har påvirket Europa i 2020, for tallene er regnet ut på bakgrunn av alle registrerte dødsfall.
Verst har det vært i Polen, der det ble registrert en overdødelighet på 97 prosent i november.
Engelsk koronavariant er sannsynligvis også mer dødelig
Den engelske koronavarianten – B.1.1.7 – er vurdert til å være mellom 30–50 prosent mer smittsom enn de gamle variantene.
Nå ser det også ut til at den engelske varianten er mer dødelig.
I en engelsk rapport som oppsummerer de foreløpige studiene av B.1.1.7, anslås det at varianten sannsynligvis gir flere alvorlige sykdomsforløp og dødsfall.
Forskere er imidlertid fortsatt i gang med å samle data for varianten, og derfor kan bildet fortsatt endres.
Sør-Afrika innstiller bruk av AstraZeneca-vaksine
Sørafrikanske myndigheter har valgt å sette vaksinasjoner med AstraZenecas koronavaksine på pause. Det sier helseminister Zweli Mkhize ifølge den engelske avisen The Guardian.
Forsøksdata har vist at vaksinen har «veldig liten eller ingen» effekt mot den sørafrikanske mutasjonen av koronavirus (B. 1.351/501Y), som rammer hoveddelen av de smittede i Sør-Afrika.
«Resultatene viser en estimert effekt mot denne varianten (den sørafrikanske, red.) på 10 prosent», forklarer Shabir Madhi fra University of the Witwatersrand, som har ledet forskningen.
AstraZeneca meddeler at bedriften selv mener at vaksinen fortsatt kan dempe alvorlig sykdom fra den sørafrikanske varianten, men at effekten virker mindre enn for andre varianter.
Datamaskin forutsier om du vil dø av COVID-19
Ved hjelp av kunstig intelligens kan en datamaskin fortelle med 90 prosent sikkerhet om du vil dø av koronavirus, selv om du fortsatt ikke er smittet.
Det viser en ny studie fra Københavns Universitet, der forskere har fått en datamaskin til å gjennomgå pasientdata fra 3944 COVID-19-pasienter.
Datamaskinen har ved hjelp av kunstig intelligens kunne forutsi hvem som med høyest sannsynlighet vil dø av viruset, og hvem som vil ende i respirator. Derfor kan leger bruke datamaskinens utregninger til å sette inn med behandling raskt.
Den kunstige intelligensen kom fram til at det er særlig disse faktorene som gir størst risiko for å dø:
- Høy BMI
- Høy alder
- Høyt blodtrykk
- Å være mann
- Nevrologiske sykdommer
- KOLS
- Astma
- Diabetes
- Hjertesykdommer
Influensasmitte har falt med 98 prosent under pandemien
Mer enn 100 millioner mennesker har blitt smittet med koronavirus, men pandemien har skånet langt flere fra å bli syke av vanlig influensa.
I den siste rapporten fra de europeiske helsemyndighetene meldes om et fall i antallet diagnostiserte influensatilfeller på 98 prosent i forhold til samme periode i fjor, og i USA har fallet vært på hele 99 prosent.
På et normalt år rammes om lag 5–10 prosent av verden befolkning av influensa. Det svarer til 400–800 millioner syke. Av disse blir opp mot fem millioner mennesker så alvorlig syke at det krever innleggelse, og opptil 500 000 mennesker mister livet.
Fallet i smittetall betyr at opp mot 790 millioner mennesker IKKE blir rammet av influensa i løpet av et år.
Forklaringen på fallet er at regler om munnbind, avstand og håndvask, som er innført for å hindre spredning av Covid-19, også reduserer spredningen av vanlig influensa.
Ny oppdagelse: En spesiell medisin reduserer koronadødelighet blant diabetikere
Amerikanske forskere fra University of Alabama har sett nærmere på koronapasienter med diabetes, siden sykdommen øker risikoen for å få et alvorlig forløp og dø av COVID-19.
Resultatene viste overraskende nok at koronasmittede diabetikere som tok medisiner metformin, hadde en markant lavere dødelighet enn de som tok en annen type medisiner.
Dødeligheten var 11 prosent for de som tok metformin, mens den var 24 prosent for de andre. Og det var uansett kjønn, alder, rase, vekt og andre eksisterende sykdommer som for eksempel økt blodtrykk.
Ifølge forskerne kan effekten skyldes at metformin har antiinflammatoriske og antitrombotiske egenskaper. Det krever imidlertid ytterligere forsøk og forskning før at det kan trekkes noen endelige konklusjoner.
Beregner: Derfor er mer smittsomme koronavarianter farligere enn mer dødelige
Et virus vil som regel mutere seg mer dødelig eller i en mer smittsom retning.
Det verste er naturligvis hvis et virus både blir mer dødelig og mer smittsomt.
De nye koronavariantene fra England, Romania og Sør-Afrika er mer smittsomme, og det er et stort problem ettersom flere smittet til syvende og sist også betyr flere døde.
Med en matematisk utregning kan du se hvor mange som vil dø av koronavirus etter en måned hvis virusets smitteevne og dødelighet endrer seg.
Vaksinepause kan føre til nye koronamutasjoner
Mangel på vaksinedoser har fått flere land til å se stort på vaksineprodusentenes veiledning, og det kan bety at nye, farlige mutasjoner av koronavirus oppstår.
De vaksinene som er tilgjengelige nå, skal gis i to doser med tre ukers mellomrom, men for å få vaksine ut til så mange som mulig, velger helsemyndighetene i blant annet Storbritannia å spre de tilgjengelige dosene ut på så mange personer som mulig.
Når alle doser brukes til førstegangvaksinasjoner, betyr det at ingen får det anbefalte andre stikket etter tre uker, noe som er en forutsetning for at vaksinen skal være effektiv.
Den framgangsmåten kan vise seg å være ekstremt farlig. Det mener blant annet virologen Paul Bieniasz fra Rockefeller University i USA, som hevder at de halvt vaksinerte personene blir en slags vandrende virusfabrikker, som kanskje ikke er syke selv, men gir virus optimale betingelser for å mutere til nye varianter som ikke kan temmes av de eksisterende vaksinene.
Virologens frykt underbygges av en studie der leger observerte virus hos en person med et langvarig – og fatalt – Covid-19-forløp. Her kunne legene se at virus med muterte svært raskt i pasienten.
Forskere: Mangel på vitamin kobles til alvorlig sykdomsforløp
En dansk studie har funnet et signifikant lavere nivå av k-vitamin blant de pasientene som blir lagt inn med og dør av COVID-19. Funnet kommer i kjølvannet av en lignende nederlandsk studie som i august 2020 pekte i samme retning.
De danske forskerne tok utgangspunkt i 138 innlagte koronapasienter og en kontrollgruppe på 140 friske personer. Resultatene viste at de innlagte personene hadde markant lavere nivåer av k-vitamin. De 43 pasientene som døde, hadde enda lavere nivåer av vitaminet.
Hvorfor k-vitamin har en sammenheng med hvor alvorlig korona blir, er fortsatt uklart. De danske og nederlandske forskerne peker imidlertid på at k-vitamin kan være med på å beskytte noen av de fibrene i lungevevet som koronaviruset angriper.
Forskerne understreker at det er uvisst om mangelen på k-vitamin var til stede før sykdommens utbrudd eller om COVID-19 kan forårsake mangelen. Derfor oppfordrer forskere heller ikke til at man tar ekstra k-vitamin. Et overforbruk kan nemlig være skadelig.
K-vitamin kan finnes naturlig i grønnsaker som for eksempel spinat, ruccola, grønnkål, brokkoli, persille, kikerter og spisskål.
Den danske studien er fortsatt ikke fagfellevurdert.
9 av 10 overlever: Stamceller behandler kritisk COVID-19
Stamceller fra navlestrengsvev kan redusere risikoen for å dø av nedsatt lungefunksjon for hardt rammede COVID 19-pasienter.
I et mindre forsøk på 24 svekket koronapasienter fordelt på to sykehus i Florida klarte forskere fra University of Miami å redde 91 prosent av de pasientene som fikk tilført 200 millioner stamceller. I kontrollgruppen overlevde bare 42 prosent.
Samtidig ble de stamcellebehandlede pasientene raskere friske etter et alvorlig COVID 19-forløp.
Stamceller fra navlestrengsvev – de såkalte mesenchymale stamcellene – er kjent for å virke betennelsesdempende og immunregulerende. Forskerne mener stamcellene har forhindret en cytokinstorm i COVID-19-pasientene – en hyperinflammasjon der immunforsvaret går amok og overproduserer hormoner.
Hovedforsker og leder av Cell Transplant Center ved University of Miami, Camillo Ricordi, opplyser at én navlestreng inneholder nok stamceller til å behandle 10 000 pasienter.
Neste skritt blir å utvide forsøket til pasienter som fortsatt ikke er alvorlig syke, men risikerer å bli det.
Pfizer/BioNtech-vaksine virker mot engelsk koronavariant
De farmasøytiske bedriftene Pfizer og BioNtech opplyser at den engelske koronavarianten N501Y ikke blir et problem i forhold til vaksinen.
Koronavarianten har spredt seg raskt fra Storbritannia til Norden, og er opp mot 70 prosent mer smittsom enn tidligere koronavarianter.
Pfizer, den ene av to bedrifter som har fått EUs hastegodkjenning av vaksiner mot koronavirus, uttaler til Reuters:
«Vi har testet 16 ulike mutasjoner, og ingen av dem har en signifikant innflytelse på vaksinens effektivitet. Det er gode nyheter.»
Samtidig uttrykker de bekymring for en mutasjon funnet i Sør-Afrika kalt, E484K, som også skal undersøkes nærmere.
Kobber dreper virus på ett minutt
Er du uheldig, kan møtet med et dørhåndtak, et trappegelender eller en heisknapp gi deg Covid-19. På slike berøringsflater, som mange er i kontakt med hver dag, kan virus overleve i lang tid, og det kan medføre koronautbrudd på for eksempel sykehus og pleiehjem.
Men denne smitteveien kan blokkeres ved å bruke kobber i stedet for plast til håndtak, grep og knapper. En ny studie viser at koronavirus bare er aktivt i ett minutt på en overflate av kobber, mens levetiden på plast eller tre kan være mange timer eller til og med dagevis.
De antibakterielle egenskapene til kobber, sølv og gull er veldokumentert, men at kobber er så effektivt mot nettopp korona, er overraskende. Oppdagelsen får neppe avgjørende effekt under denne pandemien, men den kan få betydning for valg av materialer i framtidige bygg og renoveringer.
Downs syndrom gjør koronavirus 10 ganger så dødelig
En stor britisk studie viser at personer med Downs syndrom har mye større risiko for å bli alvorlig syke av Covid-19.
I forhold til gjennomsnittsbefolkningen stiger risikoen for innleggelse med 500 prosent. Det skjer 10 ganger så ofte at pasienten dør. Innlagte som er over 40 år gamle, har en dødelighet på hele 51 prosent.
Flere andre medisinske tilstander – for eksempel diabetes – gjør også Covid-19 farligere for den rammede, men risikoen for Downs-personer overstiger alt annet. Det får nå leger til å anbefale at denne gruppen prioriteres høyt når vaksinasjonene begynner.
Downs syndrom er en medfødt og uhelbredelig tilstand som skyldes at kroppens celler har et ekstra kromosom. De rammede er særlig utsatt for mange andre komplikasjoner: Generelt større risiko for luftveisinfeksjoner, dårlig syn, overvekt, dårlig hørsel og ofte en nedsatt levealder. Omkring et av 1000 barn fødes med Downs.
Forskere: På dette tidspunktt er du mest smittsom
En ny studie har kartlagt når personer med koronavirus er mest smittsomme.
Resultatene viser at smittede personer har flest viruspartikler i hals og nese (og dermed smitter mest) fra den første dagen de merker symptomer og 5 dager fremover.
Samtidig ser det ut til at man risikerer å smitte andre et par dager før man i det hele tatt merker symptomer. Det kan forklare at COVID-19 er problematisk å håndtere.
Forskerne foreslår derfor at personer som opplever symptomer, isolerer seg øyeblikkelig.
Studie slår fast: Plasma virker ikke mot alvorlig koronainfeksjon
Da pandemien brøt ut i vår, var det mange som satte sin lit til at blodplasma fra friskmeldte koronapasienter kunne bli et viktig våpen mot koronavirus. Men nå viser en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The New England Journal of Medicine at plasma ikke kan bremse et alvorlig forløp med COVID-19.
I en gruppe fra 228 innlagte pasienter kunne ikke forskere se forskjell i sykdomsforløp eller dødelighet blant dem som fikk plasma og de som fikk placebo.
Plasma er en gulaktig antistoffrik væske som skilles ut fra blodlegemer når blodet størkner. Det kan derfor brukes til såkalt passiv immunisering, der kroppen tilføres antistoffer mot en sykdom fra et allerede immunisert menneske eller dyr.
Den passive immuniseringen kan, i noen tilfeller, gi rask, men kortvarig beskyttelse mot en sykdom. Men det ser altså ikke ut til å virke mot koronavirus.
Smittevernbyrå: Skandinavia står overfor stor stigning i smitte
Antallet nye smittede forventes å stige over julen ifølge Det europeiske smittevernbyrået, ECDC.
Det gjelder særlig i Danmark, Norge og Sverige, der smitten forventes å stige til det dobbelte. Bakgrunnen for denne prognosen er at de nåværende restriksjonene i Skandinavia rett og slett ikke gode nok.
Derfor oppfordres Danmark, Norge og Sverige til å innføre ytterligere restriksjoner for å bremse en stor smittestigning opp til jul.
ECDC mener at Finland ikke står overfor en lignende stigning, ettersom landets restriksjoner er noe strammere.
Ny studie: De fleste lunger kommer seg etter COVID-19
Nederlandske forskere har undersøkt lungevevet på 124 pasienter som har overstått et sykdomsforløp med koronavirus. Resultatene viser at lungevevet i de aller fleste tilfellene kommer seg etter infeksjonen, noe som gir håp for alle de som lever med senfølger, for eksempel i form av brystsmerter og pustebesvær.
Ifølge forskerne har forløpet med koronavirus flere likheter med akutt lungebetennelse eller akutt lungesvikt. Ved disse sykdommene samles det også væske i lungene, og kroppen bruker lang tid på å komme seg.
Forskjell på innlagte og ikke-innlagte pasienter
Det er imidlertid ikke alle pasienter som opplever den samme framgangen. I studien var pasientene delt opp i underkategorier, blant annet de som hadde vært innlagt under sykdommen og dem som kunne holde seg hjemme i isolasjon. Satt opp mot hverandre var det en klar forskjell på de to.
De pasientene som var innlagt, opplevde en mye større bedring. Og det til tross for at gruppen som hadde holdt seg hjemme, hadde et mildere forløp og ikke umiddelbart hadde tegn på abnormaliteter i lungeskanningene.
Forskerne mener derfor det er nødvendig med mer forskning på senskader, slik at pasienter – uansett forløp – kan få den rette informasjonen og behandlingen.
Virus dør ut hvis to av tre bruker munnbind
Koronavirus vil raskt dø ut hvis bare 70 prosent av befolkningen alltid bruker munnbind utenfor hjemmet. Det er konklusjonen i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Physics of Fluids, der forskere systematisk har gjennomgått en lang rekke studier av munnbindets evne til hindre virusspredning.
For at forutsigelsen skal gå i oppfyllelse, kreves det at de 70 prosentene bruker kirurgiske engangsmunnbind – type IIR – og at de bruker det korrekt, altså spriter av hendene før de tar det på, bare bruker det én gang, og bruker det på en måte som gjør at det sitter tett om både nese og munn.
Stoffmunnbind til flergangsbruk er ikke på langt nær like effektive fordi de lar større dråper passerer gjennom. Men selv ved bruk av denne typen vil virusspredningen relativt raskt stoppe hvis bare hoveddelen av befolkningen bærer dem konsekvent, konkluderer forskerne.
Kvinnelige kjønnshormoner kan beskytte mot COVID-19
Hvorfor dør flere menn enn kvinner av koronavirus? Det spørsmålet har vitenskapen forsøkt å besvare helt siden pandemien begynte.
Og nå har en forsker fra University of Illinois at Chicago kanskje kommet ett skritt nærmere svaret.
I en ny studie som bygger på en analyse av flere tidligere studier, konkluderer professor Graziano Pinna at de kvinnelige kjønnshormonene, østrogen og progesteron, kan spille en avgjørende rolle for å beskytte mot virusets herjing i kroppen.
Ifølge studien stimulerer kjønnshormonene blant annet kroppens produksjon av antistoffer, styrker immuncellene og blokkerer for det molekylet viruset bruker som inngang til cellene våre – den såkalte ACE2-reseptoren.
Og det kan ifølge forskeren bak den nye studien være en del av forklaringen på hvorfor både menn og eldre rammes hardere av koronavirusets inntog i kroppen.
(Kilde:Illustrert Vitenskap)
Jeg ønsker alle sammen en fortsatt herlig Onsdag og
TA GODT VARE PÅ HVERANDRE <3
Goooood klem Eva 🙂
