Fibromyalgi ved leddgikt/Leddgikt(revmatoid artritt)!

Kjære lesere <3

Det er Fredag morgen,det regner og kjenner det er vanskelig å stå opp idag og jeg må til tannlegen akutt…Jeg fikk to mld fra tannlegen om smitteverntiltak sammen med timen kl 11.15 og når en ser høyden for antall smittede hvert eneste døgn nå,så er det like viktig,om ikke enda viktigere enn noensinne å holde smitteverntiltakene alvorlig……<3

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Isteden for å skrive noe mer ang kosthold,eller råd fra kostholdseksperter så tenkte jeg å legge mer vekt på kun det inflammatoriske/ revmatiske sykdommer og lære litt og litt…:)

Jeg har dag 2 uten Colaen som jeg er så vandt til og prøver å holde meg så godt jeg bare kan med å holde meg borte fra sukker generelt…men her sier jeg bare at jeg prøver som sagt :)!!

Uansett,la oss fokusere på noe annet…Jeg bestemte meg for litt om Fibromyalgi ved Leddgikt og litt om leddgikt! <3

Fibromyalgi er en revmatisk sykdom!!

Det vi kaller revmatiske sykdommer kan deles inn tre grupper.

• De som skyldes autoimmun betennelse, eksempler er leddgikt (reumatoid artritt) og Bekhterevs sykdom.
• Sykdommer som skyldes ødelagt brusk, eller det vi kaller artrose (som hyppig rammer knær og hofter hos eldre – om som fører til at noen må få leddprotese).
• Bløtdelsrevmatisme, som gir smerter i muskler og skjelett, men hvor det ikke finnes betennelse. Fibromyalgi er et typisk eksempel på bløtdelsrevmatisme.

Noen ganger har man vanskeligheter med å skille mellom disse typene av revmatiske sykdommer. De har mange likhetstrekk; smerter i ledd, følelse av stivhet i kroppen om morgenen og forverring ved vær- eller klimaskifte. Noen er uheldig og kan for eksempel både ha hofteleddartose og fibromyalgi.

Vi må regne fibromyalgi som en kronisk tilstand, med smerter som er tilstede flere steder på kroppen. De fleste med fibromyalgi klager også over stivhet i muskler og ledd. Mange føler at de ikke er uthvilt når de våkner på morgenen. Redusert følelse av å ha energi og økt tretthet er vanlig.

Et typisk kjennetegn er unormalt ømme punkter på kroppen, der bare lett press oppleves som smertefullt. Man er usikker på årsaken til at disse punktene føles smertefulle.
Opplevelse av smerte skyldes som regel skade av vev eller betennelse. Slik er det ikke ved fibromyalgi.

Ved fibromyalgi tenker vi oss at det foreligger noe som kalles hypersensibilitet, en slags forstyrrelse i opplevelsen av smerte.
Røntgenbilder eller blodprøver er ikke til hjelp for å stille diagnosen fibromyalgi (men slike undersøkelser vil ofte kunne utelukke andre revmatiske tilstander).

Fibromyalgi ved leddgikt

Fibromyalgi forekommer hyppig hos personer med leddgikt, og de som har begge diagnosene kan ha sterkere plager, og en dårligere prognose, enn de som kun har leddgikt uten fibromyalgi. Det viser en studie fra Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus.

Fibromyalgi og leddgikt kan være vanskelige å skille fra hverandre ettersom smerte er et vanlig symptom ved begge sykdommene. Imidlertid forekommer ikke forhøyet senkning eller hovne ledd ved fibromyalgi og dette er to kjente hovedfunn ved ubehandlet leddgikt.

– Når leddgikten er godt behandlet, senkningen er normalisert og man ikke lenger finner hovne ledd, kan det være viktig å tenke på at fibromyalgi kan være en årsak til vedvarende smerter, forklarer Sella Aarrestad Provan, forsker og revmatolog ved Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus.

30 prosent har fibromyalgi

Provan publiserte tidligere i år en studie som har undersøkt langtidsutsiktene hos pasienter som har både fibromyalgi og leddgikt.  Studien tar utgangspunkt i data fra Oslo leddgiktsregister.  I 1999 fylte 508 mennesker med leddgikt ut et spørreskjema som blant annet kartla symptomer på fibromyalgi.

 – Vi fant at 152 av 502 deltagerne, altså 30 prosent, oppfylte diagnosekriteriene for fibromyalgi, sier Provan. 

Sterkere symptomer

Undersøkelsen viste at personene med fibromyalgi i tillegg til leddgikt i gjennomsnitt hadde lengre sykdomsvarighet, flere hovne og ømme ledd og høyere nivå av selv-rapportert muskelømhet, fatigue, hodepine magesmerter og konsentrasjonsvansker, sammenlignet med personer med leddgikt uten fibromyalgi.

– Vi fant også at gruppen med fibromyalgi hadde et dårligere funksjonsnivå og rapporterte flere tilleggssykdommer, sier Provan.

I 2009 ble en ny spørreundersøkelse sendt ut og 228 av de opprinnelige 508 besvarte. Studien sammenlignet så hvordan det hadde gått med deltagerne med og uten fibromyalgi ved inklusjon i registeret. I denne undersøkelsen brukte man et spørreskjema som gir et mål på aktivitet i leddgikten, slik pasienten selv opplever det.  Resultatene viste at pasienter med fibromyalgi og leddgikt opplevde at de hadde høyere aktivitet i leddgikten etter ti år.

– Denne studien bekrefter at fibromyalgi forekommer hyppig hos mennesker med leddgikt, og at disse har flere plager enn personer som ikke har fibromyalgi. Videre kan vi se antydning til at personer med fibromyalgi opplever at leddgikten er mer aktiv over tid, enn pasienter uten fibromyalgi, avslutter Sella Aarestad Provan.

Leddgikt (Revmatoid artritt)

Revmatoid artritt (RA) eller leddgikt er en kronisk og progressiv betennelses-sykdom.

Leddgikt kan oppstå i alle aldre, men er vanligst i alderen 40 til 60 år. Man regner med at ca. 1/2-1% av befolkningen i Norge har leddgikt med ca. 25 nye tilfeller årlig per 100.000. Det er flere kvinner enn menn som får sykdommen.

HVA ER LEDDGIKT?

I motsetning til andre revmatiske sykdommer med betennelse i ledd, gir leddgikt ofte symmetrisk påvirkning (påvirker for eksempel ofte håndledd og fingerledd i begge hender, begge knær og/eller tåledd begge føtter). Typiske sykdomstegn ved leddgikt er betennelse i ledd som gir smerte, stivhet og hevelse.

Det er viktig å starte medikamentell behandling så raskt som mulig for å redusere sykdomsaktiviteten, da den etter en tid forårsaker permanent skade av ledd. Den revmatiske betennelsen ved leddgikt kan også angripe indre organer.

SYMPTOMER

RA er primært en sykdom som påvirker leddhinner, seneskjeder og slimposer (bursa). Det er en betennelse som forårsaker hevelse, smerte og stivhet. Stivheten er vanligvis overveiende om morgenen, mens de andre symptomene øker i løpet av dagen ved bruk av de affiserte leddet. Følelse av å være utmattet er vanlig både før leddgikt bryter ut, og mens sykdommer er aktiv.

De små leddene i hender og/eller føtter rammes vanligvis først, med affeksjon av de midterste finger-leddene og tærnes grunnledd. Mange finner det vanskelig å knytte hendene fullstendig. Affeksjon av albuer og knær kan også komme tidlig i prosessen. Over tid kan flere små og store ledd utvikle artritt, og ofte er det en symmetrisk affeksjon.

Ledd i øvre del av nakken blir noen ganger affisert. Det kan være alvorlig, da betennelsen kan føre til at nakken blir ustabil og kan gi press på nerver. Hvis det er affeksjon av nakken, er det viktig å sørge for at nakken er stabil, og generelt bør en aldri manipulere nakkevirvlene hos personer med RA.

Etter langvarig sykdom kan de berørte leddene forandre form og stilling, slik at det blir feilstillinger, noe som er spesielt vanlige i hender og føtter.

Symptomer fra indre organer i kroppen kan komme senere i sykdommen dersom den ikke behandles. Organene som vanligvis påvirkes er:

Hjerte og lunger

Hos pasienter med aktiv, ikke behandlet sykdom, kan hjerte- og lungesekk bli betente som en del av forløpet med leddgikten. Symptomene på betennelse i lungehinnen (pleuritt) er smerte i siden under pust eller bevegelse. Betennelse i hjertesekken (perikarditt) fører også til smerte, men det er mer vanlig med generell tretthet og hjertebank. En uvanlig, men alvorlig konsekvens av RA er lungefibrose, der de små lungeblærene hvor oksygen fra luften absorberes i kroppen, ikke utvides som normalt. Oksygenopptaket blir redusert, og det blir tyngre å puste. Kortpustethet og dårlig form er de første tegnene på dette.

Blod og blodkar

Anemi (lav blodprosent) er vanlig hos RA. Anemi er vanligvis forårsaket av den generelle betennelsen i kroppen, og ikke på grunn av jernmangel. Dette forårsaker tretthet/slitenhet.

Vaskulitt

Vaskulitt (betennelse i blodåre), kan ramme et hvilket som helst blodkar i kroppen, men oftest overfladiske. Symptomene varierer avhengig av hvilke blodkar som rammes. Det kan bli sårdannelser som vanskelig gror.

Øyne

Tørre og irriterte øyne kan tilkomme og skyldes redusert tåreproduksjon. Dersom det påvises redusert tåre- og spytt-produksjon hos en pasient med leddgikt, gis diagnosen sekundær Sjøgren’s syndrom.

Revmatiske knuter

Små knuter kan oppstå under huden. Oftest sitter knutene på trykkutsatte områder i albuen, selv om også andre områder i kroppen også kan rammes. Knutene er ikke farlige, men de kan gjøre vondt. Om det er plagsomt, kan de bli fjernet kirurgisk. I sjeldne tilfeller kan revmatiske knuter også forekomme i indre organer som hjerte og lunger.

Nerver

Som ledd i leddgiktsykdommen, eller som følge av behandling, kan det utvikles skade av følenerver. Dette vil gi endret følsomhet, og det ses oftest i føtter. Dersom det er seneskjedebetennelse i håndleddets bøyesener, kan det gi redusert plass til en større nerve og smerter og endret følelse i de første fire fingrene (carpal tunnel syndrom). Dette kan behandles medikamentelt eller ved kirurgi. En sjelden gang ses symptomer på avklemming av nerver i nakken på grunn av ustabilitet i nakkevirvlene.

DIAGNOSTISERING

Hvis legen mistenker RA, bør du få en henvisning til revmatolog så snart som mulig. Jo raskere du får behandling, jo bedre er prognosen.

Blodprøve

Leddbetennelsen påvirker først og fremst leddhinnen i leddet, og både ben og brusk kan skades. Revmatoid faktor er et auto-antistoff mot immunglobuliner som påvises i blodprøve. Prøven er positiv hos 70-80 % av pasienter med leddgikt. De siste årene er det blitt mer vanlig å undersøke antistoffer mot et spesielt protein, CCP (anti-CCP) i blodet, da det er en mer spesifikk prøve for å diagnostisere leddgikt. Pasienter med leddigikt som har RF og/eller anti-CCP har diagnosen seropositiv leddgikt. RF er ikke spesifikt for RA, men kan også påvises hos personer som ikke har sykdommen, mens anti-CCP er ganske spesifikt for RA. Ikke alle personer med RA har positive antistoffer som RF og/eller anti-CCP, og disse får diagnosen seronegativ leddgikt.

Blodprøver benyttes for å vurdere graden av pågående betennelse, da nivået av betennelsesprøver som senkning (SR) og CRP ofte gjenspeiler betennelsesaktiviteten. Ved betennelse i større ledd, kan tapping av leddvæsken og undersøkelse av den også hjelpe til i diagnostikken.

Klassifikasjonskriterier

Det er nye klassifikasjonskriterier for leddgikt fra 2010. Forutsetning for bruk av kriteriene er funn av minst ett ledd med synovitt som ikke kan forklares med annen sykdom. Diagnosen leddgikt krever minst 6 poeng.

BEHANDLING

Det finnes forskjellige typer medikamentell behandling mot leddgikt. Det er viktig å starte behandling så raskt som mulig for å hindre ødeleggelse av ledd. Det finnes symptomlindrende legemidler og sykdomsmodifiserende legemidler (DMARD). Det er revmatologen som bestemmer hvilken medisin som er best egnet i hvert enkelt tilfelle for å påvirke sykdomsforløpet.

Mange medisiner kan hjelpe mot ledgikt. De siste 15 årene har den medisinske behandlingen av sykdommen gjort sykdomskontroll og sykdomsbyrden lettere. Mange pasienter har fremdeles plager og problemer med funksjon og deltakelse i samfunnet som for eksempel i arbeid. I dag brukes ofte sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler ved aktiv inflammatorisk sykdom. Her fins det mange medikamenter å velge mellom, men ofte vil metotrexate bli forsøkt. Hvis et medikament eller en kombinasjon av medikamenter ikke virker tilfredsstillende med hensyn til dempning av sykdomsaktivitet vil en bytte til andre legemidler.

Ved leddgikt vil immunsystemet som vanligvis bekjemper infeksjoner feilaktig rette seg mot leddene, reaksjonen gir hevelse, stivhet og smerte hovne, stive og smertefull. DMARDs er medisiner som hjelper til med å stoppe denne prosessen. Noen ganger vil biologiske legemidler tas i bruk.

DMARDs er derfor den viktigste behandlingen for leddgikt og målet med behandlingen er remisjon (fravær av sykdomsaktivitet) eller lav sykdomsaktivitet. Ved aktiv sykdom skal pasienten jevnlig undersøkes av lege.

Foruten denne behandlingen fokuseres det på å bevare, og helst bedre, pasientens funksjon og generelle livskvalitet. For å oppnå dette benyttes fysioterapi, og ved behov revmakirurgi.

HVA KAN JEG GJØRE SELV?

Det er nå så gode medikamenter tilgjengelig at det er mulig å bli helt frisk av leddgikten. Men det krever en god oppfølging hos revmatologen, og at pasienten tar medikamenter som foreskrevet.

I tillegg er det viktig at den som lever med leddgikt må lære seg å mestre sykdomsplagene i hverdagen. Informasjon og kunnskap om sykdommen vil derfor være svært viktig. Vanligvis tilbys det kurs som revmaskole eller livstyrketrening.

Fysisk aktivitet

Personer med leddgikt kan forbedre kondisjon og muskelstyrke uten at sykdommen forverres ved å trene ganske intensivt, vi anbefaler å følge rådene for fysisk aktivitet som gjelder for befolkningen for øvrig. Mennesker med leddgikt kan ha nedsatt funksjon og stå i fare for å utvikle redusert muskelstyrke og kondisjon, samt hjertekarsykdom og benskjørhet. Trening blir derfor spesielt viktig for å forebygge slike sykdomskonsekvenser.

Trening og fysisk aktivitet skader ikke leddene. Treningen kan foregå i varmt vann, på land, ute i naturen eller via individuelt tilpassede øvelser.

Personer med leddgikt bør generelt oppmuntres til å være fysisk aktive for å forbedre og opprettholde sin fysiske og psykiske helse og redusere risikoen for følgetilstander. Vi anbefaler 30 minutters fysisk aktivitet daglig. Denne aktiviteten kan deles opp i bolker på 10 minutters varighet uten at effekten forsvinner.

Hjelpemidler

Bruk av hjelpemidler kan lette mange daglige gjøremål. Det finnes et bredt utvalg å få kjøpt f.eks. i butikker som IKEA, ENKLERE LIV eller rehaboteket.no. Andre tilpasninger i hverdagen kan også være nødvendig. Ved leddskade i fingre og hender kan det hjelpe med enkle støtteskinner (som selges på apotek). Hvis behov for spesialtilpassing av skinner/ortoser eller hjelpemidler, må man henvises til ergoterapeut eller sykehusavdelinger. For tilpasning av såler og fottøy må man henvises til et ortopediteknisk verksted.

Jeg tror jeg gir meg her for dagen og ønsker dere alle en så smerte/sykdomsfri Fredag som som mulig og som jeg alltid sier,spesielt nå i disse tidene :

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3

Klem Eva 🙂