God Lørdag og ikke minst,2.juledag <<3
Jeg våkner tidlig for en gangs skyld…tidligere enn en hund som bare la seg ned igjen etter å ha tittet ut og pustet tungt ut med en “ikke lyst å ut enda likevel” holdning,så setter meg stille og rolig med kaffekoppen og skriver blogg i helt fred og ro…
Jeg setter rolig proppene i ørene og….
Litt godt og for da kan en sette propper med herlig musikk i ørene med “en stjerne skinner i natt” som er en favoritt hos både barn og meg selv hvert år
… masse tanker slår meg når jeg hører denne,både med klump i hals og hjerte men bare godt for det meste når jeg tenker tilbake på når ungene først lærte seg denne <<<3
Husker du vinteren når du var liten??
For alle barns skyld.burde de få oppleve all snø vi gjorde da vi var små,slik at de i det minste får tid til å bygge en stor snømann før alt forsvinner igjen 🙂 Jeg husker hvor gøy vi hadde det ute på akebrett,og siden vi da bodde i Skomrak(Lyngdal,Vest Agder) ,så står det ikke på bakker ihvertfall og gleden i seg selv bare det var STOR 😉
Videre til disse vaksinene jeg ikke helt klarer slipper taket på,for vil alle skal vite sikkert på hvilken de vil ta,selv om desperaten er stor i landet og det er jo ikke rart…DET HAR VÆRT LITT AV ETT ÅR…og jeg føler meg i den kategorien selv,men vil på den andre siden VITE sikkert at immunsystemet til alle i alle aldre, vil takle den eller om immunssystemet er såpass nedsatt at det ikke vil takle den/reagere på den……sååå
Dette bør du vite om corona-vaksinene!!!
Når kan vi vaksineres, hvem stiller først i køen, og hvor lenge virker den?
Dette vet vi om de fire vaksinekandidatene som er nærmest godkjenning – og prosessen videre for Norge….
Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) har igangsatt godkjenningsprosesser for vaksinekandidatene til Pfizer/BioNtech, AstraZeneca, Moderna og Johnson & Johnson.
Storbritannia skal rulle ut førstnevnte vaksine allerede fra neste uke, mens EU og Norge venter på en siste datagjennomgang.
Godkjennes vaksinene av det europeiske legemiddelbyrået EMA, blir de automatisk godkjent i Norge.
Hva skjer egentlig videre nå? Når kan vaksineringen starte i Norge, hvem blir prioritert, og hvor effektive er de ulike vaksinekandidatene? Dette vet vi så langt, etter fredagens pressekonferanse:
Når kan Norge begynne vaksinering?
Det er ventet at EMA kan behandle Pfizer-vaksinen allerede i slutten av desember, og Modernas kandidat rett over nyttår. De to produsentene har lovet rask distribusjon så snart eventuelle godkjenninger er på plass.
– Dataene så langt tyder på at dette er gode vaksiner, men det er dette legemiddelmyndighetene i hele Europa nå skal fingranske. Det kan være at vi legger vekt på andre ting enn legemiddelfirmaene, sier medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen, til Dagbladet.
LOVENDE RESULTATER:
Det mener Steinar Madsen i Legemiddelverket. Flere eksperter fra Statens Legemiddelverk vurderer resultatene fra vaksineprodusentene før eventuelle godkjenninger.
Det er Sverige som sørger for Norges tilgang til coronavaksiner gjennom avtalene mellom legemiddelprodusentene og EU-kommisjonen. Sveriges vaksinekoordinator, Richard Bergström, lovet onsdag mellom 2 og 2,5 millioner vaksinedoser i løpet av første halvår, og forespeilet flere hundre tusen doser allerede i januar.
De av de fire vaksinene må settes to ganger – altså vil om lag 1,25 millioner nordmenn kunne bli vaksinert i løpet av første halvår 2021, hvis alt går etter planen.
Torsdag meldte Wall Street Journal at Pfizer har problemer i distribusjonsleddet, og at de bare kan levere halvparten av de 100 millioner vaksinene de lovet innen utgangen av 2020. De norske helsemyndighetene håper fremdeles at vi kan starte den første pulja med vaksinering på nyåret.
– Da vil vi til påske kunne være i en helt annen situasjon enn i dag, sa Høie.
Hvem blir prioritert i vaksinekøen?
En ekstern ekspertgruppe i etikk og prioritering har på oppdrag fra FHI anbefalt at første prioritet bør være å redusere risiko for død, deretter for alvorlig sykdom. De mener altså at risikogrupper for alvorlige forløp av covid-19 bør vaksineres først.
FHI stiller seg bak denne anbefalingen, og mener videre at helsepersonell bør komme i neste rekke. De åpner også for å prioritere vaksinering i tett befolkede områder om smittesituasjonen tilsier det.
Planen regjeringen har besluttet å gå for, er i tråd med FHIs anbefalinger.
Under pressekonferansen fredag, ble det påpekt at denne er dynamisk, og kan endre seg ved endringer i smittesituasjon og kunnskap om de ulike vaksinene. Dersom vi skulle få mer utbredt eller ukontrollert smitte, vil rekkefølgen endres, slik at helsepersonell får først og deretter risikogrupper.
En av utfordringene som trekkes fram av FHI, er at det ikke finnes noe «perfekt» offentlig register over personer med ulike tilstander, som tilsier en viss plassering i vaksine-rekkefølgen. Er du blant dem som lurer på om du vil bli prioritert i første omgang, var beskjeden fra helseminister Bent Høie klar:
– Ikke ta kontakt med fastlegen for å få vaksinen. De som står fremst i køen vil bli kontaktet.
De nevnte vaksinekandidatene er ikke testet på barn under 16 år. Forskningen som er gjort så langt viser at barn som hovedregel har lavere risiko for alvorlig sykdom ved covid-19-smitte. Det blir derfor ikke anbefalt at barn under 18 år vaksineres.
All vaksinering i Norge er for øvrig frivillig.
Hvilken vaksine får vi?
Hvis kandidatene blir godkjent av EMA, er det opp til Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og FHI å vurdere hvilken eller hvilke vaksiner som skal tas i bruk.
Regjeringens innkjøpsstrategi gjør det mulig å få tilgang til flere vaksinekandidater. På den måten kan man gi ulike vaksiner med ulike egenskaper til ulike grupper. Det gir også økt forsyningssikkerhet dersom det oppstår problemer i produksjonen eller distribusjonen.
Ettersom vi ikke vet noe om den smittespredningshemmende effekten til vaksinene ennå, er fokuset i første omgang å beskytte enkeltpersoner, påpekte områdedirektør i FHI, Geir Bukholm, under pressekonferansen.
– Det kan bli aktuelt å anbefale vaksinering av større deler av befolkningen når vi vet mer om vaksinene og etter hvordan situasjonen utvikler seg – hvor mye smitte det er, hvor stort press det er på helsevesenet, hvilke vaksiner vi får tilgang til og hva vi vet om disse vaksinene, sa han, og fortsatte:
– Hvordan de virker på de ulike aldersgruppene, på risikogruppene og helt til slutt kunnskapen om i hvor stor grad de hindrer smittespredning i samfunnet, får betydning.
Hvordan virker vaksinene? Og hvor effektive er de?
AstraZeneca og Oxford-universitetet opplyste nylig at deres vaksinekandidat er opptil 90 prosent effektiv – avhengig av dosering. Tidligere har Pfizer og Moderna opplyst at deres vaksinekandidater er 95 prosent effektive.
For at en vaksine skal gi beskyttelse, må den få kroppen til å produsere antistoffer mot viruset. Når antistoffer fester seg på et virus som kommer inn i kroppen, blir det hemmet, og gjør oss ikke syke.
– Akkurat hvor gode og effektive vaksinene er, er det granskningen nå skal vise. Den kan også gi svar på ting som om de virker bedre på noen grupper enn andre, og hvor lenge de gir beskyttelse, sier Steinar Madsen.
Flere svar vil sannsynligvis komme først når vaksinene tas i bruk. Når vaksineringen starter, går legemiddelmyndighetenes oppgave over fra å godkjenne, til å overvåke. Da er det særlig to ting man ser på: Effekt og bivirkninger.
– Det er viktig å se at en vaksine fungerer like bra ved alminnelig bruk som under kliniske forsøk, utdyper fagdirektøren.
For dem som trenger den mest, kan imidlertid vaksinen vise seg å fungere dårligere. Seniorforsker ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved UiO, Gunveig Grødeland, har tidligere påpekt at vaksiner kan være mindre effektive på den eldre delen av befolkningen.
Nå kommer det jeg er litt urolig for,og er det ikke da en risk å ta alle eldre om ikke de skulle tåle denne….:
Det skyldes blant annet at immunsystemet blir mindre effektivt, fordi det danner respons mot et liknende virus som kroppen har vært utsatt for tidligere, framfor å angripe det nye. Hun mener at det samme må forventes for de nye coronavaksinene.
Steinar Madsen tilføyer at vaksiner kan ha redusert effekt for personer med nedsatt immunforsvar.
Steinar Madsen tilføyer at vaksiner kan ha redusert effekt for personer med nedsatt immunforsvar.
Hvor lenge beskytter vaksinene?
Når en vaksine godkjennes, er den vurdert dit hen at nytten er langt større enn risikoen. Altså vet vi da at den har effekt. Dette er et grunnleggende prinsipp for godkjenning av alle legemidler – inkludert vaksiner.
Det vi ikke vet ennå, er hvor lenge beskyttelsen varer.
Også dette er blant faktorene vi kan få mer kunnskap om etter vurderingen fra legemiddelmyndighetene. Ettersom vaksinene er utviklet raskt, er nettopp langtidseffekt og -bivirkninger egenskaper som vil kunne oppdages når de tas i bruk.
Hvilke bivirkninger kjenner vi til?
En forutsetning for at en vaksine blir godkjent, er som nevnt at nytten vurderes som langt større enn risikoen.
– Vi ville aldri godkjent en vaksine uten at dette prinsippet var oppfylt. Det er det vi håper blir konklusjonen, når resultatene er fingransket, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket.
Alle vaksiner har bivirkninger – de aller fleste av dem milde og forbigående. Resultatene fra produsentene av coronavaksinene tyder foreløpig på milde bivirkninger, ifølge Madsen.
– Det har ikke vært signaler om noen alvorlige bivirkninger, sier han.
Fordelen med vaksinene som ligger fremst i kappløpet, er at de er utprøvd i store studier med mellom 30 000 og 50 000 deltakere. Da har man et godt statistisk grunnlag for å påvise de aller fleste bivirkninger.
Når vaksinene tas i bruk, overvåker Statens legemiddelverk i samarbeid med FHI om det skulle dukke opp andre bivirkninger. Det er da særlig alvorlige, langvarige og sjeldne bivirkninger man ser etter. Norske helsemyndigheter utveksler informasjon om dette med andre land som ruller ut de samme vaksinene.
Eventuelle godkjenninger fra EMD er midlertidige. Vaksineprodusentene er også pålagt å fortsette sine studier, og rapportere om nye funn.
(Kilde:DB)
Jeg har nesten ikke vært ute etter pandemien startet og det merkes, men så lenge jeg til og med må ha legen på hjemmebesøk så håper,ber og har ei tro på at en av de vaksinene vil kunne klare å “fighte” dette viruset i alle forskjellige aldersgrupper med så lite bivirkninger,(dog like god nytte)som bare mulig 🙂
Jeg ønsker dere alle sammen en fortsatt fredfull,koselig 2.Juledag som bare mulig kan <<<3
TA GODT VARE PÅ HVERANDRE <3
God klem Eva 🙂
