Hva bør en farmasøyt kjenne til…?

God 4.Søndag i Advent kjære lesere<<3

 

Det er 4 dager til Jul og vil ønske dere en så fredfull og velsignet Søndag som bare overhodet mulig <<3

Har du mange ganger tenkt på at året i år skulle bli som det det ble? 

Jeg hadde ihvertfall aldri i min villeste fantasi trodd noe sånt kunne ramme så mange mennesker på en gang og en verden som regelrett er snudd på hodet,mildt sagt…En PANDEMI 🙁

Ja,min største bønn for årene fremover,er at dette “helvete” forsvinner for godt,slik at vi kan komme tilbake til “normalen” <<<3

Uansett….Jeg titter bort på juletreet som kanskje er halvparten igjen av “standing strong” med lysene sånn halvveis på og tenker sammen med mannen: Det VAR ihvertfall fint ei gang :D, og ser bort på hunden og katten med en glede å få tatt på dem ett rød tykt bånd rundt halsen på julaften,blir ei kos bare det i seg selv og heldigvis så forstår de ett NEI så vi får maten ifred (håper vi) 🙂

Her har du eksempler på revmatisk sykdom og har mange ganger vært litt treg og flau for å spørre farmasøyter om ting,for har tenkt at det er legens arbeid,men de vet eller skal vite en del mer enn det faktisk…

Tenk på det neste gang du går inn på apotek og det er noe faktaopplysninger du lurer på mtp sykdom og medisinering 🙂

 

FAKTA OM REVMATISK SYKDOM:

  • Eksempler på inflammatorisk revmatisk sykdom er revmatoid artritt, psoriasis artrittt, spondyloartritt (Bekhterevs sykdom), polymyalgia revmatika. 
  • Artrose er en degenerativ revmatisk sykdom. I tillegg er bindevevssykdommer som for eksempel SLE en type revmatisk sykdom. 
  • Informasjonsark På hjemmesiden til Norsk revmatologisk forening finnes pasientinformasjonsark om legemidler som brukes innenfor revmatologi. 
  • Disse er utarbeidet i samarbeid mellom revmatologer, farmasøyter og pasientrepresentanter. www.legeforeningen.no/nrf Demonstrasjonsvideoer På Felleskatalogens nettside finnes demonstrasjonsvideoer for noen av de biologiske legemidlene. www.felleskatalogen.no
  •  Vil du vite mer? Retningslinjer for behandling www.eular.org Pasientorganisasjoner Norsk Revmatikerforbund www.revmatiker.no
  •  Mor-barn https://stolav.no/fag-og-forskning/ kompetansetjenester-og-sentre/ nasjonal-kompetansetjeneste-forsvangerskap-og-revmatiskesykdommer

HVA BØR EN FARMASØYT KJENNE TIL?-OG HVA KAN DU GJØRE?

HVORDAN KAN FARMASØYTER BIDRA?

 

  • MTX kombineres av og til med NSAIDs og/eller paracetamol. Dette styres av revmatolog sammen med pasienten, og det er uheldig når man på apotek informerer om at kombinasjonen MTX og NSAIDs ikke er å anbefale. Regelmessige blodprøver tas blant annet for å sjekke nyre- og leverfunksjon.
  • MTX tas KUN 1 dag per uke! Be pasienten om å tydelig selv angi den ukedagen vedkommende skal ta MTX. Toksisitet er sett ved hyppigere dosering. 
  • Folsyre tas ofte i forbindelse med MTX-bruk. Det er ingen konsensus om dosering, men vanlig nå er 1 mg x 1 daglig. 
  • Biologiske legemidler er kjølevarer – oppfordre pasienten til å bruke kjølebagen han/hun fikk utlevert første gang pasienten fikk legemiddelet (finnes for mange b-DMARDs). 
  • Kortikosteroid bruk (vanligst er prednisolon) over tid kan føre til benskjørhet. 
  • Har pasient diskutert behov for kalk og vitamin D med behandlende lege?
  •  Prednisolon kan gi økt blodsukker. OBS!!!! Diabetikere kan ha behov for å måle blodsukker oftere. 
  • Veiled pasienten om midler ved tørre øyne / munntørrhet, samt om laksantia ved opioidbruk. 
  • Vær oppmerksom på at en del emballasje kan være problematisk for pasienter med vonde fingre / nedsatt håndfunksjon. Det finnes hjelpemidler både for drypping av endose øyedråper, bruk av turbohaler og inhalasjonsspray, skru opp lokk og blisterkniv. 
  • • For b-DMARDS er det per i dag ikke aktuelt å bytte mellom originallegemiddel og biotilsvarende. Årlige anbudsordninger (LIS) er med på å avgjøre hvilke b-DMARDS som skal brukes. 
  • Behandling av revmatisk sykdom Tidlig diagnose, klart behandlingsmål («Treat-to-Target») og tilrettelagt behandling, sammen med livsstilsendringer kan gjøre stor forskjell for livskvaliteten til den som lever med revmatisk sykdom. Grunnbehandlingen er immundempende legemidler (sykdomsmodifiserende legemiddel = DMARDs), hvorav metotreksat (MTX) ofte er førstevalg. Dersom den revmatiske sykdommen ikke blir godt nok kontrollert med syntetiske DMARDs (s-DMARDs), legges det til et biologisk DMARDs (b-DMARDs). De sistnevnte legemidlene har på mange måter «revolusjonert» behandlingen av flere av de revmatiske sykdommene, og blant annet ses leddødeleggelse sjeldnere i dag enn for noen år siden. 
  • Ved sykdomsoppbluss gis ofte prednisolon, gjerne som en kur. Ved PMR (polymyalgia revmatika) er prednisolon vanlig å bruke, ofte over flere år og da i så lav dose som mulig. NSAIDs brukes noe ved revmatisk sykdom, særlig ved spondyloartritt. 
  • Ved artrose brukes smertestillende og eventuelt NSAIDs (dersom ikke komorbiditet), og disse brukes ofte ved behov i perioder med mye plager som smerter og stivhet. Utløsende faktorer 
  •  Arv
  •  Sigarettrøyking 
  •  Infeksjon (reaktiv artritt for eksempel på grunn av klamydiainfeksjon) 
  •  Andre ukjente faktorer Vanligste symptomer 
  •  Hovne, ømme ledd 
  •  Stivhet og smerter 
  •  Huden kan være affisert for eksempel ved psoriasis artritt og ved SLE (systemisk lupus erythematosus) 
  • Tørre slimhinner (særlig munn, øyne) 
  • Utmattethet 
  • Indre organ kan være affisert for eksempel ved bindevevssykdommer 
  • De fleste revmatiske sykdommer er autoimmune kroniske sykdommer. De kan arte seg svært forskjellig. Det er revmatolog som stiller diagnosen, og den baserer seg både på blodprøver, billeddiagnostikk og kliniske tegn
  • Årsaken til revmatisk sykdom er ukjent

Hva er MTX og NSAIDS om du lurer??

MTX er en folsyreantagonist som hemmer enzymer som er nødvendig for DNA-syntese og celledeling. Effekten av MTX kommer i løpet av 6-8 uker. Medikamentet tas kun en fast ukedag ettersom daglig bruk vil medføre betydelig økt fare for toksisitet.

Hva er NSAIDs?

NSAIDs er en forkortelse for Non-Steroidal Anti-Inflammatory Drugs. Non-steroidal betyr at de ikke inneholder steroider eller kortikosteroider, slik som for eksempel Prednison® eller Cortison®. Stoffene motvirker hevelse, smerte, ømhet, rødhet og bevegelsesinnskrenkning ved betennelse. Dette kalles anti-inflammatorisk effekt. NSAIDs er ikke antibiotika, det vil si at NSAIDs ikke hjelper mot infeksjoner fremkalt av bakterier.

Det finnes mange ulike NSAIDs å få kjøpt. Enkelte selges uten resept, for eksempel Ibux® og Naproxen. Blant de vanligste NSAIDs på resept kan nevnes Brufen®, Ibux®, Ibuprofen®, Brexidol®, Piroxicam®, Meloxicam®, Diclofenac®, Toradol®, Arthrotec®, Voltaren®, Orudis®, Relifex®, Napren® og Naproxen®. Det finnes også en variant av denne medisinen som kalles COX-2 hemmere (Celebra®, Celebrex®, Dynastat®, Arcoxia®, Etoricoxib®). Disse gir noe mindre bivirkninger fra magen og mindre risiko for magesår, men medfører muligens økt risiko for hjerte/kar-sykdom

 

Dette var litt småtanker og litt info rundt hva en kan forvente av en farmasøyt og hva en evnt kan gjøre selv <<3

Kan dere ha en fortsatt koselig og rolig Søndag hvor enn du er 🙂

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DINE KJÆRE MEDMENNESKER,VENNER,FAMILIE,HVERANDRE OG IKKE MINST,DEG SELV <<3

Goooood klem Eva <<<<<3

“Småtanker” og Kroniske inflammatoriske leddsykdommer!!

God Lørdag alle sammen <<3

 

Jeg syns det blir så dystert og mørkt alt for tidlig, så det skal bli en herlighet når sola snur og det går mot lysere tider igjen…

Jeg har mange tanker, mye tanker som er litt mindre gode i år før jula,men vet at det kommer til å gå ok fordi om..det blir ei jul og ett år som blir å huskes godt for oss alle….det er det absolutt ingen tvil om…

Året vi alle måtte gå gjennom Covid 19,om det er med eller uten munnbind, vasking og spriting av hender konstant og 2 meters avstandsregel++….

Ikke minst å kunne være rundt hverandre som før og kan klemme uten å tenke over det igjen…!!<<<3

 

Kroniske inflammatoriske leddsykdommer

 

 

Inflammatoriske (betennelsesaktige) rygg- og leddsykdommer er en samlebetegnelse på tilstander karakterisert ved ikke-infeksiøs betennelse i ett eller flere av kroppens ledd og/eller ryggsøyle. Dette er autoimmune systemiske sykdommer som blant annet kan medføre hevelse og smerter i leddene og på sikt skade leddbrusk og bensubstans. Sykdomsutvikling kan også medføre at andre organer, som øyne, lunge, tarm eller hud, blir påvirket.  

 

*Inflammasjon er kroppens beskyttende reaksjon på sykdomsfremkallende stoffer der målet er å fjerne det skadelige stimuliet. En akutt inflammasjon fører til smerte, varme, rødhet, hevelse og tap av funksjon.

 

INNLEDNING

 

Blant de inflammatoriske revmatiske rygg- og leddsykdommene som blir utredet, finner vi blant annet revmatoid artritt, kroniske uspesifiserte artrittsykdommer og spondylartritter.  

Revmatoid artritt er på folkemunnet kjent under benevnelsen leddgikt, mens kroniske uspesifiserte artrittsykdommer, er en betegnelse som brukes om leddbetennelse i flere ledd (polyartritt) hvor kriteriene for noen av de andre diagnosene ikke er oppfylt. Spondylartritter, som er en samlebetegnelse som innbefatter følgende sykdommer:

  • Uspesifisert spondyloartritt
  • Ankyloserende spondylitt (Bekhterews sykdom)
  • Psoriasisartritt (PsA)
  • Reaktiv artritt
  • Artritt ved inflammatorisk tarmsykdom
     

 

Henvisning og vurdering:

 

For å bli vurdert ved Revmatologisk poliklinikk om du har en rygg- eller leddsykdom, trenger vi en henvisning fra fastlegen din. I brev med innkalling til time vil det ligge ved skjema for blod og urinprøver. Vi ber deg om å ta disse 2 uker før timen til oss, slik at svarene foreligger ved 1. time.

 

UTREDNING

Med bakgrunn i henvisning fra fastlegen, eller tidligere utredning hos oss, vil du møte en lege ved Revmatologisk poliklinikk som vil vurdere om du har en inflammatorisk rygg- eller leddsykdom eller ikke. Enkelte ganger kan diagnosen stilles ved første time, mens det andre ganger vil være nødvendig med flere undersøkelser og videre oppfølging før man kan sette en sikker diagnose.

Under den polikliniske timen, vil lege undersøke leddene dine, kanskje undersøke ryggen din, måle blodtrykk og lytte på hjerte og lunger. Enkelte ganger vil legen bruke ultralyd for å vurdere leddene dine, og i noen tilfeller kan det bli nødvendig og trekke ut litt leddvæske fra et hovent ledd (leddpunksjon) for å se på væsken med mikroskop. Det kan være nødvendig med ytterligere undersøkelser som for eksempel røntgen eller MR-undersøkelser.

 

 

 

 

BEHANDLING

Dersom du får diagnostisert en inflammatorisk rygg- eller leddsykdom kan det bli aktuelt med videre behandling. Behandlingen kan deles inn i symptomreduserende medikamentell behandling og sykdomsreduserende antirevmatiske legemidler (DMARD). Symptomlindrende behandling kan være smertestillende (Paracet) og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs som f.eks Naproxen og Ibux). De sykdomsreduserende medisinene demper overaktiviteten i immunsystemet for å hindre utvikling av leddskade.

I startfasen er ofte kortison (Prednisolon) aktuelt, enten i tablettform eller som injeksjon i ledd. Det mest aktuelle sykdomsmodifiserende legemiddelet er Methotrexate (eventuelt Salazopyrin og leflunomid (Arava)). Dersom disse ikke har tilstrekkelig effekt, kan det bli aktuelt med ”biologiske legemidler”. Dette er medisiner som er spesialfremstilt for å virke på spesifikke deler av betennelsesprosessen. De biologiske medikamentene har best effekt når de kombineres med Methotrexate, og legemidlene gis som intravenøs infusjon eller settes rett under huden via en sprøyte eller penn.

 

OPPFØLGING

 

Pasienter med inflammatorisk rygg- eller leddsykdom følges ofte opp i et samarbeid mellom fastlege, lege og det øvrige tverrfaglige teamet på Revmatologisk avdeling. God oppfølging er viktig i startfasen av sykdommen og ved endring av behandlingsopplegg. Det er revmatologen som gir retningslinjer for kontroll og tar stilling til behandlingsvalgene.

 

 

Da har jeg skrevet litt kort om innledning,henvisning og vurdering,utredning,behandling og oppfølging rundt kroniske inflammatoriske leddsykdommer og håper det var til litt mer info for dem som trengte det rundt det feltet og litt info til et hode som ikke klarer få lært nok nye ting rundt medisin generelt …hehe

Jeg ønsker dere en fortsatt flott Lørdag og håper dere koser dere masse hvor enn dere er og at dere er så friske som det bare er mulig og som alltid

TA UENDELIG GODT VARE PÅ HVERANDRE,DINE MEDMENNESKER OG IKKE MINST,DEG SELV <<<3

God klem Eva…

 

 

Litt “hjernetåke”og Osteoporose!

God Torsdag alle sammen <<<3

 

Jeg er sent ute med skrivingen idag,for dagen ble litt tung å holde oppe øyene på…jeg ble liggende å tenke på hva jeg kunne skrive om av diagnoser og hadde litt problemer med å finn ut hva??

HJERNETÅKE??….tror det….

Hmmm…hva kan dere evnt tenke dere å høre mer eller lære mer om? Det er bare å sende meg ei PM om du kunne tenke deg å høre mer om et emne 🙂

Jeg kom forbi Osteoporose så tenkt jeg skulle få med litt ihvertfall 😉

Osteoporose:

 

Osteoporose eller beinskjørhet defineres som en systemisk skjelettsykdom som kjennetegnes ved lav beintetthet (BMD) og makrostrukturelle svekkelser i beinvevet, hvilket gjør det mindre sterkt og mer utsatt for brudd. Hofte, underarm og rygg er de vanligste stedene å få brudd.

Kvinner og menn i Oslo er på verdenstoppen i brudd. Ca. 240.000-300.000 nordmenn har osteoporose og det er ca. 9.000 hoftebrudd og 15.000 håndleddsbrudd årlig. Forebyggende tiltak som forhindrer sykdomsutviklingen og reduserer risikoen for brudd, er svært viktige og omfatter blant annet kostholdsråd og fysisk aktivitet.

Osteoporose er overrepresentert hos de med inflammatorisk sykdom. Spesielt leddgikt, Bekhterevs sykdom, systemisk lupus erythematosus (SLE) og polymyalgia revmatika (PMR) gir økt risiko for utvikling av osteoporose, både på grunn av den negative effekten av systemisk betennelse på beinsubstansen og som følgetilstand etter lengere varende bruk av kortikosteroider for å behandle sykdom.

 

SYMPTOMER

 

Osteoporose uten brudd gir ingen symptomer, men det forårsaker skjørere skjelett som lettere kan briste. Det første tegn på osteoporose er derfor ofte et brudd. Felles for brudd som oppstår på grunn av underliggende osteoporose er at det ikke har vært noe kraftig traume/skade før beinet brekker. Hvis det er uttalt osteoporose, kan selv litt kraftig fysisk anstrengelse forårsake brudd (eks. kraftig hoste som kan forårsake ribbeinsbrudd).

 

Risikofaktorer for primær osteoporose:

 

Ikke påvirkbare risikofaktorer

  • Høy alder
  • Arvelighet
  • Kvinne

 

Påvirkelige risikofaktorer:

  • Lav vekt
  • Fysisk inaktivitet (i lang tid)
  • Røyking
  • Lavt østrogennivå
  • Overforbruk av alkohol
  • For lite kalsium i kostholdet over lengre periode
  • Mangel på vitamin D. Vitamin D finnes i enkelte matvarer som fet fisk, og dannes også i huden når den blir utsatt for dagslys. Det er generelt nok med 15 minutter utendørs daglig i sommermånedene for å dekke behovet.
  • Inflammatorisk sykdom (f.eks. leddgikt og SLE)
  • Langvarig behandling med kortison

DIAGNOSTISERING

 

Diagnosen stilles ved å måle beintettheten (DXA). DXA står for «Dual Energy X-ray Absorptiometry» og er et apparat hvor beintetthet måles ved hjelp av lav-dose røntgenstråling. DXA målinger brukes også til å overvåke effekten av behandlingen.

 

BEHANDLING

 

Målet med behandlingen er å forsøke å stoppe utviklingen av osteoporose for å unngå fremtidige brudd. Derfor kan forebyggende tiltak du selv utfører være svært viktig.

Endring av livsstilsvaner, som f.eks. være mer fysisk aktivt, variert kosthold og røykeslutt

Fastlegen kan anbefale kosttilskudd for å forebygge osteoporose, som kalsium og vitamin-D. Andre behandlinger er østrogen, bisfosfonater og SERM.. Bisfosfonater er en gruppe medikamenter som hemmer nedbrytningen av skjelettene, og dermed motvirker nye brudd. SERM er et østrogenlignende stoff som kan gis til kvinner som ikke skal behandles med østrogen.

 

FOREBYGGENDE TILTAK

 

Forebyggende tiltak som du kan utføre selv er svært viktig for å forhindre utvikling av osteoporose og forebygge brudd. Fysisk aktivitet, røykeslutt, næringsrikt og variert kosthold, normalvekt og daglig dose av dagslys er hjørnesteinene i sykdomsforebygging.

Hvis du allerede har en utviklet osteoporose, er det viktig å forhindre brudd ved å sette i gang forebyggende tiltak, f.eks. pigger på skoene og sklisikker matte i dusjen. Hvis du har osteoporose, er slank og har lett for å falle, kan du bruke mekanisk beskyttelse på eksponerte kroppsdeler, for eksempel «hoftebeskytter».

 

Det var det jeg fikk med ang osteoporose for denne gang,og ønsker dere alle sammen en fortsatt flott Torsdag og 

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG IKKE MINST,DINE MEDMENNESKER <<<3

Gooood klem Eva 🙂

 

Juletanker og hypermobilitet(overbevegelige ledd)…

God Onsdag og lillelørdag kjære lesere <<<3

 

Jeg kunne ønske vi alle kunne vært samlet i jula,for det er det jula virkelig handler om,nettopp familie <3

Det er beklageligvis sånn at det aldri er ei jul som er seg sånn at det kan passe for alle lenger..tidspresset og barn som vokser til,alt med seg,men håper jeg får truffet flere som jeg ikke har vært samlet med på flere år dette året 🙂

Det hadde vært helt fantastisk,med tanke på hvor lang tid det kan ta før en kan ha sånne sammenkomster igjen eller om det noensinne blir samme igjen,så jeg ber for alt i verden at ikke helsa eller hund evnt skulle stanse meg fra det i år,for om alt går i orden blir vi oppmot 20 stk og lån av lokale og historier om min bestefar er omtrent i orden,så jeg ber virkelig for dette for det blir på en måte et stort lys midt oppi det mørke vi nå alle er i,for da har vi hverandre og ikke bare masse korona å tenke på for den dagen og de som klarer få det i orden eller i det hele tatt prøver ta initiativ for dette i år,er virkelig kjempegode og har ett ståpå vilje som er laget av stål <<3

 

Jeg har i lengre tid hørt men ikke sjekket rundt “Hypermobilitet”,altså overbevegelige ledd,men ikke skrevet noenting om det så tok min tur innom der idag for å lære bittelitt om dette :

 

Hypermobilitet, overbevegelige ledd:

 

Hypermobilitet. CC BY SA 3.0

                                    Hypermobilitet/ Hypermobile          

Dupuytrens kontraktur:

Dupuytrens kontraktur er en tilstand med fortykkelse av bindvevsplaten som ligger rett under huden inne i hånden.

Dette kan føre til at en eller flere fingre blir tiltagende bøyd, uten at det er mulig å rette fingrene ut. Tilstanden er fem-seks ganger hyppigere hos menn enn kvinner, og er vanligst hos de som er over 40 år. I opptil 40% spiller arvelige faktorer en rolle. Det er også en sammenheng mellom Dupuytrens kontraktur og epilepsi, alkoholisme og diabetes.

 

 

DEFINISJON:

Hypermobilitet er overbevegelige ledd og rygg uten annen forklarende sykdom (Syndromene Marfans-, Ehlers-Danlos, Loeys-Dietz- og osteogenesis imperfecta). Hypermobilitets-syndromet er også kjennetegnet ved smerter i ledd og muskler. Tilstanden er ikke en autoimmun systemisk bindevevssykdom.

 

Forekomst

Vanlig forekomst. Flest kvinner

 

Symptomer

Overbevegelige, ustabile ledd som lett kommer ”ut av ledd” (lukserer)

Overbevegelighet

 

Dupuytrens kontraktur er en tilstand med fortykkelse av bindvevsplaten som ligger rett under huden inne i hånden. Tilstanden utvikler seg over lang tid, og resultatet er at oftest ring- og/eller lillefinger, ikke kan strekkes helt ut, men er kronisk bøyd mot håndflaten.  

For å fastslå hypermobilitet brukes ofte Beighton hypermobilitetsskår (referanse: B Juul-Kristensen, 2007). 4/9 poeng indikerer generalisert hypermobilitet:

  • Lillefinger kan strekkes (ekstensjon) til mer enn 90 grader (2 poeng hvis på begge armer)
  • Opponerer tommel mot underarm (2 poeng hvis begge sider)
  • Albue mer enn 10 grader overstrekk (2 poeng hvis begge)
  • Kne mer enn 10 grader overstrekk (2 poeng hvis begge)
  • Håndflater i gulv (uten besvær) 1 poeng

For hypermobilitetssyndromet skal det i tillegg til overbevegelighet være symptomer som smerte i ledd eller muskler eller sensibel hud.

Det finnes flere diagnostiske kriterier for hypermobilitetssyndromet. Ett sett aktuelle kriterier her (Referanse: Graham R, 2000)

 

Behandling

Viktig å beholde fysisk styrke og form for å redusere risiko for skader

  • Regelmessig trening, eventuelt etter veiledning av fysioterapeut
  • Unngå maksimale bevegelsesutslag og overstrekk
  • Tilpasset hverdag og arbeid som ikke overbelaster ledd, rygg og muskler

 

 

Jeg fant noe her og noe der,men ble dette som jeg tenkte ville bli hovedtrekk rundt hypermobilitet,til jeg plutselig ramler over noe neste gang 🙂

Jeg må også få pressisert at alle diss diagnoene som jeg studerer litt og litt av,IKKE er mine alle sammen altså 😉 Jeg har valgt å sette meg litt mer inni det revmatiske generelt og når det er over 200 stk av dem,så hadde det blitt “litt i overkant mye” om jeg skulle hatt alle dem,så….

Husk at dere er flotte,verdifull og unike mennesker alle som en så vær så snill

Å TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV,HVERANDRE OG IKKE MINST,DINE MEDMENNESKER<<3

Goood klem Eva 🙂

 

Depresjon ved Revmatisk sykdom…

God Tirsdag kjære flotte lesere <<<3

 

Det er opphold,men likevel en mørk tid…føler at det ikke er mer enn at en får åpnet øyene,kun er lyst noen timer igjen før det blir mørkt igjen….

Det er det eneste jeg syns er litt kjedelig,for å ha det fullt mørkt før kl 16,gjør at jeg tenker mye på dem som opplever mørketiden og hvor mye depresjon det må dra med seg igrunnen så er på den siden glad for at jeg er Sørlending mtp det ihvertfall…Blir man deprimert ved revmatisk sykdom???

Jeg sjekker litt jeg <3

 

      Depresjon ved Revmatisk sykdom?

Depresjon ved revmatisk sykdom

                 Depresjon er ganske vanlig ved revmatiske sykdommer.

 

Definisjon:

 

Depresjon er en sykdom preget av vedvarende lavt stemningsleie, lav selvfølelse og tapt interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede.

Kronisk revmatisk sykdom (revmatisme) med smerter, redusert søvn, utmattelse og fysisk funksjonstap disponerer for utvikling av depresjon.

 

Symptomer:

 

  • Hjelpeløshet
  • Håpløshet
  • Verdiløshet
  • Kverntanker
  • Bekymring for fremtiden
  • Grubling over fortiden
  • “livet er ikke verdt å leve”
  • Skyld
  • Ensomhet
  • Redusert konsentrasjon og hukommelse
  • Vansker med å ta avgjørelser
  • Tanker om selvmord
  • Tap av glede ved aktiviteter som en tidligere satte pris på
  • Søvn
    • For lite søvn
    • For mye søvn forekommer også
  • Appetitt
    • Redusert eller økt (særlig for karbohydrater)
  • Leddsmerter og muskelsmerter
  • Utmattelse
  • Ubehag i magen, vekslende avføring
  • Sosial isolering
  • Irritabilitet, uro

       Redusert initiativ og motivasjon

 

Ja,her stod det jo endel symtomer og har alltid følt på dette,så fikk nå ett bittelite svar på den,men jeg vil sjekke opp om det står noen hvordan innvirkning det har på kroppen,siden en får så mange symptomer??

 

Leddgikt (revmatoid artritt ) er en kronisk betennelsessykdom som blant annet rammer leddene. Betennelsen gjør at brusk, sener og skjelett blir betente og ødelagt over tid, slik at man får smerter og blir stiv. Leddgikt kan oppstå akutt, men hos de fleste utvikler sykdommen seg gradvis. Gradvis økende slitenhet, muskelverk, vage leddsmerter, vekttap og feber er vanlig. Sykdommen begynner slik hos 50-75 prosent. Hos 10-15 prosent starter sykdommen akutt med hevelse og smerter i flere ledd i tillegg til allmennsymptomer. Vanligvis rammes håndledd og fingerledd først. Ofte blir de samme leddene angrepet i høyre og venstre del av kroppen. Det er typisk at stivheten i leddene er verst om morgenen. Om lag 35.000 personer i Norge har revmatoid artritt.

Du har rett i at leddgikt, angst og depresjon ofte forekommer sammen. Omkring 40 prosent av mennesker med leddgikt har psykiske plager, og cirka 11 prosent er middels til alvorlig deprimert. Studier viser at pasientene som regel ikke snakker med legen sin om dette, og at legene sjelden tar opp temaet. Studier viser også at utilstrekkelig behandlet depresjon kan forverre leddplagene, nedsette arbeidsevnen og øke risikoen for å bli rammet av sykdommer i hjertet og blodårene. Ikke bare øker forekomsten av tilleggsbelastninger hvis man er deprimert. Sannsynligheten for at man søker hjelp for sine plager avtar også. 

Det er derfor fint at du setter fokus på dette viktige temaet.

Man vet ikke om angst, depresjon og leddgikt har en felles bakenforliggende årsak (feilfunksjon i immunforsvaret), eller om de psykiske plagene er en følge av å ha en kronisk lidelse og de fysiske belastningene, begrensninger og usikkerhet som sykdommen medfører.

Revmatisk sykdom medfører ofte symptomer og konsekvenser som kan disponere for depresjon. Enkelte medikamenter kan utløse depresjon (for eksempel Benlysta mot Lupus/SLE)

 

Differensialdiagnoser:

 

Det er mange sykdommer som kan etterligne depresjon (for eksempel lavt stoffskifte eller hyperpara-thyreoidisme). Nærmere legevurdering av symptomene er svært viktig!!

NB: Har lavt stoffskifte selv,så om du skulle føle deg uklar rundt dette,så pleier legene ta disse prøvene på morgenen helst(uten å ta medisin først),utenom de andre blodprøvene,(så om du er uklar,)så bare nevn/spør om de har tatt de prøvene også,så har du ihvertfall svar på det,for det har en enorm faktor i alle slags sykdommer mtp formen din,så er greit å ha dem der!

Men det er bare et hint fra mi side,da jeg ikke er lege,men har opplevd den sykdommen alene som svært ubehagelig når den har vært svaiende fra lavt til høyt osv,og man kan gå og mange ganger tror at det er andre ting som er galt,men så er det stoffskifte som “tuller med deg”…Jeg legger uansett med noen få faktaopplysinger rundt lavt stoffskifte,så kan du jo se litt..

Liste på symptomer på lavt stoffskifte:

 

Lavt stoffskifte gir ofte diffuse symptomer, og mange går lenge med sykdommen før de får stilt riktig diagnose. Mulige symptomer kan være:

  • tretthet og økt søvnbehov.
  • tendens til å fryse.
  • vektøkning
  • tørt hår og hårtap.
  • tørr og ru hud.
  • tynne og flisete negler.
  • hes og dyp stemme.
  • forstoppelse
  • hevelse rundt øynene.
  • muskel- og leddsmerter.
  • konsentrasjonsvansker og dårlig hukommelse.
  • svimmelhet
  • nedstemthet

Symptomene inntrer ofte gradvis over en lang periode, og blir derfor ofte oversett eller forvekslet med andre sykdommer eller at man blir eldre. Med riktig behandling blir de fleste tilnærmet symptomfrie.

 

Når bør du kontakte lege?

Kontakt alltid lege dersom du har diffuse plager som du ikke kjenner årsaken til eller du har mistanke om lavt stoffskifte. En enkel blodprøve kan avgjøre om du har nok stoffskiftehormoner i kroppen.

 

Behandling av lavt stoffskifte:

 

Behandling består hovedsakelig i å erstatte mangelen på tyroksin (T4) fra skjoldbruskkjertelen med tyroksin i tablettform (Euthyrox/Levaxin). Man starter som regel med en lav dose og trapper opp til blodprøvene blir normale og symptomene borte. Dette kan ta flere uker.

I noen tilfeller der man ikke kommer til målet med tyroksin, kan legen anbefale å prøve et legemiddel (Liothyronin) som inneholder trijodtyronin (T3) i tillegg. Denne typen kombinasjonsbehandling er omdiskutert, men klinisk erfaring viser at enkelte kan ha nytte av dette. Det finnes også legemidler som inneholder tyreoideaekstrakt fra svin, blant annet Armour Thyroid, Thyroid erfa og WP Thyroid. Disse er ikke registrert på det norske markedet, og må derfor importeres fra utlandet.

Stoffskiftelegemidler kan få dårligere effekt ved samtidig inntak av meieriprodukter, tilskudd som inneholder kalsium eller jern, magesyrenøytraliserende midler og kaffe. Sørg for tilstrekkelig tidsintervall mellom inntak – minst 2-4 timer.
 

Da ser man jo at det er klar sammenheng mellom revmatiske og depresjoner generelt og om man har lavt stoffskifte som ett OBS på at det ikke akkurat gjør det psykiske bedre,så vær lur å ta en sjekk på det eller evnt be dem ta den sjekken(BLODPRØVE) om du føler deg deprimert uansett..mitt råd ihvertfall,i og med at stoffskiftet er det som styrer kroppen din når det kommer til alt 🙂

 

Jeg setter punktum rundt dette idag,men tenk over det ihvertfall og ta gjerne for både lavt og høyt stoffskifte 🙂

Jeg ønsker dere en fortsatt flott Tirsdag og

TA KJEMPEGODT VARE PÅ DEG SELV,HVERANDRE OG IKKE MINST,DINE MEDMENNESKER <<<3

God lang styrkeklem sendes til de av dere som føler på depresjon midt oppi smertene <3 

Dere er flotte,verdifulle og unike <3 VIT DET!!!

Eva <<<3

 

Polykondritt, en sjelden diagnose….

 

Ny uke,nye muligheter kjære lesere!! Det er Mandag 🙂

Jeg lå leeeenge idag..utrolig vanskelig å stå opp men måtte opp og skrive om en inflammatorisk sykdom idag,som en ikke hører om hver dag og sett den opptil flere ganger,så tenkte å få med meg litt kortere trekk av en diagnose…..:)

 

SO HERE WE GO!!!

 

 

POLYKONDRITT:

 

Polykondritt med rødt øre

 

Polykondritt er en sjelden inflammatorisk sykdom med ukjent årsak, men vi regner med at immunologiske mekanismer står sentralt i sykdomsutviklingen. Typiske kjennetegn er inflammasjon og destruksjon av brusk. Sykdommen er systemisk, og kan ha et svingende forløp. Den kan forekomme i primær form eller assosiert med en rekke andre sykdommer. På latin heter sykdommen relapsing polychondritis. Kondritt betyr betennelse i brusk.

Sykdommen starter oftest i 40-50 års alderen og har jevn kjønnsfordeling. Typiske startsymptom er smerte og rødhet i den ytre ørebrusken. Problemet kan komme og gå, vare i dager eller uker, og komme igjen på et senere tidspunkt. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, får opp mot 90 % av pasientene kondritt i ørebrusken. Nesen er også veldig utsatt. Hos nærmere halvparten av pasientene blir nesebrusken affisert, slik at den kanskje smuldrer helt opp og blir ødelagt. Det fører til at pasienten får sadelnese.

Sykdommen hører ofte sammen med artritt, leddbetennelse, som kan flytte seg fra sted til sted i kroppen. Øyebetennelser som kommer og går, er også vanlig. Ofte blir den hvite bindevevshinnen rød. Sykdommen kan også affisere strupehodet og luftveiene, og kan resultere i håshet, hoste og pustevansker. I alvorlige tilfeller blir det nødvendig å åpne luftrøret utenfra (trakeostomi). En del av pasientene kan utvikle nyreaffeksjon av forskjellige typer, eller sykdommen kan føre til problemer på hjerte-kar systemet. Av og til blir hørsel og balanse berørt. Pasienten kan få øresus eller hørselstap eller tendens til svimmelanfall.

HVORDAN STILLES DIAGNOSEN

 

Diagnosen stilles på bakgrunn av de typiske symptomer og funn som er nevnt ovenfor. Det er ingen laboratoriefunn som er typiske for tilstanden, selv om høy senkning og antall hvite blodlegemer taler for at pasienten har en eller annen form for inflammasjon i kroppen. En vevsprøve fra affisert område kan vise om det foreligger inflammasjon i brusk. I og med at sykdommen utvikler seg gradvis, og at symptomene kan variere mye fra pasient til pasient, kan det gå lang tid før man kan fastslå at det dreier seg om polykondritt. Ofte har man mistanke om andre revmatiske sykdommer først, blant annet vaskulitter. Men det er både ønskelig og viktig å finne diagnosen så tidlige som mulig og sette i gang riktig behandling før vitale organer eventuelt blir affisert.

 

BEHANDLING

 

Polykondritt er en sjelden sykdom. Den kan være alvorlig, men mange har en god prognose. Milde episoder av sykdommen kontrolleres ofte med NSAIDs eller små doser colchicine, et spesielt betennelsesdempende medikament. Ved mer aktiv sykdom må man gi høye doser kortison. Flere medikamenter av typen glukokortikosteroider og cyklofosfamid, som hemmer immunsystemet, blir også brukt i behandlingen. Nyere medikamenter som TNF blokkere, infliximab, har også vært forsøkt på enkelte pasienter, men det trengs flere studier for å konkludere om effekten er god nok. Legen avgjør i det enkelte tilfellet hvor ofte man skal komme til kontroll. Det kommer an på alvorlighetsgraden av sykdommen, og hvilke medikamenter pasienten får.

 

Jeg søker opp flere og flere sjeldne inflammatoriske revmatiske sykdommer og jeg har selvsagt ei goooooood stund igjen når jeg fikk opp at det er over 200 forskjellige revmatiske sykdommer,så jeg har gooooood tid 🙂

Kan dere ha en fortsatt fin Mandag og husk på at DU er svært verdifull og unik,DU er vakker ,DU betyr noe ,DU er elsket<<<3

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DINE MEDMENNESKER,HVERANDRE OG IKKE MINST,DEG SELV <3

God klem Eva 🙂

 

 

Raynauds fenomen….

God 3.Søndag i Advent alle sammen<<3

 

Jeg ønsker dere en rolig, velsignet dag med alt godt som bare kan komme din vei,og med lykke,kjærlighet,godhet og omsorg,ikke minst <<<3

TA UTROLIG,JA UENDELIG GODT VARE PÅ HVERANDRE,DINE MEDMENNESKER OG SIST MEN LANGT FRA MINST,DEG SELV <3

Jeg legger ut litt om Raynauds fenomenet for dagen og med ønske om en fredfull og koselig Søndag til dere alle sammen 🙂

 

 

RAYNAUDS FENOMEN!

 

Raynauds fenomen, også kalt likfingre, skyldes at små blodårer trekker seg sammen og klemmer av for blodstrømmen. Vanligvis er det temperaturendringer som utløser anfallene.

Kalde fingre er vanlig med Raynauds fenomen.

 

Raynauds fenomen, også kalt likfingre, er en tilstand hvor hendene blir veldig følsomme for endringer i temperaturen. Temperatursenkning kan utløse en triade:

  1. Hvitblodkarene i hånda trekker seg sammen slik at hendene blir hvite
  2. Blå – deretter blir de blå (cyanose)
  3. Rød – tilslutt blir hendene røde (hyperemi)
Raynaud phenomenon.jpg

 

Innen medisin er Raynauds fenomen en vasospastisk lidelse som forårsaker misfarging av fingre, tær, og av og til andre områder. Denne tilstanden kan også gjøre neglene sprø med langsgående riller. Fenomenet er oppkalt etter den franske legen Maurice Raynaud (1834–1881), og det antas å være et resultat av vasospasmer som reduserer blodtilførselen til de respektive regionene. Følelsesmessig stress og kulde er klassiske utløsende faktorer av fenomenet.

Det omfatter både Raynauds sykdom (også kjent som «primært Raynauds fenomen», hvor fenomenet er idiopatisk,[1] og Raynauds syndrom («sekundær Raynauds»), hvor det er forårsaket av en eller flere andre faktorer. Måling av temperaturgradienter i hånden er et verktøy som benyttes for å skille mellom primære og sekundære former.

Den primære formen kan utvikle seg videre til den sekundære formen.

I ekstreme tilfeller kan sekundær form utvikle seg til nekrose eller koldbrann i fingertuppene.

Raynauds fenomen er en overdrivelse av vasomotoriske reaksjoner på kulde eller emosjonelt stress. Mer spesifikt, er det en hyperaktivering av det sympatiske nervesystemet som forårsaker ekstrem vasokonstriksjon av perifere blodkar, som fører til hypoksi i vev. Kroniske, tilbakevendende tilfeller av Raynauds fenomen kan føre til atrofi av hud, underhud og muskelvev. I sjeldne tilfeller kan det føre til sårdannelse og iskemisk koldbrann.

 

Symptomer:

 

Tilstanden kan gi smerter i de berørte ekstremitetene, misfarging (blekhet) og følelse av kulde og/eller nummenhet. Dette kan ofte være ubehagelig for dem som ikke har fått diagnosen, og noen ganger kan det hindre dem i daglige aktiviteter. Hvis noen med Raynauds sykdom oppholder seg i for kaldt klima, kan det potensielt bli farlig.

Symptomene omfatter flere sykliske fargeendringer:

  1. Når de utsettes for kulde, blir blodtilførselen til fingre eller tær, og i noen tilfeller nese eller øreflipper, kraftig redusert, huden blir blek eller hvit, og den blir kald og nummen.
  2. Når oksygentilførselen er redusert, blir huden blå. Dette kalles cyanose.
  3. Disse hendelsene er episodiske, og når anfallet avtar eller området varmes opp, strømmer blodet tilbake og huden blir først rød (rubor), og deretter tilbake til normal farge, ofte ledsaget av hevelse og kribling.

Alle tre fargeendringer kan observeres i klassisk Raynauds. Men ikke alle pasienter får alle de nevnte fargeendringene i alle anfallene, spesielt i mildere tilfeller av tilstanden. Symptomene antas å skyldes reaktiv hyperemi i områdene som hadde nedsatt blodgjennomstrømning.

Under svangerskap, forsvinner vanligvis dette symptomet på grunn av økt overflatisk blodgjennomstrømning. Raynauds kan også forekomme hos ammende mødre, og gjør da brystvortene hvite og svært smertefulle.[5] Nifedipin, en kalsiumkanalblokker og vasodilator har blitt anbefalt for å øke blodstrømmen til ekstremiteter og lettet merkbart smerter i brystet, i en ekstremt liten studie.[6]

Prevalens:

Fenomenet er vanligere hos kvinner enn hos menn. Framingham-studien fant at 5% av mennene og 8% av kvinnene lider av det.

 

Epidemiologi:

Det er viktig å skille Raynauds sykdom fra syndrom. For å diagnostisere disse to formene for Raynauds, kan en lege se etter tegn på artritt eller vaskulitt, og kan gjennomføre en rekke laboratorietester.

 

Primær Raynauds (sykdom)

Raynauds sykdom, eller primær Raynauds, er diagnostisert dersom symptomene er idiopatiske , det vil si de oppstår for seg selv og ikke i forbindelse med andre sykdommer. Enkelte beskriver primær Raynauds sykdom som “å være allergisk mot kulde”. Den utvikles ofte hos unge kvinner i tenårene og tidlig voksen alder. Primær Raynauds er antatt å være iallfall delvis arvelig, men bestemte gener er ennå ikke identifisert.[7]

Røyking forverrer frekvens og intensitet av anfall, og det er en hormonell komponent. Koffein forverrer også anfallene. Pasientene har større sannsynlighet for å utvikle migrene og angina enn kontrollpersoner.

 

Sekundær Raynauds (syndrom)

Raynauds syndrom, eller «sekundær Raynauds”, oppstår sekundært til en rekke andre forhold. Sekundær Raynauds har en rekke assosierte lidelser:

Det er viktig å være klar over at Raynauds kan ‘ varsle/0} disse sykdommene mer enn 20 år i forveien i enkelte tilfeller, noe som gjør det til et effektivt indikatorsymptom. Dette kan være tilfellet i CREST-syndrom som Raynauds er en del av.

Pasienter med sekundær Raynauds kan også ha symptomer relatert til deres underliggende sykdommer. Raynauds fenomen er det første symptomet som presenterer for 70% av pasienter med sklerodermi, en hud- og leddlidelse.

Raynauds fenomen som er begrenset til én hånd (eller én fot) er omtalt som unilateral Raynauds. Dette er en uvanlig form, og det er alltid sekundært til lokal eller regional vaskulær sykdom. Det utvikler seg vanligvis i løpet av noen år til å påvirke andre lemmer ettersom vaskulær den vaskulære sykdommen utvikler seg.[10]

 

Undersøkelse:

En nøyaktig sykehistorie vil ofte avsløre om tilstanden er primær eller sekundær. Når denne er blitt etablert, er poenget med en undersøkelse i stor grad å identifisere eller utelukke mulige sekundære årsaker.

 

Behandling:

Behandlingsalternativer er avhengige av type Raynauds. Raynauds syndrom behandles primært ved å behandle den underliggende årsaken, men kan omfatte behandling av alle alternativer for Raynauds sykdom også. Behandling av primær Raynauds fokuserer på å unngå utløsende faktorer.

 

Generell helsepleie:

  • Unngå miljømessige utløsende faktorer som kulde, vibrasjoner, etc. Emosjonelt stress er en annen kjent trigger. Selv om de ulike kildene til stress ikke alltid kan unngås, er det mulig å lære sunnere, mer effektive måter å møte dem på, noe som vil redusere stress og dens skadelige fysiske virkninger generelt.
  • Hold hender, føtter og hode varme – spesielt fingre, tær, ører og nese – ved å bruke votter, isolert fottøy, lue og så videre.
  • Slutt å røyke.
  • Unngå koffein og andre sentralstimulerende midler, og vasokonstriktorer som ikke er forskrevet til deg av legen din. Les produktetikettene; koffein finnes ikke bare i kaffe og te, men også i oppkvikkende piller, samt mange typer brus og godteri, men også i enkelte typer kosmetikk, såper og sjampo (referanse nødvendig).
  • Sørg for at alle legene dine vet om alle medisiner du tar, og om alle reseptfrie midler du bruker, spesielt hormoner og stoffer som regulerer hormoner, for eksempel hormonell prevensjon, slik at de fagfolkene kan gjøre en vurdering av kjemisk behandlingsregime og gjøre eventuelle endringer som kan være indisert. Prevensjon som er lavt i østrogen er å foretrekke, og pillen som bare inneholder progesteron blir ofte forskrevet for kvinner med Raynauds.
  • Hvis du er diabetiker, følg behandlingsplanen for diabetes.

Akuttiltak:

  • Hvis hvite fingre (Raynaud’s) oppstår uventet, og en kilde til varmt vann er tilgjengelig, la lunkent til litt varmt vann renne over de berørte fingrene mens du forsiktig masserer området. Fortsett denne prosessen til det hvite området oppnår normal, sunn farge.
  • Hvis utløst av eksponering i et kaldt miljø, og varmt vann ikke er tilgjengelig, plasser de berørte sifrene i et varmt kroppshulrom – armhulen, skrittet, eller til og med i munnen. Hold det berørte området varmt i alle fall inntil det hvite oppnår normal, sunn farge. Kom deg ut av kulden så snart som mulig.

Medikamentell behandling:

  • Behandling for Raynauds fenomen kan omfatte reseptbelagte legemidler som dilaterer blodkar, for eksempel kalsiumkanalblokkere (nifedipin) eller diltiazem.[11][12] Disse har de vanlige bivirkningene som hodepine, rødme, og ankel ødem, men disse er normalt ikke tilstrekkelig alvorlige til å kreve opphør av behandlingen.[13]
  • Det finnes noe dokumentasjon for at angiotensin II-reseptorantagonist er (ofte Losartan) reduserer hyppigheten og alvorlighetsgraden av anfall,[14] og muligens bedre enn nifedipin.[15]
  • Alfa-1 adrenerge blokkere som prazosin kan brukes til å styre Raynauds vasospasmer under veiledning av en helsepersonell.[16]
  • I en studie publisert i Circulation, 8 november 2005, beskrives sildenafil (Viagra) å ha effekt på både mikrosirkulasjon og symptomer hos pasienter med sekundært Raynauds fenomen som var resistent mot vasodilaterende behandling. Forfatterne, ledet av Dr Roland Fries (Gotthard-Schettler-Klinik, Bad Schönborn, Tyskland), rapporterer: “I den foreliggende studien var kapillær blodstrøm alvorlig svekket, og noen ganger knapt synlig hos pasienter med Raynauds fenomen. Sildenafil førte til en mer enn 400 % økning av blodgjennomstrømning. “[17]
  • Fluoksetin, en selektiv serotoninreopptakshemmer, og andre antidepressive medikamenter kan redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av anfall dersom anfallene hovedsakelig forårsakes av psykologisk stress.       
  • Kilde:Wikipedia

 

Kirurgiske inngrep:

  • I alvorlige tilfeller kan sympatektomi gjennomføres. Da kuttes de nervene som gir beskjed til blodårene i fingertuppene om å trekke seg sammen. Mikrovaskulær kirurgi av de berørte områdene er en annen mulig behandling. Infusjoner av prostaglandiner, f.eks. prostasyklin, kan prøves. Ved særdeles alvorlige tilfeller kan amputasjon vurderes.
  • En nyere behandling for alvorlig Raynauds er bruk av Botox. Et forsøk fra 2009 studerte 19 pasienter i alderen 15-72 år med alvorlig Raynauds fenomen hvorav 16 pasienter (84%) rapporterte reduksjon av smerter ved hvile. 13 pasienter rapporterte umiddelbar smertelindring, opplevde tre til hadde gradvis smertereduksjon over 1-2 måneder. Alle 13 pasienter med kroniske fingersår ble bedre innen 60 dager. Bare 21% av pasientene måtte ha gjentatte injeksjoner. En studie fra 2007[20] beskriver tilsvarende forbedring i en gruppe på 11 pasienter. Alle pasientene hadde betydelig smertelindring.

 

Alternative og eksperimentelle (forsknings-) tilnærminger:

  • Uttrekk av Ginkgo biloba-blader (761 Egb, 80 mg) kan redusere hyppigheten av anfallene.[21]
  • To forskjellige gel som blandes på fingertuppen (som to deler epoxy, kan de ikke blandes før bruk fordi de vil reagere) økte blodgjennomstrømningen i fingerspissene med om lag tre ganger. Det ene gelet inneholdt 5% natrium nitritt og det andre 5% askorbinsyre. En milliliter av det blandede gelet dekket et område på ca. 3 cm ². Gelet ble tørket av etter noen sekunder.[22]
  • Piracetam, et nootropisk stoff, kan være nyttig som en langsiktig behandling for vasospastiske lidelser.
  • Arginin, noe som øker lystgass, fungerer som en vasodilator
  • Mildere tilfeller av Raynauds kan ofte løses ved biofeedback[23] eller andre teknikker for å kontrollere ufrivillige kroppsfunksjoner som hudtemperatur.
  • Fiskeolje-kosttilskudd som inneholder langkjedede omega-3 fettsyrer kan hjelpe til å kontrollere symptomer på primær Raynauds. Det er få studier i medisinsk litteratur som behandler dette emnet. Men i en 1989 kontrollert, dobbelt-blindet studie på 32 pasienter,førte forbruk på om lag 6,5 gram langkjedete omega-3 fettsyrer i form av fiskeolje til betydelig økt tid til utbruddet eller forhindret heltsymptomer som reaksjon på kulde hos pasienter med primær Raynauds. Lavere doser av fiskeolje som kan være allment tilgjengelig fra kommersielle leverandører har ikke vært studert og er antakelig ikke like effektivt.

 

 

God klem Eva 🙂

Min uro/litt fakta rundt Endokarditt….

God Lørdag alle kjære lesere <<<3

 

Jeg snyter på ny grønt (som min fastlege mener kan komme som infeksjon fra hjertet) og jeg har helt ærlig valgt å skyve tanken på akkurat denne diagnosen bort.. men jeg er rett og slett tilbake i ranglete form som jeg håpet på å slippe,for vil helst ikke innlegges nå i corona tida og ikke minst,være hjemme med dine nærmeste,men her må en ikke ta sorgene på forskudd og håpe at en kan kose seg bittelitt ihvertfall 😉

Familien skal ha sammenkomst i jula og måtte bare si fra meg våres plasser igår,i og med at immunsystemet mitt er helt på bånn,konstant crp,går i påvente om svar på en inflammatorisk revmatisk sykdom og i og med det KAN være hjertet og denne diagnosen,så står jeg liksom FAST…ikke noe særlig…

Jeg må prøve å legge redselen bort og ta imot hjelp fra legen så de finner ut av det og jeg kan få tilbake hverdagen jeg hadde for 2,5 år siden, for jeg savner livet mitt FRISK!!! Jeg tok meg tiden og skrev litt om hva min fastlege og 3 andre leger mener jeg kanskje har…jeg håper ikke det!

 

Endokarditt – infeksjon i hjertet:

Endokarditt er en alvorlig infeksjon i de indre delene av hjertet. Enkelte hjertesykdommer gjør deg utsatt for en slik bakteriell infeksjon.

 

Endokarditt er betennelse i endokardiet, den glatte hinnen som kler hjertets indre. Hinnen, som består av et enkelt lag flate, tett sammenstilte celler (endotelceller), beskytter hjertemuskulaturen og klaffene mot slitasje ved å minske gnidningsmotstanden mellom hjertet og blodstrømmen. Ved en betennelse som ødelegger en del av hinnen, skades også det underliggende vevet. Som oftest skades hjerteklaffene, som er utsatt for den største belastningen, og særlig klaffene i venstre hjertehalvdel, som arbeider under størst trykk.

Man skiller mellom revmatisk endokarditt, hvor betennelsen er aseptisk, det vil si uten bakterier i selve lesjonen, og bakteriell endokarditt, hvor bakteriene formerer seg i selve hjertet.

 

Revmatisk endokarditt

Revmatisk endokarditt utvikles i tilknytning til giktfeber, som nå er en sjelden sykdom. Giktfeber oppstår som en følgetilstand etter en infeksjon med en spesiell type streptokokker, som blant annet forårsaker halsbetennelse.

Symptomene, som særlig stammer fra leddene og hjertet, skyldes ikke direkte bakteriene eller deres giftstoffer, men de immunreaksjonene som kroppen danner mot bakteriene.

Betennelsen i hjertehinnen fører til ødeleggelse av mitralklaffene (mellom venstre for- og hjertekammer) og/eller aortaklaffene (mellom venstre hjertekammer og aorta). Ødeleggelsen forløper imidlertid så langsomt at symptomene på hjerteskaden først blir merkbare 10–30 år etter sykdommen.

 

Bakteriell endokarditt

Bakteriell endokarditt utvikles når bakteriene slår seg ned i selve hjertet. Man skiller mellom en langsom (subakutt) form, som kalles endocarditis lenta, og en akutt form med et mer dramatisk forløp.

Den subakutte formen opptrer fortrinnsvis hos pasienter som har hjerteklaffer som allerede er skadd (for eksempel av giktfeber). Denne formen for endokarditt forårsakes som oftest av bakterien Streptococcus viridans, som ikke er i stand til å angripe en frisk hjertehinne. Tilstanden er alvorlig, men kan i de aller fleste tilfeller helbredes med penicillin. Dette må gis i meget store daglige doser i uker eller måneder, fordi bakteriene befinner seg dypt i det skadde vevet i klaffen. Dit kan blodet og penicillinet vanskelig nå frem. Pasienter som er overømfintlige eller allergiske overfor penicillin, må bruke andre antibiotika.

Sykdomstegnene ved endocarditis lenta kommer ofte snikende, og det kan være vanskelig å stille diagnosen. Det kan opptre blodpropper (embolisme) med bakterier som kan slå seg ned forskjellige steder i kroppen. Diagnosen sikres ved såkalte blodkulturer, det vil si at bakteriene dyrkes fra pasientens blod.

Akutt endokarditt

Akutt endokarditt skyldes sterkt sykdomsfremkallende bakterier. Denne tilstanden forekommer like ofte hos pasienter med normale klaffer som hos pasienter med skadde klaffer.

Akutt endokarditt forekommer nesten utelukkende som komplikasjon ved alvorlige infeksjonssykdommer, hvor det er bakterier i blodet (sepsis, blodforgiftning). Bakteriene slår seg ned på hjerteklaffene, og her kan de noen ganger angripe selve klaffevevet. Klaffen kan da omdannes til et stort sår, som kan briste (perforere). Dette fører til alvorlig insuffisiens.

Den akutte formen er vanskeligere å helbrede, men ved hjelp av store doser antibiotika reddes over 90 prosent av pasientene. Ved perforering av klaffene kan akutt hjerteoperasjon være eneste utvei.

Infeksiøs endokarditt er en septisk tilstand der hjerteklaffer eller endokard er utgangspunktet for bakteriemien. I Norge er infeksiøs endokarditt den vanligste formen for alvorlig infeksiøs hjertesykdom og er årsak til om lag en av 1 000 innleggelser i sykehus. Dødeligheten er 15 – 40 %.

 

Dette var vel litt i grove trekk om selve diagnosen,men jeg skal sette meg selv dypere inni dette og begynne å tørre ta litt større skritt,slik at jeg kan bli frisk fortere enn jeg selv aner..

Jeg ønsker dere en fortsatt flott Lørdag,om du er alene,sammen med noen eller hvor du enn du skulle befinne deg idag 🙂

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DINE MEDMENNESKER,HVERANDRE OG IKKE MINST………DEG SELV<<<3

Stor klem Eva 😉

 

 

 

Fredagstanker og Osteomyelitt…

God Fredag kjære lesere <<<3

 

Jeg håper alle har en super Fredag så langt og har igrunnen sittet litt i “tåka” i dag med massevis av tanker svevende, og hadde masse ideer som bare forsvant på ett sekund tidligere,i ett press på meg som ikke var ok…jeg vet ikke hva jeg gjør galt….jeg kan ikke beklage for at jeg er syk,men gjør det likevel…blir ikke det litt feil igrunnen? Det syns jeg!!

Jeg tror ikke at gamle venner/mennesker generelt plutselig forandrer seg…det eneste er vel at vettet vårt blir klarere for hvert ett år,sånn at man skal vokse på det og lære det videre til våre små, for jeg var/er ikke flink med ungene til alt sikkert,spesielt ikke matematikk…men jeg har hatt mi “opp ned” barndomsminner med ungene og jeg har nok fortrengt mye fordi det er utrolig leit å ikke kjenne lukta av mine egne barn som du er vandt med hver dag,selv om jeg kan kjenne lukta uansett hvor jeg er uten mine barn…

Bare jeg lukker øyene…jeg har jo født dem og kommer alltid til å gjøre alt for dem,så jeg lar ikke noen ødelegge dem/eller noe for dem på noen måte 🙁 

Beklager,historien er lang og jeg vil ikke henge ut noen,men fortelle litt og litt av mine historier oppigjennom har jeg selvsagt lov til for det er jo mine følelser bare…. nøkkelen er bare ærlighet 🙂

Jeg valgte å skrive om Osteomyelitt,idet jeg fikk lest litt om det i forbifarten og tankene mine landet på ei jeg kjenner godt,så  for hennes og alles del ville jeg sette meg litt mer inni det…

 

Beinbetennelse – osteomyelitt:

 

Osteomyelitt er en bakterieinfeksjon (betennelse) i et ben. Akutt osteomyelitt forekommer oftest hos barn og unge voksne.

  Osteomyelitt kan inndeles i en akutt form som oppstår innen to uker etter   smitte, en subakutt form som oppstår innen en til flere måneder og en kronisk form som oppstår etter flere måneder.

 

Hva er osteomyelitt?

Osteomyelitt nederst i leggbeinet.

                                   Osteomyelitt nederst i leggbeinet.

 

Osteomyelitt er en bakterieinfeksjon (betennelse) i et ben. Hos barn kommer ofte sykdommen brått på, med sykdomsfølelse, feber, frysninger, smerter og ømhet i den knokkelen som er rammet. Små barn kan ha mer diffuse symptomer og tegn. Nedsatt bruk av en arm eller et bein uten forutgående skade kan skyldes osteomyelitt. Også voksne kan ha et mer snikende sykdomsbilde uten så typiske symptomer.

Osteomyelitt inndeles i en akutt form som oppstår innen to uker etter smitte, en subakutt form som oppstår innen en til flere måneder og en kronisk form som oppstår etter flere måneder. Alle kroppens bein kan bli gjenstand for beinbetennelse, både lange rørknokler i armer og bein, bein i hendene og ryggvirvler.

Akutt osteomyelitt forekommer hyppigst hos barn og unge voksne. Av de under 20 år som får osteomyelitt, er halvparten under fem år og en tredel under to år. Det er beregnet at sykdommen i gjennomsnitt hvert år forekommer hos 10 pr 100.000 barn. Gutter rammes av sykdommen noe hyppigere enn jenter.

 

Årsak

I 75 prosent av tilfellene skyldes sykdommen bakterier av typen stafylokokker. Den nest hyppigste årsaken er en bakteriegruppe kalt gruppe A hemolytiske streptokokker. Bakteriene kan spre seg til beinet på ulike måter. Hos barn som får sykdommen, kommer oftest bakteriene til knokkelen med blodet. Infeksjonen kan også oppstå etter for eksempel kirurgiske inngrep på knokkelen eller skader med åpent sår inn til beinet, og det er heller ikke uvanlig at betennelsen sprer seg fra betente tenner, liggesår o.a. Dette skjer helst hos voksne. Infeksjoner kan også oppstå hos pasienter med innopererte fremmedlegemer, for eksempel kunstig hofteledd, men det skjer bare hos 1-2% av disse pasientene.

 

Diagnosen

Mistanke om sykdommen vekkes når den syke angir smerter og ømhet i en knokkel, og det samtidig foreligger en febersykdom. Svar på blodprøver vil kunne styrke mistanken om osteomyelitt. Ofte finnes forhøyet CRP, senkning og antall hvite blodlegemer i blodet. Vanlig røntgen viser som regel ikke forandringer før etter 2-3 uker. Scintigrafi og MR kan imidlertid vise forandringer forholdsvis tidlig, men disse undersøkelsene er ikke alltid tilgjengelige ved alle sykehus. Noen ganger kan det være aktuelt å ta prøver fra det betente beinet for å finne ut hvilken bakterietype som er skyld i infeksjonen. Det gjøres ved å stikke en nål inn i det betente vevet, ofte under veiledning av ultralyd, CT, MR eller røntgen. Klarer man å identifisere bakterien, kan man finne ut hvilket antibiotikum som hjelper best mot betennelsen.

 

Behandling

Målet med behandlingen er å stanse infeksjonen ved å utrydde bakteriene og hindre komplikasjoner. En viktig del av behandlingen er å sørge for ro og avlastning.

Hovedbehandlingen er antibiotika, som er medikamenter som dreper bakterier. Behandlingen varer ofte 4 til 6 uker. De første ukene gis medisinen direkte i blodet (intravenøst). Når tilstanden bedrer seg (etter cirka 2 uker), skifter man over til tabletter. Hvis det ikke er mulig å stanse infeksjonen med antibiotika alene, kan det bli nødvendig å operere slik at puss og annet kan tømmes eller dreneres ut av beinet.

 

Prognose

De fleste blir bra etter behandling, spesielt barn og unge har gode utsikter til å bli friske.

Komplikasjoner kan være kronisk, langvarig infeksjon som det er vanskelig å få bukt med. Spredning av infeksjonen til nærliggende bein og ledd forekommer også. I noen få tilfeller blir det problemer med gjentatte tilbakefall av osteomyelitten.

Hentet fra NHI..

 

Jeg setter punktum og ønsker dere en fortsatt flott Fredagskveld uansett hvor du er,hvem du er med og håper dere koser dere en haug 🙂 <<<3

TA KJEMPEGODT VARE PÅ HVERANDRE,DERES MEDMENNESKER OG IKKE MINST,…..DEG SELV……..

God klem Eva 🙂

Mine 2 skatter <<<3

 

Revmatisme+varmere strøk!? Jeg sjekket litt..

God Torsdag kjære flotte lesere <<<3

 

Hvordan går det med dere?? 

Idag går det rett og slett helt “ræva”,tilgi meg for å være så rett frem men det er bare sånn det kan beskrives, som jeg sikkert ikke er alene om å føle på.. eller? Jeg tror ikke det,sååååå………..hva med denne tanken??

Hva om å vært i syden nå,i varmen mtp sykdom/smerte vi går med og ikke minst, resten av Norge generelt mtp dette, så tenkte jeg ville sjekke litt oppi det,altså litt info i det minste ,i håp om noen svar på hvor man evnt kan søke,hvilke kriterier som må oppfylles osv…så jeg begynner en plass jeg i håp om at en kan bli ett lite hode klokere,hvis man sitter med kraftige smerter og egentlig bare går og venter på den etterlengtede varmen 😉

 

Utenlandsbehandling av pasienter med revmatisk sykdom 🙂

 

Fra 1976 har behandlingsopphold i utlandet vært et statlig tilbud til voksne med kronisk inflammatorisk leddsykdom og psoriasispasienter. Ordningen er senere utvidet til å gjelde barn og unge med leddgikt, lungesykdom og/eller atopisk eksem samt postpoliopasienter.

Informasjonen i denne artikkelen er hentet fra NOU: 2000, litteratursøk i Medline, PubMed og Cochrane, samt i tilgjengelig statistikk og papirer ved Seksjon for Behandlingsreiser, Rikshospitalet–Radiumhospitalet.

Opplegget for voksne med kronisk inflammatorisk leddsykdom er basert på intensiv fysikalsk behandling i varmt, solrikt og tørt klima. Programmet presenteres i denne artikkelen. Pasientuttaket er overveiende diagnosespesifikt med revmatoid artritt, Bekhterevs sykdom, psoriasisartritt og juvenil idiopatisk artritt som de vanligste diagnosene. Alvorlighetsgrad, funksjonsnivå og sykdomsaktivitet vurderes i hvert enkelt tilfelle før søknaden innvilges. Behandlingen er krevende og egner seg derfor ikke for alle. Det er to søknadsfrister i året, 1. oktober og 1. februar.

Fellestrening i varmt bassengvann fra underjordiske kilder for pasienter med revmatoid artritt(leddgikt)

 

Kroniske, inflammatoriske leddsykdommer tilhører en gruppe sykdommer som oftest progredierer over tid, og hvor en betydelig andel av pasientene (ca. 30 %) etter hvert får redusert funksjonsevne. En fullverdig behandling omfatter medikamentell intervensjon, aktiv fysioterapi og instruksjon i øvelser som har til hensikt å opprettholde bevegelighet i og styrke affiserte ledd, samt pasientundervisning og veiledning av sosionom. Mange pasienter har også behov for kirurgi og tilpasning av hjelpemidler.

Fra 1976 har norske pasienter med inflammatoriske leddsykdom reist til Igalo i Montenegro (tidligere en del av Jugoslavia) hvor de får flere ukers opphold med intensiv fysioterapi og treningsopplegg (1). Ordningen var opprinnelig begrunnet med manglende kapasitet i det norske behandlingstilbudet og ble ansett som et alternativ til sykehusbehandling. Etter hvert er tilbudet blitt definert som et supplement til etablerte behandlingsformer og blir ikke lenger sammenliknet med innleggelse i norske sykehus, men med opphold i opptreningsinstitusjoner. Ordningen ble gjort permanent fra 1997 etter vedtak i Stortinget. I starten delte Helsedirektoratet og NSB Reisebyrå på å administrere ordningen, mens uttak av søkere fant sted ved Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus. Det daglige, administrative ansvar er nå tillagt Seksjon for Behandlingsreiser, Revmatologisk avdeling, Rikshospitalet–Radiumhospitalet. Ordningen finansieres over statsbudsjettet med Seksjon for behandlingsreiser som forvalter av tilskuddsordningen. Samlet døgnkostnad inklusive flyreise, lønn til norsk helsepersonell og til ansatte ved Seksjon for behandlingsreiser ligger på rundt 1 000 kroner (2, 3). Dette er sammenliknbart med og i underkant av gjennomsnittlig døgnkostnad ved norske opptreningsinstitusjoner slik det var før helseforetakene overtok finansieringen (4).

Seksjon for Behandlingsreiser behandler ca. 4 000 søknader årlig, mens antall behandlingsplasser seksjonen disponerer er i underkant av 2 000, hovedsakelig fordelt mellom Igalo (ca. 750) og Balçova ved Izmir i Tyrkia (ca. 1 150).

 

Målsetting:

 

Hovedhensikten med behandlingsoppholdet er nedfelt i Norges offentlige utredninger 2000: 2 – Behandlingsreiser til utlandet 8.2.3 (1). Her fremgår det at målsettingen er å gi en dokumenterbar bedring av symptomer, funksjoner, sykdomsforløp og livskvalitet i minst tre måneder etter endt behandling.

 

Behandlingstilbudet:

 

Hovedinnholdet i behandlingstilbudet er intensiv fysioterapi i varmt klima. Målsettingen ved aktiv fysioterapi er å bevare og bedre leddbevegelighet, muskelstyrke og fysisk funksjon.  Behandlingen betegnes gjerne som klimabehandling, gis over fire uker og omfatter ved siden av fysioterapi også trening i basseng med varmt mineralholdig kildevann (34 °C). Sistnevnte trening er en viktig del av behandlingen, fordi vansker med å utføre aktive øvelser til dels kan overvinnes i varmt vann og føre til bedre resultat . Både behandlingen på land og i vann gis individuelt og i gruppe. Gruppebehandlingen er spesialtilpasset pasienter med revmatoid artritt og Bekhterevs sykdom. Pasientene skal gjennomføre minst fem daglige behandlinger av 30?–?45 minutters varighet alle hverdager. I tillegg gis tilbud om pasientundervisning og deltakelse i et omfattende idrettspedagogisk program.

Instituttene i Igalo og Balçova har lange tradisjoner med behandling av pasienter med revmatiske sykdommer og tilbyr medisinsk ekspertise innen fysikalsk medisin, revmatologi og indremedisin. Alle pasientene blir undersøkt ved ankomst og avreise og har jevnlig kontakt med lege under hele oppholdet. Norske sykepleiere er tilsatt av Seksjon for behandlingsreiser og har det daglige ansvar for pasientene. Det er et nært samarbeid mellom disse og instituttenes egne fysioterapeuter og leger. Språkproblemene er overkommelige siden mange av fysioterapeutene og legene snakker en del norsk, foruten engelsk. I tillegg finnes det godt utbygd tolketjeneste. Lege og sykepleier er tilgjengelig på døgnbasis. Ved eventuell akutt sykdom finnes det gode rutiner for innleggelse i lokalsykehus og individuell transport hjem ved behov. Vakthavende revmatolog ved Rikshospitalet har bakvakt.

Pasienter sykmeldes av sin fastlege for de aktuelle fire ukene. Egenandel er 100 kroner per døgn. Det er ikke optimalt å ha med ledsager, fordi det erfaringsmessig virker forstyrrende på behandlingen. Hvis aktuelt, må ledsager betale reise og opphold selv.

 

Kriterier for behandlingsopphold:

 

NOU 2000: 2 kom med føringer om prioritering av pasienter med diagnoser hvor det er vist langtidseffekt av klimabehandling. Foreløpig har det blant pasienter med revmatisk sykdom kun vært utført studier av effekten av klimabehandling på dem som har inflammatorisk leddsykdom. Slik sykdom er følgelig per i dag en forutsetning for at søknad om behandlingsreise til utlandet innvilges. Aktuelle diagnoser i Revmaprogrammet er derfor begrenset til revmatoid artritt, Bekhterevs sykdom, psoriasisartritt, juvenil idiopatisk artritt og enkelte andre former for kronisk artritt.

Aktuell og sikker diagnose er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å få innvilget søknaden. Utbredelse av sykdomsmanifestasjoner, sykdomsaktivitet, grad av funksjonsnedsettelse og behov for fysikalsk behandling vurderes når søknaden behandles. Pasienter med moderat og middels alvorlig sykdom prioriteres. Ved svært høy sykdomsaktivitet er pasientene som regel for medtatte til å nyttegjøre seg treningen, og de bør da vente til sykdommen går over i en roligere fase. De fleste bør være i funksjonsklasse II og III, hvilket vil si lette til moderate problemer med å utføre dagliglivets aktiviteter, full selvhjulpenhet og evne til å gå til og fra behandlingslokalene . Det finnes likevel et begrenset tilbud til pasienter i funksjonsklasse IV. Disse kan ha med selvbetalende, personlig assistent.

Ved tildeling av plasser vurderes også pasientens bosted og antall tidligere reiser. Pasienter fra kalde strøk i Norge og nye søkere, eller søkere som har reist sjelden, prioriteres før andre med tilsvarende sykdom. Ingen pasienter får innvilget søknad oftere enn en gang årlig.

Kontraindikasjoner:

 

De viktigste kontraindikasjonene for klimabehandling er hjerte- og karsykdom – spesielt hypertensjon og angina pectoris, alvorlig lungesykdom, epilepsi, kroniske åpne sår, alkohol- og/eller medikamentmisbruk, alvorlige psykiske problemer, intoleranse for sol og/eller varme og dessuten graviditet. Pasienter med kreftsykdom må som en hovedregel ha vært residivfri to til tre år etter avsluttet behandling, avhengig av type kreft og eventuell spredning. Dersom opplysninger om eventuelle kontraindikasjoner først blir kjent ved ankomst til behandlingsstedene, får pasienten i beste fall kun nyttegjøre seg deler av behandlingen. Aktiv trening og øvelser i oppvarmet basseng vil eksempelvis som oftest ikke bli gitt. Vi har derfor valgt å gi prioritet til pasienter som kan nyttegjøre seg hele konseptet, og gi avslag der vi vet at full deltakelse i behandlingsprogrammet ikke vil være aktuelt.

Søknadsprosedyrer

Det søkes på spesielt utformet egensøknadsskjema og legesøknadsskjema. Begge skjemaene må være fullstendig utfylt og skal sendes sammen,så jeg legger ved link i tillegg om det skulle være noen der ute som trenger det 🙂

http://www.rikshospitalet.no/behandlingsreiser

 

Jeg håper dere kanskje ble litt klokere og at info var sånn tålig ok,til tross for at jeg sikkert kunne skrevet mye mer,men er redd det kan bli for mye,så setter jeg ett lite punktum her,for denne gang :)!!!

Men jeg ber dere om å ta utrolig godt vare på hverandre,dine medmennesker og sist men langt fra minst, DEG SELV <<<3

Stor god styrkeklem sendes til de av dere som sitter med mye smerter eller sykdom og selvsagt til andre som og vil ha 🙂

Ha en strålende Torsdag da,så snakkes,eller rettere sagt skrives vi mer i morgen 🙂 Eva…..