Måned: desember 2020

Posted on

Henvisning til revmatolog!? :)

Gooood ONSDAG alle sammen <<<3 

 

Herlig Onsdag å våkne til og det nøyaktig kl 08.00,men godt å våkne litt tidlig i skumringen og legge ut Dagens ord på Bibelgruppa vår,altså meg og mannen administrerer på godt over 400 medlemmer, og det er morro det….:) 

Annonsørinnhold
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi har gruppa privat, og med at det blir regelrett for mye hets og håning av andre til hverandre på andre åpne bibelgrupper(for hva de velger å be om,legger ut generelt) dette før har blitt opplevd…og sånn vil ikke vi ha det 🙂

Vi har gruppa sånn også,som vi nå har administrert i 2,5 år,for å være sikre på at alle kan føle seg trygge på hva de legger ut og trygghet ellers,ved løfte om at det som blir skrevet om i gruppa,SKAL holdes der,og ikke minst at det IKKE er ei datingside,for det er det nok av der inne og ellers,så derfor brukt god tid på gruppa,slik at vi blir en diger gjeng som vi nå har blitt 😉

Foruten om den gruppa,har jeg nå prøvd å starte ei gruppe “alt om revmatisme fra a til å”og står litt på stedet hvil enda,men skal fortsette med litt invitasjoner om ikke lenge,men om vi ikke er venner,så send gjerne en forespørsel fordi om til gruppa om du føler…Bare koselig og flott det 🙂

Så det blir liksom ikke helt “nok” for meg,så nå mangler jeg bare en kontorstol og har vært så heldig å fått lov å investere i ei massasjestol,ikke de store,men bare sånn en du kan feste rundt en stol og kan velge vibrasjon og varme i setet så er takknemlig som bare det jeg 🙂 

Trenger ikke mer til Jul,selv om jeg har andre sterke ønsker for julen <<<3

Men men..ikke alt man kan få,men ny inspirasjon for hver dag kan man få og jeg har tenkt litt på hvor mange som lurer på/er nysgjerrig eller lurer på hvordan man går frem mtp alt fra henvisning,stikkord på hva man kan spør revmatologen om på første time så man er godt forberedt om man er i tvil på hva man skal ha med seg/spørre eller på<3

Jeg sjekket litt…

 

Henvisning til revmatologi ved mistanke om revmatisk sykdom…….
 

Fordeling av funksjoner i Oslo!!

 

 

For pasienter som forbereder seg på undersøkelse hos spesialist:

 

Legekonsultasjonen

           Legekonsultasjonen: Forbered deg til å møte legen før du skal til          revmatologisk undersøkelse

 

Så her er en stikkordliste som er grei å få med seg 🙂

 

Forbered deg til konsultasjonen hos revmatolog:

Noen ønsker at legen skal styre hele konsultasjonen og bestemme det som synes å være best. Andre vil selv ha mest mulig kontroll og selvbestemmelse. Utviklingen går mot at pasientene i større grad blir informerte om sykdommene og deretter selv deltar aktivt i avgjørelser. Behovet for pasientinformasjon om sykdom, utredning og behandling er derfor økende. Vær imidlertid oppmerksom på at konsultasjonstiden er begrenset. Du må få tid til å presentere det viktigste og legen må rekke å undersøke og informere deg om vurderingen til sist.

 

Tre råd til legekonsultasjonen:

Din forberedelse er viktig. Spesialisten har sykdomsinformasjon om deg fra tidligere. Ved det første møtet foreligger oftest et henvisnings-skriv fra fastlege med en oppsummering av det aktuelle. Ved senere kontroller vil legen ha informasjon fra tidligere tilgjengelig via din sykejournal. Imidlertid er ikke alle opplysningene oppdaterte. For å få det meste ut av tiden hos legen, bør du forberede deg godt. I det minste bør du forberede tre ting:

  1. Tenk ut inntil tre viktige sykdomsrelaterte saker du ønsker legen skal vurdere. Fortell om disse tidlig i konsultasjonen (for eksempel: ditt hoved-symptom, bekymring for mulig sykdomsutvikling/prognose, behandlingsmulighet du har lest/hørt om)
  2. Ta med liste over alle medikamentene du bruker nå og eventuelle medikament-allergier
  3. Før kontroll-undersøkelser bør du forberede deg på at legen spør om hva som er nytt med helsen din siden sist (sykdommer, behandlinger, undersøkelser)

Hva legen spør om?

 

Spesialisten i revmatologi vil under legekonsultasjonen høre om ditt helsemessige hovedproblem for tiden og særlig om revmatiske symptomer. Videre undersøkelser og vurderinger kan delvis bli styrt av hva du forteller, men legen vil stille flere spørsmål og gjøre undersøkelser som å sjekke ledd og indre organer.

  • Hva er ditt største helsemessige problem for tiden?
  • Hvilke revmatiske symptomer har du nå (smerter, stivhet, synlige forandringer i ledd, rygg, muskler og sener)?
  • Når begynte symptomene?
  • Har du hatt lignende tidligere?
  • Har du symptomer fra indre organer (lunger, hjerte, nyrer, tarm)?
  • Eksem eller andre hudsymptomer?
  • Hvilke medisinske undersøkelser/utredninger av blod- og urin, røntgen, CT, MR, spesialistvurderinger… er gjort for de aktuelle symptomer til nå? Når var det (år)? Hvor (fastlege, spesialist, sykehus)? Hva viste resultatene?
    • Hvis blod- og/eller urinprøver nylig er tatt hos fastlegen (eller andre), kan du medbringe en utskrift
    • Hvis nye prøver skal tas, kan du medbringe urinprøve (helst morgenurin) på et rent glass
    • For blodprøver trenger du vanligvis ikke være fastende
    • Ta medisinene dine om morgenen som vanlig dersom annet ikke er avtalt
  • Hvilke andre sykdommer har du nå/har du hatt (høyt blodtrykk, hjertesvikt, blodpropp, spontanaborter, lavt stoffskifte, diabetes, kreftsykdom, psykiske problemer…)?
  • Har du vært undersøkt på sykehus (hvorfor, hvor og når)?
  • Medikamentene du nå bruker
  • Medikamentallergi og andre allergier?
  • Stabil vekt siste 3 måneder (og vekten din nå)?
  • Hvis du nylig har byttet fastlege, må du gi beskjed, slik at legens rapport kan sendes dit
  • Dersom du har behov for nye resepter, legeerklæringer eller vil diskutere noe annet som vil ta noe tid, bør du nevne dette tidlig i konsultasjonen

Spørreskjema:

Noen leger (og sykepleiere) bruker ferdige spørreskjema i tillegg til legekonsultasjonen for å kartlegge antall hovne og ømme ledd og beregner deretter ut et mål for sykdomsaktivitet ved leddgikt (for eksempel DAS-score). Dette gjelder mest ved forskningsstudier. Også smerter påvirker resultatet som må tolkes med forsiktighet og alltid settes i sammenheng med den generelle helsen. Ved leddsykdom er det derfor viktig å vurdere symptomer også utenom leddene (øyne, munn, lunger, hjerte, mage/tarm, hud, nerver).

 

Hvis du skal begynne med nye legemidler?

Hvis du ikke har fått informasjon, bør du spør om dette:

  1. Trenger jeg denne behandlingen?
  2. Hva er risiko og bivirkninger?
  3. Finnes det alternativ?
  4. Hva skjer hvis jeg ikke begynner behandlingen?

 

Rapport / epikrise

 

Vanligvis vil en rapport fra konsultasjonen bli sendt til henvisende lege og til fastlegen. Du kan også be om en kopi, men vær oppmerksom på at den er på fagspråk som kan være vanskelig å forstå. Er du i tvil om innholdet, kan du forhøre deg om innholdet med fastlegen din eller spør ved neste revmatolog konsultasjon. Åpenbare feil i rapporten bør meddeles spesialisten via kontaktinformasjon som skal finnes på ditt innkallingsbrev.

 

Daaaa setter jeg punktum her for dagen tror jeg også håper jeg at det ble litt mer oppklart,om en skulle sitte og lure,ikke vite etc…

Ha en fortsatt strålende og sykdom/smertefri som bare overhodet er mulig og

TA SOM ALLTID EKSTREMT GODT VARE PÅ HVERANDRE/DINE MEDMENNESKER OG IKKE MINST I DET HELE TATT…DEG SELV!! <3

Goood lang klem,gjerne styrkeklem til de som trenger det idag sendes!!!!

Eva 🙂

 

 

Posted on

Revmatisme og rettigheter :)

God Tirsdag alle sammen….:)

 

Ble sittende,eller rettere sagt liggende å tenke på hvilke rettigheter alle med en form for revmatisk lidelse har og tenkte jeg ville sjekke opp litt og jaggu fant jeg noe <<<3

Det er sikkert mye mer,men jeg ser jo at alt ikke er gjort på en dag og om det er noen,uansett hvem som lurer på noe innen det feltet,så skrive gjerne under eller PM og det er ikke noe mas,men bare en glede for meg å gjøre for DEG <3

Jeg håper alle sammen har det så bra dere bare kan,så setter jeg igang med rettighetene jeg 😉

 

Rettigheter:

 

Har du revmatisme og lurer på hvilke rettigheter du har? Her har vi samlet nyttig informasjon som gir deg oversikt. 

 

GENERELT…..

 

NAV:

På Nav sine nettsider finner du mye nyttig informasjon om trygde- og velferdsytelser for deg med funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom. I menystrukturen under ”Person”, finner du områdene Arbeid, Familie, Pensjon, Hjelpemidler og Flere tema.

 

Rettighetssenteret FFO:

 

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) eier og driver et rettighetssenter. Rettighetssenteret er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemming og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering. Senteret har egne jurister med erfaring innen velferdsrett og senteret har tillatelse til å drive rettshjelpsvirksomhet.

Rettighetssenterets hovedoppgaver er å:

  • besvare henvendelser fra personer med funksjonsnedsettelser og kronisk syke, pårørende og andre på telefon eller epost. (Senteret har ikke kapasitet til å ta i mot personlig oppmøte.)
  • utarbeide dokumentasjon om brukernes rettstilstand i praksis
    Holde kurs og fordrag

 

Jungelhåndboka

 

Trenger du hjelp til å finne fram i paragrafjungelen? Jungelhåndboka er den eneste oppdaterte guiden gjennom lover og rettigheter innen velferdsretten.

 

TANNBEHANDLING…

Tannproblemer som blant annet skyldes munntørrhet (hyposalivasjon) ved sykdom eller behandling av sykdom, kan helt eller delvis gi grunnlag for refusjon av utgifter til tannhelsetjenester. Det finnes også andre sykdommer og tilstander som kan gi deg rett til refusjon av utgifter til tannbehandling.

Se Helfos søknadsskjema

Ta spørsmålet opp med din tannlege. Det er Helfo som behandler slike refusjonskrav.

 

SÆRFRADRAG FOR STORE SYKDOMSUTGIFTER…

 

NB: Bestemmelsen om særfradrag for store sykdomskostnader er opphevet fra og med inntektsåret 2012, men det er gitt overgangsregler som faser ut særfradraget og som vil gjelde inntil ny ordning er vedtatt.

Særfradraget fases ut:

Stortinget har vedtatt en overgangsregel om å fase ut særfradraget for store sykdomskostnader som vil gjelde inntil ny ordning er vedtatt. Det betyr at overgangsreglene også gjelder for inntektsåret 2015. Reglene om utfasing innebærer at dersom du har fått særfradrag for store sykdomskostnader for inntektsårene 2010 og 2011, får du særfradraget også for inntektsårene 2012, 2013, 2014 og 2015 under forutsetning av at vilkårene for særfradrag er oppfylt.

For inntektsårene 2013, 2014 og 2015 skal særfradrag for store sykdomskostnader gis med 67 prosent av de fradragsberettigede kostnadene. Denne reduksjonen foretas maskinelt gjennom systemet for ligning. Det betyr at du i selvangivelsen skal føre opp 100 prosent av de fradragsberettigede kostnadene i post 3.5.4.

 

EGENANDELER

 

Sykdomsutgifter -tak 1 og tak 2

Privatpersoner skal selv dekke en del av kostnadene ved å betale en egenandel når de bruker det offentlige helsevesenet.  Hensikten med frikortordningen er å sette et tak for hvor mye hver enkelt skal betale i løpet av et år, slik at alle skal ha mulighet til å bruke den offentlige helsetjenesten.

Det er etablert to frikortordninger for å skjerme personer med store utgifter til egenandeler for helsetjenester. Hvert av frikortordningene har sitt tak og sitt kvitteringskort.

 

EGENANDELSTAK 1

Tak 1 omfatter godkjente egenandeler ved følgende helsetjenester:

  • apotek/bandasjist
  • lege
  • psykolog
  • sykehus/poliklinikk
  • røntgeninstitutt
  • pasientreiser

Egenandelen tak 1 for 2016 er kr 2.185,-.

Frikort egenandelstak 1 er automatisert, og alle behandlere som utløser egenandeler under egenandelstak 1 må rapportere disse inn til HELFO for registrering i Egenandelsregisteret.

Når egenandelstaket er nådd, sendes det automatisk ut frikortvedtak og et frikort til brukeren i posten.

 

EGENANDELSTAK 2

 

Tak 2 omfatter godkjente egenandeler ved følgende helsetjenester:

  • behandling hos fysioterapeut (Fysioterapeuten må ha driftsavtale med kommunen, være kommunalt ansatt eller være utdanningskandidat med refusjonsrett for at egenandelene skal kunne telles med i frikortgrunnlaget.)
  • enkelte former for tannsykdommer. Det er disse tre tilstandene som utløser godkjent egenandel:
    • Sykdommer og anomalier i munn og kjeve (tann- og kjevekirurgisk behandling, punkt 5)
    • Periodontitt (tannkjøttsykdom, punkt 6a)
    • Bittanomalier (forundersøkelse ved tannregulering/kjeveortopedi, punkt 8)
  • opphold ved godkjente opptreningsinstitusjoner
  • behandlingsreiser til utlandet i regi av Oslo universitetssykehus – Rikshospitalet HF

Egenandelen tak 2 for 2016 er kr 2.670,-

 

SYKMELDING FOR BEHANDLINGSDAGER

 

Behandlingsdager:

 

?Det er mulig å bli sykmeldt inntil én hel behandlingsdag i uken dersom behandlingen krever det. Dersom det er behov for flere behandlingsdager i uken, benyttes gradert sykmelding.

?Enkelte situasjoner gir altså rett til sykepenger, selv om pasienten ikke etter hovedregelen er arbeidsufør på grunn av sykdom.

En av disse situasjonene gjelder behandlingsdager der arbeidstaker må være borte fra arbeidet. Sykmelding for enkeltstående behandlingsdager kan godtas dersom selve behandlingen gjør pasienten arbeidsufør, eller dersom virkningen av behandlingen er avhengig av at pasienten ikke arbeider på behandlingsdagen.

Sykmelder må attestere at det er nødvendig av hensyn til virkningen av behandlingen at personen ikke arbeider.

Hvordan gjøres dette i praksis?

 

Perioden for behandling angis i eget felt under pkt 4.3 i sykmeldingsblanketten. Antall behandlingsdager og behandlingsperiode angis. Vet behandler hvilke datoer dette gjelder, kan det skrives i pkt 6.2, ellers dokumenterer pasienten oppmøte overfor Nav med timekort eller kvitteringer fra behandler. Dette er den dokumentasjon som kreves.

Hva er fordelen?

Pasienten bruker én og én dag av sykepengeåret. Det er bare behandlingsdagene som teller. Om pasienten har én behandlingsdag i uken i 10 uker, er det kun brukt 2 uker av sykepengeåret. Hvis pasienten hadde fått 20 prosent sykmelding med hensyn på den ene dagen, hadde pasienten brukt 10 uker av sykepengeåret.

Egenmelding i en periode med sykmelding ved behandlingsdager

 

Forutsetningen er at krav til bruk av egenmelding ellers er innfridd og at arbeidstaker har vært på jobb mellom en behandlingsdag og en egenmeldingsdag.

Folketrygdloven: Arbeidsuførhet

 

FRITT BEHANDLINGSVALG..

 

Retten til fritt behandlingsvalg erstatter og utvider den tidligere ordningen med rett til fritt sykehusvalg. Med fritt behandlingsvalg får flere private behandlingssteder behandle pasienter på statens regning. Det betyr at du som pasient vil få flere valgmuligheter når du skal til behandling i spesialisthelsetjenesten.

Dette kan føre til kortere ventetider og at du kommer raskere til behandling.

 

Velg behandlingssted – ny informasjonstjeneste på helsenorge.no?

 

Når du henvises til sykehus, har du rett til å velge hvor du vil undersøkes eller få behandling. For å ta gode valg, er det nødvendig med relevant informasjon, særlig om ventetider.

Se helsenorge.no/velg-behandlingssted for å sammenlikne ventetider ved ulike behandlingssteder.

Samtidig som fritt behandlingsvalg ble innført, ble informasjonstjenesten Fritt sykehusvalg Norge erstattet av informasjonstjenesten Velg behandlingssted. Her vil du finne ventetider til en rekke undersøkelser og behandlinger ved offentlige behandlingssteder, private behandlingssteder med avtale og private behandlingssteder som er godkjent av HELFO.

Du kan også ringe 800 HELSE (800 43 573) for råd og veiledning eller spørre fastlegen.

 

UNNTAK FOR ARBEISGIVER..

 

Dersom en arbeidstaker har en langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær, kan arbeidstaker eller arbeidsgiver søke om at NAV dekker sykepengene i arbeidsgiverperioden.

 

Hvordan søker du som arbeidstaker?

Du finner du søknadsskjema  på NAV sine nettsider  (under ”Skjema” i høyremenyen). Følg anvisningen og kryss av for hvilke vedlegg og dokumentasjon du legger ved.

 

Hvordan søker arbeidsgiveren om refusjon?

Også arbeidsgiver går inn på NAV sine nettsider og finner fram til riktig skjema. Dersom NAV innvilger søknaden kan arbeidsgiveren kreve å få sykepengene refundert for alle sykdomsfravær uansett diagnose.

Arbeidsgiver skal ikke vente med å sende inn krav om refusjon til søknaden om fritak er ferdigbehandlet, men fortløpende sende inn krav for å unngå at fraværsperioden foreldes.

 

BOLIG…

 

Husbanken gir tilskudd til ulike formål og målgrupper. Kommunen forvalter en del av disse ordningene. Mange av disse tilskuddene er rettet mot privatpersoner og kommunene vil gi boligrådgivning.

  • tilskudd fra kommunen til tilpasning av bolig
  • tilskudd fra kommunen til refinansiering av lånegjeld dersom du har vanskeligheter med å beholde boligen
  • tilskudd fra kommunen om du trenger bistand til å kjøpe eller beholde boligen
  • tilskudd fra kommunen dersom du trenger profesjonell prosjekteringshjelp til å tilpasse boligen
  • startlån for å kjøpe egen bolig

Husbanken gir lån til kommuner for videre utlån til enkeltpersoner. Startlån skal bidra til at husstander med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den.

  • Bostøtte fra Husbanken kan gis til personer over 18 år (ikke studenter eller personer i førstegangstjeneste) som en del kriterier (knyttet til type bolig og forholdet mellom husstandens inntekter og boutgifter) er oppfylt.

Les mer hos Husbanken!!

 

PARKERINGSBEVIS

 

Vegtrafikkloven inneholder bestemmelser om rett til fri bruk av offentlige parkeringsplasser for bilfører eller passasjer med forflytningsvansker. Det er bostedskommunen som forvalter ordningen. Henvend deg dit for søknadsskjema og nærmere informasjon.

Kriterier…..

 

Forutsetningen for å bli tildelt parkeringsbevis, er at du ikke kan gå, eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde og av den grunn er avhengig av tilgang til parkering nær bolig, arbeidsplass og/eller andre steder. (OBS: ved søknad om parkeringsbevis oppgir du hvor langt du kan gå – oppgi da hvor langt du kan gå når du er dårligst)

 

Hvem kan søke?

 

Det kan søkes om parkeringsbevis både for den som selv kjører bil og for den som er avhengig av å bli kjørt av andre. Parkeringsbeviset er personlig – følger personen og ikke bilen – og påføres navn og fotografi av personen det er utstedt til.

 

Varighet!!

Parkeringstillatelse gis for minimum 2 og maksimum 5 år. Deretter må du søke om fornyelse. Parkeringstillatelsen gir rett til fri passering i bomring og fritak for piggdekkavgift der dette er innført. I frittstående bomstasjoner gis det ofte fri passering ved fremvisning av parkeringsbeviser.

 

Vær oppmerksom på dette!!!:

 

Parkeringstillatelsen gjelder ikke på plasser drevet at et privat parkeringsselskap.

Ordningen med parkeringsbevis reguleres av forskrift gitt av Samferdselsdepartementet

 

FFOS RETTIGHETSSENTER!!

 

FFOs Rettighetssenter er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering.

Her kan du få hjelp av jurister med erfaring innen velferdsrettens område og senteret har tillatelse til å drive rettshjelpsvirksomhet.

Besøk FFOs Rettighetssenter

Ring rettighetstelefonen: 23 90 51 55

 

Så her var det litt av hvert jeg selv ikke var klar over,men godt og greit å vite dette også <3 🙂

Jeg setter enorm pris på alle dere som følger eller leser alt jeg legger ut og håper og ønsker at dere setter pris på det,noe jeg har til hensikt å kunne gjøre for dere,så sitter du der med en revmatisk sykdom eller noe relatert til det og ikke vet så mye om den/det og rett og slett ikke orker å lese for mye om pga formen ikke er noe særlig,så ikke vær redd for å sende f.eks: Sjøgrens syndrom og…….

Jeg forstår at det ikke alltid er lett av å sitte å google og lese når en ikke orker,selv om man så gjerne vil vite mer <<<3

TA KJEMPEGODT VARE PÅ DEG SELV/HERANDRE OG DINE FANTASTISKE FLOTTE MEDMENNESKER,IKKE MINST!!

Gooooooood lang styrkeklem og klem ellers til de av dere som trenger en idag,sendes <<<<3

EVA 🙂

 

 

Klem Eva<<<3
Posted on

Rehabilitering ved revmatisk sykdom!!

KJÆRE LESERE!!!

 

Det er Mandag med ny begynnelse på ei ny uke…Jeg håper dere alle sammen er så friske og raske som bare overhodet er mulig <3

Hvordan denne uka vil bli,kan vi ganske enkelt ikke vite nøyaktig før den er forbi,men jeg både ber og håper hver morgen om en ny og bedre dag,i det minste at en skal få lov å føle seg frisk,så hvis det hadde blitt satt en prislapp på å kunne bytte ut kroppen til en frisk,sterk og lite syk kropp så tror jeg at jeg nesten ville gjort alt for å  få råd til den ja <3 

“Så å være frisk er ikke en selfølge,desverre,så aldri ta den for gitt :/ <3”

Men man kan få hjelp og jeg er ikke sikker på all enda,men tenkte å skrive ned litt om “rehabilitering ved revmatisk sykdom” 🙂

  

Rehabilitering ved revmatisk sykdom:

 

Personer med alvorlig revmatisk sykdom trenger ikke bare behandling av de medisinske konsekvensene, men de behøver også hjelp med de psykiske, sosiale og økonomiske følgene av sykdommen.

Rehabilitering ved revmatisk sykdom bør tilpasses den enkeltes individuelle ønsker og behov.

 

Personer med alvorlig revmatisk sykdom trenger ikke bare behandling av de medisinske konsekvensene, men de behøver også hjelp for de psykiske, sosiale og økonomiske følgene av sykdommen. Personer med leddgikt har økt risiko for å falle ut av arbeidslivet, med sosiale konsekvenser og tap av verdsatte aktiviteter knyttet til psykologisk helse. Målet med rehabilitering av pasienter med revmatisk sykdom er å bidra til at den sykdomsrammede beholder sitt arbeid og opprettholder sin sosiale aktivitet.

Nye medisiner og tidligere behandling har gjort at det i dag er færre med leddgikt som utvikler alvorlige komplikasjoner.

Effekter av trening:

 

Trening bedrer kondisjon og muskelstyrke uten at det har negativ effekt på sykdomsaktivitet eller smerter. Trening fører også til lett redusert eller uendret smerte og leddømhet. Treningsopplegg tilbys i dag ved en rekke opptreningsinstitusjoner, som også kalles rehabiliteringsinstitusjoner. Behandlingen av revmatiske sykdommer er imidlertid ofte sammensatt og må ta hensyn til variasjoner i sykdomsaktiviteten. Det krever også tverrfaglige rehabiliteringstiltak i regi av et spesialisert miljø som kan omfatte sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, ortopediingeniør, farmasøyt og psykolog som alle har erfaring med behandling av revmatiske sykdommer.

 

Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering:

 

Rasjonalisering av sykehusdrift har gjort at mange med revmatisk sykdom får et utilstrekkelig rehabiliteringstilbud ved lokalsykehusene. I 1999 kom Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering – NKRR i drift. Senteret er lokalisert ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo og har som hovedoppgave å samle, utvikle og formidle kunnskap om rehabilitering for mennesker med revmatiske sykdommer. I tillegg til utvikling og drift av en rekke fagutviklings- og forskningsprosjekter bistår enheten også med veiledning, kurs og undervisning.

NKRR har som oppgave å øke rehabiliteringskompetansen blant helsepersonell på landets revmatologiske avdelinger gjennom egen forskning, fagutvikling og undervisning.

Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering:

 

Lokalisert på Diakonhjemmet sykehus ligger også rehabiliteringsenhet med nasjonal funksjon, Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering, NBRR.

NBRR tilbyr skreddersydd tverrfaglig rehabilitering for pasienter over 18 år med:

  • Aktiv behandlingsresistent sykdom med utvikling av økende funksjonsproblemer – eller –
  • Stabil sykdom når det samtidig foreligger sammensatte problemstillinger

Sammensatte problemstillinger kan være store livsfaseutfordringer, psykososiale utfordringer, angst, depressive plager, smertemestring, medikamentavhengighet, og det å leve med kronisk revmatologisk sykdom i kombinasjon med jobb/utdanning/familie/sosialt nettverk.

Mål og mestring:

 

Rehabiliteringsprosessen bør være målstyrt. Tiltakene knyttes opp mot pasientens individuelle ønsker og behov, samt at pasienten sikres størst mulig grad av egenkontroll i prosessen. Pasientens aktive deltakelse i rehabiliteringsarbeidet øker når pasienten selv deltar i målformulering, planlegging og avgjørelser. Arbeidet med å bestemme mål for rehabiliteringen kan derfor anses som basis for rehabiliteringsprosessen. Målene må være klart definerte, klare og formulert slik at de fremstår som brukbare og brukervennlige.

 

Døgn- eller dagbasert rehabilitering:

Pasienter med revmatologiske tilstander kan bli rehabilitert med tverrfaglige tiltak i form av multidisiplinære rehabiliteringstiltak i kommunehelsetjenesten, døgnopphold eller dagbehandling i spesialisthelsetjenesten. Døgnbasert rehabilitering innebærer et mer intensivt tilbud over en kort periode på to til fire uker, mens polikliniske rehabiliteringsopplegg gjerne tilbys en til to ganger i uken, over flere uker. Det kan i dag ikke trekkes noen entydige slutninger om hvilken behandlingsform som har best effekt.

 

Motivasjon er avgjørende

Et viktig innslag i rehabiliteringen er å måle og dokumentere at rehabiliteringen virker og gir resultater. Det viktigste målet for rehabiliteringen er likevel å hjelpe pasienten til å delta i aktiviteter og roller som hun eller han verdsetter, for på den måten å styrke motivasjon og opplevelse av god livskvalitet.

 

Individuelt opphold for pasienter med revmatisk sykdom

Oppholdet passer til deg med revmatiske sykdommer som for eksempel:

Søk gjerne så snart din diagnose er fastsatt, parallelt med andre medisinske behandlingstiltak.

 

Rehabilitering og behandling:

 

Personalet som har ansvar for rehabilitering ved Vikersund Bad jobber i tverrfaglige team bestående av fysioterapeut, idrettspedagog, ergoterapeut, sosionom, sykepleier, ernæringsfysiolog og revmatolog.

Du vil få tildelt en kontaktperson og fysioterapeut fra teamet som følger deg opp gjennom hele oppholdet. I samarbeid med din kontaktperson vil du sette mål for rehabiliteringen, og for når du kommer hjem.

Vi ønsker at du skal få økt kunnskap om din egen sykdom og dine behandlingsmuligheter. Samt at du ser årsakssammenhenger og utvikler positive mestringsstrategier du kan ta med deg inn i din hverdag for å oppnå bedre livskvalitet.

Rehabiliteringsoppholdet har en helhetlig tilnærming, og er basert på aktivitetsgrupper og individuelt tilpasset rehabilitering. Intensiteten i rehabiliteringsprogrammet tilpasses dine mål, behov, ressurser og kapasitet.

Vi legger vekt på en aktiv tilnærming og vi ønsker at du skal bli trygg på å drive fysisk aktivitet.

 

  Som pasient vil du få:

  • Individuelle konsultasjoner med aktuelle fagpersoner i ditt team
  • Vurdering av funksjon og fysisk kapasitet
  • Veiledende samtaler om temaer som er viktige for deg
  • Tilbud om deltakelse i ulike aktivitetsgrupper tilpasset ditt nivå
  • Hjelp til å komme tilbake i jobb om du er i et arbeidsforhold
  • Hjelp til å kontakte din kommune for eventuell tilrettelegging og hjelp i hjemmet
  • En rapport (epikrise) med anbefalinger om videre oppfølging

 

Oppholdstype og varighet:

 

Døgnopphold: 3 uker

Dagopphold: 2-5 oppmøter per uke i 3-5 uker       

 

Jeg ønsker dere alle sammen en fortsatt fin Mandag og husk å ta 

UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE,DINE MED MENNESKER OG IKKE MINST,DEG SELV <<<3

Gooood varm styrkeklem sendes til de av dere som virkelig kunne trenge den idag fra

EVA 🙂    

      

Posted on

5 års bryllupsdagstanker/BA(borrelia artritt)

God Søndag kjære,herlige lesere <<3

 

Jeg våkner opp,like lykkelig som da jeg traff min elskede etter 6 år tilsammen,og det er fantastisk 🙂

Annonsørinnhold
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Da jeg satt og kikket ut vinduet ved der jeg sitter med pcen på kjøkkenet hver eneste dag igår,så tenkte jeg tilbake på dagen 5.Desember i 2015 og det var stormen “Synne” som herjet rundt kirka og alle måtte løpe inn i full fart,men om man skal forklare disse 5 år med opp og nedturer,som vi alle har,så ble jeg sittende å tenke at våres liv var kanskje som den dag da(stormfullt),men har bare bygget seg til ett solid,stødig og godt ekteskap..

Det heter jo “trebryllup” når man har vært gift i 5 år og for å bygge noe,så trenger man jo tre,og velger å se hvilket sterkt fundament vi ar fått sammen og ville ikke byttet det for alt i verden <<<<3

Jeg lyver vel ikke hvis jeg sier at det var litt småkaldt å stå i ganga før jeg skulle gå opp til min elskede,med mamma i armen og dattera mi foran med ringene våres..Brrr,men tror nok nervene var verre enn at jeg tenkte på hvor kaldt det var da..Jeg var vel mer opptatt over om Geir Otto hadde kommet og ikke plutselig trukket seg,i verste fall…TENK HVIS:/,selv om jeg stolte på ham da,men vi hadde bare vært ett par i ett års tid og når jeg tenker tilbake på hvor godt jeg noensinne har latt noen mann komme innpå meg,så har det aldri skjedd før..

Jeg sitter med ei god håndfull,max to hender,når jeg tenker på og over hvem som kjenner meg 100 %,for er nok kanskje ikke den enkleste å komme innpå…

(mesteparten av ganger er for at jeg helst ikke vil være til ekstra bry,skremme noen etc.. spesielt om jeg vet at den enkelte har sitt eget å tenke på,selv om de spør hvordan det går,så derfor sier jeg rett ut her eller til de aller nærmeste,hvordan Eva virkelig har det, og selv til dem så lite som mulig om jeg kan),selv om jeg har null problem om å være der andre som evnt trenger det og det gir meg en enormt god følelse og takknemlighet om tillit på det plan,er kjempestor <<<3 HUSK OG VIT DET!!!!!

Tror alle damer som har giftet seg tenker mange tanker før man spaserer opp til ens mann som står og venter på deg,men det som var spesielt også den dagen,var at ho som hadde spilt opp til alle disse bryllupsmelodiene i mange mange år(tiår),spilte sin siste bryllupsmelodi(offisielt ihvertfall) og det var en fantstisk herlig gave å få i tillegg, syns vi begge <3

Kjempetakknemlige!!!

Når jeg ser og kjenner tilbake til den dag,så føler jeg at mi datter og var en like stor del og betydning mtp å følge meg opp og “gi Mammaen hennes bort” da ho var 9 år, som mi mor ved siden av som skulle gi hennes datter bort igjen <<<3

JA,DET VAR VAKKERT <3

 

Tilbake til 2.Søndag i Advent,og jeg ble sittende og tenke på hva og endte på Borrelia Artritt idag,noe jeg syns er viktig å vite og lære om,for flått skal man virkelig ha respekt for og Skaubjørn har jeg aldri blitt bitt av,em her her er en liten forklarelse om Borrelia Artritt 🙂

 

BORRELIA ARTRITT!

 

Borrelia artritt er en infeksiøs artritt forårsaket av Borrelia spiroketen, som overføres ved bitt av flått/skaubjørn.

Det mest typiske symptomet er smerte og betennelse med hevelse i ett ledd (oftest kneet). Borrelia artritt behandles med antibiotika. Sykdommen rammer både kvinner og menn i alle aldersgrupper.

 

Borrelia artritt er en leddbetennelse som skyldes infeksjon med borreliabakterier. De aller fleste som får borreliose får kun en avgrenset hudinfeksjon (Erytema migrans), men hvis man er uheldig kan borreliabakterien spre seg til andre vev og organer i kroppen og gi en mer systemisk infeksjon. I Norge og Europa er det vanligst at bakterien sprer seg til nervesystemet (Nevroborreliose), men i noen tilfeller kan borreliabakterier spre seg til ledd og gi det vi kaller for Borrelia artritt. Borrelia artritt er mye mer vanlig i USA enn i Norge/Europa. Det er fordi Borrelia burgdorferi sensu stricto, en type borreliabakterie som ofte gir symptomer fra ledd, er den dominerende borreliaarten USA, mens i Norge/Europa er Borrelia Afzelii og Borrelia Garinii vanligst.

 

Hva er symptomene på Borrelia artritt??

 

 

Symptomer kan deles inn i tre stadier:

Stadium 1:

Borrelia infeksjonen starter ofte 1-2 uker etter du er blitt bitt av en flått, der det tilkommer et lett synlig rødt område rundt bittstedet. Den røde flaten vokster gradvis utover til omtrent håndflatestort eller større, men hudområder sentralt kan avblekes. Borrelia infeksjon uten hudutslett kan også forekomme. Utslettet heles spontant i løpet av uker/måneder uten behandling.

 

Stadium 2:

Symptomer kommer sent, uker til måneder, ute i sykdomsforløpet og kan gi symptomer fra hjerte, nervesystemet og ledd.

 

Stadium 3:

Etter flere år kan kroniske manifestasjoner utvikles med symptomer fra hud, ledd, ben og nervesystemet

Andre symptomer på borrelia-infeksjon kan omfatte ansiktslammelse, hodepine, tretthet og lav feber i lang tid.

 

Symptomene på Borrelia artritt oppstår typisk et par måneder etter flåttbitt. Mange pasienter husker verken at de har hatt et flåttbitt eller utslett (Erytema migrans). Det mest typiske symptomet på Borrelia artritt er betennelse i ett av de store vektbærende leddene (monoartritt). En norsk studie viser at de aller fleste får betennelse i kneleddet (ca. 80%), men man kan også få betennelse i andre store ledd som ankelleddet, hofteleddet, albuleddet eller skulderleddet. Borrelia artritt kan også gi betennelse og smerter i flere ledd, men dette er mye mindre vanlig. Leddet som rammes vil ofte bli svært hovent og varmt. Ved borrelia atritt er smertene gjerne mindre sterke enn ved andre typer leddbetennelser. Det er ikke uvanlig at hevelsen og smertene i leddet kommer og går i perioder. Det kan vare i flere uker. Hos noen pasienter kan hevelsene og smertene være mer eller mindre konstante. Mange pasienter opplever også stølhet og nedsatt toleranse for belastning i muskulaturen rundt leddet. Feber og nedsatt allmenntilstand.

 

HVORDAN STILLES DIAGNOSEN??

 

Det er vanlig at den smittede personen ikke er oppmerksom på at vedkommende har blitt bitt og derfor kan sykdommen være vanskelig å diagnostisere. Flåttbitt er små og kan forsvinne raskt. Så mange som 50% vet ikke, eller kan ikke huske, å ha vært bitt. I tillegg debuterer artritten ofte flere uker/måneder etter flåttbittet.

Ved mistanke om borrelia artritt, tas blodprøver for å se etter dannelse av antistoffer mot borrelia (borrelia-serologi). Testmetoden bygger på at det tilkommer antistoffer som taler for nyoppstått infeksjon, men dessverre er ikke borrelia-serologien hundre prosent sikker. Som del av enhver form for leddbetennelse kan det tilkomme stigning av betennelsesmarkører som senkning (SR) og CPR samt lett økning av hvite blodlegemer (leukocyttose). Påvises spor av borrelia i leddvæsken fra det affiserte leddet, er det et sikkert tegn på sykdommen.

 

Ved mistanke om Borrelia artritt er det vanlig å bli henvist til revmatolog.  I første omgang blir det testet for borrelia-spesifikke antistoffer i blod. Så å si alle pasienter med Borrelia artritt tester positivt på antistoffprøvene, men ikke alle har høye antistoffverdier. For å kunne bekrefte diagnosen ytterligere tas det gjerne en prøve fra leddvæsken som testes for borrelia ved hjelp av en metode som heter PCR (leter etter Borrelia DNA). CRP og senkning (SR) pleier å være lett til moderat forhøyet, særlig tidlig i sykdomsforløpet. Det kan noen ganger være utfordrende å stille artritt diagnosen, da mange pasienter med leddplager har borrelia-antistoffer i blodet – ikke fordi de nødvendigvis har borreliose, men fordi de har vært eksponert for bakteriene ved tidligere flåttbitt. Borrelia artritt kan noen ganger utvikle seg til en mer langvarig leddbetennelse. I slike tilfeller er har man ikke lenger en Borrelia artritt, men en sekundær inflammatorisk leddbetennelse. Ettersom noen pasienter fortsatt tester positivt på PCR, kan det være vanskelig å skille mellom en aktiv infeksjon (hvor Borreliabakterien fortsatt er til stede) og en sekundær inflammasjon i det berørte leddet. Symptomene på Borrelia artritt kan også være lik symptomene på reaktiv artritt og andre infeksiøse artritter. Ettersom Borrelia artritt er relativt sjeldent, er ikke alltid helsepersonell oppmerksomme på sykdommen. Tilstanden kan derfor være underdiagnostisert.

 

Hvordan behandles Borrelia artritt?

 

Borrelia artritt behandles med antibiotika. Jo tidligere personen får behandling, desto større er sjansen for at betennelsen kureres. Smertene kan ved behov behandles med betennelsesdempende legemidler.

Borrelia artritt skal behandles med antibiotika. Standard behandling hos voksne er Doksycyklin (100 mg x 2 hver dag) i 3-4 uker. Standard behanlding for barn under 8 år er Amoxicillin (15 mg/kg x 3 (oralt) i 21–28 dager (maks 500 mg per dose)). For barn over 8 år er standard behandling Doksycyklin (4 mg/kg x 1 (oralt) i 21–28 dager (maks 200 mg per dag)). Ved penicillin-allergi kan ceftriaxon (intravenøst) være et alternativ. I noen tilfeller kan Borrelia artritt være vanskelig å behandle. Da gis som regel en ny kur med Doksycyclin, eller en annen type antibiotika.

 

Prognose:

Prognosen er god. De aller fleste blir helt friske igjen etter behandling. Men noen pasienter kan utvikle en langvarig leddbetennelse etter en Borrelia atritt, selv om de har blitt behandlet med antibiotika. I slike tilfeller er Borreliabakteriene drept, men det har utviklet seg en sekundær inflammatorisk leddbetennelse. Slike leddbetennelser kan vare i mange måneder. Dersom leddbetennelsen får stå ubehandlet i lang tid, kan den en sjelden gang gi vedvarende skade i leddet.

 

Mer om slike langvarige leddplager

 

Antistoffer i blodet synker vanligvis etter vellykket behandling, men kan også forbli uendret i måneder til år etter vellykket behandling av borreliainfeksjonen. PCR blir oftest også negativ etter behandlet infeksjon, men også denne kan være positiv i måneder etterpå. Dersom leddet ikke blir godt etter antibiotikabehandling kan det være riktig å gi en antibiotika kur til om PCR er positiv ennå, men det kan også bety at det har utviklet seg en annen type leddbetennelse, en ARLA (antibiotika-refraktær artritt), hvor det ikke lengre dreier seg om en bakterieinfeksjon, men en inflammasjon på grunn av over eller feilaktivering i immunsystemet. ARLA krever en annen type behandling som påvirker immunsystemet, for eksempel injeksjoner med steroider i leddet, operasjon med fjerning av bindeveshinner i leddet (synovectomi), eller biologisk aktive medikamenter (Disease modifying Antirheumatic drugs – DMARDs). Data fra USA angir at ca 10 % av personer som får Borrelia artritt kan utvikle en såkalt antibiotika-refraktær artritt (ARLA).

 

Borrelia artritt i kne (høyre) hos gutt 8 år. Kneet ble tappet for leddvæske som ble analysert og det ble påvist borreliose.

 

 

 

Jeg vet om flere som har fått dette etter flåttbitt og ikke vært noe å leke med akkurat,så har fått veldig respekt for det når jeg har sett hva det kan gjøre og hvor farlig det i verste fall kan være…

Takk og lov for at de tilfellene + ett nært tilfelle, har gått så bra <<3

Jeg setter stoppen for idag og holder hviledagen hellig, som jeg så helst gjerne vil sammen med mann og dyr 🙂

 

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG IKKE MINST,HVERANDRE <<<3

 

God klem Eva 🙂

 

Dette var fra dagen 5.Desember i 2015 når mi herlige datter Sarah, går frem for å gi ringene våre <3 🙂

 

 

 

Posted on

Saltpipe og Giktfeber!

God Fredag alle flotte,herlige mennesker <<3

 

Det regner,og mens jeg sitter og ser ut,er jeg så takknemlig for ett massasjeapparat og “SALTPIPE” …Jeg merker hver en knokkel verker,har en ekstrem tannpine,men jeg sitter enda er og puster innn ot ut av saltpipen 15 min nå også skal jeg ha 15 min senere.

Annonsørinnhold
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Grunnen til at jeg bestilte den,er for at jeg bruker en sterk astma medisin og har følt jeg har tettet mer til ennn åpnet den siste tida,så kom jeg på meg og mannens tur inni saltgruva i Lyngdal,og når du hadde sittet der litt med sahara musikk,så begynte du å få roen..Så kom han sjefen der inn og dunket borti meg for at jeg skulle puste inn masse salt i en litt stor åpning og ble bedd om å stå der  5 min minimum,og jeg satte meg ned noen få minutter senere og når endte time på 45 min var over,følte jeg astmaen lettet veldig,og både meg og mannen var helt “nye” på hver vår måte saltet skulle være,så det anbefaler jeg med en stek 6 er 🙂

Jeg kom over en sykdom jeg nå har rullet forbi flere ganger,men har dere hørt om Giktfeber? <3

Jeg samlet litt informasjon fra NHI:

GIKTFEBER:

 

Giktfeber eller revmatisk feber (febris rheumatica) er en immunologisk reaksjon i kroppen som kommer i etterkant av en halsinfeksjon med gruppe A betahemolytiske streptokokker.

Akutt giktfeber og revmatisk hjertesykdom forekommer i dag stort sett bare i utviklingsland.

 

Hva er giktfeber?

 

 

Hjerte - normalt forfra

 

Giktfeber eller revmatisk feber (febris rheumatica) er en immunologisk reaksjon i kroppen som kommer i etterkant av en halsinfeksjon med gruppe A betahemolytiske streptokokker. Sykdommen innebærer en diffus betennelsessykdom i ledd, hjerte, blodkar, sentralnervesystemet og huden. De dominerende symptomene er leddbetennelser, hjertebetennelse, knuter i underhuden, utslett og Sydenhams korea.

Selv om den akutte sykdommen kan forårsake betydelig sykelighet og også død, så er det langtidsskadene på hjerteklaffene som utgjør den store belastningen – revmatisk hjertesykdom med ødelagte hjerteklaffer. Denne tilstanden skyldes oftest summen av skader fra gjentatte episoder med akutt giktfeber. Mitralklaffesvikt og mitralstenose er de hyppigste hjerteskadene, men andre klaffeskader kan også forekomme.

 

Forekomst:

 

Etter som levestandarden er blitt bedre, er akutt giktfeber og revmatisk hjertesykdom blitt svært sjelden i utviklede land. Behandling med antibiotika har også bidratt til å begrense omfanget av sykdommene, men betyr mindre enn velstandsøkningen.

Akutt giktfeber og revmatisk hjertesykdom forekommer i dag stort sett bare i utviklingsland. Ifølge WHO er det minst 15 millioner mennesker som har revmatisk hjertesykdom. Forekomsten er høyest i afrikanske land sør for Sahara, på Stillehavsøyer og i primitive stammer i Australia og New Zealand. 233.000 dødsfall per år tilskrives akutt giktfeber eller revmatisk hjertesykdom.

Akutt giktfeber er sjelden blant de yngste barna. Den første episoden med giktfeber er vanligst like før puberteten, og er sjelden blant voksne eldre enn 35 år. Tilbakevendende episoder er særlig hyppige blant tenåringer og i tidlig voksenalder.

 

Årsak:

 

Giktfeber opptrer etter en forutgående halsbetennelse. Tegn til giktfeber kommer vanligvis 2-3 uker etter halsinfeksjon med streptokokker. Den fremherskende hypotesen er at giktfeber oppstår som følge av en autoimmun prosess utløst av halsinfeksjon med gruppe A streptokokker. Kroppen danner antistoffer som i tillegg til å drepe streptokokker, også fører til betennelse i ulike kroppsvev. 

Betennelse i hjertet er det alvorligste utslaget av sykdommen. Mitralklaffen (klaffen mellom venstre forkammer og hjertekammer) angripes i 75-80% av tilfellene, aortaklaffen hos 30%.

 

Symptomer:

 

Betennelse i hjertet. Er tilstede hos 80-90%. Kan arte seg som brystsmerter, hjerterytmeforstyrrelser og hjertesvikt.

Leddbetennelse. Opptrer hos 2/3 av pasientene og kommer 2-4 uker etter streptokokkinfeksjon. Varer 1-5 uker og tilheler vanligvis helt. Leddbetennelsen flytter seg gjerne fra ledd til ledd, ofte varer betennelsen i det enkelte ledd bare noen få dager, for så å spre seg til neste ledd.

Utslett (erythema marginatum). Kløende utslett med skarp avgrensning mot periferien og mer diffus avgrensning mot sentrum. Utslettet kan komme og gå.

Knuter i underhuden. Er en forholdsvis uvanlig følge av giktfeber hos voksne, men er vanligere hos barn. Vedvarer i dager og uker, og kan komme tilbake.

Sydenhams korea (St. Veitsdans). Kan i noen tilfeller være det eneste utslaget av giktfeber. Dette rammer 10-40%. Sydenhams korea er hyppigere hos jenter og ses sjelden hos voksne. Det oppstår brå, tilfeldige og ufrivillige bevegelser og muskelsvekkelse. Ledsages ofte av følelsesmessige forstyrrelser. Tilstanden er skremmende, men går nesten alltid over av seg selv.

Diagnostikk:

 

Diagnosen stilles ut i fra forekomst av flere av ovenstående symptomer eller tegn (Jones kriteriene), forhøyet blodsenkning (SR) og CRP, og laboratoriemessig påvisning av pågående eller nylig infeksjon med gruppe A streptokokker.

Senere i forløpet er ekkokardiografi en avgjørende undersøkelse for å diagnostisere eventuelle klaffefeil.

 

Behandling:

 

Det er vanlig å behandle med en penicillin-kur for å utrydde streptokokkene fra halsen. I tillegg brukes betennelsesdempende medisiner mot leddplager, og i noen tilfeller kortison for om mulig å dempe betennelsen i hjertet.

Dersom man har hatt giktfeber en gang, er risikoen sterkt økt for at nye streptokkinfeksjoner kan føre til oppblomstring av giktfeber. Ved gjentatte episoder med giktfeber øker også faren for alvorlig hjertesykdom. Derfor er det vanlig at barn med giktfeber, og alle som har hatt giktfeber med påvist sykdom i hjertet, anbefales forebyggende behandling med penicillin i flere år etter første giktfeber-episode.

 

Prognose:

 

Første episode av giktfeber kan vare i uker til måneder. Leddlidelsen går nesten alltid over. Hjertebetennelsen kan føre til varige klaffefeil. Sykdommen er forbundet med økt dødelighet både i den akutte fasen (myokarditt) og i etterkant (klaffefeil).

Den umiddelbare dødelighet er 1-2%. Pasienter som får skader av hjerteklaffene har også økt risiko for alvorlige komplikasjoner fra hjertet senere. Noen vil ha behov for å få operert inn nye hjerteklaffer.

Jeg setter punktum for idag men får se om jeg får skrevet om noe imorgen,til tross for at vi da har 5 års bryllupsdag<<3 

Ta godt vare på deg selv/hverandre og deres eller våres alle fantastiske medmennesker 🙂

God,lang styrkeklem Eva 🙂

Posted on

Ja, så hva er egentlig en autoimmun sykdom??

GOD KVELD KJÆRE LESERE!!

 

Jeg skrev tidligere i bloggen at jeg skulle dele hva som egentlig er

AUTOIMMUN SYKDOM og fortsetter med ett lite skriv om dette,for det henger så med alt av diagnoser jeg har lest om til nå,men om jeg bare får skrevet dette ned,så håper jeg at det blir enklere for dere som forundrer seg over dette navnet hver gang <<3

HERE WE GO!!

 

Autoimmun sykdom og autoimmunitet!!

 

 

Autoimmune sykdommer

          Autoimmune sykdommer og autoimmunitet angriper ulike organer. 

 

Definisjon av autoimmun sykdom og autoimmunitet
 

Autoimmune sykdommer kjennetegnes ved at kroppens eget immunsystem er for aktivt og ved en feil angriper kroppen selv (autoimmunitet).

  • I den prosessen dannes revmatisk betennelse (inflammasjon) som skilles fra infeksjon ved at det ikke er bakterier, virus, parasitter, sopp eller andre mikrober til stede
  • I noen tilfeller viser blodprøver tegn på betennelse med forhøyet CRP (C-reaktivt protein) og høy SR (senkningsreaksjon)
  • Ved mange autoimmune sykdommer reagerer immunsystemet med å danne spesielle proteiner, såkalte antistoff

 

Forskjellige autoimmune sykdommer!!

 

Det finnes mange forskjellige autoimmune sykdommer. Disse skilles ved at immunsystemet angriper karakteristiske organer som også gjenspeiler de typiske symptomene for hver enkelt sykdom. Forskjellige antistoff bidrar også til å skille de autoimmune sykdommene.

Blant de vanligste autoimmune revmatiske bindevevssykdommer er:

 

Blant autoimmune vaskulitter er:

 

Autoimmune leddsykdommer (artritt-sykdommer) omfatter:

 

Andre autoimmune sykdommer er: Autoimmun hepatitt (leverbetennelse), Crohns sykdom, Cøliaki, Myasteni, Multippel sklerose (MS), Psoriasis, Tyreoiditt (skjoldbruskkjertelbetennelse), Ulcerøs kolitt og vitiligo (hvit hud).

 

Behandling av autoimmun sykdom!
 

Noen av de autoimmune sykdommene behandles ved at det overaktive immunsystemet dempes med medikamenter som kortison (Prednisolon), milde cellegifter (Metotreksat, cyklofosfamid med flere) og biologiske legemidler. Dermed skånes de angrepne organene fra alvorlig skade.

 

Prognose!
 

De autoimmune sykdommer skiller seg også i alvorlighetsgrad. Noen er ufarlige og skal ikke behandles, mens i andre tilfeller er behandlingen livsnødvendig. Oftest gjør fastlegen de grunnleggende undersøkelsene og henviser til spesialist om nødvendig. De ulike autoimmune sykdommene fordeles blant spesialister, avhengig av hvilke organer som er mest angrepet.

 

Jeg håper at dette var til LITT mer info,slik at en slipper stoppe opp å lure hver gang(for dem som ikke vet) og jeg

ØNSKER DERE EN FORTSATT STRÅLENDE ONSDAGSKVELD OG TA UENDELIG GODT VARE PÅ DEG SELV,DINE MEDMENNESKER,HVERANDRE <<<3

GOOOOOOD KLEM EVA 🙂

 

Posted on

Alt om Multippel Sklerose (MS)!!

God Onsdag kjære lesere <3

 

 

ALT OM MULTIPPEL SKLEROSE (MS):

 

Annonsørinnhold
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

 

Folk reagerer forskjellig når de får diagnosen MS. For noen er det en lettelse å få vite hva symptomene skyldes.
Folk reagerer forskjellig når de får diagnosen MS. For noen er det en lettelse å få vite hva symptomene skyldes..

 

Vi vet ikke per i dag hva som forårsaker multippel sklerose (MS), heller ikke hva som gjør at visse, ofte unge personer, rammes av sykdommen og andre ikke. Hva vi derimot får økt kunnskap om er hvordan man kan lindre og behandle MS, enda den fortsatt ikke lar seg helbrede.

MS påvirker sentralnervesystemet, ryggmargen og hjernen og er en sykdom som ofte har irregulære tilbakefall. Det vil si at den rammede pasienten opplever periodevise forverringsepisoder. I Norge er det omkring 7 000 personer med MS. De fleste har selv en mistanke om at de er rammet på grunn av problemer med synet på et øye eller ved at de plutselig får tilfeldige funksjonsnedsettelser  Dette er symptomer som du ganske raskt selv blir oppmerksom på. Selv om det kan være andre sykdommer med de samme symptomene, ønsker de fleste å vite hvilket problem det egentlig handler om. 

Å bli diagnostisert med MS kan være en belastning, men de aller fleste lever et helt normalt liv med sykdommen. Ved hjelp av medisiner og behandlinger er det ingen ting som hindrer en i å leve et godt liv selv med MS. 

HVA ER MS???

 

Som tidligere nevnt påvirkes hjernen og ryggmargen, det sentrale nervesystemet, av MS. Det som skjer er at det oppstår betennelser og arr på nervetrådene. I sin tur fører dette til at de impulsene som må nå frem for at sentralnervesystemet skal fungere, ikke gjør det.

MS bryter vanligvis ut når du er mellom 20 og 40 år – aller vanligst er det å få diagnosen i 30 årsalderen. Kvinner rammes oftere enn menn, og noen vanlige problemer (som ikke nødvendigvis trenger å være MS, men som likevel er symptomatiske for sykdommen) er problemer med følelse, balanse, syn og anfall av nummenhet. Om man kjenner seg urolig kan det være bra å kontakte en lege for å få en utredning.

MS er en autoimmun sykdom, det vil si at kroppen får for seg at noen av kroppens egne funksjoner er farlige – og går til angrep! Det finnes et høyt antall ulike autoimmune sykdommer hvor kroppen angriper sine egne kroppsfunksjoner og fører til sykdommer. I tilfellet med MS er det hjernen og ryggmargen som angripes.

 

Avgjørende faktorer og arv:

 

Med hensyn til arvelighet har man sett at risikoen som barn for å bli rammet av MS finnes dersom noen av foreldrene også har MS, men den er svært liten (det finnes ingen motforestillinger mot å skaffe seg barn dersom det er MS i familien). Det som kan influere er visse gener – som styrer immunsystemet – som kan øke risikoen for MS. Man har derimot ikke lykkes i å lokalisere noe særskilt ”MS-gen”. At barn har MS er meget uvanlig. Det er sjelden sykdommen viser seg før 16 årsalderen. 

Hva kan påvirke og fremkalle MS? En risikofaktor er røyking. Røyking kan påvirke både forekomsten av MS og forverre tilstanden. MS er hva man kaller en multifaktorell sykdom. Det betyr at det finnes flere påvirkningsfaktorer. Det kan være stress, kosthold, hormoner (noe som kan være årsaken til at kvinner rammes oftere) og virusinfeksjoner. I dag har man imidlertid ingen enkelt nøkkelfaktor som kan påvise en klar årsakssammenheng for utviklingen av MS. 

Symptomer og diagnostisering av MS:

 

Ved mange sykdommer er det spørsmål om individuelle forhold når det handler om symptomer og hvordan sykdommen oppfører seg. MS er ikke noe unntak, og ettersom det i tillegg kan være flere påvirkningsfaktorer og sykdommen kan virke inn på ulike deler av kroppen, oppstår det ofte flere symptomer mer eller mindre samtidig. 

  • Blant de vanligere symptomene er synsproblemer. Om du plutselig får slørete syn, problemer med å se kontraster og/eller farger – vanligvis bare på det ene øyet, bør du kontakte en øyelege for å finne ut hva den bakenforliggende årsaken kan være
  • Et annet vanlig symptom er balanseproblemer og/eller koordinasjonsproblemer. Kanskje opplever du at du får vanskeligheter med å gå, eller sjangler når du går. Dette kan også være tegn på MS. Utenom de rent fysiske symptomene som er beskrevet, kan du også oppleve humørsvingninger, hukommelsessvikt og depresjon i sammenheng med MS

 

Dersom du kan redegjøre for hvilke symptomer du opplever, kan helseomsorgen i sin tur lettere skaffe seg et bilde av situasjonen og lettere stille korrekt diagnose. I tillegg til pasientens egen beskrivelse, kombineres dette med MR-bilder og prøver av ryggmargsvæsken for å fastslå diagnosen. Dermed kan man begynne behandlingen i en tidlig fase. Som for de fleste sykdommer er det en fordel å sette i gang behandlingen så tidlig som mulig.

Ettersom MS kommer i perioder, det vil si at den bryter ut periodevis, er det ikke alltid at symptomene forbindes med sykdommen. Likevel kan man i dag stille MS-diagnosen relativt raskt, allerede etter ett utbrudd. 

 

Diagnose er ikke det samme som

 symptom:

 

I og med at sykdommen og utviklingen av den varierer fra person til person, finnes det ingen sikre tegn på hvordan akkurat du som pasient rammes. Man vet at pasienten lever med sykdommen i mange år og at den ikke kan helbredes.  Sykdommen vil sannsynligvis ramme som periodevise forverringsepisoder, men om det utvikles en alvorlig eller lettere form, er ikke mulig å forutsi. Symptomene i en innledende fase sier ingen ting om hvordan sykdommen vil utvikle seg, selv om alvorlige tilbakefall kan være et dårlig tegn. Generelt går det ikke an å forutsi hvordan sykdommen vil utvikle seg. Diagnosemetodene er derimot så sikre i dag at det sjelden, eller aldri, hender at en pasient blir feildiagnostisert. 

 

Behandling av MS:

 

For å kunne behandle og følge opp pasienten så effektivt som mulig, finnes det flere behandlingsteam. En gruppe kompetente og spesialiserte personer som har kunnskap om sykdommen vil se på den fra flere synsvinkler i behandlingen. Et MS-team består av nevrolog, spesialsykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, kliniske ernæringsfysiologer, logopeder og nevropsykologer. Til sammen sørger de for at ulike aspekter ved sykdommen blir ivaretatt, og at du som pasient får nødvendig og individuelt tilpasset hjelp.

Utenom fysisk aktivitet og bevegelse, samt livsstilforandringer og behandling, finnes det også medisiner som kan settes inn for å hemme utviklingen. De vanligste medisinene hjelper til med å dempe betennelsen som er opphavet til tilbakefallene. De gis vanligvis gjennom flere år for å minske tilbakefallene og forebygge risikoen for at sykdommen skal spre seg. Disse formene for bremsende medisiner gis som injeksjoner eller som drypp. 

I 2011 ble et nytt legemiddel mot MS godkjent. Det er det første legemidlet som tas som tablett og viste seg effektivt med hensyn til å redusere risikoen for hvor ofte tilbakefallene inntrådte.  

Ettersom sykdommen, i aktiv tilstand, har innflytelse e fysisk og psykisk, er det viktig å behandle alle områder i livet – både kroppen og ”knoppen”. Gjennom å bygge opp et komplett team, sørger man for at ingen puslespillbiter mistes på veien, og at livet blir så bra som det kan være for deg som MS-pasient.

Å leve med MS:

 

Å få beskjed om MS blir mottatt på ulikt vis. Noen er faktisk lettet – å få en klar diagnose på de symptomene de har gått med over kortere eller lengre tid. Andre tar beskjeden om en kronisk og uhelbredelig sykdom hardt. Faktum er at MS ikke på noen måte virker inn på livslengden, derimot handler sykdommen mye om hvordan du som pasient håndterer den. 

Tidligere tok det veldig lang tid før man kunne stille diagnosen MS – i dag går det betydelig raskere – men mange går med sine problemer uten å forbinde dem med MS. Å øke kunnskapen både innen helsesektoren og hos pasienter om hva MS innebærer og hvordan symptombildene ser ut, er en viktig del av arbeidet med MS og forskningen rundt sykdommen. Ettersom det går i ”kast” kan periodene bli lange innen man til slutt stiller seg spørsmålet: Kan jeg ha MS? De behandlingene som settes inn i dag lindrer og forebygger, men de helbreder ikke. Derfor handler det om å helt fra starten få god kontakt med sitt eget behandlingsteam og kjenne at man åpent kan snakke om alle sine problemer. Man bør også selv være beredt på å ta aktivt del i behandlingen, ta sin medisin og utføre ulike typer fysiske øvelser ved behov. Som MS-pasient er det svært viktig å holde seg i fysisk form og ikke slutte å bevege på seg. Iblant kan behovet for å ha noen å snakke med være stort. Det finnes rom også for dette innen behandlingsteamet. 

Det er viktig å våge å be om hjelp. Du er aldri ensom med din sykdom. Det finnes mange andre rundt deg som også kan være rammet. Gjennom organisasjoner og helseomsorgen går det an å få kontakt med andre som har lignende opplevelser. 

Det viktigste er å gjøre det som kjennes best for deg selv.!!!   <<<<3

 

Jeg setter ett punktum her for idag,og legger ut noe som er knyttet til MS og andre revmatologiske sykdommer på siden som heter fra A til Å innen revmatiske sykdommer,nemlig : Hva er en AUTOIMMUN SYKDOM egentlig?….

Det står at det står ALT om MS men vet ikke om det akkurat stemmer(Skriv gjerne om det er mer,for det er det alltid <3 ),for det er jo ikke bare det fysiske rundt dette,men det psykiske er jo like så viktig <3

TA UENDELIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE,IKKE MINST,DINE FANTASTISKE MEDMENNESKER <3

God styrkeklem til alle som trenger dette idag og ellers,som ikke har en enkel dag eller hverdag generelt <<<<3

Eva 🙂

 

Posted on

SARKOIDOSE OG FRA A TIL Å…<3

God Tirsdag kjære lesere…and the sun is shining!!!

 

Å titte ut vinduet idag til en solskinnnsdag som dette,er ikke vondt for øyet,men når jeg ser ut så ser jeg hele byggefeltet helt hvitt så kaldt merkes jo selvsagt gjennom bein,muskler og knokler…Brrrr…men til tross for at jeg minimalt kan ut pga sykdom,så er det virkelig oppløftende å ha sola å se på 🙂

Annonsørinnhold
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Småstartet gruppa Fra A til Å innen revmatiske sykdommer igår på FB og her vil jeg legge ut blogginnlegg først,men blir fortsettende i ett par_3 grupper til videre,selv om jeg ikke har totalt oversikt enda.. 😉

Jeg håper jo at gruppa kan bli eller være til hjelp for alle sammen,uansett revmatisk lidelse eller om vi ikke er venner og du har fulgt blogginnlegg ellers,så er det bare å sende en forespørsel,for her er det kategoriene som teller,men å begynne kveruleringer(eller fortsetter dem) eller være frekk mot noen på uansett hvilken måte det skulle være,er strengt forbudt!! 

(Husk at det er veldig mange som synes det er vanskelig å spørre om sine problemer eller sykdommer, og er da ekstremt viktig “å ikke le” av dem på noen slags måte,for bare tenk deg selv?)

 

HUSK BESTANDIG DETTE:

Ingenting som er for dumt eller feil å spørre om ,UANSETT!!! <<3

 

SÅ JEG BEGYNNER OM SYKDOMMEN,SARKOIDOSE:

 

 

SARKOIDOSE!!

 

                        Sarkoidose: Hovne lymfeknuter i begge lungehilus. 

 

Definisjon:

 

Sarkoidose er en kronisk sykdom der betennelsesceller av ukjent grunn danner knuter i vevet i form av granulomer med forstørrede lymfeknuter og forandringer også i andre organer.

  • Lungeforandringene er mest kjent, men Sarkoidose i hud, ledd, hjerte og øyne blir forekommer hos omtrent 30%

Sykdommen kan utvikle seg i løpet av dager til uker eller manifestere seg gradvis over måneder til år. Noen merker ingen symptomer  og sykdommen oppdages tilfeldig ved røntgenundersøkelse av lunger. Oftest er sarkoidose ufarlig og går over av seg selv, men enkelte blir alvorlig syke og trenger bahendling. I tidlig sykdomsfase kan forstørrede lymfeknuter påvises i lungene ved røntgen eller CT undersøkelser. Diagnosen sikres helst ved vevsprøve (biopsi). Sarkoidose regnes ikke blant de typiske bindevevssykdommene, men har flere felles symptomer. Den norske hudlegen Caesar Boeck beskrev hudsymptomene ved sarkoidose i 1899.

Forekomst:

 

Sarkoidose utvikles vanligvis før 50 års alder og er påvist i alle befolkningsgrupper. Kvinner angripes omtrent dobbelt så hyppig som menn. Forekomsten varierer imidlertid mellom geografiske områder, familier og etnisitet. Sykdommen er vanligere i Skadinavia enn i verden ellers.

  • Svenske data tyder på at 12 personer får sykdommen per 100,000 innbyggere pr år (insidens), noe som tilsvarer omtrent 600 nye tilfeller i Norge årlig og at mellom 7500 og 10.000 personer har sykdommen (referanse: Arkema EV, 2016)

Symptomer

Allmenn tilstand / generelle symptomer:

 

  • Følelse av utmattelse (66%). Tretthet, feber, nattesvette og vekttap

 

Benmargen:

  • Iblant angripes benmargen, noe som medfører redusert antall blodceller (lavt hemoglobin, lavt antall hvite blodlegemer og blodplater)

 

Hjertet:

                  Hus: Erythema nodosum kan være Sarkoidose. 

 

 

Hud:

Omtrent 25 % får hud-symptomer som er litt vanligere blant kvinner.

  • Hos omtrent 10% med Sarkoidose kommer blå-røde, litt ømme fortykkelser i og under huden på leggenes fremside eller andre steder (”knute-rosen”= erythema nodosum) i tidlig sykdomsfase. Forandringer kan variere i størrelse opp til noen cm i diameter og veksler mellom å gå gradvis tilbakegang over noen dager og opptreden på nye steder. I løpet av noen uker (oftest 3 ukers tid) til måneder går symptomene over av seg selv. Vevsprøve av erythema nodosum viser pannikulitt, men utenbevis for Sarkoidose.
  • Også andre typer hudsymptomer forekommer: Små røde flekker eller knuter, ofte i ansiktet eller på gamle arr er vanlig.
  • Kronisk Sarkoidose kjennetegnes ved et tydelig rød-blått,psoriasis-lignende eksem. Enkelte får det såkalte “lupus pernio” eksem som er fiolett misfargede områder på nese, kinn eller ører. Det skyldes Sarkoidose og ikke lupus-sykdommen (SLE).
  • Noen med sarkoidose i huden trenger langvarig behandling og oppfølgning

 

Ledd og muskel-manifestasjoner:

 

Løfgrens syndrom

  • Mellom 9 og 34% med sarkoidose har Løfgrens syndrom (Referanse: Siltzback LE, 1974)
  • Akutte leddhevelser som innebærer hevelser i anklene og omkringliggende hud

Knuterosen (erythema nodosum)

  • Forstørrede lymfeknuter i lungene (se Lunger ovenfor)
  • Også knær kan hovne opp
  • Ved typisk Løfgrens syndrom er sarkoidose såpass sannsynlig diagnose at vevsprøve (biopsi) ofte anses som unødvendig

Syndromet er selvbegrensende. Hudforandringene går oftest over av seg selv etter få måneder, mens leddplagene varer lenger, ofte ca to år..

Sjeldnere forekommer kroniske leddbetennelser i små ledd (0,9%), særlig fingre som kan ligne leddgikt (revmatoid artritt).

Enkelte får fortykkelse i hele fingres lengde (”pølsefingere” / daktylitt)

 

Leveren:

  • Forstørret lever (hepatomegali) ses hos 5-15% ved CT undersøkelse. Forandringer kan påvises flere dersom vevsprøver blir tatt
  • Blodprøver viser ofte foreligger lett forhøyede leverenzymer, oftest alkalisk fosfatase (ALP)
  • De fleste med sarkoidose i lever har også generelle symptomer som nattesvette, febertendens, utmattelse og vekttap

Lunger:

Mer enn 90% har lunge-manifestasjon

Lymfeknuter:

 

Sarkoidose forekommer i lymfeknuter i ulike deler av kroppen

  • Lymfeknuter på halsen hovner opp hos ca 15%

 

Milt:

Stor milt (splenomegali) forekommer hos ca 25 %

 

Muskelbetennelse:

Myositt er en sjelden komplikasjon, men kan forårsake muskelsvakhet og påvises ved vevsprøve

 

Nervesystemet:

 

Omtrent 10% med sarkoidose har symptomer fra nervesystemet

Hormonforandringer (fra hypofysen)

  • Kan forekomme uten åpenbar Sarkoidose i andre organer

 

Nyrer:

  • Økt opptak av kalsium fra tarmen kan føre til forhøyede kalsium verdier i blod (hos 10-20%) og høyt kalsium i urin (hos 50%).
  • Noen utvikler da kalsium-stener i nyrer (nyresten). Årsaken er også unormalt høy produksjon (i aktiverte makrofager) av 1,25-dihydroxycholecalciferol (Vitamin D3) ved Sarkoidose

 

Spyttkjertler

Øyet

  • Tårekjertler kan ta skade slik at tåreproduksjonen blir lav. Tørre øyne er derfor vanlig ved langvarig sykdom. Ca 5 % har øye-symptomer fra tidlig sykdomsfase og opptil 20 % kan få det senere i sykdomsforløpet
  • Øyne kan også angripes med betennelse (uten puss) forårsaket av Sarkoidose. En merker smerter når ser mot lyset, oftest ses rødhet i øyet (anterior uveitt, iridocyklitt, keratokonjunktivitt), men også andre former for øye-betennelse og nedsatt syn forekommer (chorio-retinitt, retinal vaskulitt)
  • Kvinner får oftere øye-manifestasjoner
  • Øye affeksjon ved Sarkoidose er beskrevet nærmere her

Undersøkelser ved Sarkoidose
 

Symptomer fra hud, ledd og organer blir undersøkt hos allmennlege eller spesialist for det organet som fremviser mest symptomer

  • Røntgenundersøkelse eller CT undersøkelse av lunger
    • Mer enn 90% har typiske forandringer som sees på røntgen eller CT-undersøkelser
  • Ved bronkoskopi (lungelege) kan forekomsten av ulike hvite blodlegemer i luftveiene analyseres. En CD4/CD8 ratio på mer enn 3,5 taler for Sarkoidose
  • Videre utredning (vevsprøver, røntgenundersøkelse av ledd, MR-, PET/CT-undersøkelser) vil være avhengig av indikasjon
  • MR-undersøkelse av hjertet (spesialundersøkelse) kan påvise økt kontrastmiddelopptak i deler av hjertemuskelen
  • EKG for å vurdere hjerterytmeforstyrrelser
  • Blodprøver
    • SR (senkningsreaksjon) og CRP er ofte noe forhøyet
    • ACE (“angiotensin converting enzyme”) kan være forhøyet ved utbredt sykdom
      • Referanseområdet (voksne 18-65 U/L, barn 9-13 år opptil 40% høyere: omtrent 20-100 U/L ved OUS laboratoriet)
      • Forhøyet ACE sees også ved infeksjon med mykobakterier, HIV og sopp, ved diabetes mellitus, thyreotoksikose, pulmonal fibrose og alvorlig lungesvikt
      • Ved Sarkoidose med erythema nodosum (og eventuell artritt ved Løfgrens syndrom) er ACE oftest normal
      • Behandling med ACE-hemmere (mot høyt blodtrykk) fører til lav ACE-verdi, men har ikke effekt på sykdommen
      • Lav ACE er uten sykdoms-betydning
    • anti-CCP (ACPA) og andre ”revma-prøver” forventes å være normale
    • Immunglobulin IgG er ofte lavt
    • Kalsium kan være forhøyet i blod og (oftere) i urin

Diagnosen:

 

En kombinasjon av klinisk undersøkelse, bildediagnostikk og vevsprøve sikrer riktig diagnose:

  •  
    1. Symptomer eller bildediagnostikk som passer med Sarkoidose
    2. Vevsprøve med ikke-nekrotiserende granulomer
    3. Utelukkelse av andre sykdommer med lignende symptomer, undersøkelses-funn og tilsvarende vevsprøve
  • Ved symptomer fra hud, ledd, øye og indre organer blir disse først undersøkt hos allmennlege, deretter av spesialist for de organene som er mest angrepet
  • Blodprøver med CRP, kalsium
  • Utredning (vevsprøver, røntgen av ledd, MR, PET/CT) vil være avhengig av indikasjon
    • PET/CT kan gi en tydelig fremstilling av sykdommens utbredelse og vise områder som er aktuelle for biopsi
    • Indikasjon vil imildertid være avhengig av om resultatet vil ha behandlingsmessig betydning (Referanse: Treglia G, 2014)
  • Diagnosen sikres ved biopsi (vevsprøve). Denne kan tas fra lunge ved ultralydstyrt endo-bronkioskopi (EBUS). Dette gjøres av lungelege. Typisk påvises granulomer ved mikroskopisk undersøkelse. Vevsprøve fra hud, benmarg,  muskler eller lever kan iblant også være til hjelp for å stille diagnosen
  • Ved mistanke om kronisk leddaffeksjon suppleres ofte en revmatologisk undersøkelse med røntgen eller MR-undersøkelse av ledd. En vevsprøve fra leddkapselen (i leddet) kan påvise typiske Sarkoidose-forandringer (granulomer)
  • Ved behov for utredning av annen organ-affeksjon er vevsprøve viktig for diagnosen

 

Feilaktig diagnose? (lignende sykdommer / differensialdiagnoser)

Differensialdiagnoser ved sarkoidose er mer omfattende beskrevet på egen side her

 

Behandling av sarkoidose:
 

De fleste med sarkoidose trenger ingen spesiell behandling. Betennelsesdempende NSAID som Ibux brukes ved smerter. Man er tilbakeholdende med å benytte Prednisolon eller annet kortison, siden tilstanden oftest er selvbegrensende og bivirkninger kan overgå nytten. Men hvis allmenntilstanden er kraftig påvirket med feber, vekttap eller sterke smerter, kan prednisolon være nyttig. Hvis flere organer er angrepet eller ved kronisk tilstand, kan flere medikamenter kombineres. Blant aktuelle medikamenter er:

Ved Sarkoidose i hjertet og alvorlige rytmeforstyrrelser kan pacemaker og/eller implanter defibrillator (ICD) være nødvendig.

 

Oppfølging av sarkoidose

Når Sarkoidose skal følges opp innen spesialisthelsetjenesten, er det oftest hensiktsmessig at det skjer innen den spesialiteten som kjenner hovedmanifestasjonene best, for eksempel

  • Lungelege for lungene
  • Øyelege for  øyne
  • Revmatolog for muskel- og skjelett
  • Hudlege for huden
  • Hjertelege for hjertet
  • Nevrolog for nervesystemet

Det finnes ingen enkeltstående blodprøve, men CRP, kalsium og ACE (“angiotensin converting enzyme”) er aktuelle også i forløpet

  • Lunge-manifestasjoner kan følges ved lungefunksjons-tester og CT-undersøkelser ved behov
  • Ultralyd-, CT- eller MR-undersøkelser av forstørrede organer
  • PET/CT viser oftest markert FDG opptak der sykdommen er aktiv
  • Hjerte-sarkoidose kan følges med MR av hjerte, PET/CT- og EKG- undersøkelser
  • Hvis det er indikasjon for Prednisolon, velges ofte startdoser på 20-40 mg/dag med lavere dose etter hvert, avhengig av behandlings-respons. En tar sikte på behandling i minst ett år. Ved tilbakefall økes til siste effektive dose. Hvis Prednisolon dosen på sikt ikke kommer under 10-15 mg/dag er supplerende annen immundempende behandling aktuelt (vennligst se ovenfor)

Prognose:

 

Sykdommen går over hos mer enn 50% etter omtrent tre års forløp fra diagnosetidspunktet.

  • Etter ti år er to av tre uten tegn på aktiv Sarkoidose
    • Ved fravær av aktiv sykdom i over ett år, er det uvanlig med tilbakefall

Dessverre etterlater Sarkoidose varige skader i ulike organer hos en av tre.

  • Mindre enn 5% dør av Sarkoidose.
    • Dødsårsaker er lungesvikt, hjertesykdom eller at nervesystemet

 

Jeg avslutter med dette rundt Sarkoidose idag, men om det er noen som lever med dette,eller vet/kan mer rundt denne lidelsen,så skriv gjerne så mye dere vil under innlegget 🙂

 

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE,IKKE MINST,DINE MEDMENNESKER I DENNE TØFFE TIDEN<<<3

 

Ha en strålende Tirsdag,så smertefri/sykdomsfri som mulig <3

 

Goooood styrkeklem Eva 🙂