KJÆRE LESERE!!!
Det er Mandag med ny begynnelse på ei ny uke…Jeg håper dere alle sammen er så friske og raske som bare overhodet er mulig <3
Hvordan denne uka vil bli,kan vi ganske enkelt ikke vite nøyaktig før den er forbi,men jeg både ber og håper hver morgen om en ny og bedre dag,i det minste at en skal få lov å føle seg frisk,så hvis det hadde blitt satt en prislapp på å kunne bytte ut kroppen til en frisk,sterk og lite syk kropp så tror jeg at jeg nesten ville gjort alt for å få råd til den ja <3
“Så å være frisk er ikke en selfølge,desverre,så aldri ta den for gitt :/ <3”
Men man kan få hjelp og jeg er ikke sikker på all enda,men tenkte å skrive ned litt om “rehabilitering ved revmatisk sykdom” 🙂
Rehabilitering ved revmatisk sykdom:
Personer med alvorlig revmatisk sykdom trenger ikke bare behandling av de medisinske konsekvensene, men de behøver også hjelp med de psykiske, sosiale og økonomiske følgene av sykdommen.
Rehabilitering ved revmatisk sykdom bør tilpasses den enkeltes individuelle ønsker og behov.
Personer med alvorlig revmatisk sykdom trenger ikke bare behandling av de medisinske konsekvensene, men de behøver også hjelp for de psykiske, sosiale og økonomiske følgene av sykdommen. Personer med leddgikt har økt risiko for å falle ut av arbeidslivet, med sosiale konsekvenser og tap av verdsatte aktiviteter knyttet til psykologisk helse. Målet med rehabilitering av pasienter med revmatisk sykdom er å bidra til at den sykdomsrammede beholder sitt arbeid og opprettholder sin sosiale aktivitet.
Nye medisiner og tidligere behandling har gjort at det i dag er færre med leddgikt som utvikler alvorlige komplikasjoner.
Effekter av trening:
Trening bedrer kondisjon og muskelstyrke uten at det har negativ effekt på sykdomsaktivitet eller smerter. Trening fører også til lett redusert eller uendret smerte og leddømhet. Treningsopplegg tilbys i dag ved en rekke opptreningsinstitusjoner, som også kalles rehabiliteringsinstitusjoner. Behandlingen av revmatiske sykdommer er imidlertid ofte sammensatt og må ta hensyn til variasjoner i sykdomsaktiviteten. Det krever også tverrfaglige rehabiliteringstiltak i regi av et spesialisert miljø som kan omfatte sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, ortopediingeniør, farmasøyt og psykolog som alle har erfaring med behandling av revmatiske sykdommer.
Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering:
Rasjonalisering av sykehusdrift har gjort at mange med revmatisk sykdom får et utilstrekkelig rehabiliteringstilbud ved lokalsykehusene. I 1999 kom Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering – NKRR i drift. Senteret er lokalisert ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo og har som hovedoppgave å samle, utvikle og formidle kunnskap om rehabilitering for mennesker med revmatiske sykdommer. I tillegg til utvikling og drift av en rekke fagutviklings- og forskningsprosjekter bistår enheten også med veiledning, kurs og undervisning.
NKRR har som oppgave å øke rehabiliteringskompetansen blant helsepersonell på landets revmatologiske avdelinger gjennom egen forskning, fagutvikling og undervisning.
Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering:
Lokalisert på Diakonhjemmet sykehus ligger også rehabiliteringsenhet med nasjonal funksjon, Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering, NBRR.
NBRR tilbyr skreddersydd tverrfaglig rehabilitering for pasienter over 18 år med:
- Aktiv behandlingsresistent sykdom med utvikling av økende funksjonsproblemer – eller –
- Stabil sykdom når det samtidig foreligger sammensatte problemstillinger
Sammensatte problemstillinger kan være store livsfaseutfordringer, psykososiale utfordringer, angst, depressive plager, smertemestring, medikamentavhengighet, og det å leve med kronisk revmatologisk sykdom i kombinasjon med jobb/utdanning/familie/sosialt nettverk.
Mål og mestring:
Rehabiliteringsprosessen bør være målstyrt. Tiltakene knyttes opp mot pasientens individuelle ønsker og behov, samt at pasienten sikres størst mulig grad av egenkontroll i prosessen. Pasientens aktive deltakelse i rehabiliteringsarbeidet øker når pasienten selv deltar i målformulering, planlegging og avgjørelser. Arbeidet med å bestemme mål for rehabiliteringen kan derfor anses som basis for rehabiliteringsprosessen. Målene må være klart definerte, klare og formulert slik at de fremstår som brukbare og brukervennlige.
Døgn- eller dagbasert rehabilitering:
Pasienter med revmatologiske tilstander kan bli rehabilitert med tverrfaglige tiltak i form av multidisiplinære rehabiliteringstiltak i kommunehelsetjenesten, døgnopphold eller dagbehandling i spesialisthelsetjenesten. Døgnbasert rehabilitering innebærer et mer intensivt tilbud over en kort periode på to til fire uker, mens polikliniske rehabiliteringsopplegg gjerne tilbys en til to ganger i uken, over flere uker. Det kan i dag ikke trekkes noen entydige slutninger om hvilken behandlingsform som har best effekt.
Motivasjon er avgjørende
Et viktig innslag i rehabiliteringen er å måle og dokumentere at rehabiliteringen virker og gir resultater. Det viktigste målet for rehabiliteringen er likevel å hjelpe pasienten til å delta i aktiviteter og roller som hun eller han verdsetter, for på den måten å styrke motivasjon og opplevelse av god livskvalitet.
Individuelt opphold for pasienter med revmatisk sykdom
Oppholdet passer til deg med revmatiske sykdommer som for eksempel:
- Leddgikt (Revmatoid artritt)
- Psoriasisartritt
- Bekhterevs sykdom (Ankyloserende spondylitt)
- Polyartritt
- Sjøgrens syndrom
- Andre revmatiske bindevevssykdommer
- Personer med langvarige helsebetingende utfordringer som følge av en revmatisk lidelse
Søk gjerne så snart din diagnose er fastsatt, parallelt med andre medisinske behandlingstiltak.
Rehabilitering og behandling:
Personalet som har ansvar for rehabilitering ved Vikersund Bad jobber i tverrfaglige team bestående av fysioterapeut, idrettspedagog, ergoterapeut, sosionom, sykepleier, ernæringsfysiolog og revmatolog.
Du vil få tildelt en kontaktperson og fysioterapeut fra teamet som følger deg opp gjennom hele oppholdet. I samarbeid med din kontaktperson vil du sette mål for rehabiliteringen, og for når du kommer hjem.
Vi ønsker at du skal få økt kunnskap om din egen sykdom og dine behandlingsmuligheter. Samt at du ser årsakssammenhenger og utvikler positive mestringsstrategier du kan ta med deg inn i din hverdag for å oppnå bedre livskvalitet.
Rehabiliteringsoppholdet har en helhetlig tilnærming, og er basert på aktivitetsgrupper og individuelt tilpasset rehabilitering. Intensiteten i rehabiliteringsprogrammet tilpasses dine mål, behov, ressurser og kapasitet.
Vi legger vekt på en aktiv tilnærming og vi ønsker at du skal bli trygg på å drive fysisk aktivitet.
Som pasient vil du få:
- Individuelle konsultasjoner med aktuelle fagpersoner i ditt team
- Vurdering av funksjon og fysisk kapasitet
- Veiledende samtaler om temaer som er viktige for deg
- Tilbud om deltakelse i ulike aktivitetsgrupper tilpasset ditt nivå
- Hjelp til å komme tilbake i jobb om du er i et arbeidsforhold
- Hjelp til å kontakte din kommune for eventuell tilrettelegging og hjelp i hjemmet
- En rapport (epikrise) med anbefalinger om videre oppfølging
Oppholdstype og varighet:
Døgnopphold: 3 uker
Dagopphold: 2-5 oppmøter per uke i 3-5 uker
Jeg ønsker dere alle sammen en fortsatt fin Mandag og husk å ta
UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE,DINE MED MENNESKER OG IKKE MINST,DEG SELV <<<3
Gooood varm styrkeklem sendes til de av dere som virkelig kunne trenge den idag fra
EVA 🙂
