MIGRENE OG INFO RUNDT DET…..

God Torsdag Kjære Lesere <3

Mens jeg satt dagen igår og lurte på hva som kunne være ett ok og ett tema som omhandler mange,nemlig hva jeg sliter med selv, MIGRENE!!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dagen har ått i nemlig disse smertene,så hvorfor ikke gjøre mitt beste for å finne ut litt og skrive om dette 😉

(Jeg prøvde skrive litt fra NHI (Folkehelseinstituttet) for mener at det er riktige sider mtp sykdom og diagnoser og stoler på dem her)

MiGRENE:

Migrene er anfall med ensidig, pulserende hodepine som varer 4-72 timer. Smertene er ofte ledsaget av kvalme og brekninger, lysskyhet og lydfølsomhet.

Migrene: Aura utvikles hos 10- 20 prosent og er et forvarsel om migreneanfall.

HVA ER MIGRENE:

Migrene er akutte anfall med sprengende hodepine. Smerten blir verre ved fysisk anstrengelse og når man beveger på hodet. Den eksakte årsaken er ikke kjent, men migrene kan utløses av for eksempel stress, hormonforandringer eller visse typer mat og drikke.   

Det skilles mellom ulike migrenevarianter. En forholdsvis hyppig variant blant kvinner, er menstruasjonsmigrene.

10-20 prosent av dem med migrene har såkalt aura. Aura er et forvarsel om et migreneanfall.

I perioden etter hodepinen føler enkelte seg utslitt, og de kan ha muskelverk.

Forekomsten av migrene øker fra puberteten og frem til 40 års alderen. Omtrent 15 prosent av alle kvinner og syv prosent av alle menn i Norge har migrene. Nesten 20 prosent opplever et eller flere migreneanfall i løpet av livet. Forekomsten er høyest blant kvinner ved 40 års alder.

                                      Animasjon av migrene!

SYMPTOMER:

Migrene er anfall med ensidig, pulserende hodepine som varer 4-72 timer. Smertene er ofte ledsaget av kvalme og brekninger, lysskyhet og lydfølsomhet. Hvilken side av hodet som rammes, kan variere fra anfall til anfall. Smerten kan være på begge sider (10-40 prosent) eller starte på den ene siden og så bli generell. Andre symptomer kan være forsterkede sanseinntrykk før hodepinen setter inn, noe som gjør at pasienten søker til et mørkt, stille rom. Ledsagende nakkesmerter forekommer hos 75 prosent. Vanlige følgesymptomer er depresjon, slitenhet, angst, nervøsitet, irritabilitet og svekket konsentrasjonsevne.

Følgende symptomer kan forekomme: Sløret syn, tett nese, anoreksi, sult, diaré, magesmerter, økt vannlating, ansiktsblekhet, varme- eller kuldefølelse, svetting.

AURA:

Aura utvikles vanligvis i løpet av 5-20 minutter, og det varer mindre enn enn 60 minutter. Aurafasen kommer oftest umiddelbart før hodepinen, men det kan forekomme intervaller på inntil 60 minutter.

Det finnes ulike auratyper. Visuell aura er vanligst. Det kan arte seg som lysglimt i synsfeltet, sikksakklinjer eller ved at deler av synsfeltet blir uklart og forsvinner.

Prikking og stikking i hendene, samt svimmelhet og ustøhet kan også oppstå ved aura. Noen opplever talevansker. Sjeldnere oppleves forbigående lammelser, talevansker eller forvirring.

Aura kan noen ganger opptre uten hodepine.

ÅRSAK:

Årsaken til denne lidelsen er ikke fullstendig klarlagt. Mens man tidligere mente at migrene skyldtes sammentrekninger og deretter utvidelser av pulsårer i og rundt hjernen, er man i dag tvilende til om dette er korrekt. Ting kan tyde på at migrene er en sykdom i hjernen og ikke i blodårene. Sannsynligvis er det en kombinasjon av disse to faktorene. Dagens kunnskap tyder på at en bølge av nedsatt elektrisk aktivitet, som starter baktil i hjernen og brer seg fremover hjernebarken, som etterfølges av nedsatt sirkulasjon i hjernen, og som senere endres til overdreven sirkulasjon, kan forårsake den typiske hodepinen.

Hormonelle faktorer spiller åpenbart inn blant kvinner. I puberteten øker forekomsten og ved opphør av menstruasjonen avtar forekomsten og intensiteten av plager. Under graviditet endres hodepinen – de fleste blir forbigående bedre, men noen blir også verre.

Arv er trolig av betydning når det gjelder hvem som utvikler migrene, men det er flere faktorer som kan bidra til å utløse anfall. Dette kalles triggere. Vanlige triggere er ulike typer mat og drikke, f.eks ost, appelsiner, sjokolade, rødvin og alkohol. Søvnmangel, stress, hvile etter stress, sterke sanseinttrykk og menstruasjon kan også utløse migrene.

DIAGNOSTIKK:

De klassiske symptomene er vanligvis tilstrekkelig for å stille diagnosen. Man vil ikke finne noe fysisk galt ved undersøkelse av en migrenepasient. Det er heller ikke blodprøver eller bildediagnostikk som slår ut med karakteristiske funn.

BEHANDLING:

Målet med behandlingen er å redusere smertene under akutte anfall. Man ønsker også å forebygge eller redusere antall anfall.

Den viktigste delen av behandlingen gjør du selv ved å unngå de triggerne som utløser migrene hos nettopp deg. Fysisk trening kan hjelpe. Dersom du likevel får anfall, er det ofte mest behagelig å hvile i et mørkt, svalt og stille rom.

Det finnes flere ulike medisiner som kan brukes ved migrene. Vanlige smertestillende legemidler, for eksempel paracetamol, har ofte god effekt og selges reseptfritt på apotek. Disse bør tas med en gang du merker hodepinen. I noen tilfeller er det også nødvendig med kvalmedempende medikamenter. Dersom ikke dette er nok, finnes det enkelte medisiner som er utviklet spesielt for å brukes ved migreneanfall (triptaner).

Det er viktig å ikke bruke mer smertestillende medisiner enn det som er absolutt nødvendig. Høyt forbruk kan på sikt forverre hodepineplagene. Derfor bør du begrense bruken til maksimalt åtte til ti ganger i måneden.

Hos pasienter med tre eller flere anfall i måneden kan det være aktuelt å forsøke kontinuerlig behandling med forebyggende medikamenter.

FANT LITT OM BEHANDLING OGSÅ FRA NORGES FOLKEHELSEINSTUTT(FHI)

BEHANDLING AV MIGRENE:

Behandling av migrene kan gjøres på ulike måter. Hva som passer best for deg, avhenger blant annet av hvor ofte du har anfall, og når du får dem.

Egenbehandling består i å finne ut hva som kan utløse migreneanfall hos deg, og unngå disse triggerne.

Den viktigste innsatsen gjør du selv ved å unngå de tingene som utløser migrene hos nettopp deg. Dersom du likevel får anfall, finnes det flere medisiner som reduserer de verste plagene (anfallsmedisiner).

EGENBEHANDLING:

Effekten av egenbehandling ved migrene er usikker. Mange er bekymret for at tilstanden skyldes en alvorlig underliggende årsak. Å bli informert om årsakene til migrene og mulighetene for behandling kan virke positivt hos noen. En grundig legeundersøkelse så pasienten føler seg trygg og ikke frykter at det feiler dem noe livstruende, samt å ta pasienten på alvor, er viktig. Å identifisere og redusere mulige disponerende faktorer som for eksempel stress, depresjon og angst kan bedre symptomene.

Utløsende faktorer kan være dårlig søvnmønster, uregelmessig matinntak og inntak av mat/drikke som fremprovoserer hodepine, for eksempel rødvin og visse oster. Å oppdage og eliminere disse faktorene kan gi bedring. Fysisk trening og avslappingsøvelser kan ha effekt. Biofeedback-terapi og akupunktur har dokumentert effekt. 

Å UNNGÅ TRIGGERE:

Mange opplever at bestemte forhold kan utløse migreneanfallene hos dem. Slike forhold kalles for triggere. Den viktigste behandlingen mot migrene er å unngå slike triggere.

Man kjenner til en rekke ulike triggere for migrene, og betydningen av disse varierer fra person til person.

Det er ikke alltid så lett å finne ut hva man reagerer på, og det anbefales at du fører en såkalt migrene-dagbok. I denne skriver du opp dato og varighet ved hvert migreneanfall, og hva du gjorde og spiste i timene før hodepinen oppstod. På denne måten kan du finne dine personlige triggere og deretter forsøke å unngå dem.

Enkelte matvarer er vanlige triggere. Det gjelder spesielt sjokolade, sitrusfrukter, ost, alkohol og rødvin. Noen synes de reagerer på gjærbakst, kaffe og nøtter. Enkelte tilsetningsstoffer, for eksempel søtningsstoffet aspartam, og konserveringsmidler, kan fremprovosere anfall hos enkelte.

Noen legemidler kan forverre eller utløse migrene. Dette gjelder blant annet enkelte hjertemedisiner, p-piller og østrogener. Høyt forbruk av smertestillende medisiner kan også forverre problemet.

Hormonsvingninger påvirker migrene, og tilstanden bedres ofte under svangerskap. Mange kvinner er spesielt plaget i forbindelse med menstruasjon og overgangsalder.

En rekke livsstilsforhold kan også utløse migrene. Vanlige eksempler er sult, søvnmangel, stress eller hvile etter stress, sterke sanseinntrykk, kraftige lukter og aktiv eller passiv røyking. På den andre siden vil regelmessige måltider, rikelig med søvn og lavt stressnivå, redusere migreneplagene hos mange.

DERSOM DU LIKEVEL FÅR ANFALL:

De fleste føler seg bedre dersom de får hvile i et mørkt, stille og svalt rom under anfallet. Det kan være behagelig med kalde omslag på pannen.

Smertestillende medisiner hjelper ofte, og noen ganger kan det være nødvendig med spesielle migrenemedisiner.

MEDISINER MOT:

Trinn 1: Vanlige smertestillende medisiner

Ved milde og moderate smerter er det vanligvis tilstrekkelig å bruke ordinære smertestillende medisiner. Under migreneanfall virker tarmen ofte dårlig, og vanlige tabletter tas ikke så godt opp. Det er derfor lurt å bruke brusetabletter eller stikkpiller.

Paracetamol er nyttig for mange, og de selges i minstepakninger uten resept på apoteket. Det er ofte nødvendig med relativt høye doser. Voksne kan bruke inntil to tabletter (1 gram) fire ganger i døgnet ved kraftig hodepine, mens barn må ha lavere dose.

Acetylsalisylsyre kan også brukes. Også her kan voksne bruke inntil to tabletter (1 gram) fire ganger i døgnet, mens barn må ha lavere dose.

Såkalte NSAIDs er også en mulighet. Ibux® selges i minstepakning uten resept. Andre NSAIDs krever resept og er sterkere, men de har også bedre effekt mot hodepinen. Mye brukt er Indocid®, Naproxen® og Voltaren®. Legen vil fortelle deg hvilke doser du skal bruke av disse.

Kvalmedempende medisiner

Kvalme og brekninger er et problem hos mange ved migrene. Kvalmedempende medisiner, f.eks Afipran®, kan da ha god effekt. De bør tas som stikkpille eller gis med sprøyte. Kvalmedempende medisiner kan brukes i tillegg til vanlige smertestillende medisiner, og denne kombinasjonen er vanligvis svært effektiv.

Trinn 2:

Migrenemedisiner:

Personer som er mye plaget av migrene, eller som har dårlig effekt av midlene nevnt under trinn 1, kan forsøke spesialutviklede migrenemedisiner. De viktigste typene kalles triptaner. Dette er anfallsmedisiner, og de skal bare brukes når du har migreneanfall, helst tidlig i forløpet. Midlene skal ikke brukes forebyggende.

Triptaner (Imigran®, Sumatriptan®, Naramig®, Zolmitriptan®, Zomig®, Maxalt®, Almogran®, Relpax®, Migard®) er de midlene som forsøkes dersom vanlige smertestillende ikke har hatt tilstrekkelig effekt. Triptaner har vanligvis rask og god effekt, selv om de tas et stykke ut i anfallet. Disse legemidlene finnes både som nesespray og tabletter. Midlene kan tas på ny dersom migreneanfallet kommer tilbake etter forbigående bedring. Dersom første dose ikke hadde effekt, har det derimot ingen hensikt å ta en ny dose under det samme anfallet.

Bivirkningene ved bruk av triptaner er vanligvis milde og forbigående. Enkelte opplever press i brystet eller nummenhet og varmefølelse i hodet. Andre kan merke kvalme, svimmelhet, tyngdefornemmelse og trøtthet. Triptaner bør ikke tas mer enn 8-10 dager per måned, og de skal ikke brukes av personer med enkelte hjerte- og karsykdommer. Det frarådes å bruke triptaner hos barn. Sannsynligvis kan gravide og ammende bruke triptaner, men det manes til forsiktighet med bruk av slike legemidler.

FOREBYGGENDE BEHANDLING:

Ved gjentatte, langvarige anfall eller der overnevnte behandling

Vanligvis anbefales det at du forsøker forebyggende medisiner dersom du har tre eller flere migreneanfall i måneden, særlig dersom anfallene er langvarige og vanskelige å behandle med anfallsmedisiner.

Hos de fleste forsøkes såkalte beta-blokkere først. Disse har god effekt hos cirka 60-70 prosent, og reduserer både hyppigheten og intensiteten av anfallene. Beta-blokkere er en stor gruppe legemidler, som også brukes til å behandle blant annet høyt blodtrykk. Dosen må økes gradvis, og effekten inntrer langsomt. Dersom du ikke har hatt effekt innen to til tre måneder, bør du kontakte legen din for å diskutere muligheten for å bruke andre medisiner.

Vanligvis anbefales det å avslutte forebyggende migrenebehandling etter seks til tolv måneder for å se om tilstanden har gått inn i en roligere fase. Det er viktig at slik avslutning foregår langsomt. Dersom plagene kommer tilbake igjen, kan du trappe opp og fortsette med forebyggende behandling i en ny periode.

Noen får migreneanfall for første gang når de starter med p-piller, særlig hvis det er andre tilfeller av migrene i familien. Prevensjonsmidler som reduserer eller fører til bortfall av menstruasjonen, brukes i noen tilfeller til å behandle kraftig menstruasjonsmigrene.

Kvinner med migrene skal være forsiktige når de velger hormonell prevensjon, veie fordeler og ulemper mot hverandre i møte med legen.

Dersom du får kraftige migreneplager eller migrene med aura, bør du slutte med p-pillen og bruke annen prevensjon i stedet, f.eks minipillen. Det kan likevel ta flere måneder etter at du har sluttet med p-pillen, før migrenen normaliseres.

KVINNER OG MIGRENE:

Migrene er en tilstand som særlig rammer kvinner . Mange får sitt første migreneanfall det året de får sin første menstruasjon.

Kvinner og migrene: Fra puberteten av, er flere kvinner enn menn rammet av migrene.

Migrene er en tilstand som særlig rammer kvinner. Tilstanden forekommer to til tre ganger så hyppig blant kvinner som blant menn. Migrene er et av de største helseproblemene blant kvinner.

Hyppighet og intensitet av migreneanfall påvirkes i høy grad av hormoner, og mange opplever at plagene varierer i takt med de hyppige hormonsvingningene som skjer i kroppen. Dog er det ikke slik at alle opplever sammenheng mellom hormonstatus og migrene.

Nyere forskning har funnet at kvinner kan være mer utsatte enn menn for elektriske bølger som sprer seg utover hjernebarken, et fenomen som man tror kan utløse et migreneanfall.

FOREKOMST:

I barneårene er migrene hyppigere blant gutter enn jenter. Men fra oppstarten av puberteten, når påvirkningen av østrogenhormonet setter inn, stiger forekomsten blant jenter. Det året jenter får menstruasjon, menarke, er det året flest kvinner opplever å få sitt første migreneanfall.

Etter puberteten øker forekomsten av migrene blant kvinner til omtrent 45 års alder, for så å begynne å avta. Norske tall viser at 15 prosent av voksne kvinner og syv prosent av norske menn har migrene. Amerikanske tall er henholdsvis 18 prosent og seks prosent.

Mange kvinner opplever at migreneplagene påvirkes av menstruasjon, hormonell prevensjon, graviditet og overgangsalder (menopause). Med dagens kunnskap kan ikke legene eller forskerne si noe om sykdomsutviklingen for den enkelte kvinne.

MENSTRAUASJONSMIGRENE:

Mange kvinner som har migrene, opplever forverring i forbindelse med menstruasjon. Menstruasjonsmigrene er et anfall som oppstår fra to dager før og til tre dager etter start av menstruasjonen. Hos de fleste kommer anfallene i denne perioden hyppigere og sterkere. Noen få opplever svært kraftige og langvarige anfall i begynnelsen av menstruasjonen. Det rapporteres at vel ti prosent av alle kvinner opplever menstruasjonsmigrene. De fleste av disse kvinnene har migrene også til andre tider i løpet av måneden.

Hos den sammen kvinnen kan anfallene med menstruasjonsmigrene avvike fra andre anfall når det gjelder varighet, intensitet, symptomer og respons på behandling.

Østrogen i seg selv er ikke årsaken. Det er hormonsvingningene, særlig når mengden østrogen faller under menstruasjonssyklus, som ser ut til å utløse migrenen.

Menstruasjonsmigrene behandles med de samme medisinene som brukes ved andre typer migrene. Hvis en kvinnes menstruasjonsmigrene er så kraftig at den ikke lar seg behandle effektivt med medisiner, bør hormonell prevensjon noen ganger vurderes som behandling.

HORMONELL PREVENSJON:

Hormonell prevensjon påvirker kvinner forskjellig. Noen kvinner med migrene opplever mindre hodepine, mens andre opplever mer hodepine, og noen finner at deres migrene ikke påvirkes i det hele tatt. P-piller inneholder hormoner, og enkelte opplever forverring av migreneplagene når de begynner med p-piller.

Noen får migreneanfall for første gang når de starter med p-piller, særlig hvis det er andre tilfeller av migrene i familien. Prevensjonsmidler som reduserer eller fører til bortfall av menstruasjonen, brukes i noen tilfeller til å behandle kraftig menstruasjonsmigrene.

Kvinner med migrene skal være forsiktige når de velger hormonell prevensjon, veie fordeler og ulemper mot hverandre i møte med legen.

Dersom du får kraftige migreneplager eller migrene med aura, bør du slutte med p-pillen og bruke annen prevensjon i stedet, f.eks minipillen. Det kan likevel ta flere måneder etter at du har sluttet med p-pillen, før migrenen normal

I svangerskapet skjer det enorme hormonendringer i kroppen din, og dette kan påvirke migrenen. Cirka 60 prosent opplever at migrenen blir bedre i første trimester, og mer enn 75 prosent opplever at plagene reduseres eller forsvinner under resten av svangerskapet. Etter fødselen kommer migrenen imidlertid raskt tilbake, men ofte ikke like kraftig som før. Amming kan forsinke tilbakekomsten av migrenen.

Dessverre er det 15 prosent som opplever at migrenen blir verre i første trimester, mens cirka 25 prosent ikke merker noen forskjell.

Enkelte av de medisinene du bruker mot migrene får blodårene til å trekke seg sammen, og dette kan gjøre at barnet får for lite oksygen. Det er derfor viktig at du diskuterer med legen din hvilke medisiner du kan bruke. Spesielt de første tre månedene av svangerskapet er det viktig at du er forsiktig med medisiner.

Ved sterke plager er det sannsynligvis ufarlig å bruke paracetamol (Panodil®, Paracet®, Pamol®, Pinex®, Paracetamol®). Andre smertestillende medisiner bør unngås. Også andre migrenemedisiner bør unngås.

Mange legemidler skilles ut i morsmelken og kan påvirke barnet under amming. Paracetamol anses for å være trygt å bruke. Når det gjelder de andre medisinene, bør du diskutere dette med legen. Dersom du har sjeldne anfall, anbefales det ofte at du tar migrenemedisin mot disse anfallene og lar være å amme en viss tid etterpå. Inntil legemidlet er ute av kroppen kan du gi barnet nedfrosset melk som du har laget på forhånd.

Ikke medikamentelle tiltak er alltid førstevalg under graviditet, men nyere forskning åpner for bruk av migreneforebyggende medisin hos gravide med hyppige og alvorlige anfall, spesielt når disse ikke blir bedre med symptomlindrende behandling. Betablokkere som propranolol blir da framhevet som et av førstevalgene, i lavest mulig effektive dose.

GRAVIDITET OG AMMING:

I svangerskapet skjer det enorme hormonendringer i kroppen din, og dette kan påvirke migrenen. Cirka 60 prosent opplever at migrenen blir bedre i første trimester, og mer enn 75 prosent opplever at plagene reduseres eller forsvinner under resten av svangerskapet. Etter fødselen kommer migrenen imidlertid raskt tilbake, men ofte ikke like kraftig som før. Amming kan forsinke tilbakekomsten av migrenen.

Dessverre er det 15 prosent som opplever at migrenen blir verre i første trimester, mens cirka 25 prosent ikke merker noen forskjell.

Enkelte av de medisinene du bruker mot migrene får blodårene til å trekke seg sammen, og dette kan gjøre at barnet får for lite oksygen. Det er derfor viktig at du diskuterer med legen din hvilke medisiner du kan bruke. Spesielt de første tre månedene av svangerskapet er det viktig at du er forsiktig med medisiner.

Ved sterke plager er det sannsynligvis ufarlig å bruke paracetamol (Panodil®, Paracet®, Pamol®, Pinex®, Paracetamol®). Andre smertestillende medisiner bør unngås. Også andre migrenemedisiner bør unngås.

Mange legemidler skilles ut i morsmelken og kan påvirke barnet under amming. Paracetamol anses for å være trygt å bruke. Når det gjelder de andre medisinene, bør du diskutere dette med legen. Dersom du har sjeldne anfall, anbefales det ofte at du tar migrenemedisin mot disse anfallene og lar være å amme en viss tid etterpå. Inntil legemidlet er ute av kroppen kan du gi barnet nedfrosset melk som du har laget på forhånd.

Ikke medikamentelle tiltak er alltid førstevalg under graviditet, men nyere forskning åpner for bruk av migreneforebyggende medisin hos gravide med hyppige og alvorlige anfall, spesielt når disse ikke blir bedre med symptomlindrende behandling. Betablokkere som propranolol blir da framhevet som et av førstevalgene, i lavest mulig effektive dose.

OVERGANGSALDEEN:

Overgangsalderen (menopausen) er også en fase i livet der det skjer store hormonendringer i kvinnekroppen. Mange kvinner opplever en kortvarig forverring av migrenen i årene rundt overgangsalderen. Deretter er det vanlig med en bedring eller opphør av migrenen hos to av tre kvinner.

Kvinner som gjennomgår en naturlig menopause, blir markant bedre. Derimot kvinner som går over i menopause etter et kirurgisk inngrep, lider ofte mer.

Virkningen av østrogentilskudd for å dempe overgangsplagene har på migrenen, er vanskelig å forutsi.

SENERE I LIVET:

Forekomsten av migrene avtar markant til cirka fem prosent blant kvinner etter 60 års alder. Bare to prosent av alle med migrene opplever debut av plagene etter 65 års alder. Det er viktig å kontakte fastlegene når hodepine oppstår sent i livet, for å utelukke andre årsaker.

PROGNOSER:

Migrene starter vanligvis i ungdommen, bedres under graviditet, blir verre i overgangsalderen for så ofte å gå gradvis over med alderen. Noen kan få mange og plagsomme anfall som påvirker arbeidssituasjonen og det sosiale liv i stor grad. Du må selv passe på for å unngå overforbruk av smertestillende medisiner.

 SYMPTOMER:

En bankende hodepine, følsomhet overfor lys og støy, kvalme, oppkast og manglende energi (letargi) er de vanligste symptomene på et migreneanfall2. Andre symptomer på migrene kan inkludere1,3:

• Magesmerter
• Diaré
• Balanseforstyrrelse og/eller svimmelhet
• Sterk varme- eller kuldefølelse
• Dårlig konsentrasjon
• Følsomhet overfor lukter
• Stivhet i nakke og skuldre
• Svetting
• Tåket syn

Det er verdt å merke seg at det også finnes symptomer som er spesifikke for forskjellige typer migrene. Det er viktig å forstå symptomene dine siden det er helt nødvendig for å få stilt riktig diagnose og få rett behandling2.

TYPER MIGRENE

12 migrenetyper du bør kjenne til….

Det finnes mange forskjellige typer migrene, som vanligvis inkluderer en kraftig, bankende hodepine, oftest på én side av hodet1. Du kan få symptomer noen få dager før et migreneanfall, som endringer i humør, appetitt og energinivåer2. Symptomene dine kan ofte være avhengige av hvilken type migrene du har.

La oss begynne med de tre vanligste migrenetypene.

TRE VANLIGE
MIGRENETYPER:

Migrene uten aura

Migrene uten aura er den vanligste typen migrene3. Et anfall oppleves vanligvis som en kraftig, bankende hodepine, som oftest på én side av hodet, og varer i alt fra fire timer til tre dager3.

Migrene med aura 

Migrene med aura vil si at du kan oppleve aurastadiet før du får en hodepine1. Aura inkluderer en rekke nevrologiske symptomer og kan vare fra 5 til 60 minutter før hodepinen inntreffer4. Aura er et sett med nevrologiske forstyrrelser, som blinde flekker, sløret tale og svimmelhet2.

Migreneaura uten hodepine

Migreneaura uten hodepine inkluderer varseltegnene for migrene – auraen, dvs. nevrologiske forstyrrelser – mens selve hodepinen uteblir5.

ANDRE MIGRENETYPER
HAR ANDRE SYMPTOMER

• Kronisk migrene er når du har hodepine i 15 eller flere dager i løpet av en måned, hvorav 8 dager i måneden preges av migrenesymptomer6.
• Retinal migrene (også kalt okulær migrene) er en type migreneanfall med synstap eller forstyrrelser i ett øye7.
• Abdominal migrene er migrene der smerten kjennes i mageregionen heller enn som hodepine, og gir magesmerter, kvalme og oppkast. Denne migrenetypen er vanligere hos barn8.
• Menstruell migrene er forbundet med kvinnens menstruasjonssyklus, og inntreffer generelt innen et par dager før eller etter mensen9.
• Migrene med hjernestammeaura (tidligere kjent som basilær migrene) som kan gi balansetap, dobbeltsyn, vansker med å snakke og besvimelse10.
• Hemiplegisk migrene er en sjelden, men alvorlig type migrene som gir midlertidig lammelse, vanligvis av den ene siden av kroppen. For enkelte kan aurasymptomene vare i flere uker11.
• Oftalmisk migrene er en annen sjelden migrenetype der det finnes en svakhet i øyemusklene. Det rammer særlig unge mennesker. I tillegg til hodepine opplever man visuelle symptomer som utvidelse av pupillene, problemer med å bevege øynene og at det øvre øyelokket henger12.
• Vestibulær migrene, også kalt migreneutløst svimmelhet, kan gi destabiliserende symptomer som svimmelhet og vertigo13.
• Status migrenosus er en type migrene der hodepinesymptomene varer i tre eller flere dager sammenhengende14. Med denne typen migrene finnes det også en risiko for dehydrering og søvntap som følge av langvarig smerte og oppkast4.
• Å vite hvilken migrenetype du har, eller i det aller minste forstå migrenesymptomene du opplever, kan hjelpe deg og legen din med å få stilt en nøyaktig diagnose og lage en håndteringsplan for best mulig pleie.

HVA SLAGS MIGRENE HAR DU?

Når det finnes så mange forskjellige migrenetyper, er det å få stilt en nøyaktig diagnose av hvilken migrenetype du har selve nøkkelen til god håndtering av sykdommen. Å holde øye med migrenen din ved å bruke en migrenedagbok kan være til hjelp. Det er viktig at legen din forstår akkurat hva du opplever og hvordan migrenen egentlig virker inn på livet ditt.

En hodpinedagbok kan hjelpe deg med å holde oversikt over dette. Ta med det du har notert til legetimen din slik at dere kan gjennomgå det sammen og bli enige om hvilken plan for migrenehåndtering som passer best for deg.
Hvis du alt er klar over at du har migrene og er misfornøyd med din nåværende migrenebehandling, snakk med legen din om hvilke muligheter som er tilgjengelige for deg. Du vil kanskje bestille en oppfølgingstime for å diskutere din nåværende håndteringsplan.

BEHANDLING AV MIGRENE:

Hvis du lider av migrene, bør du vite om alle de mange nyttige behandlingene og teknikkene som er tilgjengelige for deg. For øyeblikket finnes det ingen medisiner som kan avhjelpe de underliggende årsakene til migrene, men det finnes nyttige migrenebehandlinger som kan brukes for å lette migrenesymptomer.

HÅNDTERING AV MIGRENE:

Det første trinnet i migrenehåndtering er å prøve å identifisere, og om mulig unngå, migrenetriggerne dine.

ÅRSAKER OG TRIGGERE:

Man vet ikke nøyaktig hva som er årsakene til migrene, men det antas at endringer i kjemikalier og nerver i hjernen kan spille en rolle i utviklingen av tilstanden1. Under migreneanfall kan disse ubalansene føles som en “hjernekrampe”, noe som kan virke skremmende mens det pågår. Imidlertid kan anfall trigges av mange forskjellige ting, inkludert1-3:

• Alder (Migrene utvikler seg ofte i ungdomsårene og rammer oftest personer i alderen 25-55 år)
• Genetikk (En familiehistorie med migrene kan øke risikoen din)
• Kjønn (Kvinner har opptil tre ganger så stor sannsynlighet for å oppleve migrene enn menn)

HVA KAN
TRIGGE ET MIGRENEATTAKK:

En migrenetrigger kan være alt fra en endring i været til en reaksjon på mat4. Triggere er forskjellige fra person til person, men noen av de vanligste triggerne er beskrevet nedenfor.

Stress:

Fysisk stress og anstrengelser kan fremkalle migrenesymptomer hos enkelte. Dette inkluderer stivhet eller anspenthet i nakke og/eller skuldre; å anstrenge seg eller legge for stort press på seg selv, eller gjøre krevende treningsøvelser, spesielt hvis du ikke er vant til det4.

Sterke følelser, som spenning, angst, sjokk eller anspenthet, samt stress eller depresjon du kan oppleve som følge av disse, kan gi migrene5.

Søvn:

Søvnvanene dine kan ha en innvirkning på migrenen din; endringer i søvnmønstre og avbrutt søvn kan gjøre at du begynner å få migrene oftere. Å få en god natts søvn er veldig viktig, siden for mye eller for lite søvn kan trigge migreneanfall4. Du kan redusere innvirkningen søvn kan ha for å trigge migrene ved å planlegge bedre når du reiser, ikke jobbe utenom vanlig arbeidstid og la være å sove lenger i helgene.

Mat og kosthold:

Frustrerende som det er, inkluderer mat som trigger migrene noen av de tingene de fleste av oss er ekstra glade i, inkludert sjokolade, ost og andre melkeprodukter, sitrusfrukter og sjømat5,6. Hvis du lider av migrene, bør du kanskje også kutte ut tilsetningsstoffer, som søtningsmidlet aspartam og konserveringsmidlet mononatriumglutamat (MSG), siden disse kan være triggere6. Drikker med koffein og alkohol er også kjente migrenetriggere5.

Det kan være fristende å ikke spise eller drikke når du har hodepine, men ikke glem at dehydrering og lavt blodsukker fra matmangel kan begge forårsake migrene5. Så ta godt vare på deg selv og forsøk å huske å spise og drikke.

Sansestimuli:

Alt som påvirker sansene dine – berøring, lukt, smak, syn og hørsel – er en sansestimulus. Mange forskjellige typer sansestimuli kan trigge et migreneanfall. Disse inkluderer5:

• Skarpt lys
• Høye lyder
• Sterke lukter
• Blinkende lys

Miljøfaktorer:

Utover sansestimuli finnes det andre ting i miljøet som kan trigge en migrene. Disse inkluderer5:

• Vær- eller klimaendringer
• Tett eller røykfylt luft

Medisiner:

Utover sansestimuli finnes det andre ting i miljøet som kan trigge en migrene. Disse inkluderer7:

• Visse sovetabletter
• Visse p-piller
• Hormonerstatningsbehandling (HRT)

Hormonene østrogen og progesteron er viktige migrenetriggere for kvinner. Noen kvinner er mer følsomme overfor svingninger i disse hormonene som oppstår i løpet av menstruasjonssyklusen, noe som igjen kan ha en innvirkning på migrene8. Som for alle medisiner er det alltid en god idé å diskutere med legen din hva som er de beste måtene å håndtere migrenen din på, spesielt når du tar hormonbehandling eller p-piller.

IDENTIFISERE
MIGRENETRIGGERE:

Triggere er spesifikke for hver enkelt person, og det er ikke alltid lett å identifisere dem. Forvirrende nok er det ikke alltid de samme trigger fører til migrene, og anfall kan forårsakes av en kombinasjon av triggere5. I begynnelsen kan det være vanskelig å finne ut hvilke triggere som forårsaker migreneanfallene dine, spesielt hvis mer enn én trigger er involvert5. Når du kombinerer et travelt arbeidsliv og sosialt liv med andre medvirkende faktorer, som månedlige menstruasjonsperioder eller forskjellige miljøer, kan det være vrient å sette fingeren på hva som skjer, men med de rette verktøyene for hånden kan du spore migrenetriggerne dine.

SPORE TRIGGERNE DINE
MED EN MIGRENEDAGBOK:

En “migrenedagbok” er en av måtene du kan bruke for å finne ut hvilke triggere du kan ha. Du kan enten laste ned hodepinedagbok fra nett eller bruke en dagbok i papirformat. 

Noen av de tingene du kan spore med en hodepinedagbok er9:

• Dato og klokkeslett da du fikk et anfall
• Type migreneanfall du opplevde
• Medisiner du hadde tatt den dagen

Ta med alt du har notert i hodepinedagboken til legetimene dine. Sammen kan du og legen gå igjennom det du har notert for å identifisere triggere og sette opp en plan over de beste mulige tiltakene for å forhindre migreneanfall.

HÅNDTERING AV MIGRENE:

Det er kanskje ikke alltid du helt kan stanse et migreneanfall, men det kan være ting du kan gjøre for å hjelpe deg med å håndtere det bedre.

FINN
TRIGGERNE DINE:

Kanskje har du allerede en god formening om hva som forårsaker migrene hos deg, men det er likevel alltid lurt å føre en logg. Siden migrenetriggere er spesifikke for hver enkelt person1, kan det å føre en migrenedagbok hjelpe deg med å identifisere vanlige triggere og få en oversikt over den totale innvirkningen migrenen har på dagliglivet ditt.

UNNGÅ
MIGRENETRIGGERE:

Det å leve med migrene er ikke lett, men så snart du kjenner triggerne dine kan det bli lettere for deg å unngå dem. Å unngå triggere kan bli en del av hverdagen din.

Det er virkelig verdt det å fortelle de rundt deg om migrenen din og la dem vite hvor viktig det er for deg å ha så mange migrenefrie dager som mulig, samt hva du må gjøre for å kunne oppnå dette og hvordan de kan være til støtte for deg.

Du vil kanskje ikke kunne kontrollere hvert eneste anfall. Men med god sporing av triggere og håndtering av din migrene, vil du kanskje kunne redusere antallet migreneanfall du opplever.

HÅNDTERE
TRIGGERNE DINE:

Det er mulig at du vil kunne redusere antalet anfall du får ved å identifisere og unngå triggerne dine1, eller i det minste forutse når det er sannsynlig at du vil få et migreneanfall. Imidlertid er det viktig å huske på at triggere ikke alltid gir migrene og at det er usannsynlig at du vil bli helt kvitt migreneanfallene dine.

En enkel og viktig måte å håndtere migrene på er ved å ha en sunn livsstil, regelmessig trening og søvn, faste måltider, samt å sørge for å holde deg godt hydrert. Alt dette kan hjelpe med å kontrollere migrene i tillegg til at de gir mange andre helsefordeler.

MIGRENE
OG ARBEID:

Migrene kan virke inn på alle områder av livet. Hvis du lever med migrene, hvordan takler eller håndterer du migrenesymptomer, triggere og anfall samtidig som du jobber og oppfyller alle forpliktelsene du har? Hvilke tips og råd kan du bruke på arbeidsplassen for å gjøre den så fri som mulig for migrenetriggere?
Vi har bedt to eksperter om å dele sine råd om hvordan man best kan håndtere migrene på arbeidsplassen, og gå gjennom alle de vanligste problemene.

Simon Evans, administrerende direktør for Migraine Action, deler sine råd om hva du, arbeidsgiverne dine og kollegene dine kan gjøre for å skape et arbeidsmiljø hvor man kan leve med migrene.

I disse dager er det i utgangspunktet allerede vanskelig nok å være produktiv på jobb. Innbokser som flyter over, utallige møter og stadige direktemeldinger kan fort gå utover dagens liste over gjøremål. Føy så til det ekstra presset som oppleves av personer som lever med migrene, i tillegg til de mange migrenetriggerne som finnes på de fleste arbeidsplasser, og du vil fort merke stresset – en velkjent migrenetrigger. Så hvordan kan du redusere migrenetriggere og anfall på jobben, samtidig som du øker produktiviteten?

Migreneekspertene professor Sabina Brennan, psykolog fra Trinity College i Dublin som spesialiserer seg på hjernehelse, og Elena Ruiz de la Torre, president for European Headache Alliance, har gitt oss sine topptips for hvordan du kan hjelpe dine kolleger med å forstå hvor stor innvirkning migrene faktisk har, i tillegg til noen godt utprøvde metoder for å redusere migrenetriggere på arbeidsplassen.

“Glem det å jobbe i lunsjpausen eller spise lunsj ved skrivebordet.”

“Nøkkelen er å begynne å ta tilbake kontrollen. La det være du selv som styrer.”

“Vær åpen til arbeidsgiver om din migrene.”

“Det er en nevrologisk sykdom, og du behøver ikke å skamme deg over å

START DAGEN MED POSITIV PESENTASJON:

Sjansene er store for at det første du, som mange andre av oss, gjør når du kommer på jobb er å sjekke e-posten. Våre eksperter tror dette kan være skadelig fordi det distraherer oss fra dagens prioriteter og kan forstyrre timeplanen for hele den dagen.

Professor Sabina Brennan anbefaler deg å starte hver dag med å fullføre en liten oppgave, for å sette en “jeg kan”-tone for resten av dagen. “Få unna én ting på listen din over gjøremål før du i det hele tatt åpner e-posten din”, sier hun. “Hvis du gjør dette hver morgen, vil du snart høste fruktene av det å begynne dagen med en positiv følelse av å ha prestert noe.”

“En følelse av tap av kontroll og fravær av forutsigbarhet kan aktivere en stressrespons”, legger hun til. “Nøkkelen er å begynne å ta tilbake kontrollen. La det være du selv som styrer. Slutt med å automatisk si ja til å hjelpe alle andre med deres oppgaver – slik vil arbeidsdagen din bli mer strukturert og forutsigbar.” Lettere sagt enn gjort, eller hva? Slett ikke, sier Sabina. Hun anbefaler disse enkle endringene for å få en produktiv arbeidsdag:

• Strukturer tiden din så mye du kan, slik at du sjekker e-post, returnerer telefonsamtaler, tar deg av arbeidsoppgaver eller tar deg lunsj og pauser på omtrent samme tid hver dag
• Lag deg en liste over gjøremål der du skriver ting som haster eller har en tidsfrist øverst, og mindre presserende ting nederst
• Fokuser størstedelen av tiden og energien din på tingene på toppen av gjøremålslisten din
• Sjekk e-posten bare til faste tider hver dag, eller annenhver time
• Husk å delegere arbeidsoppgaver når du kan. Du behøver ikke å gjøre alt SELV.

Stress er en velkjent migrenetrigger1, og effektiv håndtering av daglig stress kan hjelpe på migrenen din. “Litt stress kan være en god ting fordi det motiverer oss til å oppnå målene våre og fronte daglige utfordringer”, sier Sabina, “men dårlig håndtert kronisk stress kan gå negativt utover helsen vår og øke risikoen for migreneanfall.”

Så hva bør du gjøre når du kjenner at stressnivået ditt stiger? “Stopp det du holder på med og kom deg i bevegelse”, sier Elena Ruiz de la Torre. “Når du kjenner at du er under press, ta en rask spasertur, helst utendørs. Det kan hende at du føler du ikke har tid til det, men et lite pusterom bør hjelpe deg med å få litt perspektiv slik at du kommer deg tilbake på rett spor.”

Sabina er enig og anbefaler også å bruke mindfulness- og meditasjonsteknikker for å hjelpe med å håndtere stress. “Pust dypt inn flere ganger for å roe ned stressresponsen din”, sier hun. “Dette vil roe ned nervesystemet og hjelpe deg med å bedømme situasjonen bedre. Mindfulness gjør at du forblir i øyeblikket, slik at det er mindre sannsynlig at du fokuserer på mulige negative utfall eller blir enda mer stresset.

SKAP EN ARBEIDSSITUASJON UTEN TRIGGERE:

Små justeringer ved arbeidsstasjonen din kan bidra til å redusere sannsynligheten for at miljøet rundt deg vil trigge et migreneanfall. “Ikke sitt for lenge på samme sted”, sier Elena. “Når du sitter, pass på å holde ryggen din i en god positur og at du ikke sitter sammenkrøket. Eller enda bedre: Prøv en arbeidsstasjon der du kan stå heller enn å sitte. Dataskjermen din skal alltid befinne seg rett foran deg, i øyenivå.”

Professor Sabina Brennan anbefaler andre enkle triks du kan bruke på skrivebordet ditt for å begrense migrenetriggere:

• Juster dataskjermens oppdateringsfrekvens til “høy” for å redusere skjermflimmeret til et minimum
• Plasser skjermen mellom 0,5 og 1 meter fra ansiktet ditt
• Reduser motlyset fra skjermen ved å installere et lysfilter
• Øk skriftstørrelsen eller prosentandelen du bruker til å se dokumenter, slik at øynene dine anstrenger seg mindre
• Hvis du sitter hele dagen, ta pauser med jevne mellomrom for å reise deg og strekke deg, selv om du kanskje trenger å opprette påminnelser for å reise deg fra stolen

Spis en sunn lunsj borte fra arbeidsstasjonen din!!

Både sinn og kropp liker forutsigbarhet, bemerker Professor Sabina Brennan. Akkurat som vi alle har utbytte av en god søvnrutine, er det også viktig å spise på omtrent samme tid hver dag. “Spis en sunn lunsj, helst en uten tilsetningsmidler eller konserveringsmidler”, sier Sabina. “Glem det å jobbe i lunsjpausen eller spise lunsj ved skrivebordet. Et strålende middel mot stress er å komme seg ut i frisk luft så ofte du kan.”

Eller enda bedre: Inviter kollegene dine med på lunsj borte fra skrivebordene deres. Sosialisering vil gi deg og kollegene dine en mulighet til å koble av en stund.

SNAKK MED SJEFEN DIN:

Og sist, men ikke minst: Du bør ikke måtte holde migrene for deg selv på jobben din. Å være åpen med arbeidsgiveren din om en velkjent sykdom – og hvilke ting som kan hjelpe deg med å skape omgivelser som er fri for triggere – kan bidra til å få i gang en dialog og gi en bedre forståelse.

“Det er viktig å erkjenne at migrene er en sykdom, akkurat som astma eller diabetes er sykdommer”, sier Sabina. “Det er en nevrologisk tilstand, og du behøver ikke å skamme deg over å fortelle om migrenen din.”

“Du må ikke føle at du ikke kan åpne opp til arbeidsgiveren din om migrenen”, sier Elena.”Forklar det du vet om triggerne dine, og hvordan dere sammen kan jobbe for å finne en løsning som vil holde produktiviteten din oppe på arbeidsplassen.”

MAT OG MIGRENE:

De som lider av migrene, vet hvor gjennomtrengende smerten er. Men ikke alle er klar over hvordan kosten kan påvirke migrene.

                             MAT 

                                    OG MIGRENE

                 KAFFE OG SJOKOLADE: Mat som kan gi migrene!!! 

De fleste som lider av migrene har hodemigrene, men det finnes også en variant som rammer øynene. Migrene er noe annet og mer enn en vanlig hodepine, og det er en rekke årsaker til at et migreneanfall utløses. Stress, forventninger og menstruasjon er eksempler på situasjoner som kan utløse migrene. At også blodsukkersvingninger kan utløse migrene, er kanskje mindre kjent.

Mat mot migrene

1. Hopp aldri over frokosten! Frokost setter fordøyelsen i sving etter nattens faste, og du får påfyll av frisk energi som holder blodsukkeret konstant.
2. Spis hyppig! Tre-fire timer bør være maksimaal tid mellom to måltider. Vet du at det blir lengre så spis litt frukt eller ta en yoghurt med litt korn oppi. Det viktige er å holde blodsukkeret jevnt.
3. Spis tre hovedmåltider og to mellommåltider hver dag – og pass på at måltidene er så balansert som mulig, det vil si at de både inneholder grovt brød, korn, ris eller rotgrønnsaker, proteinkilder som fisk, magert kjøtt, egg eller soya, og noe fett i form av nøtter, kaldpressede planteoljer eller litt myk margarin.
4. Unngå store måltider med svært mye karbohydrater, slik som masse pasta uten kjøtt eller annet ved siden, eller store mengder godteri. For høyt blodsukker er heller ikke bra for migrenen.
5. Husk også å spise grove karbohydrater før du trener, og en påfyll av karbohydrater, protein og væske etter at du har trent eller vært i aktivitet. En skive grovt brød med skinke på, samt rikelig med vann, er fint i så måte.
6. Kosttilskudd kan også hjelpe. En multivitamin-mineraltablett som både inneholder pantotensyre, riboflavin, vitamin C og E, og magnesium kan hjelpe. Likeledes kan det være verdt å forsøke nattlysolje.

MATVARER SOM KAN UTLØSE MIGRENE:

Du kjenner sikkert kroppen din godt, men det kan av og til være vanskelig å se sammenhengen mellom et migreneutbrudd og den maten du har spist. Her er noen matvarer som kan utløse migrene hos enkelte:

• Ost
• Eddik
• Nøtter
• Sitrusfrukter og -juice
• Bønner
• Bananer
• Plommer
• Rosiner
• Avokado
• Fersk loff og lyst brød
• Pølser, bacon og salami
• Sjokolade
• Rødvin
• Sjampanje

Koffeinholdige drikker (kaffe, te, COLA( 🙂 ), guaranaholdige drikk..

Holde seg borte fra kaffien er vanskelig,er ekstremt  vanskelig ja,men colaen er jeg ferdig med..Jeg hadde en ekstremt dårlig dag etter inntak av et glass med cola i går,som min mann kom med for å fjene kvalmen,og det var som å helle rent sukker ned halsen,(eller kunne like gjerne gjort det),så hoppet fort over igjen,samvittigheten tok meg,ja, men men,,

SKJER ALDRI IGJEN!!!

Tilslutt vil jeg ønske dere en fortsatt FIN TORSDAG og 

VÆR GOD MOT HVERANDRE,OG TA UENDELIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3 <3 <3

God klem Eva!