Måned: november 2020

GOD SØNDAG KJÆRE LESERE!

Søndag morgen og jeg popper opp nøyaktig kl 08.00,merkelig nok,men jeg kom på og har tenkt mange ganger på hva som ble gjort da jeg fikk diagnosen,menn som mange flere antatt diagnosisterte enn vi tror og hva 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Professor/overlege dr. med. smerteforsker, spesialist i allmennmedisin og psykiatri NTNU. Leder av Norsk Forening for Smertemedisin,fortalte i ett avisutdrag ang:

 De nye kriteriene kan nå skåres på spørreskjema 

Jeg har flere ganger tenkt over og ikke minst, HØRT, at det er mest oss kvinner som har diagnosen Fibromyalgi,men hva betyr alle smerter bak dette navnet og i den nyeste forskning at det er flere kriterier som gjør at mange flere Menn også får diagnosen…..

Jeg begynner med symptomene:

SYMPTOMER:

Symptomene på fibromyalgi kan være mange.

Har du vanligvis vært et overskuddsmenneske, for så å oppleve at du klarer mindre og har vondt flere steder i kroppen? Da kan det hende du har fibromyalgi uten å vite det.

Noen av de vanligste symptomene:

– Smerte: dyp, intens, verkende, sviende og/eller brennende
– Stivhet: ofte verst om morgenen
– Barometri: forverring ved værskifte
– Indre frost
– Hodepine
– Nummenhet og hovenhetsfølelse: gjerne hender og føtter
– Synsforstyrrelser
– Fordøyelsesproblemer og irritabel tykktarm
– Forverring ved uvant fysisk aktivitet
– Forverring ved fysisk og psykisk stress
– Tretthet, utmattelse og overfølsomhet
– Søvnproblemer, oppstykket søvn
– Depresjon, angst, opplevelse av å ha «klump» i halsen
– Glemsomhet, konsentrasjonsvansker, finner ikke ord
– Øresus, munntørrhet
– Svimmelhet, kvalme
– Hyppig vannlating

Det kom frem i Dagens Medisin(avis) i Oktober i år, så ikke så gammel artikkel akkurat og syns det var interressant å sette seg litt mer inn i :

NYE KRITERIER: De nye kriterinene for fibromyalgi-diagnosen avdekker at to til én av dem som rammes er kvinner. Dette står i sterk kontrast til hva man tildligere har antatt og kan bety at mange menn med fibromyalgi er udiagnostiserte. 

Fibromyalgi: Nye kriterier gjør at mange flere menn får diagnosen:

– Vi håper det skal gjøre sykdommen litt mer anerkjent blant leger, sier leder i Norges Fibromyalgi Forbund..

Fibromyalgi er en kombinasjon av smerte og tilstedeværelsen av mer enn én diagnose, også kjent som komorbide plager. Dette kan være fatigue, søvnproblemer, kognitiv dysfunksjon, depressive symptomer, irritabel tarm og hodepine.

Til nå har de aller fleste som har fått diagnosen fibromyalgi, vært kvinner. I 2016 kom nye kriterier for diagnosen. De skal gjøre at flere får riktig diagnose og behandling.

Norske forskere har undersøkt kriteriene i en ny studie. Resultatene viser at de vil ha stor påvirkning på hvem som blir diagnostisert med fibromyalgi, ifølge Dagens Medisin, som først omtalte studien.

– Vi ser positivt på at det er nye kriterier, og håper det skal gjøre sykdommen litt mer anerkjent blant leger, sier leder i Norges Fibromyalgi Forbund, Elisabeth W. Thomassen, til forskning.no.

Nye fibromyalgi-kriterier endrer hvordan fibromyalgi forstås, diagnostiseres og behandles!

Skrevet av Egil A. Fors, Professor/overlege dr. med. smerteforsker, spesialist i allmennmedisin og psykiatri NTNU. Leder av Norsk Forening for Smertemedisin.

Bakgrunn I 1990 ble det utviklet et kriteriesett for å diagnostisere fibromyalgi etter et samarbeid mellom 16 amerikanske sentre for revmatiske sykdommer. Dette var de gamle, kjente ACR1990 kriteriene som har vært mye brukt siden da. De definerte fibromyalgi som kronisk, utbredt smerte (CWP) i 11 av 18 forhåndsdefinerte smertefulle, ømme trykkpunkter, også kalt tenderpunkter (Wolfe et al., 1990). Disse kriteriene fungerte bra i mange år, men ble etter hvert mer og mer kritisert i både klinisk praksis og forskning fra ca. 1998-2000. På bakgrunn av denne kritikken har det nå kommet nye fibromyalgikriterier som også kan brukes på norsk (Fors et al., 2020). Det viste seg at mange leger ikke forsto hvordan de skulle undersøke tenderpunktene skikkelig eller de nektet å gjøre det, og det ble sjelden utført en korrekt evaluering av dem. I tillegg tolkes ømme punkter oftest som muskelskade, mens moderne forskning hevder at endringer i sentralnervemekanismer er mer sannsynlige årsaker til fibromyalgi-symptomene. En annen begrensning med de gamle ACR 1990-kriteriene var at de ikke vurderte andre symptomer enn smerte, for det er klart at fibromyalgi også medfører f.eks. tretthet, søvnforstyrrelser,hukommelsesplager, hodepine, irritabel tarm, hyppig vannlatning og periodevis depressive tanker. Et ekstra problem med 1990-kriteriene har vært at de ikke vurderer alvorlighetsgraden av FM-symptomer. Dermed har det vært vanskelig å måle «hvor mye» fibromyalgi man har eller evaluere endringer av FM-plager over tid. Tidligere kunne man bare fastslå om pasientene hadde «fibromyalgi eller ikke», altså på en 2-delt «ja eller nei» måte. Med de nye kriteriene er det nå mulig å måle hvor mye fibromyalgi personen har. På bakgrunn av kritikken av de gamle ACR1990-kriteriene vokste det derfor fram et behov for nye kriterier.

Nye kriterier I 2010 kom det nye kriterier for diagnostisering og måling av alvorlighetsgrad ved fibromyalgi som senere ble revidert og oppdatert i 2011 og 2016 (Wolfe et al., 2016). Disse endret definisjonen og faktisk også forståelsen av fibromyalgi ved at de inkluderte andre viktige symptomer i tillegg til smerte. De nye kriteriene kan nå skåres på spørreskjema som legen vurderer sammen med pasienten i forhold til annen relevant bakgrunn og sykehistorie. For å måle smerter skåres spørreskjemaet i forhold til hvor utbredt smertene er ifølge 19 forhåndsbestemte områder på kroppen. Smerteskalaen kan derfor skåres med verdier fra 0 til 19. Dette utgjør et mål på hvor omfattende og utbredte smertene er, men ikke hvor intense de er, på en såkalt «Widespread Pain Index» (WPI). I tillegg til smerteskalaen skal også andre symptomer skåres og måles. Dette utgjør den såkalte «symptom-skåre-skalaen» (SSS) som måles fra 0 til 12. Summen av WPI og SSS kalles «Fibromyalgia Severity (FS) score» (fra 0 til 31) fra den originale utgaven, men vi kan kalle den for «fibromyalgi skåren» (FS). Begrepet «fibromyalgianess skåre» er også brukt om fibromyalgi-skåren, som kan oversettes med «skåre for «fibromyalgilignende symptomer». Dette er ut ifra tankegangen om at andre personer enn fibromyalgi-pasienter også kan ha «fibromyalgilignende plager», for eksempel krigsveteraner med posttraumautisk stresslidelse (PTSD), enkelte ME-pasienter, kreftpasienter etter cellegift, stråling og kirurgi, med flere. 

De nye kriteriene kan brukes i både forskning og klinisk diagnostikk på legekontoret, og kalles derfor i orginalspråket for «fibromyalgia survey & diagnostic criteria» (FSDC). Kriteriene har ikke fått et endelig navn på norsk, kanskje medlemmene i Norges Fibromyalgi Forbund kan hjelpe til med det? Skal vi kalle dem «Fibromyalgikriteriene for forskning og diagnostikk»? Det er vel for tungvint. Hva med FM2016-kriteriene? Andre forslag? Vi kan ikke kalle dem ACR2016-kriteriene for ACR (American College of Rheumatology») har ikke bidratt til å lage dem. De nye kriteriene er oversatt til flere språk, blant annet tysk, spansk, persisk/farsi, japansk, tyrkisk, fransk og koreansk og er kvalitetssikret og validert i disse populasjonene. De nyeFM2016-kriteriene er kvalitetssikret, utprøvd og validert på norsk, både for klinisk praksis og forskning. Det at de er validert og kvalitetssikret betyr at de er sammenlignbare med de gamle fibromyalgikriteriene fra 1990 og kan brukes i stedet for dem. De gir en raskere, mer treffsikker og mer praktisk tilnærming for å identifisere potensielle fibromyalgitilfeller enn tidligere, og er selvsagt mer praktisk å bruke i større databaser og forskningsprosjekter. Det beste vil antagelig likevel være å bruke både de gamle og nye samtidig for å få den optimale fibromyalgi-diagnostikken.

Praktisk bruk: Det har vært en endring i oppfatningen av hva fibromyalgi egentlig er. Fibromyalgi regnes etter dagens syn ikke bare som en smertetilstand, men et syndrom eller en kombinasjon av smerte og tilleggsplager som fatigue, søvnproblemer, hukommelses- og konsentrasjonsplager, depressive symptomer, irritabel tarm og hodepine. Fibromyalgi kan derfor ikke diagnostiseres på gammelmåten ved bare å måle mekanisk smerte og trykkømhet i tenderpunkter som i 1990-kriteriene. Med de nye kriteriene kan pasienten altså skåre utbredte smerter på en gradert skala eller indeks («widespread pain index») fra 0 til 19, + andre symptomer (symptom skåre-skala (SSS) fra 0 til 12 som summeres til en 0-31 «Fibromyalgi skåre» i et spørreskjema. Fibromyalgidiagnosen er oppfylt dersom følgende betingelser er oppfylt: (1) WPI ? 7 og SSS-poengsummen ? 5, eller WPI er 4-6 pluss SSS-score ? 9. Smerter, slitenhet/ fatigue, søvnproblemer og hukommelsesvansker må vært til stede den siste uka, mens hodepine, irritabel tarm og depressive symptomer må ha forekommet i løpet av siste 6 mnd. (2) Symptomer må ha vært stabile i minst tre måneder. (3) Smertene må være utbredte i hele kroppen, det vil si i minst 4 av 5 regioner. Dette vil i praksis være i overkropp og underkropp på begge sider og/eller i ryggsøylen. Det tidligere kravet om at pasienten ikke kunne ha andre tilstander som kunne forklare smertene er fjernet. Skåringsskjemaet og hvordan det skåres finner du i faktaboksene. Leger kan bruke dette i diagnostikk sammen med pasienten, men skjemaet med 2016-kriteriene kan også brukes i forskning og større befolkningsundersøkelser. En fordel med de nye kriteriene er at de kan synliggjøre forskjellen på ulike grader av fibromyalgi f.eks fra «null/0», «mild», «moderat» og «alvorlig grad» av fibromyalgi, hvor en fibromyalgi skåre (FS) på minst 12 kan regnes som en slags grense for svak fibromyalgi, mens 31 viser en meget alvorlig fibromyalgi. Grensene (cut-offen) for moderat og alvorlig er fibromyalgi er ikke endelig fastsatt. Oppsummering og konklusjon De nye FM2016-kriteriene er klinisk nyttig for både pasienten og legen, men også for NAV som skal vurdere fibromyalgi-pasientenes trygdeytelser, spesielt fordi fibromyalgi nå kan skaleres etter alvorlighetsgrad. Noe som skiller det nye kriteriesettet fra det gamle er også treffsikkerheten, hvor man med de gamle kriteriene kunne ha stor variasjon i diagnostiseringen mellom forskjellige leger og annet helsepersonell. Med de nye kriteriene er det heller ingen diagnoser som kan ekskludere fibromyalgi. Dette betyr at det er mulig å ha både fibromyalgi og andre lidelser samtidig, f.eks. RA/ leddgikt, artrose, depresjon, lupus etc. Fibromyalgi kan være en konsekvens av en annen lidelse eller sykdom, altså sekundærdiagnose eller assosiert med den uten sikker årsak/virkning. Fibromyalgi kan komme etter f.eks. leddgikt, og da er det mulig å behandle begge diagnosene på en bedre måte, men fibromyalgi kan også være en egen sykdom i kraft av seg selv. De nye FM2016- kriteriene kan stå «på egne bein», mens de gamle ACR1990 (tenderpunkt)-kriteriene kan brukes i tillegg til de nye, men ikke stå alene i diagnostikken. En stor endring med de nye kriteriene er også at fibromyalgi kan skåres i et selvrapporterings-spørreskjema, men lege må i tillegg sjekke bakgrunnsfaktorer og annen sykehistorie. 

(Egil A Fors sitt skjema kan sees om du søker dette opp)

Forskerne sammenlignet 120 personer, som alle var diagnostisert med fibromyalgi ut ifra de gamle kriteriene. Deretter ble de vurdert opp mot de nye kriteriene.

Den største forskjellen mellom gamle diagnosekriterier og de nye som kom i 2016, er at legene ikke lenger kun skal lete etter bestemte betente punkter på kroppen for å stille diagnose. Disse ble kalt «triggerpunkter». Fra nå skal det benyttes et skjema for å finne ut hvilke symptomer pasienten har.

Blant annet kan symptomene være utmattelse, konsentrasjonsvansker, søvnproblemer, hodepine, depresjonssymptomer og irritabel tarm-syndrom, skriver Dagens Medisin.

– Den gamle måten å tenke på var at fibromyalgi var en betennelse, eller en revmatisk sykdom uten betennelse. Nå tenker vi at det er en overfølsomhet i nervesystemet som gjør det vanskelig å regulere smerter, sier Egil A. Fors til Dagens Medisin.

Han er professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU, og en av forskerne bak studien.

FIBROMYALGI

• Norges Fibromyalgi Forbund antar at det i Norge finnes mer enn 160.000 fibromyalgirammede, eller at sykdommen rammer 3,2 prosent av befolkningen.
• Fibromyalgi er etter dagens forståelse ikke bare en smertetilstand, men en kombinasjon av smerte og komorbide plager som fatigue, søvnproblemer, kognitive dysfunksjon, depressive symptomer, irritabel tarm og hodepine.
• Smertene skal være utbredt, definert som til stede i fire av fem kroppsregioner.
• Smertene skal ha vært stabile i minst tre måneder.
• Pasienten kan skåre utbredte smerter (Widespread Pain Index) 0-19, + komorbide symptomer (Symptom Severity Score) 0-12 som summeres til en 0-31 «Fibromyalgi skåre» (fibromyalgia severity score) i et spørreskjema.
• De nye kriteriene åpner for en gradering fra 0-31 i alvorlighetsgrad, noe som er klinisk nyttig både for pasienten og for legen, som for eksempel skal skrive en erklæring til Nav.

Stor økning i menn som får diagnosen:

Noe av det som i praksis skiller de gamle og nye kriteriene er hvem som får diagnosen. Med de gamle kriteriene var ni av ti som fikk diagnosen fibromyalgi, kvinner.

– Med de nye kriteriene er balansen to til én. Derfor er det nærliggende å tro at mange menn går rundt med symptombilder som seiler under andre flagg, sier Fors.

Dessuten har fibromyalgi hatt status som en kvinnesykdom, mener Elisabeth W. Thomassen i Norges Fibromyalgi Forbund.

– Leger har ikke villet sette diagnosen fibromyalgi på menn fordi det er en «kvinnesykdom».

– Men det er faktisk ganske mange menn som har diagnosen også per i dag, legger hun til.

Norges Fibromyalgi Forbund anslår at flere enn 160 000 nordmenn har diagnosen, ut fra tall fra Helseundersøkelsen i Trøndelag.

Objektive mål:

Fibromyalgi har lenge vært ansett en lite håndfast diagnose. Men i motsetning til før mener forskere nå at det finnes objektive mål som kjennetegner pasienter med fibromyalgi. Det har ført til en større anerkjennelse av diagnosen, mener Fors.

Blant annet skal det handle om en substans i spinalvæsken, væsken som omgir ryggraden. Substansen kalles substansP, og regulerer smerte. Personer med fibromyalgi har en økt forekomst av substansP.

Legene kan ifølge Fors også måle overømfintlighet i nervesystemet hos personer med fibromyalgi.

– Om man for eksempel påfører smerter i venstre hånd hos en frisk person, vil smerten forsvinne hvis man utsetter et annet område, for eksempel høyre ankel, med mer smerte. Dette kalles «conditioned pain modulation», CPM. Dette vil ikke skje fibromyalgipasienter som har en dempet CPM sammenlignet med sunne kontroller, forklarer Fors til Dagens Medisin.

– Enklere for pasienter og leger

Skjemaet for ulike plager skal gjøre det lettere for leger å både stille en diagnose og gi riktig behandling, ifølge forskerne bak studien.

Thomassen i Norsk Fibromyalgi Forbund er enig.

– Det gjør det nok, fordi pasientene får tenkt gjennom spørsmålene på forhånd, og må ikke svare helt plutselig. Det blir lettere både for leger og pasienter, tror jeg.

Hun håper også at de nye diagnosekriteriene vil gjøre at fibromyalgi blir ansett som mindre ullent og diffust.

– Jeg håper virkelig det blir bedre. Men ullent er det fordi det ikke er funn på blodprøver eller andre prøver. Det er bare de sammensatte kriteriene som legene har som gir utslaget. Det er ikke noen blodprøver som bekrefter det, sier hun. Nå ser det altså ut til at kriteriene blir mer håndfaste.

Forsøk på blodprøve:

Amerikanske forskere mente i 2019 at de hadde funnet en blodprøve som kunne brukes til å diagnostisere fibromyalgi. Egil A. Fors kommenterte resultatene i en artikkel hos forskning.no – og uttrykte skepsis.

– Vi trenger ikke å avvise det helt, men det har ikke vært nevnt noe særlig i fagmiljøet, sa han da.

Uansett syns han resultatene var spennende.

– Denne studien har ikke tatt for seg et stort materiale, men funnene er lovende. Det vil være spennende dersom de klarer å gjenta disse funnene med et større materiale, sa Fors.

De nye diagnosekriteriene inneholder altså ingen blodprøve, men Fors mener at de nye diagnosesystemet er et godt instrument. Han sier også at leger flest mener de fungerer.

Jeg vil legge ved ett par bilder der du kan se alle “triggerpunkt” på kroppen til dem med fibromyalgi..

Fibromyalgi kan oppdages i blodprøve, ifølge amerikanske forskere:

 Norsk forsker er skeptisk…

Fibromyalgi er en kronisk smertetilstand som påvirker bindevev, muskler, leddbånd og sener. Diagnosen slår ikke ut på prøver. Forskerne bak en ny studie håper at funnene deres kan bidra til en enkel og rask diagnose.

De amerikanske forskerne hevder nemlig å ha oppdaget en såkalt molekylær signatur i blodet hos pasienter med fibromyalgi.

Personer med sykdommen har ofte blitt feildiagnostisert eller udiagnostisert. Hovedforskeren bak studien, Kevin Hack Shaw, håper at funnet kan være et vendepunkt for pasienter og at det vil bli lettere å få riktig behandling og gode råd om hvordan man håndterer kroniske smerter.

– Vi finner klare metabolske mønstre i blodet til et dusin pasienter med fibromyalgi. Dette bringer oss nærmere en blodprøve enn vi noensinne har vært, sier Hackshaw i en pressemelding.

Vanskelig å diagnostisere..

For å diagnostisere fibromyalgi er leger avhengige av hva pasienten selv forteller om symptomene sine. Etter det tar legen en fysisk vurdering av pasientens smerte, med fokus på spesifikke punkter.

– Fibromyalgi er for øyeblikket uhelbredelig. Selv om behandlingen er begrenset til trening, opplæring og antidepressiva, er det en mange fordeler ved å få en nøyaktig diagnose, forteller Hackshaw.

En diagnose kan utelukke andre sykdommer, bekrefte at pasientens smerter og symptomer er reelle og gjøre at det blir lettere for leger å gjenkjenne hva det er og på den måten finne en passende behandling.

– Ingenting er verre enn å være i en gråsone hvor du ikke vet hvilken sykdom du har, sier en annen forsker bak studien, Luis Rodriguez-Saona, i samme pressemelding.

Rundt 3 til 5 prosent av Norges befolkning har sykdommen. Rundt 90 prosent av dem er kvinner. Årsaken til hvorfor man utvikler den er ukjent.

Oppdaget klare mønstre…

– Omtrent 40 prosent av pasienter som går på sterke smertestillende på grunn av kroniske smerter, møter kriteriene for å bli diagnostisert med fibromyalgi. Smertestillende vil ofte gjøre sykdommen verre, og absolutt ikke bedre, forteller Rodriguez-Saona.

Neste steg for forskerne er en større klinisk test for å se om det de oppdaget i denne studien kan repeteres.

Den nye studien tok for seg 50 personer med fibromyalgi, 29 med leddgikt, 19 som hadde artrose og 23 med lupus.

Forskerne undersøkte blodprøver fra hver deltaker ved hjelp av en teknikk som kalles vibrasjonsspektroskopi. Forskere oppdaget klare mønstre som konsekvent skilte de med fibromyalgi fra de med lignende lidelser.

Først analyserte forskerne blodprøver fra deltagere med ulike sykdommer som de allerede visste om, så kunne de se om det var et mønster for hver diagnose videre. De andre blodprøvene ble testet uten at forskerne visste om deltagernes diagnoser. Forskerne klarte å finne den aktuelle sykdommen basert på blodprøvene.

Forskeren Rodriguez-Saona ønsker i neste runde å undersøke 150 til 200 personer per sykdomsgruppe for å se om funnene deres er vil fungere i en større, mer mangfoldig gruppe.

Kanskje kan arbeidet føre til identifisering av et bestemt protein eller en syre eller en kombinasjon av molekyler som er knyttet til fibromyalgi, sier Rodriguez-Saona.

Skeptisk til resultatet….

Professor Egil Andreas Fors ved NTNU Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie er skeptisk til resultatet.

– Vi trenger ikke å avvise det helt, men det har ikke vært nevnt noe særlig i fagmiljøet, sier Fors til forskning.no.

Blant annet hevder den nye studien å kunne skille mellom fibromyalgi og andre sykdommer.

– Dette er lite forsket på, så det ikke så mye annet man kan sammenligne funnene med, forklarer Fors.

Det er fremdeles vanskelig å skille mellom fibromyalgi og andre sykdommer. Mange pasienter kan ha flere sykdommer samtidig eller utvikle en til etter hvert.

– Det er vanskelig å si om en pasient har leddgikt eller fibromyalgi, for det går an å ha begge deler. Derfor er det vanskelig å trekke ut noe eksklusivt fra en blodprøver, sier Fors.

Han mener likevel studien er interessant, og kan være et godt bidrag til forskning videre.

– Denne studien har ikke tatt for seg et stort materiale, men funnene er lovende. Det vil være spennende dersom de klarer å gjenta disse funnene med et større materiale, sier Fors.

( fra Dagens Medisin og NFF)

Jaja,jeg lar forskere være forskere og er bare kanonflott om de kan finne ut av fibromyalgi gjennom en blodprøve og skjemaer,og det er vanlig med at det er kun vi kvinner som snakker ut om denne diagnosen på gruppene,men jeg håper at menn også nå kan komme lengre “frem i lyset” mtp Fibromyalgi,for er ikke bare oss kvinner selv m den største andelen er det 🙂

Jeg ønsker alle sammen en velsignet flott Søndag med deres nærmeste og vær så snill å ta kjempegodt vare på deg selv/hverandre!! <3

God klem Eva 🙂

God Fredag alle sammen!!

Tankene mine flyr veldig for tida,mens jeg merker at kroppen ikke helt vil følge med..Hodet mitt gruer seg vilt for innleggelsen på Tirsdag,men kroppen gleder seg vilt!! :/

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Legen har tatt mye blodprøver,jeg våkner opp og ned i form,hevelser fra albuer og ut i hendene,nettene er lange og orken er minimal selv om det hjelper å bruke hodet mitt litt rundt både fibro og alle dens evnt tilleggsdiagnoser,men lurer på å skrive litt om meg selv idag,fra jeg først fikk fibro og frem til idag….Hvem er Eva??

Da jeg var 2 ½ år begynte det  med hjernehinnebetennele,med livet i en tynn tråd…..Jeg husker ingenting,men har skjønt dette har bitt seg godt merke hos mine foreldre…Ja,jeg hadde nok aldri klart å glemme sånt selv!!

Crp`en min er aldri normal og midt i denne pandemien så er tankene mine kanskje litt negative mtp at ingen av de nærmeste kan få være eller komme på besøk,med mindre det er for en røyk på utsiden om jeg i det hele tatt får lov til det….puhh..mye tanker og det er absolutt ikke mening å være negativ:)

Jeg forstår at de må ta restriksjoner,ja mer enn noen gang…!!!

Jeg begynte livet mitt på hesteryggen,som har fulgt meg siden før jeg begynte på skolen og jeg har nok ikke tall på alle sjanser og fall jeg har hatt,men det var noe jeg også elsket/elsker å koble ut med,akkurat som med fotballen som skrives om lengre nede:) Det herligste jeg vet………

Jeg var 17 da jeg,eller mamma og de tok meg med til spesialist i Kristiansand for å finne ut av dette og tok ikke lang tid etter han hadde tatt 2-3 plasser at diagnosen ikke var under tvil,men jeg tenkte ikke noe mer over det…Jeg var jo bare 17 og levde ett ungdomsliv som alle andre,selv om jeg mange ganger kjenner venstre skulder godt(slitasje i)som jeg vet jeg gikk og bar trombonen hver 17.Mai og andre tilstelniner,men 17.Mai marsjerte vi fra sentrum og opp til Kvås som blir hele 17 km. Det ble tyngre…….

Jeg ble fortere sliten og fotballen som jeg var så uendelig glad i og lagt mye arbeid i,takket være min bror og kone som trenere for meg i den tiden,men jeg ville ikke klage,for fotball var jo så gøy,og det syns jeg så absolutt enda,men nå blir det Liverpool fra tv skjermen i det minste 😉 YNWA <3

Jeg fikk plutselig problemer med magesyre og magen generellt og visste ikke da at det het halsbrann,men sa bare det brant sånn,så jeg fikk mi mor med til gastroskopi i Lyngdal for at noen skulle holde meg i hånda..Jeg var fortsatt bare 17 og husker at jeg brakk meg noe enormt,så det endte med at mamma måtte sette seg før ho besvimte,men endte med at jeg fikk konstatert både IBS og refluksøsofagitt og ikke minst ett a4 ark på hva jeg burde holde meg borte fra etc,men har ikke vært flink til å følge det,for jeg mente at en like godt kunne slutte å leve hvis jeg skulle følge alt dette,men er ikke før i senere voksen tid magen har gitt meg beskjeder om hva som er veldig galt og ikke,så prøver følge kroppens signaler så godt jeg kan 🙂

Det er nå jeg ser hvor mye gutten min og setter pris på det,som daglig trener,uansett vær eller uavhengig av treninger…Ja han er som meg…Elsker gymtimene og fotball så fort det bare lar seg gjøre,men han har heldigvis ikke fått noen vansker med kroppen enda,han er 16,men jeg tror han kan fortsette i det uendelige,for det som gjorde det så flott for meg som det og gjør for min sønn,er at en kobler ut og han er blitt knallflink 🙂 <3 *STOLT*!!!!!!!

Jeg begynte å fokusere mer på skolen for n.te gang og ble sittende med 16 åringene da jeg var 18,men en plass måtte jeg få begynt og bare det var ett skikkelig kav og ork hver morgen og slutte på dagene..ellers elsket jeg skolen for kroppen var noe som interreserte meg mest så var i alle timer som het “humanbiologi” ihvertfall 🙂 

Jeg tror,eller vet vel at mine foreldre kanskje ikke var så glad i at jeg ville ha ett friår etter å ha begynt litt på grunnkurs “Helse og Sosial” for de mente jeg var så flink,at jeg måtte stå på osv..men dette trengte bare ikke gjennom,for jeg så det ikke slik selv,for i mitt hode så ville jeg egentlig bare slappe av..

Jeg husker jeg bare ville sove,forutenom alle de andre ting en ungdom driver med i disse tider som de helst ikke skal..hmmm..nok om det 😉

Jeg begynte jobbe full tid i barnehage med en enormt koselig og uforglemmelig gjeng,som da het “Solsikken barnehage” (Rom gårds barnehage nå) og jeg stortrivdes,så ble jobbende der rundt 3 år og for meg som elsker barn,var dette fantastisk,men jeg kjente kroppen ikke var helt som den skulle mtp slitenheten uten å ville nevne det for de andre,for jeg elsket jo det jeg jobbet med.Var til og med flink og syklet fra mamma og de som blir rundt 8 km en vei og spaserte rundt bringsjordneset i Lyngdal med en koselig liten gjeng en halv time også,så jeg ville ikke bare “legge meg ned”………

BY THE WAY…

Jeg var lita og spe,og varierte aldri ifra rundt 50 kilos tallet og omså så veide jeg mindre til tider også,til tross for at jeg kunne spise som en ulv,og det var så mye ville,men fikk det ikke til lenger følte jeg…jeg var sliten,hadde null ork og visste ikke hvorfor, før jeg som litt mer voksen leste om fibromyalgi,IBS,lavt stoffskifte….men da jeg var 21 og skulle fylle 22 samme år,bestemte meg for null bedøvelse og graviditeten gikk opp og ned og alt,ja da mener jeg ALT jeg spiste,spøy jeg ut igjen de første 3 mnd og jeg var redd det kunne skje noe galt med fosteret og at det ikke ville få nok næring,men jordmor roet meg godt ned og jeg hadde bare en liten kul utover som ikke ble til noe ekstra vondt sånn sett,forutenom at når det først ble liv i magen,så var det alltid på natta og jeg måtte se meg nødt å slutte i jobb da,for døgnet le jo helt snudd!! 

Da jeg ble gravid med Sarah så tenkte jeg det ville være greit med 2 års mellomrom,men det ble en helt totalt anderledes graviditet,smertemessig…Jeg slapp unna spyinga men jeg ventet meg verre og verre smerter nedi bekkenet,så gikk to og 3 ganger i uka til fysio,men det hjalp bare halvveis ut dagen,for jeg var svær denne gang ift sist…Jeg fikk streng beskjed fra jordmor om at jeg ikke hadde kropp til å bære frem noe større enn 3300 men jenta endte opp på 3800 akkurat og endel timers mindre fødsel da 🙂 Hehe..

Jeg hverken angrer eller bryr meg om en ting på kroppen som,tross all smerter for når jeg tenker og ser på mine barn,så kan jeg skrive under på at jeg ville gjort nøyaktig det samme om igjen!!!!! <3 <3 <3 

Uansett,jeg er glad jeg ikke opplevde de to siste årene før nå og ungene er nå 14 og 16 så de forstår sykdommer jeg går med og dets utfordringer men det hadde ikke vært like enkelt med samme smerter som nå og hatt ett diende barn og alt som følger med,selv om jeg elsker de små 🙂

Vi flyttet jo til Farsund,nabokommunen i ett av de eldste husene med gammeldags trapp som måtte egen teknikk å kommes opp og så kaldt at du omtrent kjente hvert kraftige vindpust,men ble lovet at “der skal du få varme” men endte isteden opp på sykehus med å operere ut skruer fra plata jeg hadde gått med siden 2014,deretter med kraftig urinveisinfeksjon og måtte gå med kateter 1 måneds tid,som helt ærlig ikke var særlig behagelig og i den perioden endte jeg opp gang nr 2,men med dobbeltsidig lungebetennelse så tenkte bare…”hva blir det neste”? mens legene bare rynket på nesen da de så på hver ekg måling og fikk til slutt beskjed om at v.hjerteklaff var litt slakk men ikke noe å uroe seg over…

Jeg har siden bare kjent på sykdom med varirende crp og vil holde hodet oppe så godt jeg bare kan for de har nå funnet ut på noen prøver at det er noe inflammatorisk revmatisk som ikke har blitt satt en eksakt diagnose på,forutenom at de er urolig for hjertet og siden de hører bilyd på hjertet så vil de i verste fall da utelukke endokarditt…men det vil jeg selvsagt ikke ha,så der ligger den største gru da,men :

MAN SKAL SELVSAGT ALDRI TA SORGENE PÅ FORSKUDD 🙂

Jeg vil bare ha en litt større bit av livet mitt tilbake,hvis dere skjønner for kroppen min er dønn sliten helt ærlig ja..dønn sliten,så tanker slår meg jo midt i denne pandemien,når man eser økningen hele veien og jeg fikk for første gang gitt ett lite snutt av meg selv,utenom Eva som “bare” har Fibromyalgi….Sykdommen er ett navn av så mangt,OG jeg vil fortsette å lære det jeg kan rundt det :)!

Jeg er bare blitt så sliten at jeg nå aldri vil finne veien ut alene denne gang,uten skikkelig hjelp….så jeg MÅ “give in” for jeg kan ikke bare “trosse” kreftene lenger!!

Uansett,humøret er på topp,det er helg og jeg skal nyte helga,før den blir på sykehuset neste uke,men vet ikke lengde enda..,så

HA EN SUPER FREDAG ALLE SAMMEN OG SOM JEG ALLTID SIER SÅ TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3

God styrkeklem sendes dere alle som enten er syke/store smerter og til dere som ikke har det noe greit,ikke minst <3

EVA 🙂

God Torsdag Kjære Lesere <3

Jeg ser på det samme høstreet hver dag jeg setter meg for å blogge hos naboen ved siden av..Det er så stort og flott på sommeren,og nå er det ikke mange bladene igjen!! 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vinteren er rett rundt hjørnet nå,og jeg har ikke tenkt på hverken ull,gode sko, jakke,dress og regntøy…. men det er en tanke å ha noe som holder MÅL når jeg evnt skal ut med hunden 😉 Jeg håper på at ikke vinteren blir for ekstrem for oss med dårlig immunsystem,hjerteproblemer,eldre etc…

Det holder mer enn nok med denne Pandemien 🙁

Så da ble jeg sittende igår å tenke på hvordan Covid 19 går utover immunsystemet til alle og enhver,men mest rettet mor dem som har nedsatt eller dårlig immunforsvar,så jeg sjekket litt rundt og bestemte meg for å begynne en plass,men hva er i første rekke det beste du kan bruke tilskudd av eller spise for å holde ett så godt skjold på immunsystemet???

“Mat som styrker immunforsvaret. – Fisk inneholder sink, jod, selen, A-vitamin, Q10, B6 og D-vitaminer, som er noen av de vitaminene og mineralene, som styrker produksjonen av de viktige T-cellene – også kalt drepeceller – og av antistoffer, som styrker immunforsvaret.”

Immunsystemet – immunforsvaret:

Verdens mest unike og intelligente forsvarssystem finner du ikke i noen militærtropp, men i din egen kropp. Her får du en kort innføring i hovedtrekkene om celler og proteiner som er på evig jakt etter inntrengere, dreper dem, husker dem, og stadig ruster opp i rekkene.

Immunsystemet jobber kontinuerlig for å holde uønskede “inntrengere” på avstand.

Immunsystemet består av spesielle organer, vevstyper, proteiner og celler som beskytter kroppen vår mot bakterier, virus, sopp og infeksjoner. Immunsystemet jobber kontinuerlig for å holde uønskede “inntrengere” på avstand. Ettersom menneskekroppen er ideelle omgivelser for en rekke mikrober, jobber disse hardt for å forsøke å komme seg inn i kroppen vår.

Immunsystemet spiller også en sentral rolle ved betennelsessykdommer som ikke skyldes mikrober. Dette er såkalte inflammatoriske sykdommer. Eksempler er leddgikt, de kroniske tarmsykdommene ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, multippel sklerose, optikusnevritt.

Flere beskyttelsesmekanismer:

Før mikrobene møter immunforsvaret, har du flere beskyttelsesmekanismer. Den ytterste barrieren er huden vår – som er tett, vannfast og slik holder fremmedelementer borte – med mindre vi har sår eller rifter hvor bakterier kan trenge seg inn. Dernest har vi slimhinner som inneholder antistoffer og flimmerhår i halsen, lungene og nesen, som gjør at vi blant annet kan hoste ut fremmedelementer. Får vi i oss mikrober gjennom mat eller drikke, dreper magesyren vår de aller fleste mikrobene. Kroppsvæsker som tårer, hudolje fra talgkjertler og spytt inneholder antibakterielle enzymer som kan redusere infeksjonsrisikoen.

Hva er antistoffer?

Immunsystemet beskytter kroppen mot mikroorganismer som bakterier, virus og parasitter. Disse mikroorganismene kan infisere kroppen, noe som betyr at de invaderer kroppens vev. Noen infeksjoner merker man knapt, andre kjenner man seg syk av og et fåtall kan forårsake en alvorlig tilstand. Kroppens immunforsvar har ulike metoder til å beskytte seg mot infeksjoner. En av disse er å danne antistoffer eller immunglobuliner.

Antistoffer er en type proteiner som binder seg til overflaten på inntrengende mikroorganismer. Antistoffene lager på denne måten et merke på den angripende organismen, noe som gjør det lett for andre av kroppens forsvarssystemer å finne inntrengeren og eliminere den…

Ulike typer antistoffer, B-celler og T-celler:

Antistoffer produseres av såkalte B-celler, en type hvite blodceller som betegnes lymfocytter. De kan lage ulike typer antistoffer. Når kroppen angripes av mikroorganismer og blir infisert, produseres først immunglobulin M, IgM. Etter en stund begynner kroppens B-celler å produsere mer spesifikke antistoffer som er tilpasset for å bekjempe nøyaktig den spesifikke angriperen/ mikroorganismen. For å bekjempe virus utvikles eksempelvis antistoffer av type IgG, og mot parasitter utvikles IgE. Slike spesifikke antistoffer finnes ofte igjen i kroppen over lengre tid etter en infeksjon, men hvor lenge de finnes i kroppen, varierer fra kortere tid til flere år eller livet ut. B-cellene er ansvarlige for den såkalte humorale immunitet, det vil si den immuniteten som formidles av antistoffer.

Det finnes også en forsvarslinje i kroppen som kalles T-celler. Også disse er lymfocytter. De kan ha flere ulike oppgaver. En oppgave er å undersøke andre celler i kroppen som T-cellene treffer på. Dersom et virus har tatt seg inn i en celle, kan T-cellene oppdage det og drepe den angrepne cellen. På den måten forhindrer T-cellene at viruset formerer seg og danner flere viruspartikler. T-cellene er ansvarlige for den cellulære immuniteten, altså den immuniteten som formidles av immunsystemets celler.

Det finnes også T-celler som husker tidligere infeksjoner. Dersom T-cellene kjenner igjen en inntrenger fra tidligere, øker de raskt i antall og kan signalisere til andre celler om å medvirke i forsvaret.

Både IgG og T-celler husker altså tidligere infeksjoner og kan derfor sørge for at kroppens forsvar er klart når kroppen utsettes for samme angriper på nytt. Både T-celler og IgG kan øke sitt antall og mengde hurtig. Derfor snakker man om antistoffimmunitet/humoral immunitet og cellemediert immunitet.

Hvordan kan vi måle immunitet?

Det kan være viktig å avklare om det foreligger immunitet, å se om kroppen er immun mot en spesifikk sykdom. En måte å gjøre det på er å måle antistoffer. Når man måler antistoffer, undersøker man om det i det hele tatt finnes antistoffer mot det viruset, bakterien eller parasitten som man undersøker på. Analysen av prøven må altså rettes mot en spesifikk mikroorganisme. Påvisning av antistoffer kan fortelle oss om man har hatt en infeksjon og vise om man har blitt immun mot en spesifikk mikroorganisme.

Antistoffmønsteret er forskjellig for ulike infeksjonssykdommer. Noen infeksjoner fører til en rask produksjon av antistoffer, andre infeksjoner gir en langsommere produksjon av antistoffer og noen infeksjoner gir ingen vedvarende antistoffer i det hele tatt.

Dersom det dannes antistoffer, skapes det alltid antistoffer av type IgM først. Ved noen infeksjoner blir disse værende i blodet en viss tid, opptil et halvår, mens produksjonen av antistoffer ved andre infeksjoner raskt slår om til IgG-antistoffer, kanskje allerede etter en uke. Ved en del infeksjoner dannes ingen IgG-antistoffer i det hele tatt. IgG er mer spesifikt enn IgM og er det antistoffet som anvendes i det langsiktige immunforsvaret. Det er påvisning av IgG som tyder på at man ha en viss immunitet mot en sykdom.

Hva vet vi om immunitet mot Covid-19?

Når det gjelder det nye coronaviruset, SARS-CoV-2, vet vi enda for lite til å kunne avgjøre når antistoffene produseres og hvor lenge de blir værende. Det er derfor fortsatt uklart om man blir immun, og i så fall hvor lenge. Antistoffer av type IgM og IgA dannes tidlig i sykdomsforløpet, mens antistoffer av type IgG kommer noe senere. Det virker som at IgG-antistoffer, det spesifikke antistoffet, kan utvikles ganske raskt, i løpet av en til tre uker. 

Selv om det er en pågående diskusjon om immunitet oppstår når det dannes antistoffer mot SARS-CoV-2, så innebærer dannelsen av IgG i alle fall at det finnes et immunologisk minne om sykdommen. Om man kommer i kontakt med det samme viruset igjen, vil immunforsvaret raskere kunne mobiliseres enn forrige gang.

Hvor lenge man har IgG-antistoffer mot SARS-CoV-2, er det ingen som vet enda.

Ved andre coronavirus-infeksjoner som SARS og MERS har man sett av visse personer taper sine antistoffer etter noen år, mens andre fortsatt har sine antistoffer i minst 17 år (SARS-epidemien var i 2003).

Det diskuteres også om mengden antistoffer spiller en rolle. Basert på det man vet om andre antistoffer og sykdommer, så kan en viss terskelnivå behøves for at beskyttelsen skal bli komplett. Hvor den terskelverdien ligger ved SARS-CoV-2, vet vi ikke enda. Vi vet egentlig ikke om det kreves en viss mengde eller hvordan dynamikken for mengden antistoffer ser ut. En teori er at det dannes mer antistoffer ved alvorligere sykdom ved covid-19. Denne teorien er dog ikke bekreftet.

Det vi ser ved en del andre sykdommer er at antistoffene raskt kan øke i mengde om de støter på angriperen igjen. Da spiller ikke mengden antistoffer som normalt sirkulerer rundt i kroppen så stor rolle. Ved andre sykdommer er det vist at det kreves en viss mengde antistoffer for at kroppen skal forsterke sitt forsvar om man får i seg den samme angriperen igjen.

Ikke alltid dannes det antistoffer når man kommer i kontakt med et virus. Det er mye som enda er ukjent om hvordan vårt immunforsvar arbeider og reagerer. Det finnes en genetisk komponent som til en viss grad styrer hvor mye vi reagerer på ulike typer inntrengere. Noen virus som tilhører samme familie, ser ut til å kunne gi en viss beskyttelse når man smittes av nye virus innom samme gruppe, men det blir sjelden en full beskyttelse. Når det gjelder SARS-CoV-2, kan det være slik at personer som har antistoffer fra andre coronavirus, kan ha bedre beskyttelse mot covid-19, men det vet vi ikke enda.
 

Serologi, sensitivitet og spesifisitet:

Måling av antistoffer kalles serologisk undersøkelse. Det finnes ulike metoder for å måle antistoffer, og de ulike metodene er ikke like bra. Hvor bra en test er, testens validitet, angis med begrepene “sensitivitet” og “spesifisitet”. Disse begrepene brukes i alle former for medisinsk testing, både ved blodprøver og ved eksempelvis røntgenundersøkelser.Sensitiviteten angir hvor god testen er til å finne de syke, mens spesifisiteten angir hvor god testen er til å identifisere de friske.

Ved covid-19 måler man antistoffer mot viruset som forårsaker sykdommen, SARS-CoV-2. Man pleier å måle både IgM og IgG. Ofte snakker man om at sensitiviteten til disse testene er høy. Det innebærer at om testen er positiv, at testen angir at man har antistoffer mot SARS-CoV-2, så stemmer det med høy sannsynlighet med virkeligheten. Om for eksempel en test har 99 prosent sensitivitet, så betyr det at det med 99 prosent sannsynlighet stemmer at man har antistoffer i blodet ved et positiv testresultat. Dog vil 1 prosent, altså 1 av 100 personer, få et negativt svar som ikke stemmer. Det kalles et falskt negativt svar. Testen klarer ikke å avsløre at det finnes antistoffer. 

Spesifisitet måler hvor mange av de friske, de som ikke har antistoffer, som har en negativ test. Om for eksempel en test har 96 prosent spesifisitet, så innebærer det at om man får et negativt testresultat, så er sannsynligheten for at det stemmer 96 prosent. Det innebærer at 4 av 100 testede som ikke har sykdommen, får et falskt positivt svar, fordi de har egentlig ikke antistoffer i blodet.

Det er ikke bare testens sensitivitet og spesifisitet som avgjør hvor troverdig resultatet er. Forekomsten av sykdommen i befolkningen spiller også en rolle. Om sykdommen ikke finnes i befolkningen, er alle positive svar falskt positive svar. Jo vanligere sykdommen er i befolkningen, desto høyere andel av de positive svarene skyldes at de er sanne positive. Motsatt, det vil være flere falske positive resultater så lenge det er lav forekomst i befolkningen (covid 19, juni 2020). Det er viktig å understreke at det tar lang tid før antistoffer dannes, og at de fleste av disse testene er uegnet ved symptomvarighet kortere enn 2-3 uker.

Det finnes mange tester for SARS-CoV-2 på markedet. Man bør benytte de testene som helsemyndighetene anbefaler, ikke kjøp “hjemmetester” som gjennomgående er dårligere enn de “offentlige” testene. Det er forskjeller mellom de ulike testene, noe som vises i form av ulike verdier for sensitivitet og spesifisitet. Imidlertid finnes det eksempler på at leverandører oppgir at deres test er bedre enn den faktisk er. Generelt kan man si at hurtigtester ofte har bra spesifisitet (positive svar er riktige), mens de har dårligere sensitivitet (det vil si at negative svar ikke alltid er korrekte).

Ved ulike sykdommer er det av forskjellig viktighet hvor sensitiv og spesifikk en test er. Ved covid-19 og dets antistoffer er det viktigste at spesifisiteten er så nære 100 prosent som mulig. Dette fordi det er viktig at et positivt resultat, det vil si et resultat som viser at man har antistoffer, stemmer. Selvfølgelig er det viktig at et negativt svar også stemmer, men om man tenker seg at en person som får vite at han eller hun har antistoffer, oppfører seg mindre forsiktig, så er det viktig at svaret på antistoffprøven er korrekt.

T-celleimmunitet er dessverre vanskelig å måle. Slike tester spesifikke for SARS-CoV-2 er ikke utviklet.

Meeeen blir vi immune mot å få covid 19 om en har hatt det 1 gang??

Illustrasjonen viser antistoffer som strømmer til for å feste seg til inntrengeren.

Blir vi immune mot koronaviruset?

Det meste tyder på at vi blir immune etter å ha hatt covid-19, men ekspertene er ikke helt sikre. Derfor anbefaler helsemyndigheter at også de som er friskmeldte skal forholde seg til smittevernreglene.

Ut fra det man vet om andre virus, så skal vi også bli immune mot det nye koronaviruset, SARS-CoV-2, sier fagpersoner som forskning.no har snakket med.

– Ja, foreløpig kan vi ikke si noe annet enn at det regner vi med, sier immunolog og professor i anatomi ved Universitetet i Oslo, Anne Spurkland.

– Vi har ikke enda nok informasjon til å si noe annet. Men jeg ser at det reises tvil om det.

En studie fra Shanghai, som blant annet VG har omtalt, viste at en tredjedel av de testede hadde lave mengder antistoffer etter ha vært syke. I noen tilfeller var det ikke påvisbare antistoffer i prøvene i det hele tatt.

Tidligere i april opplyste helsemyndigheter i Sør-Korea også at 163 personer har testet positivt etter å ha blitt regnet som friske.

– Bør følge samme smittevernregler

Fordi det fremdeles er noe usikkerhet, så vil helsemyndighetene at også de som har hatt sykdommen covid-19 og blitt friske, forholder seg til gjeldene råd for smittevern.

– Flere studier viser at mange ikke har antistoffer etter gjennomgått covid-19 sykdom. Det er derfor foreløpig ikke mulig å utstede noe sertifikat på at man har gjennomgått sykdommen og således er immune.

Det svarer lege og smittevernspesialist Svein Høegh Henrichsen på vegne av Helsedirektoratet.

– Vi må regne med at det er mulighet for at man kan bli smittet og smitte andre flere ganger. Av dette følger at personer som har vært smittet av covid-19 og er erklært friske, bør følge samme smittevernregler som andre personer.

Det innebærer at man helst skal holde to meter avstand og ikke treffes i grupper på mer enn fem. Det gjelder ikke for personer som lever sammen til vanlig eller fast partner. Du kan lese mer om rådene på helsenorge.no.

Kan vare livet ut, eller en kortere periode

Kan vi regne med å bli immune etter å ha hatt covid-19? Vi har snakket med fire fagpersoner om spørsmålet.

Immunolog og førstelektor Tone Fredsvik Gregers, ved Universitetet i Oslo, sier at immunitet både kan være livslang eller den kan bare vare en kort periode. Det kommer an på hvilken mikroorganisme du er smittet med.

Tone Gregers er immunolog og førstelektor ved Universitetet i Oslo,(Foto: UiO)

Har du først hatt meslinger eller røde hunder, så varer immuniteten livet ut. Mens immunitet mot kikhoste ikke varer like lenge.

– Det er to måter å teste for om man har eller har hatt koronaviruset, sier Gregers, som blant annet har skrevet boka Alt du må vite om vaksiner.

For å finne ut om du er smittet, sjekkes det for genmateriale fra viruset. For å sjekke om du har hatt sykdommen før, kan man teste for antistoffer. Det er et tegn på at det har vært en immunrespons mot viruset.

Hindrer viruset i å komme inn i cellene:

Koronaviruset bruker piggene den har på utsiden til å komme seg inn i cellene våre. Den binder seg til en reseptor som kalles ACE2.

Virus er helt avhengige av å komme seg inn i cellene for å få kopiert seg selv, forklarer Tor Brynjar Stuge. Han er forsker og lærer i immunologi ved UiT Norges arktiske universitet.

– Antistoffer kan dekke til piggene til viruset så det blir fysisk hindret i å binde til molekylet på celleoverflaten, sier han.

Når vi bekjemper en koronainfeksjon, så vil immunforsvaret prøve å lage slike stoffer.

– Vi lager antistoffer mot mer enn bare piggene, men det er ikke alle som virker like bra. De som hindrer viruset i å komme inn i cellen, det er de som virkelig beskytter, sier Stuge.

De første antistoffene forsvinner etter noen uker

Du kan bli smittet av influensa igjen og igjen fordi viruset endrer seg så raskt. Da passer ikke antistoffene som kroppen har laget før helt lenger.

En annen måte vi kan bli smittet igjen av et virus, er om immunsystemet har «glemt det».

– Antistoffer i seg selv er bare proteiner som sirkulerer i blodbanen og som blir degradert etter noen uker, sier Tone Fredsvik Gregers .

Du er avhengig av at det opprettes såkalte hukommelsesceller. Det er de som senere må lage antistoffene på nytt gjennom livet, slik at du får en varig beskyttelse.

– Hukommelsescellene kan man ha i en kort eller lang periode, sier Gregers.

Det er avgjørende for hvor lang immuniteten blir. Hvis du blir eksponert på nytt, så vil disse hukommelsescellene stimuleres til å slippe nye antistoffer.

– Hvis du ikke er i kontakt med viruset i det hele tatt, så vil hukommelsescellene med tiden bli færre og færre og de som slipper ut antistoffene blir også færre. Etter hvert vil du ha en gradvis reduksjon av antistoffer i blodet.

Tror det dannes hukommelsesceller

Hvis du ikke får dannet hukommelsesceller i det hele tatt, så vil immuniteten bare vare noen uker, sier Gregers.

– Den vil da bare basere seg på de løse antistoffene som ble etablert under den første immunresponsen.

Kan det være tilfellet med koronaviruset? Gregers tror det er lite sannsynlig. Hun kjenner ikke til noen virus som det ikke dannes hukommelseceller mot.

– Jeg tror det helt sikkert dannes slike celler, men så er det foreløpig umulig å si hvor lenge de varer.

Andre koronavirus kan gi hint

Anne-Marte Bakken Kran er overlege ved Folkehelseinstituttet og jobber blant annet med fagområdene virologi, HIV og resistens.(Foto: UiO)

Det finnes minst fire andre koronavirus, i tillegg til SARS, MERS og SARS-Cov-2. De fire første står bak 20 prosent av forkjølelser og gir sjelden alvorlig sykdom.

Det er ikke gjort så mange undersøkelser av hva slags immunitet vi får mot de koronavirusene som gir forkjølelse, sier overlege ved Folkehelseinstituttet, Anne-Marte Bakken Kran.

– Ut fra hvordan de endemisk oppfører seg, så virker det som det er en form for immunitet i befolkningen, ellers så hadde vi sett dem mye hyppigere. Men immuniteten er trolig av begrenset varighet. Man har påvist antistoffer mot dem, sier Kran.

Det ser ikke ut til at man utvikler livslang immunitet mot de fire ufarlige variantene, selv om virusene ikke endrer seg så mye, slik som influensavirus gjør.

I en studie fra 1990 ble 15 frivillige infisert med et koronavirus. Et år senere kom 14 tilbake og fikk det samme viruset på nytt. Noen ble infisert igjen, men fikk lite symptomer.

– De fleste luftveisvirusene gir deg bare en periode med relativ beskyttelse. Jeg snakker om et år eller to. Det er det vi vet om sesong-koronavirus, sier professor i infeksjonssykdommer ved University of Rochester Medical Center, Ann Falsey, til den amerikanske radiostasjonen KCUR-FM.

Antistoffer også mot SARS og MERS

I en studie, publisert på nettstedet Medrxiv.org, der helsearbeidere som hadde hatt SARS ble studert, fant forskerne at selv om nivået sank etter de første par årene, så kunne antistoffer fremdeles påvises i blodet 12 år etterpå.

6 av 7 personer i en annen studie, publisert i tidsskriftet Emerging Infectious Diseases, fikk påvist antistoffer mot MERS tre år etter de fikk sykdommen. Forskerne vet likevel ikke om dette er nok til å hindre at man blir infisert på nytt.

– Jeg vil tro og håpe at immunitet mot SARS-CoV-2 i hvert fall varer noen år, om man ikke skal ta for hardt i, sier Gregers.

– I løpet av disse årene vil flere og flere bli immune. Hvis viruset ikke blir borte, og vi fra tid til annen blir eksponert på nytt, vil nok immuniteten vare lenger fordi hukommelsescellene til stadighet blir aktivert igjen. På sikt vil vi nok oppnå en viss grad av immunitet i befolkningen, men dette tar tid.

Ikke bare antistoffer

– Antistoffer brukes som et surrogat for å si noe om immunitet, sier Anne Spurkland. Hun er immunolog og professor ved Universitetet i Oslo.

Spurkland har lest studien fra Shanghai som viste at en tredjedel hadde lite, og i noen tilfeller ikke påvisbare antistoffer mot det nye koronaviruset. Betyr det at de ikke er immune? Og er det sikkert at man er immun om det er påvist antistoffer?

– Generelt så bruker man antistoff som et surrogat for å si noe om immunitet, sier professoren.

Har du fått påvist antistoffer mot viruset, så er det altså et tegn på at du er immun.

– Det er det beste målet vi har når vi skal teste folk i stor skala og ikke bruke for mye krefter på det. Da må vi gå ut ifra at da er du beskyttet mot å bli smittet igjen. Man kan ikke helt utelukke at du kan få symptomer. Men hvis dette viruset oppfører seg som andre virus, så skal det bety at du i alle fall ikke blir så dårlig.

Det er heller ikke bare antistoffer som avgjør.

– Vi kan fortsatt ha hvite blodlegemer, T-celler, som er spesifikke for viruset som da har vært viktige for at vi har blitt friske og som ikke er målt.

Det sier også Anne-Marte Bakken Kran ved Folkehelseinstituttet.

– Det er ikke gitt at det er de antistoffene man måler som er de som gir beskyttelse. I tillegg så er det også cellulær immunitet og det måler man ikke i disse testene.

Det endelige beviset for om man blir immun eller ikke er om folk blir syke på nytt, sier Spurkland.

– Jeg tenker at man må ha is i magen og vente å se, sier hun og minner om at sykdommen bare har vært kjent i fire måneder.

Ser ut til å forbli lenger enn vanlig i kroppen

Det er tilfeller der personer har testet positivt for SARS-CoV-2 etter å ha vært friskmeldte.

Men det trenger ikke bety at de faktisk er smittet på nytt, forklarer Spurkland.

– Det jeg heller synes det begynner å tegne seg et bilde av, er at en del åpenbart har sykdommen i mange flere uker enn det vi normalt regner, sier hun.

Mens du som regel blir frisk fra influensa etter en til to uker, så ser det ut til at covid-19 er en mer lunefull sykdom. En kan føle seg bedre, før det blir verre igjen.

– Vanligvis når man får et virus, så har du en uke hvor du ikke har noe tilpasset immunforsvar. Da må du klare deg som best du kan med feber og så videre, så kommer antistoffene og T-cellene inn i uke to og du blir gradvis bedre.

– Men hvis du kjenner noen som har koronaviruset, så vil du antagelig få høre at det tok lang tid å bli frisk.

Spurkland tror det at noen tester positivt etter en negativ prøve, mer er et testproblem enn et problem med immunitet slik det ser ut nå.

– Tolkningen kan heller være at det tar veldig lang tid å kvitte seg med viruset og bli immun, som egentlig er noe annet.

Også Anne-Marte Bakken Kran sier at det er mer sannsynlig ut fra et immunologisk synspunkt.

– Sånn er det ofte. Vi vet det at det er en del som skiller ut virus i lave mengder, uten at de nødvendigvis er smitteførende av den grunn. De kan ligge på et lavt nivå akkurat rundt grensen for hva testen klarer å påvise. Slik kan det være en lang stund.

Mindre sjanse for å bli immun med mild sykdom?

Et av spørsmålene som noen fagfolk nå stiller seg er om det kan være slik at de som smittes og er tilnærmet symptomfrie, kanskje ikke utvikler immunitet. Det skriver blant annet epidemiolog og spesialist på infeksjonssykdommer, Marc Lipsitch i The New York Times.

Også Tone Fredsvik Gregers sier at dette vil bli viktig å undersøke fremover.

Anne Spurkland sier at det ikke i utgangspunktet er noe samsvar mellom hvor sterke symptomer du får på en virusinfeksjon og hvor god immuniteten blir.

– Det skal ikke være noen direkte sammenheng der. Du kan lage helt utmerkede antistoffer ved hjelp av vaksine. Da du får du eventuelt bare helt milde symptomer på at noe skjer.

– Symptomene er et resultat av at immunforsvaret jobber hardt for å få deg frisk igjen. Det kan jo si litt om hvor stor jobben er, men ikke hvor god immuniteten vil bli, sier Spurkland.

Blir viruset værende?

Det finnes eksempler på virus som vi ikke klarer å kvitte oss helt med. Herpesvirusene forblir hos verten gjennom livet, og symptomene kan bryte ut på nytt flere år senere om immuniteten svekkes midlertidig.

Hepatitt B-viruset er et eksempel på et virus som kan gi varierende sykdom, fra ingen symptomer til alvorlig leverbetennelse. Noen blir kroniske bærere av viruset.

– Med dette viruset er det varierende hvordan ting kan gå. Det kan jo kanskje være tilfellet med koronaviruset også. Men jeg tror ikke det er den veien det går, sier Spurkland.

Noen har også foreslått at viruset kan komme i bølger i årene fremover, dersom det er slik at vi bare blir immune en kortvarig periode.

– Jeg klarer ikke å være så bekymret for det. Da kommer det til å være litt som influensa. Man har litt immunitet når det starter igjen, den blir ikke helt borte. Det kan være at det ikke er fullt så bra som det var, men man blir ikke så dårlig.

Når kommer antistofftestene?

Mange land forsøker nå å få på plass testing for antistoffer i befolkningen. Slik kan vi få vite mer om hvor utbredt sykdommen egentlig har vært, det kan også si mer om immuniteten.

Anne-Marte Bakken Kran har tidligere fortalt at Folkehelseinstituttet har bestilt slike kommersielle tester og er i gang med å evaluere dem.

– Både Folkehelseinstituttet og andre mikrobiologiske laboratorier som er nå i gang med å prøve ut og verifisere disse antistofftestene.

Det som er utfordrende, er at hele verden er interessert i å få tak i dem akkurat nå, sier hun.

– Da blir det lang leveringstid og leveranseproblemer.

– Det mest spennende initiativet, er det som foregår ved Oslo universitetssykehus. Ved immunologisk avdeling har de egenutviklet en metode for antistoff-påvisning som er bygget på litt andre testprinsipper enn de andre. Det er et veldig lovende initiativ.

Kran regner med at vi kan begynne å teste for antistoffer i løpet av noen uker i Norge.

Noro-viruset gir bare kortvarig immunitet

Ut fra det forskere vet om andre virus og immunologi, så er det mest nærliggende å tro at vi opparbeider oss immunitet etter å ha blitt smittet med koronaviruset, sier også Kran.

– Er det noen virus vi kan bli smittet av og syk av, uten at immunforsvaret lager beskyttelse i nærmeste fremtid?

Tor Brynjar Stuge sier det ville være veldig rart om man ikke fikk noe immunitet etter en virusinfeksjon. Han er forsker og lærer innen immunologi ved UiT.

– Noro-viruset er kjent for å ha veldig kortvarig immunitet, sier Kran.

Det er et virus som gir omgangssyke.

Hvis du er riktig uheldig, så kan du bli smittet først tidlig i utbruddet, og så kan du faktisk få en ny infeksjon mot slutten av samme utbruddsperiode.

Årsaken da er ikke først og fremst at immuniteten er kortvarig, men at viruset har endret seg litt før det kommer innom igjen, sier hun.

– Men trolig er man heller ikke immun mer enn i noen måneder mot akkurat den varianten man har vært infisert med.

I motsetning til influensavirus, «korrekturleser» koronavirus seg når de kopieres og luker ut en del feil. Det gjør at de ikke endrer seg så raskt, selv om mutasjoner forekommer. Så langt ser viruset ut til å være relativt stabilt, ifølge en artikkel på nettstedet til amerikanske National Public Radio.

Kan man ha et virus uten å bli immun i det hele tatt?

Kan man egentlig bli smittet og frisk av et virus uten å utvikle noen immunitet mot det i det hele tatt?

– Nei det ville være veldig uvanlig, svarer Anne Spurkland.

Det sier også forsker og lærer i immunologi, Tor Brynjar Stuge, ved UiT.

– Det høres veldig rart ut. Du er helt avhengig av å ha en god immunrespons for å bli frisk fra en virusinfeksjon.

Han har ikke hørt om noen virus som man ikke danner en beskyttende immunrespons mot i det hele tatt. Men det finnes eksempler ved bakterieinfeksjon.

– Hvis du overlever stivkrampe vil du som regel ikke ha beskyttende antistoffer. Det er fordi giften produseres i så små mengder at den ikke gir noen god immunrespons.

Han tror ikke det kan overføres til koronaviruset.

– Hvis det hadde vært en dårlig immunrespons så ser jeg ikke for meg at man hadde blitt kvitt viruset.

Tone Fredsvik Gregers oppsummerer med at hun tror «ganske sikkert, eller egentlig helt sikkert» at vi får immunitet.

Hentet fra NHI!

Så jeg henter nok en gang smitteverntiltakene!!!

Generelle smitteverntiltak:

Det gjøres mange tiltak i alle deler av samfunnet som til sammen begrenser smittespredningen. Det er viktig å bruke tiltak som er tilpasset ulike situasjoner.

Formålet med rådene er å redusere risiko for smitte med covid-19.

De tre hovedprinsippene for å bremse smittespredning er:

1. Syke personer skal holde seg hjemme
2. God hånd- og hostehygiene og forsterket renhold
3. Holde minst en meters avstand og redusere kontakt mellom personer

Tiltakene nedenfor er en beskrivelse av smitteverntiltak som kan bidra til å redusere smitterisiko til et minimum. Til tross for godt gjennomførte tiltak, kan likevel tilfeller av covid-19 og andre infeksjoner oppstå.

For alle grupper av idrettsutøvere der det under utøvelse av idretten er unntak fra kravet om 1 meters avstand til andre, er det viktig å ha ekstra oppmerksomhet på de generelle smittereduserende tiltakene.

Idag får jeg sette en strek selv om jeg sikkert kunne studert og lest mye mer rundt pandemien som nå pågår,men jeg sier som jeg alltid gjør mot slutten:

TA UENDELIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG ALLE MEDMENNESKENE RUNDT DEG,FOR HER MÅ VI ALLE STÅ SAMMEN <3

Jeg ønsker dere en så sykdom/smertefri Torsdag som overhodet bare er mulig!!

God varm klem fra meg 🙂

God lillelørdag(Onsdag) alle sammen!!

Da var vi kommet midt i uka, og mannen spør når tid julepynten skal frem og jeg satt i tro om at det var tull, men han sier det er flere som allerede har begynt,men jeg personlig syns Desember måned er den rette måned for julepynten da 🙂 

Så jeg får bare gå med på dette med julepynten og sjekke litt mer rundt urinsyregikt og kan heller ta litt mimring mot slutten 😉 HERE WE GO!!

Urinsyregikt:

Urinsyregikt er en betennelse i ledd som fører til at leddet blir smertefullt, varmt, rødt og hovent. Urinsyregikt blir også kalt podagra, Kaptein Vom’s sykdom, og krystall-leddgikt.

Urinsyregikt rammer oftest stortåa, men også ankelledd, kneledd eller albueledd kan bli betente.

Hva er urinsyregikt?

Urinsyregikt i stortåleddet

Urinsyregikt betegnes også podagra, Kaptein Vom’s sykdom, krystall-leddgikt. Man forsøker nå å unngå disse andre begrepene, da de kun leder til forvirring.

For århundrer siden ble sykdommen betegnet “the disease of kings and king of diseases”. Det er en betennelse i ledd som skyldes at krystaller av urinsyre felles ut i leddet. På grunn av betennelsen blir leddet smertefullt, varmt, rødt og hovent.

Urinsyre er et stoff som dannes i kroppen blant annet fra nedbrytning av purinrike næringsstoffer. Vanligvis er det en balanse mellom produksjon og utskillelse av urinsyre fra kroppen. Ved urinsyregikt er det oftest for mye urinsyre i blodet. Dette skyldes som regel at utskillelsen gjennom nyrene ikke er så effektiv som normalt, men det kan også være forårsaket av for høy produksjon av urinsyre.

Forekomst:

Urinsyregikt forekommer hos mellom 3 og 6 prosent av menn og mellom 1 og 3 prosent blant kvinner. Forekomsten øker med alderen. Antall nye tilfeller er økende, sannsynligvis som følge av endringer i livsstil, økende forekomst av fedme og større andel eldre i befolkningen. Urinsyregikt er meget sjelden hos kvinner i befruktningsdyktig alder.

Det er en klar sammenheng mellom urinsyreverdiene i blodet og forekomsten av urinsyregikt: Femårsrisikoen for å utvikle urinsyregikt ved normale verdier av urinsyre er vist å være cirka en prosent. Hos pasienter med forhøyet urinsyrekonsentrasjon (over 540 µmol/L) er femårsrisikoen 22 prosent.

Symptomer og tegn:

Et anfall av urinsyregikt skyldes ofte en rask økning av urinsyremengden i blodet og vevet hos en person som til vanlig har litt høye urinsyreverdier. Den raske økningen kan for eksempel skyldes at man har spist purinrik kost eller drukket mye alkohol. Økningen i urinsyremengden i blod og vev gjør at det skilles ut salter av urinsyre (urater), som i sin tur blir til krystaller og som kan felles ut i et ledd. Krystallene blir “sand i maskineriet” og utløser en akutt betennelsesreaksjon i leddet, noe som gir det karakteristiske sykdomsbildet.

Sykehistorien er typisk med akutt anfall med smerter, hevelse og rødhet i et ledd. Noen får også feber. Vanligvis starter anfallet om natta og man våkner av smerten. I mer enn halvparten av anfallene er det stortåen som angripes (tidligere omtalt som podagra), men også andre ledd som ankelledd, kneledd eller albueledd kan bli betente. Etter å ha hatt gjentatte anfall over mange år, kan tilstanden gå over i en mer kronisk fase med betennelser i flere ledd. At flere ledd er angrepet samtidig, er noe vi sjelden ser her i Norden.

Årsaker:

Hos pasienter med urinsyregikt er årsaken i 90 prosent av tilfellene nedsatt utskillelse av urinsyre gjennom nyrene. Dette skyldes for de fleste en medfødt disposisjon, de er arvelig disponerte for tilstanden.

Urinsyregikt regnes ikke lenger som en sykdom bare blant de rike. Den økte forekomsten skyldes økning i inntak av fettholdige kjøttprodukter og nedgang i inntaket av melkeprodukter. Overvekt bidrar også til økt forekomst.

Alkoholinntak er en annen viktig risikofaktor. Alkohol hemmer kroppens evne til å bli kvitt urinsyre. Inntak av særlig øl men også konsentrert sprit synes å innebære større risiko for giktanfall enn vin, og det anbefales heller å drikke vin enn sprit eller øl. Men også vin kan utløse et giktanfall og bør inntas med forsiktighet.

Sukkerholdige fruktdrikker (juice) eller sukret mineralvann synes å øke faren for giktanfall. I en stor amerikansk studie fant man at risikoen for gikt var økt hos dem som hadde et høyt kjøttinntak (særlig rødt kjøtt) og blant dem som spiste mye sjømat – særlig fettrike fiskearter som ansjos og sardiner. Motsatt var risikoen lav med et kosthold med mye melkeprodukter med lavt fettinnhold.

Blant andre kjente årsaker til urinsyregikt er bruk av medikamenter som inneholder salicylsyre (Aspirin og Albyl-E) eller vanndrivende medisiner. Noen kroniske sykdommer kan også føre til urinsyregikt, dette gjelder for eksempel psoriasis eller i sjeldne tilfeller kreft. Det finnes også en lang rekke andre sjeldne sykdommer som kan medvirke til urinsyregikt. Hurtig vektnedgang, enten det er planlagt eller ikke, øker frigjøringen av puriner. Dette gir økt risiko for anfall av urinsyregikt. Det anbefales vektnedgang ved tilstanden, men ikke hurtig vektnedgang.

Et kosthold rikt på frukt, grønnsaker og melkeprodukter med lavt fettinnhold anbefales. Måtehold i forhold til mer purinholdige matvarer anbefales.

Diagnosen:

Sykehistorien og funnene ved legeundersøkelsen er ofte typisk. Hos de aller fleste finnes økt mengde urinsyre i blodet, noe som påvises i vanlig blodprøve.

Helt sikker diagnose får man når det påvises urinsyrekrystaller i leddvæske. Dette gjøres ved at legen med en nål suger ut leddvæske fra det betente leddet og mikroskoperer leddvæsken (se bildet).

I noen tilfeller kommer det akutte anfallet i andre ledd enn stortåen. Ankel, kne, fingre eller albuer kan også angripes, I Norden er det uvanlig at betennelse forekommer i flere ledd samtidig, men det kan skje. Etter det første giktanfallet kan det gå mange måneder og flere år før det kommer et nytt anfall. Hos noen få kan tilstanden med tiden bli kronisk.

Behandling:

Anfallsbehandling

Under anfallet bør leddet holdes i ro. Kalde omslag, eventuelt ispakning, kan lindre. I tillegg brukes medisiner. Siden anfallene som regel setter inn brått, bør du alltid ha slike medisiner tilgjengelig om du vet at du er spesielt utsatt.

Det benyttes vanligvis betennelsesdempende medisiner (NSAIDs). Disse fører til at anfallet glir over i løpet av ett til to døgn. Uten behandling kan anfallene vare syv til ti dager. Når det verste anfallet er over, trappes dosen med NSAID ned og stanses helt etter 7-14 dager. Dersom du ikke tåler NSAID, kan alternative legemidler være kolkisin eller kortison.

Dersom det kommer flere anfall hvert år, vil legen som regel anbefale deg å bruke forebyggende behandling. Det vil si en type medisiner (allopurinol) som hemmer dannelsen av urinsyre i kroppen og reduserer konsentrasjonen av urinsyre i blodet, og derved unngås eller reduseres antall anfall.

Forebyggende behandling:

Du kan gjøre noe selv for å forebygge anfall ved å være måteholden med mat som inneholder mye puriner (noen typer sjømat som ansjos, sardiner, reker, krabbe, rødt kjøtt, innmat, fete sauser med mer, se eget dokument om puriner).

Alkohol kan utløse anfall og bør så langt som mulig unngås. Det gjelder for alle typer alkohol, sannsynligvis også for vin. Du må lære deg selv å kjenne. Reagerer du sterkt på en eller flere typer alkohol, bør du utvise stor forsiktighet med inntak av slik drikke, særlig i perioder med leddplager.

Sukkerholdige leskedrikker og fruktdrikker som er rike på fruktsukker (fruktose), ser også ut til å kunne utløse anfall. Kalorifattige lett-produkter ser ikke ut til å ha denne virkningen. 

Det er holdepunkter for at C-vitamin kan redusere urinsyrenivået i kroppen noe, men det er ikke vist at tilskudd har en vesentlig effekt. Næringsmidler med høyt innhold av C-vitamin anbefales (f.eks. frukt, grønnsaker, bær).

Slanking anbefales for overvektige, men risikoen for anfall er økt i oppstarten av intens slanking. Av hensyn til nyrefunksjon er det også viktig å behandle blodtrykket dersom det er for høyt.

Regelmessig fysisk aktivitet anbefales. En studie av mannlige løpere/joggere viste at risikoen for urinsyregikt er lavere blant menn som er fysisk aktive, som opprettholder en ideell kroppsvekt, som har et kosthold rikt på frukt og begrenset i forhold til kjøtt og alkohol.

Forebyggende medikamentell behandling

Dersom du har gjentatte anfall, vil det kunne være fornuftig å starte med forebyggende medisin. Hensikten med slik behandling er å redusere urinsyrenivået i blodet. Ulike medisintyper står til rådighet: Allopurinol (eks. Allopurinol, Allopur, Zyloric) som hemmer produksjonen av urinsyre. Dersom man ikke når behandlingsmålet med allopurinol, er febuksostat (Adenuric, Febuxostat) et alternativ som virker på samme måte som allopurinol. Et eldre legemiddel er probenecid (Probecid) som øker utskillelsen av urinsyre gjennom nyrene. Probenecid virker imidlertid ikke hvis nyrefunksjonen din er nedsatt.

Dette er medisiner som du må stå fast på, men som gir få bivirkninger.

Prognose:

Hos noen kan tilstanden bli kronisk uten de typiske anfallene med akutte smerter. Ubehandlet kan tilstanden føre til avleiringer av uratkrystaller i huden, for eksempel på baksiden av albuene, i sener, fingertupper eller på øyets hornhinne – såkalte tofi. Forhøyet utskillelse av urinsyre kan også medføre dannelse av nyrestein, noe som kan gi nyresteinsanfall.

Dagens behandlingstilbud gir de fleste pasienter et normalt liv uten negativ effekt på livskvaliteten.

Allopurinol er det mest brukte forebyggende medikamentet. Noen få kan utvikle overfølsomhet for allopurinol, en tilstand som kan bli alvorlig (allopurinol hypersensitivitets syndrom). En slik overfølsomhetsreaksjon oppstår i de fleste tilfeller i løpet av den første måneden med denne medisinen, og 90 prosent av dem som reagerer, gjør det i løpet av det første halvåret. For å unngå denne bivirkningen anbefales forsiktig dosering i starten.

Informasjon hentet fra NHI !

Julaften og tanker rundt tiden <3

Jeg vokste opp med ordtlig grantre og julemusikk,mens vi alle,spesielt meg og Jimmy(lillebror)som desverre ikke er med oss lenger(døde da han var 23 år da han døde i 2011) og vi rundkoste oss med julepynting og jeg husker vi hadde laget mye på skolen vi hengte opp,mens Mamma og Stefar sjonglerte på å lage småkaker og vi hadde eget mønster som ble fulgt år for for,til og med julaften,som var “PRICELESS” <3

En julaften våknet med å sjekke hva som lå i posen fra julenissen på natta(deriblandt gulrøtter, potet,selleri etc.. og i verste fall en fisk ei gang!) kun for å gi dem litt tyngde med litt av hvert så vi skulle tro at vi fikk en hel haug.Julaften var pyntet med både duker og godteri,frukt,nøtter etc..,selv om godteriet måtte legges litt bort til kveldingen,men min far hadde laget slik at det stod: Til Jimmy eller Eva fra Julenissen,så det var kjempegøy+men 10 nøtter til askepott måtte følges mens vi satt med hver sin sokk og koste oss med både godteri og småleker,mens mamma og de holdt på med grøt,for familien pleide komme en gang på formiddag og spise grøt,før mamma lagde den om til risgrøt til kvelden….timene ble lange for 2 klare barn for alle pakkene som klar og vi klarte vel kjenne litt til vi hørte en av den rope på oss og når familien endelig var samlet,så var julaften begynt skikkelig med pinnekjøtt,som har fulgt med oss og siden vi var en god gjeng,så har/hadde vi som en vane(helst mamma..hehe;) ) som synger:Og at det var en nyttig ting,kan ingen komme fra!! Men min far var en luring,da han pakket mange av pakkene om og om igjen med teip,kassevis eller med murstein så pakkene skulle kjennes tyngre ut og ikke minst større ut 😀

Jeg har masse mer å fortelle om våre Julaften som små og oppigjennom og når jeg her nevner stefar,så mener jeg at jeg så på han som en far,da han var i livet mitt fra jeg var 2 ½ år til bare for noen få år siden,mistet til kreft 🙁 <3 Han er dypt savnet,men vet vi sees igjen <3

Jeg bruker samme tradisjon til barna,og jeg er glad for at vi er så heldig å få lov å feire julaften,selv om det er litt høyere forventing enn før,gøyere med harde enn mjuke pakker etc….(hehe)

Jeg skriver ikke noe om sykdom enda,før jeg får dette ut av systemet 🙂

Men idag tenker jeg mer på alle dem som ikke har noen familie eller steder å være på julaften…..Jeg får vondt i hjertet mtp alle dem som ikke inkluderes i Norges land og for dem som ønsker å sitte alene,bør en prøve å få med likevel(verste fall tar sitt liv pga savnt og vonde taker og tvil etc..) så vi sitter og lurer på om ikke vi kan ha en ekstra plass(bare personen er nykter) til en på Julaften,som vi gjorde i 2017 med en husk om en fantastisk flott julaften i leiligheten vår som brant til grunn <3 

Har du en ledig stol og åpent hjerte???Har du noen få rene klær(evnt gjøre de andre klærne ferdig vasket) og en dusj,så vil det garantert gjøre mye mer enn du aner for den personen,og bare det å se gleden i ansiktet,ikke minst takknemligheten,skal jeg love deg er 100 % verdt det og det blir en uforglemmelig jul for deg selv også!! <3 Det kan jeg underskrive!!!

Jeg tror jeg setter ett lite punktum for dagens innlegg som ble litt studering og litt opplevelseshistorie fra barndom,men jeg ønsker alle sammen en fantastisk flott Onsdag og

TA MER ENN NOENSINNE GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG ALLE MEDMENNESKENE RUNDT DEG <3

God klem Eva

God Tirsdag kjære lesere …..

Jeg har vært borte 3-4 dager,i og med at jeg ikke er helt i form,så jeg bestemte meg for å prøve skrive littegran idag <3

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Alt må jo være bedre enn ingenting og det jeg fikk med meg liggende på sofaen i hele går,var at Pfizer og Biontech nå har kommet frem til ei vaksine som var 90 % sikker,og det er jo helt fantastisk 🙂

Jeg går i påvente på innleggelse i Flekkefjord den 17. og må inn til Flekkefjord dagen før kl 08 og sjekke meg for Covid 19 slik at de får svar før innleggelsen den 17.November,og vil da sjekke hva det er som blir den endelige diagnosen(forhåpentligvis)slik at jeg blir satt på riktig medisin,og jeg ber for alt i verden om at ikke det er endokarditt og at det kan være alt mulig annet enn en diagnose som er dårlig prognoser i…..

Jeg bestemte meg for å legge arbeid innen fibromyalgi og inflammatoriske/revmatiske sykdommer,så det vil bli litt av hvert,men siden jeg skal ligge litt på sykehuset også,så syns jeg det er godt å koble ut med litt “research” ,så håper dere følger så klart 😉

Idag ble det om Psoriasisartritt :

Psoriasisartritt

Psoriasisartritt er en type leddgikt som ses hos rundt femten prosent av de som har hudsykdommen psoriasis. Tidlig påvisning og behandling av leddsykdom ved psoriasis er viktig for utsiktene og kan hos en del forhindre varig skade i ledd.

Psoriasisartritt gir symptomer som hevelse, ømhet og nedsatt bevegelse i de leddene som er angrepet.

Hva er psoriasisartritt?

Psoriasisartritt er en tilstand med revmatisk leddbetennelse (artritt), en form for leddgikt som ses hos personer med hudsykdommen psoriasis. Sykdommen kan også gi betennelser utenfor ledd, i fingre/tær (daktylitt), senefester (entesitt), øyne (uveitt) og tarm (inflammatorisk tarmsykdom).  

Akutt leddbetennelse (artritt)

Psoriasisartritt utvikler seg oftest langsomt med hevelse, ømhet og nedsatt bevegelse i de leddene som er angrepet. De fleste som får psoriasisartritt (cirka 70 prosent), har allerede diagnosen psoriasis, men hos 15 til 20 prosent kommer hudsykdommen etter leddbetennelsen. Hos 40 prosent debuterer hudsykdommen og leddsykdommen samtidig. Blant dem som får hudsykdommen først, oppstår vanligvis psoriasisartritt cirka ti år etter de første tegnene på psoriasis, men det kan gå opptil 20 år.

Sykdommen kan være mild og gi kun moderate plager, men hos noen utvikler tilstanden seg til en alvorlig leddgikt som kan innvirke betydelig på livskvalitet.

Psoriasisartritt er like vanlig hos kvinner som hos menn, men menn synes å få sykdommen noe tidligere. Vel to prosent av befolkningen har psoriasis og cirka femten prosent av disse får psoriasisgikt. Sykdommen starter oftest mellom 30 og 50 års alderen.

Årsaken til psoriasisartritt:

Forskerne mener at kroppens immunforsvar medvirker til at det dannes en betennelse. Psoriasisartritt regnes altså som en autoimmun sykdom. Vi antar at sykdommen skyldes både arvelige (genetiske), miljømessige og immunologiske faktorer. 

Diagnostikk av psoriasisartritt:

Psoriasisartritt utvikles oftest over mange år med leddsmerter, hevelse, ømhet og bevegelsesinnskrenkning i de angrepne leddene. Dessuten kan det oppstå smerter ved festene for sener og leddbånd i hender og føtter, og i ryggsøylen. Det er typisk at leddbetennelsen ikke er symmetrisk på kroppen, i motsetning til ved vanlig leddgikt. Ofte ser man også betennelse i de ytterste fingerleddene, dette er uvanlig ved leddgikt. Betennelser i en hel finger eller tå er relativt vanlig og kalles på folkemunne “pølsefingre” (daktylitt). De fleste med psoriasisartritt i få ledd har milde plager, mens noen kan ha store og livshemmende plager. 

Andre funn som forekommer ved psoriasisartritt, er negleforandringer, betennelsessykdom i øynene eller tarm, og hælsmerter (betennelse i et senefeste).

Det finnes ingen spesifikk diagnostisk test for psoriasisartritt. Legen ser ved undersøkelsen etter de typiske mønstre av leddforandringer som psoriasisartritten gir. Det er viktig for legen å vite om du har eller har hatt hudforandringer som kan være psoriasis.

Typisk for leddgikt ved psoriasis er at såkalte leddgiktsprøver er normale. Senkning, CRP og blodprosenten kan gi opplysninger om hvor hissig sykdommen er.

Røntgenbilder av angrepne ledd kan gi typiske funn, men man kan ikke alltid stille diagnosen sikkert ut fra røntgenbildene. Ved behov kan ultralyd eller MR-bilder gi nyttig tilleggsinformasjon.

Behandling av psoriasisartritt:

Målet med behandlingen er å lindre smerter og ubehag, drive tilbake eller dempe betennelsene og forhindre leddskader.

Det er gunstig med gode levevaner i form av sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet. Mange har nytte av å reise til varmere strøk i løpet av året, både for å bedre hudsykdommen og leddplagene.

NSAIDs er førstevalg blant medikamentene. De gir smertelindring og demper betennelsen. Behandlingen vil imidlertid ikke påvirke forløpet av sykdommen. NSAIDs kan gis i allmennpraksis. Behandlingen kombineres vanligvis med fysioterapi.

Dersom man ikke kommer til målet med NSAIDs, kan det være aktuelt å prøve med kortisoninjeksjon i ledd der bare ett eller få ledd som er angrepet. Om heller ikke det hjelper, er det vanlig å forsøke sykdomsdempende medisiner tilhørende gruppen DMARDs, vanligvis metotreksat i første omgang. Slik behandling må vurderes og startes hos en spesialist i revmatologi, eventuelt en hudlege. Det anbefales derfor at alle med psoriasisleddgikt blir vurdert tidlig av spesialist. Metotreksat kan også ha god effekt på psoriasis hudsykdom. Alternativer til metotreksat kan være leflunomid eller sulfasalazin. Ofte gis DMARDs i kombinasjon med NSAIDs ved behov.

Hos pasienter med betydelig artritt der heller ikke konvensjonelle DMARDS gir kontroll over sykdommen, er neste alternativ immundempende medisiner (TNF-hemmere som infliksimab, adalimumab, golimumab, certolizumab, etanercept). Slike medisiner er det kun spesialister innenfor revmatologi som kan forskrive. 

Annen nyttig behandling kan foruten fysioterapi også være ergoterapi. Lysbehandling, PUVA, er effektiv mot hudsykdommen.

Prognose ved psoriasisartritt:

Psoriasisartritt er en livslang, tilbakevendende tilstand. Alvorlighetsgraden vil kunne variere over tid og tilstanden kan forløpe på ulike måter. I mange tilfeller er psoriasisartritt en mild sykdom som ikke medfører store endringer i arbeid eller sosialt liv. Hissig leddgikt med kroniske plager og ødeleggelse av ledd forekommer og kan i noen tilfeller medføre nedsatt livskvalitet og funksjon. Behandlingsalternativene vi har i dag er mange, og det kan være gode utsikter til å med behandling få god kontroll på sykdommen.

Har hentet informasjon fra Norges Helseinstitutt(NHI)
 

Jeg har flere ganger fått frem denne diagnosen men ikke fått skrevet ett eneste ord,så jeg fant alt helt kort,men vet ingenting om hvordan en som er rammet av denne diagnosen,har det??

Uansett,så er jeg glad for å lære litt om hver av diagnosene,men jeg må for denne gang si at dere er alle unike,fantastiske mennesker,så jeg ber bare om at dere tar utrolig godt vare på deg selv/hverandre <3

God klem Eva

God morgen kjære lesere 🙂

Jeg klarte gå turen med vår kjære Kygo til morgenen idag,men jeg,for min del ihvertfall,merker været godt på kroppen,ja i hvert ett bein/knokkel og muskler som bare tvinner seg ipåvente på svar ang en inflammatorisk autoimmun revmatisk sykdom,så crp;n min lever sitt eget liv og grønt tykt snørr som lukter fælt,men når jeg spør legen min(har hatt det siden juni,da jeg var innlagt på sykehus) så sier han at det enten er et kronisk bihuleproblem eller denne endokarditten og kan derfor rett og slett være betennelse fra hjertet som kommer litt og litt ut i blodbanen og ut nesen, og kan derfor ikke gi noen kur før det er strøket bort fra listen,men nå etter 2 år og 30 penicillinkurer,innleggelser,operasjon,kateter+en kropp som ikke vil samarbeide,begynner jeg bli veldig sliten og urolig,ikke minst over hva de tror frem og tilbake,(spesielt endokarditt,da jeg har en slakk hjerteklaff) på hva det kan være og håper de snart kan sette en ordntlig finger på dette,så jeg i det minste kan få den rette behandlingen jeg må ha fremover og se veien til å bli frisk igjen,men fibromyalgi vil jo selvfølgelig alltid følge meg.… 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ikke meningen å sitte å hverken sutre eller klage,men det måtte bare ut idag og vet det er mange som er syke,men nå vet dere litt om min vent,for selv om jeg har hatt fibromyalgi i 20 år,så savner jeg bare det å ut å jogge på morgenen,noe jeg kunne for 2 år siden og ikke minst omgåes venner/familie jeg så gjerne vil finne på ting med,men nå må jeg bare ta dag for dag og er da glad jeg kan sitte inne med dette 🙂

MEN…..

Idag våknet jeg med en klar tanke ang oss med fibromyalgi og hvordan legene egentlig rangerer oss, eller sykdommen…så jeg bestemte meg for å sjekke oppi dette litt og jeg tror ikke jeg er alene med tankene på akkurat dette for:

“Vi ser jo ikke syke ut”…!!

Den er grei,men det er jo mange forskjellige grader og tillegsdiagnoser og bør settes på lik linje med andre sykdommer, for om de bare sjekker opp alle punktene under navnet “FIBROMYALGI” så hadde de kanskje forstått alle vondtene en person med fibro går med, men bare kanskje…

Jeg vet det finnes spesialister innen feltet men så lenge vi har en fastlege vi legger våre liv i hendene til,så syns jeg at dette burde prioriteres under studietiden også,slik at de er rede for dem som har Fibromyalgi??

Fibromyalgi rammer over 100 000 norske kvinner:

– En del tror sykdommen bare er tøys. Også blant leger er det en del som flirer av den, forteller professor.

– Fibromyalgi blir av mange assosiert med godt voksne damer som har litt vondt overalt. Men sånn er sykdommen, en dag har man vondt i en arm, den neste dagen i et bein, forteller Elena Bogen Slydal, organisasjonskonsulent i Norges Fibromyalgi Forbund til KK.no.

Det finnes ikke noe sentralt register over hvor mange som har fibromyalgi i Norge i dag, men det anslås at mellom 100 000 og 150 000 nordmenn har diagnosen som – til tross for at den har vært kjent i mange tiår – ofte blir sett ned på. 

Ifølge Norges Fibromyalgi Forbund er rundt 90 prosent av alle som får sykdommen kvinner og symptomene er kroniske muskelsmerter, men også utmattelse. 

Tror fibromyalgi er innbilt

Slydal forteller at pasienter med fibromyalgi ofte opplever at de ikke blir tatt på alvor. Hun mener fordommene finnes blant folk flest, men også blant leger og andre fagpersoner man som pasient er i kontakt med.

– Når leger blir bedt om å rangere hvilke sykdommer det er mest prestisje å jobbe med, så havner alltid fibromyalgi nederst, forteller hun.

Professor Egil Andreas Fors ved Institutt for samfunnsmedisin og allmennmedisinsk forskningsenhet ved NTNU er blant Norges fremste eksperter på sykdommen. Han bekrefter holdningene Slydal beskriver. 

– Det er helt klart mange som har fordommer mot sykdommen. Også blant leger og forskere er det en del som flirer av fibromyalgi, forteller han til KK.no. 

Både han og Norges Fibromyalgi Forbund mener fordommene i stor grad handler om at det har vært mye usikkerhet om hva fibromyalgi egentlig er.

– Fibromyalgi er vanskelig å måle, årsakssammenhengene er kompliserte og da er det en del som avfeier det med at sykdommen er innbilt og tror fibromyalgi bare er tøys, sier Fors.

At det ikke synes at man har fibromyalgi, bidrar også til fordommene mener Norges Fibromyalgi Forbund.

I dag vet man imidlertid en del om sykdommen fibromyalgi. Sykdommen kjennetegnes gjerne ved at man har kroniske muskelsmerter, andre symptomer kan være utmattelse, hodepine, stivhet i kroppen, svimmelhet, kvalme, indre frost, depresjoner, angst og søvnproblemer. Det er flere faktorer som kan gjøre at man får det, både biologiske og genetiske, samt stressfaktorer og faktorer i nervesystemet.

Blant dem som får sykdommen, er det gjerne to hovedgrupper. 

– De mest sårbare kan få fibromyalgi uten at det er noen annen spesifikk grunn enn at de er genetisk disponert og da debuterer gjerne sykdommen før 20-årsalderen, forteller Fors.

Den andre gruppen har mindre genetisk disposisjon, og kan være pasienter som har vært utsatt for langvarige påkjenninger. Årsakene kan være fysiske, men også psykiske.

– Risikofaktorer er blant annet søvnproblemer, traumer og overgrep, migrene, angst, depresjoner, lite mosjon, at man over lang tid tøyer strikken for langt eller at kroppen har vært i alarmberedskap over lengre tid (stressaktivering), sier han.

Professoren og Norges Fibromyalgi Forbund ser mange tilfeller av kvinner med fibromyalgi, som har presset seg selv over lang tid. 

Fordommer går ut over pasientene

Holdningene til fibromyalgi er ikke uten konsekvenser. Norges Fibromyalgi Forbund mener det går direkte ut over pasientene. 

– Vi hører mange og alvorlige historier om hvordan pasienter ikke blir sett, trodd eller tatt på alvor i et helsevesen som skal ivareta dem. Dette gjør at de får nødvendig hjelp og tilrettelegging altfor sent, og at sykdomsbildet forverres, sier Tegler.

Kari Sollien, leder i Allmennlegeforeningen, sier til KK.no at hun forstår kritikken mot leger.

– Det vi vet at ofte kjennetegner disse kvinnene, er at de ofte har vært «flinke piker». Kjører man lenge nok i for høyt gir, vil kroppen si ifra, sier Hege Tegler, generalsekretær i Norges Fibromyalgi Forbund.

– Jeg tror at de delvis har rett når de beskriver holdningene en del har til fibromyalgi. Jeg tror imidlertid det har endret seg litt de senere årene. Vi har fått mer kunnskap om årsakssammenhengene og da øker statusen, og det håper jeg at pasientene merker, sier Sollien.

Hun tror en del allmennleger synes det er krevende å behandle og følge opp pasienter med fibromyalgi. 

– Jeg tror at de delvis har rett når de beskriver holdningene en del har til fibromyalgi.

– Det er forventet at vi skal tilby en løsning og det kan være ubehagelig å stå i en situasjon over tid hvor du ikke kan være den gode hjelperen du vil være, sier Sollien.

Hun oppfordrer pasienter som ikke opplever at de får hjelpen de trenger til å bytte fastlege.

Professor Egil Andreas Fors mener pasienter med fibromyalgi krever litt ekstra av fastleger, fordi årsakene til sykdommen er sammensatte og behandlingen derfor må være tverrfaglig. 

– Det finnes flere gode behandlingstilbud rundt om i landet, men vi vet for eksempel at noen pasienter får Paralgin forte mot smertene, men det er ikke dokumentert å ha effekt. Andre får beskjed om å ligge og slappe av, mens andre igjen får beskjed om å trene hardt, selv om vi vet at begge deler kan være ugunstig, sier han og legger til at det i tillegg til tverrfagligbehandling, også er viktig å behandle hver enkelt risikofaktor.

– For eksempel søvnproblemet dersom det er en del av sykdomsbildet, sier han og anbefaler pasienter som opplever at de ikke får tilstrekkelig hjelp å søke råd hos Norges Fibromyalgi Forbund.

Slik deles sykdommene våre inn etter status og prestisje:

Holdningene til ulike sykdommer spriker stort. Hjerteinfarkt er høyt ansett, mens skrumplever og fibromyalgi ligger på bunn…

Sykdommenes ulike status!!

Rangering av sykdommenes prestisje hvor 10 er høyest og 0 er lavest:

– Jeg tror legene blir oppgitt av å jobbe med oss som er kronisk syke. De klarer ikke å gjøre oss friske, og går lei av å lete etter en løsning. Det gir ingen stor anerkjennelse å jobbe på dette feltet – det er sliterne som holder ut.

Stenseth er fylkesleder for Telemark i Norges Fibromyalgi Forbund og får mange telefoner fra folk som har fått diagnosen.

– De fleste som får en kronisk sykdom, vil først ikke innse det. De prøver alle løsninger, og det kan ta år før de skjønner at dette er noe de skal leve med resten av livet. Da er det ekstra tøft å hele tiden bli spurt om du ikke kan finne deg en jobb. «Du ser jo ikke syk ut», får vi høre.

Tungt festet i kulturen

UiO-forskernes ferske funn ligner i stor grad på tidligere undersøkelse av leger og medisinstudenters rangeringer av ulike sykdommer. Professor Dag Album ved UiO har gjort slike studier flere ganger de siste 25 årene – senest i 2014.

Bildet av hva som ligger på topp og bunn, har endret seg lite.(Oppenfor!)

– Dette er uformelle medisinske forestillinger som er tungt festet i vår kultur. Egentlig burde det ikke overraske oss at noe er finere enn noe annet også på dette feltet, men listen kan fremstå som ganske heftig første gang man ser den, sier Album.

Både han og Grue tror man finner de samme hierarkiene i den norske befolkningen generelt.

– Nå har vi dokumentert at disse oppfatningene også finnes utenfor sykehusene og legekontorene – blant dem som jobber i organisasjoner for funksjonshemmede. Det tyder på at dette er noe vi også vil finne igjen ellers i samfunnet, sier Grue.

Han mener at mange av dem som har de lavest rangerte sykdommene, opplever å bli rammet dobbelt.

– Det er på en måte ikke nok å være syk, de må også konstant rettferdiggjøre og forsvare sykdommen sin. Det gir et tilleggsstigma til disse gruppene, sier Grue.

– En innebygget urettferdighet:

Begge forskerne tror den uformelle rangeringen av sykdommer påvirker hvilke pasientgrupper som får størst ressurser og best oppfølging.

Det kan være fordi interesseorganisasjonene til disse gruppene står sterkere, fordi fagfeltet tiltrekker seg de mest attraktive legene og forskerne eller fordi de vinner frem i prioriteringsdiskusjoner.

– Det fremstår helt klart at det er innebygget en urettferdighet i dette. Geriatri er for eksempel et fagfelt med relativt lav prestisje, men som blir ekstremt viktig fremover. Da har det stor betydning når færre søker denne videreutdanningen, sier Album.

Reagerer på resultatene

– Det er trist at de stigmatiserende holdningene gjenspeiles i organisasjonen som skal jobbe for rettighetene til alle funksjonshemmede, sier Hege Tegler, generalsekretær i Norges Fibromyalgi Forbund….

De er en del av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) som representerer over 70 medlemsorganisasjoner.

– Forskernes resultater viser at vi må sette de laveste diagnosene på dagsordenen – både i samfunnet generelt og i FFO. Disse holdningene kan påvirke hvordan man angriper en sak og hva som sees på som viktig og mindre viktig, sier Tegler.

Forbundet hennes har rundt 7000 medlemmer og er dermed mellomstort i FFO-sammenheng.

FFOs generalsekretær Liv Arum er ikke overrasket over forskernes funn.

– Dette viser at de holdningene som gjelder i det medisinske miljøet og i samfunnet for øvrig, også er å finne hos oss. Det er en realitet at akutt sykdom gir større anseelse i fagmiljøene enn kroniske lidelser, og det viser at vi må jobbe enda mer for å sikre at de lavest rangerte gruppenes interesser ivaretas, sier Arum.

– Er dere gode nok til å likebehandle alle medlemmene i FFO?

– Når organisasjonene våre møtes, gjøres det ingen forskjell på folk — alle grupper er like viktige. Det er når organisasjonene opererer hver for seg ute i samfunnet og opp mot fagmiljøene, at det er forskjell på hvordan de møtes. Det er for eksempel mye enklere å samle inn penger for Kreftforeningen enn det er for Fibromyalgiforbundet. Folk flest er livredde for å få kreft. Da gir de penger, sier Arum.

Kjenner seg ikke igjen

— Dette er ikke noe vi tenker over på til vanlig, sier Marit Halonen Christiansen.

— Men det kan også forklares med at man har forsket på sykdommene over lengre tid og dermed har mye bedre kunnskap om sykdomsmekanismene.

– Fibromyalgipasienter opplever at legene blir oppgitt av å jobbe med dem fordi de ikke blir friske?

— Jeg tror ikke det er upopulært å jobbe med kronikere som ikke blir friske. Leger skal alltid trøste og lindre, men det er også et økende krav om at vi må kunne “fikse”. Samtidig ser jeg at kolleger som opplever at det er en viktig oppgave å jobbe med nettopp kronikere. Også leger er forskjellige….

Jeg setter ett punktum her idag mtp dette temaet rundt hvordan fibromyalgi både blir rangert og sett på og helt ærlig,så ble jeg ganske paff,så jeg håper og går enda i tro om at legene skal prioritere og ikke minst SE alle pasienter med fibromyalgi på en måte som gjør at en ikke skal gå rundt å tenke eller i verste fall få høre:

“Du ser jo ikke syk ut”……når en faktisk går og svelger på alle smerter dag for dag selv om de  ikke synes…!!!

Jeg ønsker alle sammen en fortsatt flott Torsdag og får aldri sagt det nok,spesielt i disse Corona tidene om å :

TA KJEMPEGODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG ALLE MENNESKER RUNDT DERE OG HUSK PÅ Å VASKE HENDENE HELLER EN GANG FOR MYE ENN FOR LITE <3

God styrkeklem fra meg til deg som har mye smerter/sykdom <3

EVA 🙂
 

God Onsdag alle lesere! 🙂

Idag er gutten vår(Kygo) 6 mnd og må si tiden flyr <3

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Blir nok noe greit å finne på til han idag,men vi er allerede midt i uka igjen og enda over 600 nye smittetilfeller av Covid 19 og jeg sitter hjemme og lurer på om alle må bruke munnbind eller om det bare er noen?? Skulle vært pålagt egentlig for alle,syns jeg!!

Totalt 21956 er smittet i Norges land,så jeg syns det er viktigere enn noensinne at alle blir sjekket,ja hver eneste en,slik at de kan få ordntlig oversikt over ALLE sammen og få en kontroll over dette en gang for alle!!

Jeg prøver å koble ut dagene med litt skriving og studering innen fibromyalgifeltet,og endte idag på “graviditet og fibromyalgi” da det er mange som sikkert går gravide med denne diagnosen også..<3

Dette bør du vite om fibromyalgi og graviditet :

04.11-2020

Kvinner kan bekymre seg over mange ting under graviditeten. Fibromyalgi er en sykdom som kan by på visse utfordringer. God omsorg og planlegging er noen av tingene som kan gjøre ting enklere under svangerskapet.

Kombinasjonen av fibromyalgi og graviditet kan få en vordende mor til å tvile på om hun vil klare alle utfordringene som ligger i vente. Mange kvinner blir veldig glade når de finner ut at de er gravide, men helseutfordringer kan bety at et potensielt svangerskap blir ekstra krevende.

Symptomer relatert til graviditet, som søvnløshet, intoleranse for visse lukter og matvarer, utmattelse og morgenkvalme, kan være slitsomt for mange kvinner. Men se for deg at du på toppen av det hele har fibromyalgi, da kan svangerskapets ni måneder bli en skikkelig utfordring.

Hva er fibromyalgi?

Fibromyalgi er en sykdom som rammer flere kvinner. Bare i Nord-Amerika er det mellom 4 og 6 millioner som lider av dette. Med tanke på dette er overraskende få som har god kjennskap til denne sykdommen.

Fibromyalgi er et syndrom som forårsaker kroniske smerter i hele kroppen. Sykdommen rammer først og fremst kvinner, og den kan i stor grad påvirke hverdagen og livsstilen til de som blir rammet.

“Statistikken viser at om lag 90% av pasientene med fibromyalgi er kvinner.”

Symptomene på fibromyalgi pleier vanligvis først å oppstå i voksen alder, og symptomene kan tilta og avta med tiden.

Symptomer på fibromyalgi

Fibromyalgi forårsaker mye smerter og utmattelse. Sykdommen påvirker muskler, bindevev, leddbånd, og sener. Smertene er verkende og brennende, og spasmer kan forekomme.

Smertene kan være spesielt intense i skuldre, nakke, albuer, bakhode, i bekkenet, mellom ribben, i hoftene og knærne. Og det er heller ikke uvanlig å oppleve stikkende fornemmelser i hender og føtter.

I tillegg til alt dette gir også fibromyalgi symptomer som sterk hodepine, søvnløshet og intens utmattelse. Fibromyalgi regnes ikke som en psykisk lidelse, men depresjon og angst forekommer også. Dessverre finnes det ingen kur for fibromyalgi, men det finnes heldigvis noen tiltak som kan hjelpe.

Når leger stiller diagnosen, ville de tidligere sjekke om pasienten reagerte på såkalte tenderpunkter. Dette er punkter på bestemte steder i kroppen som vil være ømme for pasienter med fibromyalgi.

Fibromyalgi og graviditet

Hvis en kvinne lider av fibromyalgi og blir gravid, kan symptomene bli sterkere. Det er imidlertid ingen forskning som tilsier at symptomene endrer seg under et svangerskap. Så for noen kan symptomene bli verre, mens for andre kan de bli bedre. Det vet man rett og slett ikke.

En god nyhet er at morkaken og eggstokkene produserer hormonet relaksin når en kvinne er gravid. Dette hormonet har en avslappende effekt på leddbåndene i kroppen. Veksthormoner kan også gjøre dette.

Det pleier å være en lav konsentrasjon av denne typen hormoner i kroppen til mennesker med fibromyalgi, og disse hormonene bidrar til å restituere vev og muskler. Dermed kan faktisk en graviditet være fordelaktig for noen som har fibromyalgi.

Tips for å takle fibromyalgi og graviditet

Det er ingen lett oppgave, men her har vi noen råd for hvordan du kan takle fibromyalgi under graviditeten.

1. Gå til en ergoterapeut

En ergoterapeut kan være til god hjelp i tilfeller som dette. Terapeuten kan lære deg hva som er riktig bruk av kreftene dine. De kan også hjelpe deg slik at du ikke legger større press på musklene enn det som er nødvendig.

2. Vær nøye med å velge riktige hjelpemidler

Når du går til innkjøp av nye baby-relaterte ting, bør du alltid gå for det alternativet som gjør hverdagen din enklest mulig. Velg møbler som er tilpasset dine behov. Du kan for eksempel kjøpe riktig stellebord som har riktig høyde, eller justerbar høyde, slik at du ikke får vondt i ryggen. Kjøp en barnevogn som ikke veier veldig mye osv.

3. Vær forberedt

Forbered deg selv på at fibromyalgisymptomene i verste fall kan bli verre. Finn ut om du kan få noe ekstra hjelp til å ta vare på babyen din. Hør om familien har mulighet til å hjelpe dere, og se eventuelt om du finner noen som kan hjelpe til med husarbeid.

4. Hold deg oppdatert

Finn ut mer om sykdommen, del dine erfaringer og oppsøk informasjon og råd fra andre mødre som har erfaring med fibromyalgi og graviditet. Still spørsmål, samle informasjon og del med andre. Kanskje kan du også hjelpe andre.

5. Finn en god fødselslege

Fødselslegen kommer til å følge deg gjennom graviditeten og kan være til meget god støtte. Så det er en fordel å ha en lege som erfaring med fibromyalgi eller lignende lidelser.

6. Fysisk aktivitet

Hvis du er sikker på at du har fibromyalgi og ikke for eksempel ME/CFS, kan fysisk aktivitet ha en meget god effekt. Mosjon og fysisk aktivitet bidrar til å redusere stress og forbedre livskvaliteten din. Trening vil gjøre musklene dine sterkere, gjør deg mer fleksibel og det kan forbedre humøret ditt.

Mosjon kan også øke produksjonen av hormonet serotonin, og dette er til god hjelp under et svangerskap, spesielt hvis du har fibromyalgi.

1. Hvordan påvirker fibromyalgi graviditeten?
2. Forverrer svangerskapsrelatert stress fibromyalgien?
3. Kan jeg ta fibromyalgi-medikamenter når jeg er gravid?
4. Hvilke behandlinger er anbefalt for gravide med fibromyalgi?
5. Hvorfor er trening og bevegelighet så viktig når man er gravid?
6. Hvilke treningsøvelser kan de med fibromyalgi gjøre når de er gravide?

1. Hvordan Påvirker Fibromyalgi Graviditeten?

Et svangerskap fører til en voldsom økning i antall hormoner i kroppen.

I tillegg til vektøkning, så er kroppen i ubalanse, og man får en ny fysisk fasong. De tre første månedene av en graviditet vil også ofte medføre kvalme og utmattelse. Som du skjønner så vil mange med fibromyalgi oppleve en økning i symptomene sine gjennom svangerskapet grunnet denne hormonelle ubalansen.

Forskning har vist at kvinner med fibromyalgi har mer smerter og symptomer gjennom svangerskapet sammenlignet med de som ikke har denne kroniske smertediagnosen. Ikke spesielt overraskende, kanskje.

Studien viste, dessverre, at mange opplever at fibromyalgi-symptomene blir forverret gjennom svangerskapet. Igjen så ser man særlig en forverring med økte smerter, utmattelse og emosjonelt stress gjennom de tre første månedene av graviditeten.

Vi ønsker å understreke at gravidyoga, tøying og bevegelighetsøvelser kan være en god måte å redusere psykisk og fysisk stress gjennom svangerskapet. I artikkelen nedenfor kan du se et treningsprogram som viser deg fem rolige øvelser.

Les mer: – 5 Bevegelighetsøvelser for de med Fibromyalgi

VIDEO: 5 Bevegelighetsøvelser for de med Fibromyalgi:

Rolige og kontrollerte tøye og bevegelighetsøvelser kan hjelpe deg med å redusere fysisk og psykisk stress i kroppen. I videoen nedenfor kan du se et treningsprogram med fem ulike øvelser som kan hjelpe deg med å redusere stress.

2. Forverrer Svangerskapsrelatert Stress Fibromyalgien?

Vi med fibromyalgi vet hvor hardt stress kan påvirke vår kroniske smertediagnose – og et svangerskap medfører store mengder emosjonelt og fysisk stress. 

Vi må også huske på at selve fødselen er en tid for ekstreme påkjenninger på mor. Gjennom svangerskapet så har man store forandringer i hormonnivåene i kroppen – blant annet østrogen og progesteron.

Her er det også viktig å huske på at tiden etter fødselen kan være særdeles tung – selv for de som ikke har fibromyalgi – så det er viktig å være klar over at denne perioden kan medføre en økning i smerter og symptomatikk.

På den måten kan man gjøre symptomene tilhørende denne diagnosen mer synlige og sørge for at flere blir tatt på alvor – og dermed får den hjelpen de trenger. Vi håper også på at slik økt oppmerksomhet kan medføre større bevilgninger til forskning på nye utrednings- og behandlingsmetoder.

 Fibromyalgi og Smerter på Morningen: Lider du av dårlig søvn?

Her kan du lese mer om fem vanlige morgensymptomer hos de med fibromyalgi.

3. Kan jeg ta Fibromyalgi-Medikamenter når jeg er Gravid?

Nei, dessverre finnes det ingen smertestilende medikamenter som benyttes mot fibromyalgi som også kan benyttes når du er gravid. Særlig ibuprofen kan være risikabelt å ta for gravide. Hvis du har spørsmål angående bruken av smertestillende under svangerskapet så må du rådføre deg med fastlegen din.

Fibromyalgi kan medføre sterke smerter – særlig ved flare-ups.

Nettopp derfor kan derfor rådet om å unngå smertestillende når man er gravid være vanskelig å svelge for de med fibromyalgi. Forskning har vist at bruken blant denne pasientgruppen er opptil fire ganger høyere enn hos andre pasienter.

Vi anbefaler den offentlige tjenesten TryggMammaMedisin  på det varmeste. Her kan du få gratis rådgivning fra fagfolk om bruk av medikamenter under svangerskapet.

Mange melder om forverring av muskelsmerter i nakken og skuldrene under svangerskapet – og ved lange perioder med amming. Populært kalt for stressnakke. Du kan lese mer om denne diagnosen i gjesteartikkelen fra Råholt Kiropraktorsenter og Fysioterapi i artikkelen nedenfor.

4. Hvilke Behandlinger er Anbefalt for Gravide med Fibromyalgi?

Å kjenne til sin egen kropp og hva man responderer godt på er essensielt.

Det er slik at vi responderer forskjellig på behandling fra person til person – men behandlinger som ofte egner seg godt for gravide med fibromyalgi inkluderer blant annet:

• Fysikalsk Behandling for Muskler og Ledd
• Kostholdstilpasning
• Massasje
• Meditasjon
• Yoga

Vi anbefaler sterkt at fysikalsk behandling kun utføres av en av de tre offentlig autoriserte yrkene med spesialkompetanse på muskler og ledd – fysioterapeut, kiropraktor eller manuellterapeut. Dette anbefalingen er grunnet at disse tre yrkene er støttet og regulert gjennom helsedirektoratet.

Et tilpasset kosthold som ivaretar energibehovene til de med fibromyalgi kan også være en viktig del av det å føle seg bedre. ‘Fibromyalgidietten’ følger nasjonale kostråd og retningslinjer. I artikkelen nedenfor kan du lese mer om den.

5. Hvorfor er Trening og Bevegelighet så Viktig når man er Gravid?

Svangerskapet medfører store endringer på kroppen – inkludert et mer foroverstilt bekken.

Når magen blir større så fører dette til økt belastning på korsryggen og bekkenleddene. Den endrede bekkenstillingen vil gradvis forårsake mer og mer trykk i bekkenleddene etterhvert som man nærmer seg termindatoen – og kan gi grunnlag for både bekkenlåsning og ryggsmerter. Hvis man har redusert bevegelighet i leddene i bekkenet så vil dette også kunne medføre større belastning på ryggen. Jevnlig tilpasset trening og bevegelighetsøvelser kan hjelpe deg med å forebygge dette og å holde muskulaturen i gang så godt som mulig.

Regelmessig skånsom trening og fysikalsk behandling kan blant annet føre til disse helsefordelene:

• Bedret Bevegelse i Rygg, Hofte og Bekken
• Sterkere Rygg og Bekkenmuskulatur
• Økt blodsirkulasjon til stramme og såre muskler

Bedret fysisk funksjon fører til mer bevegelighet i leddene, mindre anspent muskulatur og en økning i serotonin-nivåene i kroppen. Sistnevnte er en nevrosender som er særlig knyttet til fibromyalgi – grunnet at denne pasientgruppen har lavere nivåer enn det som er normalt. Serotonin er blant annet med på å regulere humøret. Lave kjemiske nivåer av dette i kroppen kan blant annet være årsaken til depresjon og angst blant de med fibromyalgi.

Visste du at fibromyalgi er definert som en bløtrevmatisk diagnose? Som ved andre revmatiske lidelser så spiller ofte betennelse en rolle i forhold til hvor kraftige smertene er. Nettopp derfor er det viktig for deg å kjenne til naturlig betennelsedempende tiltak mot fibromyalgi som vist i artikkelen nedenfor.

6. Hvilke Treningsøvelser Egner seg for Gravide med Fibromyalgi?

Trening for gravide skal være tilpasset og ta hensyn til hvor langt man er i svangerskapet.

Det finnes en rekke ulike treningsformer som er velegnede for gravide med fibromyalgi – noen av de beste inkluderer:

• Gå turer
• Spinning
• Tai chi
• Tilpasset gruppetrening
• Trening med fokus på bevegelighet og tøyeøvelser
• Yoga for gravide

VIDEO: 6 Tilpassede Styrkeøvelser for de med Fibromyalgi

Her er seks skånsomme og tilpassede styrkeøvelser for deg som har fibromyalgi – og er gravid. Klikk på videoen nedenfor for å se øvelsene. OBS: Rygghev på terapiball blir naturligvis vanskelig å få til senere i svangerskapet.

Ikke Tren i Varmtvannsbasseng når du er Gravid

Trening i varmtvannsbasseng er en treningsform som er elsket av mange med fibromyalgi – men her er det viktig å være klar over at trening i varmt vann eller boblebad ikke er bra hvis du er gravid. Forskning har vist at det kan øke sjansen for spontanabort (1) eller misdannelser på fosteret. Dette gjelder altså vann som er varmere enn 28 grader.

Visste du ellers at det finnes syv ulike former av fibromyalgismerter? Det er derfor smertene dine har en lei tendens til å variere i både intensitet og presentasjon. Les mer om det via lenken i artikkelen nedenfor, så vil du fort bli litt klokere på hvorfor du kjenner deg som du gjør.

Jeg tenker selv tilbake på da jeg gikk gravid med både gutten og jenta mi ,men jeg var ganske liten og spe i den tiden,så jordmor sa til meg siste gangen jeg gikk gravid(med jenta mi),at jeg ikke hadde kropp til å bære frem noe større enn 3300kg,men mens jeg til slutt gikk som ei “vaggende gås”,måtte jeg ha fysio 2 dager i uka pga bekkenløsning og jenta endte på 3800 ei uke over tiden,så ho ble “litt større” enn antatt men kunne ønske jeg tenkte mer over at jeg hadde fått fibrodiagnosen (bare 5 år før) og visst at det kan være endel utfordringer rundt akkurat det,men er jo nå 14 år siden så det er klart det er kommet mye mer info,så jeg håper at dette blogginnlegget var ok å lese for deg som går gravid <3??

Jeg håper alle er så friske som mulig og har en så smerte/sykdomsfri Onsdag,for jeg unner virkelig ikke en sjel å bli smittet og mitt verste mareritt er jo at mine kjæreste barn,mann og familie blir veldig syke og det tror jeg de fleste tenker på,så vær så snill å hold alle smitteverntiltakene alvorlig <3

TA UENDELIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG ALLE MEDMENNESKER <3

God klem Eva 🙂

Legger ved noen bilder av mine næreste 🙂

Er selvfølgelig flere,men blir desverre litt dårlig plass <3 🙂 <3 🙂

God Tirsdag kjære lesere!!

Jeg er langt fra iform,når mannen kommer overraskende med smoothie og hunden i 120 rett rundt kl 09..men tanken er jo selvsagt bare god 😉

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Har for tiden skrevet mye som kun har vært fibromyalgi å gjøre,mens vi faktisk sitter midt i en pandemi og det er forferdelig grusomt å se på antall smittede døgn for døgn og jeg vet det er mange i risikogrupper,meg deriblandt så det er ikke en lek,men imellomtiden prøver jeg koble av med bloggingen,og håper jeg kan være til hjelp for andre også…:)

Legen kunne ikke komme på hjemmebesøk i og med at noe kom i veien,så fikk jeg beskjed enda en gang på tlf fra han ang Endokarditt OG at jeg må hastehenvises til Flekkefjord denne uka til hjertelegen og tankene mine er jo litt i “kryss og tvers” selv om jeg må prøve å være så positiv som mulig <3

Men det er ikke bare meg som går i påvente av en revmatisk,inflammatorisk sykdom her i Norge og deriblandt flere med Fibromyalgidiagnosen i første omgang,men jeg vil prøve å legge ut den informasjonen jeg kan for alle som er i alle risikogrupper for å bli smittet av nettopp Covid 19!!!

HERE WE GO 😉

Lett eller moderat / høy risiko?

Vurdering av risiko gjelder på gruppenivå, og ikke for den enkelte person. Det vil være store individuelle forskjeller innad i gruppene. Ved behov bør det gjøres en individuell vurdering i samråd med egen lege om grad av risiko for alvorlig forløp.

Grupper med lett økt risiko:

• Alder 66-80 år
• Alder 50-65 år og én av følgende kroniske sykdommer:
  • hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
  • fedme (kroppsmasseindeks (KMI) ? 30 kg/m2 i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer, eller KMI ? 40 kg/m2)
  • diabetes
  • kronisk nyresykdom og nyresvikt
  • kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma)
  • kronisk leversykdom
  • immundempende behandling som cellegift, strålebehandling eller immundempende behandling ved autoimmune sykdommer

Personer under 50 år har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko. 

Grupper med moderat / høy risiko:  

• Beboer i sykehjem
• Alder over 80 år.
• Alder 66-80 år og én av følgende kroniske sykdommer ELLER alder 50-65 år og to eller flere av følgende kroniske sykdommer:
  • hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
  • fedme ((KMI ? 30 kg/m2) i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer, eller KMI ? 40 kg/m2)
  • diabetes
  • kronisk nyresykdom og nyresvikt
  • kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma)
  • kronisk leversykdom
  • immundempende behandling som cellegift, strålebehandling eller immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
• Alvorlig helsetilstand, uansett alder*:
  • personer med aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller kjemoterapi).
  • nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (f.eks. ALS)
  • medfødt immunsvikt i ustabil fase som medfører risiko for alvorlige luftveisinfeksjoner
  • blodsykdommer som gir immunsvikt
  • organtransplantasjon
  • hiv-infeksjon med lavt CD4-tall
  • betydelig nedsatt nyrefunksjon eller leverfunksjon
  • annet, vurdert av lege

*Ut fra et forsiktighetsprinsipp har vi valgt å inkludere enkelte alvorlige helsetilstander i listen over sykdommer som gir moderat / høy risiko, selv om det på nåværende tidspunkt ikke foreligger studier som angir risiko for alvorlig forløp for alle sykdommene.

Vurdering:

FHIs vurderinger vil oppdateres etter hvert som ny kunnskap tilkommer. Under følger en oversikt over de viktigste risikofaktorene.

Alder: 

Risiko for alvorlig forløp av covid-19 øker med økende alder. Ved høy alder øker forekomsten av kroniske sykdommer. Det kan være vanskelig å skille risiko knyttet til alder fra risiko knyttet til sykdom, men analyser som justerer for flere risikofaktorer viser at alder er en selvstendig risikofaktor.

Ukerapportene fra FHI viser at antall sykehusinnleggelser og dødsfall per 100 000 stiger med økende alder, og dødeligheten øker betraktelig fra 70 år og oppover. Median alder for de døde var 84 år iht. FHIs Ukesrapport fra 3.6.2020.

En persons risiko bør ikke bare baseres på alder, men også på en individuell vurdering av personens generelle helsetilstand.

Hjerte- og karsykdom:

Hjerte- og karsykdom omfatter et spekter av sykdommer som kan gi økt risiko for covid-19. Risikoen øker sannsynligvis med alvorligheten av grunnsykdommen. Høyt blodtrykk, uten andre risikofaktorer, ser ikke ut til å øke risikoen for innleggelse eller død av covid-19.

Diabetes:

Diabetes er rapportert som en av de vanligste grunnsykdommene hos pasienter med alvorlig sykdomsforløp. I noen studier der det er justert for alder og andre risikofaktorer, har pasienter med diabetes høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Enkelte studier finner at personer med velregulert diabetes har lavere risiko for alvorlig sykdom sammenlignet med personer som har ikke-velregulert diabetes.

Overvekt:

Personer med fedme har økt risiko for innleggelse, intensivbehandling og død, og risikoen øker med økende kroppsmasseindeks (KMI).

Kronisk lungesykdom:

Det ser ut som risikoen for alvorlig covid-19 sykdom er økt for personer som har kronisk lungesykdom som for eksempel KOLS. I den hittil største studien med data fra Storbritannia, er det vist at kronisk lungesykdom gir høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 enn astma når det er justert for alder og andre risikofaktorer. Godt behandlet astma hadde i den samme studien ingen økt risiko.

Andre kroniske sykdommer:

Både kronisk nyre- og leversykdom har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19 når man justerer for alder og andre risikofaktorer. Det samme gjelder enkelte sykdommer som krever immundempende behandling.

For en rekke sykdommer finnes det ikke tilstrekkelige data, men de er inkludert på listen over alvorlige sykdommer på grunn av at det anses sannsynlig at de øker risikoen for alvorlig forløp av covid-19. Det gjelder bl.a. medfødt immunsvikt og hiv-infeksjon med lavt CD4-tall.

Personer som har vært behandlet for hematologisk kreftsykdom siste fem år eller som har fått organtransplantasjon, har høyere risiko for alvorlig forløp.

Beboer i sykehjem:

Beboere i sykehjem vurderes å være i økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, basert på kombinasjon av høy alder, flere kroniske sykdommer, nedsatt funksjons- og aktivitetsnivå.

Barn og ungdom i risikogrupper:

Barn og ungdom ser ut til å få mild sykdom. Dette gjelder også barn med kroniske sykdommer, og så langt er det ingenting som tyder på at disse barna har høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 sammenlignet med friske barn.

Ut fra et føre-var-prinsipp, er det allikevel enkelte grupper som kan være mer sårbare og hvor det kan vurderes tilrettelagt undervisning ved gjenåpning av skoler/barnehager. For mer informasjon om disse gruppene og om covid-19 hos barn og ungdom, se:

Arbeidstakere i risikogrupper:

I noen situasjoner bør tilrettelegging av arbeidet vurderes for personer som har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. I dag gjelder dette bare de som har moderat/høy risiko for alvorlig forløp. Hvis det blir mye smitte i samfunnet, vil dette også gjelde de som har lett økt risiko. Ved mye smitte i samfunnet kan det også bli aktuelt med sykemelding til personer med moderat/ høy risiko hvis tilrettelegging ikke er mulig. 

Bør personer i risikogrupper endre pågående behandling?

Nei. Det er ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående immundempende behandling. Dersom personer som bruker immundempende behandling blir syke, anbefales det å kontakte egen lege for råd i forhold til medisinering, prøvetagning og undersøkelse.

Hva gjør du hvis du blir syk?

Ta tidlig kontakt med helsevesenet dersom du føler deg syk og tror du kan være smittet med det nye koronaviruset. Dersom du får symptomer som feber, hoste, kortpustethet og nedsatt allmenntilstand, ta raskt kontakt med egen lege eller legevakt (telefon 116117). Ved alvorlige symptomer, ring 113.

Dersom du utvikler andre akutte symptomer som du ellers ville søkt lege for, er det viktig at du kontakter helsevesenet, uavhengig av om du kan være smittet eller ikke.

Generelle råd til personer i risikogrupper:

Sørg for at du har nødvendige medisiner tilgjengelig. Fortsett med fast medisinering, og gjør kun endringer i samråd med egen lege.

• Dersom du skal til avtalte helsekontroller og undersøkelser, bør avtalene opprettholdes med mindre du får annen beskjed fra behandlende instans. Ved tvil kan du ta kontakt med behandlende instans.
• Husk god hånd- og hostehygiene. Dette gjelder også for dem du bor sammen med og besøkende. Vask hjemmet regelmessig, og spesielt overflater som ofte berøres.
• Unngå håndhilsning, samt kyssing og klemming, med personer som ikke tilhører egen husstand eller er fast partner.
• Hold avstand til andre, både på jobb, ute og andre steder du oppholder deg.
• Det er fint å holde seg i form ved å gå tur, men velg steder der det ikke er trengsel.
• Unngå samvær med personer med symptomer på luftveissykdom.
• Begrens bruk av offentlig transport dersom det er mulig, særlig i rushtiden
• Hold deg oppdatert om situasjonen ved å følge med på lokale medier, Folkehelseinstituttets nettsider og/eller helsenorge.no

Generelle råd til pårørende: 

Generelle råd til de som er pårørende til personer i risikogrupper:

• Hold kontakt med personer i risikogruppene.
• Følg gjeldende råd om hygiene og andre tiltak for å redusere risiko for å bli smittet.
• Ikke besøk personer i risikogruppene dersom du har symptomer på luftveisinfeksjon, eller ikke føler deg helt frisk.
• Tilby å hjelpe med nødvendige ærend.
• Bor du sammen med personer i risikogruppene og får symptomer på luftveisinfeksjon eller ikke føler deg frisk, begrens samværet. Om mulig, anbefales det å oppholde seg og sove på separate rom, og ha eget bad/toalett. Hvis dette ikke er mulig, er det viktig å holde avstand og ha separat håndkle på bad/toalett og egne baderomsartikler.  

Vaksiner:

Det finnes per i dag ikke noen vaksine mot covid-19, men det forskes på dette for å kunne utvikle en vaksine.

Folkehelseinstituttet har anbefalinger om at personer i risikogrupper skal ha influensavaksine hver sesong og pneumokokkvaksine (mot en bakterie som blant annet kan gi lungebetennelse) hvert 10. år. Det er viktig å understreke at disse vaksinene ikke vil kunne hindre infeksjon med koronavirus. 

Råd til risikogrupper:

Tabellen under gir oversikt over rådene for risikogrupper i en situasjon med liten og stor smittespredning i samfunnet:

Jeg syns det er alvorligere og viktigere enn noensinne å ta alle forhåndsregler en bare kan og ikke minst:

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG IKKE MINST,ALLE ANDRE SOM ER RUNDT DEG <3

God klem Eva 🙂

.

God Mandag kjære lesere 🙂

Jeg drar meg godt idag og øyene føles så tunge som bly,men jeg ble liggende å tenke på at flere jeg snakker med/kjenner sliter med IBS,og når jeg tenkte over det,så fikk jeg faktisk den diagnosen samme år som fibroen…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Er det en klar sammenheng her?Det er jo ikke behagelig å ha,men blir kanskje ikke ett tema en snakker så mye om??

Jeg husker da jeg fant ut av dette og Mamma var med meg,så satt ho så fint bak meg og holdt meg i hånda under undersøkelsen,men det ble til at ho svimlet sånn,så de måtte finne en stol til ho før ho skulle svime av….gode Mamma,ho er så fantastisk <3

Jeg håper dere alle er så friske og smertefri som mulig og for de av dere som sliter med smerter idag,sender jeg en stor god styrkeklem til <3

Here we go!!!!!

VANLIGE TILLEGGSSYMTOMER VED FIBROYALGI :

? Stivhet, ofte verst om morgenen 

? Verre ved uvant fysisk aktivitet

? Barometri/forverring ved værskifte 

? Hodepine 

? Kvalme 

? Svimmelhet 

? Øresus 

? Synsforstyrrelser 

? Nummenhet/parestesier 

? Hovenhetsfølelse 

? Pseudo-Raynaud 

• Munntørrhet og øyetørrhet 

• Irritabel tykktarm 

• Hyppig vannlatning 

• Indre frost/temperatur dysregulering 

• Tretthet, utmattelse 

• Søvnproblemer 

• Glemsomhet 

• konsentrasjonsvansker/  ordleting 

• Verre ved stress 

• Angst/depresjons sympt. 

• Klump i halsen

Ja her var det en,to tre ja alle symptomene,eller minusene som jeg kjenner meg selv godt igjen i,og der står det ikke minst om irritabel tykktarm(IBS),så jeg fortsetter bare litt…:)

FIBROMYALGI

Koblingen mellom IBS og Fibromyalgi!!

Så mange som en tredjedel av dem som lider av IBS, i tillegg til tarm-relaterte symptomer, eller indikerte symptomer som utslett, hodepine og muskelverk. Forskning har vist at så mange som 60% av IBS pasienter også lider av fibromyalgi. Motsatt er det 70% av FM pasienter som sier de har IBS symptomer. Kan det være en vanlig årsak til begge sykdommene?

Fibromyalgi er assosiert med symptomer som muskelsmerter, stivhet, tretthet og søvnforstyrrelser. Symptomene kan variere både i varighet og alvorlighetsgrad. Smerten kan være øm eller skarp, være der hele tiden eller være uregelmessig. IBS er akkurat som fibromyalgi, altså en funksjonsfeil og derfor kommer testene som er tatt for å finne ut årsaken til smertene ofte tilbake med en negativ respons.  

Koblingen mellom IBS og fibromyalgi. Siden det er så mange med irritabel tarm-syndrom og fibromyalgi samtidig, er det rimelig å anta at det er en sammenheng. Selv om IBS påvirker magen og tarmene og Fibromyalgi påvirker muskler, er det likheter. Det er ingen organisk forklaring for noen av  sykdommene, de anses begge å være funksjonelle lidelser. Begge er vanlig hos kvinner og kan ofte bli utløst av en traumatisk livshendelse. Kognitiv atferdsterapi og noen typer reseptbelagte legemidler er en effektiv behandling for begge sykdommene.

Forskning har markert / antydet at mennesker med irritabel tarm syndrom eller fibromyalgi reagerer på smerte annerledes enn andre gjør. IBS pasienter har imidlertid en endret smerte respons i forhold mage/tarmsmerte, mens folk med FM har en endret smerter respons i huden og muskelsmerter. Det er ikke overraskende at flere studier har vist at mennesker som lider av begge lidelser har også en endret smerterespons for begge typer smerte. Bortsett fra dette, har personer med alvorlig IBS også mer sannsynlighet for å ha fibromyalgi enn de som lider av mindre akutte IBS symptomer…

Selv om det tyder på at det er en felles mekanisme for begge sykdommene, er årsakene til sykdommene fortsatt uklare. Den medisinske verden har nettopp anerkjent IBS og fibromyalgi reell sykdommer og ikke psykosomatiske problemer. Det er håp, så forskere blir mer og mer interessert i å finne ut hvorfor IBS og FM synes å være knyttet. 

Utmattet, smerter og mageubehag (irritabel tarm)

Arnold Berstad og medarbeidere ved Lovisenberg diakonale sykehus beskriver i Scandinavian Journal of Gastroenterology deres funn når det gjelder hvilke tilleggsplager pasienter med irritabel tarm har.(1) Blant deres pasienter med til dels store irritabel tarm-plager hadde så mange som 85 prosent ME-lignende symptomer som utmattelse, og 71 prosent hadde fibromyalgilignende symptomer. Det er første gang at disse sammenhengene har blitt kartlagt systematisk, og forfatterne stiller spørsmålet om disse tre tilstandene har en felles underliggende årsak.

Hva er irritabel tarm?
Irritabel tarmsyndrom (Irritable Bowel Syndrome – IBS) inkluderer symptomer som kan overlappe med flere andre sykdommer, men uten at pasientene fyller kriteriene for disse andre sykdommene. Diagnosen regnes derfor som en eksklusjonsdiagnose, og vitner således om den mangelfulle forståelsen av årsakene til syndromet. Typiske symptomer er følelse av oppblåsthet, diare, forstoppelse, magesmerter og generelt mageubehag, følelse av ufullstendig tarmtømming og endret hyppighet på dobesøk.

Våre små (u)venner
Irritabel tarm er på ulike måter forbundet med de minste levende organismene blant oss: bakterier, virus, parasitter og sopp. I flere studier rapporterer pasienter med IBS at deres plager starter med en akutt infeksjon, det være seg i eller utenfor magetarmsystemet. (2-5) Avvik i mengden og typen mikrober (bakterier, virus, parasitter og sopp) er også vanlig funn blant pasienter som har hatt IBS i kortere eller lengre tid, uavhengig av om de opplevde at plagene startet med en infeksjon. (6,7) Imidlertid varierer infeksjonsfunnene fra studie til studie. Det er med andre ord ikke bestemte avvik i mikrobetype eller mikrobemengde som går igjen hos alle pasienter med IBS. Her snakker vi om såkalt dysbiose i bred forstand, det vil si avvik fra normalfloraen. Avhengig av utløsende faktorer som infeksjon, feilaktig kosthold og antibiotikakurer vil dysbiosen få sin spesielle karakter.

Nye metoder gir nye innsikter i hvordan mikrober påvirker oss
De siste årene har det skjedd store endringer når det gjelder synet på hvordan mikrober påvirker oss. Imidlertid er den kliniske tilnærmingen til behandling av forstyrrelser i vår mikrobielle flora ikke i vesentlig grad endret de siste tiårene. En del av grunnen til dette er at det rett og slett tar tid å utvikle nye behandlingsmetoder, og at det ikke finnes gode og enkle metoder som kan være med på å avsløre ubalansene. En annen grunn kan være at utdaterte oppfatninger preger den kliniske forskningen.

Én slik utdatert oppfatning kan være at man antar at det alltid er slik at én mikrobeart forårsaker én bestemt sykdom (i motsetning til at flere mikrobearter kan være ansvarlige for den samme sykdommen). Det synes mer og mer klart at når det gjelder kroniske sykdommer er det ofte et samarbeid mellom ulike mikrobearter som kan føre til utviklingen av ulike sykdommer. Blant annet vet vi at flere mikrober bruker ulike mekanismer for å redusere evnen menneskets immunsystem har til å angripe og uskadeliggjøre mikrobene.(8) Med andre ord kan én mikrobe som infiserer kroppen gjøre at det blir lettere for andre mikrober å få fotfeste i kroppen. Når nye mikrober får fotfeste, kan det igjen gjøre det lettere for atter nye igjen, og slik kan det fortsette. Dette kan synes å være tilfelle for eksempel ved aterosklerose (åreforkalkning). I én studie ble det funnet mer enn 50 ulike mikrobearter i aterosklerotiske plakk.(9)

Hvis hypotesen om at ulike kroniske sykdommer er forårsaket av en flermikrobiell og til dels uspesifikk infeksjon stemmer, gjør det det lettere å forklare sporadiske og tilsynelatende motstridende mikrobefunn ved ulike sykdommer, inkludert IBS.

En annen oppfatning som har blitt alvorlig utfordret i det siste er at ”innsiden” av kroppen er steril. Både hos friske og syke (men uten antatt infeksjonssykdom) er det gjort flere funn av mikrober i blodet og i andre vev. Disse funnene er både basert på dyrkning av mikrober og ved å analysere vev for mikrobielle gener. I tillegg til blod (10) og aterosklerotiske plakk, er det funnet rike mikrobesamfunn i fostervæsken(11) og i lungene.(12)

(Tarminnholdet kan regnes som utsiden av kroppen, men er likevel ”svært tett på innsiden”. Dette er noe immunsystemet har tatt konsekvensen av – en stor andel av våre immunceller finnes i tarmen.)

Stammer alle plagene fra tarmen?
Det foregår utstrakt kommunikasjon mellom tarmen og hjernen.(13 ) Denne kommunikasjonen går begge veier. Eksempelvis har stress og nervøsitet en klar sammenheng med magesymptomer for noen, og – den andre veien – akutte tarminfeksjoner kan gi betydelige symptomer i form av kvalme og generelt ubehag. Med den nye viten om hvor mye mikrober som kan finnes i blodet og i andre vev i kroppen, kan man imidlertid spørre seg om sammenhengene som Berstad har belyst – mellom utmattelse, fibromyalgi og mageplager – ikke bare har med signaler fra tarmen å gjøre, men at tarmplagene er et symptom på at «innsiden» av kroppen er infisert av sykdomsfremkallende mikrober. Antakelig vil det ikke gå mange årene før det finnes langt klarere svar på dette spørsmålet.

Matintoleranser ved IBS

En stor andel mennesker med IBS opplever betydelig bedring i sine symptomer ved å utelate bestemte matvarer fra kostholdet sitt. Hvilke matvarer som er de mest symptomframbringende varierer fra person til person. Stort sett dreier det seg om de matvarene du har spist mest av.

Hvis avvikende mikrobeflora er en hovedårsak til IBS, hvordan kan fjerning av visse matvarer føre til så stor symptombedring? Forklaringen på dette kan ha med flere forhold å gjøre. For eksempel kan visse matvarebestanddeler ligne på stoffer som mikrobene lager og dermed kan immunsystemet ha problemer med å skille disse stoffene fra hverandre. Dette gir en dobbel byrde for immunsystemet. En annen forklaring kan være at visse matvarer er ekstra god næring for sykdomsframkallende mikrober. En tredje forklaring kan være at infeksjoner direkte påvirker kroppens immunsystem slik at det feilfungerer og angriper ulike stoffer på en mer eller mindre tilfeldig måte.

Kanskje den viktigste forklaring kan imidlertid være at dysbiose gir såkalt lekk tarm, det vil si at større molekyler enn vanlig kommer over fra tarminnholdet og inn i tarmveggen/blodet. Slike store molekyler oppfatter kroppen som fremmede og potensielt sykdomsframkallende og kroppen reagerer med betennelsesreaksjoner.

Behandling av IBS

Eliminasjons- og provokasjonsdiett

På grunn av den store andelen som får god bedring i sine IBS-symptomer på en eliminasjonsdiett (14-16) og at det er relativt sett dårligere resultater med annen behandling, kan eliminasjonsdiett ses på som et førstevalg i de fleste tilfeller. Gjennomføring av en eliminasjonsdiett krever kyndig veiledning, da sannsynligheten for å gjøre feil i oppsett og gjennomføring av dietten er stor, og tolkningen av effekten av eliminasjonen ikke er ”rett fram”.

En eliminasjonsdiett innebærer å fjerne ulike matvarer helt fra kostholdet for en periode, basert på pasientens egne mistanker, ulike tester og hva som er vanlig å reagere på. Eliminasjonen etterfølges av provokasjon – det vil si systematisk uttesting av en og en matvare for å vurdere hvilke av de mistenkte matvarene som gir reaksjoner.

Etter provokasjon unngås symptomframkallende matvarer. I denne perioden vil legen/ernæringsfysiologen gjøre tiltak for å reetablere enn sunn tarmflora og ellers reparere skader som måtte ha skjedd. I mange tilfeller kan mat som tidligere ga symptomer inkluderes i kostholdet etter avsluttet behandling.

Fodmapdiett:

Visse matvarer kan være spesielt god næring for ulike mikrober, blant annet fordi at opptaket av visse bestanddeler i maten er mangelfull hos enkelte. Dette ligger til grunn for den såkalte fodmapdietten (lavt innhold av fermenterbare oligo- di- og monosakkarider, sukkeralkoholer og polyoler). Fodmapdiett har i likhet med en ”klassisk ”eliminasjonsdiett vist seg å gi betydelig bedring ved IBS.(17)

Probiotika:

Probiotika er tilskudd av bakterier som anses som helsefremmende. Selv om det er lite holdepunkter fra kontrollerte forsøk for at slike preparater gir noen permanent endring i tarmfloraen i seg selv (18), oppleves likevel bedring ved inntak av slike produkter hos mange med IBS. (19,20) Dette har antakelig til dels med effekter på tarmens immunsystem å gjøre, som i neste omgang gir mindre lekk tarm.

Avhengig av type probiotika og forhold hos den enkelte pasient, kan imidlertid effektene variere sterkt. Alt fra forverring (21) til klar forbedring er mulige utfall. Det er derfor viktig at det gjøres en nøye vurdering hos behandler av hvordan og hvilke typer probiotika som brukes.

Antimikrobielle urter:

Det finnes et bredt spekter av urter som har virus-, sopp,- bakterie- eller parastittdrepende egenskaper. I grove trekk kan man si at fordelen med urtepreparatene, sammenlignet med antibiotika, er at de i større grad retter seg mot skadelige mikrober. De ”snille” mikrobene blir i mindre grad angrepet. (22)

Legemidler:

I noen tilfeller oppdages det bestemte infeksjoner hos den syke, og igangsetting av spesifikk, kortvarig antimikrobiell behandling (mot bakterier, sopp, eller parasitter) kan gi varig bedring i symptomene.

Mindfullness:

Mindfulness (en type meditasjon) har vært testet på IBS-pasienter. Mindfulness har fordelaktige effekter på en stresset og syk kropp og kan anbefales til de fleste kronisk syke på generelt grunnlag. Studier som har vært gjennomført på IBS-pasienter viser bedring i livskvalitet, mens det er blandete resultater når det gjelder spesifikke symptomer. (23,24)

Akupunktur:

Det er gjort flere studier på effekten av akupunktur ved IBS. Resultatene fra disse studiene er blandete…

God prognose ved IBS:

Mennesker med irritabel tarm går ofte lenge uten svar på hvorfor de har plager, og kan føle seg misforstått og mistrodd. Det er synd, når relativt enkle og generelt bivirkningsfrie metoder kan gi stor og rask bedring i plagene hos et flertall.

Fibromyalgi og mageplager!!

Det viser seg at mange personer med fibromyalgi også har IBS. Hvorfor man ser denne sammenhengen er ikke kjent. Et av symptomene på IBS er smerter, ikke fra muskler og ledd men fra magen. Å redusere disse plagene vil derfor kunne bidra til mindre smertebelastning totalt for personer med fibromyalgi.

Den best dokumenterte dietten ved IBS er lavFODMAP-diett. Dietten går i korte trekk ut på å eliminere kilder til FODMAP (fermenterbare oligo-, di- og monosakkarider) fra kostholdet. Disse karbohydratmolekylene absorberes ikke i kroppen, men fermenteres i tykktarmen og danner gass. Denne gassen kan gi oppblåsthet og smerter forbundet med økt trykk i tarmen. FODMAP kan også bidra til at det kommer mer vann inn i tarmen som kan gi ubehag.

Effekten av lavFODMAP-diett hos personer med fibromyalgi er faktisk studert. I en spansk studie fra 2016 ble 38 deltakere satt til å følge dietten og fulgt opp underveis. 31 deltakere fullførte og resultatene viste signifikant reduksjon i symptomer på både fibromyalgi og IBS (3). Dette var en liten studie, men resultatene tyder på at det kan være nyttig for personer med IBS å få veiledning rundt lavFODMAP og kosthold ved IBS.

Jeg har ikke satt meg inn i noe spesielt for magen min enda,men bare det å kutte ut Cola i ei uke nesten, som jeg har drukket hver dag i 18 år(minst,så vær snill og ikke rakk ned) og kuttet ut sukker så godt som mulig i annet, resultert i at magen kjennes rett og slett ikke igjen…den føles bedre og nyere tiltross for at jeg for tiden går syk!! 

Så jeg gir meg selv ett lit klapp på skuldra i det minste 😉

Jeg tror jeg setter ett punktum her for idag,for legen kommer snart på hjemmebesøk! Jeg håper det var litt ok innlegg selv om det ikke var det aller lengste 🙂 

Dere er alle så unike og fantastiske,så når dere ser på tall døgn for døgn ang antall smittede,så er det enda viktigere enn før å :

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/ HVERANDRE OG HOLD DERE GODT TIL ALLE SMITTEVERNTILTAK SOM ER SATT!!!!! 

Jeg legger uansett med dette fra FHI som ikke kan bli sagt nok!:

Håndhygiene, hostehygiene, rengjøring og klesvask – råd og informasjon til befolkningen:

Hvordan forebygge smitte?

Sykdommen covid-19 smitter hovedsakelig via dråpe- og kontaktsmitte der virus overføres fra luftveiene til en syk person videre til en annen person. Derfor er god hygiene et viktig tiltak for å begrense smitte i befolkningen.

Hostehygiene og å holde avstand er avgjørende for å begrense dråpesmitte, mens håndhygiene, og spesielt det å unngå å ta seg i ansiktet med urene hender, er viktig for å hindre indirekte kontaktsmitte.

Håndhygiene

Unngå å berøre ansiktet med urene hender. Da hindrer du smitte via hendene til øyne, munn og luftveier.

Når bør håndhygiene utføres?

• Før man tilbereder eller spiser mat
• Etter toalettbesøk (bleieskift)
• Ved synlig skitne hender
• Etter kontakt med kroppsvæsker (eksempelvis etter å ha pusset nesen)
• Etter kontakt med dyr
• Når man ankommer arbeid/barnehage/skole
• Etter å ha berørt kontaktpunkter på steder mange ferdes, inkludert arbeid/barnehage/skole
• Før munnbind tas på og umiddelbart etter at det er tatt av

Håndvask eller hånddesinfeksjon?

Både håndvask og alkoholbasert hånddesinfeksjon er gode og effektive metoder for håndhygiene.

Alkoholbasert hånddesinfeksjon har redusert effekt når hendene er våte, synlig skitne eller tilgriset med organisk materiale som matrester og kroppsvæsker. Håndvask med såpe og vann anbefales derfor normalt som metode utenfor helsetjenesten.

I forbindelse med covid-19 epidemien utføres imidlertid håndhygiene hyppigere enn ellers. Alkoholbasert hånddesinfeksjon er enkelt å gjøre tilgjengelig og mindre irriterende for huden på hendene. Det kan derfor være et godt alternativ til håndvask når hendene er tørre og ikke synlig tilgriset.

For å oppnå tilfredsstillende effekt er det avgjørende å følge produsentens anbefalinger for mengde hånddesinfeksjonsmiddel og virketid.

NB – Det er ikke behov for å utføre både håndvask og hånddesinfeksjon. En av delene holder.

Effektiv håndvask trinn for trinn:

Effektiv hånddesinfeksjon trinn for trinn:

Ha en fortsatt fin Mandag alle sammen <3

Klem Eva:)

God slapp Søndag kjære lesere 🙂

I dag er det tregt med å komme igang og jeg burde kanskje legge bloggingen litt på hylla,men jeg klarer det ikke..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er en vanskelig dag å komme igang og selv om jeg er på kaffekopp nr 2 så blir jeg stirrende å se på ett nydelig tre hos naboen med alle høstens farger…<3

Jeg vil fordype meg lenger ned i fibromyalgiens verden og se hva andre revmatiske sykdommer kan gjøre oppå den allerede vonde diagnosen som den er,for her tror jeg ikke jeg vil bli utlært 🙂

Meeen idag ble jeg tenkende på hva Covid19 kan gjøre ved revmatiske sykdommer!!

COVID-19, Koronavirus og 

Revmatisk sykdom: 

Sist oppdatert: 28/10/20

COVID-19 korona-virus kan forårsake komplikasjoner ved revmatisk sykdom. 

Infeksjon med koronaviruset COVID-19 kan gi forbigående muskelsmerter, men medfører ellers ikke vesentlige revmatiske symptomer, men personer med et svekket immunsystem kan være utsatt for et alvorlig forløp. Dette kan gjelde personer over 50 års alder som bruker av immundempende behandling som Biologiske legemidler, Metotreksat, Imurel, CellCept med flere og høye doser Prednisolon) mot alvorlige revmatiske sykdommer. En studie av 600 pasienter med forskjellige revmatiske sykdommer fra 40 land viste at Prednisolon 10mg/dag eller mer økte risikoen for sykehusinnleggelse ved COVID-19 infeksjon. Behandling med TNF-hemmer (en gruppe biologiske legemidler) viste ikke økt risiko (referanse: Gianfrancesco M, 2020). Det er tidligere vist at Revmatoid artritt (leddgikt) debuterer hyppigere (9,2% økning) etter epidemier med andre koronavirus (referanse Joo Y B, 2019), men data så langt tyder ikke på dette for COVID-19.

Noen systemiske bindevevssykdommer, oftest systemisk lupus (SLE) behandles med hydroksyklorokin / hydroxychloroquin (Plaquenil). Dette legemidlet er testet ut for forebygging mot coronavirus / RS-CoV-2 og Covid-19 sykdommen. Resultater tyder ikke på at Plaquenil har effekt mot korona-sykdommen (Boulware DR, 2020).

Symptomer

SARS, MERS og SARS-CoV-2 (covid-19- / Wuhan-viruset) medfører virusinfeksjonen Covid-19 med symptomer som sårt svelg, feber og tørr-hoste og noen merker nedsatte lukte- og smakssanser. Tetthet i nese og bihuler er ikke typisk. Man nyser sjelden, til forskjell fra vanlig forkjølelse. Omtrent 80% av de smittede får en mild sykdom. Imidlertid har SARS-CoV-2 viruset en egen evne til å angripe lungene og medføre mer alvorlige symptomer som pustevansker og lungebetennelse. Hvis lungene angripes, begynner sterkere hoste og puste-plager oftest innen en uke fra første symptom.

Smitte

Koronavirus smitter ved dråpesmitte mellom mennesker. Dette kan skje når man er i samme rom med smittede personer eller nærmere enn 1-2 meter. Viruset er smittsomt før den infiserte merker symptomer.

Viruset kommer inn i kroppen via slimhinner i munn, nese og øyne. Kontaktsmitte ved direkte kroppskontakt, infiserte hender eller via felles dørhåndtak og lignende forekommer også fordi viruset kan overleve noen dager på slike overflater. Via hendene føres viruset til slimhinnene.Inkubasjonstid (tiden mellom smitte og symptomer) kan være opp til 14 dager, men oftest 4-6 dager. Hvis symptomer ikke oppstår innen 2 uker fra eksponering, er en ikke blitt smittet.

Påvisning av koronavirus

Vurdering av symptomer som kan være alvorlige gjøres vanligvis av fastlege eller legevakt. Har en vært utsatt for smitte, må en ringe på forhånd for å unngå risiko for smittespredning ved oppmøte. Test for korona-virus gjøres på egne sentre i hver kommune. Informasjon finnes på internett, for eksempel på nettside for testing i Oslo,

Gravide med COVID-19 infeksjon

Infeksjonen forløper likt som blant ikke-gravide. Risikoen for lungebetennelse er ikke økt, og smitte mellom mor og foster/barn forventes ikke. Likevel kan COVID-19 sykdom hos den gravide mdføre ugunstig stress for fosteret og for tidlig fødsel i noen tilfeller

Behandling

Unngå å bli smittet ved ikke å reise til områder der smitte må forventes eller store folkemengder. Avstand mellom mennesker er viktig. Hyppig og grundig håndvask med såpe og god generell hygiene anbefales. Antibac og annen desinfeksjonssprit for hender, felles dørhåndtak og lignende kan også brukes. Smittede bør bruke munnbind for ikke å spre smitten. Munnbind kan også beskytte mot smitte.

Forebyggende tiltak er spesielt viktig for personer med et svekket immunsystem. Personer som bruker immundempende medikamenter og ikke har symptomer på infeksjon, bør under en epidemi likevel fortsette med sin vanlige behandling for å hindre forverring av alvorlig revmatisk sykdom. Dersom infeksjonstegn med feber og andre influensa-symptomer skulle oppstå, kan minst 1-2 ukers behandlings-pause med den immundempende behandlingen være aktuell. Det forutsetter imidlertid at en ikke er helt avhengig av behandlingen. Hver enkelt bør ved aktuelle symptomer på virussykdommen søke råd hos sin lege. Prednisolon og andre kortison-preparater skal ikke avsluttes brått.

Vaksiner mot COVID-19 blir neppe allment tilgjengelig før tidligst i løpet av våren 2021. Antibiotika (mot bakterier) virker ikke mot virus. Anti-virale medikamenter spesielt for koronavirus er ikke tilgjengelige (pr. mars 2020).

Hydroksyklorokin (Plaquenil) og remdesvir har ikke vist sikker virkning.

Deksametasom er en type kortison som brukes blant sykehusinnlagte, alvorlig syke med oksygen-behov

Monoklonale antistoff er under utprøving. REGN-cov2 er er en slik antistoff-kombinasjon

Prognose

Vanligvis (hos ca. 80%) utvikles influensa-symptomer (sår hals, slapphet, feber og tørr-hoste uten særlig slim) med god prognose. Enkelte tilfeller medfører alvorlige organskader og dødsfall. Ved COVID-19 infeksjon får en liten del av de infiserte alvorlig lungebetennelse og lungesvikt som kan være dødelig hos i underkant av 1% prosent (en av hundre) av de infiserte. Mest utsatt er personer med lungesykdom fra før, diabetes, hjertesykdom, betydelig overvekt, høyt blodtrykk eller et svekket immunsystem (for eksempel på grunn av immundempende legemidler mot revmatisk sykdom, andre autoimmune sykdommer eller kreft). Også alder over 65 år er en risikofaktor.

Folkehelseinstituttets inndeling i risikogrupper (pr august 2020)

GRUPPER MED LETT ØKT RISIKO:

• Alder 66–80 år (og særlig fra 70 år) ELLER
• Alder 50–65 år og én av følgende kroniske sykdommer:
  • hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
  • fedme (kroppsmasseindeks (KMI) ? 30 i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer eller KMI?40)
  • diabetes
  • kronisk nyresykdom og nyresvikt
  • kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma)
  • kronisk leversykdom
  • immundempende behandling som cellegift, strålebehandling samt immundempende behandling ved autoimmune sykdommer

Personer under 50 år har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko.

GRUPPER MED MODERAT ELLER HØY RISIKO!!

• Alder over 80 år, ELLER
• Beboer i sykehjem ELLER
• Alder 66–80 år og én av følgende kroniske sykdommer, ELLER  alder 50–65 år og to eller flere av følgende kroniske sykdommer:
  • hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
  • fedme (kroppsmasseindeks (KMI) ? 30 i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer eller KMI?40)
  • diabetes
  • kronisk nyresykdom og nyresvikt
  • kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma)
  • kronisk leversykdom
  • immundempende behandling som cellegift, strålebehandling samt immundempende behandling ved autoimmune sykdommer ELLER
• Alvorlig helsetilstand, uansett alder*:
  • Personer med aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller kjemoterapi). Blodkreft har høyere risiko enn andre former for kreft. nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (f.eks. ALS)
  • medfødt immunsvikt i ustabil fase som medfører risiko for alvorlige luftveisinfeksjoner
  • blodsykdommer som omfatter celler eller organer som er viktige for immunforsvaret
  • benmargstransplantasjon eller organtransplantasjon
  • hiv-infeksjon med lavt CD4-tall
  • betydelig nedsatt nyrefunksjon eller leverfunksjon
  • annet, vurdert av lege

* Folkehelseinstituttet har valgt å inkludere enkelte alvorlige helsetilstander i listen over sykdommer som gir høyere risiko av et forsiktighetsprinsipp, selv om det på nåværende tidspunkt ikke foreligger studier som angir risiko for alvorlig forløp for alle sykdommene.

Jeg legger ved både symptomene på Covid 19,hvis du på noen måte skulle lure på om du har blitt smittet,noe jeg tror ikke blir sagt og forklart nok,så jeg syns det er bedre med en gang for mye enn for lite!!! 

Symptomer:

I begynnelsen ligner symptomene på COVID-19 de man vanligvis ser ved influensa og forkjølelse. Mange opplever sykdommen som en lett forkjølelse. Typiske symptomer er:

• Tørrhoste/lett hoste
• Slitenhet eller utmattelse
• Feber
• Tung pust
• Muskelsmerter

Andre symptomer man også kan oppleve er:

• Slimhoste
• Blodig opphostet slim
• Frysninger
• Hodepine
• Svimmelhet
• Frostanfall
• Sår hals
• Rennende nese
• Uvelhet
• Kvalme og eventuelt oppkast
• Magesmerter og i noen tilfeller diaré
• Nedsatt smak- og luktesans
• Øyekatarr
• Utslett på huden eller misfarging av fingre eller tær
• Covid-19 kan også gi symptomer som minner om hjerneslag

Eldre med covid-19 kan også oppleve symptomer som:

• Akutt kognitiv svikt og endrede følelser og atferd (delir)
• Forvirring
• Falltendens
• Nedsatt matlyst og vekttap

Etter en ukes tid viser de fleste tegn til bedring. 

Symptomer ved alvorlig forløp:

De som blir alvorlig syke opplever en gradvis forverring av tilstanden. Det er først og fremst økende grad av tungpusthet som kjennetegner denne fasen. 

• Tung pust ved anstrengelser – etterhvert også ved hvile
• Brystsmerter
• Åndenød som krever oksygentilførsel
• Alvorlig lungesvikt som kan føre til død
• Dødelighet er høyest hos pasienter som er over 40 år som også og har andre underliggende sykdommer.

Ved tungpusthet/åndenød er det nødvendig med innleggelse i sykehus for intensivbehandling. 

Ved mistanke om COVID-19??

Ikke ring 113, og ikke dra til sykehus eller legekontor. Ring til din fastlege, eller til legevakten på telefonnummer: 116 117.!!

Du kan også ringe informasjonstelefonen Koronavirus på telefonnummer: 

815 55 015…IKKE NØL MED Å RINGE HVIS DU ER USIKKER! <3

Det er så mye mer jeg kunne skrevet om,ikke bare til dem med revmatiske sykdommer rundt Covid 19,men ALLE..det hadde nok bare endt med at jeg hadde hengt meg oppi alt,så jeg setter ett punktum her for idag <3

JEG ØNSKER DERE ALLE EN FORTSATT ROLIG OG STILLE SØNDAG,HELST SÅ SYKDOM/SMERTEFRI SOM MULIG…

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3

Klem Eva 🙂