God Fredag alle sammen!!
Tankene mine flyr veldig for tida,mens jeg merker at kroppen ikke helt vil følge med..Hodet mitt gruer seg vilt for innleggelsen på Tirsdag,men kroppen gleder seg vilt!! :/
Legen har tatt mye blodprøver,jeg våkner opp og ned i form,hevelser fra albuer og ut i hendene,nettene er lange og orken er minimal selv om det hjelper å bruke hodet mitt litt rundt både fibro og alle dens evnt tilleggsdiagnoser,men lurer på å skrive litt om meg selv idag,fra jeg først fikk fibro og frem til idag….Hvem er Eva??
Da jeg var 2 ½ år begynte det med hjernehinnebetennele,med livet i en tynn tråd…..Jeg husker ingenting,men har skjønt dette har bitt seg godt merke hos mine foreldre…Ja,jeg hadde nok aldri klart å glemme sånt selv!!
Crp`en min er aldri normal og midt i denne pandemien så er tankene mine kanskje litt negative mtp at ingen av de nærmeste kan få være eller komme på besøk,med mindre det er for en røyk på utsiden om jeg i det hele tatt får lov til det….puhh..mye tanker og det er absolutt ikke mening å være negativ:)
Jeg forstår at de må ta restriksjoner,ja mer enn noen gang…!!!
Jeg begynte livet mitt på hesteryggen,som har fulgt meg siden før jeg begynte på skolen og jeg har nok ikke tall på alle sjanser og fall jeg har hatt,men det var noe jeg også elsket/elsker å koble ut med,akkurat som med fotballen som skrives om lengre nede:) Det herligste jeg vet………
Jeg var 17 da jeg,eller mamma og de tok meg med til spesialist i Kristiansand for å finne ut av dette og tok ikke lang tid etter han hadde tatt 2-3 plasser at diagnosen ikke var under tvil,men jeg tenkte ikke noe mer over det…Jeg var jo bare 17 og levde ett ungdomsliv som alle andre,selv om jeg mange ganger kjenner venstre skulder godt(slitasje i)som jeg vet jeg gikk og bar trombonen hver 17.Mai og andre tilstelniner,men 17.Mai marsjerte vi fra sentrum og opp til Kvås som blir hele 17 km. Det ble tyngre…….
Jeg ble fortere sliten og fotballen som jeg var så uendelig glad i og lagt mye arbeid i,takket være min bror og kone som trenere for meg i den tiden,men jeg ville ikke klage,for fotball var jo så gøy,og det syns jeg så absolutt enda,men nå blir det Liverpool fra tv skjermen i det minste 😉 YNWA <3
Jeg fikk plutselig problemer med magesyre og magen generellt og visste ikke da at det het halsbrann,men sa bare det brant sånn,så jeg fikk mi mor med til gastroskopi i Lyngdal for at noen skulle holde meg i hånda..Jeg var fortsatt bare 17 og husker at jeg brakk meg noe enormt,så det endte med at mamma måtte sette seg før ho besvimte,men endte med at jeg fikk konstatert både IBS og refluksøsofagitt og ikke minst ett a4 ark på hva jeg burde holde meg borte fra etc,men har ikke vært flink til å følge det,for jeg mente at en like godt kunne slutte å leve hvis jeg skulle følge alt dette,men er ikke før i senere voksen tid magen har gitt meg beskjeder om hva som er veldig galt og ikke,så prøver følge kroppens signaler så godt jeg kan 🙂
Det er nå jeg ser hvor mye gutten min og setter pris på det,som daglig trener,uansett vær eller uavhengig av treninger…Ja han er som meg…Elsker gymtimene og fotball så fort det bare lar seg gjøre,men han har heldigvis ikke fått noen vansker med kroppen enda,han er 16,men jeg tror han kan fortsette i det uendelige,for det som gjorde det så flott for meg som det og gjør for min sønn,er at en kobler ut og han er blitt knallflink 🙂 <3 *STOLT*!!!!!!!
Jeg begynte å fokusere mer på skolen for n.te gang og ble sittende med 16 åringene da jeg var 18,men en plass måtte jeg få begynt og bare det var ett skikkelig kav og ork hver morgen og slutte på dagene..ellers elsket jeg skolen for kroppen var noe som interreserte meg mest så var i alle timer som het “humanbiologi” ihvertfall 🙂
Jeg tror,eller vet vel at mine foreldre kanskje ikke var så glad i at jeg ville ha ett friår etter å ha begynt litt på grunnkurs “Helse og Sosial” for de mente jeg var så flink,at jeg måtte stå på osv..men dette trengte bare ikke gjennom,for jeg så det ikke slik selv,for i mitt hode så ville jeg egentlig bare slappe av..
Jeg husker jeg bare ville sove,forutenom alle de andre ting en ungdom driver med i disse tider som de helst ikke skal..hmmm..nok om det 😉
Jeg begynte jobbe full tid i barnehage med en enormt koselig og uforglemmelig gjeng,som da het “Solsikken barnehage” (Rom gårds barnehage nå) og jeg stortrivdes,så ble jobbende der rundt 3 år og for meg som elsker barn,var dette fantastisk,men jeg kjente kroppen ikke var helt som den skulle mtp slitenheten uten å ville nevne det for de andre,for jeg elsket jo det jeg jobbet med.Var til og med flink og syklet fra mamma og de som blir rundt 8 km en vei og spaserte rundt bringsjordneset i Lyngdal med en koselig liten gjeng en halv time også,så jeg ville ikke bare “legge meg ned”………
BY THE WAY…
Jeg var lita og spe,og varierte aldri ifra rundt 50 kilos tallet og omså så veide jeg mindre til tider også,til tross for at jeg kunne spise som en ulv,og det var så mye ville,men fikk det ikke til lenger følte jeg…jeg var sliten,hadde null ork og visste ikke hvorfor, før jeg som litt mer voksen leste om fibromyalgi,IBS,lavt stoffskifte….men da jeg var 21 og skulle fylle 22 samme år,bestemte meg for null bedøvelse og graviditeten gikk opp og ned og alt,ja da mener jeg ALT jeg spiste,spøy jeg ut igjen de første 3 mnd og jeg var redd det kunne skje noe galt med fosteret og at det ikke ville få nok næring,men jordmor roet meg godt ned og jeg hadde bare en liten kul utover som ikke ble til noe ekstra vondt sånn sett,forutenom at når det først ble liv i magen,så var det alltid på natta og jeg måtte se meg nødt å slutte i jobb da,for døgnet le jo helt snudd!!
Da jeg ble gravid med Sarah så tenkte jeg det ville være greit med 2 års mellomrom,men det ble en helt totalt anderledes graviditet,smertemessig…Jeg slapp unna spyinga men jeg ventet meg verre og verre smerter nedi bekkenet,så gikk to og 3 ganger i uka til fysio,men det hjalp bare halvveis ut dagen,for jeg var svær denne gang ift sist…Jeg fikk streng beskjed fra jordmor om at jeg ikke hadde kropp til å bære frem noe større enn 3300 men jenta endte opp på 3800 akkurat og endel timers mindre fødsel da 🙂 Hehe..
Jeg hverken angrer eller bryr meg om en ting på kroppen som,tross all smerter for når jeg tenker og ser på mine barn,så kan jeg skrive under på at jeg ville gjort nøyaktig det samme om igjen!!!!! <3 <3 <3
Uansett,jeg er glad jeg ikke opplevde de to siste årene før nå og ungene er nå 14 og 16 så de forstår sykdommer jeg går med og dets utfordringer men det hadde ikke vært like enkelt med samme smerter som nå og hatt ett diende barn og alt som følger med,selv om jeg elsker de små 🙂
Vi flyttet jo til Farsund,nabokommunen i ett av de eldste husene med gammeldags trapp som måtte egen teknikk å kommes opp og så kaldt at du omtrent kjente hvert kraftige vindpust,men ble lovet at “der skal du få varme” men endte isteden opp på sykehus med å operere ut skruer fra plata jeg hadde gått med siden 2014,deretter med kraftig urinveisinfeksjon og måtte gå med kateter 1 måneds tid,som helt ærlig ikke var særlig behagelig og i den perioden endte jeg opp gang nr 2,men med dobbeltsidig lungebetennelse så tenkte bare…”hva blir det neste”? mens legene bare rynket på nesen da de så på hver ekg måling og fikk til slutt beskjed om at v.hjerteklaff var litt slakk men ikke noe å uroe seg over…
Jeg har siden bare kjent på sykdom med varirende crp og vil holde hodet oppe så godt jeg bare kan for de har nå funnet ut på noen prøver at det er noe inflammatorisk revmatisk som ikke har blitt satt en eksakt diagnose på,forutenom at de er urolig for hjertet og siden de hører bilyd på hjertet så vil de i verste fall da utelukke endokarditt…men det vil jeg selvsagt ikke ha,så der ligger den største gru da,men :
MAN SKAL SELVSAGT ALDRI TA SORGENE PÅ FORSKUDD 🙂
Jeg vil bare ha en litt større bit av livet mitt tilbake,hvis dere skjønner for kroppen min er dønn sliten helt ærlig ja..dønn sliten,så tanker slår meg jo midt i denne pandemien,når man eser økningen hele veien og jeg fikk for første gang gitt ett lite snutt av meg selv,utenom Eva som “bare” har Fibromyalgi….Sykdommen er ett navn av så mangt,OG jeg vil fortsette å lære det jeg kan rundt det :)!
Jeg er bare blitt så sliten at jeg nå aldri vil finne veien ut alene denne gang,uten skikkelig hjelp….så jeg MÅ “give in” for jeg kan ikke bare “trosse” kreftene lenger!!
Uansett,humøret er på topp,det er helg og jeg skal nyte helga,før den blir på sykehuset neste uke,men vet ikke lengde enda..,så
HA EN SUPER FREDAG ALLE SAMMEN OG SOM JEG ALLTID SIER SÅ TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3
God styrkeklem sendes dere alle som enten er syke/store smerter og til dere som ikke har det noe greit,ikke minst <3
EVA 🙂
