God Torsdag Kjære Lesere <3
Jeg ser på det samme høstreet hver dag jeg setter meg for å blogge hos naboen ved siden av..Det er så stort og flott på sommeren,og nå er det ikke mange bladene igjen!!
Vinteren er rett rundt hjørnet nå,og jeg har ikke tenkt på hverken ull,gode sko, jakke,dress og regntøy…. men det er en tanke å ha noe som holder MÅL når jeg evnt skal ut med hunden 😉 Jeg håper på at ikke vinteren blir for ekstrem for oss med dårlig immunsystem,hjerteproblemer,eldre etc…
Det holder mer enn nok med denne Pandemien 🙁
Så da ble jeg sittende igår å tenke på hvordan Covid 19 går utover immunsystemet til alle og enhver,men mest rettet mor dem som har nedsatt eller dårlig immunforsvar,så jeg sjekket litt rundt og bestemte meg for å begynne en plass,men hva er i første rekke det beste du kan bruke tilskudd av eller spise for å holde ett så godt skjold på immunsystemet???
“Mat som styrker immunforsvaret. – Fisk inneholder sink, jod, selen, A-vitamin, Q10, B6 og D-vitaminer, som er noen av de vitaminene og mineralene, som styrker produksjonen av de viktige T-cellene – også kalt drepeceller – og av antistoffer, som styrker immunforsvaret.”
Immunsystemet – immunforsvaret:
Verdens mest unike og intelligente forsvarssystem finner du ikke i noen militærtropp, men i din egen kropp. Her får du en kort innføring i hovedtrekkene om celler og proteiner som er på evig jakt etter inntrengere, dreper dem, husker dem, og stadig ruster opp i rekkene.
Immunsystemet jobber kontinuerlig for å holde uønskede “inntrengere” på avstand.
Immunsystemet består av spesielle organer, vevstyper, proteiner og celler som beskytter kroppen vår mot bakterier, virus, sopp og infeksjoner. Immunsystemet jobber kontinuerlig for å holde uønskede “inntrengere” på avstand. Ettersom menneskekroppen er ideelle omgivelser for en rekke mikrober, jobber disse hardt for å forsøke å komme seg inn i kroppen vår.
Immunsystemet spiller også en sentral rolle ved betennelsessykdommer som ikke skyldes mikrober. Dette er såkalte inflammatoriske sykdommer. Eksempler er leddgikt, de kroniske tarmsykdommene ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, multippel sklerose, optikusnevritt.
Flere beskyttelsesmekanismer:
Før mikrobene møter immunforsvaret, har du flere beskyttelsesmekanismer. Den ytterste barrieren er huden vår – som er tett, vannfast og slik holder fremmedelementer borte – med mindre vi har sår eller rifter hvor bakterier kan trenge seg inn. Dernest har vi slimhinner som inneholder antistoffer og flimmerhår i halsen, lungene og nesen, som gjør at vi blant annet kan hoste ut fremmedelementer. Får vi i oss mikrober gjennom mat eller drikke, dreper magesyren vår de aller fleste mikrobene. Kroppsvæsker som tårer, hudolje fra talgkjertler og spytt inneholder antibakterielle enzymer som kan redusere infeksjonsrisikoen.
Hva er antistoffer?
Immunsystemet beskytter kroppen mot mikroorganismer som bakterier, virus og parasitter. Disse mikroorganismene kan infisere kroppen, noe som betyr at de invaderer kroppens vev. Noen infeksjoner merker man knapt, andre kjenner man seg syk av og et fåtall kan forårsake en alvorlig tilstand. Kroppens immunforsvar har ulike metoder til å beskytte seg mot infeksjoner. En av disse er å danne antistoffer eller immunglobuliner.
Antistoffer er en type proteiner som binder seg til overflaten på inntrengende mikroorganismer. Antistoffene lager på denne måten et merke på den angripende organismen, noe som gjør det lett for andre av kroppens forsvarssystemer å finne inntrengeren og eliminere den…
Ulike typer antistoffer, B-celler og T-celler:
Antistoffer produseres av såkalte B-celler, en type hvite blodceller som betegnes lymfocytter. De kan lage ulike typer antistoffer. Når kroppen angripes av mikroorganismer og blir infisert, produseres først immunglobulin M, IgM. Etter en stund begynner kroppens B-celler å produsere mer spesifikke antistoffer som er tilpasset for å bekjempe nøyaktig den spesifikke angriperen/ mikroorganismen. For å bekjempe virus utvikles eksempelvis antistoffer av type IgG, og mot parasitter utvikles IgE. Slike spesifikke antistoffer finnes ofte igjen i kroppen over lengre tid etter en infeksjon, men hvor lenge de finnes i kroppen, varierer fra kortere tid til flere år eller livet ut. B-cellene er ansvarlige for den såkalte humorale immunitet, det vil si den immuniteten som formidles av antistoffer.
Det finnes også en forsvarslinje i kroppen som kalles T-celler. Også disse er lymfocytter. De kan ha flere ulike oppgaver. En oppgave er å undersøke andre celler i kroppen som T-cellene treffer på. Dersom et virus har tatt seg inn i en celle, kan T-cellene oppdage det og drepe den angrepne cellen. På den måten forhindrer T-cellene at viruset formerer seg og danner flere viruspartikler. T-cellene er ansvarlige for den cellulære immuniteten, altså den immuniteten som formidles av immunsystemets celler.
Det finnes også T-celler som husker tidligere infeksjoner. Dersom T-cellene kjenner igjen en inntrenger fra tidligere, øker de raskt i antall og kan signalisere til andre celler om å medvirke i forsvaret.
Både IgG og T-celler husker altså tidligere infeksjoner og kan derfor sørge for at kroppens forsvar er klart når kroppen utsettes for samme angriper på nytt. Både T-celler og IgG kan øke sitt antall og mengde hurtig. Derfor snakker man om antistoffimmunitet/humoral immunitet og cellemediert immunitet.
Hvordan kan vi måle immunitet?
Det kan være viktig å avklare om det foreligger immunitet, å se om kroppen er immun mot en spesifikk sykdom. En måte å gjøre det på er å måle antistoffer. Når man måler antistoffer, undersøker man om det i det hele tatt finnes antistoffer mot det viruset, bakterien eller parasitten som man undersøker på. Analysen av prøven må altså rettes mot en spesifikk mikroorganisme. Påvisning av antistoffer kan fortelle oss om man har hatt en infeksjon og vise om man har blitt immun mot en spesifikk mikroorganisme.
Antistoffmønsteret er forskjellig for ulike infeksjonssykdommer. Noen infeksjoner fører til en rask produksjon av antistoffer, andre infeksjoner gir en langsommere produksjon av antistoffer og noen infeksjoner gir ingen vedvarende antistoffer i det hele tatt.
Dersom det dannes antistoffer, skapes det alltid antistoffer av type IgM først. Ved noen infeksjoner blir disse værende i blodet en viss tid, opptil et halvår, mens produksjonen av antistoffer ved andre infeksjoner raskt slår om til IgG-antistoffer, kanskje allerede etter en uke. Ved en del infeksjoner dannes ingen IgG-antistoffer i det hele tatt. IgG er mer spesifikt enn IgM og er det antistoffet som anvendes i det langsiktige immunforsvaret. Det er påvisning av IgG som tyder på at man ha en viss immunitet mot en sykdom.
Hva vet vi om immunitet mot Covid-19?
Når det gjelder det nye coronaviruset, SARS-CoV-2, vet vi enda for lite til å kunne avgjøre når antistoffene produseres og hvor lenge de blir værende. Det er derfor fortsatt uklart om man blir immun, og i så fall hvor lenge. Antistoffer av type IgM og IgA dannes tidlig i sykdomsforløpet, mens antistoffer av type IgG kommer noe senere. Det virker som at IgG-antistoffer, det spesifikke antistoffet, kan utvikles ganske raskt, i løpet av en til tre uker.
Selv om det er en pågående diskusjon om immunitet oppstår når det dannes antistoffer mot SARS-CoV-2, så innebærer dannelsen av IgG i alle fall at det finnes et immunologisk minne om sykdommen. Om man kommer i kontakt med det samme viruset igjen, vil immunforsvaret raskere kunne mobiliseres enn forrige gang.
Hvor lenge man har IgG-antistoffer mot SARS-CoV-2, er det ingen som vet enda.
Ved andre coronavirus-infeksjoner som SARS og MERS har man sett av visse personer taper sine antistoffer etter noen år, mens andre fortsatt har sine antistoffer i minst 17 år (SARS-epidemien var i 2003).
Det diskuteres også om mengden antistoffer spiller en rolle. Basert på det man vet om andre antistoffer og sykdommer, så kan en viss terskelnivå behøves for at beskyttelsen skal bli komplett. Hvor den terskelverdien ligger ved SARS-CoV-2, vet vi ikke enda. Vi vet egentlig ikke om det kreves en viss mengde eller hvordan dynamikken for mengden antistoffer ser ut. En teori er at det dannes mer antistoffer ved alvorligere sykdom ved covid-19. Denne teorien er dog ikke bekreftet.
Det vi ser ved en del andre sykdommer er at antistoffene raskt kan øke i mengde om de støter på angriperen igjen. Da spiller ikke mengden antistoffer som normalt sirkulerer rundt i kroppen så stor rolle. Ved andre sykdommer er det vist at det kreves en viss mengde antistoffer for at kroppen skal forsterke sitt forsvar om man får i seg den samme angriperen igjen.
Ikke alltid dannes det antistoffer når man kommer i kontakt med et virus. Det er mye som enda er ukjent om hvordan vårt immunforsvar arbeider og reagerer. Det finnes en genetisk komponent som til en viss grad styrer hvor mye vi reagerer på ulike typer inntrengere. Noen virus som tilhører samme familie, ser ut til å kunne gi en viss beskyttelse når man smittes av nye virus innom samme gruppe, men det blir sjelden en full beskyttelse. Når det gjelder SARS-CoV-2, kan det være slik at personer som har antistoffer fra andre coronavirus, kan ha bedre beskyttelse mot covid-19, men det vet vi ikke enda.
Serologi, sensitivitet og spesifisitet:
Måling av antistoffer kalles serologisk undersøkelse. Det finnes ulike metoder for å måle antistoffer, og de ulike metodene er ikke like bra. Hvor bra en test er, testens validitet, angis med begrepene “sensitivitet” og “spesifisitet”. Disse begrepene brukes i alle former for medisinsk testing, både ved blodprøver og ved eksempelvis røntgenundersøkelser.Sensitiviteten angir hvor god testen er til å finne de syke, mens spesifisiteten angir hvor god testen er til å identifisere de friske.
Ved covid-19 måler man antistoffer mot viruset som forårsaker sykdommen, SARS-CoV-2. Man pleier å måle både IgM og IgG. Ofte snakker man om at sensitiviteten til disse testene er høy. Det innebærer at om testen er positiv, at testen angir at man har antistoffer mot SARS-CoV-2, så stemmer det med høy sannsynlighet med virkeligheten. Om for eksempel en test har 99 prosent sensitivitet, så betyr det at det med 99 prosent sannsynlighet stemmer at man har antistoffer i blodet ved et positiv testresultat. Dog vil 1 prosent, altså 1 av 100 personer, få et negativt svar som ikke stemmer. Det kalles et falskt negativt svar. Testen klarer ikke å avsløre at det finnes antistoffer.
Spesifisitet måler hvor mange av de friske, de som ikke har antistoffer, som har en negativ test. Om for eksempel en test har 96 prosent spesifisitet, så innebærer det at om man får et negativt testresultat, så er sannsynligheten for at det stemmer 96 prosent. Det innebærer at 4 av 100 testede som ikke har sykdommen, får et falskt positivt svar, fordi de har egentlig ikke antistoffer i blodet.
Det er ikke bare testens sensitivitet og spesifisitet som avgjør hvor troverdig resultatet er. Forekomsten av sykdommen i befolkningen spiller også en rolle. Om sykdommen ikke finnes i befolkningen, er alle positive svar falskt positive svar. Jo vanligere sykdommen er i befolkningen, desto høyere andel av de positive svarene skyldes at de er sanne positive. Motsatt, det vil være flere falske positive resultater så lenge det er lav forekomst i befolkningen (covid 19, juni 2020). Det er viktig å understreke at det tar lang tid før antistoffer dannes, og at de fleste av disse testene er uegnet ved symptomvarighet kortere enn 2-3 uker.
Det finnes mange tester for SARS-CoV-2 på markedet. Man bør benytte de testene som helsemyndighetene anbefaler, ikke kjøp “hjemmetester” som gjennomgående er dårligere enn de “offentlige” testene. Det er forskjeller mellom de ulike testene, noe som vises i form av ulike verdier for sensitivitet og spesifisitet. Imidlertid finnes det eksempler på at leverandører oppgir at deres test er bedre enn den faktisk er. Generelt kan man si at hurtigtester ofte har bra spesifisitet (positive svar er riktige), mens de har dårligere sensitivitet (det vil si at negative svar ikke alltid er korrekte).
Ved ulike sykdommer er det av forskjellig viktighet hvor sensitiv og spesifikk en test er. Ved covid-19 og dets antistoffer er det viktigste at spesifisiteten er så nære 100 prosent som mulig. Dette fordi det er viktig at et positivt resultat, det vil si et resultat som viser at man har antistoffer, stemmer. Selvfølgelig er det viktig at et negativt svar også stemmer, men om man tenker seg at en person som får vite at han eller hun har antistoffer, oppfører seg mindre forsiktig, så er det viktig at svaret på antistoffprøven er korrekt.
T-celleimmunitet er dessverre vanskelig å måle. Slike tester spesifikke for SARS-CoV-2 er ikke utviklet.
Meeeen blir vi immune mot å få covid 19 om en har hatt det 1 gang??
Illustrasjonen viser antistoffer som strømmer til for å feste seg til inntrengeren.
Blir vi immune mot koronaviruset?
Det meste tyder på at vi blir immune etter å ha hatt covid-19, men ekspertene er ikke helt sikre. Derfor anbefaler helsemyndigheter at også de som er friskmeldte skal forholde seg til smittevernreglene.
Ut fra det man vet om andre virus, så skal vi også bli immune mot det nye koronaviruset, SARS-CoV-2, sier fagpersoner som forskning.no har snakket med.
– Ja, foreløpig kan vi ikke si noe annet enn at det regner vi med, sier immunolog og professor i anatomi ved Universitetet i Oslo, Anne Spurkland.
– Vi har ikke enda nok informasjon til å si noe annet. Men jeg ser at det reises tvil om det.
En studie fra Shanghai, som blant annet VG har omtalt, viste at en tredjedel av de testede hadde lave mengder antistoffer etter ha vært syke. I noen tilfeller var det ikke påvisbare antistoffer i prøvene i det hele tatt.
Tidligere i april opplyste helsemyndigheter i Sør-Korea også at 163 personer har testet positivt etter å ha blitt regnet som friske.
– Bør følge samme smittevernregler
Fordi det fremdeles er noe usikkerhet, så vil helsemyndighetene at også de som har hatt sykdommen covid-19 og blitt friske, forholder seg til gjeldene råd for smittevern.
– Flere studier viser at mange ikke har antistoffer etter gjennomgått covid-19 sykdom. Det er derfor foreløpig ikke mulig å utstede noe sertifikat på at man har gjennomgått sykdommen og således er immune.
Det svarer lege og smittevernspesialist Svein Høegh Henrichsen på vegne av Helsedirektoratet.
– Vi må regne med at det er mulighet for at man kan bli smittet og smitte andre flere ganger. Av dette følger at personer som har vært smittet av covid-19 og er erklært friske, bør følge samme smittevernregler som andre personer.
Det innebærer at man helst skal holde to meter avstand og ikke treffes i grupper på mer enn fem. Det gjelder ikke for personer som lever sammen til vanlig eller fast partner. Du kan lese mer om rådene på helsenorge.no.
Kan vare livet ut, eller en kortere periode
Kan vi regne med å bli immune etter å ha hatt covid-19? Vi har snakket med fire fagpersoner om spørsmålet.
Immunolog og førstelektor Tone Fredsvik Gregers, ved Universitetet i Oslo, sier at immunitet både kan være livslang eller den kan bare vare en kort periode. Det kommer an på hvilken mikroorganisme du er smittet med.
Tone Gregers er immunolog og førstelektor ved Universitetet i Oslo,(Foto: UiO)
Har du først hatt meslinger eller røde hunder, så varer immuniteten livet ut. Mens immunitet mot kikhoste ikke varer like lenge.
– Det er to måter å teste for om man har eller har hatt koronaviruset, sier Gregers, som blant annet har skrevet boka Alt du må vite om vaksiner.
For å finne ut om du er smittet, sjekkes det for genmateriale fra viruset. For å sjekke om du har hatt sykdommen før, kan man teste for antistoffer. Det er et tegn på at det har vært en immunrespons mot viruset.
Hindrer viruset i å komme inn i cellene:
Koronaviruset bruker piggene den har på utsiden til å komme seg inn i cellene våre. Den binder seg til en reseptor som kalles ACE2.
Virus er helt avhengige av å komme seg inn i cellene for å få kopiert seg selv, forklarer Tor Brynjar Stuge. Han er forsker og lærer i immunologi ved UiT Norges arktiske universitet.
– Antistoffer kan dekke til piggene til viruset så det blir fysisk hindret i å binde til molekylet på celleoverflaten, sier han.
Når vi bekjemper en koronainfeksjon, så vil immunforsvaret prøve å lage slike stoffer.
– Vi lager antistoffer mot mer enn bare piggene, men det er ikke alle som virker like bra. De som hindrer viruset i å komme inn i cellen, det er de som virkelig beskytter, sier Stuge.
De første antistoffene forsvinner etter noen uker
Du kan bli smittet av influensa igjen og igjen fordi viruset endrer seg så raskt. Da passer ikke antistoffene som kroppen har laget før helt lenger.
En annen måte vi kan bli smittet igjen av et virus, er om immunsystemet har «glemt det».
– Antistoffer i seg selv er bare proteiner som sirkulerer i blodbanen og som blir degradert etter noen uker, sier Tone Fredsvik Gregers .
Du er avhengig av at det opprettes såkalte hukommelsesceller. Det er de som senere må lage antistoffene på nytt gjennom livet, slik at du får en varig beskyttelse.
– Hukommelsescellene kan man ha i en kort eller lang periode, sier Gregers.
Det er avgjørende for hvor lang immuniteten blir. Hvis du blir eksponert på nytt, så vil disse hukommelsescellene stimuleres til å slippe nye antistoffer.
– Hvis du ikke er i kontakt med viruset i det hele tatt, så vil hukommelsescellene med tiden bli færre og færre og de som slipper ut antistoffene blir også færre. Etter hvert vil du ha en gradvis reduksjon av antistoffer i blodet.
Tror det dannes hukommelsesceller
Hvis du ikke får dannet hukommelsesceller i det hele tatt, så vil immuniteten bare vare noen uker, sier Gregers.
– Den vil da bare basere seg på de løse antistoffene som ble etablert under den første immunresponsen.
Kan det være tilfellet med koronaviruset? Gregers tror det er lite sannsynlig. Hun kjenner ikke til noen virus som det ikke dannes hukommelseceller mot.
– Jeg tror det helt sikkert dannes slike celler, men så er det foreløpig umulig å si hvor lenge de varer.
Andre koronavirus kan gi hint
Anne-Marte Bakken Kran er overlege ved Folkehelseinstituttet og jobber blant annet med fagområdene virologi, HIV og resistens.(Foto: UiO)
Det finnes minst fire andre koronavirus, i tillegg til SARS, MERS og SARS-Cov-2. De fire første står bak 20 prosent av forkjølelser og gir sjelden alvorlig sykdom.
Det er ikke gjort så mange undersøkelser av hva slags immunitet vi får mot de koronavirusene som gir forkjølelse, sier overlege ved Folkehelseinstituttet, Anne-Marte Bakken Kran.
– Ut fra hvordan de endemisk oppfører seg, så virker det som det er en form for immunitet i befolkningen, ellers så hadde vi sett dem mye hyppigere. Men immuniteten er trolig av begrenset varighet. Man har påvist antistoffer mot dem, sier Kran.
Det ser ikke ut til at man utvikler livslang immunitet mot de fire ufarlige variantene, selv om virusene ikke endrer seg så mye, slik som influensavirus gjør.
I en studie fra 1990 ble 15 frivillige infisert med et koronavirus. Et år senere kom 14 tilbake og fikk det samme viruset på nytt. Noen ble infisert igjen, men fikk lite symptomer.
– De fleste luftveisvirusene gir deg bare en periode med relativ beskyttelse. Jeg snakker om et år eller to. Det er det vi vet om sesong-koronavirus, sier professor i infeksjonssykdommer ved University of Rochester Medical Center, Ann Falsey, til den amerikanske radiostasjonen KCUR-FM.
Antistoffer også mot SARS og MERS
I en studie, publisert på nettstedet Medrxiv.org, der helsearbeidere som hadde hatt SARS ble studert, fant forskerne at selv om nivået sank etter de første par årene, så kunne antistoffer fremdeles påvises i blodet 12 år etterpå.
6 av 7 personer i en annen studie, publisert i tidsskriftet Emerging Infectious Diseases, fikk påvist antistoffer mot MERS tre år etter de fikk sykdommen. Forskerne vet likevel ikke om dette er nok til å hindre at man blir infisert på nytt.
– Jeg vil tro og håpe at immunitet mot SARS-CoV-2 i hvert fall varer noen år, om man ikke skal ta for hardt i, sier Gregers.
– I løpet av disse årene vil flere og flere bli immune. Hvis viruset ikke blir borte, og vi fra tid til annen blir eksponert på nytt, vil nok immuniteten vare lenger fordi hukommelsescellene til stadighet blir aktivert igjen. På sikt vil vi nok oppnå en viss grad av immunitet i befolkningen, men dette tar tid.
Ikke bare antistoffer
– Antistoffer brukes som et surrogat for å si noe om immunitet, sier Anne Spurkland. Hun er immunolog og professor ved Universitetet i Oslo.
Spurkland har lest studien fra Shanghai som viste at en tredjedel hadde lite, og i noen tilfeller ikke påvisbare antistoffer mot det nye koronaviruset. Betyr det at de ikke er immune? Og er det sikkert at man er immun om det er påvist antistoffer?
– Generelt så bruker man antistoff som et surrogat for å si noe om immunitet, sier professoren.
Har du fått påvist antistoffer mot viruset, så er det altså et tegn på at du er immun.
– Det er det beste målet vi har når vi skal teste folk i stor skala og ikke bruke for mye krefter på det. Da må vi gå ut ifra at da er du beskyttet mot å bli smittet igjen. Man kan ikke helt utelukke at du kan få symptomer. Men hvis dette viruset oppfører seg som andre virus, så skal det bety at du i alle fall ikke blir så dårlig.
Det er heller ikke bare antistoffer som avgjør.
– Vi kan fortsatt ha hvite blodlegemer, T-celler, som er spesifikke for viruset som da har vært viktige for at vi har blitt friske og som ikke er målt.
Det sier også Anne-Marte Bakken Kran ved Folkehelseinstituttet.
– Det er ikke gitt at det er de antistoffene man måler som er de som gir beskyttelse. I tillegg så er det også cellulær immunitet og det måler man ikke i disse testene.
Det endelige beviset for om man blir immun eller ikke er om folk blir syke på nytt, sier Spurkland.
– Jeg tenker at man må ha is i magen og vente å se, sier hun og minner om at sykdommen bare har vært kjent i fire måneder.
Ser ut til å forbli lenger enn vanlig i kroppen
Det er tilfeller der personer har testet positivt for SARS-CoV-2 etter å ha vært friskmeldte.
Men det trenger ikke bety at de faktisk er smittet på nytt, forklarer Spurkland.
– Det jeg heller synes det begynner å tegne seg et bilde av, er at en del åpenbart har sykdommen i mange flere uker enn det vi normalt regner, sier hun.
Mens du som regel blir frisk fra influensa etter en til to uker, så ser det ut til at covid-19 er en mer lunefull sykdom. En kan føle seg bedre, før det blir verre igjen.
– Vanligvis når man får et virus, så har du en uke hvor du ikke har noe tilpasset immunforsvar. Da må du klare deg som best du kan med feber og så videre, så kommer antistoffene og T-cellene inn i uke to og du blir gradvis bedre.
– Men hvis du kjenner noen som har koronaviruset, så vil du antagelig få høre at det tok lang tid å bli frisk.
Spurkland tror det at noen tester positivt etter en negativ prøve, mer er et testproblem enn et problem med immunitet slik det ser ut nå.
– Tolkningen kan heller være at det tar veldig lang tid å kvitte seg med viruset og bli immun, som egentlig er noe annet.
Også Anne-Marte Bakken Kran sier at det er mer sannsynlig ut fra et immunologisk synspunkt.
– Sånn er det ofte. Vi vet det at det er en del som skiller ut virus i lave mengder, uten at de nødvendigvis er smitteførende av den grunn. De kan ligge på et lavt nivå akkurat rundt grensen for hva testen klarer å påvise. Slik kan det være en lang stund.
Mindre sjanse for å bli immun med mild sykdom?
Et av spørsmålene som noen fagfolk nå stiller seg er om det kan være slik at de som smittes og er tilnærmet symptomfrie, kanskje ikke utvikler immunitet. Det skriver blant annet epidemiolog og spesialist på infeksjonssykdommer, Marc Lipsitch i The New York Times.
Også Tone Fredsvik Gregers sier at dette vil bli viktig å undersøke fremover.
Anne Spurkland sier at det ikke i utgangspunktet er noe samsvar mellom hvor sterke symptomer du får på en virusinfeksjon og hvor god immuniteten blir.
– Det skal ikke være noen direkte sammenheng der. Du kan lage helt utmerkede antistoffer ved hjelp av vaksine. Da du får du eventuelt bare helt milde symptomer på at noe skjer.
– Symptomene er et resultat av at immunforsvaret jobber hardt for å få deg frisk igjen. Det kan jo si litt om hvor stor jobben er, men ikke hvor god immuniteten vil bli, sier Spurkland.
Blir viruset værende?
Det finnes eksempler på virus som vi ikke klarer å kvitte oss helt med. Herpesvirusene forblir hos verten gjennom livet, og symptomene kan bryte ut på nytt flere år senere om immuniteten svekkes midlertidig.
Hepatitt B-viruset er et eksempel på et virus som kan gi varierende sykdom, fra ingen symptomer til alvorlig leverbetennelse. Noen blir kroniske bærere av viruset.
– Med dette viruset er det varierende hvordan ting kan gå. Det kan jo kanskje være tilfellet med koronaviruset også. Men jeg tror ikke det er den veien det går, sier Spurkland.
Noen har også foreslått at viruset kan komme i bølger i årene fremover, dersom det er slik at vi bare blir immune en kortvarig periode.
– Jeg klarer ikke å være så bekymret for det. Da kommer det til å være litt som influensa. Man har litt immunitet når det starter igjen, den blir ikke helt borte. Det kan være at det ikke er fullt så bra som det var, men man blir ikke så dårlig.
Når kommer antistofftestene?
Mange land forsøker nå å få på plass testing for antistoffer i befolkningen. Slik kan vi få vite mer om hvor utbredt sykdommen egentlig har vært, det kan også si mer om immuniteten.
Anne-Marte Bakken Kran har tidligere fortalt at Folkehelseinstituttet har bestilt slike kommersielle tester og er i gang med å evaluere dem.
– Både Folkehelseinstituttet og andre mikrobiologiske laboratorier som er nå i gang med å prøve ut og verifisere disse antistofftestene.
Det som er utfordrende, er at hele verden er interessert i å få tak i dem akkurat nå, sier hun.
– Da blir det lang leveringstid og leveranseproblemer.
– Det mest spennende initiativet, er det som foregår ved Oslo universitetssykehus. Ved immunologisk avdeling har de egenutviklet en metode for antistoff-påvisning som er bygget på litt andre testprinsipper enn de andre. Det er et veldig lovende initiativ.
Kran regner med at vi kan begynne å teste for antistoffer i løpet av noen uker i Norge.
Noro-viruset gir bare kortvarig immunitet
Ut fra det forskere vet om andre virus og immunologi, så er det mest nærliggende å tro at vi opparbeider oss immunitet etter å ha blitt smittet med koronaviruset, sier også Kran.
– Er det noen virus vi kan bli smittet av og syk av, uten at immunforsvaret lager beskyttelse i nærmeste fremtid?
Tor Brynjar Stuge sier det ville være veldig rart om man ikke fikk noe immunitet etter en virusinfeksjon. Han er forsker og lærer innen immunologi ved UiT.
– Noro-viruset er kjent for å ha veldig kortvarig immunitet, sier Kran.
Det er et virus som gir omgangssyke.
Hvis du er riktig uheldig, så kan du bli smittet først tidlig i utbruddet, og så kan du faktisk få en ny infeksjon mot slutten av samme utbruddsperiode.
Årsaken da er ikke først og fremst at immuniteten er kortvarig, men at viruset har endret seg litt før det kommer innom igjen, sier hun.
– Men trolig er man heller ikke immun mer enn i noen måneder mot akkurat den varianten man har vært infisert med.
I motsetning til influensavirus, «korrekturleser» koronavirus seg når de kopieres og luker ut en del feil. Det gjør at de ikke endrer seg så raskt, selv om mutasjoner forekommer. Så langt ser viruset ut til å være relativt stabilt, ifølge en artikkel på nettstedet til amerikanske National Public Radio.
Kan man ha et virus uten å bli immun i det hele tatt?
Kan man egentlig bli smittet og frisk av et virus uten å utvikle noen immunitet mot det i det hele tatt?
– Nei det ville være veldig uvanlig, svarer Anne Spurkland.
Det sier også forsker og lærer i immunologi, Tor Brynjar Stuge, ved UiT.
– Det høres veldig rart ut. Du er helt avhengig av å ha en god immunrespons for å bli frisk fra en virusinfeksjon.
Han har ikke hørt om noen virus som man ikke danner en beskyttende immunrespons mot i det hele tatt. Men det finnes eksempler ved bakterieinfeksjon.
– Hvis du overlever stivkrampe vil du som regel ikke ha beskyttende antistoffer. Det er fordi giften produseres i så små mengder at den ikke gir noen god immunrespons.
Han tror ikke det kan overføres til koronaviruset.
– Hvis det hadde vært en dårlig immunrespons så ser jeg ikke for meg at man hadde blitt kvitt viruset.
Tone Fredsvik Gregers oppsummerer med at hun tror «ganske sikkert, eller egentlig helt sikkert» at vi får immunitet.
Hentet fra NHI!
Så jeg henter nok en gang smitteverntiltakene!!!
Generelle smitteverntiltak:
Det gjøres mange tiltak i alle deler av samfunnet som til sammen begrenser smittespredningen. Det er viktig å bruke tiltak som er tilpasset ulike situasjoner.
Formålet med rådene er å redusere risiko for smitte med covid-19.
De tre hovedprinsippene for å bremse smittespredning er:
- Syke personer skal holde seg hjemme
- God hånd- og hostehygiene og forsterket renhold
- Holde minst en meters avstand og redusere kontakt mellom personer
Tiltakene nedenfor er en beskrivelse av smitteverntiltak som kan bidra til å redusere smitterisiko til et minimum. Til tross for godt gjennomførte tiltak, kan likevel tilfeller av covid-19 og andre infeksjoner oppstå.
For alle grupper av idrettsutøvere der det under utøvelse av idretten er unntak fra kravet om 1 meters avstand til andre, er det viktig å ha ekstra oppmerksomhet på de generelle smittereduserende tiltakene.
Idag får jeg sette en strek selv om jeg sikkert kunne studert og lest mye mer rundt pandemien som nå pågår,men jeg sier som jeg alltid gjør mot slutten:
TA UENDELIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG ALLE MEDMENNESKENE RUNDT DEG,FOR HER MÅ VI ALLE STÅ SAMMEN <3
Jeg ønsker dere en så sykdom/smertefri Torsdag som overhodet bare er mulig!!
God varm klem fra meg 🙂
