TIL ALLE RISIKOGRUPPENE!!!

God Tirsdag kjære lesere!!

Jeg er langt fra iform,når mannen kommer overraskende med smoothie og hunden i 120 rett rundt kl 09..men tanken er jo selvsagt bare god 😉

Har for tiden skrevet mye som kun har vært fibromyalgi å gjøre,mens vi faktisk sitter midt i en pandemi og det er forferdelig grusomt å se på antall smittede døgn for døgn og jeg vet det er mange i risikogrupper,meg deriblandt så det er ikke en lek,men imellomtiden prøver jeg koble av med bloggingen,og håper jeg kan være til hjelp for andre også…:)

Legen kunne ikke komme på hjemmebesøk i og med at noe kom i veien,så fikk jeg beskjed enda en gang på tlf fra han ang Endokarditt OG at jeg må hastehenvises til Flekkefjord denne uka til hjertelegen og tankene mine er jo litt i “kryss og tvers” selv om jeg må prøve å være så positiv som mulig <3

Men det er ikke bare meg som går i påvente av en revmatisk,inflammatorisk sykdom her i Norge og deriblandt flere med Fibromyalgidiagnosen i første omgang,men jeg vil prøve å legge ut den informasjonen jeg kan for alle som er i alle risikogrupper for å bli smittet av nettopp Covid 19!!!

HERE WE GO 😉

Lett eller moderat / høy risiko?

Vurdering av risiko gjelder på gruppenivå, og ikke for den enkelte person. Det vil være store individuelle forskjeller innad i gruppene. Ved behov bør det gjøres en individuell vurdering i samråd med egen lege om grad av risiko for alvorlig forløp.

Grupper med lett økt risiko:

• Alder 66-80 år
• Alder 50-65 år og én av følgende kroniske sykdommer:
  • hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
  • fedme (kroppsmasseindeks (KMI) ? 30 kg/m2 i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer, eller KMI ? 40 kg/m2)
  • diabetes
  • kronisk nyresykdom og nyresvikt
  • kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma)
  • kronisk leversykdom
  • immundempende behandling som cellegift, strålebehandling eller immundempende behandling ved autoimmune sykdommer

Personer under 50 år har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko. 

Grupper med moderat / høy risiko:  

• Beboer i sykehjem
• Alder over 80 år.
• Alder 66-80 år og én av følgende kroniske sykdommer ELLER alder 50-65 år og to eller flere av følgende kroniske sykdommer:
  • hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
  • fedme ((KMI ? 30 kg/m2) i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer, eller KMI ? 40 kg/m2)
  • diabetes
  • kronisk nyresykdom og nyresvikt
  • kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma)
  • kronisk leversykdom
  • immundempende behandling som cellegift, strålebehandling eller immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
• Alvorlig helsetilstand, uansett alder*:
  • personer med aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller kjemoterapi).
  • nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (f.eks. ALS)
  • medfødt immunsvikt i ustabil fase som medfører risiko for alvorlige luftveisinfeksjoner
  • blodsykdommer som gir immunsvikt
  • organtransplantasjon
  • hiv-infeksjon med lavt CD4-tall
  • betydelig nedsatt nyrefunksjon eller leverfunksjon
  • annet, vurdert av lege

*Ut fra et forsiktighetsprinsipp har vi valgt å inkludere enkelte alvorlige helsetilstander i listen over sykdommer som gir moderat / høy risiko, selv om det på nåværende tidspunkt ikke foreligger studier som angir risiko for alvorlig forløp for alle sykdommene.

Vurdering:

FHIs vurderinger vil oppdateres etter hvert som ny kunnskap tilkommer. Under følger en oversikt over de viktigste risikofaktorene.

Alder: 

Risiko for alvorlig forløp av covid-19 øker med økende alder. Ved høy alder øker forekomsten av kroniske sykdommer. Det kan være vanskelig å skille risiko knyttet til alder fra risiko knyttet til sykdom, men analyser som justerer for flere risikofaktorer viser at alder er en selvstendig risikofaktor.

Ukerapportene fra FHI viser at antall sykehusinnleggelser og dødsfall per 100 000 stiger med økende alder, og dødeligheten øker betraktelig fra 70 år og oppover. Median alder for de døde var 84 år iht. FHIs Ukesrapport fra 3.6.2020.

En persons risiko bør ikke bare baseres på alder, men også på en individuell vurdering av personens generelle helsetilstand.

Hjerte- og karsykdom:

Hjerte- og karsykdom omfatter et spekter av sykdommer som kan gi økt risiko for covid-19. Risikoen øker sannsynligvis med alvorligheten av grunnsykdommen. Høyt blodtrykk, uten andre risikofaktorer, ser ikke ut til å øke risikoen for innleggelse eller død av covid-19.

Diabetes:

Diabetes er rapportert som en av de vanligste grunnsykdommene hos pasienter med alvorlig sykdomsforløp. I noen studier der det er justert for alder og andre risikofaktorer, har pasienter med diabetes høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Enkelte studier finner at personer med velregulert diabetes har lavere risiko for alvorlig sykdom sammenlignet med personer som har ikke-velregulert diabetes.

Overvekt:

Personer med fedme har økt risiko for innleggelse, intensivbehandling og død, og risikoen øker med økende kroppsmasseindeks (KMI).

Kronisk lungesykdom:

Det ser ut som risikoen for alvorlig covid-19 sykdom er økt for personer som har kronisk lungesykdom som for eksempel KOLS. I den hittil største studien med data fra Storbritannia, er det vist at kronisk lungesykdom gir høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 enn astma når det er justert for alder og andre risikofaktorer. Godt behandlet astma hadde i den samme studien ingen økt risiko.

Andre kroniske sykdommer:

Både kronisk nyre- og leversykdom har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19 når man justerer for alder og andre risikofaktorer. Det samme gjelder enkelte sykdommer som krever immundempende behandling.

For en rekke sykdommer finnes det ikke tilstrekkelige data, men de er inkludert på listen over alvorlige sykdommer på grunn av at det anses sannsynlig at de øker risikoen for alvorlig forløp av covid-19. Det gjelder bl.a. medfødt immunsvikt og hiv-infeksjon med lavt CD4-tall.

Personer som har vært behandlet for hematologisk kreftsykdom siste fem år eller som har fått organtransplantasjon, har høyere risiko for alvorlig forløp.

Beboer i sykehjem:

Beboere i sykehjem vurderes å være i økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, basert på kombinasjon av høy alder, flere kroniske sykdommer, nedsatt funksjons- og aktivitetsnivå.

Barn og ungdom i risikogrupper:

Barn og ungdom ser ut til å få mild sykdom. Dette gjelder også barn med kroniske sykdommer, og så langt er det ingenting som tyder på at disse barna har høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 sammenlignet med friske barn.

Ut fra et føre-var-prinsipp, er det allikevel enkelte grupper som kan være mer sårbare og hvor det kan vurderes tilrettelagt undervisning ved gjenåpning av skoler/barnehager. For mer informasjon om disse gruppene og om covid-19 hos barn og ungdom, se:

Arbeidstakere i risikogrupper:

I noen situasjoner bør tilrettelegging av arbeidet vurderes for personer som har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. I dag gjelder dette bare de som har moderat/høy risiko for alvorlig forløp. Hvis det blir mye smitte i samfunnet, vil dette også gjelde de som har lett økt risiko. Ved mye smitte i samfunnet kan det også bli aktuelt med sykemelding til personer med moderat/ høy risiko hvis tilrettelegging ikke er mulig. 

Bør personer i risikogrupper endre pågående behandling?

Nei. Det er ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående immundempende behandling. Dersom personer som bruker immundempende behandling blir syke, anbefales det å kontakte egen lege for råd i forhold til medisinering, prøvetagning og undersøkelse.

Hva gjør du hvis du blir syk?

Ta tidlig kontakt med helsevesenet dersom du føler deg syk og tror du kan være smittet med det nye koronaviruset. Dersom du får symptomer som feber, hoste, kortpustethet og nedsatt allmenntilstand, ta raskt kontakt med egen lege eller legevakt (telefon 116117). Ved alvorlige symptomer, ring 113.

Dersom du utvikler andre akutte symptomer som du ellers ville søkt lege for, er det viktig at du kontakter helsevesenet, uavhengig av om du kan være smittet eller ikke.

Generelle råd til personer i risikogrupper:

Sørg for at du har nødvendige medisiner tilgjengelig. Fortsett med fast medisinering, og gjør kun endringer i samråd med egen lege.

• Dersom du skal til avtalte helsekontroller og undersøkelser, bør avtalene opprettholdes med mindre du får annen beskjed fra behandlende instans. Ved tvil kan du ta kontakt med behandlende instans.
• Husk god hånd- og hostehygiene. Dette gjelder også for dem du bor sammen med og besøkende. Vask hjemmet regelmessig, og spesielt overflater som ofte berøres.
• Unngå håndhilsning, samt kyssing og klemming, med personer som ikke tilhører egen husstand eller er fast partner.
• Hold avstand til andre, både på jobb, ute og andre steder du oppholder deg.
• Det er fint å holde seg i form ved å gå tur, men velg steder der det ikke er trengsel.
• Unngå samvær med personer med symptomer på luftveissykdom.
• Begrens bruk av offentlig transport dersom det er mulig, særlig i rushtiden
• Hold deg oppdatert om situasjonen ved å følge med på lokale medier, Folkehelseinstituttets nettsider og/eller helsenorge.no

Generelle råd til pårørende: 

Generelle råd til de som er pårørende til personer i risikogrupper:

• Hold kontakt med personer i risikogruppene.
• Følg gjeldende råd om hygiene og andre tiltak for å redusere risiko for å bli smittet.
• Ikke besøk personer i risikogruppene dersom du har symptomer på luftveisinfeksjon, eller ikke føler deg helt frisk.
• Tilby å hjelpe med nødvendige ærend.
• Bor du sammen med personer i risikogruppene og får symptomer på luftveisinfeksjon eller ikke føler deg frisk, begrens samværet. Om mulig, anbefales det å oppholde seg og sove på separate rom, og ha eget bad/toalett. Hvis dette ikke er mulig, er det viktig å holde avstand og ha separat håndkle på bad/toalett og egne baderomsartikler.  

Vaksiner:

Det finnes per i dag ikke noen vaksine mot covid-19, men det forskes på dette for å kunne utvikle en vaksine.

Folkehelseinstituttet har anbefalinger om at personer i risikogrupper skal ha influensavaksine hver sesong og pneumokokkvaksine (mot en bakterie som blant annet kan gi lungebetennelse) hvert 10. år. Det er viktig å understreke at disse vaksinene ikke vil kunne hindre infeksjon med koronavirus. 

Råd til risikogrupper:

Tabellen under gir oversikt over rådene for risikogrupper i en situasjon med liten og stor smittespredning i samfunnet:

Jeg syns det er alvorligere og viktigere enn noensinne å ta alle forhåndsregler en bare kan og ikke minst:

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG IKKE MINST,ALLE ANDRE SOM ER RUNDT DEG <3

God klem Eva 🙂

.