PANIKKANFALL!!

God Fredag!!!

Fredag,hmmm jeg er tankefull og glad og alt på en gang..Hjertet jobber endel ekstra,crpen flyr som vanlig som den vil men hverdagen,har med latter i halsen…:)

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi fikk ett sånn et massasjesete av noen gode,snille mennesker igår og jeg hr sittet litt for lenge,for er det ikke sånn at når det føles vondere ut,at man bør ha noen dager borte fra den der…hehe??

Vi er jo blitt så glad i hverandre,er som gnir med tommelgrep,shiatsu(eller noe sånt)varme,vibrasjon..

PS: for de av dere som så på det som perverst,grovt e.l så var dere ikke langt unna …..heheheh,tuller

Under navnet angst har vi enda en angstlidelse,som utgjør navnet “panikkanfall”,så bestemte meg for å sette meg inn i de følelsene bittegran og jeg ser en lidelse som ikke er helt uvanlig!!

Panikkanfall

Et panikkanfall kan virke skremmende, men varer sjelden mer enn et par minutter og er helt ufarlig. Det finnes god behandling for lidelsen.

Oppsummering

Under et panikkanfall føler du en intens frykt. Mange er redd for at de holder på å dø. Du kan få fysiske symptomer, som hjertebank, svette og pusteproblemer. Noen føler seg svimmel og begynner å skjelve.

Vi vet ikke sikkert hva som utløser panikkanfall. Panikkanfall opptrer ofte for første gang i slutten av tenårene eller i begynnelsen av tyveårene. Kvinner rammes oftere enn menn.

Hvis frykten for å få nye panikkanfall hindrer deg i å leve normalt og du har vært plaget mer enn en måned, oppfyller du kriteriene for panikkangst.

Mange opplever kun dette ene panikkanfallet, mens andre opplever at det skjer igjen. Opplever du at panikkanfallene eller redselen for nye anfall påvirker livskvaliteten, kan du be legen om å henvise deg til videre behandling.

Symptombilde

Panikkanfall kan oppstå uventet eller når du er engstelig i en gitt situasjon.

For at det skal kalles et panikkanfall, må du oppfylle fire av symptomene nedenfor:

høy puls og hjertebank
svette
pustevansker og åndenød
kvelningsfornemmelse
brystsmerter og ubehag
svimmelhet og ustøhet
kvalme og urolig mage
prikking eller nummenhet
frysninger og hetetokter
skjelvinger eller risting
uvirkelighetsfølelse

Behandling

Samtaleterapi ved panikkanfall

Hvis du opplever at panikkanfallene går utover livskvaliteten eller er vanskelige å mestre på egen hånd finnes det behandling som kan hjelpe. Samtalebehandling og legemidler er godt dokumenterte behandlinger for panikkangst, ofte i kombinasjon.

Kognitiv atferdsterapi er en form for samtalebehandling som bedrer mestringsevnen ved panikkangst. En undersøkelse viser at 7 av 10 personer opplevde at symptomene avtok etter tolv uker i terapi. Det vanlige er å gå terapi en gang i uken, med varighet over en tidsperiode fra noen uker til seks måneder. En konsultasjonstime varer i omtrent 50 minutter.

Kjernen i kognitiv adferdsterapi er at du lærer å bryte negative tankemønstre som er med å opprettholde de psykiske helseproblemene. Terapien gir deg bedre innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser. I terapitimene vil du og terapeuten sammen utforske hva som utløste panikkanfallene. Du vil få kunnskap om hvilke fysiologiske reaksjoner som oppstår i kroppen under anfallene og at dette ikke er farlig. Du vil trolig få hjemmeoppgaver mellom avtalene. Dette gjør kognitiv atferdsterapi til en god behandling for de som ønsker å hjelpe seg selv.

Terapien kan også være nyttig for personer med agorafobi. Agorafobi er en tilstand hvor man er redd for bestemte situasjoner eller steder.

Det finnes andre former for samtalebehandling som kan hjelpe ved panikkangst. En behandling som kalles psykomotorisk fysioterapi lærer deg å slappe av i kropp og sinn, og takle stress. Disse to terapiformene kan også brukes i kombinasjon.

Legemiddelbehandling ved panikkanfall

En gruppe legemidler som kalles selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI), kan bidra til å redusere antall panikkanfall og dempe alvorlighetsgraden av symptomene. Dette er midler mot depresjon, men brukes også i behandling av angst.

Noen mennesker som har vært behandlet med SSRI, har fått selvmordstanker, særlig i oppstarten av SSRI-behandling. Dersom du tar antidepressiva og får tanker eller følelser som bekymrer deg, bør du raskt oppsøke lege eller legevakt.

En annen gruppe legemidler som kan brukes mot panikkanfall er benzodiazepiner (diazepam, lorazepam, oksazepam og alprazolam). Disse legemidlene reduserer symptomene raskt, men er sterkt avhengighetsdannende. Det betyr blant annet at du kan få sterke abstinenssymptomer dersom du slutter. Leger er derfor forsiktige med å anbefale benzodiazepiner, men ved behov kan de brukes med forsiktighet. Har du problemer med avhengighet av disse medisinene, er det viktig at du kontakter fastlegen din.

Bivirkninger av antidepressiva

Vanlige bivirkninger av alle antidepressiva er:

tørr munn
forstoppelse
svimmelhet
magebesvær
søvnproblemer

Bivirkningene varierer fra person til person.

Viktig med gradvis nedtrapping

Du kan få abstinenssymptomer hvis du slutter brått med antidepressiva. Stikking og kribling i bein og armer, svimmelhet, hodepine, søvnløshet, kvalme, oppkast, irritabilitet, nummenhet, kraftløshet, mareritt, angst, følelse av «elektriske støt», skjelvinger, diaré, uro, svette og nedsatt stemningsleie er rapporterte abstinenssymptomer.

Ved bråstopp i medisineringen vil 1 av 3 pasienter oppleve ett eller flere slike symptomer, på fagspråk kalt seponeringssyndrom. Derfor anbefales gradvis nedtrapping av dosen dersom du slutter med medisinen.

Prognose

Med riktig behandling er sjansene gode for at du klarer å holde panikkangsten under kontroll eller bli helt fri for plager. Rundt halvparten av alle som får behandling, blir helt friske.

Ulike personer har forskjellige erfaringer med panikkanfall. Gi derfor ikke opp håpet om den første behandlingen du forsøker ikke har den effekten du ønsker.

Symptomene på et panikkanfall varer vanligvis i 10 minutter, og med gode mestringsstrategier kan de oppleves mildere og mindre skremmende.

Slik stopper du et panikkanfall

Pust dypt inn. …
Gjenkjenn symptomene. …
Lukk øynene. …
Ta pauser. …
Finn et fokuspunkt. …
Slapp av i musklene. …
Hvor er ditt lykkeland? …
Tren mildt.

Kom over noen punkt sykepleien og kan gjøre,eller må gjøre,så tok bare med dette og for man får aldri nok kunnskap ….

NØDHJELP VED PANIKKANFALL:

HARD ØKT: For kroppen er et panikkanfall like hardt arbeid som en intensiv treningsøkt, sier psykolog og forfatter Torkil Berge.

Psykolog Torkil Berge ved Diakonhjemmet Sykehus har en oppskrift til sykepleiere som må roe engstelige pasienter.

– Dessverre er det for få i dag som får evidensbasert helsehjelp for panikklidelse. Bruk av benzodiazepiner er en uheldig praksis, som tilfører ekstra problemer, sier psykolog og forfatter Torkil Berge.

Han har følgende råd når panikkangsten slår ut hos pasienten:

RÅD 1: Behold roen

– Den viktigste oppgaven for den som skal hjelpe en person med panikkanfall, er å gjøre nettopp det som mange sykepleiere fra før av er gode på: å beholde roen.

RÅD 2: Fortell at kroppen er rustet til å takle et angstanfall

Før og under et panikkanfall er det vanlig at pasienten skanner kroppen for symptomer. Man kan oppleve at det gjør vondt i brystet eller at man har åndenød, som om man er i ferd med å kveles. Det vekker sterk angst. Angstreaksjonene føles farlige i seg selv. Dersom sykepleieren stresser for mye med å sjekke ting som egentlig er unødvendige, kan det øke angstnivået. Pusting i pose og liknende vil ikke Berge anbefale.

– Vis med ansiktsmimikk og kroppsholdning at du opplever at det som skjer, er ufarlig, men også at du skjønner at pasienten er svært oppskaket og redd.

RÅD 3: Vær der

– Et panikkanfall varer i en avgrenset periode, kanskje 10 til 20 minutter, og sjelden over 30 minutter.

Si: «Jeg opplever at du har et panikkanfall. Reaksjonene vil roe seg, og de er ikke farlige. Jeg kan sitte hos deg til de går over.» Det kan hjelpe at pasienten får oppmerksomheten over på andre ting, men aktiv bruk av distraksjonsteknikker, som å høre på høy musikk eller knipe seg i armen, blir gjerne en uheldig form for unngåelse.

– Vi kaller det sikringsstrategier. De kan kanskje gi en kortvarig lettelse fra ubehaget, men på sikt bidrar de til å opprettholde angstproblemet. De kan gi en opplevelse av at man så vidt det var unnslapp en katastrofe. Da tyr man til liknende former for unngåelse eller sikringsatferd neste gang. Det blir en ond sirkel, sier han.

Panikkanfall er falsk alarm.
Torkil Berge, psykolog og forfatter

RÅD 4: Fortell om angsten for angsten

Angsten for angsten er navet i en panikklidelse.

– Budskapet til pasienten er at selv om sterk angst er ubehagelig og skremmende, så er den ikke farlig. Tvert om er kroppsreaksjonene rettet mot å beskytte fra farer. De skal gjøre oss raskere og sterkere når vi flykter eller forsvarer oss, forklarer Berge. Angst er kroppens alarm, og den skal være lettutløselig. Panikkanfall er falsk alarm. Men det er jo skremmende når alarmreaksjonen utløses slik, uten synlig grunn. Hadde du sett en isbjørn løpe mot deg, hadde du nok bare løpt, uten å tenke over at kroppen reagerte så sterkt.

RÅD 5: Samle informasjonen om de kroppslige fornemmelsene under panikkanfallet.

Se på angstanfallet som en mulighet til å få tak i hva pasienten er redd for. Still derfor spørsmål om de kroppslige fornemmelsene under panikkanfallet: Hvilke symptomer er mest skremmende? Angst for å besvime? Hjertebank? Kvelningsfornemmelse? Svimmelhet? Uvirkelighetsfølelse? Be pasienten beskrive det som skjer i kroppen og mentalt.

RÅD 6: Vis at du forstår at pasienten blir sliten.

Et panikkanfall er svært energitappende.

– Etterpå føler man seg sliten og utkjørt. For kroppen er dette like hardt arbeid som en intensiv treningsøkt, og mange av reaksjonene er faktisk de samme som under krevende fysisk trening, sier Berge. Det er informasjon du kan gi til pasienten.

RÅD 7: La alarmreaksjonene få dø ut av seg selv.

Et godt råd er systematisk å trene på å akseptere det som skjer i kroppen. La alarmreaksjonene få dø ut av seg selv, uten å kjempe mot dem.

– Mottoet her er: aksept innover, fokus utover. Målet er en holdning der pasienten aksepterer det som skjer i kroppen, og minner seg selv på at det er naturlige og ufarlige kroppsreaksjoner. Fokus utover er på gjøremålene i situasjonen og på det som skjer rundt en. Dersom anfallet kom på et kjøpesenter, hva var det pasienten ønsket å foreta seg der? Fortsett så som planlagt.

RÅD 8: Gi god helseinformasjon senere, når angstanfallet er over.

– Noen er redde for å svime av, fordi de jo blir svimle. Gi informasjon om at sannsynligheten for å besvime faktisk er lavere under et angstanfall, siden blodtrykket øker. Det er de med blodfobi eller sprøytefobi som kan besvime, fordi de reagerer paradoksalt med et blodtrykksfall.

Jeg pleier å snakke pent om angsten.
Torkil Berge, psykolog og forfatter

Hjertet tåler helt fint et angstanfall, på samme måte som det tåler en treningsøkt. Hjertet blir ikke ødelagt, slik noen kan forestille seg, sier han.
Man kan også forklare at angst skal skremme, på samme måte som at smerte skal gjøre vondt. Det er angstens hovedoppgave.

– Jeg pleier å snakke pent om angsten. Angst er en grunnleggende evne hos alle dyr, og gjennom evolusjonen har vi trengt angsten for å overleve som art. Slik sett viser et panikkanfall at man har et alarmsystem som fungerer, selv om det altså er falsk alarm, forklarer Berge.

– Samtidig er panikklidelse et stort problem som rammer livskvaliteten hos svært mange. For samfunnet er det en kostbar lidelse fordi den bidrar til sykefravær og ved at pasienten blir storforbruker av de gale helsetjenestene, for eksempel de akuttmedisinske. Mange kommer på hjerteavdelinger og går gjennom unødvendige undersøkelser, som heller ikke roer pasienten, sier han.

Hva skjer i kroppen under et panikkanfall?

På nettsiden kognitiv.no og i boken Trange rom og åpne plasser beskriver Torkil Berge vanlige kroppsfornemmelser ved panikkanfall:

Endringene i puls og blodtrykk kan oppleves som kraftig hjertebank og som varmebølger i kroppen.

Økt svetting kan virke nedkjølende, slik at vi får frysninger gjennom kroppen. Spesielt fingre og tær kan føles klamme og kjølige, fordi blodet flyttes til de store musklene i armer og ben, som er så viktige når vi skal flykte eller forsvare oss.

Økt muskelspenning merker vi gjennom en generell nervøsitet; vi blir anspente. Vi føler ofte også at bein og armer skjelver.

Hvis kroppstemperaturen faller for brått, kan vi få gåsehud, der hårene på kroppen reiser seg i et forsøk på å holde mer på varmen.

Når vi har nedsatt fordøyelse fordi blodet er sendt ut til musklene, kan vi få tørr munn og mageforstyrrelser. Mange blir kvalme og opplever sommerfugler i magen. Tilførselen av adrenalin i blodstrømmen kan føles som et spark i magegropen.

Når pupillene utvider seg, oppleves økt følsomhet for sterk lys. Noen ser tåke eller prikking for øynene. Andre erfarer endringen i synsfeltet som å se omgivelsene gjennom en tunnel. Økningen i åndedrett kan gi svimmelhet og en følelse av å ikke få pustet skikkelig, av å bli kvalt.

Dette er særlig ubehagelig når vi puster mer enn det kroppen har behov for, såkalt hyperventilering. Vi kan få en midlertidig følelse av å bli kvalt og oppleve en lufthunger. Dermed puster vi enda mer, noe som bare øker følelsen av å få for lite luft. Noen opplever brystsmerter når de har angst. Smertene skyldes ofte at vi trekker inn ekstra mye luft, slik at brystmusklene blir belastet. Ved å puste roligere vil smertene vanligvis forsvinne etter en tid. Mange blir imidlertid redde for at smertene varsler et hjerteinfarkt, noe som i sin tur øker angsten.

Uvirkelighetsfølelse, ved at en føler seg fjernet fra egen kropp eller fra omgivelsene, er vanlig. Man kan oppleve sin egen stemme som merkelig eller fjern. Situasjonen kan fortone seg som en film der alt skjer i langsom bevegelse. Omgivelsene kan virke vage og fremmede. Uvirkelighetsfølelsen er forbigående og ufarlig, men noen blir skremte, og feiltolker opplevelsen som tegn på at de er i ferd med å miste forstanden eller tape kontrollen over seg selv.

Det er vanlig å bli svimmel under et angstanfall, og dette tolkes av mange som tegn på at de er på besvimelsens rand. Det er imidlertid svært uvanlig at en besvimer som følge av panikkangst. Å besvime er vanligvis knyttet til blodtrykksfall, mens blodtrykket tvert om økes under sterk angst som en del av kroppens naturlige alarmreaksjon. Sannsynligheten for å besvime blir faktisk mindre. Et unntak her er de med blodfobi eller injeksjonsfobi, som er en helt egen type av angstlidelse. De reagerer med blodtrykksfall ved synet av blod, og kan derfor besvime.

Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når de vet noe om hva som skjer med kroppen og at symptomene ikke er farlige.

Hva skjer i kroppen?

Angst er en sterk energimobilisering rettet mot flukt eller kamp. Når kroppen raskt skal gjøre seg klar til å yte maksimalt, er den avhengig av økt blodtilførsel til muskler i armer og bein. Det er gjennom blodet at musklene får tilført energi og oksygen, samtidig som de blir kvitt sine avfallsstoffer.

For å oppnå det må hjertet slå fortere og pusten øke. Kroppen starter dette ved blant annet å skille ut et hormon som heter adrenalin. Når en fare registreres, vil kroppen umiddelbart produsere adrenalin, som i sin tur bidrar til å øke hjerteaktivitet og pusterytme. Dette skjer automatisk, uten at vi vanligvis har kontroll over det. Adrenalin vil bli brutt ned og skilt ut i lever og nyre innen få minutter.

Hvis vi makter å forholde oss rolige, uten å kjempe imot angsten eller få tanker om forferdelige ting som kan skje, vil aktiviteten i kroppen minske av seg selv. Er kroppen i en alarmtilstand, vil kroppsdeler som ikke er så nødvendige i en krisesituasjon, tappes for energi og styrke. Fordøyelsen går for eksempel langsommere. Blodet ledes vekk fra mage og hud og sendes til de store musklene i armer og bein og til hjernen. På grunn av den økte spenningen i kroppen vil det bli produsert varme. Kroppen kvitter seg med denne overskuddsvarmen ved at vi svetter.

Derfor kan vi for eksempel få en del svette under armene og i håndflatene. I øynene vil pupillene utvide seg, for å åpne opp for mer lys og gi økt synsfelt. Dette for at en raskere kan få øye på eventuelle farer i omgivelsene. Angst er altså en alarmreaksjon, men ved et panikkanfall skjer det i en situasjon som ikke er farlig. Det er en falsk alarm, ofte utløst av man frykter angstreaksjonen i seg selv. Man har fått «angst for angsten», og katastrofetanker holder angsten ved like. Hvordan opplever vi det som skjer? Endringene i puls og blodtrykk kan oppleves som kraftig hjertebank og som varmebølger i kroppen. Samtidig kan den økte svettingen virke nedkjølende, slik at vi får frysninger gjennom kroppen. Spesielt fingre og tær kan føles klamme og kjølige, fordi blodet flyttes til de store musklene i armer og ben, som er så viktige når vi skal flykte eller forsvare oss. Den økte muskelspenningen merker vi gjennom en generell nervøsitet; vi blir anspente. Vi føler ofte også at bein og armer skjelver. Svettingen skyldes at kroppen kvitter seg med ekstra varme. Hvis kroppstemperaturen faller for brått, kan vi få «gåsehud».

Dette skyldes at hårene på kroppen reiser seg i et forsøk på å holde mer på 2 varmen. For mennesker er dette ikke særlig nyttig, fordi vi ikke lenger har så mye hår på kroppen, men hos dyr er dette en effektiv metode. Når vi har nedsatt fordøyelse fordi blodet er sendt ut til musklene, kan vi få tørr munn og mageforstyrrelser. Mange blir kvalme og opplever et ubehag som beskrives som «sommerfugler i magen». Tilførselen av adrenalin i blodstrømmen kan føles som et spark i magegropen. Når pupillene utvider seg, oppleves økt følsomhet for sterk lys. Noen ser tåke eller prikking for øynene. Andre erfarer endringen i synsfeltet som å se omgivelsene gjennom en tunnel. Økningen i åndedrett kan gi svimmelhet og en følelse av å ikke få pustet skikkelig, av å bli kvalt. Dette er særlig ubehagelig når vi puster mer enn det kroppen har behov for, såkalt hyperventilering. Det er en vanlig reaksjon på stress, og også mange som ikke er plaget av angst har opplevd dette.

Vi kan få en midlertidig følelse av å bli kvalt og oppleve en lufthunger. Dermed puster vi enda mer, noe som bare øker følelsen av å få for lite luft. La oss igjen understreke at det er med hyperventilering som med andre angstsymptomer: Det er ubehagelig, men ikke farlig Noen opplever brystsmerter når de har angst. Smertene skyldes ofte at vi trekker inn ekstra mye luft, slik at brystmusklene blir belastet. Ved å puste roligere vil smertene forsvinne etter en tid.

Mange blir imidlertid redde for at smertene varsler et hjerteinfarkt, noe som i sin tur øker angsten. Det er derfor viktig å understreke at dette er ufarlige smerter. Uvirkelighetsfølelse, enten ved at en føler seg fjernet fra egen kropp eller fra omgivelsene, er ikke uvanlig. Man kan oppleve sin egen stemme som merkelig eller fjern. Situasjonen kan fortone seg som en film der alt skjer i langsom bevegelse. Omgivelsene kan virke vage og fremmede. Dette varer vanligvis bare i noen minutter. Opplevelsen følger ofte under eller etter sterk angst, og er en reaksjon på de sterke kroppslige endringene. Samtidig kan den også forstås som en «stopp-mekanisme», en måte å beskytte seg mot angstens ubehag. Uvirkelighetsfølelsen oppleves imidlertid som svært ubehagelig i seg selv.

Mange blir skremte, og feiltolker ubehaget som et tegn på at de er i ferd med å miste forstanden eller tape kontrollen over seg selv. Undersøkelser tyder på at minst en tredjedel av befolkningen fra tid til annen opplever perioder med uvirkelighetsfølelse. Disse periodene kan vare fra noen sekunder til flere minutter.

– Årsaker er tretthet, søvnmangel, meditasjon eller avspenning. Det er vanlig å bli svimmel under et angstanfall, og dette tolkes av mange som tegn på at de er på besvimelsens rand. Det er imidlertid svært uvanlig at en besvimer som følge av angst. Å besvime er vanligvis knyttet til blodtrykksfall, mens blodtrykket tvert om økes under sterk angst som en del av kroppens naturlige alarmreaksjon. Sannsynligheten for å besvime blir faktisk mindre. Et unntak her er de med blodfobi eller injeksjonsfobi, som er en helt egen type av angstlidelse. De reagerer med blodtrykksfall ved synet av blod, og kan derfor besvime.

Jeg setter punktum for idag og er straks tilbake,for imorgen går jo ganske fort til,men men Mine barn,Mor,Kjære Brødre,Tanter,Søskenbarn,venner og hele fb omså,ja sende det bare videre til dem og for

Jeg tror ikke jeg er alene når jeg sier at jeg er redd for de kjæreste en her,allerede hatt ei i familien med dette og kan tru jeg fikk sug i magen av redsel når jeg hørte det..men det jeg aller helst vil frem her er at:

JEG ER SÅ UMÅTELIG GLAD I DERE,SÅ TA UTROLIG GODT VARE PÅ HVERANDRE OGSÅ AKKURAT SOM DINE MEDMENNESKER <3

GOD STYRKE KLEM OG EN FORTSATT SÅ SYKDOM/SMERTFRIDAG SOM BARE ER MULIG.. EVA… 🙂

“JEG HAR GRÅTT SÅ UENDELIG MANGE TÅRER ,MEN JEG HAR IKKE TALL TIL Å BEVISE DEM MED…DET ENESTE DERE KAN GJØRE,ER Å TRO MEG ELLER EI,…….!” (Eva)