GOD TIRSDAG ALLE SAMMEN <3
Dette blir en del av angsten i seg selv,altså generalisert angstlidelse,bare her går vi litt dypere inn i det idag…
GENERALISERT ANGSTLIDELSE,
OVERSIKT:
Generalisert angstlidelse er særpreget ved at man er mye engstelig, bekymrer seg for vonde ting som kan hende, og er urolig og rastløs. Man klarer ikke å slappe av. Det er ofte ting eller hendelser i dagliglivet som blir gjenstand for overdreven angst. For å få denne diagnosen må tilstanden ha vart i minst seks måneder.
Ved generalisert angstlidelse er ikke plagene relatert til spesielle situasjoner, men angsten er tilstede det meste av tiden.
Generalisert angst kan innbefatte katastrofetanker om at man selv eller personer rundt en, skal rammes av sykdom ulykke!
Over tid kan den stadige engstelsen føre til en rekke kroppslige og nervøse plager – som søvnproblemer, rastløshet, spente og ømme muskler, smerter, tretthet, irritasjon, kalde og klamme hender, magetrøbbel, problemer med å svelge eller «klump i halsen». Mange opplever en vedvarende kroppslig uro, og kan gå med en konstant følelse av å være i helspenn. Dessuten kan man i perioder plages av en følelse av svimmelhet eller uvirkelighet. Man kan frykte for at man skal miste kontrollen over seg selv, miste forstanden, eller bli syk og dø. Noen har en rekke av disse plagene, og andre har færre. Du kan lese mer om kjennetegn ved generalisert angstlidelse:
Hva er generalisert angstlidelse?
Generalisert angstlidelse defineres som uttalt bekymring, angst, nervøsitet og anspenthet de fleste dager i minst seks måneder, sammen med følgende symptomer og tegn:
- Økt kroppslig spenning som fører til trettbarhet, skjelving, uro, muskelspenninger
- Autonom hyperaktivitet som fører til svetting, kortpusthet, hjertebank, tørr munn, kalde hender, ørhet, svimmelhet, mageplager.
- Økt overvåkning av omgivelsene. Er på tå hev, skvetten og har svekket konsentrasjonsevne
Plagene er ikke relatert til spesielle situasjoner. Det er en såkalt “frittflytende angst”. Angsten kan også innbefatte katastrofetanker om at pasienten eller pårørende skal rammes av sykdom eller ulykke.
Sykdomsdebuten skjer ofte i 20-årsalderen, men tilstanden kan opptre i alle aldre. Livstidsrisikoen for å få generalisert angstlidelse er cirka tre til seks prosent. Mer enn dobbelt så mange kvinner som menn får tilstanden. Tre av fire har samtidig forekomst av andre angsttilstander og depresjon.
Årsak:
Man kan ikke peke på noen enkelt årsak til tilstanden. Både arvelige og miljømessige forhold spiller inn. Også fysisk sykdom (særlig forhøyet stoffskifte) og alvorlige eller kroniske påkjenninger kan disponere for utvikling av generalisert angst.
Diagnosen:
Depresjon, panikklidelse og sosial fobi (frykt for å bli gransket av andre mennesker) må utelukkes. De karakteristiske symptomene må være tilstede, og man må avklare om det foreligger en vedvarende nervøs legning.
Klargjøring av en del andre livsstilsvaner kan ha betydning både for diagnostikk og behandling – søvn, døgnrytme, alkoholbruk, røyking, inntak av vanedannende medikamenter, familie- og arbeidssituasjon. Tidlig i sykdomsforløpet vil legen utføre en generell kroppsundersøkelse for å utelukke underliggende sykdom. Såfremt ikke sykdomsbildet endrer seg påfallende, er det liten grunn til stadig å gjenta slike undersøkelser ved senere oppblussinger av angsten.
Behandling:
Hensikten med behandlingen er at pasienten skal få bedre innsikt i tilstanden, samt å bidra til å få bedre kontroll over angsten.
Kognitiv terapi er førstevalg og har vist seg å være mer effektiv enn annen psykoterapi og foretrekkes framfor medikamentell behandling. Avslapningsøvelser og fysisk aktivitet kan også anbefales. Psykomotorisk fysioterapi er nyttig for mange. Slik behandling innebærer øvelser i å bli klar over egne spenninger. I samarbeid med lege kan pasienten hjelpes til å utvikle mestringsstrategier for ulike situasjoner.
Selvhjelpsterapi, basert på kognitive prinsipper, er et alternativ eller supplement til tradisjonell behandling. Det finnes også dataprogrammer der man kan øve inn kognitive atferdsteknikker.
Blant aktuelle medikamenter er antidepressiver (SSRI, SNRI) førstevalg. Pregabalin kan ha effekt, men anbefales bare dersom antidepressiver ikke har hatt tilfredsstillende effekt. Benzodiazepiner bør unngås på grunn av stor fare for avhengighet. Antidepressiver virker først etter 2-4 uker.
Prognose!
Uten behandling har generalisert angstlidelse vanligvis et kronisk forløp. Pasienter med andre samtidige psykiatriske lidelser er mer plaget, søker oftere hjelp og har dårligere respons på behandling. Spontan bedring er sjelden.
ANGSTTYPER!!:
Det finnes flere angsttyper:
- Panikkangst er anfall med følelse av intens frykt eller ubehag. De oppstår helt uventet, og er ikke relatert til noen typisk situasjon.
- Fobier preges av at man opplever angst i spesifikke situasjoner, og at man unngår disse situasjonene for å redusere angsten. Fobiene er for spesifikke og klart avgrensede fenomener – reagerer på ulike dyr, edderkopper, høyder, trange rom, blod, og sosiale situasjoner.
- Generalisert angstlidelse er til stede hele tiden, uavhengig av situasjon. Det er vanlig at pasienten føler seg anspent og nervøs.
- Posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) har utgangspunkt i en bestemt svært opprivende hendelse som for eksempel en naturkatastrofe eller en voldtekt eller en ulykke. Etter denne hendelsen gjenopplever man den skremmende hendelsen, enten i drømme eller i våken tilstand. Man vil unngå ting eller situasjoner som minner om hendelsen.
Depresjon, stoff– og alkoholmisbruk samt schizofreni kan også føre til angst.
Forekomst av generell angstlidelse
Generell angstlidelse vil ramme fem til seks prosent av oss i løpet av livet. Mange unnlater å oppsøke lege, og lider i stillhet.
Generell angst debuterer ofte i 20-års alderen hos de som rammes.
Generalisert angstlidelse defineres som uttalt bekymring, angst, nervøsitet og anspenthet de fleste dager i minst seks måneder. Tilstanden er dessuten ledsaget av økt spenning i muskulaturen, noe som fører til økt trettbarhet, skjelving, uro, muskelstramninger. Andre symptomer er svetting, kortpustethet, hjertebank, tørr munn, kalde hender, ørhet, svimmelhet, magesmerter – men ikke panikkanfall.
Hvor vanlig er generell angstlidelse?
Det er ikke så lett å si hvor vanlig en generell angstlidelse er. Forklaringen er delvis at mange mennesker med angst ikke søker lege, og når de gjør det, kan det være at de får feil diagnose.
Sykdommen kan debutere i barne- og ungdomsårene, men oftest debuterer den i 20-årsalderen, men den kan opptre i alle aldre. Forekomsten i Norge og andre land er en til to prosent av befolkningen, og den rammer dobbelt så mange kvinner som menn. I løpet av livet vil cirka fem til seks prosent av befolkningen oppleve minst én episode med generalisert angstlidelse.
Mange mennesker med angstlidelse lider i li. Bare omkring halvparten av dem med angstlidelse søker lege for det. Tre av fire med angstlidelse har et annet mentalt helseproblem samtidig. Og omkring ni av ti vil få en annen mental sykdom i løpet av livet. Depresjon forekommer hos cirka 2/3 av pasienter med generalisert angst, fobi er vanlig, det samme gjelder panikklidelse.
Angstlidelser er sjeldnere blant personer over 65 år.
Leger oppsøkes ofte av mennesker med angstlidelse, men det er ikke alltid at legene gjenkjenner sykdomsbildet. Cirka en av ti av dem som søker allmennlege, har angstlidelse.
Øker forekomsten??
Vi vet ikke om angstlidelser blir vanligere eller mindre vanlig. Eldre studier brukte andre definisjoner enn dem vi bruker i dag, slik at det er vanskelig å sammenligne resultatene med nyere studier.
Symptomer og tegn på generalisert angstlidelse?
Symptomer og tegn på generalisert angstlidelse er uttalt bekymring, nervøsitet, angst og anspenthet som er der de fleste dager. Kroppslige symptomer som slitenhet, muskelspenninger, hjertebank og ubehag i magen er også vanlig.
Symptomer på generalisert angstlidelse er blant annet fysiske, og mange tror at de har en kroppslig sykdom.
Angst?
Angst er noe alle har fra tid til annen. Men hvis angsten opptar deg det meste av tiden, og du ikke kan glede deg over noe, kan angsten gjøre deg syk. Generalisert angstlidelse defineres som uttalt bekymring, angst, nervøsitet og anspenthet de fleste dager i minst seks måneder. Angsten er der hele tiden, og den er ikke forbundet med spesielle situasjoner. Mange med generell angstlidelse er opptatt av om de selv eller pårørende skal rammes av sykdom eller ulykke.
Har du en slik tilstand, klarer du ikke å stoppe å bekymre deg selv om du forsøker. Du kan bekymre deg om ingenting, eller om mange forskjellige ting, som penger, arbeid eller skole, familien din eller helsen din. Angsttilstanden gjør at du føler deg konstant sliten. Du kan også få fysiske symptomer som hodepine, brystsmerter, tørr munn eller hjertebank.
Mange av dem som har angstlidelse, tror de har en kroppslig sykdom eller at de er født bekymret. Men når angsten så til de grader tar kontroll over livet ditt, så har du faktisk en sykdom.
For legen er det viktig å avklare at du ikke har en kroppslig sykdom. Derfor må legen i de tidlige møtene med slike pasienter, konsentrere seg om å utelukke fysisk sykdom. Av den grunn kan det ta tid før diagnosen generell angstlidelse blir stilt. Mennesker med angst oppsøker ofte mange forskjellige leger og får gjort masse tester og undersøkelser før diagnosen blir stilt.
Om du er konstant engstelig, om du føler angsten har tatt kontroll over livet ditt, om angstplagene hindrer deg i å utføre de daglige gjøremål, kan det være at du har en generalisert angstlidelse.
Når bekymringer blir sykdom;?
Alle bekymrer vi oss til tider omkring penger eller familien eller jobben. Angst blir en sykdom når bekymringen blir så sterk at den forstyrrer livet ditt. Vi vet ikke riktig hva som skjer i hjernen når du har en angsttilstand. Røntgenundersøkelser og blodprøver er normale. Men det betyr ikke at det du gjennomlever ikke er virkelig. Vi vet at om du har en angstlidelse, påvirker det måten du tenker på og føler om livet. Og det kan påvirke deg fysisk også.
Angst og kroppslige plager
Vedvarende angst gjør at kroppen hele tiden er i beredskap, den slapper ikke av. Det fører til muskelspenninger, økt trettbarhet, skjelving, uro. Det gir også svært ofte symptomer som hjertebank, tørr munn, svetting, kortpustethet, ørhet, svimmelhet, ubehag i magen, kalde hender – men ikke panikkanfall. Angsten gjør at du hele tiden overvåker omgivelsene, du er på tå hev, skvetten og har svekket konsentrasjonsevne.
Angst og andre psykiske problemer?
Dersom du har en angstlidelse, har du sannsynligvis også depresjon eller andre psykiske problemer. Omtrent ni av ti personer med angstlidelse har andre mentale problemer en eller annen gang i løpet av livet. Noen av disse ekstralidelsene ligner på angsttilstanden. I noen tilfeller kan disse sykdommene medføre andre problemer som alkoholmisbruk eller medikamentmisbruk.
KONTAKT LEGE:
Noen ganger er det vanskelig å be om hjelp. Du kan føle at du ikke er syk. Eller du er redd for at du blir fortalt at du har en psykisk lidelse. Det er viktig å huske at en angsttilstand er en virkelig sykdom. Dine bekymringer er ikke bare et karaktertrekk eller tegn på dårlig selvkontroll. Har du en angsttilstand, kan du få hjelp. Det finnes gode behandlinger. Du vil alltid ha bekymringer, også etter behandling. Men med behandling kan du i større grad kontrollere angsten din i stedet for at det er angsten som kontrollerer deg.
TILSLUTT VIL JEG ØNSKE DEG/DERE EN UMÅTELIG FLOTT DAG OG TA LIKE GODT PÅ DERE OVER IKKE MINST,DINE MEDMENNESKER <3
Stooooor god styrkeklem Eva 🙂
