GOD MANDAG OG NY UKE KJÆRE LESERE <<3
Igår åpnet jeg opp litt rundt det med fibromyalgi og lavt stoffskifte og det så ut som flere svarte og takker veldig mye for både åpenhet og fine mld ellers utenom,og det må dere selvsagt aldri være redd for å gjøre hvis det har med samme tema å gjøre 🙂
Jeg har tidligere spurt om det er sammenheng mellom fibro og IBS og det svaret vil jeg konstatere JA på..enige?
Jeg vet ikke hva dere reagerer mest på?
Magen min går titt og veldig ofte oppblåst og spesielt om det er vanlig hvetemel,ja la oss si f.eks varme boller.. noe som er sååå deilig, men spiser jeg en av dem så ser jeg fort ut som jeg er på vei i 5.måned og JA, jeg har blitt spurt ved 2 anledninger og det har vært litt kjipt, spesielt nå på sommeren,men jeg kan ikke gjøre så mye..denne magen her reagerer på surt,sukker,vanlig brødbakst og melk osv…de med IBS sitter nok ikke med fasitsvar på alt en ikke tåler,men noen ganger kan den hindre deg i viktige ting du skal,fordi det du spiste til middag rett før et evnt møte presser på og vil ut litt fortere enn andre mager,så jeg prøver holde meg hjemme i tiden etter også ser jeg heller kvelden an…det er på en måte magen som bestemmer,men nå holder jeg meg til mest mulig fiber,laktosefri melk,speltmel og prøver…ja bare prøver å holde meg mest mulig unna sukker,selv om den biten er svært vanskelig..
Hører mange som har fått det bedre etter slutt med sukker og jeg begynte ed colaen over til fun light men lenger har jeg ikke kommet…det er nesten så en må gå på avrusning for sukker!
Nei,vet ikke om det er så ille..uansett,for de av dere som går med mye mageproblemer og har fibromyalgi,burde dere sjekke o det kanskje kan være IBS om du ikke allerede vet selvfølgelig 🙂 <3
Idag la jeg ved info om fibromyalgi i seg selv :
Fibromyalgi
Fibromyalgi er en kronisk tilstand som gir smerte i hele kroppen.
Fibromyalgi kjennetegnes ved langvarig muskelsmerter i minst 3 måneder og ofte blir smertene verre med tiden.
Det finnes ingen kurerende behandling mot fibromyalgi, men enkle behandlingsmetoder kan gjøre sykdommen lettere å leve med.
Hvilke symptomer er vanlig ved fibromyalgi?
Fibromyalgi kan føre til mange symptomer der hovedsymptomet er utbredte muskelsmerter, som kan kjennes i hele kroppen eller noen ganger bare i et område (vandrende smerte).
Smerten er ofte sammenhengende og kan beskrives som brennende eller en sterk, stikkende smerte.
De mest vanlige symptomene ved fibromyalgi
Bare en lett berøring kan føles veldig smertefull. Man kan også være mer sensitiv ovenfør sterkt lys, røyk og ulik mat. Dersom man er utsatt for noe en er sensitiv mot kan det føre til at symptomene blusser opp.
Et vanlig symptom ved fibromyalgi er utmattelse eller såkalt fatigue. Utmattelsen kan i enkelte tilfeller oppleves som influensa-lignende sykdom. Utmattelsen kan komme plutselig og tapper man for all energi slik at man er for trett til å gjøre noe.
Stivhet i muskulaturen ses ofte ved fibromyalgi, ofte når man har vært i samme posisjon over lengre tid, som f.eks når man våkner. Stivheten kan også føre til muskelspasmer, der musklene trekker seg tett og smertefullt sammen.
Mange opplever søvnproblemer som trøtthet og utmattelse selv når man har sovet normalt antall timer gjennom natten. Man kan føle seg trett selvom man sover nok, da fibromyalgi kan hindre deg i å få dyp søvn for å få ny energi.
Nedsatt kognitiv funksjon som konsentrasjon, hukommelse, læring, og saktere og forvirret tale (også kalt «fibro-tåke»).
Hodepine ses hos mange med fibromyalgi. Hodepine ved fibromyalgi kan oppstå på grunn av stivhet i nakke og skuldre. Kan variere fra mild hodepine til sterk migrene, som også kan føre til andre symptomer som kvalme.
Irritabel tarm (IBS) en vanlig fordøyelsessykdom som forårsaker opplåsthet, magesmerter, forstoppelse eller diaré. Irritabel tarm ses oftere hos personer med fibromyalgi enn hos personer uten fibromyalgi.
Andre symptomer ved fibromyalgi
- Svimmelhet og klossethet
- Varierende kroppstemperatur – man er enten for varm eller kald fordi kroppen din ikke klarer å regulere kroppstemperaturen ordentlig
- Munntørrhet
- Hyppig vannlating
- Øresus
- Rastløse ben (restless legs) – en stor trang til å bevege på beina
- Prikking, nummenhet eller sviende følelse i hender og føtter
- Angst
- Depresjon – ofte kan fibromyalgi føre til depresjon, da sykdommen kan være vanskelig å håndtere, men også fordi lave nivåer av visse hormoner som er assosiert med sykdommen kan gjøre man mer utsatt for depresjon.
- Kvinner har ofte veldig smertefull menstruasjon
I noen perioder kan symptomene variere, ofte avhengig av faktorer som stressnivå, værforandringer og fysisk aktivitet.
Årsaker til fibromyalgi
Den nøyaktige årsaken til fibromyalgi er ukjent, men man tror at det kan skyldes unormale nivåer i visse kjemikalier i hjernen, som fører til endringer i hvordan nervesystemet sender signaler til resten av kroppen.
Lave nivåer av enkelte hormoner
Forskere har funnet at personer med fibromyalgi har lave nivåer av hormoner som seritonin, dopamin og noradrenalin.
Disse hormonene regulerer blant annet:
- Humør
- Appetitt
- Søvn
- Oppførsel
- Hvordan du responerer på stress
Hormonene spiller også en stor rolle i hvordan nervene prosesserer og smerte hos personer med fibromyalgi fører dette til økt sensitivitet ovenfor smerte.
Genetisk årsak
Det er også en mulighet for at fibromyalgi er en genetisk og arvelig sykdom. Hvis dette stemmer kan det være en forklaring på hvorfor mange personer utvikler sykdommen etter en triggende faktor.
Søvnmønster:
En annen faktor er forstyrret søvnmønster, som muligens kan være årsaken til sykdommen, heller enn et symptom. Fibromyalgi kan hindre man i å få dyp søvn og føre til utmattelse og ekstrem tretthet, som igjen kan føre til at personer har sterkere smerter.
Trigger årsak til fibromyalgi?
Ofte, men ikke alltid, opplever man at fibromyalgi blir trigget av fysisk eller psykisk stress som:
- Skade eller infeksjon
- Fødsel
- Operasjon
- Sorg – samlivsbrudd eller tap av noen man bryr seg om
Hvem får fibromyalgi?
Alle kan få fibromyalgi, men sykdommen rammer syv ganger flere kvinner enn menn. Sykdommen kan ramme personer i alle aldre, men utvikles vanligvis i alderen mellom 30-50 år.
Det er ikke sikkert hvor mange som lider av fibromyalgi, da sykdommen kan være vanskelig å diagnostisere, men man antar at 1 av 20 personer har sykdommen.
Hvordan stilles diagnosen?
Å diagnostisere fibromyalgi kan være svært vanskelig, da det ikke finnes noen spesifikk test for å bekrefte diagnosen og symptomene kan variere fra person til person.
Triggerpunkt:
Graden av smerte kan bli vurdert ved å forsiktig presse på det man kaller triggerpunkt som er ømme og finnes ulike steder på kroppen. Det er vanlig å kartlegge smerter før diagnosen blir stilt.
Oversikt over ni par med tenderpunkter:
1. Muskelfeste på undersiden av bakhodet (suboccipalt)
2. Midt på kappemuskelens(musculus trapezius) øvre fold
3. Utspringet av øvre skulderarmsmuskel (m. Supraspinatus) over skulderbladet mot midten
4. Fremre del av området for tverrtagger for femte nakkevirvel til syvende nakkevirvel bak det sternale festet for den skrå halsmuskelen (m. Sternocleidomastoideus) på brystbeinet
5. Overgang mellom brusk og skjelett på andre ribben øvre kant
6. To centimeter nedenfor det knutelignende fremspring på utsiden av albuleddet
7. Øvre ytre kvadrant av setemuskelen (med gluteus)
8. Umiddelbart bak store lårbensknute
9. Den mediale fettpute på innsiden og ovenfor kneleddspalten
Utelukke andre sykdommer:
Ofte må man utelukke andre sykdommer basert på symptomer, før man kan sette diagnosen. Disse sykdommene kan være:
- Kronisk utmattelsessyndrom (ME)
- Revmatoid artritt
- Multippel sklerose (MS)
For å stille diagnosen er det visse kriterier som må oppfylles. De mest vanlige kriteriene er:
- Smerter i 3-6 ulike områder på kroppen, eller mildere smerter i syv eller flere forskjellige områder
- Symptomene har vært like i minst 3 måneder
- Det finnes ingen annen forklaring på symptomene
Andre sykdommer samtidig med fibromyalgi
Det er også mulig å ha andre sykdommer samtidig som fibromyalgi som f.eks:
- Depresjon
- Angst
- Irritabel tarmsyndrom (IBS)
Behandling av fibromyalgi:
Det finnes ingen kur for fibromyalgi, men ulike behandlinger som kan lette og bedre symptomer og gjøre sykdommen lettere å leve med.
Fibromyalgi kan behandles med en kombinasjon av ulike elementer
- Medisiner for å redusere smerte: smertestillende, antidepressiver og muskelavslappende. I tillegg kan man få sovemedisin for å bedre søvnkvaliteten.
- Samtaleterapi (det som kalles kognitiv adferdsterapi) og psykologisk behandling for å lære teknikker for å kontrollere smerteplagene
- Endringer i livsstil: tilpasset treningsprogram, da fysisk aktivitet kan lindre smerter. Fysisk aktivitet kan være et tilpasset individuelt treningsprogram eller f.eks svømming, trening eller bading i basseng.
Ulike medisiner som kan gis ved fibromyalgi:
- Smertestillende: f. eks paracetamol eller ibuprofen. Disse kan ofte hjelpe å lindre smerten, men dersom disse ikke er effektive nok, kan legen skrive resept på sterkere smertestillende som codein eller tramadol.
- Antidepressiver: kan også hjelpe å lindre smerte, fordi de øker nivåene av kjemikaliene i hjernen, som ofte er redusert hos personer med fibromyalgi. Valget av antidepressive er avhengig av hvilke symptomer man har. Det kan gis tre ulike typer: trisykliske antidepressive (TCA), selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI).
- Sovemedisin: dersom man sover bedre kan symptomene bli bedre. Det kan gis forskjellige sovemedisiner, men også noen antidepressive medisiner kan bedre søvnkvaliteten.
- Muskelavslappende: dersom man har stive muskler eller muskelspasmer kan man få f.eks diazepam som er muskelavslappende. Det gir også en beroligende effekt og kan derfor bedre søvnkvaliteten.
- Antiepileptikum: medisiner som brukes i behandlingen av epilepsi kan også gis til personer med fibromyalgi, da de kan lindre smerte.
Siden fibromyalgi har mange ulike symptomer vil ikke bare en behandling gi bedring.
Behandling som fungerer for noen, fungerer ikke nøvendigvis for andre. Derfor er det viktig å prøve ulike behandlinger og finne ut hvilken kombinasjon som passer best.
Forskning viser at en kombinasjon av samtaleterapi og fysisk aktivitet har hatt best effekt for lindring av sykdommen.
Enkelte personer med fibromyalgi kan ha nytte av alternativ medisin. Det er lite bevis fra forskning at dette faktisk hjelper, men noen kan føle at det hjelper de til å slappe av og ikke stresse, som igjen kan hjelpe på symptomer og hvordan man takler sykdommen.
Irritabel tarmsyndrom (IBS)
Irritabel tarmsyndrom (IBS) kan gi plager som magesmerter, forstoppelse, oppblåsthet og diaré. Tilstanden forverres ofte av stress, men livsstilsendring kan hjelpe.
Oppsummering:
Irritabel tarmsyndrom (irritable bowel syndrome, IBS) er en tarmlidelse karakterisert av ubehag eller smerter i magen, forstoppelse eller diaré og oppblåsthet.
Personer med irritabel tarmsyndrom kan ha magebesvær, selv om alle undersøkelser og prøver viser at kroppen er frisk.
Tilstanden er vanlig og anslås å ramme omtrent 15 av 100 i befolkningen. Irritabel tarmsyndrom kan sees hos begge kjønn og i alle aldre, men forekomsten er høyere hos kvinner enn hos menn.
Symptombilde:
Vanlige symptomer er magesmerter, løs avføring og/eller forstoppelse, mye tarmluft og følelse av oppblåsthet. Mange opplever smerter etter matinntak og føler bedring etter toalettbesøk.
Graden av symptomer varierer fra person til person fra akseptabel til vanskelig. De kan variere over tid hos en og samme pasient, med lette til moderate symptomer i perioder og mer fremtredende i andre.
Selv om symptomene er svært plagsomme, utvikler irritabel tarm seg ikke til alvorlig sykdom. Men oppdager du blod i avføringen, går ned i vekt uten åpenbar grunn, har feber eller tegn på betennelse i kroppen, eller føler deg i dårlig form hele tiden, bør du oppsøke lege. Da må du undersøkes for annen tarmsykdom.
Hos enkelte kan det også forekomme andre symptomer som ikke-hjerte-relaterte brystsmerter, smerter i øvre del av magen eller gallestenslignende anfall. Personer med irritabel tarm kan også ha en eller flere av følgende symptomer fra andre deler av kroppen. Typisk er hodepine, muskelsmerter, smerter fra underlivet, kronisk tretthet, depresjon og/eller søvnproblemer.
Når legen skal diagnostisere irritabel tarm, er det vanlig å gå gjennom pasientens sykehistorie, gjøre kroppslig undersøkelse og ta ulike tester for å utelukke andre underliggende årsaker til symptomene. Testene omfatter vanligvis blodprøver og avføringsprøver; noen ganger gastroskopi eller koloskopi. I noen få tilfeller kan legen vurdere behovet for flere undersøkelser.
Årsaker:
Vi vet ikke sikkert hva som er årsaken til syndromet, men én teori er at musklene rundt tykktarmen trekker seg sammen sterkere eller svakere enn normalt. Det kan føre til for rask eller langsom tarmpassasje av avføringen.
Det finnes ingen støtte for at psykologiske faktorer som depresjon, angst eller hypokondri påvirker forekomsten eller forløpet av irritabel tarm. Derimot er det påvist at stress kan forverre symptomene. En forklaring er at hjernen sender unormale signaler til tarmen. Dette skjer ofte under stress, uten at det betyr at irritabel tarmsyndrom bare sitter i hodet eller er noe du innbiller deg. Det er få organer som er koblet med så mange nerver til hjernen som tarmen. Signalene fra hjernen gir derfor helt reelle forandringer i tarmen.
Behandling:
Mange med irritabel tarm prøver å takle symptomene selv, men mange får god hjelp av fastlegen. Stressmestring, riktig kosthold og behandling kan bidra til å reduserer symptomene. God informasjon om tilstanden er også en viktig del av behandlingen.
Før dagbok over symptomene
Stress og noen matvarer kan forverre symptomene. Du kan lettere identifisere og unngå disse om du fører en dagbok hvor du noterer ned symptomer, stressbelastning og kost. Vurdér tilstanden uke for uke. Reaksjonen på matemnene er langsom, så du må ikke dra konklusjoner for raskt, for eksempel etter ett måltid.
Kosthold:
Personer med irritabel tarmsyndrom kan ha problemer med å fordøye enkelte matsorter. Ved hjelp av symptomdagboken kan du lettere identifisere hvilke matvarer som forverrer sykdommen. Men før du endrer diett bør du snakke med legen. Å kutte ut matvarer fra kostholdet kan påvirke inntak av viktige næringsstoffer som du bør erstatte i en ny kostholdsplan.
Noen med irritabel tarm blir verre av følgende matvarer:
- Meieriprodukter
- Mat som inneholder fruktose
- Kaffe og annen koffeinholdig drikke
Det går an å gjøre et diettforsøk hvor man utelater en ting av gangen i et par uker for å se hvordan man reagerer. Hvis du kutter ut meieriprodukter over lang tid, bør du rådføre deg med helsepersonell slik at kalsiuminntaket ikke blir for lavt.
Plages du av forstoppelse, kan du prøve et mer fiberrikt kosthold. Fiber gir mykere og mer fyldig avføring. Loppefrø, linfrø og hvetekli er eksempler på fiberrike kosttilskudd. Du finner også fiber i helkornsprodukter, grønnsaker og frukt. Du kan også prøve kosttilskudd som inneholder fiber, men husk da å drikke rikelig med vann. Fiberrikt kosthold kan gi luft i magen og du kan føle deg oppblåst. Unngå sukkerfri tyggegummi og pastiller som inneholder mye sukkeralkoholer som for eksempel sorbitol. Både fiber og sorbitol kan gi mer tarmgass.
Noen opplever bedring med probiotika. Probiotika inneholder levende bakterier (særlig melkesyrebakterier), som kan bedre balansen i bakteriefloraen i tarmen. Eksempler på matvarer som inneholder probiotika enten naturlig eller kunstig tilsatt, er biola, yoghurt, frossen yoghurt og kefir. Probiotika finnes også i kapsel- og i tablettform på apoteket. Forskningen viser at særlig ett probiotika, Bifidobacterium infantis skal være bra mot irritabel tarm.
Dersom man ikke har oppnådd tilstrekkelig symptomlindring etter å ha forsøkt generelle kostråd og stressmestring, anbefaler vi deg å forsøke kostbehandling som kalles lavFODMAP dietten.
FODMAP er en forkortelse for Fermenterbare Oligo- Di- Mono- og Polysakkarider. Dette er en betegnelse for ulike tungt fordøyelige karbohydrater som tynntarmen kan ha vansker med å bryte ned og ta opp. Det er karbohydrater som fruktose, laktose, fruktaner, galaktaner og polyoler som finnes i ulike mengder i matvarer. Karbohydratene finnes i stor grad naturlig i sunne matvarer som frukt, grønnsaker, belgvekster og kornprodukter. Du kan lese mer om lav FODMAP-dietten på Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage- tarmsykdommer sine nettsider.
Legemidler:
Behandling med legemidler for irritabel tarm er symptombasert og fokuserer på det symptomet som plager pasientene mest. Medikamenter som er ment for å lindre magesmerter (spasmolytika) og/eller oppblåsthet, forstoppelse og diaré, er de mest foreskrevne legemidler. Loperamid brukes mot diaré. Det får du reseptfritt på apoteket og brukes i korte perioder. Det skal ikke brukes hvis du har en blanding av hard og løs avføring. Da bør du heller spise mer fiberprodukter eventuelt lakserende midler. Av og til forskrives lavdose tricycliske antidepressiva. Hvis du har veldig urolig mage og søvnvansker, kan det hjelpe.
Legen din kan skrive ut medisin som et supplement til livsstilsendring, om tilstanden krever det.
Annen behandling:
Pepperminteolje kan virke mot tarmkramper og smerter. Det får du reseptfritt som dråper eller pastiller.
De finnes noe forskning som viser at hypnose kan hjelpe hos de med en vanskelig form for irritabel tarm, som ikke responderer på livsstilsendringer og/eller medisiner. Når du er i avslappet tilstand, forteller terapeuten deg hva du kan gjøre for å bedre symptomene. Ulempene er at hypnose kan være kostbart og tidkrevende.
Kognitiv atferdsterapi er en samtalebehandling som kan forebygge stress ved at du lærer å endre negative tankemønstrene om sykdommen og får bedre kontroll over den. Det finnes noen studier som viser at det virker, men det er for få til å være sikker.
Prognose:
Symptomene ved irritabel tarm kan bli bedre med tiden, men de går sjelden over av seg selv.
Tilstanden ødelegger ikke tarmen på noen måte, men kan påvirke livskvaliteten. Det er imidlertid viktig å utelukke alvorlig sykdom, så slipper du å bekymre deg unødig.
Kunnskap om tilstanden kan hjelpe deg å håndtere symptomene på en bedre måte og gi deg en følelse av kontroll. Det finnes flere behandlinger som kan hjelpe, spør gjerne legen din om råd.
(kilde: helse norge)
Mtp triggerpunkt så så jeg det var flere forskjellige produkter på nettet og må nok inn der å kikke for å se om det er noe en kan bruke som kan hjelpe oss der og,så kan jeg heller legge ut litt om det en annen gang….
Jeg vil gjerne ønske dere en fortsatt herlig solskinnsdag og
TA UENDELIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <<3
-Klem Eva
