GOD FORMIDDAG KJÆRE LESERE,
MEDLEMMER OG VENNER! <<3
JAAAA…..hvordan ville din drømmedag vært uten fibromyalgi? Bare en om du fikk velge…hvor/hva ville du utforsket eller bare få “gjort ting” uten smerter?
Lyst å fortelle?
Jeg tror det er maaaange drømmer og tanker rundt det spm og tror svarene mine aldri ville tatt stopp men er litt gøy å dele noen positive tanker også rundt ssmertene,for jeg tror bare det har mye å si….
Det psykiske ved denne baksiden av fibro,er vviktig å oppmuntre og er man glad og positiv så langt det kan la seg gjøre ihvertfall,så blir dagene bittelitt bedre mtp smertene også…de blir litt “glemt” 🙂 <<3
Jeg gikk inn og sjekket litt om hva det vil si å ha fibromyalgi og psykiske ting som “gjør vondt” oppå dem….Here we go,litt forskjellig!!
Angst og depresjon ved fibromyalgi:
Fibromyalgi er et kronisk smertesyndrom som karakteriseres av generelt utbredte smerter i muskel- og skjelettsystemet. Smertene uttrykkes som palpasjonsømhet lokalisert til typiske ømme punkter. Pasientene klager over en generell tretthetsfølelse og søvnproblemer og enkelte melder om forverring ved fysisk aktivitet og værskifte. Tilleggssymptomer kan også være hevelse og parestesier i hender og føtter, hodepine, mage- og tarmforstyrrelser og psykiske problemer som angst og depresjon.
Bakgrunn for studien, var å identifisere undergrupper av fibromyalgipasienter i forhold til angst og depresjon for å undersøke hvilken betydning dette har for tretthet, smertemønstre, funksjon og livsstil. Dette er lite undersøkt hos denne pasientgruppen.
Hovedmålsettingen med avhandlingen var å undersøke betydningen av angst og depresjon for ulike sider ved smertemønstre, tretthet, livskvalitet, funksjonsevne, komorbiditet og kjønn blant personer som hadde fått diagnosen fibromyalgi av sin lege.
To populasjoner ble inkludert: Medlemmer av Norges Fibromyalgi Forbund i Trøndelag 1992 – 95 (N = 322 kvinner) og deltakere fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1995 – 97 (HUNT II) (N = 2 093). Blant deltakerne i HUNT II var det 1 816 kvinner og 277 menn, og av disse var det 977 kvinner og 135 menn som ikke rapporterte komorbide tilstander (hjerteinfarkt, angina pectoris (hjertekrampe), hjerneslag/hjerneblødning, diabetes, for høyt stoffskifte, for lavt stoffskifte, struma, annen sykdom i skjoldkjertelen, leddgikt, slitasjegikt, Bekhterevs sykdom, og kreft). De resterende 839 kvinner og 142 menn av utvalget hadde en eller flere av disse sykdommene.
Begge studiene viste at både angst og depresjon uavhengig av hverandre var assosiert med alvorlighetsgrad av smerte og tretthet. Blant pasienter med komorbiditet ble det derimot funnet mer selektive sammenhenger, dvs. korrelasjoner mellom depresjon og tretthet og mellom angst og smerte. Generelt var menn med fibromyalgi mer plaget med depresjon enn kvinner, mens kvinnene til gjengjeld rapporterte mer angst og smerter. Kvinner med lite angst hadde mye smerter, mens de som hadde mye angst og lite depresjon hadde mindre smerter. Menn rapporterte generelt mye smerter, med unntak av dem med lite angst og mye depresjon.
Identifiseringen av undergrupper har bidratt til ny kunnskap på områder der slike assosiasjoner er lite undersøkt fra før. Resultatene indikerer at det kan være viktig å identifisere høy grad av angst og depresjon hos disse pasientene slik at dette kan utredes og behandles nærmere.
Fibromyalgi: mentale symptomer!!
Fibromyalgi er ofte assosiert med mental sykdom. Spesielt vanlig er depressive symptomer som nervøsitet, indre rastløshet, depresjon og tap av drivkraft. Rundt 30 prosent av mennesker med fibromyalgi lider av en ekte depresjon. Andre utvikler fibromyalgi samt en angstlidelse.
Overfølsomhet og regulatoriske lidelser:Personer med fibromyalgi er ofte spesielt følsomme for stimuli som lukt, støy eller lys. Ytterligere symptomer på fibromyalgi oppstår som et resultat av forstyrret kroppsregulering. Slike vegetative symptomer inkluderer økt skjelving (skjelving), overdreven svette (hyperhidrose), redusert spytt og kalde fingre. Også irritabelt tarmsyndrom med anfall og diaré er vanlig hos personer med symptomer på fibromyalgi.
Smertefulle trykkpunkter (ømme poeng)
Pasienter som lider av fibromyalgi er spesielt følsomme på visse kroppssteder. Disse smertefulle trykkpunktene (ømme punkter) finnes ofte ved overganger fra muskel til sene.
Alvorlighetsgraden av fibromyalgi:
Hvor sterke og mangfoldige fibromyalgi-symptomene er hos en pasient er veldig forskjellige. Derfor klassifiserer leger også sykdommen i forskjellige alvorlighetsgrader.
Plaget med lettere former har ved siden av smertene i forskjellige deler av kroppen lite eller ingen andre fysiske og mentale ubehag. De opplever ofte langvarige perioder uten komplikasjoner og er neppe nedsatt i livskvaliteten på jobb og på fritiden.
Andre har andre fysiske og mentale fibromyalgi-symptomer i tillegg til kroniske smerter. De er moderat eller til og med betydelig svekket i hverdagen.
Psykoterapi:
Hvor mye smerte som oppfattes, avhenger av den indre holdningen til symptomene. Som en del av en kognitiv atferdsterapi lærer pasienter å revurdere smertene. Han er fortsatt der, men ikke lenger i sentrum av bevisstheten.
For å gjøre dette oppdager terapeuten, i samarbeid med pasienten, også tanker og oppfatningsmønstre som påvirker sykdomsforløpet negativt. Hvis de bryter gjennom, kan dette endre oppfatningen av smerte betydelig.
Kan psykologisk behandling hjelpe med smerten?
Det har blitt bevist at en bedre regulering av sosiale relasjoner og følelser bidrar til å lindre fysisk smerte. Slik gjør psykoterapi at folk med fibromyalgi kan få bedre liv og se forbedringer på områder som lar dem:
- Godta smerten og leve med den.
- Få sine følelser i balanse.
- Få bedre søvnkvalitet.
- Forbedre forholdet til andre, spesielt med familien (som opplever effektene av lidelsen forårsaket av fibromyalgi).
Folk med fibromyalgi, generelt (ikke alle av dem, det er mange variasjoner), har en tendens til å hjelpe andre mer enn de hjelper seg selv. De må lære å si “nei”.!!!!
Å hjelpe andre er åpenbart en god ting, men det må være begrenset slik at de ikke begynner å forsømme seg selv.
På den måten kan psykologisk behandling fokuseres blant annet på å lære seg å ta vare på seg selv og respektere seg mer. Dette målet betyr å kunne si “nei” under visse omstendigheter og å behandle andre mer selvsikkert.
Som det ofte er, er det lettere sagt enn gjort. Folk vet noen ganger at hvile vil gjøre at de føler seg bedre. Problemet er at normalt pleier ikke folk med fibromyalgi å hvile, og når de gjør det, føler de seg skyldige.
De føler behovet for å holde tritt med “sine forpliktelser”. Derfor må de lære å tilbringe tid med seg selv uten å føle seg dårlig på grunn av det.
Si “Ja” uten frykt og “Nei” uten skyld
Fibromyalgi og identitet
Selv om det å hvile synes å ha et enkelt formål, for mange med fibromyalgi, hviler hvilen på deres identitet. De kan føle seg mindre verdifulle.
Ifølge studier basert på “Theory of Personal Constructs” av George Kelly, har flere “konstruksjoner” (beskrivelser) blitt funnet relatert til “dilemmaene” (hindringene) som disse menneskene har i veien for å få de endringene de trenger. For eksempel, den sjenerøse versus den egoistiske “konstruksjonen”.
Normalt anser folk med fibromyalgi seg for å være hardtarbeidende og sjenerøse mennesker. Og, ubevisst, føler de at hvis de ignorerer deres aktiviteter og “forpliktelser”, slutter de å være hardtarbeidende og sjenerøse.
De føler seg svake og egoistiske. Derfor er et av målene med psykoterapi å hjelpe dem med å innse at hvile eller å be om hjelp ikke betyr å slutte å være seg selv.
Det er viktig at endringene er i samsvar med deres identitet slik at de fungerer.
Hva annet kan de gjøre for å ta vare på seg selv?
Det ser ut til at smerten av fibromyalgi er ukontrollerbar og uforutsigbar. Som om ingenting kan hjelpe. I henhold til «Gate Control Theory», kan visse situasjoner “åpne” eller “lukke” sluseportene.
Det har for eksempel blitt observert at mange med fibromyalgi er enige om at de føler mindre smerte når de er mer avslappet og distrahert, med venner og familie.
På den annen side er det visse ting som øker smerten: å føle seg anspent, stresset, overveldet eller bekymret. For eksempel etter arbeid, overdreven trening eller krangling.
Når de er klar over at disse situasjonene har innflytelse på deres oppfatning av smerte, ville neste skritt være å redusere de som forverrer smerten, og øke de som reduserer den.
Det er lett å si, men vanskelig å utføre for folk som har tilbrakt hele sitt liv med å håndtere ofre som torturerer dem mye mer enn selve sykdommen.
“Hvis smerten er overdreven og du står overfor den alene, er det ødeleggende. Hvis personen kobler med andre og setter ord på smerten, er det en opplevelse av vekst. Å dele og akseptere smerte er en mulighet til å vokse.”
-Luigi Cancrini-
Hmmm…jeg tror jeg avslutter for idag men jeg vil tro at jo mer positivt som skjer for oss daglig,er ett digert PLUSS så om du vet noenting godt om ett menneske…fortell dem det for tenk bare hvilken ringvirkning det kunne fått for oss alle mennesker,fibromyalgi eller ei <<3
Jeg vil ihvertfall ønske dere en fortsatt herlig solskinnsdag og kos dere så langt det bare lar seg rekke,kjære lesere,fibrovenner,medlemmer,familie og venner!
TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <<3
-Klem Eva..
