KJÆRE LESERE!!
Jeg hadde tenkt å la bloggingen ligge for idag,men jeg blir så lei meg når noe jeg aldri håpet skulle skje oss,ja da mener jeg mannen min,hunden og jeg….Hva med oss??…Dagen min bror har bursdag,så hadde jeg håpet litt ro til å feire,savne,sørge over min lillebror…men nei!!
Based on a true story:
I 2016 mistet vi brått alt vi eide til grunn i brann,bare få mnd etter vi giftet oss og ble lovet at vi skulle få alt det materialistiske og leilighet dekket med tiden,men hvor lang tid og hvorfor skal alle andre få brenn nye ting gang på gang, ja for 3.gangen etter vi mistet alt så har vi vært vitner til dette,mens vi bodde/bor på samme plass med mennesker som er fra utlandet og vi sitter enda og sparer til alt det vi en gang hadde,selv om det godt skal gjøres men selv om dette bare er snakk om materialistiske ting som ikke betyr noe,så er det veldig mange dyre ting vi enda savner,barnas og barnealbum av meg selv,min manns minner fra liten etc etc og dem som vet det å se miste alt til grunnen på ett blunk,skjønner godt hva jeg mener her…
Selv om vi er ett ektepar og velger holde oss tilbake fra rus,har ting på stell(av det vi har) og er lykkelige med det så har vi faktisk kun blitt tilbudt leiligheter rundt der det drives med narkotika og det er ikke noe rolig om nettene,barna kan ikke være rundt dørene, men var de eneste som hadde det helt åpent så alle+politi som kjørte forbi mens de 3 andre leilighetene fullt tildekket og hjemløse ut omtrent men de hadde ihvertfall ny hverandra mens vi satt med en uten rekkverk og nøyet oss med det vi..
Hvorfor gjemme seg når du ikke trenger og desutten så var det bare ett stort “drønn” fra bikkja og folk backet fort tilbake til sitt eget,utenom en som jeg fikk veldig nød for og han som bodde vegg i vegg med oss(fred være med deg,Kenneth Lunde)drev heller ikke med noenting,så han ble vår beste venn på 4 hjul og 1 ½ ben,men denne mannen hadde virkelig en stemme som som alltid var dønn ærlig,laget påskeegg og førhjulspresanger til barna i kirka hvert år,stod og tok imot mennesker i kirka og alle elsket han her…
Ikke rart,men akkurat da det brant,var han heldigvis på rehabilitering og ikke hjemme så takk og lov..jeg tror jeg hadde løpt mitt for å fått kommet inn for å få han ut om han hadde vært der..Lyngdals store gledesspreder,var der innom oss og hunden,da han var den eneste som ikke var livredd for den smilende blandingen av dogo canario og amstaff på 65 hele kilo..
Det så ut som han flekket tenner når han kom løpende mot deg,så selv om vi sa at han bare smilte så rygget folk unna,utenom Kenneth som alltid kom med smilet på lur og en “Jumbone”…Han var jo nesten som en liten shetlandsponny..hehe
Han kom desverre aldri hjem, han som hadde planer for å hjelpe oss å få leilighet nær han som nå blir ved siden av den gamle branntomta..han ville bo der og elsket seg der,men gledessprederen i gamle leiren vi var i er borte og savnet er der hver dag for det er som om Lyngdal mangler sin store sønn,for han var så herlig vesen og menneske,ikke minst…
Han sier: Har du noengang smakt ordntlig på krabber,fått det ordntlig tilberedt slik at jeg hadde prøvd meg
Jeg: Nei,men jeg liker det jo ikke!
Han:Hvordan kan du si det,jenta mi,når du ikke har prøvd?
Jeg: Jo,det lukter grusomt og jeg takler såvidt å være i ett rom det blir kokt krabber etc av skalldyr i..
Han: Kan du love meg en ting,gode lille venn når jeg kommer hjem?
Jeg:Hmm..den der er jeg usikker på og tenkte kanskje det skulle være å enten gjøre noe istand for han i leiligheten,så jeg kunne ikke si nei eller ikke love noe der så….,la gå 🙂
Han: Å bare smake godt tilberedt skalldyr i det minste når han kom hjem?
Jeg lovet min gamle bestekompis dette,men skal godt gjøres å få noen til å gjøre det på hans måte da han pleide koke mye krabber,fylte dem og solgte,noe som gikk unna som …….hvert ett år så ingen tvil om han folket elsket hans “ekspertise”..
Å få skryt av naboene om hvor fint de syns vi hadde det mtp lys,blomster,pynt mens det egentlig var “den lille stygge andungen som ble en svane”vår leilighet som vi hadde fått gjort vår egen sammen til vi syns den ble fin+vi hadde hund da og men han er desverre ikke med oss lenger(Odin RIP)…
“Vi følte oss vernet” selv om vi bodde slik for ingen turde komme på døra etter hvert og vi begynte blomstre,så Nei,Lyngdal Kommune,vi er ikke ute etter noe penere eller brenn ny leilighet eller ting,men når vi ser sånt som dette flere ganger,går det litt innpå oss…
Trodde Norge skulle verne om sine,selv om de selvsagt skal hjelpe alle…Jeg syns faktisk vi fortjener dette når vi er blitt lovet at innbo og strøm var inkl i leien og når vi kommer på kontoret for å høre hvor mye vi kunne få til å kjøpe noe nytt(tengte ikke være nytt) og vi fikk da til svar: 500 kr??
Vi ble irritert,lei oss,fortvilet og jeg reiste meg bare opp og sa at de kan dere bare ha,for det er ikke nok til en støvsuger engang…
Jeg var titt og ofte,etter jeg hadde latt meg intervju alene,da min mann var en tur hos si mor i Kristiansand og hele Lyngdal hadde fått sett meg gråtende på bildet,men med vår historie og den ville jeg selvsagt fortelle,uansett hvor hardt og tøft det var…
Det var kun ei veninner som “turde” komme innom mtp narkotika og resten følte jeg forsvant utenom familie..men jeg forstår at det er skummelt jeg….men ho som har/hadde med dette å gjøre har til dags dato ordnet plass til oss men da hadde vi allerede bestemt oss for aldri leie kommunalt igjen og omså så skal en vite at det er brannskillevegger i det minste og da reporteren begynte å “rote” litt i denne saken,kom det frem t det var 52 eller 53 andre boliger til utenom som heller ikke hadde det,men så ble det stille…
Jeg fikk tlf fra ho som hadde intervjuet meg om at ho ikke fikk mer innsyn i papirene og vi hadde gitt både teknikere og politi få 3 mnd før jeg gikk og spurte om de hadde kommet noe nærmere brannårsaken eller hvordan/hvem som hadde startet denne men helt dødt…
Vi flyttet…
2 år borte fra Lyngdal,1 mnd med kateter og 35 penicillinkurer,innleggelser etc etc gr å bodd i ett hus fra 1740 som var full av fukt,selv om vi ble lovet at det ble så varmt at en måtte lufte 2 ganger daglig,fikk vi max 19 grader oppe og nede orker jeg ikke tenke på engang..jeg begynte bli kraftig syk så vi måtte lete etter noe nytt og litt mer oppgradert mtp isolasjon og det var og ett gammelt hus og betalte nok for å bo midt imellom 3 andre og en hund som stod og bjeffet som om han var i stua vår så vi satt og prøvde roe ned den stakkars hunden,men to no use..På noen få mnd var det 2 stk og den hunden og en mann med utenlansk opprinnelse under som vi og følte var i stua vår når det var bønnestund og sang på morgen som kveld,men vi hadde fått i oppgave å følge med om det var andre enn han selv som låste seg inn,som det ofte var men vi kunne ikke stå til ansvar for det hele tiden da jeg ikke var i form,for det var da jeg plutselig hovnet opp i begge armer og leggene men glad jeg hadde god kontakt med legen så han hjalp meg med noe som skulle holde det nede..
Vi hadde sett sorte prikker i begge hjørner av stua,selv om dette var prøvd å malt over,så er kanskje ikke det beste..
Jeg var sliten,sliten av å være syk hele tiden,uten å ha overskudd i det hele til å spasere noen meter til Amfi engang for å treffe venner og min bror som er sjef på Clas Ohlson der,så jeg ville hjem til Lyngdal og prøve spørre en jeg visste hadde med leiligheter å gjøre og fikk ett fenomenalt napp og stor takknemlighet ligger der..!!
Jeg fortalte han at jeg ikke kunne bære så tungt ,ei heller mye gr feber og allmenntilstand og tror dere ikke at han og en hjelper til og med kom med en varebil og hjalp med bæring da jeg ikke kunne og flyttet oss inn her…. og det var akkurat som huden til både meg og mannen endelig “tørket” og jeg har hatt innleggelse og lungebetennelse en gang etterpå men er ingenting ift hvordan det var..
..men jeg har ikke noe immunforsvar igjen etter alle kurene så det er akkurat som om kroppen bare venter på penicillin som sukkertøy,for den betennelsen i kroppen er jo der og jeg var innlagt i feb og enda måtte jeg bytte kur igår da den andre jeg hadde gått på,enda ikke hadde fått crpen ned..så det går mye på lungene og jeg får ikke vaksinert meg før det har gått ei uke etter slutt på kuren om ikke crp flyr opp igjen,da den har til vane å gjøre det ganske fort etter slutten på endt kur,men siden alle,til og med mannen snart har koronasertifikatet i boks,så må jeg som står i høyrisiko gruppa vente…
Jeg gjør ikke annet enn å vente..er så lei av det!!!
Jeg ønsker dere en fortsatt fin Fredagskveld (med litt klaging) og
TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <<3
God klem Eva..
