GOD ONSDAG KJÆRE LESERE <<3
Det er igjen midten av uka i Juni måned og dagene flyr unna og NÅ må vi få noe skikkelig varme…ingenting som er bedre enn sol og varme,ikke minst grille,bade og rett og slett bare kose seg <3
Jeg har en kropp som hyler etter det ihvertfall…du og?
Nettene er ikke så enkle om en ligger med verk og ubehag,men vi med fibro kan sikkert skrive under på det med søvn,glatt! Eller tar jeg helt feil?
“Sove kan vi gjøre når vi blir gamle”,var det ei som sa men jeg vil tro at søvn har mye innvirkning på hver og en av dagene,spesielt om det er noe viktig en skal,noe en gruer seg for eller rett og slett bare er ganske “overloaded” i hodet og ha mer enn nok å tenke på…og når kvelden kommer i 19-20 tiden så er jeg så trøtt at jeg sovner tidlig på sofaen og våkner i 23 tiden..
…da er og natta ødelagt for min del ihvertfall…..
Så har lært å “tyne” kroppen på siste punkt,slik at jeg får ei ok natt 🙂
Jeg setter meg til med Illustrert Vitenskap og ser igjennom om det er noe nytt og holder på å scrolle forbi nettopp det med søvn,så..
Her er 5 myter om søvn:
MYTE 1: “FEM TIMERS SØVN ER NOK”
En utbredt påstand går ut på at søvnbehovet faller med alderen. Det er på sett og vis riktig. For eksempel trenger et spedbarn 14–17 timers søvn i døgnet, men selv når man har passert pensjonsalderen, blir ikke søvnbehovet mindre enn 7–9 timer.
Det kan altså ikke brukes som unnskyldning for å sove bare fem timer om natten. Hjernen trenger de sju til ni timene for å gjennomføre den lange rekken av helt nødvendige prosesser, slik at du blir klar til neste dags strabaser. For eksempel må immunforsvaret i kroppen arbeide hardt.
I løpet av natten produserer det cytokiner – en type signalmolekyler som blant annet bidrar til å bekjempe inflammasjon i kroppen.
En omfattende studie fra 2013 påviste at mangel på søvn økte mengden av fremmedlegemer i kroppen – altså at det ikke ble produsert nok cytokiner til å holde kroppen frisk. Det vil si at mangel på søvn, selv i noen få dager, har en direkte effekt på immunforsvaret.
Kan give helbredsproblemer
Kroppen kommer ut av balanse hvis du sover for lite. Gjennom diverse søvnsykluser utfører hjernen en rekke ulike oppgaver: Den har det travelt: Den gjør rent, lagrer minner og erfaringer, drømmer og fjerner avfallsstoffer, slik at du er uthvilt og klar til neste dag.
Mangel på søvn går derfor hardt utover kognitive funksjoner, altså evnene til å konsentrere seg, ta opp ny kunnskap, tenke kritisk og handle raskt – alt det som er nødvendig for å kunne fungere til daglig.
Dessuten stiger risikoen for alvorlige helseproblemer som for eksempel diabetes, høyt blodtrykk, fedme, depresjon og alzheimer hvis man sover for lite over tid.
Myten om søvnmængden er: FALSK
Nyfødte (0–3 mnd)
De nyfødte har det klart største søvnbehov på mellem 13 og 17 timer. Desværre – for forældrene – er det ikke sammenhængende søvn.
Spedbarn (4–11 mnd)
Når nyfødte bliver til spædbørn, daler søvnbehovet til mellem 11 og 15 timer i døgnet.
Småbarn (1–2 år)
Når barna skal lære at kravle og gå, falder søvnbehovet til mellem 10 og 14 timer, og søvnen bliver mere sammenhængende, end det var tilfældet det foregående år.
Skolebarn (6–13 år)
Når børnene begynder i skole, er søvnbehovet faldet til at kræve 8-11 timers søvn om dagen.
Tenåringer (14–17 år)
Selvom mange teenagere ville påstå det modsatte, er hjernen endnu ikke helt færdigudviklet i de formative teenageår, og de har stadig brug for 8-11 timers søvn.
Voksne (18-64 år)
I størstedelen af voksenlivet har man brug for seks til ni timers søvn for at kunne komme ordentligt gennem den næste dag.
Eldre (over 64 år)
Der er ikke stor forskel på voksne og ældre, men når de 64 år er rundet, er ni timers søvn lige i overkanten, mens fire timer godt kan gå.
MYTE 2: “HJERNEN HVILER SEG UNDER SØVNEN”
Hjernen tar aldri fri, men arbeider mer eller mindre på høytrykk, uansett om du sover eller er våken. Når du sover, går hjernen i gang med en lang rekke prosesser som skal gjøre deg klar for en ny dag.
Her slapper hjernen av om natten
I hjernens for- og bagende er aktiviteten lav i løbet af natten.
Pannelappene
Forrest i hjernen styrkes forbindelsen til hippocampus.
Synssenteret
Aktiviteten bakerst i hjernen er lav. Området brukes til drømmer.
Avhengig av hvilken søvnfase du befinner deg i, er hjernen i gang med en stor mengde oppgaver som må løses i løpet av natten – oppgaver som kan betegnes som vedlikehold.
Under drømmesøvnen er hjernen like aktiv som i våken tilstand, og selv synssansen er i gang med å danne indre bilder – drømmer.
I de søvnfasene der man ikke drømmer, stiger aktiviteten i hypotalamus, som er ansvarlig for å lagre alle minner og nye ferdigheter i hukommelsen.
Hippocampus lagrer dagens minner
Dagens indtryk og handlinger lagres i siderne af hjernen, mens du sover.
Venstre hippocampus
På venstre side av hjernen lagres ord og ny kunnskap.
Høyre hippocampus
Høyre side lagrer synsinntrykk og nye ferdigheter.
Dessuten blir det holdt storrengjøring i hjernen hver natt. Den oppgaven ivaretas av hjernens gliaceller. Disse cellene trekker seg sammen under søvnen, slik at det oppstår en masse små hulrom i hjernevevet, og så åpnes slusene for en lymfeaktig rensevæske som skyller vekk avfallsstoffene.
Dermed holdes hjernen ren, og prosessen fjerner blant annet det alzheimerframkallende proteinet som har navnet betaamyloid.
Myten om hjernens hviletid er: FALSK
MYTE 3: “SLUMREKNAPPEN GIR EN GOD START PÅ DAGEN”
«Bare ti minutter til.» Den tanken melder seg hos mange når vekkerklokken river deg brutalt ut av en av drømmeverdenen og inn i hverdagen.
I den beste av alle verdener våkner man av seg selv om morgenen, men det er dessverre ikke alltid mulig, og slumre- knappen gjør bare vondt verre.
Søvnen er delt inn i fire faser som man beveger seg inn og ut av i løpet av natten – søvnsyklusen. De tjener hver sin funksjon, og alle er nødvendige for at man blir uthvilt.
Når vekkerklokken ringer, avbrytes man midt i en syklus, noe som ikke er optimalt.
Dårlig søvn fortærer hjernen..
Men legger man seg for å sove igjen, starter man i beste fall forfra på den syklusen man var i gang med og i verste fall starter man helt forfra – uten mulighet for å fullføre den fasen man var i gang med.
Det innebærer at det tar lengre tid å våkne opp, og den desorienterte delen av morgenen blir bare lengre enn hvis man bare hadde stått opp med en gang.
Samtidig bør man helst våkne i drømmesøvnen, i stedet for å våkne i for eksempel den dype søvnen. Våkner man i den dype søvnen, kan det gå mange timer før man føler seg noenlunde frisk igjen.
Drømmesøvn
I drømmesøvnen er du delvist bevidst, og dine muskler er lammede.
Innsovning
Ved indsovningen er du stadig delvist bevidst, men musklerne er begyndt at slappe af.
Lett søvn
Den lette søvn fylder mest i løbet af natten, og du er nu uden bevidsthed, og dine muskler er fuldstændig afslappede.
Dyp søvn
Nu er du helt ubevidst og meget svær at vække, og musklerne er helt afslappede.
Myten om slumreknappen er: FALSK
MYTE 4: “SØVNLØSE BØR BLI I SENGEN”
Man risikerer å starte en ond sirkel, hvis man ligger søvnløs i sengen og desperat forsøker å sovne. Derfor bør man forlate sengen – og gjerne også soverommet.
De fleste søvnforskere og søvnterapeuter er enige om at man oppnår den beste søvnen ved å holde på prinsippet om at sengen bare skal brukes til søvn eller sex – og ideelt sett ikke til å ligge og tenke på det viktige møtet i morgen. Det holder hjernen aktiv, noe som forverrer situasjonen.
Noe av det verste man kan gjøre ved søvnløshet, er å sjekke mobilen eller skru på TV. Alt det blå lyset fra skjermen minner altfor mye om vanlig dagslys, og dermed blir den indre klokken lurt til å tro at det er sola som skinner, og at det derfor må være høylys dag.
Myten om at blive i sengen er: FALSK
MYTE 5: “FASTE LEGGETIDER ER VIKTIG”
Søvnrytmen er regulert av den indre klokken, som styrer en rekke viktige prosesser som for eksempel temperatur, stoffskifte, hormonproduksjon og hjerterytme – de som er avhengige av kroppens døgnrytme.
Den indre klokken styres av to molekyler: Oreksin gjør oss våkne, mens adenosin gjør oss trøtte.
Oreksin vekker hjernen
Oreksinet spres
Oreksinet spres Hjerneområdet hypotalamus danner molekylet oreksin.
Vekker nervene
Oreksin aktiverer nervecellene og setter i gang oppvåkningen.
Hjernen våkner
Oreksin har nå overtatt hjernen, og du våkner fra søvnen.
Når vi våkner naturlig om morgenen, har oreksinet overtatt, men i løpet av dagen danner hjernen avfallsstoffet adenosin, slik at vi blir trøtte igjen.
Bryter man med kroppens naturlige døgnrytme, havner man de biologiske funksjonene som reguleres ut fra den indre klokken, ut av takt, noe som på sikt øker risikoen for for eksempel kreft, sykdommer i kretsløpet og psykiske lidelser som depresjon.
Avfallsstoffer luller oss i søvn
Døgnet preges av en kontinuerlig kamp i hjernen – mellom oppvåkningsmolekylet oreksin og søvnmolekylet adenosin. Hver morgen vinner oreksin, mens adenosin vinner om kvelden.
KL. 7:00..
Fra morgenstunden produserer hjernen oppvåkningsmolekyl oreksin. Det aktiverer nerveceller, og dermed begynner resten av hjernen å våkne opp.
KL. 12:00
I løpet av dagen stiger konsentrasjonen av avfallsstoffet adenosin. Det fungerer som et søvnmolekyl, som langsomt forsøker å lulle hjernen i søvn.
KL. 20:00
Om ettermiddagen senker hjernen produksjonen av oreksin, mens hjernens energiforbruk fortsetter å danne søvnmolekylet adenosin, slik at du blir trøtt når det nærmer seg kvelden.
KL. 1:00
I løpet av natten gjøres søvnmolekylet adenosin om til drivstoffet ATP. Når den indre klokken begynner å produsere oreksin igjen om morgenen, våkner hjernen.
Myten om faste sengetider er: SANT
(Kilde:Illustrert Vitenskap)
ALRIGHT!!
Ok,da er vi inneforstått med mytene rundt søvn og hva/hvilken innvirkning som er sanne rundt dem,men jeg merker selv at jeg trenger langt mindre søvn enn når jeg dro dyna over hodet og snudde meg rundt igjen da foreldrene mine skulle vekke meg til skole..ingen tvil!
Jeg lærte meg vel det at når jeg hørte min Far løpe ned for å vekke meg og min lillebror til skolen,at det var siste gangen og sjansen til å få rumpa mi opp av senga uansett hvor trøtt jeg var…
Så jeg sluttet med å ta,hva skal en kalle det…en “Eva”(?) da barna var små og søvnen bare var å se milevis etter..
Marcus(min sønn på 17 år) hadde sånn ei innebygd vekkerklokke som gjorde at han våknet nøyaktig kl 06 hver morgen,helg som ukedager,men det begynte heldigvis å avta litt ved begynnelse på skole mens Sarah(mi datter på 15 år) kunne sove ett par timer ekstra om ho kunne, og nå er det de som tar en “Eva” og trykker på slumre knappen…:D <3
Jeg avslutter for idag og ønsker dere en kjempeflott Onsdag og jeg håper du har fått sovet godt 🙂
TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE,MEN FØRST AV ALT,
DEG SELV,FOR FOR Å KUNNE VÆRE DER FOR ANDRE MÅ DU KUNNE TA GODT VARE PÅ DEG SELV/VÆRE DER FOR DEG SELV I FØRSTE OMGANG!! <<3
(en vis mann jeg kjenner som har prøvd å lære meg å prøve tenke mer på meg selv,for de andre kan stå i rekke…”det viktigste er at du tar vare på deg selv”)
Jeg hørte ikke helt på dette i starten og sa jeg følte meg “tom” om ikke jeg kunne være der for noen andre som trengte det,men han spurte da: Er de der for deg når du trenger det?
Jeg drar litt på svaret før jeg mange ganger ender på…
Nei og begynte da å tenke bittelitt,og kanskje det er noen som kjenner seg igjen der,det med å ikke kunne klare si Nei når du absolutt burde??
Er de som trenger din hjelp,psykisk som fysisk der for deg når du trenger det? Kun ett spm og ternger absolutt ikke svare,men etter samtalen med denne eldre mannen,har jeg begynt å tenke og handle deretter selv om det ikke alltid er lett,for det gjør meg vondt å si…
… Nei,men jeg MÅ for det er ganske overloaded i Evas hode nok fra før enn at jeg evnt skulle tatt på meg andre sine problemer..men når jeg har begynt å si mer …
…Nei så har mange ganger de som har spurte meg om hjelp å begynne bry seg andre vei for min del og det gjør selvfølgelig kjempegodt <<3
TUSEN TAKK TIL ALLE AV DERE SOM HAR BÅDE SPURT,VIST OMTANKE,HAR/HATT MEG MED I BØNN OG TANKER,IKKE MINST MIN FLOTTE FAMILIE SOM STILLER OPP FOR MEG NÅ NÅR JEG IKKE ER I FORM TIL SÅ MYE
