GOD LØRDAG KJÆRE LESERE 🙂
Har tenkt på flere av lidelser som legger seg på ei av grenene på fibromyalgitreet,jo nemlig angst og det er ikke noe som er behagelig,som jeg åpent deler med dere, med klump i halsen….men for jeg regner ikke med at jo mindre ett flertall som sliter enten litt eller mye av angst som ikke innrømmer dette for noen,men heller velger å holde deg inni seg….
Hvorfor skal det være så tabu og flaut å snakke om…er en mindreverdig hvis man gjør det,altså snakker om angsten…
Jeg mistet som skrevet tidligere at jeg mistet min lillbror,som bare fikk bli med oss bare i 23 år og min eksforlovede på et hotell da vi var for å feire og skulle være 7 dager, men 3.dag ble enda verre enn antatt(TILGI MEG jESUS) ETT HELVETE og jeg fant min kjære på verandaen,livløs…..
Jeg har hatt to sterke episoder etter spesielt de to forsvant,tiltross for at jeg har mistet mange,men en plass må vel grensa gå”tenker nok ikke bare meg” men oss alle til ett plan..
Men psykose er vondt,rett og slett sterkt ubehagelig,så det har vært en av mine grunner,altså gå imot frykten min,nettopp det å fortelle dette til dere,selv om jeg ikke ser dere og er litt glad for det,akkurat nå ..hehe
Jeg har på en måte alltid sett på meg som ett relativt sterkt individ(psykisk),selv o jeg vet at jeg ikke er noe mer supermenneske enn andre heller 😉 Hehe..misforstå meg rett..,men vet hvordan det er å gå å holde det du føler og tenker på på innsiden og jeg har ikke ville brydd noen,så har da bare vært enklere(å tenke)å bare svelge unna den klumpen i halsen,og bare “gå videre”..Forstår?
Psykose
Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som kan kalles en forvirringstilstand. Det finnes flere typer behandling. De fleste som får behandling blir bedre, og noen blir helt friske.
Hva er en akutt og forbigående psykose?
Akutte og forbigående psykoser er en gruppe psykiske lidelser som kjennetegnes ved akutt oppståtte psykotiske symptomer og klare avvik fra normal atferd. Eksempel på psykotiske symptomer kan være vrangforestillinger eller hallusinasjoner og endring av atferd. En akutt og forbigående psykose utløses typisk av sterke livshendelser eller påkjenninger, og varer kortere tid enn tre måneder. Ved lengre varighet er det sannsynlig at det foreligger en kronisk psykiatrisk sykdom.
Forekomsten av psykoser som er akutte og forbigående, er funnet å være cirka fire til ti tilfeller per 100.000 innbyggere per år. Gjennomsnitlig alder ved første psykose er cirka 40 år. Psykoser ved schizofreni debuterer oftest i yngre alder.
Årsak
Bakgrunnen for en akutt psykose er i utgangspunktet ukjent. Det er sannsynlig at biologiske og arvelige faktorer spiller en rolle for sykdomsutviklingen. Akutte psykiske eller sosiale belastninger vil ofte kunne påvises som utløsende årsaker. Dette kan være konkrete traumer, alvorlig sykdom hos nærstående, konflikter, eller alvorlig egen sykdom.
Mennesker er svært forskjellige med tanke på personlighet, intellektuell utvikling og erfaringer tidligere i livet. Slike forskjeller kan bidra til at noen er mer sårbare ved belastninger, og dermed lettere utvikler en psykose.
Hvis organiske faktorer er til stede, for eksempel hjerneskade, gis en annen diagnose.
I noen tilfeller er en akutt psykose begynnelsen på en kronisk psykose. Den hyppigste etterfølgende diagnosen er bipolar lidelse.
Symptomer
Under en akutt psykose kan pasienten ha sansebedrag og vrangforestillinger. En vrangforestilling er en uriktig eller urimelig forestilling basert på slutninger som ikke har rot i virkeligheten. Et sansebedrag er oppfattelse av syn, hørsel, lukt eller smak uten at det finnes noen kilde til slike stimuli i omverdenen. Pasienten er gjerne forvirret, urolig, og har merkbare forandringer i sin atferd.
Symptomene kan ofte variere i løpet av kort tid og være preget av uro og engstelse. Men symptomene kan også være mer “fredelige” og stabile.
Diagnosen
Diagnosen stilles på bakgrunn av samtale mellom helsepersonell og pasient, og observasjoner av pasienten. For å utelukke organiske årsaker utføres i tillegg en grundig kroppsundersøkelse. Ved akutt psykose vil det nesten alltid være behov for innleggelse i sykehus. Under sykehusoppholdet blir det ved den første psykosen i de fleste tilfeller også tatt MR-undersøkelse av hjernen for å utelukke andre diagnoser.
Behandling
Behandlingen av en akutt og forbigående psykose foregår til å begynne med i sykehus.
Behandlingen bør inneholde en individuelt tilpasset kombinasjon av kunnskapsbaserte virksomme elementer, som legemiddelbehandling, kunnskapsformidlende familiesamarbeid og kognitiv terapi. Det anbefales at alle gis tilbud om psykosedempende medisiner, fordi det foreligger omfattende vitenskapelig dokumentasjon for at slike antipsykotiske medisiner virker.
Behandlingen skal som regel bare gjennomføres dersom pasienten samtykker. Hos pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern, er det hjemmel for å behandle uten pasientens samtykke (helsevernloven §4-4).
Det er generelt funnet at 50-80 prosent av pasientene som behandles med antipsykotika, vil ha betydelig positiv effekt, sammenlignet med 5-40 prosent ved placebobehandling. Medikamentene forebygger også tilbakefall, og anbefales som forebyggende behandling i ett til to år ved akutte og forbigående psykoser. Desorganisering og uro bedres oftest først, etter hvert dempes vrangforestillinger og hallusinasjoner. Cirka 20 prosent av pasientene har liten effekt av medikamenter.
Bivirkninger av antipsykotiske legemidler er ganske vanlig. Det kan være kramper i ansiktsmuskulatur, ukontrollerbar muskeluro, muskulær stivhet og skjelvinger, ufrivillige bevegelser i ansikts- og tungemuskulaturen. Nyere antipsykotika har færre bivirkninger enn eldre typer antipsykotika.
Videre kan det være gunstig å få rede på eventuelle utløsende faktorer, slik at disse i størst mulig grad kan unngås i ettertid, eller at problemer eventuelt kan løses. Noen pasienter har også nytte av støttesamtaler med psykiater. Informasjon til omgivelsene og nærmiljøet er ofte viktig.
VIDERE FORLØP:
En akutt og forbigående psykose skal gå over i løpet av tre måneder (ellers endres diagnosen). Noen pasienter får flere episoder med psykose, mens andre kun har en slik episode. I enkelte tilfeller utgjør en akutt psykose starten på en annen psykiatrisk lidelse, og pasienten får da en annen diagnose så snart sykdomsbildet er tilstrekkelig kartlagt.
Etter behandling av den første psykoseepisoden bør pasienten informeres om at risikoen for tilbakefall er svært stor dersom legemiddelbehandlingen avsluttes i løpet av de neste ett til to årene.
SYMPTOMBILDE:
Psykoser kan være svært ulike fra person til person, og symptomene kan variere mye. Hvis samme person får flere episoder med psykose, kan symptomene variere fra gang til gang.
Personer med psykose kan høre stemmer andre ikke hører, eller de kan ha andre sanseopplevelser som ikke andre opplever. Noen kjenner seg forfulgt, andre har tankekaos, fastlåste misforståelser eller uforklarlige forestillinger. For noen er en psykose som å miste seg selv, og uro og angst vil ofte prege den som opplever symptomene. ?
TIDLIGE TEGN PÅ PSYKOSE:
Ofte vil man se en del uklare tegn på at noe plager personen en stund før han eller hun blir psykotisk. Det kan være søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller isolasjon. Mange har over tid vært opptatt av sin egen identitet; hvem de egentlig er. Noen fungerer merkbart dårligere sosialt, eller klarer ikke å holde orden i hverdagen.
??Tidlige tegn på psykose kan være:
- Trekker seg tilbake fra familie og venner
- Er redd for å forlate huset
- Kutter ut trening og hobbyer
- Sover dårlig eller snur døgnet?
- Er ekstremt opptatt av et spesielt tema
- Gjør det dårligere på skolen eller i jobb
- Har problemer m?ed å konsentrere seg og huske ting
- Snakker om eller skriver ting som ikke gir mening
- Får panikk, er svært trist eller har selvmordstanker
- Virker likeglad eller har store svingninger i humøret
- Hører stemmer som ingen andre hører, eller ser ting andre ikke ser
- Tror at andre lager komplott, spionerer eller følger etter dem
- Tror de blir påvirket til å gjøre ting av for eksempel TV eller radio
- Tror de har spesielle evner og kan lese andres tanker
- Tror tankene blir påvirket av andre
- Uvirkelighetsfølelse
Ingen som er i ferd med å utvikle en psykose vil oppleve alle disse tegnene, men de er ulike eksempler på hva personen selv og de nærmeste kan erfare!
BEHOV FOR HELSEHJELP!!
Når bør man søke hjelp?
Det kan være grunn til bekymring hvis noen forandrer reaksjonsmåte og oppførsel uten at det er en spesiell grunn til det, og at det varer over tid. Dersom man opplever noen av de tidlige tegnene som er nevnt her, bør man søke hjelp, for eksempel hos fastlegen. ?
Hvor kan man få hjelp?
Fastlege eller legevakt kan hjelpe og henvise videre til spesialisthelsetjenesten. Flere steder finnes også ambulante team som kan komme hjem til de som har behov for det.
Mer informasjon om lokale tilbud finnes på nettsidene til kommunen/bydelen og til helseforetaket (Distriktspsykiatrisk senter (DPS), Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU eller BUP) og sykehusavdeling som for eksempel akuttpsykiatrisk avdeling.
Det finnes flere hjelpetelefoner og nettsteder som er åpne også på natten.
Behandling
Behandlingstilbudet tilpasses de?n enkelte slik at tiltakene passer både til personens egen opplevelse av sin virkelighet, hvor lenge opplevelsene har vart, og til personens evne til å fungere i hverdagen. Behandlingen vil kunne være en kombinasjon av ulike behandlingsformer som legemiddelbehandling, psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid og kognitiv terapi.
Samtaleterapi
Samtalebehandling kan være svært nyttig for mange som opplever psykoser, blant annet fordi det vil kunne gi en bedre selvforståelse. Kognitiv terapi kan blant annet være med på å redusere ubehag knyttet til hørselshallusinasjoner, og redusere angst og depresjon.
Legemidler
Behandling med legemidler kan ta bort eller dempe symptomene?. Dette kan bidra til at den som erfarer psykose kan bruke evnene og ressursene sine i større grad, få fullt utbytte av andre behandlingsformer og dermed klare seg bedre.
Psykoedukativt familiesamarbeid
Når noen erfarer en psykose, vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i sykdomsutviklingen. Et psykoedukativ familiesamarbeid kan bedre livskvalitet både til den som erfarer psykose og til nære omsorgspersoner. Det kan redusere antall tilbakefall, redusere antall sykehusinnleggelser og hvor lenge de varer, og gjøre det lettere å fungere sosialt.
Musikkterapi
Musikkterapi er en annen behandlingsform som har god effekt.
Fysisk aktivitet:
Det viktig å være fysisk aktiv og ha et godt kosthold. Den fysiske helsetilstanden bør undersøkes av lege og følges over tid hvis psykoselidelsen varer lenge.
Andre tiltak
For å sikre et helhetlig og sammenhengende behandlingstilbud, er det viktig med et godt samarbeid med aktører som for eksempel NAV, skole og arbeidsgiver. Behov for hjelp med bolig, økonomi, utdanning/arbeid og fritidsaktiviteter må inkluderes i kartlegging og behandling.
Det er sannsynlig at biologiske og arvelige faktorer spiller en rolle for sykdomsutviklingen. Akutte psykiske eller sosiale belastninger vil ofte kunne påvises som utløsende årsaker. Dette kan være konkrete traumer, alvorlig sykdom hos nærstående, konflikter, eller alvorlig egen sykdom.
Psykoser er ikke veldig utbredte lidelser, men kan forårsake stor personlig lidelse for dem som rammes. Det er likevel fullt mulig å leve et godt, meningsfylt liv med tilbakevendende psykoselidelse.
Psykoser rammer opp mot fire prosent av befolkningen en eller annen gang i løpet av livet. Vi snakker om en psykotisk episode fordi de fleste psykoser varer i en begrenset periode. Gjennom behandling kan bedring skje relativt raskt.
Psykoser har imidlertid en tendens til å vende tilbake, og man er mer sårbar for nye episoder når man tidligere har opplevd psykoser. Forebygging av tilbakefall skal derfor være en viktig del av helsehjelpen du mottar.
For mange er også psykotiske episoder en del av et mer eller mindre langvarig sykdomsforløp, hvor man før, under og etter episodene også har andre psykiske plager. Dette kan for eksempler være depresjon, angst og problemer med læring, hukommelse og planlegging.
De fleste psykoser varer i en begrenset periode.
Psykoser kan opptre ved flere tilstander, blant annet schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig depresjon. Psykoser kan også oppstå ved kroppslige tilstander som ved urinveisinfeksjon hos eldre, eller utløst ved rusbruk.
Psykoselidelser debuterer oftest tidlig i livet, og de fleste har en innledende fase med følelsesmessige problemer som kan være tidlige tegn på psykose. Psykoselidelser er fellesbetegnelsen på en gruppe psykiske lidelser kjennetegnet ved nedsatt eller manglende evne til realitetstesting.
PSYKOLIDELSENE KJENNETEGNES AV TRE HOVEDTYPER SYMPTOMER:
1) Positive symptomer – representerer et tillegg av noe som vanligvis ikke er tilstede
- Hallusinasjoner
- Vrangforestillinger
- Desorganisering
2) Negative symptomer – en reduksjon eller bortfall av normale funksjoner
- Følelsesmessig avflatning
- Passiv tilbaketrekking fra omgivelsene
3) Følelses- eller tankemessige vansker
- Angst
- Depresjon
- Nedsatt kapasitet for læring, hukommelse og planlegging
ANNERLEDES SELVOPPFATNING:
Det er viktig å understreke at en psykose er en individuell opplevelse. En fellesnevner er at man mister grepet om hva som er virkelighet og fantasi, og at man har opplevelser som er annerledes enn andre sine, som ofte kan gjøre deg redd. Man vil kunne oppleve ulike kombinasjoner av disse symptomene, og to personer kan ha en psykose uten å ha noen felles symptomer. Det vil også variere hvor mange plager en har, og om man har plager nærmest kontinuerlig eller om man har perioder uten plager. Det er altså stor variasjon i hvordan psykoselidelser arter seg, og i varighet og alvorlighetsgrad. Dette har betydning for valg av hjelpetiltak og behandling.
OMKOSNINGER:
Verdens helseorganisasjon har slått fast at psykoselidelser er én av ti ledende årsaker til arbeidsfravær og uførhet i verden. Det er altså i tillegg til stor personlig lidelse og tap av livskvalitet, også omfattende samfunnsmessige og økonomiske omkostninger knyttet til disse lidelsene. Det er likevel viktig å understreke at det er fullt mulig å leve et godt, meningsfylt liv med en tilbakevendende psykoselidelse.
ÅRSAKER:
Hvorfor blir jeg psykotisk? Dette er et viktig spørsmål for den som har en psykoselidelse. Vi vet ikke sikkert hva som er årsaken til psykoselidelser, men vi vet at arv har betydning. Flere miljøfaktorer er også identifisert som risikofaktorer, blant annet svangerskaps- og fødselskomplikasjoner, lav fødselsvekt, cannabismisbruk, migrasjon, å vokse opp i en storby samt sosialt stress. Vi vet foreløpig ikke hvordan disse faktorene virker sammen i å utløse psykoselidelsene.
Det er fullt mulig å leve et godt, meningsfylt liv med en tilbakevendende psykoselidelse.
BLIR JEG FRISK?
Forløpet ved psykoselidelser varierer, og siden gjennomførte studier baserer seg på gruppedata kan vi ikke anslå individuelle forløp. Når det gjelder schizofreni vet vi at om lag ¼ har kun én sykdomsepisode, mens ¼ har et livslangt forløp. Den resterende halvparten av mennesker med schizofreni har et forløp mellom disse to ytterpunktene. Vi vet at opplevelse av mestring og håp om bedring er nøkkelfaktorer for å oppleve tilfriskning.
BEHANDLING:
Det er svært viktig å komme tidlig til behandling. Dette kan forebygge nye psykotiske episoder og bidra til at du vil oppleve tilfriskning raskere og at denne holder seg over tid. Behandlingen bør bestå av flere ulike elementer. Både psykologisk behandling, medisiner og kunnskapsformidlende familiesamarbeid kan være til god hjelp. Det viktigste er at behandlingen er tilpasset deg som individ og den livs- og sykdomsfase du er inne i. Behandlingen skal ta utgangspunkt i dine ressurser og bidra til økt mestring og deltakelse i samfunnet. Det er viktig å finne en behandler du stoler på og som kan følge deg opp over tid. Utarbeidelse av planer for hva du og de rundt deg skal gjøre når du begynner å føle deg dårlig er en viktig del av behandlingen.
I kombinasjon med, eller som en del av, behandlingen, har mange behov for skole- eller yrkesrettede tiltak for å kvalifisere seg til eller vende tilbake til jobb. Tilrettelegging av arbeidsoppgaver, informasjon om hvordan lidelsen arter seg til arbeidsgiver og mestringskonsulenter som følger opp over noe tid kan være til god hjelp.
Opplevelse av mestring og håp om bedring er nøkkelfaktorer for å oppleve tilfriskning.
For mange kan en psykoselidelse være forbundet med kognitive vansker, altså problemer med læring, hukommelse og planlegging, alle ferdigheter man er avhengige av for å fungere i dagliglivet. Det er viktig at dette utredes nøye og at det ved behov tilbys kognitiv trening eller hjelp med tilrettelegging av hverdags- og arbeidsliv.
De nasjonale retningslinjene for utredning og behandling av psykoselidelser beskriver hvilke muligheter som finnes, hva du kan forvente deg når det gjelder utredning og behandling, samt råd til selvhjelp som fysisk aktivitet og betydning av utdanning og arbeid.
Legger dette for idag også fortsetter jeg litt om litt ang psykisk helse,men frem til i morgen:
TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE,OG MER EN NOENSINNE,DINE MEDMENNESKER <3
(Har lagt ved viktige tlf nr til de av dere som skulle trenge det,og husk:Det er ingen flause eller farlig å ringe)
MENTAL HELSE:
Mental Helses telefon- og nettjeneste er for alle som trenger noen å snakke eller skrive med.
Døgnåpen tjeneste.
LANDSFORENINGEN FOR PÅRØRENDE INNEN PSYKISK HELSE
Hverdager kl. 10:00 – 15:00
Tirsdag kl. 10:00 – 19:00
Rådgivningstelefon for pårørende.
KIRKENS SOS
Døgnåpen tjeneste.
.
