Marcus <3

                                     Jeg elsker deg <3

Min kjære sønn ble født nesten 10 dager før tiden,og det var etter en tur helt opp til fyret og ned igjen på Lindesnes,så måtte vi bare haste avgårde da riene begynte rett i 7 tiden på morgensiden,og hadde sykehuset på tlf hele tiden,så de sa ifra når det gikk så og så ang tid mellom riene så burde vi kjøre bort og den reisebagen hadde stått klar ei stund,med alt av utstur og helt nye klær,noe jeg lærte å ikke gjøre neste gang,for merket jo hvor fort han vokste ut av dem,men hadde kjøpt nøytrale farger så nestemann kunne bruke heldigvis:)

Jeg kom inn og da de sjekket så hadde jeg KUN 1 cm åpning,så var helt i begynnerfasen,men hadde bestemt meg for å ikke bruke bedøvelse men ty til de metodene som var lært isteden.Hadde ei sprøyte med petidin,tror jeg det het,men den roet meg kun ned mellom riene og varte i 4 timer,og ikke visste jeg at jeg skulle ligge der 16 timer ekstra,men hadde jeg visst det,så hadde jeg nok tatt bedøvelse ja.Ja,det var ei pining,men det hjalp ikke akkurat der og da at jordmora sa: Ja,bare tenk på den gulroten i andre enden….:) Hmm..når fødselen hadde bikket over 20 timer og hodet bare litt ute,så fikk han navlestrengen rundt halsen så de måtte kjøre på så trykkriene kom og når du har anestsi,jordmødre,sykepleiere som hjelper deg å holde deg i lårene så føler du deg litt redd…Tenk om de måtte haste meg inn for å ta keisersnitt..Men de kjørte på med noe middel som gjorde at trykkriene gjorde meg ute av stand til noe,enn å hyle litt,redsel for at gutten skulle dø fra meg,da jeg hørte at hjertelyden ble raskere og raskere,men etter litt stillhet etter han kom til erden,hørte jeg ett skrik og jeg var lettet. Da kom kjære Marcus, 49 rundt og veide 2950 🙂

Han har hele veien vært en gutt med ett hjerte av gull for alle,han har begynt å åpne seg litt om ting som egentlig skulle vært skrevet her for dem som gjør dette med gutten så kan jeg ikke, for jeg hadde han ved siden av meg hver natt i 6 år og jeg merket ikke han var der(,og de flyttet til far når de var 9 og 11,)noe jeg ikke klarte å si nei til i og med at han var litt redd av seg,men det har nok gått over nå:)

Har foreldre ansvar, men de bor hos faren,som kjører taxi fast ++,har eget foretak innen rørlegging på fritiden så de er vel mest hos besteforeldrene,som står for matlaging,skoleregninger etc,men noen burde fortelle sannheten istedenfor å gå å kjøpe ny iphone,turer til spania,som de nå og har overtatt,og like godt hus og ny bil,og ungene higer etter kjærlighet av begge foreldre men også penger i den alderen,noe jeg husket jeg higet etter selv i den tiden,og jeg har ikke råd til sånt,men det er bedre å bare hive til de noen penger tydeligvis,hver gang ungene spør sin far om å overnatte her,noe han har sagt der,så ber han barna ikke svare meg på den nye tlf for at de skal få den, også vet jeg godt hvordan gutten er følelsesmessig og begynte første dagen på Tangen Videregående i Kristiansand,men han syns det ble for stort og ville heller begynne på KVS,og etter vi var ferdig skrevet den kvelden så ville jo jeg spør hvordan det gikk første dag dagen etter,men dog ingen svar nå på en måned..Veldig rart,for han ønsket seg så høyt å komme inn dit,men det var noen som ville han skulle megle hver dag,for at han ikke ville være alene….Det blir for mye mekling hver dag syns jeg og sa meg enig i det å prøve å bo litt i bofelleskap og kjenne litt hvordan det var,for en må opp grytidlig og kommer ikke hjem før i 5 tiden,så dagene flyr jo …..Men det var kun jeg som var enig..

Er det noen som vet om en på 16 f.eks har lov å overta en leilighet i Spania?

Fikk brev om at Marcus ikke kunne få stipend,,fordi han mottok en ytelse fra et annet land….hva vil det si?? Jeg er fortvilet og redd for mine 2..skikkelig og for for første gang etter han fikk dem full tid ;( <3

(Ja det er noen som har det,men er alltid to sider av en sak,så jeg slutter her for dette blir første gangen jeg skriver hvordan ungene har det ,hvem som har dem,foreldreansvar etc…Ryktene sprer seg så altfor fort:/ !)

Ja,jeg skal ikke stå her og sortmale eller kaste stein i glasshus,men dette holder meg mye oppe ;( Veldig mye..men nok om det..

Nå venter militæret og hans mål er politi,og han har hatt klar tale hele veien <3

Jeg er stolt, tårevåt,vondt i hjertet…ordløs..men neste gang skal jeg skrive litt om jenta mi også ,for nå ble ikke skrivinga om barna helt som de skulle<3

Klem Eva 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *