GOD TIRSDAG KJÆRE LESERE,VENNER,MEDLEMMER…..!!
Hvis du er nedtrykt over tid, har du kanskje en depresjon. Humørsvingninger er tegn på bipolar lidelse. Og vrangforestillinger kan skyldes schizofreni. Tykke medisinske manualer avgjør hvilke symptomer som utløser hvilke psykiske diagnoser og en tilhørende behandling.
Men psykiatriens tradisjonelle diagnoser er under press fra nye forskning. I stedet for å kategorisere psykiske lidelser som hver sin sykdom med hver sin årsak, går biologer og hjerneforskere i stigende grad over til å betrakte diagnosene som symptomer som stammer fra den samme kilden: små, spredte kopieringsfeil i pasientenes genetiske kode.
De siste årenes forskning har oppdaget avvik som går igjen i DNA-koden hos pasienter med en lang rekke ulike psykiske sykdommer. De banebrytende oppdagelsene kan om kort tid ha henvist psykiske diagnoser til fortiden og dannet grobunn for en komplett nytenkning av psykiatrisk behandling.
Psykiske lidelser rammer hver fjerde..
Mistanken om en felles bakenforliggende årsak til psykiske sykdommer har lenge ulmet blant psykologer og psykiatere. Studier har nemlig vist at barn av en forelder med schizofreni har dobbelt så høy risiko for å utvikle bipolar lidelse.
Omkring hver fjerde blir i løpet av livet rammet av psykisk sykdom, men oversikter viser samtidig at lidelsene klumper seg sammen i individer, slik at pasienter med én diagnose ofte også vil ha en annen eller få den senere.
Den generelle tilbøjelighed til at udvikle psykisk sygdom har fået navnet p-faktoren. Navnet stammer fra et koncept i psykologien kaldet generel intelligens eller g-faktoren. Den beskriver, hvordan fx logisk tænkende mennesker ofte også begår sig godt inden for anden mental formåen som sproglig eller rumlig forståelse.
Siden introduktionen i 2013 har teorien om p-faktoren fået vind i sejlene. Det første store gennembrud i brobygningen mellem gener og mental sundhed kom imidlertid allerede i 2009, hvor forskere opdagede en genetisk sammenhæng mellem skizofreni og bipolar lidelse.
Genetiske tastefeil overlapper hverandre
Da International Schizophrenia Consortium i 2009 undersøkte det fullstendige genetiske arvematerialet, genomet, hos 3000 pasienter med schizofreni, var de egentlig på utkikk etter ett eller noen få gener som kunne være årsaken til lidelsen.
I stedet fant de overalt i DNA-koden tusenvis av små kopieringsfeil som avvek fra normalen – det såkalte humane referansegenom. Hver feil hadde en liten effekt, men førte til sammen til schizofreni. I tillegg viste resultatet at de samme genvariantene kunne finnes i pasienter med bipolar lidelse.
Psykiske sykdommer overlapper hverandre
I 2018 gjennomgikk forskere DNA fra om lag 265 000 pasienter med psykiske lidelser. De oppdaget blant annet at pasienter med schizofreni, bipolar lidelse, angst og depresjon deler på 40 prosent av genvariantene sine. Omfanget antyder en felles bakenforliggende årsak for alle sykdommene.
Schizofreni
Schizofreni overlapper i vesentlig grad med de andre sykdommene, unntatt posttraumatisk stressyndrom (PTSD).
Depresjon
Depresjon deler genvarianter med alle andre undersøkte diagnoser, men i mindre grad enn schizofreni gjennomsnittlig sett.
Posttraumatisk stress-lidelse
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og depresjon deler på 50 prosent av genvariantene. Det kan kanskje forklare hvorfor voldsomme opplevelser bare fører til PTSD hos noen.
Teorien om p-faktoren har senere blitt kraftig styrket – senest i 2018, da den store internasjonale forskergruppen Brainstorm Consortium undersøkte genomet hos 265 218 pasienter med 25 hyppige hjernelidelser. Resultatene viste at 40 prosent av de samme feilene gjennomsnittlig gikk igjen i pasienter med en rekke ulike psykiske lidelser. For visse sykdommer var sammenfallet enda høyere, for eksempel nesten 80 prosent for depresjon og angst.
Forskningen viste samtidig at nevrologiske sykdommer som alzheimer og Parkinson derimot har vidt ulike genetiske bakgrunner.
Chiper gjennomtråler genom for feil
Nøkkelen til den gryende erkjennelsen av sammenhengen mellom psykiske sykdommer stammer fra SNP-chiper, som i en enkelt DNA-prøve kan skanne genene for millioner av avvik.
SNP-chiper sporer opp små variasjoner i det komplette arvemateriale og brukes også til å finne en kur mot for eksempel type 2-diabetes.
DNA består av lange strenger bygget opp av fire ulike byggesteiner som kalles nukleotider. Byggesteinene heter cytosin, guanin, adenin og tymin og representerer hver sin bokstav i DNA-koden. Hver enkelt persons kode har punkter som avviker fra normalen: En person har kanskje en T der andre har en G.
Variasjonene kalles enkeltnukleotidpolymorfismer eller SNP – uttales snipp. Genomet består av seks milliarder nukleotider, og mennesker har i gjennomsnitt fire–fem millioner SNP-er. De fleste ligger imidlertid i en del av DNA-et der de ikke påvirker kroppens biologiske funksjoner.
DNA-et vår består av fire bokstaver – A og T og C og G – som passer sammen parvis. Psykiske sykdommer skyldes små DNA-avvik, kalt SNP-er, der en person har et annet bokstavpar enn normalt.
De siste årenes forskning tyder på at summen av disse SNP-ene er avgjørende for utviklingen av lidelsene. Jo flere SNP-er, jo høyere er p-faktoren og dermed risikoen for psykisk sykdom. En lidelse blir imidlertid ikke automatisk utløst ved et bestemt antall – det varierer fra person til person.
Nye forskningsresultater anslår at genetikk forklarer om lag 30 prosent av personers tilbøyelighet til å utvikle psykiske lidelser, mens resten skyldes sosiale aspekter, for eksempel misbruk eller barndomstraumer.
Avvik forstyrrer hjernens kommunikasjon
Nå leter hjerneforskerne etter svar på hvordan genvariantene manifesterer seg som psykiske sykdommer, og forskningen har begynt å kaste av seg svar.
I 2019 undersøkte leger barn med høy p-faktor og sammenlignet hjerneskanningene sine med andre barn. Et område involvert i planlegging, et senter som behandler visuell input og standardnettverket som tar over når hjernen hviler seg, så vesentlig annerledes ut hos barn med høy risiko for psykisk sykdom.
En annen studie gjennomgikk 7000 gener som er involvert i en lang rekke av kroppens biologiske prosesser, og sammenlignet dem med genetiske avvik hos folk med de fem vanligste psykiske sykdommene. Bare 14 gener dukket opp i begge kategorier, og stort sett alle disse spiller en rolle for nervecellers funksjon – mesteparten i synapsene som sender signaler mellom hjerneceller.
80 prosent av genvariantene overlapper hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse.
Altså peker den siste forskningen på at p-faktoren overordnet sett påvirker kommunikasjon mellom hjerneceller. Nå venter flere timer i laboratoriet for å sirkle inn en forklaring, men de ledende forskerne på området gjetter på at en høy p-faktor forårsaker problemer med å tenke klart og kontrollere følelser og en overrepresentasjon av negativitet.
Utviklingen går mot lik behandling
Den genetiske sammenhengen mellom psykiske sykdommer er ikke helt kartlagt. På tross av store overlapp er det også noen genetiske variasjoner som bare viser seg ved visse lidelser og kommer til uttrykk som unike symptomer.
P-faktoren er altså ikke nødvendigvis så enkel, men oppdagelsen av den bakenforliggende årsaken til psykiske sykdommer har allerede ledet psykologer og psykiatere til å anbefale en markant annen tilnærming til behandling av pasienter. Fokus skal flyttes fra diagnostisering til behandling av symptomer, for eksempel gjennom samtaleterapi som har vist positive resultater for mange lidelser. Og så skal behandlingen generaliseres i stedet for å bli individuelt målrettet mot vidt ulike sykdommer.
Leger bruker allerede i visse tilfeller den samme medisinen på tvers av diagnoser, men basert på tilfeldige erfaringer. Studier har vist at medisiner mot angst virker like godt som preparater som er utviklet mot for eksempel panikkanfall og tvangslidelser. Den nye kunnskapen satt i gang den første jakten på en pille som effektivt kan behandle et vell av psykiske sykdommer.
Første skritt på veien blir å knekke koden til p-faktorens biologi, slik at legene vet hvilke bakenforliggende mekanismer de skal målrette medisinen mot. Dermed er veien banet mot en autokorrektur til genenes tastefeil.
Så kikket jeg litt videre og måtte ha dette her med… og det nyeste var:
Psykiske sykdommer kan ses i hjernen!
Tidligere trodde man at psykiske lidelser kom av ubalanse i sinnet, og ikke hadde fysiske årsaker. Men nå kan forskerne avlese sykdommene i hjernen. Dels er det hjernesentre som enten er større eller mindre enn hos friske personer, og dels er det forstyrrelser i forbindelsene i hjernen.
Benbrudd, sukkersyke, kreft og mange andre sykdommer er håndfaste for legene fordi de er knyttet til skadet vev, unormale måleresultater eller infeksjoner som er til å få øye på. Det gir et godt utgangspunkt for å forstå sykdommens årsak og finne en behandling, og legene kan følge sykdomsforløpet slik at de hele tiden kan vurdere om pasienten er i bedring eller helt kurert.
Men inntil for få år siden har en stor gruppe sykdommer vært aktive i det skjulte. Legene har kunnet se symptomene, men ikke årsakene. Det dreier seg om psykiske sykdommer – for eksempel depresjon og schizofreni – som riktignok har sitt utspring i hjernen, men ikke setter tydelige spor i form av ødelagte nerveceller eller unormale analyseresultater.
I mange år har man trodd at disse symptomene bare hadde psykiske årsaker og måtte bygge på vrangforestillinger, noe man i beste fall kunne kurere gjennom samtale der pasienten ble ledet frem til å forstå sin egen situasjon og deretter hjelpe seg selv ut av den. Selv om kognitiv terapi og andre former for psykologisk bistand er gode verktøy til behandling av psykiske lidelser, har man etter hvert innsett at de ikke kan stå alene.
Nervesignalene følger andre spor…
Mange sykdommer i sinnet har håndfaste, fysiske årsaker, og derfor kan de i likhet med et brukket ben ikke bare snakkes bort. Hjerneskanning og andre nye teknikker har avslørt at selv om hjernen hos psykisk syke pasienter kan se normal ut, følger nervesignalene ofte andre ruter enn i hjernen hos en frisk person.
Hjernen er slik innrettet at ulike områder håndterer hver sin høyt spesialiserte funksjon som ikke kan løse en praktisk oppgave alene. Vår umiddelbare reaksjon på for eksempel en fornærmelse er styrt av et nært samspill mellom sentrene for blant annet situasjonsanalyse, hukommelse, vrede, selvkontroll og beslutningstaging, og hvis bare ett av disse leddene svikter, risikerer vi å reagere urimelig aggressivt eller helt apatisk.
Selv om forskerne fortsatt mangler den store oversikten, vet de nå at mange sinnslidelser skyldes at noen av de spesialiserte sentrene ikke fungerer korrekt, eller at de ikke kommuniserer på riktig måte med hverandre.
Ofte er det en genetisk forklaring på slike feil, slik at man fra fødselen av kan ha økt risiko for å utvikle eksempelvis depresjon, schizofreni eller posttraumatisk stressyndrom. Det betyr ikke at man automatisk blir rammet av disse sykdommene, men at hjernen er dårligere rustet til å takle stress eller traumatiske opplevelser, og at de derfor kan bringe de nevrale nettverkene inn på et feilaktig spor og få psykiske sykdommer til å bryte ut.
Forskernes gryende forståelse for årsakene til sykdommer i sinnet har åpnet nye behandlingsmuligheter, blant annet en moderne versjon av elektrosjokk, Deep Brain Stimulation.
I tillegg har legene fått bedre mulighet til å utpeke personer som befinner seg i særlige risikogrupper. Det kan for eksempel føre til at soldater med økt risiko for å utvikle posttraumatisk stressyndrom ikke blir sendt på farlige oppdrag, der det er stor fare for at traumatiske opplevelser kan utløse sinnslidelsen.
Psykiske sykdommer er noe som sjeldent blir snakket om,nærmest lagt ett tabulokk på,men som virkelig burde komme mer frem i lyset så det kan føles litt “enklere” etterhvert med tida(mtp sånn som verden utvikler seg),spesielt for våre egne barn,ikke minst, men da er det vår oppgave som foreldre å gå frem som så gode eksempler vi bare kan klare å være…om en ikke klarer det,så har en ihvertfall PRØVD!!?!
Jeg stopper her for idag for når det kommer til dette så er det maaaaangt å skrive om da det er flere forskjellige psykiske lidelser og som jeg heller vil bruke mer tid på en og en og ikke alt og ingenting på en gang!
Jeg ønsker dere en fortsatt herlig Tirsdag og
TA KJEMPEGODT VARE DEG SELV/HVERANDRE!
-Klem Eva
