God Torsdag kjære lesere <<3
Jeg fikk endelig prøvd forstøverapparatet i går,men det var noe aet midel jeg skulle bruke samme med Ventoline og den hadde de ikke inne,omtrent tomt,noe jeg trodde var viktig å ha inne for flere astmatikere/kol etc,men kommer en til apoteket her så slår det nesten ikke feil..Vi har de desverre ikke inne og må bestilles,mens noen bare svarer at de ikke har den inne og prøver helpe oss finne andre steder,omså nabokommuner,så ho siste som var der i går,mente det var en igjen av den andre typen …
Jeg hadde mannen på røret og sa han måtte nevnte en annen identisk medisin fo ho på apoteket ..ett annet navn med samme virkestoff mtp det til forstøveren(etter skumlesing og leiting på ett par min), men i og med at det stengte kl 20 og virket som ho syns det hørtes helt gresk og fjernt ut…Men nei…Så sier ho at jeg kanskje kunne få tak i den ene som var igjen i Farsund om jeg ringte,noe jeg var heldig med…
Men plutselig sier han…: Nei,desverre du kan ikke få den(og var kun 1 igjen),for de er litt sterkere,selv om det ikke var mye…
I og med at jeg neste følte all håp var ute,så sier han plutselig at det er ok at jeg bare fikk den,mente jeg heller blandet litt mindre sammen med Ventolinen og jeg ble så glad,takket i dyre dommer og sa at jeg skulle få ordet å komme idag så jeg er spent……spent på om jeg får tilbake samme følelse som sist…..
TENK DET…spent på bare det å kunne PUSTE normalt uten at alt føles trangt og tungt for hver innpust og hver utpust <3
Ja,la oss skifte fokus…fokus på fibromyalgi og sykdommer eller lidelser fibromyalgi kan medføre eller ha med seg osv,ja her er det nok en evig runddans,men vi får ta litt om det ene da og andre sykdommer enten de vennene på b kunne tenke seg eller andre på gruppa som jeg nå har prøvd å starte som en kan bli medlem,snakke med andre mennesker ang evnt samme sykdom,gi hverandre tips,lærdom
Hvem er egentlig i risikogruppen for korona?
Eldre og voksne med visse underliggende kroniske sykdommer har høyere risiko for alvorlig forløp av korona-sykdom. Rådene er for unyansert, mener flere eksperter.
Kvinne beskytter seg med munnbind i Los Angeles, USA.
De fleste som blir smittet av koronavirus vil trolig få milde luftveissymptomer. Andre vil risikere å få alvorligere sykdom med lungebetennelser og pustebesvær.
Det ser ut til at noen grupper har høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19, skriver Folkehelseinstituttet i sin artikkel Råd og informasjon til risikogrupper. Dette er basert på opplysninger fra utbruddet i Kina, Italia og USA.
Disse risikogruppene er:
- Eldre personer over 65 år.
- Voksne personer med underliggende, kronisk sykdom som: hjerte-karsykdom, diabetes, kronisk lungesykdom, kreft og høyt blodtrykk.
- Personer som røyker har mulig også en høyere risiko for alvorlig koronavirus-sykdom (covid-19).
Det er særlig eldre personer med risikofaktorer som kan få alvorlig forløp av covid-19-sykdom. Risiko for alvorlig sykdom øker med økende alder og flere risikofaktorer.
forskning.no har kartlagt hvor mange dette omfatter i Norge, og hvorfor personer i disse gruppene er ekstra utsatt.
Mange innenfor flere risikogrupper
Her er en oversikt over hvor mange som kan være i risikogruppene. Mange personer kan være innenfor to eller flere risikogrupper samtidig.
Samtidig er det mørketall når det gjelder hvem som har høyt blodtrykk og diabetes type 2. Ifølge Diabetesforbundet vet mange med diabetes 2 ikke om at de har det. Og de fleste som har høyt blodtrykk, føler seg ikke syke.
Personer over 65 år: 941 816
Kronisk lungesykdom: 459 826
Hjertekarsykdom/høyt blodtrykk: 1,1 millioner
Diabetes: 228 000
Kreft: 102 000
Tallene er innhentet fra SSB, LHL, Diabetesforbundet, Reseptregisteret og Kreftregisteret 23. mars 2020.
Den 26. mars, etter at denne artikkelen først ble publisert, meldte Helsedirektoratet at så mye som hver tredje nordmann kan utvikle alvorlig sykdom av covid-19.
940 000 er over 65 år
forskning.no har innhentet tall fra Statistisk sentralbyrå over hvor mange som er 65 år eller eldre i Norge.
Dette gjelder 940 816 personer i Norge, opplyser kommunikasjonsrådgiver Nina Tuv i SSB til forskning.no. Hun har funnet opplysningene i SSBs statistikkbank.
– Hvorfor er eldre ekstra utsatt?
– Lungefunksjonen reduseres naturlig med alderen, og derfor oppstår raskere behov for pustehjelp hos eldre, forklarer spesialist i generell indremedisin Helge Istad.
Stor forskjell på personer over 65 år
Men han er kritisk til Verdens Helseorganisasjons (WHO) råd om å betrakte alle over 65 år som å være i en risikogruppe. Istad har vært redaktør av en norsk lærebok for leger i hjertesykdommer, og har skrevet bok til pasienter om hjertesykdommer.
– Å sortere personer i risikogruppe bare på grunn av alder, er noe som leger har gått bort fra som kriterium for risiko for lengst. Det er veldig stor forskjell på personer i denne alderen, og det handler i større grad om hvor god form man er i eller hvor skrøpelig man er, sier han.
Det er dessuten en sykdom som utvikler seg gradvis, og der forløpet ikke skjer over natten.
– Hos de aller fleste utvikler symptomene seg sakte i starten, og det er når man blir tungpustet og generelt føler seg dårlig at man forholdsvis raskt må komme til behandling, sier han til forskning.no.
460 000 har kronisk lungesykdom
De med kronisk lungesykdom tilhører også en risikogruppe.
Ifølge Reseptregisteret brukte i alt 459 826 personer inhalasjonsmedisin mot astma eller kols i 2018.
– Astma regnes som en kronisk lungesykdom, sier generalsekretær Helle Grøttum hos LHL Astma og allergi.
– Siden covid-19 særlig rammer lungene hos de som blir alvorlig syke, er det ganske opplagt at om du har lungesykdommer fra før, så blir du mer syk, sier spesialist i generell indremedisin Helge Istad til forskning.no.
– 459 000 personer i Norge bruker inhalasjonsmedisiner for lungesykdom, det vil si astma og kols, sier generalsekretær Helle Grøttum hos LHL Astma og allergi til forskning.no.
Hun bekrefter at kronisk lungesykdom også omfatter de som har astma.
– Det er klart astma har mange grader, og mange barn vokser det av seg. Det regnes som en kronisk lungesykdom, fordi symptomene forverres hvis man får en infeksjon, eller ved fysisk aktivitet, kulde eller pollen, sier hun.
Uheldigvis står vi rett foran pollensesongen samtidig som koronaviruset rammer.
– Derfor er det viktig å følge legens opptrappingsplan og ta høyere doser medisin, om man blir verre. Uansett om det er på grunn av pollen eller infeksjon, sier hun.
Fordelingen mellom astma og kols er vanskelig å si noen om. Men det er flere barn og unge som har astma enn kols og flere voksne og eldre har kols, sier hun.
– Det vil være en overdrivelse å si at alle med diabetes er utsatt for alvorlig forløp, sier Trond Geir Jenssen, medisinsk rådgiver for Diabetesforbundet, professor ved UiO og lege ved OUS..
Selv om man er lungesyk og får korona, er det ikke alle som trenger respirator, i første omgang får de oksygentilførsel for å få hjelp med å puste. Etterhvert kan de trenge respirator, sier Istad til forskning.no.
Over en million har hjerte-karsykdom
-Hjerte-karsykdom eller høyt blodtrykk er to andre risikogrupper. Personer som har hjertesvikt eller høyt blodtrykk som kan bli hardt rammet av koronasykdom.
Ifølge generalsekretær Frode Jahren i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, har de ikke noe register for hvor mange som er hjerte-syke i Norge.
1300 personer fikk hjerteinfarkt og 11 000 fikk hjerneslag i 2018. I tillegg fikk 3000 hjertekirurgi, 2300 hjertesvikt og 3400 hjertestans.
– Men vi vet at 1,1 millioner nordmenn bruker medisiner for å forebygge eller behandle hjertesykdom, sier Jahren til forskning.no.
En av disse medisinene er mot høyt blodtrykk. De fleste som har det, føler seg ikke syke. Høyt blodtrykk er ingen sykdom i seg selv, men øker risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag, ifølge Helsenorge.no.
– Hvorfor er personer med hjerte-kar-sykdom ekstra utsatt?
Personer med hjerte-kar-sykdom kan være ekstra utsatt for å bli syke av virussykdommen hvis hjertets pumpefunksjon er svekket, ifølge Helge Istad.
Råd til personer i risikogruppene:
-Hold deg hjemme så mye som mulig
-Fortsett med å ta medisiner og gjør kun endringer i samråd med egen lege.
-Sørg for å ha nødvendige medisiner tilgjengelig.
-Hold avstand til andre og unngå folkemengder
-Begrens offentlig transport dersom det er mulig
-Lag avtaler om hvem som kan hjelpe deg med nødvendige innkjøp
-Unngå pass av mindre barn, fordi de ofte ikke har noen eller milde symptomer på covid-19 og kan smitte deg
-Hvis den du bor med ikke føler seg frisk (spesielt hvis du mistenker covid-19), begrens samværet
-Arbeidstakere i risikogrupper bør samtale med arbeidsgiver om mulighet for hjemmekontor og tilrettelegging for videokonferanser
(Kilde: FHI)
– Da kan hjertet slite med å tilføre nok oksygen til kroppen fra lungene, spesielt når lungene får en infeksjon, forklarer han
Men Istad reagerer på helsemyndighetenes informasjon om risikogrupper og mener den er for unyansert.
Moderat risiko ved behandlet hjertesykdom!
– Man må skille mellom behandlet og ubehandlet sykdom, understreker han.
Dersom man har et godt regulert blodtrykk eller hadde et hjerteinfarkt for mange år siden og etterpå er veldig godt behandlet, så er risikoen moderat også for disse pasientene, mener Istad.
FHI skriver også i Råd og informasjon til risikogrupper: «Samtidig vil norske pasienter med kroniske sykdommer som er godt behandlet, sannsynligvis ikke ha samme forhøyede risiko for alvorlig sykdom».
Halvparten av alle over 70 år står nå på blodtrykksmedisiner. Det vil være feil å betrakte alle disse som en risikogruppe, mener Istad.
– Problemet er hvis man har hatt høyt blodtrykk i mange år uten å få behandling for det. Da kan hjertet etterhvert få problemer med å slå effektivt, sier han.
Det viktigste nå er at hjerte- og lungesyke som har medisiner, fortsetter å bruke disse i tråd med legens anbefalinger, understreker Istad.
FHI bekrefter dette. Den europeiske foreningen for hjertesykdommer har stadfestet at det ikke er grunnlag for å endre behandling med blodtrykksmedisiner på bakgrunn av koronavirus-utbruddet.
228 000 med diabetes
-Personer med diabetes tilhører også en av risikogruppene. Ifølge Diabetesforbundet har 200 000 personer diabetes type 2, og 28 000 personer med diabetes type 1 i Norge.
I tillegg har mange diabetes type 2 uten å vite om det, skriver de på sine nettsider. Diabetesforbundet anslår at 350 000 personer i Norge kan ha diabetes.
– Hvorfor er diabetes-pasienter mer utsatt?
Det er ut fra statistikker over syke og døde fra land som Kina og Italia som gjør at diabetes er regnet som risikofaktor, opplyser Trond Geir Jenssen, medisinsk rådgiver for Diabetesforbundet til forskning.no.
Generelle råd for å redusere smitterisiko:
- Vask hendene ofte og grundig med såpe og lunkent vann, spesielt når du har vært ute blant folk. Hånddesinfeksjon er et godt alternativ dersom håndvask ikke er mulig
- Pass på at de du bor sammen med vasker hender ofte. Dette gjelder også besøkende
- Unngå håndhilsning og klemming
- Vask hjemmet ofte, spesielt overflater som ofte berøres
- Unngå unødvendig samvær med personer med symptomer på luftveissykdom
- Hold deg oppdatert om situasjonen ved å følge med på lokale medier, Folkehelseinstituttets nettsider og/eller helsenorge.no
(Kilde: FHI)
– Men vi vet ikke om det er forskjell mellom diabetes 1 eller 2, opplysningene er mangelfulle. Heller ikke om pasientene hadde andre komplikasjoner samtidig, som hjerte-, nyre- eller lungeproblemer, sier Jenssen.
Han er også er professor ved Universitetet i Oslo og lege ved Oslo universitetssykehus.
Han mener det blir feil å si at alle med diabetes, både diabetes type 1 og diabetes type 2, har høy risiko for et alvorlig forløp.
– Spesielt de med diabetes type 1 vil ofte ha et litt vanskeligere forløp under COVID-19. Utfordringen er god glukoseregulering. Kroppen blir mindre følsom for insulin ved infeksjoner, derfor bør man øke dosen, sier Jenssen.
Velregulert blodsukker gir neppe økt risiko
– En annen sammenfallende årsak kan være at eldre rammes hardere av covid-19, og at diabetes er mer utbredt blant eldre, sier Jenssen.
Sykdommen ser ut til å ha et mye mildere forløp hos yngre personer under 15 år.
– Det ser ikke ut til at personer med diabetes uten annen sykdom, og som regulerer blodsukkeret sitt godt, er mer utsatt for et alvorlig forløp av koronavirus, sier han.
Dette sammenfaller med informasjonen fra FHI: En person med velregulert diabetes uten senkomplikasjoner, vil antakelig ikke ha særlig økt risiko for alvorlig forløp av koronasykdom.
100 000 har kreft
Kreftrammede er den siste risikogruppen. Det er mer enn 100 000 personer i live i Norge som fått en kreftdiagnose i løpet av de siste fem årene.
Det opplyser Elisabeth Jakobsen i Kreftregisteret til forskning.no.
Nærmere bestemt var det 24 264 personer i live i Norge som hadde fått sin kreftdiagnose inntil ett år tidligere.
I tillegg var det 78 506 personer i live som fikk en kreftdiagnose mellom ett og fire år tidligere.
Dette er tall fra 31. desember 2018, som er de sist tilgjengelige tallene.
– Men disse tallene pleier ikke å variere stort fra år til år, sier Jakobsen til forskning.no.
Om du blir syk
Hvis du får symptomer som feber, hoste, kortpustethet og nedsatt allmenntilstand, ta kontakt med egen lege eller legevakt (telefon 116117). Ved alvorlige symptomer, ring 113.
Hold kontakt med de nærmeste, så du kan be om hjelp hvis du blir syk. Hvis du er syk og ikke har nære kontakter, kan det lages avtale om oppfølging med den lokale helsetjenesten.
Les forøvrig informasjon om korona og kroniske sykdommer på: Helsenorge.no, Folkehelseinstituttet.no, lhl.no, diabetesforbundet.no og kreftforeningen.no.
Kreftpasienter kan ha økt risiko fordi de ofte har svekket immunforsvar på grunn av pågående eller avsluttet kreftbehanding eller medisiner.
Kreftforeningen jobber nå på spreng med å informere urolige pasienter.
De har økt pågang på nettsidene, og har utvidet kapasiteten på rådgivningstelefon, chat og Facebook. Dette gjør de i nært samarbeid med helsenorge.no, FHI og Helsedirektoratet.
– Dette er et dugnadsarbeid hvor pensjonerte helsearbeidere trår til, sier informasjonssjef Cathrine Eide i Kreftforeningen.
De omtaler korona og kreft i flere artikler her.
De som har fått organdonasjoner
Ifølge FHI har de liten kjennskap til andre risikogrupper. Det er mulig at personer med alvorlig nyresykdom, leversykdom og personer med nedsatt immunforsvar også har økt risiko for alvorlig forløp.
Dette gjelder også personer som har fått organdonasjoner og som derfor går på medisiner som senker immunapparatet for å hindre frastøting av organer.
Det er ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående immunsupprimerende (immuns selvenkende) behandling, skriver FHI.
Jeg ønsker dere en fortsatt fin Torsdag og som jeg skrev igår,foutenom at dere må ta godt vare på dere selv/hverandre..
ALDRI SE NED PÅ NOEN MED MINDRE DU ER I FERD MED Å HJELPE DEM OPP <<<3
Goooood styrkeklem Eva! 🙂
