God Mandag alle sammen <<3
Jeg våkner tidlig enda en morgen og kaffen blir ikke sen om å sette på idag ,da øyene føltes blytunge når jeg sovner sent på natten og oppe som om barna enda var små…Er det noen andre som har den alarmen i hodet fra da ungene var små,spesielt?? ….
…føler den er innebygd,og blir vel kvitt den en gang når dere ser den kjekke flotte gutten som nå er 16 her,altså min førstefødte…<<3
Jeg tror alle foreldre,vet ikke om det er mest mødre(mtp graviditet og hjemmeværende) syns det er noe eget,ett eget bånd kanskje med den førstefødte,selv om begge behandles totalt likt…
Marcus har vel en spesiell plass i hjertet mitt som kun er hans, når jeg tenker tilbake på første graviditet, jobb,mye kolikksmerter, sykdom forøvrig…Jeg husker hans første bevegelse, lille trutmagen :)..…ja, bevegelsene hans begynte tidlig å bestemme seg for å kun være våken på natta, slik at jeg ved nesten 4 mnd på vei bare måtte si fra til barnehagen jeg var så dypt glad i( Solsikken Bhg den gang, nå Rom gårdsbhg) å si at siden jeg hadde en krabat som bare viste sin velkomst hver natt, så klarte jeg ikke “jobbe” lenger…
Jeg hadde hatt nok anstrengelser rundt det å spy opp ALT uansett hvor mye jeg hadde lyst på det der og da…ingenting hjalp,men kom seg heldigvis 🙂
Det er maaange minner rundt denne flotte herlige gutten født i April,som hennes lillesøster,Sarah også er,og jeg skal legge ut bilde og skrive noen få tilbakeminnestanker om henne og en dag sooon…..<<<3
Den beste “lille” store gutten/mannen er den beste gutten/mannen jeg kjenner og vet om på jord…gutten jeg fullammet i 9 mnd,kunne kose med til alle døgnets tider,være der for 24/7 uansett hva det var,hans nydelige lange,sorte vipper som flere trodde jeg hadde brukt vippetang på :)….men NEI fortsatt til dere som evnt skulle lure,hans viper var nok naturlig nydelige <<<3
Jeg har lange historier rundt begge mine fantastiske,men de mååå jeg nesten skrive eget blogginnlegg om hver om jeg skal skrive alt av følelser og opplevelser rundt mine herlige flotte barn <<3
Jeg elsker dem begge høyere enn ALT,det er det null tvil om,og uten å si så mye mer enn at jeg er glad det fins rettferdighet for barns del…. <3
11 spm og svar om koronavaksinen!!!
1. Hvordan vet man at en vaksine er trygg?
Alle vaksiner, uansett hva de er laget for, har potensielle bivirkninger. Alle vaksiner man kan få i Norge har alle en nytteeffekt som er vurdert som mye større enn de potensielle bivirkningene, på populasjonsbasis. De aller fleste bivirkninger er milde og forbigående. Når man utvikler vaksiner, prøver man alltid å få til en best mulig effekt, og minst mulig bivirkninger. Dette finner man ut gjennom de siste testfasene i kliniske studier, såkalt fase 3-testing.
Selv om alle vaksiner, også de som utvikles mot koronavirus, testes grundig, er det umulig å sikre seg helt mot sjeldne bivirkninger. Noen av disse sjeldne bivirkningene oppdager man først når man begynner å vaksinere i stor skala – etter at en vaksine tas i bruk, overvåker Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet om det skulle oppstå uventede bivirkninger. De aktuelle vaksinekandidatene for oss i Norge virker, så langt, å være både trygge og effektive. (1) (2)
2. Er vaksinen påbudt?
Nei, det er frivillig å vaksinere seg i Norge. Selv om helsemyndigheter anbefaler deg å ta vaksinen, kan du takke nei. Hvis du takker nei vil du ikke bidra til flokkbeskyttelse.
3. Hvilke typer koronavaksiner er under utvikling?
Vaksiner virker generelt ved å stimulere immunforsvaret til å kunne bli immun eller bedre rustet til å kjempe mot den aktuelle mikroorganismen, uten å måtte gå gjennom sykdommen. Dette kan gjøres på flere måter. Flere ulike typer vaksiner er under utvikling med tanke på COVID-19:
- Inaktiverte eller svekkede virus-vaksiner inneholder virus som inaktiverte eller svekkede, slik at de ikke lengre kan forårsake sykdom, men fortsatt kan stimulere immunforsvaret.
- Proteinbaserte vaksiner inneholder ufarlige deler av proteiner som ligner på bestanddeler av koronaviruset, for å skape en immunrespons mot disse delene av viruset.
- Virale vektor-vaksiner består av virus som er genetisk modifiserte slik at de ikke lengre kan forårsake sykdom.
- RNA- og DNA-vaksiner er moderne vaksiner som inneholder genetisk modifisert RNA eller DNA, som medfører til dannelse av et protein, som immunsystemet danner en respons mot.
FLERE TYPER:
Flere vaksinetyper er for tiden under utvikling. Blant disse finner man de mye omtalte, nye mRNA-vaksinene. Foto: NTB Scanpix
Per 10.12.2020 har Det Europeiske Legemiddelkontoret (EMA) startet godkjenningsprosessen for fire vaksiner mot COVID-19:
- BioNTech/Pfizer (RNA-vaksine)
- Moderna (RNA-vaksine)
- Johnson & Johnson/Janssen (viral vektor-vaksine)
- AstraZeneca (viral vektor-vaksine)
4. Når er en koronavaksine klar til distribusjon?
Det er satt inn store ressurser for å utvikle gode vaksiner, og det er mange vaksiner under utvikling. Før vaksiner kan distribueres må det bevises at vaksinene er trygge og effektive, noe som gjøres i store kliniske (fase 3) utprøvninger. Noen av vaksinene har kommet så langt at de har påbegynt prosessen mot å bli godkjent av legemiddelmyndigheter i ulike land. Norge er en del av det europeiske legemiddelsamarbeidet. Selv om det legges til rette for raskere prosesser enn normalt med tanke på koronavaksiner, skal de strenge kravene som stilles til effekt og sikkerhet fortsatt oppfylles. En vaksine blir kun godkjent dersom nytten av den vurderes som klart større enn risikoen. For at en godkjent vaksine skal kunne bli distribuert, må de også kunne produseres i store antall og fysisk kunne sendes, lagres, og oppbevares i riktig temperatur, noe som samlet er en svært stor logistisk utfordring. (1) (2)
5.Når kan vi forvente å bli vaksinert i Norge?
I Norge vil man trolig kunne tilby vaksiner fra flere ulike leverandører. Vaksineringen startet i romjula 2020 med BioNTech/Pfizer (RNA-vaksine) for 5000 sykehjemspasienter. Det forventes at 40 000 skal vaksineres per uke fremover, men i starten vil man ha færre vaksiner, slik at det vil ta en stund før alle i målgruppene kan tilbys en vaksine.
Camilla Stoltenberg, Direktør i Folkehelseinstituttet(FHI), sier til DB at vi vil har kommet langt til sommeren, og at vi kan være i mål med vaksineringsprosessen om ni måneder:
– I mål om ni måneder
6. Hvem skal få tilbud om vaksine?
Regjeringen blir å fastsette prioriteringen av hvilke grupper som først skal anbefales vaksine, basert på råd fra Folkehelseinstituttet. Siden man i starten vil ha få vaksiner til disposisjon, blir man nødt til å prioritere hvem som skal få vaksine først. Folkehelseinstituttet anbefaler at eldre, personer i risikogrupper, og helsepersonell, prioriteres for vaksinering – med eldre og de i risikogrupper først. Rekkefølgen kan endre seg etter hvert som smittesituasjonen endrer seg – helsepersonell kan for eksempel prioriteres høyere dersom smittepresset øker i helseinstitusjoner.
ELDRE:
I Norge, per nå, er det eldre og personer i risikogrupper, som prioriteres først med tanke på vaksine.
Det er de aktuelle risikogruppene som har størst risiko for å utvikle alvorlig sykdom ved COVID-19, og derfor anbefaler Folkehelseinstituttet at disse per dagens situasjon prioriteres Risikogrupper inkluderer:
- Sykehjemsbeboere
- Noen utvalgte helsepersonellgrupper vil bli prioritert.
- Personer over 65 år
- Personer med én eller flere sykdommer forbundet med økt risiko for alvorlig sykdom (for eksempel tilstander som gir redusert immunforsvar, diabetes, hjerte- og lungesykdom og kreftsykdom)
(For en fullstendig prioriteringsrekkefølge med tanke på alder og underliggende sykdom, se Folkehelseinstituttet sine sider.)
7. Skal gravide kvinner og barn vaksineres?
De aktuelle vaksinekandidatene i Norge har ikke blitt testet på gravide eller barn. Barn får også mindre uttalt sykdom enn den øvrige befolkningen. På grunn av dette vil vaksinasjon i første omgang ikke anbefales til gravide eller barn. Dette gjelder også barn innen risikogrupper. (2)
FALSKE NYHETER:
I en verden der det kan være vanskelig å finne objektiv og sann informasjon, kan konspirasjonsteorier og usannheter vokse fram blant deler av befolkningen. I Norge har vi heldigvis sett lite til slikt, med en høy tillit til helsemyndighetene, og til hverandre – dette er nødvendig for at vi skal kunne komme oss vel gjennom en pandemi.
8. Gir koronavaksiner en langvarig beskyttelse?
Når en koronavaksine er godkjent for bruk i Norge, vet vi at den har en akseptabel effekt, men det er fortsatt for tidlig å si hvor lenge effekten varer, og mer forskning er nødvendig for å svare på dette spørsmålet. Den data man har tilgjengelig viser dog, at de fleste som blir frisk av COVID-19, virker å utvikle en viss immunrespons som i hvert fall varer en viss stund – men hvor sterk, og hvor lenge denne immunresponsen varer, vet vi heller ikke helt enda. De fleste vaksiner som for tiden er under utvikling, gis i to doser. (1) (2)
10. Må jeg betale for vaksinen?
Koronavaksinasjonsprogrammet skal være gratis for dem som anbefales vaksinasjon. Både vaksine og vaksineringen skal derfor være gratis. (2)
Og til ett stort spm vi alle lurer på!?
11. Kan vaksinene stoppe pandemien?
Hvor mye og hvor raskt vaksinene kan virke inn på pandemien vil avhenge av flere faktorer. Disse inkluderer effektiviteten av vaksinene, hvor raskt de godkjennes av myndighetene, hvor raskt de kan produseres og distribueres – samt hvor mange som velger å vaksinere seg. Man tror at koronavaksinene, som andre vaksiner, ikke vil være 100% effektive – men det trenger de heller ikke å være, dersom mange nok i befolkningen velger å vaksinere seg.
WHO er forsiktig optimistiske med tanke på om vaksinene kan stoppe pandemien – men de advarer om at man ikke kan hvile seg fullstendig på vaksineutviklingen. Derfor må man fortsatt, trolig i lang tid, belage seg på god hånd- og hostehygiene, 1-metersregelen og at man unngår fysisk kontakt, og at man holder seg hjemme og tester seg ved symptomer på luftveisinfeksjon.
Det er sikkert 100vis av spm en har rundt disse vaksinene,hvilken en skal føle seg mest trygg på osv og her gies ingen garantier som er en viktig ting å huske på ved vaksinering og som selvsagt hadde vært den beste tryggheten for oss alle å vite,men men..vi må nesten bare se og husk på å respekter dem som ikke vil ta noen av disse for det er ikke akkurat vits å på en måte gi dem som ikke vil,en dårlig samvittighetsfølelse, men hva om de ikke eller kroppen deres ikke tåler den….?
Bare tenk over den tanken om du skulle komme i snakk med noen som har bestemt seg for IKKE å ta den…eller kanskje fått anbefaling av lege/helsepersonell om å ikke ta den,som vi vet? …
Bare vi alle tenker 2 ganger 😉 🙂
Jeg setter ett punktum for idag, og ønsker dere en så solfylt flott Mandag som bare overhodet mulig og
TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <<3
God klem Eva 🙂
