Måned: januar 2021

God Søndag alle sammen !

Nå er det snart avspark mellom Liverpool og Manchester,så her i stua kribler det i magen for både meg og min kjære….meeeeen

selv om det kribler,så lurer jeg på hvordan stemningen blir i stua,om ikke jeg sender han bort på Mega Store borti gata sammen med de andre Manchester supporterne mens jeg sitter med Liverpoolflagget og heier alene sammen med hunden og katten 🙂 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Neida,tror det går bra,for vet jo hvem som vinner uansett 🙂 <<3

YNWA!!!!!!!

Jeg skrev ut ett innlegg i går ang hvorfor i all verden de bruker eldre,hjerte/lungepasienter,immunsvikpasienter osv…,men for å begynne en plass,så begynner jeg med ei gruppe av dem med hjerte/karsykdommer!

VIKTIGE RÅD,ALDER,HVILKE GRUPPER AV HJERTESYKE ER MEST UTSATT….

Råd til personer med hjerte-karsykdom

Norske helsemyndigheter oppgir at mennesker med hjerte- og karsykdom har økt risiko for å utvikle alvorlig symptomer om de blir smittet av koronavirus (Covid-19). Pasienter med hjerte- og karsykdommer er imidlertid en sammensatt gruppe, med forskjellig risiko avhengig av tilstanden hos den enkelte. Hva er det med hjertesykdommer som øker risikoen, og hvem er mest utsatt?

Alder

Eldre personer defineres av WHO som de over 65 års alder. I mange land er 65 år en høy alder, men i Norge regnes ikke det uten videre som høy alder. Vi vurderer mer den enkelte ut fra hvor frisk og aktiv den enkelte er. Risiko øker med økende alder, men sterk økning kommer først etter 75-80 års alder. En 65-åring med godt regulert hjertesykdom har bare moderat økt risiko. Særlig gjelder det de som bare har høyt blodtrykk som “hjerte-karsykdom”. Halvparten av alle over 70 år i Norge behandles med blodtrykkssenkende medisiner. Alle disse har ikke høy risiko.

Folkehelseinstituttet anbefaler bruk av munnbind i visse situasjoner.

Hvilke grupper av hjertesyke er mest utsatt?

Hjertesviktpasienter er en stor gruppe (ca. 100 000 i Norge), og denne tilstanden innebærer økt risiko ved Covid-19. Dette er fordi ved hjertesvikt passerer mindre blod gjennom lungene per minutt, og derfor tilføres blodet mindre oksygen. Lungene blir mer væskefylte fordi hjertet pumper dårligere unna, og dette øker risiko for lungebetennelse, som er det Covidpasienter dør av.

Hjertesvikt er en tilstand man ser som en komplikasjon til flere hjertesykdommer. Å ha gjennomgått et større hjerteinfarkt kan ofte gi hjertesvikt. Dårlig regulert blodtrykk og diabetes, særlig når man har hatt disse tilstandene i mange år, øker risiko for hjertesvikt. Det samme kan flimmerhjerte (atrieflimmer) føre til, særlig ved langvarig og rask flimmer. Medfødte hjertefeil er en stor og sammensatt gruppe av pasienter, og kan hos noen føre til hjertesvikt.

Klaffefeil i hjertet: Pasienter som har gjennomgått operasjoner for feil på hjerteklaffer, eller som har hjerteklaffefeil som overvåkes, vil i en del tilfelle ha større risiko for å utvikle hjertesvikt. Pasienter som er hjertetransplantert har nesten alle hatt hjertesvikt før operasjonen, og må følges nøye for ikke på ny å utvikle hjertesvikt.

Hjertesvikt blir ikke alltid oppdaget i en tidlig fase av sykdommen, og det er viktig at diagnose er stillet og behandling igangsatt. Unormal tungpustethet, unormal fysisk trettbarhet og hevelser i bena er alle symptomer som er hyppig forekommende ved hjertesvikt.

Veldig god behandling, både med medisiner og livsstil, er det viktigste for at pasienter med hjertesvikt kan beskytte seg best mulig mot alvorlig Covid-19-sykdom.

Moderat fysisk aktivitet er bra for de fleste hjertesviktpasienter. I samråd med fastlegene må man i tillegg sikre at man har optimale doser og sammensetning av de medisinene man står på for sin hjertesvikt.

LHL mener at personer som defineres som risikopasienter grunnet underliggende sykdom bør prioriteres når de kontakter helsetjenesten med mistanke om symptomer på koronainfeksjon, slik at de kommer hurtigst mulig under behandling. Det vil kunne redusere risiko for alvorlig og fatalt sykdomsforløp. Symptomer ved Covid-19-sykdommen er veldig varierende, og både symptomer fra bryst- og mageregionen kan være tegn på sykdommen. Ikke nøl med å kontakte lege ved uklare symptomer hvis du er hjertepasient!!!

Råd til pasienter med underliggende hjerte- karsykdom:

1. Ha nok medisiner, minst for to uker i eventuell karantene.

Oppsøk helsevesenet ved forverring av din grunnsykdom.

1. Sørg for god grunnmedisinering – det er nå ekstra viktig å ta faste medisiner som du skal.
2. Ha så god kontroll på blodtrykket som mulig, ta blodtrykksenkende medisiner som foreskrevet av lege.
3. Kontakt lege ved tung pust og om hjertet slår unormalt raskt uten at du har vært i fysisk aktivitet.
4. Alle i risikogruppene bør vaksineres mot influensa hvert år. Vaksine mot lungebetennelse bør tas hvert 5.–10. år.
5. Oppgi at du er i risikogruppen om du kontakter helsetjenesten med mistanke om koronasmitte.
6. Oppretthold en sunn livsførsel med sunt kosthold og tilpasset fysisk aktivitet.
7. Ha god hånd- og hostehygiene, hold avstand til andre og vær mest mulig hjemme.
8. Følg rådene fra helsemyndighetene.

Hjertepasienter skal alltid ringe 113 ved:

• Plutselig og vedvarende smerter i brystet
• Plutselig og vedvarende mavesmerter
• Akutt åndenød
• Plutselig hjertebank og en av de overnevnte symptomer
• Tiltagende eller akutt åndenød
• Tiltagende eller akutt svimmelhet

Jeg fikk forresten påvist at jeg hadde en hjerteklaff på v side,og før jeg skulle logge meg ut i går,ble jeg faktisk helt satt ut,for det var visst en sammenheng mellom fibromyalgipasienter og akkurat dette,så jeg tar det med mot slutten i tilfelle flere med fibromyalgi og har det??? 

Om noen med fibro leser dette og har fått påvist det sammeså hadde jeg satt stor pris på om du legger igjen en liten kommentar 🙂

Personer med fibromyalgi er mer utsatt for mitralventilprolaps!

Et stort antall mennesker med fibromyalgi lever med en generelt asymptomatisk hjertesykdom som kalles mitralventilprolaps.

HVA ER MITRAL VALVE PROLAPSE?

Den venstre siden av hjertet vårt består av et øvre og et nedre kammer. Blod strømmer gjennom begge kamrene takket være en ventil som kalles mitralventilen. Mitral ventil prolaps oppstår når ventilen ikke lukkes ordentlig.

Diagnosen   stilles vanligvis ved hjelp av et stetoskop, legen oppdager hvorfor problemet høres som en sprekk i hjertet. Senere kan det bekreftes ved hjelp av et elektrokardiogram.

Prolaps av mitralventilen   kan ikke forhindres  og årsaken til utseendet er ukjent for øyeblikket, det er bare kjent at arv kan ha sterk innflytelse.

HVA ER SYMPTOMENE?

I de fleste tilfeller er dette fenomenet   ikke farlig og forårsaker ikke symptomer;  faktisk vet mange ikke engang om det før en lege oppdager det.

Hos personer med fibromyalgi kan mitralventilprolaps forårsake   atypiske brystsmerter, takykardi, hjertebank og kortpustethet.

Det er få tilfeller der blod kommer tilbake gjennom denne hjerteklaffen, som kalles   “oppstøt”   ; Dette kan ikke forårsake problemer, men når det er veldig alvorlig, kan det føre til symptomer som kortpustethet, tretthet, svimmelhet, hoste, migrene, en følelse av rask eller rask hjerterytme og ubehag i brystet.

HVA ER FORHOLDET MELLOM FORTSETTING AV MITRALVENTIL OG FIBROMYALGIA?

Det er kjent at personer med fibromyalgi er mer utsatt enn befolkningen generelt for å lide av mitralventilprolaps, men foreløpig er ikke forholdet kjent. Det antas at det er en genetisk faktor involvert, men mer forskning er nødvendig på dette området.

To nylige studier har vist at   60 til 70% av fibromyalgi-pasientene har mitralventilprolaps  eller klager over uregelmessig hjerterytme og kortpustethet.

I motsetning til andre problemer som personer med fibromyalgi har (som tretthet, søvnproblemer og konstant smerte), er Mitral Valve Prolapse en tilstand som generelt ikke representerer noen større helseskader, vanligvis ikke har symptomer og krever nesten ingen oppmerksomhet , medisinsk behandling eller kirurgi.

ANBEFALINGER:

Hvis du etter å ha lest denne artikkelen tror du kan ha mitralventilprolaps, anbefaler vi at du går til legen for en hjerteundersøkelse.

I alle fall,   hvis du opplever ubehag i bryst- og brystområdet, anbefaler vi at du tar medisinsk kontroll.

Hvis legen din oppdager at symptomene dine skyldes mitralventilprolaps, kan han anbefale medisiner for å lindre symptomene og forhindre komplikasjoner.

De fleste mennesker med mitralventilprolaps mangler magnesium, så mange finner en reduksjon i symptomer som brystsmerter, hjertebank og svakhet etter å ha tilsatt magnesiumtilskudd i kostholdet. Ta kontakt med legen din.

Husk også at trening er en alliert for å styrke og holde hjertet ditt sunt.

Hva mange forskjellige sykdommer eller diagnoser kan fibro forårsake?

Jeg setter spm tegnet være der,slik at jeg kan skrive mer om dette i fremtiden og sier takk for meg idag 😉

Jeg er enda fortsatt hjemme og slapp tenke mer på å inn på sykehuset før tiden,foreløpig ihvertfall,men nå har jeg snakket med legen min ang at ambulansepersonellet hadde med seg forstøver og det hjalp meg veldig,så han mente at han ikke så noe i veien for at jeg skulle få ha sånn hjevme,så jeg håper han mener det samme på Tirsdag når jeg skal på time hos han 🙂

TVI TVI..for dagen etterpå klarte jeg faktisk gjøre skikkelig rent,som jeg ikke kan huske at jeg har klart på flere måneder…og det var så deilig!!

DEILIG å for en gangs skyld ikke legge alt på mannen i seg selv,for jeg kjenner sånn på samvittighten hver gang jeg ser han må gjøre det…:/

Jeg håper dere alle er så friske som det går an å få blitt og ønsker dere en fortsatt flott Søndag med eller uten kamp 😉

TA UTROLIGE GODT 

                   VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE! <<<3

Klem Eva..

SÅGod Lørdag alle sammen <<<3

Jeg sitter og undrer…..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Undrer over hvordan 2021 og kanskje mange år frem i tid,uten at vi egentlig har noe peiling….kommer korona til å forbli, slik at vi aldri mer kan gi familie og venner ei hand ,klemme hverandre eller måtte unnvike alle på butikken eller andre plasser med 2 meter….:/

Vaksinasjonen vil jo ikke hindre sykdom uansett…

Og hvorfor begynne med de eldre å teste om de tåler den først, når de har ett mye mer skjørt immunforsvar enn alle?

Det er bare få av spm jeg har rundt hele situasjonen som nå er og vi er mitt oppi…! 

Nestekjærlighet, respekt, medmenneskelighet, kjærlighet og ikke minst hensyn er det aller viktigste for alle vil jeg tro…kanskje det er det som er “rosinen i bolla” mitt oppi dette?? 

DET SYNS JEG <<<3 

MEN jeg syns de burde tenkt LITT lenger frem og ikke bruke de som Madsen fra legemiddelverket kaller “de skrøpelige”…..eller?

Legemiddelverket knytter 13 dødsfall til bivirkninger av vaksinen….

Fire dager før nyttårsaften ble den første sprøyta med Pfizer og Biontechs vaksine satt på Ellingsrudhjemmet i Oslo.

Etter at Svein Andersen (67) ble første nordmann, har over 25.000 nordmenn fått vaksinen som skal beskytte mot koronaviruset.

På forhånd var det varslet at vaksinen kan gi enkelte bivirkninger, og nå har Legemiddelverket kartlagt hvilke som har gjort seg gjeldende her til lands.

Alvorlig syke ble sykere

Dette er den første rapporten fra Legemiddelverket. De har ferdigbehandlet 29 meldinger om bivirkninger.

– Av de er det 13 dødsfall, ni alvorlige bivirkninger og sju mindre alvorlige bivirkninger, sier medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket Steinar Madsen til NRK.

Alle dødsfallene har skjedd hos skrøpelige, gamle pasienter på sykehjem. Alle er over 80 år og noen av dem over 90.

– Det ser ut som at noen av disse pasientene får såpass kraftige bivirkninger i form av feber og uvelsfølelse at det kan gjøre en veldig alvorlig sykdom enda mer alvorlig, som eventuelt vil føre til dødsfall, sier Madsen.

Individuell vurdering

Legemiddelverket har derfor valgt å justere rådene for hvem som skal vaksineres.

– Legene må nå vurdere nøyere hvem som skal vaksineres. De som er veldig skrøpelige og helt på slutten av livet kan man unnlate å vaksinere etter en individuell vurdering, sier Madsen.

Det er i tråd med anbefalingene som kom fra FHI tidligere denne uka.

Madsen understreker at disse tilfellene er sjeldne og at mange tusen skrøpelige er vaksinert uten dødelig utfall.

Med «skrøpelige» mener Madsen pasienter med langtkommen hjertesvikt, demens, kols og andre alvorlige sykdommer.

Svært liten risiko

Madsen sier de ikke er bekymret over omfanget av bivirkninger som så langt er bekreftet.

– Vi er ikke alarmert over dette. Det er helt klart at disse vaksinene har svært liten risiko, med et lite unntak for de aller skrøpeligste pasientene, sier Madsen.

De ni som har fått alvorlige bivirkninger omfatter blant annet allergiske reaksjoner og sterk uvelsfølelse, sterk feber.

De sju mindre alvorlige bivirkningene omfatter sterke smerter på injeksjonsstedet.

Legemiddelverket kommer til å komme med ukentlige rapporter om bivirkninger fremover.

Som jeg tenkte ja….hvor er tankegange her? Har ei svigermor med hjerteproblemer på 77 og en annen god mann på samme alder,ikke minst andre jeg kjenner som er veldig syke,dårlig immunforsvar,immunsvikt og ja,meg selv oppi denne kategorien….,men som jeg forstod på en litt eldre mann jeg kjenner sa:Lege sa bare jeg måtte ha den,så gjorde det!

Jeg forteller ham at det hadde vært hans valg å si nei hvis han ville,noe han ikke hadde fått beskjed om,så burde ikke det være det første spm?

Uansett hvor gammel du er? Så fant jeg dette….

Dødsfall hos sykehjemsbeboere etter koronavaksinering!

?Under pandemivaksineringen overvåker Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet bivirkninger som meldes inn fortløpende, og reagerer raskt ved mistanke om uventede, nye eller alvorlige bivirkninger.  Per fredag 8. januar har vi mottatt syv meldinger om dødsfall som skjedde noen dager etter vaksinering.

Det er foreløpig beboere på utvalgte sykehjem som har fått koronavaksinen Comirnaty (BioNTech/Pfizer).?

– Nå vaksineres de aller svakeste og mest utsatte, som har alvorlige sykdommer. Da vil det sannsynligvis skje dødsfall tett opp til vaksinasjonstidspunktet.??Vi må da vurdere om det er vaksinen som er årsaken til dødsfallet, eller om det er en tilfeldighet at det skjer så kort tid etter vaksinering, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen.

På norske sykehjem dør det omlag 400 personer i uken. Folkehelseinstituttet overvåker dødelighet i den norske befolkningen.  Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet følger opp alle meldinger om mistenkt bivirkninger, inklusive dødsfall, for å vurdere årsakssammenheng.
 

Comirnaty og bivirkninger

Studiene som ligger til grunn for den midlertidige godkjenningen av vaksinen inkluderer ikke personer over 85 år. Derfor?vet vi lite om hvordan eventuelle bivirkninger vil påvirke de aller eldste. Vi antar at eventuelle bivirkninger vil være de samme hos de eldste som i yngre aldersgrupper. Dette er noe vi følger nøye med på.?

Den vanligste bivirkningen av vaksinen er smerter på stikkstedet, noe mer enn 80 prosent av de som vaksineres vil oppleve. Andre vanlige bivirkninger er trøtthet, hodepine, muskelsmerter, leddsmerter, frysninger, kvalme, oppkast, diare og feber. Reaksjonene kan være ubehagelige, men går over etter noen dager. Etter at vaksinen er tatt i bruk i Storbritannia og USA, er det meldt om noen tilfeller av alvorlige allergiske reaksjoner.

De fleste bivirkninger oppstår kort tid etter vaksinering, og går over etter noen dager.?Selv om man har testet de nye vaksinene i store studier med mange deltakere, vil man aldri kunne sikre seg helt mot ukjente bivirkninger.

Det er viktig at hvis de vaksinerte får kraftige bivirkninger så må de få nødvendig behandling, som for eksempel febernedsettende, nok å drikke etc.

Jeg er litt forbauset bare…Å bruke navne “de skjøre” ogsåer rett og slett hån,nesten som om en ikke skal bry seg med dem….de som har bygget opp landet våres og som har lyst å leve så lenge de bare kan,burde også virkelig respekteres mer enn det og de bør bli ordntlig forstått med hva som er i dem,hvordan de virker,BIVIRKNINGER og ikke minst at det er 

VALGFRITT!!

Men men,jeg håper de åpner øyene snart rundt dette og heller fokusere på mennesker som er halvparten av alder etc…og hva som skjer når den sprøyten er satt,skal jeg skrive mer om i morra,så kos dere en hel haug i kveld så godt dere bare kan i deres hjem og 

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG IKKE MINST,DERES KJÆRE MEDMENNESKER !! <<<3

God klem Eva 🙂

God Tirsdag alle kjære lesere !!!!

Jeg har dessverre “konket” ganske ut de siste 3 eller 4 dagene nå…De har/er helt ærlig, forferdelig tunge for meg…

Det er mye tanker i omløp for tiden og selv om jeg gjør alt jeg kan,så hjelper det ikke…men jeg lever i en sky av svette og frostanfall…i håp om at det ikke er alvorlig,at jeg må innlegges før jeg skal og ett stort håp om….

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg gruer meg fælt til å innlegges for jeg føler meg “ikke klar” men når tid blir man “klar” da?…..jeg koker,det roer seg ned,det koker igjen også kommer frostanfall som kan vare en times tid,så legen min var bekymret og t jeg burde ta en klinisk undersøkelse og plutselig var ambulansefolkene her fra Kristiansand,fikk litt forstøver med vanvittig god effekt og slapp være med,så nå har forstøver vært “underverker”…

Ingen astmamedisin virker,merkelig nok og har hatt astma i veldig mange år nå,men over til noe annet..Kom over en artikkel i ABCnyheter og visste ikke om meninger,følelser etc rundt dette?

– Kunden har alltid rett, men det har ikke pasienten…..

– Myndighetene har glemt å gi tydelig melding om at det finnes områder der pasientene ikke kan bestemme fritt, sier fastlege og doktorgradstipendiat Stein Nilsen.

– Fastlegene prøver å ta hensyn til pasienten, det er ofte det viktigste for legen. De velger i noen tilfeller også å ta hensyn til seg selv, ved å vike unna konfliktfylte situasjoner, som de kan ha liten trening i å takle, sier doktorgradstipendiat Stein Nilsen til ABC Nyheter.

Han er spesialist i allmennmedisin og jobber selv som fastlege og rådgivende lege i Nav. Denne uken forsvarer han sin doktorgradavhandling ved Uni Research, Universitetet i Bergen.

Nilsen forklarer at avhandlingen viser hvordan fastleger strever med å veie flere ulike hensyn mot hverandre i utøvelsen av det såkalte portvaktoppdraget.

I tillegg til å ta hensyn til pasienten og egne følelser, prøver legene å ta hensyn til oppdraget fra myndighetene, for å sikre riktig og rettferdig fordeling av helse- og velferdsgoder, viser Nilsens undersøkelser.

– Alle disse tre hensynene har legen rett til å ta hensyn til, og det må balanseres nøyaktig, sier han.

Frykter konflikt, lar pasienten få viljen sin

– Det er ikke nødvendigvis pasientens skyld at de kan ha fått inntrykk av at de kan bestemme, sier lege og doktorgradstipendiat Stein Nilsen.  

Avhandlingen bygger på intervjuer med fastleger.

Intervjuene viser at enkelte fastleger frykter konflikter så sterkt at de lar pasienter få viljen sin, heller enn å gjøre det de som leger mener er riktig.

– Noen har dårlige opplevelser fra sammenstøt med sine pasienter, og noen er konfliktskye. Dette gjelder selvsagt ikke alle. Leger er like forskjellige som folk flest, sier Nilsen.

– Bør ikke leger kunne håndtere kravstore pasienter?

– Jeg vil ikke bruke uttrykket kravstore pasienter. Det er ikke nødvendigvis deres skyld at de kan ha fått inntrykk av at de kan bestemme, svarer han og fortsetter:

– Allmennleger burde kunne håndtere konflikter bedre, det ville gjøre dem til enda bedre portvakter. Men de har liten trening i dette, og trenger å lære og øve mer. Kanskje har de heller ikke tilstrekkelig bevissthet om sin egen profesjonsrolle – at de har rett til å handle etter sin faglige overbevisning.
 

– Kunden har alltid rett, det har ikke pasienten
 

Nilsen mener man må unngå å tenke på pasientene som forbrukere eller kunder, fordi det faktisk ikke er slik at pasienten alltid har rett.

– Det er veldig sterkt fokus på pasienters rettigheter og rett til å bestemme over seg selv, «pasientens helsetjeneste», sier han og viser til Bent Høies (H) store prosjekt som helseminister.

– Det er veldig bra. Pasienter har bestemt for lite over seg selv til nå. Men medbestemmelse passer best når det er noenlunde like ting å velge mellom, fortsetter Nilsen.

Hvis det derimot er en situasjon der for eksempel en type behandling er riktig og en annen helt feil faglig sett, som bruk av antibiotika ved forkjølelse, kan pasientene ikke kreve behandlingen som er feil, forklarer han.

– De kan heller ikke bestemme over forhold som er regulert av lover og regler, for eksempel sykmelding og førerkort, sier Nilsen.

Doktorgradstipendiaten etterlyser derfor tydelig kommunikasjon fra helsemyndighetene som tydeliggjør at fastlegene har en viktig samfunnsrolle som portvoktere. Ellers blir legene stående alene igjen i skvisen mellom pasient og samfunn.

– Myndighetene forventer at legen skal holde igjen på antibiotika, valium og sykmelding. Men myndighetene har glemt å gi tydelig melding om at det finnes områder der pasientene ikke kan bestemme fritt.

– Kunden har alltid rett, men det har ikke pasienten, sier Nilsen.
 

– Pasienten vil ikke alltid være fornøyd

Leder i Allmennlegeforeningen Tom Ole Øren har selv jobbet som fastlege i 20 år, og er ikke ukjent med at pasienter kan være kravstore og at konflikter kan oppstå på legekontoret

– Det er klart at når det gjelder vurdering for eksempel i forbindelse med førerkort og sykemelding, kan det føre til diskusjoner på legekontoret, men det er en rolle som vi er satt til å ta. Pasienten vil ikke alltid vil være fornøyd med eller enig i avgjørelsen som tas, sier han til ABC Nyheter.

– Vi er på den ene siden pasientens advokat og på den andre siden skal vi forvalte det offentlige velferdssystemet på en klok og medisinskfaglig måte, fortsetter Øren.

– Må klare å ta kampen
 

Øren er enig i at det å se pasienter som kunder eller «forbrukerpasienter» ikke nødvendigvis er heldig.

Han viser til et eksempel med en pasient som kan komme inn og be om henvisning til MR av et skadet kne. Da kan fastlegen, etter en grundig undersøkelse av kneet, konkludere med at det ikke er grunn til å ta MR. Pasienten kan være misfornøyd med det, fordi vedkommende selv mener det er viktig med MR-bilde eller å komme til en ortoped. Da blir fastlegens rolle å trygge pasienten mest mulig, mener Øren.

– Om pasienten er uenig må man som fastlege, klare å ta den kampen. Etter 20 år som fastlege kjenner jeg pasientene mine veldig godt. Hvis det oppstår diskusjoner, klare vi å løse det. Og de fleste fortsetter å gå til meg, sier han og fortsetter:

– Men enkelte pasienter kan være tøffe og kravstore. Tidligere var det en del som kom inn til fastlegen og krevde at man skulle skrive ut antibiotika. Men etter offentlige kampanjer fra helsemyndighetene om viktigheten av å begrense antibiotikabruken, har flere blitt oppmerksomme på at antibiotika ikke alltid er nødvendig eller ønskelig. Det har hatt en klar positiv effekt.

– Viktig at folk forstår portnerrollen
 

– Nilsen mener helsemyndighetene også må tydeliggjøre offentlig hva som er samfunnsrollen til fastlegene. Er det en god idé?

– Ja, det er viktig at folk forstår hvorfor vi har denne portnerrollen. Det er ikke for å være vanskelig med pasientene, men for at de som virkelig trenger spesialisthelsetjenestene ikke må vente for lenge, svarer Øren.

Hvis sykehusene fylles opp av pasienter som fastlegene kunne tatt hånd om, kan det gi alvorlige konsekvenser for dem som virkelig trenger spesialisthelsetjenester, understreker han.

Øren forklarer at 90 prosent av alle helserelaterte plager vil en fastlege ta hånd om på legekontoret.

– Så henviser vi cirka ti prosent hvis vi trenger andre spesialister,

– Portnerrollen til fastlegen er svært viktig så du som pasient ikke får en alvorlig diagnose for sent, fordi spesialistene er opptatt med pasienter som ikke egentlig burde være der, sier leder av Allmennlegeforeningen, Tom Ole Øren, til ABC Nyheter.

Jeg har forstått at det er flere fagfelt leger ikke har kommet seg helt inni, men vi som pasienter vil jo gjerne føle oss ivaretatt,hørt og tatt på alvor….og det uansett diagnoser mennesker har….

At det er kravstore pasienter, er i mine ører, ikke rart…. Noen er heldige og får en som har satt seg inn i f.eks fibromyalgi, men det er sjeldent jeg hører :/

Men har ikke opplevd det selv enda 🙁

MEN MEN…det aller viktigste er møtet med pasienten uansett,men det er mange ganger ikke snakk omkravstorhet men fortvilelser kanskje fortvilelser for at de ikke føler de godt nok ivaretatt eller hørt?? <<<3

Det er mange meninger rundt dette, så tror jeg setter ett lite punktum for idag og ønsker dere en fantastisk flott dag så

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <<3

Mvh Eva <3

God Søndag kjære lesere <3

Jeg er veldig treg disse dager og det beklager jeg men å sitte med dataen og feberen holder seg ned på ett normalt nivå ei lita tid,er ganske tøft men dette er bedre enn å ligge i senga <<<3

Jeg klarer enda ikke slippe taket på vaksinene..Har du satt?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Eller er du litt som meg,på vippepinen på skal/skal ikke??

VG holder seg oppdatert rundt vaksinene hele tiden og fra ett lite avsnitt helt plutselig, hvor det kom frem at kanskje andre medisiner kunne vært utprøvd,så jeg la ved forskernes avsnitt rundt det fra 27.Feb i 2020….

HERE WE GO <<<3

EU: Går mot godkjennelse av ny koronavaksine –

kan skaffe Norge 2 millioner ekstra doser før april

NÆRMER SEG: Nærmere 2 millioner doser med vaksinen fra AstraZeneca, også kjent som Oxford-vaksinen, kan komme til Norge innen utgangen av mars.

Vaksinen fra AstraZeneca er ikke langt unna å bli godkjent i slutten av januar, ifølge EU. Dermed kan Norge få inn nesten 2 millioner ekstra doser vaksine innen slutten av mars!

Det betyr at Norge ligger an til å få så mange vaksinedoser at en vesentlig andel av befolkningen kan beskyttes mot koronaviruset i løpet av de neste månedene…

Til NRK forteller den svenske vaksinekoordinatoren Richard Bergström at det i februar og mars totalt vil bli sendt over 2,5 millioner vaksinedoser til Norge.

Flere leverandører

– Bare i mars vil det se slik ut: Én million doser fra AstraZeneca. 300.000 doser fra Pfizer og et lite bidrag på omtrent 40.000 doser fra Moderna, sier han.

Også i februar er det ventet å komme like under én million doser fra AstraZeneca, ifølge Bergström. Disse kan komme samtidig i en stor forsendelse i midten av måneden.

GODE NYHETER: Sveriges vaksinekoordinator, Richard Bergström, hadde fredag gode nyheter til nordmenn som venter på koronavaksinen. Foto: Fredrik Sandberg/tt (NTB)

Pfizer kommer selv til å trappe opp sine leveranser fra slutten av februar, noe som vil kunne merkes allerede i mars. Norge vil nemlig motta 40.000 doser i uken fram til da, som er det nåværende nivået.

Ny Pfizer-fabrikk!

Senere i år i året skal også Pfizer åpne en ny fabrikk i Tyskland. Det vil sikre en betraktelig økning for den europeiske produksjonen. Dermed vil det amerikanske selskapet kunne inngå ytterligere forpliktende avtaler om levering.

– EU har i dag gjort en ny avtale med Pfizer som vil sikre Norge totalt 3,6 millioner ekstra doser, sier Bergström.

Disse dosene kommer i tillegg til de som allerede er avtalt.

Ifølge VG kan Norge da få 7,2 millioner doser av vaksinen.

Utvidelsen av innkjøpsavtalen med Pfizer og Biontech innebærer at EU dobler tilgangen til den første vaksinen som ble godkjent for bruk i Norge og EU. Norge er omfattet av de samme innkjøpsavtalene EU har inngått med vaksineprodusentene.

Dette var noe av det første jeg tenkte på rundt vaksinen og hadde gledet meg til å sette den,men jeg er nå usikker…ikke for min del fr jeg vil JO!! Jeg tenker bare på om immunsystemet mitt vil klare dette,når jeg er nesten oppi 39 i feber idag og kun holdt meg inne…

Så kom jeg over ett innlegg hvor forskere mener at eksisterende medisiner kunne ha fungert i starten,men dette er fra tidligere i 2020…
 

Eksisterende medisiner kan fungere mot koronaviruset

Koronaviruset sprer seg, men effektive medisiner som kan gjøres tilgjengelig raskt kan allerede finnes. 

Det finnes ingen effektiv kur mot koronaviruset. Å utvikle nye medisiner og vaksiner kan ta lang tid. Men eksisterende medisiner kan gi rask hjelp om nødvendig.

Antallet mennesker som er smittet av koronaviruset fortsetter å stige raskt. Rundt slutten av februar var 80.000 mennesker rammet.

Ingen vaksine eller kur er i sikte. Det betyr at legene ikke kan gjøre stort mer enn å gi lindrende behandling til de sykeste og håpe at de overlever infeksjonen.

Bruk medisiner som alt finnes:

Men nå sier flere europeiske forskere at medisiner som allerede er godkjent kan være løsningen på hvordan vi skal behandle det nye viruset. Funnene er førpublisert i  International Journal of Infectious Diseases. 

– Vi kan bruke allerede eksisterende medisiner mot andre sykdommer enn de opprinnelig var ment for, mener seniorforfatter Denis Kainov. Han er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU.

For eksempel er teicoplanin, oritavancin, dalbavancin og monensin godkjente medisiner som hemmer korona- og andre virus i laboratoriet.

Medisiner mot koronaviruset

Disse medisinene kan kanskje hjelpe mot koronaviruset: 

 Flere eksisterende medisiner kan kanskje brukes mot covid-19..

Kainov og medforfatterne sier at disse og andre grundig testede medisiner som kan behandle et bredt spekter av virus, i seg selv er gode kandidater til å behandle sykdommen. Spesielt siden det ikke finnes en egen behandling for det nye koronaviruset som Verdens helseorganisasjon (WHO) har gitt navnet SARS-CoV-2. Covid-19 er navnet på sykdommen det forårsaker.

Sparer penger og tid:

WHO sier viruset kan gi milde symptomer som rennende nese, sår hals, hoste og feber. Det kan bli mer alvorlig for enkelte, og kan føre til lungebetennelse og pusteproblemer. Mer sjeldent kan sykdommen være dødelig. Eldre mennesker og folk som allerede har medisinske problemer som diabetes og hjertesykdom, ser ut til å ha større risiko for å bli svært syke av viruset.

Fordelen med å bruke medisiner som er bevist trygge for mennesker på nye måter er at alle at alle detaljene rundt utviklingen av medisinen allerede er kjent. Det gjelder alt fra den kjemiske syntesen og fremstillingsprosessen til informasjon om de ulike fasene av den kliniske testingen.

– Derfor kan ny bruk av klinisk godkjente, eller til og med mislykkede, medisiner mot virussykdommer gi oss nye muligheter. Det gjør det mer sannsynlig å få dem tilgjengelig på markedet, sammenlignet med å utvikle nye virusspesifikke medisiner og vaksiner. Det reduserer også kostnadene og tiden det tar å gjøre medisinene tilgjengelig, skriver forskerne i sin artikkel.

• Les også: Tryggere antibiotikabruk med ny allergitest

Fant 31 mulige medisiner:

Forskerne gikk gjennom informasjon om ulike medisiner som brukes mot et bredt spektrum av virus. Disse medisinene kan brukes mot to eller flere virusfamilier.

De oppsummerte funnene for 120 medisiner som allerede har vist seg å være trygge å bruke for mennesker i en database, såkalte BSAA. Denne databasen er åpent tilgjengelig. 

Forskerne mener 31 av disse kanskje kan brukes i forebygging og behandling av CSARS-CoV-2. De fant også ut at kliniske undersøkelser nylig er satt i gang rundt fem mulige kandidater som kanskje kan brukes til dette.

– I fremtiden vil bredspektrumsmedisiner gi færre sykdomstilfeller og færre dødsfall fra virus og andre typer sykdommer verden over. Det vil gi flere leveår med god helse, øke livskvaliteten til infiserte pasienter og senke kostnadene ved å ta vare på pasientene, konkluderer forskerne.

Så jeg avslutter her,akkurat som dette siden 27.Februar i 2020,men jeg bare klør meg bittelitt i hodet,sammen med sikkert flere ang disse vaksinene,for alle burde bli informert hvilken av dem som evnt blir satt,noe jeg skal vite ihvertfall eller så lar jeg den bare være,tror jeg ,men hva alle mener rundt det om det burde vært pålagt og ei,burde hver sin avgjørelse og respekteres deretter ! <3 <3 

ENIG?????

Jeg ønsker dere en fortsatt velsignet Søndag og glem aldri å

TA VELDIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <<<3

God klem Eva 🙂

Happy Torsdag alle sammen <<3

Hver gang koronaviruset infiserer en ny person, endrer det seg litte grann. Men det har inntil videre ingen betydning for virusets oppførsel.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Koronaviruset muterer hele tiden:
Hvorfor? Hvordan? Og er det farlig?

Bør vi være redde for mutasjoner og nye varianter av koronaviruset?

På Færøyene og i Kina har forskere funnet to ulike varianter av koronavirus, og det ser ut til at den ene sprer seg raskere enn den andre.

Kartlegging av koronavirusets arvemasse på Island har vist at det bare på den øya finnes 40 mutasjoner av koronavirus, skriver den danske avisen Information.dk og nå viser analyser fra Aalborg universitet og Statens Serum Institut i Danmark at koronaviruset ser ut til å mutere hver gang det infiserer en ny person, ifølge avisen Politiken.

Bør vi være redde for mutasjoner og nye varianter av koronavirus?

Hva er egentlig forskjellen på en mutasjon og en variant?

Og hvordan påvirker mutasjonsraten mulighetene våre for å utvikle en vaksine?

Vi har snakket med en rekke virusforskere.

Mutasjoner kan være «stumme» – altså uten betydning..

For å forstå hvordan og hvorfor virus muterer, må vi ha på plass hva et virus egentlig er.

Et virus består av en streng av arvemateriale omgitt av et skall som omslutter det. Det er helt hjelpeløst på egen hånd.

Men når det møter en celle som det kan infisere, blir virusets arvemateriale vekket til live.

Arvematerialet blir inkorporert i cellen, og cellen begynner nå å lage de proteinene virusets arvemateriale koder for.

Alt det kan du lese mye mer om i denne videnskab.dk-artikkelen: Skritt for skritt: Slik smitter det nye koronaviruset

Koronavirus er et RNA-virus. Det innebærer at det arvematerialet viruset har med seg, består av RNA, som er en enkelt streng av baser som ved hjelp av de riktige enzymene kan få en celle til å lage bestemte proteiner og nye viruspartikler.

– Når virus muterer, skyldes det tilfeldige «tastefeil» når RNA-strengen kopieres og det lages nye viruspartikler. Mange har ingen betydning i det hele tatt. Det kalles stumme mutasjoner. Noen kan gi virus en fordel, og da kan de komme til å dominere, forklarer professor i virologi Allan Randrup Thomsen fra Københavns Universitet.

Mutasjoner er nesten alltid harmløse eller skadelige … for virus

En mutasjon kan for eksempel bestå i at to baser på RNA-strengen har byttet plass. Hvis det ikke endrer på virusets evner til å infisere og de proteinene viruset lager, fortsatt er de samme, er mutasjonen stum.

– Mutasjoner skjer hele tiden, også i dine egne celler. Men i cellene er det kontrollmekanismer som retter mutasjonene. Det har ikke virus, og når de infiserer og overtar en celle, er kontrollen helt tapt, sier virusforsker ved Roskilde Universitet Håvard Jenssen.

Han forsker på DNA-virus, som muterer mye mindre enn RNA-virus.

– Hvis én celle lager 100 nye viruspartikler, så vil et veldig stort antall av dem være annerledes – altså mutanter av den opprinnelige virusstammen. Mange av dem vil ha tapt evnen til å infisere celler, sier han.

Mesteparten av mutasjonene er altså enten helt harmløse eller skadelige for viruspartikkelen.

Kartlegging av mutasjoner kan kartlegge smittekjeder

Når danske Statens Serum Institut kan se at virus muterer hver gang den skifter vert, og når man på Island finner 40 ulike koronavirusmutasjoner, så er mesteparten stumme.

Men kartleggingen av mutasjonene er viktig for å forstå smittekjedene. Altså hvordan virus spres og hvor smitten er startet.

– Man kan bruke slike studier til å finne grupper av virus med samme mutasjoner i arvemassen. Dermed kan man til en viss grad få innsikt i smittekjedene og hvordan virus utvikler seg, sier Allan Randrup Thomsen.

Anders Fomsgaard, som er professor og overlege ved danske Statens Serum Institut, er med på å gjennomføre analysene av det danske koronaviruset. Han forteller at den omfattende kartleggingen blant annet har vist at smitten trolig kom til Danmark med skituristene fra Østerrike og Italia.

Virus tilpasser seg

Noen av de tilfeldige mutasjonene kan imidlertid styrke viruset. Den kan for eksempel endre evne til å infisere bestemte celletyper eller bli i stand til å infisere andre verter. Det var det som skjedde da viruset ble overført fra flaggermus til mennesker.

Viruset var optimalt tilpasset flaggermusen, men muterte tilstrekkelig til å kunne infisere og spre seg i mennesker, og den best tilpassede mutasjonen fortsatte å spre seg.

– Det er et klassisk darwinistisk prinsipp. Evolusjon er basert på mutasjoner, påpeker Thomsen.

For å finne ut om mutasjoner har styrket viruset, for eksempel ved å gjøre det mer smittsomt, er det ikke nok å kartlegge virusets arvemateriale. Man skal også gjennomføre mer omfattende laboratorieforsøk med antistoffer og forsøksdyr.

Det har man ikke gjort verken i Danmark eller på Island, rett og slett fordi man fortsatt ikke kan gjennomføre den typen forsøk.

Mutasjoner kan være en fordel for oss

Mutasjoner er altså tilfeldige og helt naturlige. De mutasjonene som enten er ufarlige for viruset eller gir det en fordel, er de som overlever.

Kan det komme en farligere og mer dødelig variant?

I prinsippet ja, mener både Allan Randrup Thomsen og Håvard Jenssen.

– På sikt vil det nok komme flere varianter, og noen av dem kan ha større dødelighet. Men de vil normalt raskt forsvinne igjen hvis verten oftere dør, sier Thomsen.

Men hvorfor det, egentlig? Er det ikke en del av virusets natur å gjøre oss syke?

Nei, forklarer Lasse Vinner, som arbeider ved Københavns Universitet, der han forsker på evolusjon og virus.

– Ut fra virusets «synspunkt» er det optimale at verten ikke blir syk. Da kan viruset spre seg til så mange som mulig, sier han.

Hvis verten blir veldig syk og dermed holder seg hjemme eller til og med dør, så stopper spredningen av virus.

Dermed er koronaviruset antagelig bedre tilpasset de flaggermusene den kom fra. De kunne spres blant flaggermusene, men uten å gjøre dem spesielt syke.

Hvis den får lov, vil evolusjonen gjøre at viruset tilpasser seg den nye verten, slik at den kan formere seg på en måte som gir mest mulig virusspredning.

– Når virus skifter vert, som koronaviruset nylig har gjort, da det smittet oss mennesker, er det bedre muligheter for at mutasjoner kan overleve, fordi virus ikke er optimalt tilpasset det nye miljøet, sier Allan Randrup Thomsen.

– Tilpasningen vil gjøre at de viruspartiklene som spres best, men gjør verten minst syk, vil dominere. Derfor vil koronavirus med stor sannsynlighet utvikle seg til å bli mer smittsom, men gjøre oss mindre syke, mener han.

Hva med den nye og mer aggressive varianten?

Mutasjoner skjer altså hele tiden. Hvis endringene fører til nye egenskaper, kalles resultatet en variant.

I begynnelsen av mars publiserte kinesiske forskere en liten studie om kartleggingen av koronavirusets arvemateriale fra 103 pasienter.

De fant to mutasjonsmønstre, og det ene var mye mer utbredt i pasientene.

På den bakgrunnen skrev flere medier at det hadde utviklet seg en mer smittsom variant.

Senere fant man det samme mønsteret på Færøyene, ifølge avisa berlingske.dk, og Statens Serum Institut ser samme mønster i Danmark, ifølge danske TV2. Altså at det finnes to varianter av koronavirus, og den mest smittsomme er mest utbredt.

At det finnes to varianter er veldokumentert ifølge både Allan Randrup Thomsen og Anders Fomsgaard:

– I Kina er det veldig indirekte at man konkluderer med at den ene smitter raskere enn den andre. Men jeg mener man kan konkludere med at det er to varianter. Jeg vil ikke si at den ene er farligere, men den ser ut til å smitte raskere, sier Thomsen.

Han framhever at for å få full innsikt i de mulige variantenes dødelighet og evne til å spre seg, måtte man teste på mennesker, og det kan man av gode grunner ikke gjøre.

Europa er rammet av den nye varianten

Ifølge Anders Fomsgaard er det den mest smittsomme varianten som har funnet veien til Europa.

– Den opprinnelige formen av virus hadde én aminosyre på overflaten som muterte til en annen, slik at det smittet bedre. Hele Europa har fått den muterte versjonen, mener Fomsgaard.

Her har det altså skjedd en mutasjon som har endret viruset nok til at det ifølge Fomsgaard og Thomsen er snakk om en ny variant.

De analysene og genkartleggingene Fomsgaard og kollegene hans ved Statens Serum Institut og Aalborg universitet gjennomfører av koronaviruset i Danmark, viser at det muterer om lag hver 14. dag, men det er små mutasjoner som ikke gjør at viruset endret seg.

– Vi ser ikke opphopninger av mutasjoner som går igjen. Og det tyder på at viruset ikke endrer egenskaper, sier Fomsgaard.

Interessant i forhold til vaksine

Ifølge Allan Randrup – og Jan Pravsgaard, som er professor i immunologi ved Københavns Universitet, er studier av mutasjoner spesielt relevante for å kartlegge smitteveier, mens studier av mulige varianter først og fremst er viktige i forhold til utvikling av en vaksine.

Ingen av dem er særlig bekymret for at en vaksine raskt vil bli uvirksom på grunn av mutasjoner eller utvikling av nye varianter av viruset.

– De vaksinene man arbeider med, er først og fremst rettet mot s-proteinet, som viruset bruker til å binde seg til cellene våre. Det er grenser for hvor mye s-proteinet kan endre seg uten at det vil gjøre virus ute av stand til å infisere celler. Jeg er ikke så nervøs for at en vaksine vil bli utdatert, sier Thomsen.

Det kan imidlertid godt skje mindre endringer i s-proteinet som kan innebære at de antistoffene, kroppen har utviklet, ikke lenger vil fungere, mener Pravsgaard.

– Viruset har en viss handlefrihet når det gjelder s-proteinet. Så kan du i prinsippet risikere at antistoffene ikke finner viruset, og da må du utvikle en ny vaksine, sier han.

RNA virus mangler korrekturlesing av arvematerialet

Koronavirus er et såkalt RNA-virus. Det samme gjelder influensavirus.

RNA-virus har ofte arvematerialet organisert i en enkelt streng.

En annen type virus, som kalles DNA-virus, består som regel av en dobbel streng av basepar.

DNA-virus muterer sjeldnere fordi det finnes egne enzymer som sjekker og retter DNA-strengen når den kopieres.

HPV, herpes og vannkopper er DNA-virus.

– DNA-virus har det vi kaller proofreading. Som er en slags korrekturlesing av den nye DNA-strengen, sier Allan Randrup Thomsen.

Derfor har RNA-virus en høyere mutasjonsrate. Men det betyr også at mange viruspartikler ikke kan infisere nye celler og dermed spre seg.

– De aller fleste RNA-virus har ikke molekylære verktøy til å rette feil i basene på RNA-strengen. Og de aller fleste mutasjonene er enten stumme eller skadelige. Så typisk er det bare 1 av 100 viruspartikler som faktisk kan føre virus videre, sier Allan Randrup Thomsen.

Forskjell på mutant og variant

Mutasjoner er tilfeldige endringer i arvematerialet, som i mange tilfeller enten ikke har noen betydning eller svekket viruset.

Når man snakker om en variant, så betyr det at flere tilfeldige mutasjoner i arvematerialet har skapt nye egenskaper.

(Hentet fra forskning.no)

Kan dere kose dere resten av dagen og

TA UTROLIG GODT VARE PÅ HVERANDRE <<3

Stoooooor klem fra Eva 🙂

Vaksinasjon av pasienter med nedsatt immunforsvar..

Vaksiner er vårt beste verktøy i kampen mot infeksjoner. Pasienter med nedsatt immunforsvar har størst behov for beskyttelse, men samtidig hersker det betydelig usikkerhet om hvordan vaksiner kan og bør brukes hos disse pasientene.

Før vaksinasjon av pasienter med nedsatt immunforsvar bør man vurdere tre spørsmål: Kan vaksinen være farlig for pasienten? Vil vaksinen gi effekt? Vil pasienten ha nytte av spesielle vaksiner? Kunnskapen er begrenset, men det finnes noen retningslinjer.

Kan vaksinen være farlig for pasienten?

Noen vaksiner er laget av levende, svekkede bakterier eller virus (tab 1). Disse vaksinene kan utløse sykdom hos pasienter med nedsatt immunforsvar og er derfor som hovedregel kontraindisert (tab 2). I praksis er det likevel slik at sykdommene vil være farligere enn vaksinen. Hvis smitterisikoen er stor, må derfor dette veies mot risikoen ved vaksinasjon.

I Norge er risikoen for å smittes med meslinger, kusma og røde hunder så liten at vaksinene ikke bør brukes. Det er heldigvis aldri registrert smitte av meslinger, kusma eller røde hunder fra vaksinerte. Vaksinasjon av personer i nærmiljøet (søsken) er derfor ufarlig. Samtidig gjør det dem uimottakelige for sykdommen, slik at de ikke vil utgjøre smittekilder for pasienten. Ved opphold i land der meslinger er vanligere (Sør-Europa, Asia og Afrika), kan det være aktuelt å revurdere vaksinasjonsbehovet.

Gulfebervaksine må vurderes hvis pasienten skal reise til et sted der risikoen for smitte er betydelig. I de fleste tilfeller har pasienten imidlertid behov for et sertifikat om gulfebervaksinasjon, og bør da heller få en erklæring om at han/hun ikke kan vaksineres av medisinske grunner.

BCG-vaksine anbefales ikke til pasienter med nedsatt immunforsvar her i landet.

Vaksine mot vannkopper ble primært utprøvd på pasienter (mest barn) under behandling for forskjellige maligne lidelser. Vaksinen kan gis til pasienter som har vært i remisjon i et halvt år og har mulighet for å ta korte opphold i behandlingen etter angitte retningslinjer (vaksinens pakningsvedlegg) (1).

Nesten alle andre vaksiner er inaktiverte (unntatt peroral polio- og tyfoidvaksine). Inaktiverte vaksiner innebærer ikke noen økt risiko for pasienter med nedsatt immunforsvar. Vaksinene bør derfor som hovedregel tilbys på samme måte som til immunkompetente.

Vil vaksinen gi effekt?

På dette området er kunnskapen begrenset. De studier som foreligger er små, og tar gjerne for seg en spesiell pasientgruppe og en spesiell vaksine. Det er likevel mulig å gjøre noen generaliseringer.

Graden av immunsuppresjon er avgjørende, men responsen varierer også avhengig av årsaken til nedsatt immunforsvar. Generelt ser det ut til at nyretransplanterte, kreftpasienter som ikke har fått behandling på noen uker, HIV-pasienter med moderat nedsatt celletall og pasienter behandlet med moderate steroiddoser responderer tilfredsstillende. Pasienter under behandling for leukemi responderer imidlertid dårligere enn de som behandles for solide svulster. Det er svært lite kunnskap om effekt hos personer med medfødte immundefekter.

Responsen på de «gamle» vaksinene mot difteri, tetanus og poliomyelitt (inaktivert poliovaksine) er oftest god (2). Responsen på influensavaksine, Hib-vaksine, hepatitt B-vaksine og pneumokokkvaksine er langt mer usikker og ofte dårlig. Hos eldre personer er det vist at selv om influensavaksine ikke beskytter 100?% mot influensa, blir risikoen for komplikasjoner og dødsfall betydelig redusert gjennom vaksinasjon (3). I noen studier antydes en tilsvarende effekt hos immunkompromitterte.

Dårlig effekt av hepatitt B-vaksine kan i noen grad kompenseres ved høyere dose eller økt antall doser, slik det fremgår av anbefalt doseringsregime i Felleskatalogen.

Effekten av pneumokokkvaksine er varierende, men oftest dårlig. I noen situasjoner vil de nye konjugatvaksinene antakelig virke bedre enn den polysakkaridvaksinen vi har hatt til nå.

Hvis det er spesielt behov for å vite om pasienten er beskyttet, kan antistoffmåling gi gode holdepunkter i de fleste situasjoner.

Har pasienten nytte av spesielle vaksiner?

Her skal bare trekkes frem noen grupper der effekt av spesielle vaksiner eller regimer er godt dokumentert.

HIV-POSITIVE PERSONER

Forhold omkring HIV- positive personer og vaksinasjon har vært særlig diskutert, fordi man har fryktet at også inaktiverte vaksiner kunne føre til forverring gjennom påvirkningen av immunsystemet. Konklusjonen i dag er at fordelene ved vaksinebeskyttelse er langt større enn eventuell risiko. HIV-positive bør følge vanlig vaksinasjonsprogram (unntatt BCG-vaksine) og i tillegg få tilbud om vaksine mot influensa og pneumokokksykdom. Hepatitt B-smitte kan gi meget alvorlig sykdom, og vaksine er derfor særlig viktig for HIV-positive som er utsatt for smitte.

PERSONER SOM MANGLER MILTFUNKSJON

Personer som mangler miltfunksjon, har betydelig økt risiko for alvorlige, invasive infeksjoner med pneumokokker (4), og de fleste responderer godt på pneumokokkvaksine. Sannsynligvis har de også i noen grad økt risiko for infeksjon med meningokokker og Haemophilus influenzae. De bør derfor tilbys de aktuelle vaksinene etter gjeldende retningslinjer (1, 5). Ved Hodgkins sykdom er effekten av pneumokokkvaksine mye bedre hvis vaksinen kan gis før milten fjernes (6).

BEINMARGSTRANSPLANTERTE PASIENTER

Mange beinmargstransplanterte pasienter har målbare antistoffer mot de vanligste vaksinenene (difteri, tetanus, polio) rett etter transplantasjonen, men antistoffene forsvinner i løpet av måneder til et år etter transplantasjonen. Dette gjelder så vel ved autolog som ved homolog transplantasjon, og uavhengig av giverens vaksinasjonsstatus. Det viser seg også at selv om pasienten vaksineres mens han/hun ennå har målbare antistoffer, opptrer ingen boosterrespons (7). Beinmargstransplanterte pasienter bør derfor tilbys ny, fullstendig primærvaksinasjon mot difteri, tetanus og poliomyelitt. Pasientene bør også tilbys pneumokokkvaksine, selv om effekten kan være varierende (8).

Ha en fortsatt flott Tirsdag og ta utrolig godt vare på deg

selv/hverandre 🙂

Klem Eva <3

God Mandag alle sammen <<3

Jeg våkner tidlig enda en morgen og kaffen blir ikke sen om å sette på idag ,da øyene føltes blytunge når jeg sovner sent på natten og oppe som om barna enda var små…Er det noen andre som har den alarmen i hodet fra da ungene var små,spesielt?? ….

…føler den er innebygd,og blir vel kvitt den en gang når dere ser den kjekke flotte gutten som nå er 16 her,altså min førstefødte…<<3

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg tror alle foreldre,vet ikke om det er mest mødre(mtp graviditet og hjemmeværende) syns det er noe eget,ett eget bånd kanskje med den førstefødte,selv om begge behandles totalt likt…

Marcus har vel en spesiell plass i hjertet mitt som kun er hans, når jeg tenker tilbake på første graviditet, jobb,mye kolikksmerter, sykdom forøvrig…Jeg husker hans første bevegelse, lille trutmagen :)..…ja, bevegelsene hans begynte tidlig å bestemme seg for å kun være våken på natta, slik at jeg ved nesten 4 mnd på vei bare måtte si fra til barnehagen jeg var så dypt glad i( Solsikken Bhg den gang, nå Rom gårdsbhg) å si at siden jeg hadde en krabat som bare viste sin velkomst hver natt, så klarte jeg ikke “jobbe” lenger…

Jeg hadde hatt nok anstrengelser rundt det å spy opp ALT uansett hvor mye jeg hadde lyst på det der og da…ingenting hjalp,men kom seg heldigvis 🙂

Det er maaange minner rundt denne flotte herlige gutten født i April,som hennes lillesøster,Sarah også er,og jeg skal legge ut bilde og skrive noen få tilbakeminnestanker om henne og en dag sooon…..<<<3

Den beste “lille” store gutten/mannen er den beste gutten/mannen jeg kjenner og vet om på jord…gutten jeg fullammet i 9 mnd,kunne kose med til alle døgnets tider,være der for 24/7 uansett hva det var,hans nydelige lange,sorte vipper som flere trodde jeg hadde brukt vippetang på :)….men NEI fortsatt til dere som evnt skulle lure,hans viper var nok naturlig nydelige <<<3

Jeg har lange historier rundt begge mine fantastiske,men de mååå jeg nesten skrive eget blogginnlegg om hver om jeg skal skrive alt av følelser og opplevelser rundt mine herlige flotte barn <<3

Jeg elsker dem begge høyere enn ALT,det er det null tvil om,og uten å si så mye mer enn at jeg er glad det fins rettferdighet for barns del…. <3

11 spm og svar om koronavaksinen!!!

1. Hvordan vet man at en vaksine er trygg?

Alle vaksiner, uansett hva de er laget for, har potensielle bivirkninger. Alle vaksiner man kan få i Norge har alle en nytteeffekt som er vurdert som mye større enn de potensielle bivirkningene, på populasjonsbasis. De aller fleste bivirkninger er milde og forbigående. Når man utvikler vaksiner, prøver man alltid å få til en best mulig effekt, og minst mulig bivirkninger. Dette finner man ut gjennom de siste testfasene i kliniske studier, såkalt fase 3-testing.

Selv om alle vaksiner, også de som utvikles mot koronavirus, testes grundig, er det umulig å sikre seg helt mot sjeldne bivirkninger. Noen av disse sjeldne bivirkningene oppdager man først når man begynner å vaksinere i stor skala – etter at en vaksine tas i bruk, overvåker Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet om det skulle oppstå uventede bivirkninger. De aktuelle vaksinekandidatene for oss i Norge virker, så langt, å være både trygge og effektive. (1) (2)

2. Er vaksinen påbudt?

Nei, det er frivillig å vaksinere seg i Norge. Selv om helsemyndigheter anbefaler deg å ta vaksinen, kan du takke nei. Hvis du takker nei vil du ikke bidra til flokkbeskyttelse.

3. Hvilke typer koronavaksiner er under utvikling?

Vaksiner virker generelt ved å stimulere immunforsvaret til å kunne bli immun eller bedre rustet til å kjempe mot den aktuelle mikroorganismen, uten å måtte gå gjennom sykdommen. Dette kan gjøres på flere måter. Flere ulike typer vaksiner er under utvikling med tanke på COVID-19:

• Inaktiverte eller svekkede virus-vaksiner inneholder virus som inaktiverte eller svekkede, slik at de ikke lengre kan forårsake sykdom, men fortsatt kan stimulere immunforsvaret.
• Proteinbaserte vaksiner inneholder ufarlige deler av proteiner som ligner på bestanddeler av koronaviruset, for å skape en immunrespons mot disse delene av viruset.
• Virale vektor-vaksiner består av virus som er genetisk modifiserte slik at de ikke lengre kan forårsake sykdom.
• RNA- og DNA-vaksiner er moderne vaksiner som inneholder genetisk modifisert RNA eller DNA, som medfører til dannelse av et protein, som immunsystemet danner en respons mot.

FLERE TYPER:

 Flere vaksinetyper er for tiden under utvikling. Blant disse finner man de mye omtalte, nye mRNA-vaksinene. Foto: NTB Scanpix

Per 10.12.2020 har Det Europeiske Legemiddelkontoret (EMA) startet godkjenningsprosessen for fire vaksiner mot COVID-19:

• BioNTech/Pfizer (RNA-vaksine)
• Moderna (RNA-vaksine)
• Johnson & Johnson/Janssen (viral vektor-vaksine)
• AstraZeneca (viral vektor-vaksine)
   

4. Når er en koronavaksine klar til distribusjon?

Det er satt inn store ressurser for å utvikle gode vaksiner, og det er mange vaksiner under utvikling. Før vaksiner kan distribueres må det bevises at vaksinene er trygge og effektive, noe som gjøres i store kliniske (fase 3) utprøvninger. Noen av vaksinene har kommet så langt at de har påbegynt prosessen mot å bli godkjent av legemiddelmyndigheter i ulike land. Norge er en del av det europeiske legemiddelsamarbeidet. Selv om det legges til rette for raskere prosesser enn normalt med tanke på koronavaksiner, skal de strenge kravene som stilles til effekt og sikkerhet fortsatt oppfylles. En vaksine blir kun godkjent dersom nytten av den vurderes som klart større enn risikoen. For at en godkjent vaksine skal kunne bli distribuert, må de også kunne produseres i store antall og fysisk kunne sendes, lagres, og oppbevares i riktig temperatur, noe som samlet er en svært stor logistisk utfordring. (1) (2)

5.Når kan vi forvente å bli vaksinert i Norge?

I Norge vil man trolig kunne tilby vaksiner fra flere ulike leverandører. Vaksineringen startet i romjula 2020 med BioNTech/Pfizer (RNA-vaksine) for 5000 sykehjemspasienter. Det forventes at 40 000 skal vaksineres per uke fremover, men i starten vil man ha færre vaksiner, slik at det vil ta en stund før alle i målgruppene kan tilbys en vaksine.

Camilla Stoltenberg, Direktør i Folkehelseinstituttet(FHI), sier til DB at vi vil har kommet langt til sommeren, og at vi kan være i mål med vaksineringsprosessen om ni måneder:

– I mål om ni måneder

6. Hvem skal få tilbud om vaksine?

Regjeringen blir å fastsette prioriteringen av hvilke grupper som først skal anbefales vaksine, basert på råd fra Folkehelseinstituttet. Siden man i starten vil ha få vaksiner til disposisjon, blir man nødt til å prioritere hvem som skal få vaksine først. Folkehelseinstituttet anbefaler at eldre, personer i risikogrupper, og helsepersonell, prioriteres for vaksinering – med eldre og de i risikogrupper først. Rekkefølgen kan endre seg etter hvert som smittesituasjonen endrer seg – helsepersonell kan for eksempel prioriteres høyere dersom smittepresset øker i helseinstitusjoner.

ELDRE:

I Norge, per nå, er det eldre og personer i risikogrupper, som prioriteres først med tanke på vaksine. 

Det er de aktuelle risikogruppene som har størst risiko for å utvikle alvorlig sykdom ved COVID-19, og derfor anbefaler Folkehelseinstituttet at disse per dagens situasjon prioriteres Risikogrupper inkluderer:

• Sykehjemsbeboere
• Noen utvalgte helsepersonellgrupper vil bli prioritert.
• Personer over 65 år
• Personer med én eller flere sykdommer forbundet med økt risiko for alvorlig sykdom (for eksempel tilstander som gir redusert immunforsvar, diabetes, hjerte- og lungesykdom og kreftsykdom)
  (For en fullstendig prioriteringsrekkefølge med tanke på alder og underliggende sykdom, se Folkehelseinstituttet sine sider.)

7. Skal gravide kvinner og barn vaksineres?

De aktuelle vaksinekandidatene i Norge har ikke blitt testet på gravide eller barn. Barn får også mindre uttalt sykdom enn den øvrige befolkningen. På grunn av dette vil vaksinasjon i første omgang ikke anbefales til gravide eller barn. Dette gjelder også barn innen risikogrupper. (2)

FALSKE NYHETER:

 I en verden der det kan være vanskelig å finne objektiv og sann informasjon, kan konspirasjonsteorier og usannheter vokse fram blant deler av befolkningen. I Norge har vi heldigvis sett lite til slikt, med en høy tillit til helsemyndighetene, og til hverandre – dette er nødvendig for at vi skal kunne komme oss vel gjennom en pandemi.

8. Gir koronavaksiner en langvarig beskyttelse?

Når en koronavaksine er godkjent for bruk i Norge, vet vi at den har en akseptabel effekt, men det er fortsatt for tidlig å si hvor lenge effekten varer, og mer forskning er nødvendig for å svare på dette spørsmålet. Den data man har tilgjengelig viser dog, at de fleste som blir frisk av COVID-19, virker å utvikle en viss immunrespons som i hvert fall varer en viss stund – men hvor sterk, og hvor lenge denne immunresponsen varer, vet vi heller ikke helt enda. De fleste vaksiner som for tiden er under utvikling, gis i to doser. (1) (2)

10. Må jeg betale for vaksinen?

Koronavaksinasjonsprogrammet skal være gratis for dem som anbefales vaksinasjon. Både vaksine og vaksineringen skal derfor være gratis. (2)

Og til ett stort spm vi alle lurer på!?

11. Kan vaksinene stoppe pandemien?

Hvor mye og hvor raskt vaksinene kan virke inn på pandemien vil avhenge av flere faktorer. Disse inkluderer effektiviteten av vaksinene, hvor raskt de godkjennes av myndighetene, hvor raskt de kan produseres og distribueres – samt hvor mange som velger å vaksinere seg. Man tror at koronavaksinene, som andre vaksiner, ikke vil være 100% effektive – men det trenger de heller ikke å være, dersom mange nok i befolkningen velger å vaksinere seg.

WHO er forsiktig optimistiske med tanke på om vaksinene kan stoppe pandemien – men de advarer om at man ikke kan hvile seg fullstendig på vaksineutviklingen. Derfor må man fortsatt, trolig i lang tid, belage seg på god hånd- og hostehygiene, 1-metersregelen og at man unngår fysisk kontakt, og at man holder seg hjemme og tester seg ved symptomer på luftveisinfeksjon. 

Det er sikkert 100vis av spm en har rundt disse vaksinene,hvilken en skal føle seg mest trygg på osv og her gies ingen garantier som er en viktig ting å huske på ved vaksinering og som selvsagt hadde vært den beste tryggheten for oss alle å vite,men men..vi må nesten bare se og husk på å respekter dem som ikke vil ta noen av disse for det er ikke akkurat vits å på en måte gi dem som ikke vil,en dårlig samvittighetsfølelse, men hva om de ikke eller kroppen deres ikke tåler den….?

Bare tenk over den tanken om du skulle komme i snakk med noen som har bestemt seg for IKKE å ta den…eller kanskje fått anbefaling av lege/helsepersonell om å ikke ta den,som vi vet? …

Bare vi alle tenker 2 ganger 😉 🙂

Jeg setter ett punktum for idag, og ønsker dere en så solfylt flott Mandag som bare overhodet mulig og

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <<3

God klem Eva 🙂

God Søndag alle sammen <<3

Storbritannia godkjenner koronavaksinen fra Astra-Zeneca!!!!

Storbritannias regulatoriske myndigheter for medisiner og helseartikler (MHRA) har gitt AstraZenecas covid-19-vaksine AZD1222 krise-autorisasjon. De første vaksinasjonsdosene frigjøres i dag og vaksinasjon starter på nyåret!!!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

ET SKRITT FREM: Vaksinen fra AstraZeneca – AZD1222 – er utviklet i samarbeid med Universitetet i Oxford, og allerede 23. april fikk to frivillige de første dosene av vaksinen. Nå har Storbritannia godkjent den for bruk. 

Storbritannias regulatoriske myndigheter for medisiner og helseartikler (MHRA) har gitt AstraZenecas covid-19-vaksine AZD1222 krise-autorisasjon. De første vaksinasjonsdosene frigjøres i dag og vaksinasjon starter på nyåret.

Autorisasjonen anbefaler at det gis to doser av vaksinen administrert med et intervall på mellom fire og tolv uker. Det regimet viste i kliniske studier å forebygge mot covid-19 på en trygg og effektiv måte, det skriver selskapet i en pressemelding.

Selskapet skriver videre at det ser for seg å levere flere millioner vaksiner i første kvartal som en del av de totalt 100 millioner dosene selskapet skal levere til Storbritannia. 100 millioner doser er nok til  å vaksinere 50 millioner mennesker. Vaksinen kan transporteres og lagres under normale kjøleforhold, som tilsvarer to til åtte grader celsius. 

Startet test i april ..

Vaksinen fra AstraZeneca – AZD1222 – er utviklet i samarbeid med Universitetet i Oxford, og allerede 23. april fikk to frivillige de første dosene av vaksinen. Fase 2/3 ble startet i mai og fase 3 i august, og har vært gjennom store kliniske studier med tusenvis av mennesker.

Vaksinen bruker en virusvektor (et kunstig fremstilt DNA-molekyl for å overføre genetisk materiale inn i en celle), som er basert på en svekket versjon av et forkjølelsesvirus (adenovirus). Dette forårsaker infeksjoner hos sjimpanser og inneholder det genetiske materialet til SARS-CoV-2-viruset.

Beslutningen om å godkjenne vaksinen ble fattet i henhold til regel 174 i «Human Medicine Regulations 2012» som muliggjør en hurtig godkjenning av legemiddel for å møte store folkehelse-utfordringer. Data om vaksinens sikkerhet og effekt vil fortsette å bli samlet inn og publisert, skriver selskapet i en pressemelding.

Steinar Madsen, fagdirektør i Statens legemiddelverk sier til Dagens Medisin at godkjenningen ikke vil ha noe å si for EMA-vurdering av AstraZenecas vaksine.

– Ikke direkte. Storbritannia går nå ut av EU og vil fremover gjøre egne legemiddelvurderinger. Det har foreløpig ikke kommet søknad for godkjenning fra AstraZeneca, men det er en løpende vurdering av den som det er for flere vaksiner. 

Legemiddelmyndigheten EMA startet en såkalt «rolling review» av en koronavaksine som utvikles ved Oxford universitet, skriver Statens legemiddelverk på sine nettsider.

Dette innebærer at legemiddelmyndigheten gjør en fortløpende vurdering av alle data om vaksinen.

– Pfizer & BioNTech har nå fått godkjenning, Modernas vaksine skal diskuteres ved neste møte i vitenskapskomiteen den 6. januar. Men det er ikke kommet en formell søknad om markedsføringstillatelse fra AstraZeneca om deres covid-19-vaksine, sier Madsen.

– Kan brukes i hele verden!

Direktør i CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations), Richard Hatchett uttaler i en pressemelding at de er fornøyd med godkjenningen.

– Vi var svært glade over å høre om dagens kunngjøring av at Storbritannias regulatoriske myndigheter for medisiner og helseartikler (MHRA) har gitt krise-autorisasjon for covid-19 vaksinen utviklet av Universitetet i Oxford og Astra Zeneca.

– Vi håper MHRAs vurdering av Oxford-AstraZeneca-vaksinen mot covid-19 som trygg og effektiv baner veien for lignende avgjørelser av andre strenge regulatoriske myndigheter og for WHOs prekvalifisering i de kommende dager og uker.

Hatchett uttaler at vaksinen er svært attraktiv ved at den er rimelig, skalerbar og kan lagres ved to til åtte grader celsius. Hatchett uttaler at gjennom avtalen Covax har med AstraZeneca og Universitetet i Oxford har man en vei mot å sikre to milliarder doser for befolkningsgrupper med størst risiko i verden.

– Disse egenskapene vil muliggjøre bruk av den over hele verden, også i lav- og mellominntektsland, ved siden av andre trygge og effektive vaksiner mot covid-19. De store forsyningene som blir tilgjengelige I 2021 betyr at vaksinen kan spille en viktig rolle i å få en slutt på den akutte fasen av pandemien.

Hatchett uttaler det blir viktig å skalere opp produksjon i tiden fremover med tanke på de nye muterte virus-varientene.

– Å ha flere godkjente vaksiner før utgangen av 2020 er virkelige enestående. Dette er et ekstraordinært øyeblikk i vaksine-historien, men også mer generelt i medisin. Nå er det viktig å skalere opp og skalere ut produksjonen av vellykkede vaksiner for å sikre at de blir tilgjengelige globalt uten forsinkelse. Dette er spesielt viktig i lys av de nye muterte virus-variantene vi ser.

Jeg leser mye fra Dagens Medisin og vet at alt som står,er sikkert…

Vi alle har forskjellige tanker, følelser og meninger rundt denne,så ber om at dere ikke sender spydigheter fordi om.og respekteres hverandres syn.:/

Jeg har ikke bestemt meg for noen,for jeg vil vite hvordan denne her faktisk kan være den rette (i mitt tilfelle)så skrev ned noen punkter som je bet meg litt merke til i denne som ikke var i de to andre…HERE WE GO 🙂

• Kan transporteres og lagres på det normale,altså fra 2 til 8 Celsius…
• Kan spille en viktig rolle for å få slutt på akutte pandemien
• Eldre og andre i risikogruppene vil nok få den om de vil ha dem,og det er skrevet at dem tåler denne bedre.
• Mye mindre bivirkninger,dog like god effekt (foreløpig ihvertfall)
• Alle som er skikkelig syke fra før,trenger ikke flere kraftige bivirkninger!
• Urolig for svigermor som nærmer seg 80 mtp at legen kanskje skulle vært utbyttet og ikke enang har gitt hjertemedisin på blå for ho,og mener det er det minste av de livsnødvndige medikamenter hun har rett på på blå? (Kun ett eksempel,da jeg trodde livsnødvendige var på blå?),tar ikke årlge sjekker,forutenom å evnt sende henne til røntken men må da spørre selv om det…ja listen er lang,men setter bare litt lit til at leger kan både medisin og kropp og ikke minst,vite hva som er galt, for når du kommer med symptomer til legen din at du skal ha såpas stor tro til at en kan legge helsa i deres hender med trygghet, så derfor er min uro litt stor rundt hennes lege bare velger en nå uten å tenke over immunsystem,alder,hjerte etc..

Men måtte kopiere ned hva det stod under her,for er jo noe jeg syns er veldig godt og trygt,foreløpig ihvertfall 🙂

Hatchett uttaler at vaksinen er svært attraktiv ved at den er rimelig, skalerbar og kan lagres ved to til åtte grader celsius. Hatchett uttaler at gjennom avtalen Covax har med AstraZeneca og Universitetet i Oxford har man en vei mot å sikre to milliarder doser for befolkningsgrupper med størst risiko i verden.

–Disse egenskapene vil muliggjøre bruk av den over hele verden, også i lav- og mellominntektsland, ved siden av andre trygge og effektive vaksiner mot covid-19. De store forsyningene som blir tilgjengelige I 2021 betyr at vaksinen kan spille en viktig rolle i å få en slutt på den akutte fasen av pandemien….!!!

Det er mange tanker rundt alle 3,men jeg håper legene kan la deg få bestemme hvilken en ent vil ha og at en blir fullstendig informert om virkningen fra de to som er nå og sistemann evnt…

Alle er urolige og redde på hver sine måter hver eneste dag de går ut på butikken og må ha dette i tankene hele tiden,2 meters avstand,sprit…

Ja jeg tror fellesønske for hele verdens befolkning at det snart skal ta en ende etter Feb-Mars 2020 med denne pandemien som har på en måte “ holdt mennesker fra hverandre” og ikke minst uro,redsler,sykdom,død…

FÅ TILBAKE TIL HVERDAGEEN SOM DEN VAR FØR!!

Ja,så hvis den fra Astra Zeneca og Oxford sikrer at den spiller en viktig rolle på å få slutt på pandemien,så vil jeg jeg virkelig håpe og tro på den…Men som sagt,hver si tro og helsa til hvert individ er forskjellig!

Forresten…det var ei som var tøff og gikk frem under blogginnlegget mitt igår ang de andre vaksinene,om at ho ikke skulle ta noen av vaksinene og at ho hadde vært gjennom Covid 19,men valgte uanett å si nei til noen av dem..Hun håpte at vi respekterte det? Jeg var ute med å svare at dette burde være hver si mening og avgjørelse,men ho mente at de ikke gjorde det….Jeg visste ikke hva annet jeg kunne svare til den enn: Vaksinene er frivillige! 

Nå avslutter jeg før dere blir helt forfjamset over hva en skal/om en skal velge av vaksiner og som vil være være riktig for deg,går jo mye etter den helsa du allerede nå har så alle har på en måte forskjellige fasitsvar,men håper dere har en lege å spørre på alle punkt dere er usikre om….!

Jeg ønsker dere en fortsatt velsignet Søndag og

TA KJEMPESTOR PRIS PÅ DEG SELV,HVERANDRE <<3

God klem Eva 🙂

God morgen kjære lesere <<3

Jeg våknet rett før 6 idag, da det har vært ei superlang natt i tanker og smerter,speselt i munnen mtp tannverk også har jeg ikke lyst å ta ibux,da det har lagd magesår før…

Men det slår ikke feil det der…skulle tro at når alle tannleger stenger for helga, så stilles smertene seg inn til at det typisk at jeg har måttet få tak i tannlege en gang ellom lørdags morgen til Søndag kveld….,men det er ikke akkurat billig så om noen har noen kjerringråd eller tips til hva som kan ta bort litt av smertene,så vær så god 🙂 <<3 #kjempetakknemlig#

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ja ja..la oss få tankene over på noe som interesserer meg noe enormt for tiden og det er vaksinene som er i omløp og hvilken vil fungere best?

Er det riktig å prøve ut disse på de eldre som gjerne vil ha flere år igjen som om de skulle vært forsøkskaniner,MEN så leste jeg noe som jeg har hatt tro i ei stund og det er neste vaksine som står for Astra Zeneca 

AstraZeneca-vaksine: Sterk effekt hos eldre voksne:

Eldre har vært hardest rammet av coronaviruset. Nå viser funn fra en tidlig studie at Oxford og AstraZenecas vaksine har sterk immunrespons hos denne gruppen. Gledelig, sier Nakstad, som samtidig minner om at vaksinen fremdeles ikke er godkjent.

Det bekrefter Oxford universitetet i en forskningsartikkel som torsdag publiseres i det medisinske tidsskriftet The Lancet.

Resultatet fra fase 2-studien av vaksinen viser at vaksinen tåles bedre av eldre mennesker, og produserer lignende immunrespons både hos unge og eldre.

Studien involverte 560 voksne, hvorav 240 var over 70 år.

– Å sikre robust immunrespons hos eldre voksende har vært en langvarig utfordring. Å vise at denne vaksineteknologien kan føre til en slik respons – i aldersgruppen som har størst risiko for alvorlig covid-19-sykdom – gir håp om at vaksineeffektiviteten vil være lignende i yngre og eldre voksne, sier Angela Minassian som undersøker slike studier hos Oxford, skriver Bloomberg.

– To doser virker som god strategi

Studien viser at deltagere som har mottatt vaksinen utviklet nøytraliserende antistoffer.

– Vi så sterkest immunrespons hos de ti deltagerne som fikk to doser av vaksinen, noe som indikerer at dette kan være en god strategi for vaksinering, sier professor Andrew Pollard ved Oxford University.

Alle de ti deltagernes blod skal ha vist nøytraliserende aktivitet mot coronaviruset.

Vaksinen har de siste månedene vært i den siste testfasen. Over 30.000 pasienter i USA har blitt innlemmet i studien. Samtidig pågår det parallelt en fase-trestudier i lav- og middelinntekts land som Brasil og Sør-Afrika.

Foreløpige resultater fra den siste testfasen av vaksinen er ventet i løpet av de kommende ukene.

Allerede har AstraZeneca inngått avtaler om å levere mer enn to milliarder doser av vaksinen. EU er blant dem som har inngått en avtale med selskapet, noe som gjør at vaksinen også kan bli brukt i Norge såfremt den blir godkjent.

– Det er gledelig at det kommer nyheter fra disse selskapene, men de skal godkjennes først. Vi skal være trygge på at de har god effekt og lite bivirkninger før vi kan ta dem i bruk, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i Helsedirektoratet til VG om vaksinenyheten fra Oxford/AstraZeneca.

Flere lovende vaksiner!!

AstraZeneca og Oxford-vaksinen ligger like bak andre i testingen av coronavaksine.

Tidligere har både Moderna og grupperingen Pfizer og BioNtech bekreftet at deres vaksiner er rundt 95 prosent effektiv mot viruset. Begge har varslet at de vil søke godkjenning i løpet av kort tid.

Resultatene fra de to vaksinene har bidratt til sterk utvikling på børsene verden rundt de siste ukene. 

OG NÅ TIL SISTE NYTT OM MODERNAS VAKSINE SOM ER RETT RUNDT SVINGEN NÅ PÅ MANDAG,OM DEN BLIR GODKJENT(noe jeg tror)….

Er du en av dem som venter på den,eller vil du vente på sistnevnte???

Bergström: Modernas vaksine godkjennes av EU på mandag…

Vaksinen skulle egentlig godkjennes først anbefales på onsdag, nå har planen blitt endret.

– Det finnes ingen grunn til å vente, sier han til kanalen.

– Anbefalingen skjer mandag morgen og et par timer senere godkjennes den formelt av EU-kommisjonen.

Opprinnelig var det satt opp et ekstraordinært møte i Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) 12. januar for å godkjenne vaksinen. Allerede før jul ble det kjent at møtet ble flyttet frem en uke, og skal det altså være flyttet frem igjen.

Årsaken til at møtet nå skal være flyttet frem er at de vitenskapelige diskusjonene har gått raskere enn ventet, ifølge Bergström.

Det er foreløpig ikke bekreftet fra EMA at møtet er flyttet frem.

Ifølge Bergström vil Sverige få de første vaksinene levert i løpet av de to første ukene. Landet vil få mellom 20.000 og 30.000 vaksiner i uken.

Sverige sikrer at Norge får vaksiner gjennom EUs vaksinesamarbeid, men det er foreløpig ikke kjent om det kommer vaksiner hit samtidig som Sverige får sine. Det er heller ikke klart hvor mange vaksiner Norge vil få fra Moderna.

EU inngikk tidlig en avtale om å kjøpe inntil 160 millioner doser av Modernas vaksine, noe som kan bety at Norge får 1,6 millioner doser. I midten av desember ble det også kjent at EU har bestilt ytterligere 80 millioner doser, ifølge VGs vaksineoversikt.

Fra tidligere har EU godkjent bruk av vaksinen fra Pfizer og Biontech. Vaksinasjonen med denne vaksinen ble startet i Norge sist søndag.

MEN mange undrer og vet lite om akkurat dette…Hva er forskjellen av MRNA ELLER RNA som er forskjellen i vaksinene…?? 

RNA er molekyler (bestanddeler) i cellen som har viktige oppgaver i produksjonen av proteiner og regulering av hvilke gener som slås av og på (genregulering). RNA likner arvestoffet DNA og fins i alle celler i alle organismer.             OG…..

En mRNA er en kopi av et gen som inneholder instruksjoner til å lage et protein. mRNA fungerer som en budbringer av informasjonen som ligger i genene ut til der proteinene lages i cellen, og kalles derfor også budbringer-RNA (m står for det engelske ordet messenger). Mens genene består av DNA, er mRNA en type RNA.

(oppfordrer alle til å inn å lese om de forskjellige vaksinene og hva det vil si med RNA eller MRNA i dem)

Jeg må snart gi meg før jeg blir sittende å lese meg ihjel om disse 3 vaksinene og mine tanker rundt dem er litt sprikende,men skal holde dem litt for meg selv,men det eneste jeg mener de bør tenke seg om over er det at kanskje den ene vaksinen er trygg på de eldre mens den andre gjør at det heller bygges ett bedre vern/skjold både med dem med immunsvikt og dårlig immunsystem og heller bygge immunsystemet istedet samtidig, så hvorfor begynne med dem som har levd lengst isteden på noen med ett godt eller greit immunforsvar så en kunne sett forskjell på reaksjon etter hvert selv om deperasjonen er STOR i Norge og hvorfor kan den ikke settes på dem under 18 år den som er i omløp nå? Og hvor lenge vil en vaksine fungere i kroppen når den blir dårlig fra fryst (-70) og 5 dager i kjøleskapet før den må kastes?(tanker)

Det er mange spm og tanker rundt dette og jeg håper alle har studert litt mer om dette selv og deres immunforsvar og de med dårlig immunforsvar ellers generelt og det helt ned til spedarnsalder burde det jo kunne gå an å vaksinere barna sine syns jeg,da det er kanskje like mange under den alderen som også har veha vaksine,men jeg skal gi meg NU ….. 🙂

Om dere har noen tanker rundt disse vaksinene rundt disse med enten RNA ELLER MRNA,om så selv hvis du kan data generelt evnt og google mtp hvordan di helse er før du bestemmer deg for noen av dem ,sier  Fru Fredriksen Kristiansen til slutt (hehe) ..For husk en ting:

VALGET ER FRIVILLIG ANG HVILKEN VAKSINE DU VIL HA ELLER OM DU RETT OG SLETT IKKE VIL, da valget er hvert sitt og det er frivillig….!!

Får begynne dagen da med LITT mer kaffe også ønsker jeg dere ei så smerte/sykdomsfri Lørdag som bare mulig kan <<<3

TA UTROLIG GODT VARE PÅ HVERANDRE !!
 

Mvh Eva 🙂