Hipp hipp hurra for 17.Mai kjære lesere,fibrovenner++
Mannen er sent ute for å henge opp flagget,09.45 er bedre sent enn aldri :D?
Det viktigste er vel en får hengt det opp?:D
Jeg vil gratulere alle mine fibro og fb venner med dagen og håper at,som jeg var heldig å få..
Kaffe med nesquick,Coffee mate og en dusj med pistasjis..<3
Jeg søkte opp fibromyalgi og jeg måtte bare stoppe ved at :
Hjernen tenker vekk smerten?
Hvis du er redd for nåler, gjør det mer vondt å bli stukket. Med en ny metode kan legen se smertene rett i hjernen, og det viser at følelser spiller en større rolle enn forskerne har trodd. Men psyken vår kan ikke bare skru opp smertene – hjernen rår også over den beste medisinen mot dem.
Kraftige magneter i skanneren skaper en øredøvende støy som omslutter krigsveteranen som ligger med hodet inne i det tunnelformede røret. Men det er ikke bråket som får ham til å skjære tenner av smerte.
Da den unge mannen to år tidligere var sendt ut på et skarpt oppdrag, ble han skutt i låret. Etter det har han vært plaget av kroniske smerter. Legene har ikke kunnet gjøre særlig mye for å hjelpe ham, men nå gir skanneren et utrolig presist bilde av hvordan smerten i hjernen hans er bygget opp.
Soldaten er et tenkt eksempel, men behandlingen kan bli virkelighet for smertepasienter om bare et par år.
Psykologen Tor Wager fra University of Colorado i USA har oppdaget at hjernens håndtering av smerte er langt mer kompleks enn forskerne hittil har trodd.
Smerten fra et sår utvikler seg minutt for minutt
Når hånden blir skadet, merker vi den første skarpe smerten en brøkdel av et sekund senere, men med tiden endrer smerten seg når andre smertereseptorer blir aktivert.
© claus lunau
Under 1 sekund: stikkende følelse
Når vevet skades, aktiverer det smertenervenes mekanisk følsomme reseptorer. Det utløser et kortvarig signal som gir en presist lokalisert skarp og stikkende fornemmelse.
© claus lunau
Etter få minutter: brennende følelse
De ødelagte cellene skiller ut melkesyre og hydrogenioner som aktiverer kjemisk følsomme reseptorer. Det utløser en langvarig og diffus smerte med en brennende fornemmelse.
Etter noen timer: dunkende følelse
Immunceller starter en betennelse som skal reparere såret. Signalstoffene aktiverer kjemiske reseptorer som utløser en smerte som varer i dagevis, er vanskelig å lokalisere og føles dunkende.
Ved å gjennomføre hjerneskanninger av hundrevis av smertepasienter har han kartlagt tre ulike smertekretsløp i hjernen som til sammen skaper smerteopplevelser.
Bare det ene av dem mottar signaler fra smertenervene, mens de to andre skrur opp eller ned smerten avhengig av vår psykiske tilstand.
Det forklarer hvorfor en smerte noen ganger kan bite fast seg i årevis, selv om det ikke lenger har noen påviselig årsak.
Wager har nå brukt hjerneskanninger til å måle om det faktisk gjør mer vondt å få tatt en blodprøve hvis man på forhånd har en forventning om å føle smerte. Derfor kan smerten også forebygges bare ved å nedtone de dystre forventningene.
Wagers skanningsbilder avslører hvordan psyken til hver enkelt pasient påvirker smerteopplevelsen, og det åpner for en ny og mer målrettet behandling av smerter – med mindre bruk av medisiner.
Det er vanskelige å lindre smerte:
Smerte er en av de grunnleggende følelsene i sanseapparatet, og vi forbinder det typisk med små og store uhell, som når vi for eksempel skjærer oss i fingeren, vrikker foten eller slår hodet.
Slike smerter er som regel veldig presist lokalisert og har en veldefinert årsak, men smerter opptrer også i forbindelse med mange sykdommer, og da er de ofte mer diffuse.
En tysk studie fra 2015 viste at opp mot 60 prosent av verdens befolkning har opplevd smerte i den siste måneden. Men selv om smerter er utbredt, er det vanskelig å lindre dem, og legenes tilbud er slett ikke alltid effektive.
Mutasjoner virker som cannabis i Jo Camerons hjerne:
Legene ved sykehuset i den skotske byen Inverness var mildest talt forundret da en 65 år gammel kvinne møtte opp og fortalte at hun hadde litt problemer med hånden. Studiene viste at hun led av alvorlig leddgikt, som normalt er forbundet med store smerter. Men det var ikke noe problem for Jo Cameron, som heller ikke trengte smertestillende legemidler etter operasjonen.
Legene sendte den usedvanlige pasienten videre til forskere ved University College London. Hun fortalte at hun aldri hadde følt smerte, selv om hun flere ganger hadde brukket armer og bein. Og når hun brente seg, oppdaget hun det først når hun merket lukten av brent kjøtt.
Forskerne fant ut at hun hadde to mutasjoner i gener som kontrollerer enzymet FAAH. Forsøk med mus har vist at FAAH påvirker naturlige, cannabislignende stoffer i hjernen og dermed endrer smertens signalveier, slik at dyrene verken
føler smerte eller angst. Cameron er slett ikke den eneste som lever uten å føle smerte, for mutasjoner i mange andre gener kan komme til uttrykk på samme måte.
Biokjemikeren Andrew Moore fra University of Oxford i Storbritannia la i 2017 fram en samlet analyse av en lang rekke studier av vanlige smertestillende legemidler.
Ifølge analysen er det mest effektive stoffet ibuprofen, som blant annet finnes i Ibux, men på tross av førsteplassen gir det bare effektiv smertelindring i halvparten av tilfellene.
For morfinpreparater er tallet faktisk enda lavere. Bare hver åttende pasient har for eksempel glede av legemiddelet Dolol.
Når det har vært så vanskelig å bekjempe smerter, skyldes det også at pasientens smerteopplevelse ikke bare er avhengig av smertens fysiske intensitet.
Smerter kan også påvirke psyken vår og for eksempel utløse en frykt for å være i fare, gjenopplive ubehagelige minner om en lignende situasjon eller gjøre oss i generelt dårlig humør.
Påvirkningen går imidlertid også andre vei. Hvis man ikke har det bra, vil man være mer følsom for selv svake smertepåvirkninger.
Omvendt kan vi for eksempel løpe barføtt over stein og grus uten å ense smertene hvis vi er på flukt fra en overhengende fare.
Det er dette samspillet mellom smerte og psyke psykologen Tor Wager og kollegene hans er i gang med å avdekke ved hjelp av hjerneskanninger.
Smerte er svært subjektivt, og hittil har legene bare kunnet spørre pasienten om hvor vondt det gjør. Wager har oppdaget et kretsløp av nerveforbindelser i hjernen som kan brukes som et objektivt mål for om vi føler smerte, og hvor sterk den er.
Tre kretsløp i hjernen avgjør smertenivået
Når nervesignalene fra smertenervene når fram til hjernen, aktiverer de først et kretsløp av nerveaktivitet som registrerer hvor kraftig smerten er. Men hvor sterk smerte vi faktisk opplever, avgjøres av to
Nå kan forskerne måle smerte
Wagers forskergruppe plasserte forsøkspersonene i en MR-skanner og ga dem en lett varmepåvirkning på innsiden av underarmen ved hjelp av en elektrode.
Så lenge temperaturen var under 45 grader, som normalt ikke forbindes med smerte, var det ingenting usedvanlig å se i hjernen.
Men når temperaturen ble skrudd bare litt mer opp, utløste det et tydelig mønster av hjerneaktivitet i blant annet den såkalte somatosensoriske delen av hjernebarken og området talamus, som begge er kjent for å registrere sanseinntrykk som for eksempel berøring og temperatur, samt områdene insula og ACC, som er involvert i bevissthet, oppmerksomhet og selvoppfattelse.
Ved å studere skanningene kunne forskerne ikke bare avgjøre om en forsøksperson følte smerte, men også måle hvor sterk den var
Forskerne døpte mønsteret av smerteframkalt hjerneaktivitet den nevrologiske smertesignaturen, og i 2017 viste de hvordan metoden kunne brukes til å kaste lys over den gåtefulle sykdommen fibromyalgi.
Pasienter med sykdommen har diffuse, uforklarlige smerter og en lav smerteterskel, og inntil for et par tiår siden ble smertene ansett for å være innbilte.
Men ved å trykke på tommelen til 37 pasienter med fibromyalgi og 35 friske kontrollpersoner oppdaget Wager at pasientenes nevrologiske smertesignatur ble aktivert ved et vesentlig lavere trykk enn for kontrollpersonene.
Når trykket ble økt, var aktiviteten i pasientenes smertesignatur dessuten om lag dobbelt så høy som hos de friske forsøkspersonene.
Smertens Topp 5:
Opplevelsen av smerte er individuell, men nyrestein, skuddsår og fødsler er noe av det vondeste vi kan komme ut for.
© Shutterstock
Når barnets hode presser seg gjennom kvinnens fødselskanal, belaster det leddene i bekkenet maksimalt og presser hardt på halebeinet.
Vi kan skru ned smerten selv
Når smerte er så ubehagelig og nesten umulig å se bort fra, skyldes det at kroppens smertenerver ikke bare aktiverer hjernens primære smertekretsløp, som registrerer smertens intensitet og plassering.
Wagers hjerneskanninger avslørte i 2017 to andre kretsløp som virker i samspill med psyken og er avgjørende for hvordan vi opplever smerten og hvordan vi reagerer på den.
I motsetning til det primære smertekretsløpet, som aktiveres mer og mer i takt med at den fysiske smertepåvirkningen økes, er ikke de to andre kretsløpene i direkte kontakt med kroppens smertenerver.
Til gjengjeld er det økt aktivitet i det andre smertekretsløpet, og det låser fast mannen i en selvoppfyllende forventning om å føle smerte.
Og lav hjerneaktivitet i det tredje smertekretsløpet viser at smertene har brutt ned pasientens motivasjon og evne til å kjempe mot og få det beste ut av situasjonen.
Legene bestemmer seg derfor for å gi ham mindre medisiner mot de fysiske smertene, som ikke er så store, og i stedet supplere med samtaleterapi for å hjelpe ham med å dempe opplevelsen av smerte.
Som den smerteplagede soldaten vil millioner av mennesker i framtiden få en mye mer effektiv lindring fordi legene kan se hvordan smerten arter seg inne i hjernen.
WOW,det ble litt mye idag så nå tror jeg jeg legger fra meg innlegg for idag så ikke det blir for mye men ønsker dere:
EN FANTASTISK FLOTT GRUNNLOVSDAG ØNSKES ALLE SAMMEN VIDERE:) <3
Ta utrolig godt vare på deg selv/hverandre <3
~Klem Eva
