ALT DU TRENGER Å VITE OM KORONAMUTASJONER!

God Søndag kjære lesere og medlemmer <3

 

Ja,når en først kan sove lenge,står Eva opp tidlig..Rart det der og slår aldri feil! Sitter lenge og koser med Kygo,klarer få stabbet meg den “nødne” turen hans ut,så da ble det tid til å sette seg ned ved pcen og kikke litt på Facebook, spille litt Wordfeud med venner og familie som faktisk er det eneste spillet jeg gidder drive med på Facebook for om ikke, så blir jeg bare sittende med det og mister all konsentrasjon til andre ting, så til de av dere som tenker at jeg kunne vært med på ett spill så vær så snill og ikke send andre enn Wordfeud forespørsler 🙂 Ikke vondt ment på noen slags måte <3

Jeg har lange smertefulle dager og gruer meg for innleggelse,men jeg får bare dra med meg den bærbare og prøve fokusere på hva jeg gjør hjemme av interesse hver dag,nemlig blogge og dele nye ting med dere,men selv om siden enda ikke er oppe og går enda,så skal jeg ta det litt mer fatt så fort jeg “har ett bein i bakken” 🙂

Såååå ble det tanker rundt om hva jeg skulle skrive om, endte overskriften med dette:

 

KORONAMUTASJONER: ALT DU TRENGER VITE OM KORONAMUTASJONER:

 

Koronaviruset muterer hele tiden,og nye varianter brer seg rundt om i verden. Men truer koronamutasjoner vaksinenes effekt,og er de egentlig farlige?       Vitenskapen gir oss svaret 

 

KORONAVIRUSET MUTERER HELE TIDEN!

 

Mediene flommer for tiden over av rapporter om nye koronamutasjoner fra Romania, Brasil, Sør-Afrika og England.

Dette skyldes at koronaviruset muterer naturlig hver gang det overføres fra én person til den neste. Innimellom oppstår det en mutasjon som gir viruset bedre sjanser til å overleve eller reprodusere seg.

Da mangfoldiggjøres mutasjonen, inntil den utgjør en betydelig del av de totale smittetilfellene. Når det skjer, blir mutasjonen vanligvis betegnet som en variant.

 

Koronavarianter deles inn i grupper:

 

Det finnes flere tusen varianter av SARS-CoV-2. Forskere deler vanligvis inn koronavariantene i såkalte klader – utviklingslinjer som stammer fra en felles mutasjon.

Et genetisk tre illustrerer vanlige koronavarianter i Europa

Et såkalt fylogenetisk tre overvåker koronamutasjonenes nye varianter. Denne oversikten dekker de rådende europeiske variantene inndelt i 11 klader. De røde grenene er den nye, engelske varianten.

 

De mest fryktede koronamutasjonene

Vanligvis har variantene mutasjoner i spikeproteinet, som ligger på overflaten til viruset og som baner vei inn i cellene.

 

D614G – Den vanligste koronavarianten:

I takt med at D614G i løpet av 2020 ble den dominerende koronavarianten, fryktet forskerne at den var mer smittsom.

Dyreforsøk viser at varianten øker produksjonen av viruspartikler i de øvre luftveiene og derfor gjør D614G mer smittsom.

 

Y453F – Minkvarianten:

Høsten 2020 var det bl.a. i Danmark og Nederland frykt for koronavarianter som oppstod etter smitte mellom mink og mennesker – og omvendt.

Mange av prøvene hadde den samme Y453F-mutasjonen, som ble mistenkt for å gjøre antistoffer og dermed vaksiner mindre effektive mot covid-19.

Det virker imidlertid som minkvariantene er blitt utryddet.

 

N501Y – Den engelske koronavarianten:

 

501Y – Den sørafrikanske varianten:

Den sørafrikanske varianten har den siste tiden hatt forskernes fulle oppmerksomhet, siden mutasjonene ser ut til å gjøre varianten:

  • Mer smittsom med omkring 50 prosent
  • Mer motstandsdyktig overfor vaksiner på grunn av nedsatt sårbarhet overfor antistoffer

        -I stand til å smitte tidligere smittede på nytt

 

HVA ER EN MUTASJON?

 

En mutasjon er et annet ord for en genetisk feil. Når koronaviruspartikler blir kopiert – eller reprodusert – inne i kroppens celler, sniker det seg ofte inn feil i deres RNA.

RNA er den genetiske oppskriften med all den informasjonen partiklene trenger for å fungere korrekt.

Feilene er mutasjoner, som dermed blir en fast bestanddel av det kopierte genomet til viruspartikkelen.

 

Slik muterer koronaviruset:

 

Koronaviruset trenger inn i cellen med spikeproteinet, som bindes til reseptoren

1. Viruset trenger inn i cellen:

En viruspartikkel trenger inn i kroppens celler via en reseptor. I viruset ligger det en kodestreng bestående av genetisk materiale kalt RNA.

 

Viruspartikkelen kopieres i cellen, som danner mutasjonen underveis

2. Partikkelen blir kopiert:

Viruspartikkelen frigir sin RNA-kode, som cellen leser og bruker til å lage kopier. Under kopiering kan det oppstå små feil i koden, såkalte mutasjoner.

 

Koronaviruset er mutert og har fått nye egenskaper i reseptorbindingsdomenet på overflateproteiner

 

3. Ny viruspartikkel er mutert:

Mutasjonen kan endre den nye viruspartikkelens overflate og evne til å feste seg til reseptorer. Mutasjonen spres når viruspartikkelen bryter ut og reproduserer seg i en ny celle.

Det finnes ulike typer mutasjoner:

  • Genetisk drift Genetisk drift kjennetegnes ved små, naturlige mutasjoner i viruset, som over tid utvikler seg til en ny variant og forvirrer immunforsvaret.

Genetisk drift er blant annet årsaken til at mange får influensa flere ganger i løpet av samme sesong.

De koronamutasjonene vi har sett frem til nå, har vært genetisk drift.

  • Genetisk skifte Det oppstår et genetisk skifte når to eller flere virus kombineres og danner en ny type virus.

Det genetiske skiftet er derfor ofte årsaken til nye sykdommer som immunforsvaret vårt ikke gjenkjenner og effektivt klarer å bekjempe.

Pandemien med svineinfluensaen H1N1 i 2009 oppstod for eksempel som følge av et genetisk skifte, med virus fra svin, mennesker og fugler.

 

HVORFOR MUTERER KORONAVIRUSET?

 

I likhet med alle andre organismer muterer også koronaviruset hele tiden, som et ledd i evolusjonen for å bli bedre til å overleve.

 

VIDEO: Reproduksjon er koronavirusets mål:

 

 

Mutasjoner kan i noen tilfeller gjøre viruset mer smittsomt og/eller endre symptomer og sykdomsforløp.

Mutasjonene er tilfeldige, og de aller fleste har ingen betydning og oppstår halvparten så raskt som for eksempel influensavirus. Men mutasjoner med en evolusjonær fordel kan føre til at varianten blir mer utbredt.

For SARS-CoV-2 har det vært ekstra fokus på mutasjoner i de såkalte spikeproteinene på overflaten, som baner vei inn i menneskeceller. En mutasjon i overflateproteinet antas blant annet å ha økt virusproduksjonen og gjort koronavarianten D614G mer smittsom.

Når så mange nye koronavarianter oppstår, så skyldes det, ifølge en hypotese, pasienter med svekket immunforsvar.

Personer med svekket immunforsvar vil ofte være syke i en lengre periode, og det gir koronaviruset tid til å mutere ekstra mange ganger i én pasient. Samtidig behandling fører dermed til at bare de mest avanserte koronamutasjonene overlever og sprer seg.

 

ER KORONAMUTASJONER FARLIGE?

 

Ifølge forskere prøver virus å spre seg mest mulig.

Derfor blir de – i utgangspunktet – over tid:

  • Mer smittsomme
  • Mindre dødelige

Årsaken er at virus trenger en levende, mobil vert for å kunne reprodusere seg.

Hvis viruset har en mutasjon som tar livet av verten, så overføres ikke mutasjonen. Noen forskere mener imidlertid at alle virus fungerer forskjellig.

Pasienter på et amerikansk militærsykehus i Frankrike blir behandlet for spanskesyken

Spanskesyken og svineinfluensaen i 2009 muterte begge i mindre dødelig retning.

 

SARS-CoV-2 har vist de første tegnene på å bli mer smittsom, mens synkende dødelighet sannsynligvis skyldes bedre behandling på sykehusene.

Mutasjonene er altså ikke farligere for den enkelte, men de er farlige for et samfunn, fordi flere smittede betyr flere døde.

Noen nye koronavarianter synes dessuten å ramme den yngre delen av befolkningen hardere.

 

KAN KORONAMUTASJONER BREMSE EFFEKTEN AV VAKSINER?

 

Men selv den kraftig muterte varianten fra England, N501Y, har bare åtte endringer i de 1270 aminosyrene som utgjør proteinet. Det er noe av grunnen til at mutasjonen, ifølge britiske helsemyndigheter ikke unnslipper vaksinenes effekt.

En ennå ikke fagfellevurdert studie viser at den engelske og sørafrikanske koronavarianten, som deler samme mutasjon, blir bekjempet av ett av antistoffene som vaksinene produserer.

Umiddelbart tyder det ikke på at de nye koronavariantene unnslipper vaksinenes effekt, og forskere har også vurdert at ingen av de tidligere variantene fra i sommer unnslipper.

Vaksinene vil dessuten potensielt kunne bidra til å begrense nye koronamutasjoner: Jo flere som blir vaksinert og jo færre som blir smittet, desto dårligere kår får viruset for å mutere.

(Kilde:Illustrert Vitenskap)

 

Jeg ønsker dere alle en fortsatt velsignet Søndag og håper dere har det så smertefritt som bare overhodet er mulig og

TA KJEMPEGODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG IKKE MINST,DINE MEDMENNEKSER….

ELLER OMSÅ…VÆR ETT GODT MEDMENNESKE 

 

God styrkeklem Eva <3

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *