Idag er jeg ei dame av få ord og vet jeg skal prøve skrive om noe kroppslig hver gang,men så blir jeg sittende og fundere i en fortvilt og gråtfull situasjon som er ganske personlig og ikke ok å dele her i det hele tatt….
Kanskje jeg gjør det en dag jeg klarer”lande” de følelsene jeg går med..<3
Men jeg ser alltid noe nytt på illustrert vitenskap og kan selvsagt dele litt med dere derifra,bare sånn til jeg får “pusten igjen”,da jeg kan si som så,at den epikrisen som nå har vært sirkulerende i systemene,kommet til rette…<<3
Så dette er noe jeg er enig i ihvertfall 🙂
Lojal, beskyttende, sosial og alltid glad for å se deg. Hunden har vært menneskets følgesvenn i 18 000 år, og det er ikke uten grunn.
Har du hund, vurderer du å skaffe deg en hund eller vil du bare være bedre forberedt neste gang du uforvarende havner midt oppi en diskusjon om kjæledyr, for da er det ubestridelig støtte å hente i vitenskapen:
1. En hund får deg til å le
Hundeeiere ler ganske enkelt mer og oftere, viser en undersøkelse foretatt av Robin Maria Valeri og publisert i Society & Animals i 2015. Rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse der fire adskilte grupper skulle registrere hvor ofte de lo i løpet av en dag.
Den ene gruppe besto av hundeeiere, den andre gruppen besto av katteeiere, den tredje gruppen bestod av eiere av både hund og katt, mens den siste gruppen besto av mennesker uten hverken katt eller hund.
Resultatet ble at hundeeierne og eierne av både katt og hund registrerte flere episoder der de hadde ledd enn de to andre gruppene gjorde.
2. En hund styrker helsen
Eksponering for støv fra en hund kan medføre gunstige forandringer i tarmens bakterier og beskytter barn mot infeksjoner og allergier, viser en studie.
Barn som helt fra de er små vokser opp i et hjem med hund, utvikler i langt mindre grad astma og allergier enn barn som vokser opp i hjem uten hund.
Og vitenskapen kan til og med forklare hvorfor.
En studie av mus ved University of California San Francisco viser at eksponering for støv fra et hus der det bor en eller flere hunder, medfører forandringer i bakteriekulturen i mage-tarm hos mus.
Spesifikt utviklet musene en større mengde bakterier som er vitale i beskyttelsen av luftveiene mot allergener og luftveisinfeksjoner.
3. En hund gjør deg mer sosial
Forskere fra de britiske universitetene University of Liverpool og University of Bristol offentliggjorde i 2007 en rapport som slår fast at hundeeiere har en større personlig kontaktflate med andre mennesker enn de som ikke har hund.
Rapporten oppgir blant annet som mulig grunn at hundeeiere som lufter hunden sin, er mer tilbøyelige til å treffe på andre hundeeiere i samme ærend – og ikke minst kommunisere med dem.
4. En hund gir deg økt selvfølelse
En eldre studie fra 2001 viser at hundeeiere bl.a. opplever mindre angst.
En studie fra 2001 publisert av American Psychological Association påviser en direkte sammenheng mellom eierskap av en hund og økt selvfølelse.
Forskerne fulgte en gruppe helt ferske hundeeiere og sammenlignet resultatene med en tilsvarende gruppe uten hund – og etter 10 måneder ble gruppene analysert.
Her viste både adferd og utsagn fra hundeeierne at de opplevde økt selvfølelse, hadde økt fysisk aktivitet og opplevde langt mindre angst – særlig for kriminalitet.
5. En hund holder deg i form
At hundeeiere får mer mosjon sier nesten seg selv da en slik personlighet selvsagt må få sine lufteturer. Men faktisk viser det seg at mengden av mosjon er større og viktigere enn først antatt.
I en rapport fra 2011 slår forskere ved Michigan State University fast at 60 % av undersøkte hundeeiere mosjonerte nok, mer eller langt mer enn den helsemessig anbefalte mengden.
Samtidig viser forskning ved George Mason University at eldre mennesker som går tur med hund, er i langt bedre fysisk form enn tilsvarende eldre som går turer alene eller med andre mennesker.
6. En hund øker livsgleden
På grunn av hundens sosiale og lojale flokkmentalitet anser de fleste hundeeiere den som godt selskap. Men for én bestemt befolkningsgruppe har vitenskapen påvist at hunden rett og slett øker livsgleden.
Forskere ved School of Veterinary Medicin ved University of California har undersøkt graden av eldre menneskers livskvalitet og livsglede ved å ha en hund.
Resultatene, som er offentliggjort i Journal of Social Psychology, viser at eldre mennesker som eier en hund, føler seg mindre utilfredse med sitt sosiale liv enn tilsvarende eldre uten hund.
Samtidig slår undersøkelsen fast at eldre med hund har bedre fysikk og ikke minst bedre psykisk helse enn sine jevnaldrende uten hund.
7. En hund motvirker depresjon
Det blir kalt alt fra kosekjemikaliet til kjærlighetshormonet. Oksytocin produseres i den nederste delen av mellomhjernen i et område som kalles hypothalamus. Og studier har vist at hundeeiere produserer hormonet bare ved å få øyenkontakt med hunden sin.
For en hundeeier gir det en intens lykkefølelse bare å se på hunden og ha øyekontakt med den.
Faktisk viser en studie ved Azabu University i Japan at hundeeieres hjerne reagerer på øyekontakten ved å frigi hormonet oksytocin, som gir en sterk lykke- og samhørighetsfølelse.
Oksytocin, som typisk frigis ved nær sosial eller fysisk kontakt, har vist seg å være egnet til behandling av schizofreni og testes klinisk for behandling av både depresjon og post-traumatisk stress.
Forresten har et forskerteam ved Department of Psychology ved Miami University allerede i en undersøkelse fra 2011 påvist at hundeeiere med sterke sosiale bånd til hunden sin viser en redusert tendens til depresjon.
AMEN SIER JEG BARE!!!!
Så jeg avslutter bare her jeg og ønsker dere en fortsatt velsignet Søndag og
For meg en grugull måned…….Juli måned…først mistet jeg deg i 2011 også kommer denne dagen og….
1.Juli 2013 forsvant Ken arne fra meg i Egypt også så jeg er like følelsesladet denne dagen hvert ett år ,ikke minst Juli i seg selv…..men mens vi alle tenkte på den grufulle dagen for 10 år siden igår,var det nesten så jeg talte ned timer i gru…
meeen jeg føler jeg må si noen ord til tross for at natta har gått i vridninger av tanker på deg…i savn og tårer…
Jeg vet du ar her når stormen Synne fløy rundt kirkedørene..5.Desember 2015 fikk jeg drømmemannen og er evig takknemlig<3
Du skulle vært 33 år idag, kjæreste lillebror…!!
URETTFERDIG….
Jeg pleier ha ordene for hva jeg føler der,men du vet veldig godt for føler deg med meg hver dag,til og med i bryllupet mitt i 2015… og det er flere enn meg som tenker på deg idag, ja kanskje Siw Anita Iversen også ,som du gjorde gul og blå med en så gledelig latter…slo ho gul og blå med bare en finger og latter…:D
Ken Arne <3
Du skulle vært heeeer,så hvorfor er DU er ikke her sammen med oss!?!
Jeg tenker mye mer på Mamma idag,likedan med mine 2 brødre som jeg er så uendelig glad i og jeg er utrolig heldig og takknemlig for å ha igjen, og det takker jeg vår Herre for hver dag…så litt familiebilder..
Hver dag er ett stort tomrom av savn jeg har problemer med å bare svelge unna..men jeg MÅ!!
Siden Kygo kjenner til hvor du er hen og hvem du er ved å se samme bilde på veggen som på gravstøtten,så skal han være med oss bort til deg idag…
Kygo legger seg rett ned ved siden av deg etter å ha hilst på bildet ditt,som han aldri vil gå igjen til tider,så siden du elsket hunder,så filmet jeg litt fra da vi var i elva til morgenen og jeg vet dere hadde elsket hverandre…Isak var veldig lik..
Jeg tror ikke jeg klarer skrive så mye mer enn at jeg savner deg uendelig mye og
GOD MANDAG OG NY UKE KJÆRE ALLE LESERE ,MEDLEMMER OG VENNER<<3
Idag vil jeg ta opp litt psykisk helse igjen og ikke kun det kroppslige så prøver flette inn litt forandring for den psykiske helsa er like så viktig,om ikke mer…
Jeg syns at nå idagens samfunn at vi kunne vært enda mer PÅ mtp barn og ungdom,for det er ingen lek!!
Jeg vet selv,da jeg har vært gjennom endel traumatisk,så jeg skal nå for første gang snakke ut om alt dette med psykolog 2 ganger i mnd….
…..ja alt dette som jeg prøver skyve bak hele tiden,for det har vært det enkleste, men er det egentlig det?
Posttraumatisk stress!
PTSD er forkortelsen for posttraumatisk stresslidelse (disorder).
PTSD er en angsttilstand som man kan utvikle etter å ha vært utsatt for, deltatt i eller vært vitne til en skremmende eller farlig hendelse. En type PTSD kan også utvikles dersom man har vært utsatt for gjentatte belastende hendelser av noe mindre farlighetsgrad.
Det er normalt å bli redd i og etter skremmende situasjoner. Det er bare hvis følelsene vedvarer selv etter flere uker eller blir verre og etter hvert går ut over evnen til å fungere i hverdagslivet at det kan være snakk om PTSD. Hendelser som kan utløse PTSD kan være krig og voldtekt, men også at nære personer plutselig dør. At man blir utsatt for overfall eller ulykker kan gi PTSD. Langvarig mobbing kan også gi slike symptomer.
Noen utvikler PTSD like etter hendelsen, mens hos andre kan symptomene dukke opp flere måneder eller år etterpå.
Symptomer:
Ved PTSD har man ofte det som kalles flashbacks. Flashbacks er sterke minner fra hendelsen som kommer plutselig og kan være veldig overveldende. Under flashbacks er det som om man opplever den vonde hendelsen på nytt. Mange har også mareritt om natten om hendelsen(e).
Det er vanlig å forsøke å unngå steder, mennesker eller andre ting som kan utløse minner om det som skjedde. Det kalles unngåelsesatferd, og de utløsende tingene kalles ofte triggere. Mange forsøker også å unngå å snakke om det som skjedde,
En følelse av indre uro og anspenthet er vanlig ved PTSD. Noen blir også irritable og sinte. Det er ikke uvanlig at personer med PTSD isolerer seg fra andre. Noen føler dårlig selvtillit og usikkerhet sammen med andre.
Kroppslige symptomer som svimmelhet, kvalme, hodepine og hjertebank er ikke uvanlig.
Det er ganske vanlig at personer med PTSD forsøker å lindre plagene sine med beroligende medisiner eller alkohol i så stor grad at medikament- eller alkoholmisbruket blir et problem i seg selv.
Dette kan du gjøre selv:
Å snakke om de vonde opplevelsene er det første skrittet til å bli bedre. Det er viktig å fortelle om dem til fastlegen for å hindre misforståelser. Ettersom angst og rusmisbruk ofte er et tilleggsproblem, er det viktig å få fram PTSD-en som ligger til grunn, slik at ikke behandlingen retter seg inn mot de andre symptomene, men PTSD-en.
For at ikke tilstanden skal forverre seg, snakk med familie og venner, unngå å isolere deg, og unngå rusmidler. I tillegg er det viktig å vite at på sikt blir ingenting bedre av å unngå triggerne. Det eneste som hjelper, er å utsette seg for det som er vanskelig og lære seg å mestre de vonde følelsene. De aller fleste trenger profesjonell hjelp til det.
Behandling:
Det finnes mange typer behandling for PTSD. Samtaleterapi i form av traumefokusert kognitiv atferdsterapi går ut på å forstå og takle tanker og følelser i hverdagen. Mange får færre symptomer eller blir friske etter slik behandling.
En annen form for samtaleterapi kalles Eye Movement Desensitisation and Reprocessing (EMDR). Den går i korte trekk ut på å framkalle minner mens man distraheres. Tanken er at det blir lettere å organisere vonde minner ved hjelp av denne teknikken.
Det er ingen medisiner mot PTSD, men hvis man sliter med søvnløshet eller utvikler depresjon på grunn av PTSD-en er det mange som har god hjelp av medisiner ved siden av samtalebehandlingen.
Mange blir helt bra av PTSD. Andre kan plages med symptomer i perioder over lenger tid. Uansett vil behandling som regel bidra til at tilstanden blir lettere å leve med i hverdagen.
“HÆPPI” ONSDAG OG LILLELØRDAG KJÆRE LESERE,MDL OG VENNER!!! <<3
Hæppi og hæppi…Ja,jeg er hæppi,selv om jeg ikke er frisk så lever jeg og vil nyte hver morgen jeg er så velsignet og får våkne til en ny herlig dag…. det er ingen selvfølge for noen her på jorda,så derfor tror jeg det er utrolig viktig å ikke ta det for gitt og være enda mer :
Takknemlige..
Behandle hverandre som du ville blitt behandlet selv…
Smil eller si Hei til ett menneske du selv tror ikke liker deg
“Elsk din neste som deg selv” står det i bibelen og viktige ord!!
Vet du noe fint og godt om ei veninne,fortell det!
Det samme gjelder andre mennesker!!
Vi er midt i en pandemi og vi vet ikke hvor lenge eller om den noensinne vil ta slutt,men det siste vi trenger,er at noen “hakker” på hverandre for å enten bestemme seg for å ta eller ikke ta covid 19 vaksina…
Viktig å huske at før man åpner munnen,at ordene dine ikke er som spyd mot noen,for hva om han/ henne ikke kan ta den gr andre årsaker?
Det jeg rett og slett før jeg begynner med noe annet, er det jeg vil frem til:
VÆR GOD MOT HVERANDRE <<3 !!
12/7 la Dagens Medisin ut noe ang antibiotika da jeg er vandt med å bare bruke nye navn og fungerer lite ift de som er litt eldre og vanskeligere for legene å få tak i..trust me..we`ve tried…
Norge og verden trenger nye finanseringsmodeller for antibiotika!
Anders Fallang
Kronikk: Anders Fallang, PhD, Medical Lead, Hospital Business Unit i Pfizer Norge
Øyvind Husby
Øyvind Husby, samfunnsøkonom og Market Access Manager i Pfizer i Norge
Oddvar Solli, PhD, samfunnsøkonom og Health & Value Lead i Pfizer i Norge
SIDEN 2014 ER det kun utviklet to innovative antibiotika i hele verden. Samtidig forsvinner gamle smalspektrede antibiotika fra markedet. Det er en trussel mot folkehelsen. Vi trenger derfor nye insentiver som sørger for nødvendige antibiotika til norske pasienter.
Samfunnet står i fare for å slippe opp for virksomme antibiotika. Infeksjoner som i dag regnes som ufarlige, kan igjen bli alvorlige og dødelige. Viktige medisinske fremskritt i behandling av kreftsykdommer, nyfødtmedisin, transplantasjonskirurgi og vanlige kirurgiske operasjoner kan bli vanskeligere å gjennomføre.
NYE GREP. Problemet med antibiotikaresistens er mindre i Norge enn i nesten alle andre land i verden, men antibiotikaresistente bakterier kjenner ingen landegrenser. Den naturlige utviklingen tilsier at det vil bli flere resistente bakterier også i Norge. Derfor kan vi ikke lene oss tilbake. Vi må fortsette å forebygge gjennom riktig bruk, vaksinering og godt smittevern. Vi må utvikle bedre diagnostiske metoder og alternativer til antibiotika.
Vi må sørge for tilgang til smalspektrede antibiotika og samtidig utvikle nye effektive antibiotika som vi skal ha i beredskap og bruke mot resistente bakterier.
MARKEDET FUNGERER IKKE. Utviklingen av nye antibiotika har stoppet opp. I Norge ser vi at eldre antibiotika forsvinner fra markedet fordi det ikke lenger svarer seg for utviklerne å produsere og tilby disse. Samtidig er ikke alle nyutviklete antibiotika tilgjengelige i små markeder som Norge. Dette til tross for at de vil være viktige for vår beredskap.
WHO, EU, G7 og norske myndigheter sier at dagens marked for antibiotika ikke fungerer og at vi trenger nye finansieringsmodeller for å reparere det.
Jobben må gjøres på tvers av landegrenser og på tvers av sektorer. Offentlige og private aktører må jobbe sammen.
Tidligere denne måneden lanserte derfor Pfizer en rapport om antibiotikaresistens. Den peker på løsninger som kan gi pasienter tilgang på effektive antibiotika når de trenger det. I arbeidet har vi snakket med noen av Norges fremste eksperter og fått deres perspektiver på hva som skal til og foreslår tre konkrete grep for hva som skal til.
I Norge ser vi at eldre antibiotika forsvinner fra markedet fordi det ikke lenger svarer seg for utviklerne å produsere og tilby disse. Samtidig er ikke alle nyutviklete antibiotika tilgjengelige i små markeder som Norge.
TRE GREP.For det første trenger vi ny verdisetting og hel eller delvis frikobling fra forskrivningsvolum.
Dagens finansieringsmodell er basert på forskrivningsvolum og enhetspris der legemiddelselskapene får betalt for antall enheter som skrives ut – ikke for verdien legemiddelet har for samfunnet. Antibiotika har stor samfunns- og beredskapsverdi, i tillegg til verdien det har for den enkelte pasient.
For eldre og generisk antibiotika er prisene presset så lavt at leverandørene ikke lenger kan tilby disse i Norge. Også Folkehelseinstituttet viser til den utfordringen.
I USA og Storbritannia ser man på modeller der finansieringen er helt frikoblet fra forskrivningsvolum.
En frikobling fra forskrivningsvolum gjør det mulig å sette en årlig sum på antibiotikumet basert på samfunnsverdien. Frikobling fra forskrivningsvolum kan sammenlignes med en abonnementsløsning som Netflix. Samfunnet vil ha ubegrenset tilgang på antibiotika og utvikler vil få forutsigbar inntjening og insentiv for risikoen med å forske frem og utvikle nye antibiotika.
For det andremå det stilles tydelige krav til selskapene som selgere og til staten som kjøper.
Begge parter trenger forutsigbarhet. Samfunnet og pasientene forutsigbarhet for at de har tilgang på nødvendige antibiotika og leverandørene forutsigbarhet for inntjening svarende til risikoen ved FoU av nye antibiotika. Vi tror det er mulig. Avtaleverk og kontrakter må brukes målrettet til å stille krav om for eksempel resistensovervåking, bærekraftig produksjon, tilgang på råvarer, produksjonsanlegg og leveringssikkerhet.
For det tredje; Ingen land er like. Derfor bør vi prøve ut hva som fungerer i Norge. Helsemyndigheter, akademia og næringsliv bør derfor gå sammen om en pilot for å teste ut en norsk finansieringsmodell.
MARSJORDRE. I Trontaledebatten høsten 2020 ba et enstemmig Storting regjeringen om å utarbeide et forslag til økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika. Nå er det opp til regjeringen å følge opp. Igangsetting av dette arbeidet kan ikke vente.
Interessekonflikt: Forfatterne av kronikken jobber i Pfizer, et internasjonalt legemiddelselskap som utvikler og markedsfører legemidler innen mange forskjellige terapiområder. Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter utover dette.
Jeg tror jeg avslutter idag for her er jeg veldig enig og jeg som går rundt fra den ene til den andre penicillin så jeg får ta penicillinen min og ønske dere alle en riktig flott solskinnsdag og bad så mye dere bare kan…
Her har vi en Husky blanding i hus,så han blir heeelt ferdig om ikke jeg dynker ett dassblaut håndkle rundt hele han,så det tror jeg at jeg sentrerer tiden min på idag <<3
Husk på godt med vann til din firbente venn i disse dager på alle måter :)Og skal du forlate han/henne i bil,så sørg for skygge og lufting…<<3
Jeg er litt fortvilet når jeg nå bruker penicillin nr 3 og brukt den siste lengst med sånn tålig funskjon men nå er det påan igjen…
Hele natta i svette,kuldegysninger,feber(pleier ikke ha selv om crp er over 300+?) så må vel prøve videre,for det eneste som holder crp nede utenom,er kortison og det er jeg sååååå lei av,ikke minst kroppen!!
Vet at det ikke er bra å bruke sånn for lenge men når jeg ikke har valg,så må jeg bare svelge det i meg…nok om det! 🙂
Jeg ville inn og google hva som var det nyeste innen forskning på fibromyalgi så:
FIBROMYALGI:
Har du fibromyalgi?Kanskje du er under utredning?
Uansett så er det ingenting som er så viktig som å vite mer om diagnosen, symptomene og behandlingen. Det er viktig for å mestre din hverdag med fibromyalgi; kunnskap gir vel mestring!? ?
Årsaken: Det foregår veldig mye forskning rundt fibromyalgi og årsaken til det.
Viktig forskning; finner man årsaken så er vi nærmere rett og effektiv behandling! Vi kan dra frem flere årsaker:
Er det en muskelsykdom?
Er det avvik i nervesystemet?
Er det en virussykdom?
Er depresjon en årsak?
Er det en metabolsk sykdom?
Er søvnproblemer en del av årsaken?
Er det genestisk?
Er det en psykosomatisk sykdom?
Er mangel på vitamin D en av årsaken?
Er nervebetennelse en årsak?
Mye stemmer ved samtlige hypoteser, noe stemmer helt, noe stemmer litt. I tillegg er det mye annet som forskes på, mye spennende. Fremdeles venter vi på et entydig svar og det store gjennombruddet i forskningen…
Dette var sluttrapport for 2020 fra ei som skrev doktorgrad:
Immunity and Psychiatric Symptoms of Patients withChronic Fatigue Syndrome
Denne studien har vist tegn til at det finnes immunologiske forskjeller for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og firbromyalgi (FM). Det ble også rapportert en lavgradig betennelse hos disse pasientene sammenlignet med friske kontroller. Det er få eller ingen forskjeller som kan skille disse pasientgruppene fra hverandre i vår studie. Mange av symptomene i CFS og FM er overlappende og det er ikke alltid enkelt å skille disse to gruppene fra hverandre. Mest sannsynlig er dette et spekter av ulike symptomer og ikke to rigide diagnoser. Man kan og bør derfor ikke verken diagnostiseres eller behandle pasientene likt. Årsakene og den underliggende patologien for CFS og FM er komplekse, noe som gjenspeiler seg i disse heterogene gruppene. Det kommer stadig nye diagnosekriterier, både til bruk i klinisk diagnose og til bruk i forskningskriterier. Dette gjør det vanskelig å komme med gode konklusjoner fordi resultatene er basert på ulike kriterier. I dette prosjektet har jeg ervervet kompetanse innen utforming, gjennomføring og rapportering av forskning. Denne studien tar for seg voksne pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og fibromyalgi (FM). Den viser at lidelsene er komplekse, og kan ha sammenheng med biologiske faktorer knyttet til immunsystemet. Det blir stadig viktigere for helsevesenet og ta hensyn til underliggende patologi, og forstå kompleksiteten av slike lidelser og at det fremdeles er utfordringer knyttet til diagnosesystemet av både CFS og FM. Mange symptomer er overlappende, og dette er en heterogen gruppe hvor pasientene mest sannsynlig verken kan diagnostiseres eller behandles likt. Det er få eller ingen forskjeller som kan skille disse pasientgruppene fra hverandre i vår studie.
Så siden vi har 2020 med her så tar jeg med ett par år til 🙂
2019:
Lavgradig betennelse i form av forhøyet hsCRP hos pasienter med Kronisk Utmattelsessyndrom og Fibromyalgi
Begge ilstandene CFS/ME og fibromyalgi er komplekse lidelser, og vi har ikke noen allment kjente midler til forebygging, diagnose og behandling. Samtidig er mange unge mennesker over år ute av utdanning og jobb pga. disse tilstandene. Det er en utfordring både for disse individene og for samfunnet. Kunnskap om tilstanden er derfor viktig.Det er meget uklart om tilstandene CFS/ME (kronisk tretthetssyndrom) og fibromyalgi har psykiatrisk eller somatisk (f.eks. immunologisk eller infeksiøs) etiologi. Alvorlige psykiske lidelser og diagnosekategorier (som depresjon i ICD-10 / DSM) ekskluderer CFS/ME. Dersom tilstanden forklares som en depresjon skal den ikke klassifiseres som CFS/ME. Dette utelukker imidlertid ikke at det finnes spesifikke psykiatriske symptomer og tegn man kan finne i denne pasientgruppen. Nye kriterier for fibromyalgi kan imidlertid innlemme andre sykdommer som depresjon. Psykoterapeutiske tilnærminger (kognitiv terapi og gradert aktivitet) har vist seg å ha noe effekt på tilstanden CFS/ME, noe som underbygger muligheten for psykisk etiologi. Fysisk aktivitet har vist seg å dempe symptombildet hos fibromyalgipasienter. Studier på immunforandringer ved CFS/ME og fibromyalgi har så langt ikke vist klare svar, men det er noen indikasjoner på symptomer som minner om en virus-infeksjon, og det kan se ut som virusinfeksjoner ofte trigger utvikling av bl.a. CFS/ME. Foreløpig finnes den ikke noen tydelig konklusjon angående involvering av immunsystemet. Fibromyalgipasienter har vist seg å ha økt forekomst av inflammatoriske sykdommer Stimulering av immunsystemet hos pasienter med CFS/ME, fibromyalgi og liknende tilstander, viser unormal, ikke-spesifikk respons. Studier peker mot at lengden på sykdommen også kan være utslagsgivende på immunologiske tester (cytokiner). Nyere forskning viser også at det kan være forstyrrelser i metabolismen hos disse pasientene. Vi ønsker å gå nærmere inn på sammenhenger mellom psykiske symptomer og immunologiske funn hos pasienter med CFS/ME og fibromyalgi – og kanskje angi underklassifikasjoner av disse lidelsene. Fibromyalgi har en rekke utfordringer og symptomer som på mange måter tilsvarer de ved CFS/ME – og sammenligning av de to gruppene vil være en viktig del av analysene. Resultater så langt: Våre data viser at fibromyalgipasienter og CS/ME-pasienter har en lavgradig betennelse sammenlignet med friske kontroller. Disse resultatene er publisert i et anerkjent internasjonalt tidsskrift. Våre data viser også at angst- og depresjonsskårer hos begge pasientgruppene skiller seg fra friske kontroller. Det er ingen sammenheng mellom høyere depresjonskåre og lavgradig betennelse. Vi har nylig gått igjennom de laboratoriske analyser av cytokiner, og resultatene er sendt inn til vurdering for publikasjon i et internasjonalt tidsskrift. Dette peker mot immunologiske mekanismer hos denne pasientgruppen som kan gjøre dem mer følsomme for smerte. I tillegg ser vi på hvorvidt tryptofan kan være involvert som en patologisk mekanisme hos pasientene. Tryptofan er utgangspunktet for produksjon av serotonin, et viktig signalmolekyl (nevrotransmitter) mellom nerveceller og andre celler i kroppen, og kan omdannes til andre produkter som kan ha negativ effekt på nervesystemet. Disse dataene er foreløpig ikke publisert, men planen er at disse skal publiseres i løpet av våren 2020.
Jeg legger ved link til siden så kan dere gå inn å lese ned til 2014 om dere vil!
Men tar med 2018 også 🙂
Kronisk utmattelsessyndrom og Fibromyalgi kjennetegnes ved betennelse
Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) og Fibromyalgi (FM) har høyere verdier av betennelsesmarkøren CRP enn friske kontroller. CRP måles ved en blodprøve og er hyppig brukt for å måle pågående betennelse hos pasienter.
Hos en gruppe bestående av CFS/ME-pasienter og FM-pasienter, fant vi at disse to pasientgruppene har høyere verdier av CRP sammenlignet med friske kontroller. CFS/ME rammer 1-2,5 % av befolkningen og kjennetegnes av en langvarig, ekstrem utmattelse som ikke kan forklares av andre, kjente sykdommer. Fibromyalgi rammer omtrent en like stor del av befolkningen og kjennetegnes av utbredt smerte over store deler av kroppen som ikke kan forklares av pågående påført smerte eller skader. Ofte er symptomene på begge disse tilstandene overlappende. Det er finnes foreløpig ingen konkrete årsaksforklaringer for disse tilstandene, men en rådende hypotese er at immunsystemet hos disse pasientene oppfører seg litt “annerledes” enn normalt. Disse verdiene er fremdeles innenfor de såkalte “normalverdiene” for CRP (dvs. under 3 mg/L) noe som tyder på at det ikke er en pågående bakteriell- eller virusinfeksjon som er årsaken til denne betennelsen. Forskjellene er likevel såpass store i forhold til de lave verdiene hos friske kontroller, at man kan spørre seg om pasienter med CFS/ME og FM er en kronisk, lav-gradig betennelsestilstand. Det var ingen forskjeller mellom de to pasientgruppene, dvs. at både CFS/ME- og FM-pasienter hadde like høye verdier samlet sett. Årsaken til en lav-gradig betennelse er usikker, men er en indikasjon på at immunsystemet er trigget eller ute av balanse. Siden kroppen er et sammensatt organ som er tett knyttet opp mot hjernen, ønsker vi å se nærmere på ulike sammenhenger mellom immunsystemet og hjernens respons. Noen av disse resultatene er underveis og vil bli publisert i vitenskapelige tidsskrift i løpet av året.
Jeg blir mer og mer intr i hvordan immunsysyemet henger sammen med fibroen og på hvilken måte etc,så jeg har lyst å sjekke litt mer rundt det,men nok ord for dere idag,tenker jeg …så ønsker dere en herlig Tirsdag og
TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDREN<<3
Forresten…. Ang koronavaksinen må mennesker kunne ha sitt syn på det og burde vises respekt for hverandre om man velger å ta den eller ikke…
Elsk din neste som deg selv! <<3
Jeg fant noen ord jeg ville dele med dere som kom opp som minner fra 7 år siden:
Idag er jeg ikke mye frisk…våkner med feber og leter etter termometer, men sovner til igjen for følte meg dødtrøtt og kald ,før jeg våkner med frysninger… nesten 39…
Jeg vet det er varmt når mannen ikke klager,men jeg pakket på meg en “hoodie” og joggebukser men nei…følte frosten hadde satt seg,til paraceten begynte å få sin virk og klarte komme meg til pcen <<3
Jeg la ut en “tråd” igår ang hvem som hadde tatt vaksine/skulle ta vaksine eller ikke i det hele…jeg måtte avslutte kommentarfeltet for når det er flere som går mot hverandre som f.eks ett “latterfjes” og det er unødvendig,men likes og andre reaksjoner faller enda inn og sist jeg så var det rundt 70 tallet med likes og kommentarer som gikk ganske fint men det er kun en ting jeg syns er litt vondt å høre og det er:
“Jeg gjør det for samfunnet jeg…..”
Jeg sier fort fra at dette bør respekteres fra person til person(å ta vaksine eller ei) og at det ikke er noen som skal gå og føle seg som “skadedyr”,for det er fælt gjort..jeg gjør heller ikke alt for koronasertifikatet,selv om det er litt merkelig å ikke ha tatt den og vært/er i høyrisikogruppen,så har mannen som aldri trodde han ville få tilbud om den, blitt vaksinert 🙂
Noen forklarer at de har gått i nærmere 4 mnd med bivirkninger,unormale blødninger som ikke stanser,ja til og med til de som ikke har fått antistoffer i blodet og reduserer tabletter for transplantasjoner etc…
Jeg går inn og sjekker litt ang den nye deltavarianten og beskyttelse hver type vaksine gir.. <<3
Deltavarianten blir dominerende
Smitte med en ny koronavariant som kalles deltavarianten eller den indiske varianten, er på frammarsj.
Inntil videre er deltavarianten observert i 98 land, blant annet Storbritannia, som den siste uken har hatt en smittestigning på 64 prosent der 90 prosent av smittetilfellene skyldes deltavarianten.
Også i Norge er varianten i vekst.
I den siste oversikten fra FIH var det sporet opp 250 tilfeller av deltavarianten. Det er en stigning fra 50 fram til uke 21.
Eksperter er heller ikke i tvil om at deltavarianten blir dominerende – og det vekker bekymring.
Ifølge foreløpige vurderinger er deltavarianten nemlig 50–64 prosent mer smittsom enn den britiske varianten, også kalt alfavarianten. Og den britiske varianten er allerede 50 prosent mer smittsom enn den varianten som rammet oss i mars 2020.
I tillegg viser studier at deltavarianten har andre foruroligende egenskaper.
Fakta om deltavarianten
Navn: Deltavarianten, den indiske varianten eller B. 1.617.2.
Opprinnelse: Varianten kommer fra India, og den begynte å spre seg i begynnelsen av mars 2021.
Utbredelse: 80 land til nå
Smittsomhet: 50–64 prosent mer smittsom enn den britiske varianten.
Andre kjennetegn: Varianten er mer motstandsdyktig overfor vaksiner og har et annet symptombilde enn tidligere varianter.
Deltavarianten kan gi et mer alvorlig koronaforløp
I Skottland, der deltavarianten er dominerende, har forskere analysert data fra 5,4 millioner mennesker, og resultatene viser at den nye varianten fordobler risikoen for å bli innlagt.
Rapporter fra sykehus rundt om i verden peker i samme retning.
I den kinesiske storbyen Guangzhou, der deltavarianten også sprer seg, melder leger om at opp mot tolv prosent av de smittede blir alvorlig syke innen tre-fire dager. Tidligere lå tallet på to–tre prosent.
Legene forteller også at mengden virus i kroppen vokser raskere enn ved smitte med andre varianter. Den minker også langsommere.
Det gjennomføres for tiden flere studier for å avdekke deltavariantens sykdomsbilde.
De vanligste symptomene ved koronavirus har lenge vært
feber
tørrhoste
tretthet
nedsatt smaks- og luktesans
De vanligste symptomene ved den nye deltavarianten ser ut til å være
feber
sykdomsfølelse
muskelømhet
rennende nese
hodepine
vondt i halsen
Det er særlig rennende nese som er overraskende, siden det ikke tidligere har vært forbundet med covid-19.
Symptomene på deltavarianten betyr også at den kan forveksles med en alvorlig forkjølelse blant dem som får et mildere forløp.
Leger oppfordrer derfor til at man tester seg hvis man opplever forkjølelsessymptomer.
Slik muterer koronavirus
Et genetisk skred er kjennetegnet av små naturlige mutasjoner i viruset som over tid utvikler seg til en ny variant som forvirrer immunforsvaret. Det genetiske skredet er for eksempel årsaken til at mange mennesker opplever å få influensa flere ganger på en sesong.
Virus trenger inn i cellen
En viruspartikkel trenger inn i kroppens celler. Viruset overfører en kodestreng som består av genetisk materiale, RNA, til cellen.
Kode overtar cellen
RNA-koden overtar cellekjernen, som leser koden og bruker den som oppskrift til å danne nye viruskopier.
Kopiering skaper feil
I kopieringen kan det iblant oppstå små feil i koden som kalles mutasjoner. De kan endre de nye viruspartiklenes evne til å bryte seg inn i celler.
Deltavariant er mer motstandsdyktig mot vaksiner
Deltavariantens inntog i Storbritannia har betydd at landet har utsatt gjenåpningsplanene, og det skyldtes til dels at varianten ser ut til å kunne smitte de personene som bare har fått den første vaksinedosen.
Her er de foreløpige studiene av vaksinenes effekt mot deltavarianten.
Pfizer/BioNTech-vaksinen og deltavarianten
Ifølge en engelsk studie fra mai gir Pfizer/BioNTech-vaksinen 33 prosent beskyttelse mot deltavarianten tre uker etter første stikk. Det tallet var 50 prosent ved smitte med den britiske varianten.
To uker etter andre stikk gir Pfizer/BioNTech-vaksinen imidlertid markant økt beskyttelse mot deltavarianten. Det viser en fortsatt ikke fagfellevurdert analyse.
Nye tall fra Israel, der store deler av befolkningen er vaksinert med Pfizer/BioNTech-vaksinen, tyder også på at vaksinen har nedsatt effekt mot varianten. Her er effektiviteten etter to stikk anslått til å være 64 prosent.
Det betyr at vaksinen ikke stanser sykdommen, men alt tyder på at den fortsatt gir beskyttelse mot alvorlig sykdom, innleggelse og død.
De israelske tallene kommer med de forbeholdene at data bare er samlet inn over en kort periode, og at resultatene er ikke lagt fram slik at andre helsemyndigheter kan se dem.
En mindre kanadisk studie som fortsatt ikke er fagfellevurdert, tegner et litt mer positivt bilde av Pfizer/BioNTech-vaksinens beskyttelse mot deltavarianten. Her viser resultatene at beskyttelsen etter ett stikk er 57 prosent og 87 prosent etter to.
Moderna-vaksinen og deltavarianten
Ifølge den farmasøytiske bedriften Moderna beskytter vaksinen deres også mot deltavarianten. Den konklusjonen kommer etter at Moderna har undersøkt blodet fra vaksinerte personer og bare observert et «lett fall i nøytraliserende egenskaper».
AstraZeneca-vaksinen og deltavarianten
Den engelske studien som viste at Pfizer/BioNTech-vaksinen hadde nedsatt beskyttelse ved både første og andre stikk, og det gjelder også AstraZeneca-vaksinen som mange engelskmenn har fått.
Her viste resultatene at AstraZeneca-vaksinen – som Pfizer/BioNTech-vaksinen – gir en beskyttelse på 33 prosent mot deltavarianten tre uker etter første stikk. To uker etter andre stikk var beskyttelsen økt, men ikke i samme grad som ved Pfizer/BioNTech-vaksinen.
Johnson & Johnson-vaksinen og deltavarianten
Akkurat som Moderna har Johnson & Johnson testet sin vaksines effektivitet overfor deltavarianten, og ifølge resultater som fortsatt ikke er fagfellevurdert, gir vaksinen en god beskyttelse.
De skriver faktisk at de ser et immunsvar som er bedre enn det de har observert ved den sørafrikanske varianten.(kilde illustrert vitenskap)
Jeg tror jeg avslutter for idag men jeg ønsker dere en fantastisk flott dag og
Mens jeg ligger og vrir meg og tar meg selv i å snakke HØYT i søvne,forsto jeg at nå må jeg snart bli frisk og komme meg ut å finne på noe for dagene hjemme blir litt laaaange..men vi er superheldig å få oppleve BKF i Kristiansand og det blir både spennende og nytt,ikke minst….
Vet ikke om jeg blir trent eller tøff nok til den sporten men syns det er utrolig tøft av en god kjenning fra Lyngdal,hodet bak BKB Stanley Hofstaedter, å komme så langt…
Utrolig stolte er det Lyngdal kommune bør være faktisk 🙂
LØP OG KJØP BILLETTER FØR DET BLIR TOMT!!!
Såååå over til noe annet….
FAKTASJEKK!!
HAR KORONAVIRUSET SLUPPET UT AV ET LABORATORIUM???
Den amerikanske presidenten, Joe Biden, gjør nå som sin forgjenger og forlanger en redegjørelse fra kinesiske myndigheter som en gang for alle skal avsløre hvor covid-19 stammer fra.
Bakgrunnen for utspillet er en lekket rapport som skaper ny mistanke om en potensielt menneskeskapt opprinnelse.
PÅSTAND: COVID-19 ER SKAPT PÅ KINESISK LABORATORIUM
SARS-CoV-2-virusets opprinnelse er et av de største og mest sentrale mysteriene i den pågående pandemien.
I 2020 pekte kinesiske myndigheter på at virus fra en flaggermus kunne ha skiftet vertsorganisme på våtmarkedet Huanan i Wuhan.
Parallelt spekulerte konspirasjonsteorier i at viruset egentlig hadde blitt produsert som et biologisk våpen i et laboratorium som ligger 14 kilometer fra markedet i Wuhan.
Men en delegasjon av folkehelsedetektiver fra WHO som besøkte Kina i januar, konkluderte med at markedet sannsynligvis ikke var kilden. Dermed var mysteriet uoppklart.
En ny rapport blåser nytt liv i teoriene.
Det rapporten hevder…
Ifølge den lekkede rapporten som er omtalt i Wall Street Journal, påstår kilder i amerikanske etterretningstjenester blant annet følgende:
Tre «forskere fra det virologiske instituttet i Wuhan» er mistenkt for å være smittet med SARS-CoV-2 i 2019.
Forskerne fikk legehjelp for «symptomer sammenlignbare med […] covid-19» i november – før kinesiske myndigheter fortalte om det første smittetilfellet.
Senere har president Biden oppfordret til å «presse Kina til å delta i en uttømmende, åpen internasjonal vitenskapelig studie».
FAKTA 1:
VIRUSLABORATORIET ER TOPPSIKRET:
Meldingene stammer fra en anonym myndighetsperson som var en del av administrasjonen til tidligere president Donald Trump. Rapporten fikk straks ryktene om et laboratorieutslipp til å svirre igjen.
I USA bruker framtredende republikanere rapporten som bevis for at viruset stammer fra et laboratorium.
Tvilen har oppstått fordi det fortsatt er mye data som ikke er offentlig tilgjengelig. Det har ført til anklagene om at viruset – enten er laget kunstig i laboratoriet som et biologisk våpen – eller har sluppet unna ved et uhell
Ifølge ledende virusforskere er det ingen tegn til at viruset er lagd kunstig. Hvis det var det, ville det mangle forsvarsmekanismer som laboratoriedyrkede virus vanligvis ikke får. Genomet ville også vise spor etter andre virus som hadde blitt spleiset inn. Alternativet er at kineserne har brukt teknologi som er ukjent for forskere i andre land – men det er ren spekulasjon.
Ut fra de nåværende opplysningene er det umulig å avvise at viruset har oppstått i et laboratorium og sluppet unna ved et uhell. En rekke argumenter taler imidlertid imot det.
For det første hevder laboratoriets ledende forsker på flaggermusvirus, Shi Zhengli, i et intervju med det vitenskapelige tidsskriftet Science at laboratoriet de siste 15 årene har isolert og oppbevart tre SARS-relaterte koronavirus. Ingen av disse deler mer enn 79,8 prosent av sitt arvemateriale, genom, med SARS-CoV-2.
Når det gjelder virus, betyr det at de er fjerne slektninger. Det koronaviruset som har forårsaket pandemien, akkumulerer bare omkring to mutasjoner i måneden i sin 30 000 bokstaver lange genetiske kode.
For det andremå de tre forskerne ha omgått regler og prosedyrer hvis de skal ha blitt smittet av et virus på arbeidsplassen. For laboratoriet er et av om lag 50 anlegg i verden med såkalt biosikkerhetsnivå 4, BSL-4.
Det innebærer blant annet at
ansatte har på seg heldekkende drakter under trykk i laboratoriet
luften i laboratoriet pumpes ut gjennom ultrafinmaskede filtre
vann og avfall fra forsøk blir sterilisert ved høy varme og trykk
Alle BSL4-laboratorier blir hvert år testet av en upartisk tredjepart. WIV er bygd opp og drives i samarbeid med universiteter i USA og Frankrike.
Det høye sikkerhetsnivået utelukker imidlertid ikke at forskerne har blitt smittet med SARS-CoV-2. Dessuten har den amerikanske ambassaden i Beijing tidligere advart om manglende opplæring av personale i laboratoriet.
For det tredje taler sannsynlighetsregningen ifølge sykdomsøkolog Peter Daszak ganske enkelt imot at ansatte i et BSL4-laboratorium helt tilfeldig har blitt smittet med et dødelig virus.
Hans studier har slått fast at 3 prosent av befolkningen som bor i nærheten av store flaggermuskolonier, bærer på antistoffer mot flaggermusbårne virus. Det svarer til at mellom en og sju millioner mennesker i hele Sørøst-Asia hvert år blir smittet med virus fra flaggermus.
Sannsynligheten for at pasient 0 skal finnes blant de omtrent seks ansatt ved Wuhan-laboratoriet som har arbeidet med flaggermusvirus, er til sammenligning i praksis null.
FAKTA 2:
VIRUSET OPPSTO LENGE FØR KINAS OFFENTLIGGJØRING:
Ifølge kritiske røster er timingen for de angivelig covid-19-smittede forskerne mistenkelig. Først 31. desember 2019 advarte Kina verdenssamfunnet om smitten.
Men ved å sammenligne et øyeblikksbilde av viruspartikler fra en rekke pasienter, har forskere skrudd den såkalte molekylære klokken tilbake og anslått når partiklenes genomer var like.
Studien viser at viruset oppsto minst to måneder tidligere, mener forskere.
Om WIV-forskerne faktisk var smittet av covid-19, er vanskeligere å vurdere. I den lekkede rapporten overlapper symptomene angivelig med covid-19, men også «andre utbredte sesongbetingede sykdommer».
De kan med andre ord ha hatt alt fra covid-19 til en alvorlig forkjølelse!
Oversikten viser hvor ofte ulike symptomer opptrer ved koronavirus, forkjølelse og influensa.
Ifølge Shi Zhengli fra WIV fikk samtlige ansatte ved laboratoriet våren 2020 dessuten testet blodet for tidligere SARS-CoV-2-infeksjon. Ingen viste spor etter antistoffer mot covid-19.
Teoretisk sett kan de laboratorieansatte i Wuhan ha blitt smittet med covid-19 i november. Men det beviser likevel ikke at utbruddet stammer fra superlaboratoriet.
FAKTA 3: OFFENTLIGE DATA PEKER IKKE MOT LABORATORIET
Den amerikanske presidenten Joe Biden har gitt etterretningstjenestene sine 90 dager til å utrede saken. På den andre siden står det kinesiske utenriksdepartementet, som henviser til at Kina har lagt fram alt det de har av data om viruset.
Laboratoriets ledelse er villig til å samarbeide på samme måte som forskerne også sto til rådighet da WHOs delegasjon av koronaetterforskere besøkte landet. Den gangen delte imidlertid ikke WIV dataene sine.
Men mens etterretninger og data kan være feil, lyver sjelden arvemateriale.
De konklusjonene som akkurat nå kan trekkes om opphavet til SARS-CoV-2, er at ingenting tyder på at deler av virusets genom har blitt modifisert.
Det første fullstendige genomet av det nye koronaviruset avslører en struktur som ligner naturlige koronavirus. Her er genomet delt inn etter de proteinene som baseparene koder for. S står for eksempel for spike-proteinet som koronavirus bruker til å trenge inn i menneskelige celler. M står for virusets membran.
Det nærmest beslektede flaggermusviruset i WIVs database, som har over 2000 virusgenomer, er RaTG13, som deler 96,2 prosent av arvematerialet med SARS-CoV-2. De fire prosentenes forskjell vil ifølge forskere kreve mellom 20–50 års evolusjon å oppnå. Hvis RaTG13 har blitt til SARS-CoV-2, har det altså ikke skjedd ved tilfeldigheter, men ifølge analyser av genomet ser mutasjonene til SARS-CoV-2 naturlige ut.
Evolusjonen kan godt ta en snarvei – et såkalt genetisk skift – ved for eksempel å infisere et annet dyr enn det opprinnelige vertsdyret.
Slik oppstår et genetisk skift
Virus angriper celle!
To eller flere virus angriper en celle.
Virusenes RNA kopieres
Inne i cellekjernen kopieres virusenes RNA.
Et nytt virus oppstår
Det skaper et nytt virus med egenskaper fra de opprinnelige virusene.
Mange forskere mener at SARS-CoV-2 har oppstått ved smitte gjennom en midlertidig vert, for eksempel et skjelldyr, noe som igjen peker vekk fra laboratoriet.
Fordi koronavirusets opprinnelse fortsatt er ukjent, oppfordrer 18 forskere i Science til at laboratoriet blir undersøkt grundig for enten å bekrefte eller avkrefte påstandene om den menneskeskapte pandemien.
Jeg tror jeg avslutter idag og vil ønske dere en fantastisk flott Onsdag og
Hvis du er nedtrykt over tid, har du kanskje en depresjon. Humørsvingninger er tegn på bipolar lidelse. Og vrangforestillinger kan skyldes schizofreni. Tykke medisinske manualer avgjør hvilke symptomer som utløser hvilke psykiske diagnoser og en tilhørende behandling.
Men psykiatriens tradisjonelle diagnoser er under press fra nye forskning. I stedet for å kategorisere psykiske lidelser som hver sin sykdom med hver sin årsak, går biologer og hjerneforskere i stigende grad over til å betrakte diagnosene som symptomer som stammer fra den samme kilden: små, spredte kopieringsfeil i pasientenes genetiske kode.
De siste årenes forskning har oppdaget avvik som går igjen i DNA-koden hos pasienter med en lang rekke ulike psykiske sykdommer. De banebrytende oppdagelsene kan om kort tid ha henvist psykiske diagnoser til fortiden og dannet grobunn for en komplett nytenkning av psykiatrisk behandling.
Psykiske lidelser rammer hver fjerde..
Mistanken om en felles bakenforliggende årsak til psykiske sykdommer har lenge ulmet blant psykologer og psykiatere. Studier har nemlig vist at barn av en forelder med schizofreni har dobbelt så høy risiko for å utvikle bipolar lidelse.
Omkring hver fjerde blir i løpet av livet rammet av psykisk sykdom, men oversikter viser samtidig at lidelsene klumper seg sammen i individer, slik at pasienter med én diagnose ofte også vil ha en annen eller få den senere.
Den generelle tilbøjelighed til at udvikle psykisk sygdom har fået navnet p-faktoren. Navnet stammer fra et koncept i psykologien kaldet generel intelligens eller g-faktoren. Den beskriver, hvordan fx logisk tænkende mennesker ofte også begår sig godt inden for anden mental formåen som sproglig eller rumlig forståelse.
Siden introduktionen i 2013 har teorien om p-faktoren fået vind i sejlene. Det første store gennembrud i brobygningen mellem gener og mental sundhed kom imidlertid allerede i 2009, hvor forskere opdagede en genetisk sammenhæng mellem skizofreni og bipolar lidelse.
Genetiske tastefeil overlapper hverandre
Da International Schizophrenia Consortium i 2009 undersøkte det fullstendige genetiske arvematerialet, genomet, hos 3000 pasienter med schizofreni, var de egentlig på utkikk etter ett eller noen få gener som kunne være årsaken til lidelsen.
I stedet fant de overalt i DNA-koden tusenvis av små kopieringsfeil som avvek fra normalen – det såkalte humane referansegenom. Hver feil hadde en liten effekt, men førte til sammen til schizofreni. I tillegg viste resultatet at de samme genvariantene kunne finnes i pasienter med bipolar lidelse.
Psykiske sykdommer overlapper hverandre
I 2018 gjennomgikk forskere DNA fra om lag 265 000 pasienter med psykiske lidelser. De oppdaget blant annet at pasienter med schizofreni, bipolar lidelse, angst og depresjon deler på 40 prosent av genvariantene sine. Omfanget antyder en felles bakenforliggende årsak for alle sykdommene.
Schizofreni
Schizofreni overlapper i vesentlig grad med de andre sykdommene, unntatt posttraumatisk stressyndrom (PTSD).
Depresjon
Depresjon deler genvarianter med alle andre undersøkte diagnoser, men i mindre grad enn schizofreni gjennomsnittlig sett.
Posttraumatisk stress-lidelse
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og depresjon deler på 50 prosent av genvariantene. Det kan kanskje forklare hvorfor voldsomme opplevelser bare fører til PTSD hos noen.
Teorien om p-faktoren har senere blitt kraftig styrket – senest i 2018, da den store internasjonale forskergruppen Brainstorm Consortium undersøkte genomet hos 265 218 pasienter med 25 hyppige hjernelidelser. Resultatene viste at 40 prosent av de samme feilene gjennomsnittlig gikk igjen i pasienter med en rekke ulike psykiske lidelser. For visse sykdommer var sammenfallet enda høyere, for eksempel nesten 80 prosent for depresjon og angst.
Forskningen viste samtidig at nevrologiske sykdommer som alzheimer og Parkinson derimot har vidt ulike genetiske bakgrunner.
Chiper gjennomtråler genom for feil
Nøkkelen til den gryende erkjennelsen av sammenhengen mellom psykiske sykdommer stammer fra SNP-chiper, som i en enkelt DNA-prøve kan skanne genene for millioner av avvik.
SNP-chiper sporer opp små variasjoner i det komplette arvemateriale og brukes også til å finne en kur mot for eksempel type 2-diabetes.
DNA består av lange strenger bygget opp av fire ulike byggesteiner som kalles nukleotider. Byggesteinene heter cytosin, guanin, adenin og tymin og representerer hver sin bokstav i DNA-koden. Hver enkelt persons kode har punkter som avviker fra normalen: En person har kanskje en T der andre har en G.
Variasjonene kalles enkeltnukleotidpolymorfismer eller SNP – uttales snipp. Genomet består av seks milliarder nukleotider, og mennesker har i gjennomsnitt fire–fem millioner SNP-er. De fleste ligger imidlertid i en del av DNA-et der de ikke påvirker kroppens biologiske funksjoner.
DNA-et vår består av fire bokstaver – A og T og C og G – som passer sammen parvis. Psykiske sykdommer skyldes små DNA-avvik, kalt SNP-er, der en person har et annet bokstavpar enn normalt.
De siste årenes forskning tyder på at summen av disse SNP-ene er avgjørende for utviklingen av lidelsene. Jo flere SNP-er, jo høyere er p-faktoren og dermed risikoen for psykisk sykdom. En lidelse blir imidlertid ikke automatisk utløst ved et bestemt antall – det varierer fra person til person.
Nye forskningsresultater anslår at genetikk forklarer om lag 30 prosent av personers tilbøyelighet til å utvikle psykiske lidelser, mens resten skyldes sosiale aspekter, for eksempel misbruk eller barndomstraumer.
Avvik forstyrrer hjernens kommunikasjon
Nå leter hjerneforskerne etter svar på hvordan genvariantene manifesterer seg som psykiske sykdommer, og forskningen har begynt å kaste av seg svar.
I 2019 undersøkte leger barn med høy p-faktor og sammenlignet hjerneskanningene sine med andre barn. Et område involvert i planlegging, et senter som behandler visuell input og standardnettverket som tar over når hjernen hviler seg, så vesentlig annerledes ut hos barn med høy risiko for psykisk sykdom.
En annen studie gjennomgikk 7000 gener som er involvert i en lang rekke av kroppens biologiske prosesser, og sammenlignet dem med genetiske avvik hos folk med de fem vanligste psykiske sykdommene. Bare 14 gener dukket opp i begge kategorier, og stort sett alle disse spiller en rolle for nervecellers funksjon – mesteparten i synapsene som sender signaler mellom hjerneceller.
80 prosent av genvariantene overlapper hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse.
Altså peker den siste forskningen på at p-faktoren overordnet sett påvirker kommunikasjon mellom hjerneceller. Nå venter flere timer i laboratoriet for å sirkle inn en forklaring, men de ledende forskerne på området gjetter på at en høy p-faktor forårsaker problemer med å tenke klart og kontrollere følelser og en overrepresentasjon av negativitet.
Utviklingen går mot lik behandling
Den genetiske sammenhengen mellom psykiske sykdommer er ikke helt kartlagt. På tross av store overlapp er det også noen genetiske variasjoner som bare viser seg ved visse lidelser og kommer til uttrykk som unike symptomer.
P-faktoren er altså ikke nødvendigvis så enkel, men oppdagelsen av den bakenforliggende årsaken til psykiske sykdommer har allerede ledet psykologer og psykiatere til å anbefale en markant annen tilnærming til behandling av pasienter. Fokus skal flyttes fra diagnostisering til behandling av symptomer, for eksempel gjennom samtaleterapi som har vist positive resultater for mange lidelser. Og så skal behandlingen generaliseres i stedet for å bli individuelt målrettet mot vidt ulike sykdommer.
Leger bruker allerede i visse tilfeller den samme medisinen på tvers av diagnoser, men basert på tilfeldige erfaringer. Studier har vist at medisiner mot angst virker like godt som preparater som er utviklet mot for eksempel panikkanfall og tvangslidelser. Den nye kunnskapen satt i gang den første jakten på en pille som effektivt kan behandle et vell av psykiske sykdommer.
Første skritt på veien blir å knekke koden til p-faktorens biologi, slik at legene vet hvilke bakenforliggende mekanismer de skal målrette medisinen mot. Dermed er veien banet mot en autokorrektur til genenes tastefeil.
Så kikket jeg litt videre og måtte ha dette her med… og det nyeste var:
Psykiske sykdommer kan ses i hjernen!
Tidligere trodde man at psykiske lidelser kom av ubalanse i sinnet, og ikke hadde fysiske årsaker. Men nå kan forskerne avlese sykdommene i hjernen. Dels er det hjernesentre som enten er større eller mindre enn hos friske personer, og dels er det forstyrrelser i forbindelsene i hjernen.
Benbrudd, sukkersyke, kreft og mange andre sykdommer er håndfaste for legene fordi de er knyttet til skadet vev, unormale måleresultater eller infeksjoner som er til å få øye på. Det gir et godt utgangspunkt for å forstå sykdommens årsak og finne en behandling, og legene kan følge sykdomsforløpet slik at de hele tiden kan vurdere om pasienten er i bedring eller helt kurert.
Men inntil for få år siden har en stor gruppe sykdommer vært aktive i det skjulte. Legene har kunnet se symptomene, men ikke årsakene. Det dreier seg om psykiske sykdommer – for eksempel depresjon og schizofreni – som riktignok har sitt utspring i hjernen, men ikke setter tydelige spor i form av ødelagte nerveceller eller unormale analyseresultater.
I mange år har man trodd at disse symptomene bare hadde psykiske årsaker og måtte bygge på vrangforestillinger, noe man i beste fall kunne kurere gjennom samtale der pasienten ble ledet frem til å forstå sin egen situasjon og deretter hjelpe seg selv ut av den. Selv om kognitiv terapi og andre former for psykologisk bistand er gode verktøy til behandling av psykiske lidelser, har man etter hvert innsett at de ikke kan stå alene.
Nervesignalene følger andre spor…
Mange sykdommer i sinnet har håndfaste, fysiske årsaker, og derfor kan de i likhet med et brukket ben ikke bare snakkes bort. Hjerneskanning og andre nye teknikker har avslørt at selv om hjernen hos psykisk syke pasienter kan se normal ut, følger nervesignalene ofte andre ruter enn i hjernen hos en frisk person.
Hjernen er slik innrettet at ulike områder håndterer hver sin høyt spesialiserte funksjon som ikke kan løse en praktisk oppgave alene. Vår umiddelbare reaksjon på for eksempel en fornærmelse er styrt av et nært samspill mellom sentrene for blant annet situasjonsanalyse, hukommelse, vrede, selvkontroll og beslutningstaging, og hvis bare ett av disse leddene svikter, risikerer vi å reagere urimelig aggressivt eller helt apatisk.
Selv om forskerne fortsatt mangler den store oversikten, vet de nå at mange sinnslidelser skyldes at noen av de spesialiserte sentrene ikke fungerer korrekt, eller at de ikke kommuniserer på riktig måte med hverandre.
Ofte er det en genetisk forklaring på slike feil, slik at man fra fødselen av kan ha økt risiko for å utvikle eksempelvis depresjon, schizofreni eller posttraumatisk stressyndrom. Det betyr ikke at man automatisk blir rammet av disse sykdommene, men at hjernen er dårligere rustet til å takle stress eller traumatiske opplevelser, og at de derfor kan bringe de nevrale nettverkene inn på et feilaktig spor og få psykiske sykdommer til å bryte ut.
Forskernes gryende forståelse for årsakene til sykdommer i sinnet har åpnet nye behandlingsmuligheter, blant annet en moderne versjon av elektrosjokk, Deep Brain Stimulation.
I tillegg har legene fått bedre mulighet til å utpeke personer som befinner seg i særlige risikogrupper. Det kan for eksempel føre til at soldater med økt risiko for å utvikle posttraumatisk stressyndrom ikke blir sendt på farlige oppdrag, der det er stor fare for at traumatiske opplevelser kan utløse sinnslidelsen.
Psykiske sykdommer er noe som sjeldent blir snakket om,nærmest lagt ett tabulokk på,men som virkelig burde komme mer frem i lyset så det kan føles litt “enklere” etterhvert med tida(mtp sånn som verden utvikler seg),spesielt for våre egne barn,ikke minst, men da er det vår oppgave som foreldre å gå frem som så gode eksempler vi bare kan klare å være…om en ikke klarer det,så har en ihvertfall PRØVD!!?!
Jeg stopper her for idag for når det kommer til dette så er det maaaaangt å skrive om da det er flere forskjellige psykiske lidelser og som jeg heller vil bruke mer tid på en og en og ikke alt og ingenting på en gang!
Velsignet Søndag kjære lesere,medlemmer og venner 🙂
Jeg har hatt ei laaaang helg mtp sykdom enda en gang og det er tydelig at penicillinen jeg fikk sist ikke fungerte optimalt og har nå brukt 3 forskjellige på 2 mnd men er kun det intravenøse som har tatt det de siste gangene,noe jeg ikke ønsker igjen enda…
men legen vil ha meg inn i morgen så han følger litt med på crpen,så det er godt…så får en bare håpe på at crp er så høy også håper jeg vi finner ut av dette her snart..
Det er forsvunnet flere jounaler og epikriser visstnok i systemet så jeg vet på en måte ikke om fortetningen som var der sist på 23 mm en vei og 19 mm andre vei har blitt mindre/større og hva denne fortetningen kan være,er tumor eller infeksiøs klump, så håper de epikrisene blir funnet…???
Ikke at det ble som sist,at jeg gikk med 345 i crp ei uke før jeg fikk en plutselig tlf fra lungeoverlegen i Flekkefjord som da har ansvar for meg om at den var så høy og at han ville ha meg inn samme dagen,helst dagen før for å få penicillin,så hadde ikke han fulgt med på prøver som blir tatt av eg så hadde vel jeg gått til jeg hadde stupt,tenker jeg….
De fleste merker godt på kroppen at crp er så høy og feberen med det samme…men det gjør desverre ikke jeg…litt skummelt :/
UANSETT,hva er det som gjør at crp blir høy i kroppen og ikke vil ned?
Jeg leser litt om dette og finner litt forskjellig rundt både nese og kjevevondt i tillegg
C-reaktivt protein (CRP) varierer ved forskjellige kroniske lidelser
CRP er en generell markør ved inflammasjon, kreft og akutte infeksjoner. Proteinet syntetiseres i leveren, og nivået øker raskt ved inflammasjon. Høyest nivå observeres etter om lag 48 timer, og det faller raskt hvis stimulus fjernes. En CRP-måling blir ofte brukt i klinikken for å måle hvor alvorlig en infeksjon er. En studie blant friske blodgivere viser at mediant normalnivå blant friske personer er 0,8 mg/l og at 10 % har over 3,0 mg/l (1).
CRP er nå også etablert som en av prediktorene for hjerte- og karsykdom. Det forskes også på sammenhengen mellom CRP og diabetes og metabolsk syndrom. Vår studie, Oslo II i 2000, så på CRP-nivået ved sykdommer som astma, osteoporose, diabetes, kronisk bronkitt/emfysem, hjerteinfarkt, orale infeksjoner, slag, angina pectoris, høysnue og fibromyalgi/kronisk smertesyndrom ved helseundersøkelsen av menn (n = 5, 111) i alderen 48–77 år (2). Menn med selvrapportert hjerteinfarkt, astma, diabetes, kronisk bronkitt/emfysem, osteoporose eller fibromyalgi/ kronisk smertesyndrom hadde signifikant forhøyet CRP-nivå i forhold til menn uten disse sykdommene; hjerteinfarkt (4,27 versus 3,59 mg/l), astma (5,01 versus 3,47 mg/l), diabetes (4,53 versus 3,53 mg/l), kronisk bronkitt/emfysem (4,42 versus 3,59 mg/l), osteoporose (6,53 versus 3,55 mg/l) eller fibromyalgi/ kronisk smertesyndrom (4,27 versus 3,59 mg/l). Deltakerne i studien ble også spurt om de hadde tannsykdommer. Menn som oppga at de hadde periodontitt hadde en gjennomsnittsverdi av CRP på 3,90 mg/l versus 3,61 mg/l hos de uten sykdommen. Fra andre studier vet vi at CRP synker ved behandling av periodontitt (3–5). CRP-nivået økte med alder (2).
Funnene kan tyde på at flere kroniske lidelser er forbundet med et forhøyet CRP-nivå, og at CRP kan være en generell markør for inflammasjon og ikke spesifikk for hjerte- og karsykdom.
Blodprøve for fibromyalgi:
Hva du trenger å vite!?
Oversikt:
Fibromyalgi er en nevrologisk tilstand som forårsaker smerte i hele eller hele kroppen. En nevrologisk tilstand er en som påvirker nervesystemet.
Fibromyalgi rammer 2 til 4 prosent av mennesker. Flere kvinner enn menn har tilstanden.
De primære symptomene på fibromyalgi er:
smerte eller ømhet i muskler, ledd eller hud fra berøring eller trykk
alvorlig tretthet
søvnvansker
hukommelsesvansker
tåkete tenkning
Selv om fibromyalgi er en vanlig tilstand, er det veldig utfordrende å diagnostisere .
Diagnose kan være en langvarig prosess for å utelukke andre sykdommer og medisinske tilstander. Denne prosessen kan til og med ta år for noen mennesker.
Tidligere har fibromyalgi ikke hatt en spesifikk diagnostisk test. Imidlertid tror noen leger og forskere at de kan ha funnet en i FM / en test.
La oss ta en titt på nåværende metoder for å nå en diagnose av fibromyalgi, så vel som FM / en test.
Blodprøver for å utelukke andre forhold
Symptomene på fibromyalgi er ofte lik de andre tilstandene. Før helsepersonell vurderer en diagnose av fibromyalgi, vil de ønske å utelukke disse forholdene.
Forholdene som har symptomer som ligner på fibromyalgi er:
Hypotyreose: Hypotyreose betyr å ha en underaktiv skjoldbruskkjertel.
Polymyalgia rheumatica: Polymyalgia rheumatica forårsaker vondt og stivhet over hele kroppen.
Revmatoid artritt (RA): RA er en autoimmun inflammatorisk sykdom som rammer ledd og organer.
Lupus: Lupus er en autoimmun inflammatorisk sykdom som påvirker nyrene, hjernen, blodcellene, hjertet, lungene og noen ganger leddene.
Disse tilstandene kan diagnostiseres, eller utelukkes, gjennom blodprøver.
Noen blodprøver helsepersonell kan bestille for å utelukke andre forhold inkluderer:
Fullstendig blodtelling. Denne testen inkluderer et antall røde blodlegemer, hvite blodlegemer og blodplater. Det tester også mengden hemoglobin i blodet ditt.
Skjoldbruskhormonprøver. Disse testene måler hvor godt skjoldbruskkjertelen din fungerer og kan hjelpe helsepersonell med å diagnostisere hypotyreose.
Antinukleært antistoff (ANA) test. Denne testen avgjør om du har denne typen antistoffer og kan hjelpe helsepersonell med å diagnostisere RA.
C-reaktivt proteintest. Denne testen ser etter et stoff leveren produserer som er en markør for betennelse.
Erytrocytsedimenteringshastighetstest. Denne testen undersøker hvor raskt røde blodlegemer legger seg i bunnen av et prøverør. Det kan hjelpe helsepersonell med å diagnostisere polymyalgia rheumatica.
Hvis disse testene er negative for disse lignende forholdene, vil helsepersonell begynne å se mer på en mulig fibromyalgi-diagnose.
Forskere mener det nye systemet er bedre for å diagnostisere fibromyalgi….
Når smerten er dempet, da er det nødvendig å luke ut årsaken til problemet.
VONDT I NESEN?
Vondt i nesen og nesesmerter kan være plagsomt og smertefullt. Vondt i nesen kan skyldes forkjølelse, sinusitt, rhinitt, muskelspenninger i kjeve (bl.a. tyggemuskel myalgi) og/eller nakke, tannproblemer, nerveirritasjon (f.eks. trigeminal nevralgi) eller traume.
En av de vanligste årsakene er bihulebetennelse, som for eksempel kan oppstå ved tung forkjølelse eller influensa. Rhinitt (slimhinnebetennelse i nesen) er også en ganske vanlig årsak til vondt i nesen – og kan oppstå akutt, idiopatisk eller som en allergisk reaksjon. Forskjøvet nesevegg, dårlig tannhygiene, TMJ syndrom, nerveplager og infeksjon er også tilstander som kan gi vondt i nesen. Mer sjeldne årsaker kan være migrene, herpes eller fibromyalgi – eller større infeksjoner.
Nesens anatomi
På bildet ser vi anatomien til innsiden av nesen, samt noen av de viktigste anatomiske landemerkene. Sinus frontalis er den fremre bihulen og sinus sphenoidalis ligger dypere.
Når muskler og ledd gir vondt i neseregionen
Masseter (den store tyggemuskelen) og pterygoids myalgi – Foto Travell and Simons
Bilde: På bildet ser vi noen av de viktigste muskulære årsakene til vondt i ansiktet og vondt i neseregionen. Overspenning i store tyggemuskelen og de indre kjevemusklene kalles henholdsvis masseter myalgi og pterygoid myalgi. Myalgi indikerer simpelthen muskulær dysfunksjon eller muskulær overspenning. Stramme kjevemuskler kan også bidra til eller forverre hodepine.
Bilde: Som du ser på bildet kan også sternocleidomastoideus myalgi gi ansiktssmerter og vondt i pannen. Dette kan forsterkes av feilfunksjon i muskler og ledd i nakke, øvre rygg og skulder. Andre kjente myalgier som kan bidra til ansiktsmerter er øvre trapezius myalgi, suboccipitalis og temporalis.
Hva er smerte?
Smerte er kroppens måte å si ifra på at du har skadet deg eller er i ferd med å skade deg. Dette er en indikasjon på at du gjør noe feil. Det å ikke høre på kroppens smertesignaler er egentlig og be om trøbbel, da dette er dens eneste måte å kommunisere at noe er galt. Dette gjelder for smerter og vondter over hele kroppen, ikke bare ryggsmerter som så mange tror. Hvis du ikke tar smertesignalene på alvor kan det føre til langvarig problematikk, og du risikerer at vondtet blir kronisk. Naturlig nok så er det en forskjell på ømhet og vondt – de fleste av oss kan skille mellom disse to.
Når smerten er dempet, da er det nødvendig å luke ut årsaken til problemet.
Noen vanlige årsaker / diagnoser ved vondt i nesen er:
-Akutt rhinitt (slimhinnebetennelse i nesen som oppstår plutselig)
-Allergisk rhinitt (slimhinnebetennelse i nesen forårsaket av allergener)
-Bihuleproblematikk
-Dårlig tannhelse – hull i tennene eller tannkjøttsykdom
-Forkjølelse
-Forskjøvet nesegang (hvis det tynne benet som separerer neseborene ikke er i midten, så anses det som forskjøvet)
-Idiopatisk rhinitt (slimhinnebetennelse i nesen av ukjent årsak)
– Hevelse kan forekomme rundt et traume eller ved en infeksjon.
– Hodepine kan forekomme forårsaket av bihulebetennelse.
– Tetthet i nesen (nasalstenose) kan oppstå ved rhinitt, sinusitt og lignende slimhinneirritasjoner.
– Trykkømhet over kjeveleddet like ved øret kan indikere feil i muskulær eller leddfunksjon.
Hvordan forebygge vondt i nesen
– Lev sunt og mosjoner regelmessig – Søk trivsel og unngå stress i hverdagen – forsøk å ha god søvnrytme – Sørg for å ha god munn- og ørehygiene – Kiropraktor og manuellterapeuter kan begge hjelpe deg med ledd- og muskelplager i kjeve, nakke, brystrygg eller skulder
Visste du at: Kjeveplager og kjevespenninger kan også, i likhet med feilfunksjon i muskler og ledd i nakken, bidra til hodepine?
KONSERVATIV BEHANDLING AV VONDT I KJEVEN (SOM KAN VÆRE EN ÅRSAK TIL VONDT I NESEN)
Hjemmeøvelser utskrives og benyttes ofte for å ta tak i feilaktig bruk av muskulatur, da med den hensikt å gi en langsiktig, langvarig effekt. Ultralyd kan brukes både diagnostisk og som ultralydbehandling, sistnevnte fungerer ved å gi en dyptvarmende effekt rettet mot muskuloskeletal problematikk. Leddmobilisering eller korrigerende kiropraktisk leddbehandling øker bevegelsen i leddene, som igjen gjør at muskulaturen som fester til og i nærheten av leddene kan bevege seg mer fritt. Kiropraktisk leddbehandling kombineres gjerne med muskelarbeid i behandlingen av TMJ syndrom og kjevespenninger.
Massasje benyttes for å øke blodsirkulasjonen i området og dermed minske muskulære spenninger, som igjen kan føre til mindre smerter. Varmebehandling brukes for å gi en dyptvarmende effekt på det aktuelle området, som igjen kan gi en smertedempende effekt – men man sier generelt sett at varmebehandling ikke bør brukes på akutte skader, da er nemlig isbehandling til å foretrekke. Sistnevnte benyttes ved akutte skader og smerter for å hjelpe til med å dempe smertene i området. Laserbehandling (også kjent som anti-inflammatorisk laser) kan benyttes i forskjellige frekvenser og dermed oppnå forskjellige behandlingseffekter. Det benyttes ofte for å stimulere regenerasjon og bløtvevstilheling, pluss at det også kan benyttes anti-inflammatorisk.
Liste over behandlingsformer (både meget alternative og mer konservative):
KIROPRAKTISK BEHANDLING AV KJEVESMERTER (SOM MULIG ÅRSAK TIL VONDT I NESEN)
Hovedmålsetningen ved all kiropraktorbehandling er å redusere smerte, fremme generell helse og økt livskvalitet ved å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem. Ved kjeveplager vil kiropraktoren både behandle kjeven lokalt for å dempe smerte, redusere irritasjon og øke blodtilførsel, samt gjenopprette normal bevegelighet i nærliggende strukturer som nakke, brystrygg og skulder. Ved valg av behandlingsstrategi for den enkelte pasient, legger kiropraktoren vekt på å se pasienten i en helhetlig sammenheng. Hvis det foreligger mistanke om at kjevesmertene skyldes annen sykdom, vil du bli henvist til videre undersøkelser.
Kiropraktorbehandlingen består av en rekke behandlingsmetoder hvor kiropraktoren hovedsakelig bruker hendene for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:
– Spesifikk leddbehandling – Tøyninger – Muskulære teknikker (mange benytter både triggerpunktsterapi og tørrnåling) – Nevrologiske teknikker – Stabiliserende trening – Øvelser, råd og veiledning
Hva gjør en kiropraktor?
Muskel, ledd og nerveplager: Dette er ting som en kiropraktor kan hjelpe til med å forebygge og behandle. Kiropraktisk behandling går i hovedsak ut på å gjenopprette bevegelse og leddfunksjon som kan være nedsatt ved mekanisk smerte.
Dette gjøres ved såkalte leddkorrigerings- eller manipulasjonsteknikker, samt leddmobilisering, strekkteknikker, og muskulært arbeid (for eksempel triggerpunktsbehandling og arbeid med dypt bløtvev) på involvert muskulatur. Ved økt funksjon og mindre smerte kan det være lettere for individer å engasjere seg i fysisk aktivitet, noe som igjen vil ha en positiv effekt på både energi og helse.
KJERRINGRÅD MOT VONDT I NESEN
Vi velger å ta med noen kjerringråd mot vondt i nesen. Vi har også prøvd å forstå meningen bak dem og legger dermed med en liten forklaring i parentes.
– Drikk ingefær te (Ingefær reduserer nemlig muskelsmerter) – Frukt og grønt – 10 om dagen! (Et høyt inntak av frukt og grønt gir næringsstoffer som hjelper deg å bekjempe plagene) – Hvil deg i solen (Solen gir grunnlag for vitamin D. Vitamin D mangel har blitt lenket til økte muskelsmerter) – Paprikapulver (Rød paprika har blant det aller høyeste innholdet av vitamin C) – Spis blåbær (Blåbær har en smertedempende og anti-inflammatorisk effekt) – Spis løk og hvitløk (Denne er vi ikke sikker på, men vi går utifra at det skal ha en slags oppløsende effekt på bihulene?) – Varm drikke og suppe (Skal være med på å løse opp slimhinneirritasjon)
Her var litt forskjellig å lese på,men jeg hadde ingen anelse mtp det med nesen og jeg som spenner kjeven og må bruke bittskinne på natta,vet kanskje nå hvorfor men av og til merker jeg /tar meg selv i å spenne kjeven og løsner da fort men det med nesen kjennes også godt igjen…Jeg går med jevnlig hodeverk og migrene og det som kommer ut puljevis av nesen hver dag tror jeg ikke jeg skal snakke høyt om her men er ikke lite…
Jeg tror jeg vil ønske dere en fortsatt herlig og smertefri (så mye det er mulig) Søndag og
JAAAA…..hvordan ville din drømmedag vært uten fibromyalgi? Bare en om du fikk velge…hvor/hva ville du utforsket eller bare få “gjort ting” uten smerter?
Jeg tror det er maaaange drømmer og tanker rundt det spm og tror svarene mine aldri ville tatt stopp men er litt gøy å dele noen positive tanker også rundt ssmertene,for jeg tror bare det har mye å si….
Det psykiske ved denne baksiden av fibro,er vviktig å oppmuntre og er man glad og positiv så langt det kan la seg gjøre ihvertfall,så blir dagene bittelitt bedre mtp smertene også…de blir litt “glemt” 🙂 <<3
Jeg gikk inn og sjekket litt om hva det vil si å ha fibromyalgi og psykiske ting som “gjør vondt” oppå dem….Here we go,litt forskjellig!!
Angst og depresjon ved fibromyalgi:
Fibromyalgi er et kronisk smertesyndrom som karakteriseres av generelt utbredte smerter i muskel- og skjelettsystemet. Smertene uttrykkes som palpasjonsømhet lokalisert til typiske ømme punkter. Pasientene klager over en generell tretthetsfølelse og søvnproblemer og enkelte melder om forverring ved fysisk aktivitet og værskifte. Tilleggssymptomer kan også være hevelse og parestesier i hender og føtter, hodepine, mage- og tarmforstyrrelser og psykiske problemer som angst og depresjon.
Bakgrunn for studien, var å identifisere undergrupper av fibromyalgipasienter i forhold til angst og depresjon for å undersøke hvilken betydning dette har for tretthet, smertemønstre, funksjon og livsstil. Dette er lite undersøkt hos denne pasientgruppen.
Hovedmålsettingen med avhandlingen var å undersøke betydningen av angst og depresjon for ulike sider ved smertemønstre, tretthet, livskvalitet, funksjonsevne, komorbiditet og kjønn blant personer som hadde fått diagnosen fibromyalgi av sin lege.
To populasjoner ble inkludert: Medlemmer av Norges Fibromyalgi Forbund i Trøndelag 1992 – 95 (N = 322 kvinner) og deltakere fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1995 – 97 (HUNT II) (N = 2 093). Blant deltakerne i HUNT II var det 1 816 kvinner og 277 menn, og av disse var det 977 kvinner og 135 menn som ikke rapporterte komorbide tilstander (hjerteinfarkt, angina pectoris (hjertekrampe), hjerneslag/hjerneblødning, diabetes, for høyt stoffskifte, for lavt stoffskifte, struma, annen sykdom i skjoldkjertelen, leddgikt, slitasjegikt, Bekhterevs sykdom, og kreft). De resterende 839 kvinner og 142 menn av utvalget hadde en eller flere av disse sykdommene.
Begge studiene viste at både angst og depresjon uavhengig av hverandre var assosiert med alvorlighetsgrad av smerte og tretthet. Blant pasienter med komorbiditet ble det derimot funnet mer selektive sammenhenger, dvs. korrelasjoner mellom depresjon og tretthet og mellom angst og smerte. Generelt var menn med fibromyalgi mer plaget med depresjon enn kvinner, mens kvinnene til gjengjeld rapporterte mer angst og smerter. Kvinner med lite angst hadde mye smerter, mens de som hadde mye angst og lite depresjon hadde mindre smerter. Menn rapporterte generelt mye smerter, med unntak av dem med lite angst og mye depresjon.
Identifiseringen av undergrupper har bidratt til ny kunnskap på områder der slike assosiasjoner er lite undersøkt fra før. Resultatene indikerer at det kan være viktig å identifisere høy grad av angst og depresjon hos disse pasientene slik at dette kan utredes og behandles nærmere.
Fibromyalgi: mentale symptomer!!
Fibromyalgi er ofte assosiert med mental sykdom. Spesielt vanlig er depressive symptomer som nervøsitet, indre rastløshet, depresjon og tap av drivkraft. Rundt 30 prosent av mennesker med fibromyalgi lider av en ekte depresjon. Andre utvikler fibromyalgi samt en angstlidelse.
Overfølsomhet og regulatoriske lidelser:Personer med fibromyalgi er ofte spesielt følsomme for stimuli som lukt, støy eller lys. Ytterligere symptomer på fibromyalgi oppstår som et resultat av forstyrret kroppsregulering. Slike vegetative symptomer inkluderer økt skjelving (skjelving), overdreven svette (hyperhidrose), redusert spytt og kalde fingre. Også irritabelt tarmsyndrom med anfall og diaré er vanlig hos personer med symptomer på fibromyalgi.
Smertefulle trykkpunkter (ømme poeng)
Pasienter som lider av fibromyalgi er spesielt følsomme på visse kroppssteder. Disse smertefulle trykkpunktene (ømme punkter) finnes ofte ved overganger fra muskel til sene.
Alvorlighetsgraden av fibromyalgi:
Hvor sterke og mangfoldige fibromyalgi-symptomene er hos en pasient er veldig forskjellige. Derfor klassifiserer leger også sykdommen i forskjellige alvorlighetsgrader.
Plaget med lettere former har ved siden av smertene i forskjellige deler av kroppen lite eller ingen andre fysiske og mentale ubehag. De opplever ofte langvarige perioder uten komplikasjoner og er neppe nedsatt i livskvaliteten på jobb og på fritiden.
Andre har andre fysiske og mentale fibromyalgi-symptomer i tillegg til kroniske smerter. De er moderat eller til og med betydelig svekket i hverdagen.
Psykoterapi:
Hvor mye smerte som oppfattes, avhenger av den indre holdningen til symptomene. Som en del av en kognitiv atferdsterapi lærer pasienter å revurdere smertene. Han er fortsatt der, men ikke lenger i sentrum av bevisstheten.
For å gjøre dette oppdager terapeuten, i samarbeid med pasienten, også tanker og oppfatningsmønstre som påvirker sykdomsforløpet negativt. Hvis de bryter gjennom, kan dette endre oppfatningen av smerte betydelig.
Kan psykologisk behandling hjelpe med smerten?
Det har blitt bevist at en bedre regulering av sosiale relasjoner og følelser bidrar til å lindre fysisk smerte. Slik gjør psykoterapi at folk med fibromyalgi kan få bedre liv og se forbedringer på områder som lar dem:
Forbedre forholdet til andre, spesielt med familien (som opplever effektene av lidelsen forårsaket av fibromyalgi).
Folk med fibromyalgi, generelt (ikke alle av dem, det er mange variasjoner), har en tendens til å hjelpe andre mer enn de hjelper seg selv. De må lære å si “nei”.!!!!
Å hjelpe andre er åpenbart en god ting, men det må være begrenset slik at de ikke begynner å forsømme seg selv.
På den måten kan psykologisk behandling fokuseres blant annet på å lære seg å ta vare på seg selv og respektere seg mer. Dette målet betyr å kunne si “nei” under visse omstendigheter og å behandle andre mer selvsikkert.
Som det ofte er, er det lettere sagt enn gjort. Folk vet noen ganger at hvile vil gjøre at de føler seg bedre. Problemet er at normalt pleier ikke folk med fibromyalgi å hvile, og når de gjør det, føler de seg skyldige.
De føler behovet for å holde tritt med “sine forpliktelser”. Derfor må de lære å tilbringe tid med seg selv uten å føle seg dårlig på grunn av det.
Selv om det å hvile synes å ha et enkelt formål, for mange med fibromyalgi, hviler hvilen på deres identitet. De kan føle seg mindre verdifulle.
Ifølge studier basert på “Theory of Personal Constructs” av George Kelly, har flere “konstruksjoner” (beskrivelser) blitt funnet relatert til “dilemmaene” (hindringene) som disse menneskene har i veien for å få de endringene de trenger. For eksempel, den sjenerøse versus den egoistiske “konstruksjonen”.
Normalt anser folk med fibromyalgi seg for å være hardtarbeidende og sjenerøse mennesker. Og, ubevisst, føler de at hvis de ignorerer deres aktiviteter og “forpliktelser”, slutter de å være hardtarbeidende og sjenerøse.
De føler seg svake og egoistiske. Derfor er et av målene med psykoterapi å hjelpe dem med å innse at hvile eller å be om hjelp ikke betyr å slutte å være seg selv.
Det er viktig at endringene er i samsvar med deres identitet slik at de fungerer.
Hva annet kan de gjøre for å ta vare på seg selv?
Det ser ut til at smerten av fibromyalgi er ukontrollerbar og uforutsigbar. Som om ingenting kan hjelpe. I henhold til «Gate Control Theory», kan visse situasjoner “åpne” eller “lukke” sluseportene.
Det har for eksempel blitt observert at mange med fibromyalgi er enige om at de føler mindre smerte når de er mer avslappet og distrahert, med venner og familie.
På den annen side er det visse ting som øker smerten: å føle seg anspent, stresset, overveldet eller bekymret. For eksempel etter arbeid, overdreven trening eller krangling.
Når de er klar over at disse situasjonene har innflytelse på deres oppfatning av smerte, ville neste skritt være å redusere de som forverrer smerten, og øke de som reduserer den.
Det er lett å si, men vanskelig å utføre for folk som har tilbrakt hele sitt liv med å håndtere ofre som torturerer dem mye mer enn selve sykdommen.
“Hvis smerten er overdreven og du står overfor den alene, er det ødeleggende. Hvis personen kobler med andre og setter ord på smerten, er det en opplevelse av vekst. Å dele og akseptere smerte er en mulighet til å vokse.”
-Luigi Cancrini-
Hmmm…jeg tror jeg avslutter for idag men jeg vil tro at jo mer positivt som skjer for oss daglig,er ett digert PLUSS så om du vet noenting godt om ett menneske…fortell dem det for tenk bare hvilken ringvirkning det kunne fått for oss alle mennesker,fibromyalgi eller ei <<3
Jeg vil ihvertfall ønske dere en fortsatt herlig solskinnsdag og kos dere så langt det bare lar seg rekke,kjære lesere,fibrovenner,medlemmer,familie og venner!
