PTSD (posttraumatisk stresslidelse)

GOD LØRDAG ALLE LESERE!

Jeg våkner på sofaen med en godhetsfølelse..bare det av å bare skimte sola med øyene er nok 🙂

It`s gonna be a good day …eller?

VI har vært gift i 5 ½ år idag og mannen kommer med varm Milka fra Tassimo maskin vi var så heldig å få overta fra noen i fam som ikke trengte den lenger,så vi er strålende fornøyd med å sette bort Mocca Masteren ei stund ihvertfall 🙂

Jeg skriver så mye om det som er det kroppslige daglige og det psykiske er vel like mye det kroppslige,om ikke mer..men forresten:

(Jeg er ikke ute etter lesere for å tjene penger,da jeg gjør dette gledelig gratis,så nå har jeg sagt fra om dette for 2.gang og om jeg ikke blir trodd så er det bare å gå inn på Miniblogg.no å sjekke..Der har vi kun en “konkurranse” oss bloggere imellom helt opp til 45.plass og der er plassene delt,så selv om jeg sier det går til 45. plass,er det kanskje rundt 110+- i og med alle delte plassene,så jeg har ikke behov for tjene noenting på noe jeg har elsket hele livet..da måtte det blitt ei bok,for klarer jo aldri slutte..hehe)

Har du vært gjennom mye traumatisk i livet ditt?

Har du noen å snakke med evnt rundt det?

Jeg har prøvd å sette meg litt mer inn i dette og jeg kjenner meg selv igjen mye rundt det å ha opplevd flere traumatiske opplevelser som “henter meg igjen” og er vel noe jeg burde snakket med noen om men jeg har litt problemer med å åpne meg for alle..kun de næreste,men om det kommer til å slite på meg hele tiden så er nok det beste å snakke med en psykolog for familien lærte jeg av en enormt klok mann ,for det går mye mer innpå dem enn om jeg hadde åpnet meg for noen “uteforstående” og den er jeg enig i !

…men for dem som har ett behov for å “ha noen der” så VIT at det er noen der!

Det er bare å rekke ut ei hand, selv om det ikke er “bare” heller <<3

Da begynner vi litt om posttraumatisk stresselidelse idag og er det noe enten nye eller eldre medlemmer har lyst å vite litt mer om,så ROP UT og det kan jo selvsagt alle som evnt ikke er medlemmer og og igjen så sier jeg dette:

PTSD

(Posttraumatisk stresslidelse)

post-traumatic stress disorder

Bilde av mann som sitter på benk og ser utover havet

Oppsummering

Posttraumatisk stresslidelse (posttraumatic stress disorder, PTSD) utløses av en traumatisk hendelse du enten har opplevd selv eller har vært vitne til. Mange forbinder PTSD med voldtekt eller krig, men andre utløsende årsaker kan for eksempel være at en nær person plutselig dør eller du blir involvert i en dramatisk trafikkulykke.

Tilstanden kjennetegnes av at man gjennomlever hendelsen på nytt og har stadige mareritt om det som skjedde. Noen ønsker ikke å snakke om eller tenke på hendelsen og forsøker å unngå personer eller steder som minner om den. Andre symptomer kan være nervøsitet, irritabilitet, anspenthet og konsentrasjonsproblemer.

Det er vanlig å føle seg engstelig etter en traumatisk hendelse, men de fleste blir bedre etter en tid, ofte med støtte fra venner og familie. Opplever du at symptomene forverres, at de vedvarer over tid og hindrer deg i vanlige gjøremål kan du ha posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

De fleste med PTSD får symptomer rett etter at å ha vært gjennom en opprivende hendelse, men hos noen kommer ikke symptomene før etter måneder eller år.

Symptombilde

Vanlige symptomer på PTSD er:

Sterke minner om den traumatiske hendelsen
“Flashbacks”, der du gjennomlever hendelsen på nytt og mareritt om det som skjedde
Kroppen er i stadig alarmberedskap, anspent eller nervøs
Unngår personer eller steder som minner om hendelsen
Unngår å snakke om eller tenke på det som skjedde
Irritabilitet og sinne
Isolasjon
Lav selvfølelse
Svimmelhet
Kvalme
Hodepine
Hjertebank
Søvnvansker
Nedsatt konsentrasjon

Det er viktig å åpne seg for terapeuten/legen dersom du har symptomer på PTSD. Leger kan feilaktig tro at PTSD skyldes noe annet, som for eksempel depresjon. Tilstanden kan også opptre samtidig med angst, pille- og alkoholmisbruk.

Behov for helsehjelp

Bestill time hos fastlegen din først. Han kan henvise deg til spesialist i behandling av PTSD, for eksempel en psykolog.

Kanskje trenger du litt praktisk hjelp, eller noen å snakke med. Venner og familie kan kanskje være i stand til å hjelpe. Noen oppsøker støttegrupper i sitt nærområde.

Behandling

Dersom den utløsende hendelsen har skjedd nylig og symptomene ikke er veldig sterke, kan man ofte vente med spesifikk behandling. Omsorg fra familie og nære venner kan bety mye i denne fasen. Dersom symptomene gir deg store plager eller de varer ut over tre måneder, bør du oppsøke profesjonell hjelp. Legen din vil kunne hjelpe til med en henvisning til spesialist.

Både samtaleterapi og legemidler kan brukes i behandling av PTSD.

Samtalebehandling..

En form for samtalebehandling som kalles traumefokusert kognitiv atferdsterapi, kan hjelpe mennesker med PTSD. Terapien skal gjøre det lettere for deg å forstå tanker og følelser du har om hendelsen. I samarbeid med terapeut vil dere finne frem til praktiske måter å mestre disse på. Det finnes god forskning som viser at traumefokusert kognitiv atferdsterapi kan gjøre deg mindre engstelig og redusere symptomer på PTSD. Noen blir helt friske av behandlingen.

Det kan være vanskelig å snakke om den traumatiske hendelsen, og noen avslutter terapien på grunn av dette ubehaget. Kognitiv adferdsterapi fokuserer ikke direkte på traumet og kan derfor være et godt alternativ. Denne formen for terapi lærer deg å bryte negative tankemønstre og håndtere vonde følelser omkring hendelsen. Terapien kan også bidra til å reduserer stress.

En annen form for samtaleterapi kalles Eye Movement Desensitisation and Reprocessing (EMDR). Her ber terapeuten deg om å huske noe fra den traumatiske hendelsen du gjennomgikk. Mens du fremkaller minnene gjør terapeuten bevegelser i luften med en finger, og du følger bevegelsene med øynene. Når man husker en hendelse mens du blir distrahert, hjelper det deg å organisere minnene slik at de blir mindre plagsomme. Noen terapeuter bruker lyder som distraksjon (en tone eller en rytme som markeres med foten eller hånden).

Med samtalebehandling møter man vanligvis terapeuten ukentlig i åtte til tolv uker.

Legemidler..

Legemidler mot depresjon (antidepressiva) brukes noen ganger dersom samtalebehandling ikke gir god nok lindring eller hvis en pasient ikke ønsker samtaleterapi. Det finnes flere legemidler å velge mellom. Bedring inntreffer vanligvis etter en til to uker, men det kan ta seks til åtte uker før full effekt er oppnådd. Dosering gjøres i samarbeid med behandlende lege. Vanligvis anbefaler legene ett års behandling for å stabilisere effekten og hindre tilbakefall.

Antidepressiva kan gi bivirkninger som for eksempel tørr munn, svimmelhet, søvnproblemer eller urolig mage. Noen må prøve ut flere typer antidepressiva før de finner den beste behandlingen.

Avslutning av behandlingen bør skje i samarbeid med behandlende lege. Det er vanlig å trappe ned dosen gradvis for å unngå ubehag som kan oppstå ved brå avslutning.

Prognose!!

Det kan være vanskelig å be om hjelp, men dette er veldig viktig. Behandling kan lindre de psykiske smertene og bidra til at du kommer deg videre med livet ditt. Det er aldri for sent å starte behandling.

Med behandling vil mange bli helt symptomfrie. Noen opplever at symptomene kommer og går, det vil si at du kan føle deg bedre til tider, for så å føle deg verre. Forverring skjer ofte når man opplever noe som minner om den traumatiske hendelsen. Hvis dette er tilfelle for deg, kan behandling hjelpe deg å mestre situasjonen bedre.

Råd til deg som tidligere har opplevd traumatiske hendelser

Når hendelser og situasjoner oppleves som utrygge og ligner på opplevelser fra fortiden, er det helt vanlig å bli minnet om tidligere traumer og tap.

Du kan føle deg deprimert når du gjenopplever traumatiske hendelser. Snakk med noen om det.

Vanlige reaksjoner for deg som tidligere har opplevd traumatiske hendelser

Livet kan plutselig kjennes utrygt, og det kan føles som om den tidligere traumatiske hendelsen skjer igjen.
Minner og bilder fra tidligere traumatiske hendelser kan dukke opp enten om dagen og/eller i mareritt om natten.
Søvnproblemer, kroppslige reaksjoner og/eller angstreaksjoner kan oppstå.
Du kan føle deg hjelpeløs.
Du kan bli engstelig for dine nærmeste enten de er her i nærheten av deg eller i et annet land.
Du kan føle deg deprimert og få et ønske om å trekke deg tilbake.
Du kan begynne å se mye på TV og lese alt som står i media. Det du ser kan også blande seg med det det du har opplevd tidligere.

Hvis du har det slik, kan det hjelpe å gjøre følgende

?Ta vare på deg selv. Få nok søvn, spis vanlig og pass på de daglige rutiner.
Vær sammen med dine nærmeste, oppsøk venner og snakk med dem som du føler deg fortrolig med.
Unngå å se for mye på TV og lese for mye i media.
Oppsøk fastlegen din hvis du får søvnproblemer, får smerter i kroppen eller begynner å bli plaget av minner om det som har vært vondt i livet ditt. Din fastlege kan hjelpe deg med henvisning videre dersom du har behov for mer hjelp: