Hei Hei 🙂
Da var Torsdagen allerede her,og nærmer seg enda ei ny helg…og tankene er litt tomme MEN jeg har ett tema som gjør meg like vondt hver gang jeg tenker på det…..MOBBING!
Hvilke skadevirkninger mobbing egentlig har på ett barn og hvordan det går utover dem fra barn til voksen alder og ikke minst:
Hvordan har de det den dag i dag og har mobbingen satt store spor og blitt verre enn før???
Bryr lærerne seg,spesielt i friminutt og kan de være blandt mobbere også?
Her er litt av helsemessige konsekvenser for dem som blir mobbet:
- nedsatt selvtillit
- ensomhet
- emosjonelle plager som depresjon og angst
- psykosomatiske problemer som for eksempel hodepine, magesmerte, ryggsmerte, kvalme, anspenthet og søvnproblemer
- selvmordstanker og selvmordsforsøk
- psykotiske symptomer
- posttraumatisk stress-symptomer
- atferdsproblemer og rusmisbruk
Helseplager
Sammenhengen mellom det å bli utsatt for mobbing og mentale helseplager viser seg særlig i symptomer som angst, depresjoner og selvmordstanker.
Mobbeofrene opplever ofte at det er de selv det er noe galt med, og dette gjør noe med en persons selvbilde. Langvarig mobbing kan føre til at man utvikler frykt for bestemte personer og situasjoner. Denne frykten kan også spre seg til andre områder, og da kan man utvikle generell angst.
Mobbeofre kan derfor ofte bli usikre i møte med andre, og de kan tåle sosialt press dårlig. Spesielt jenter som har vært utsatt for relasjonell mobbing, kan få belastninger senere i livet i form av depresjoner, sosial angst og spiseforstyrrelser.
Også gutter kan få psykiske plager i form av dårlig selvbilde, depresjoner og selvmordstanker. I studier av voksne psykiatriske pasienter rapporterte så mye som halvparten at de var blitt utsatt for mobbing som barn og ungdom.
Forskning viser også at det ikke går så bra med mobberne senere i livet, heller. Dess eldre de blir, dess mindre populære blir de blant sine jevnaldrende. De som mobber, kan også begynne med andre antisosiale handlinger som for eksempel å gjøre hærverk, å stjele, å skulke skolen og så videre. Dette kan utvikle seg videre til rusmisbruk og annen kriminalitet.
Som nevnt tidligere vil den proaktive aggresjonsformen vedvare, og den vil fortsatt vise seg i ulike situasjoner senere i livet. Derfor er det viktig å oppdage disse barna tidlig og jobbe for å styrke empatiutviklingen deres slik at de blir bedre rustet til å ta innover seg og vise innlevelse i andres ståsted.
Anbefalinger til skolene
Basert på forskningen oppsummerer sentrene noen anbefalinger til skolene. De peker på at innsatsen mot mobbing må være systematisk og rettet både mot skolemiljøet som helhet og enkeltbarn. De understreker også at det er nødvendig med tett samarbeid mellom skole, PPT, helsetjeneste og familie.
Det er godt dokumentert at elever som blir mobbet, står i fare for å utvikle et bredt spekter av helseproblemer. Sentrene mener det er viktig at skolen
- griper inn så tidlig som mulig ved mistanke om mobbing
- er oppmerksom på at noen barn både mobber og blir mobbet
- er oppmerksom på at barn reagerer på mobbing på svært ulike måter
- følger opp de som blir utsatt for mobbing etter at mobbingen er avsluttet, for å unngå at eventuelle psykiske problemer forverres
- er spesielt oppmerksom på elever som er ensomme og har få venner
- gir støtte til de som blir utsatt for mobbing slik at selvtilliten økes og de får hjelp til selvhevdelse
- har tilstrekkelig tilgang til helsepersonell – helsesøster, skolelege og skolepsykolog
De som har vært utsatt for mobbing kan trenge ekstra hjelp for å opprettholde sine skolefaglige prestasjoner. Sentrene mener det er viktig at skolen
- sikrer at elevene er sosialt inkludert og trygge på skolen
- følger opp fravær
fremmer læringsstrategier som kan motvirke eventuelle konsentrasjonsvansker,og dette er generellt for alle mennesker,men nå vil jeg fortelle litt hvordan det var å bli mobbet fra en med diagnosen ADHD i tillegg!
Dette er jo bare LITT av hva skolene kan gjøre og hva som kan utvikles til av følge av det på sikt og jeg har faktisk en mann som idag sitter igjen med mye minner og smerte bak dette store ordet:
Jeg spør han hvordan måte han ble mobbet på? Og han ser på meg og sier:
- Jeg ble mobbet fordi jeg ikke hadde Far
- nedsatt selvtillit,der jeg føler at jeg ikke ble sett av lærere,da de stod under halvtaket og røykte og drakk kaffe i friminuttene og lot bare mobberne holde på.
- Jeg ble mobbet fordi jeg hadde hjelpelærer 1 time pr dag
- Jeg og en annen måtte sitte annenhver time på ganga fordi vi ikke fikk lov å være i samme rom
- Jeg føler jeg hverken ble sett eller hørt,som så søkte støtte av de som var noen år eldre enn meg,for de tok seg av meg.
- Begynnelse på rusmisbruk,røykte Cannabis
- Endte med at jeg måtte bytte skole siste del av 6.klasse,men ble ikke bedre av det da klasseforstanderen løftet meg i halsen opp etter veggen,fordi jeg måtte lære å høre etter og skjerpe meg,slutte med trollskap.
- Jeg ble mobbet for karakterer
Mamma gikk ned på skolen etter at jeg kom hjem,fordi ho spurte hvorfor jeg hadde blitt blå rundt halsen,og turde ikke si noe, og kom heller med en unnskyldning.Mamma snakket med rektor men hele saken ble bare “dysset ned”.
Jeg spør han:
Geir Otto: Husker du det som om det var igår,og svaret kommer raskt:JA!!!
Ha tenker enda på HVORFOR ikke skolen gjorde noe? Siden han har ADHD så som i den tiden ble kalt MBD,som elevene kom til han og spurte:
Er du muligens braindead?Jeg ble og mobbet for stamming….
Det endte opp med at jeg ble ett “problembarn” og havnet i fosterhjem som 15 åring,som jeg i den tiden hatet mi egen mor for,for jeg så ikke at det var JEG som var “problemet” og hvordan ho kunne gjøre sånn mot sin egen sønn……
Men jeg måtte bare bli godt voksen for å se at det ikke var Mamma som var årsaken og jeg skjønner Mamma godt den dag i dag.<3
Her sitter min mann på 45 år og forteller og forteller og hvis jeg skulle fortalt hele historien,så hadde vi blitt sittende ei stund til,men jeg syns det var utrolig viktige punkt å få frem og hva det kan føre til og jeg sitter med like stor klump i halsen hver gang han forteller meg tilbake i tid <3
Så dette er bare historien fra min mann,og kunne ønske han ikke satt sånn og jeg ser hvor sårt og vondt det er for han å fortelle,så vær så snill å ta barnet ditt på ramme alvor fra starten av,omså fra barnehagen,for dere ser jo hvor tøft og minnefullt en person som har blitt mye mobbet har utartet seg fordi han var ett offer av MOBBING!!!
Dette var ett av det tøffeste innlegg jeg har fått ned på ark og gråten sitter løst når jeg tenker på og håper på at lærere,foreldre tar mobbing på alvor nå i 2020,så det ikke bare utvikler seg og må sitte igjen med traumatiske minner,men jeg er skikkelig stolt av han og vet at det er godt for han å få dette ut hver gang skulle tenke tilbake på det,da ADHD gjør mange ganger at man tenker om og om igjen på dette,så jeg håper bare,selv om jeg vet at mobbing alltid vil være tilstede av en eller annen form på skolen,og at det også er lærere som mobber,og det er neste verre å tenke på,selv om jeg håper at det er minimalt,helst ingenting!!!!!!!
Jeg er enda gråtkvalt,men ønsker alle sammen en fortsatt fin Torsdag og husk å ta utrolig godt vare på deg selv/hverandre og husk at dere alle er svæææært verdifulle og unike <3
God klem
Eva
Forresten så står det litt om ADHD under her som min mann på den tiden ikke visste om at han hadde,da han bare trodde han var dum,så jeg håper at barn med denne diagnosen nå til dags blir sett 🙁 :
ADHD kombinert type De fleste som har ADHD, finner vi denne gruppen, det vil si at man oppfyller diagnosekriteriene for hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet. Modenhet og atferd vil endre seg med alder. Siden eleven kan ha vansker innen ulike områder, er det forskjellig tilrettelegging som må til for hver enkelt elev. 8 HOLDNINGER Det er viktig at lærere har et positivt menneskesyn og har tro på elevens utviklingsmuligheter. Læreren må kunne skape tillit gjennom personlig kontakt og rettferdig behandling av eleven og kunne se situasjoner ut fra elevens perspektiv. Læreren må ha positive forventninger til at eleven kan endre atferd. Man må tro på at læring er mulig for alle, og at alle har krav på forståelse og omsorg. Det må stilles realistiske og klare krav både kognitivt og sosialt. Hvis eleven får stadig negative reaksjoner på at han/hun ikke yter det som er forventet, kan eleven få et bilde av seg selv som utilstrekkelig, både faglig og sosialt. Stadig negative irettesettelser og kritikk kan virke hemmende på endring av atferd. Straff kan stoppe problematferd for en periode, men fører sjelden til læring av ønsket atferd. Stadig kritikk skaper ubehag og engstelse, og eleven vil etter hvert gjøre motstand. Å stemple en elev som problemelev kan føre til at eleven blir stigmatisert i rollen som avviker. Man kan lett fokusere på de trekk og handlinger som har avvikende effekt. Negative forventinger fra klassemiljøet vil kunne holde eleven fast i rollen. Eleven kan bli klassens syndebukk og få skylda for all uro. Å bli sett på som avviker kan få store sosiale konsekvenser for eleven med ADHD. Medelever trekker seg vekk, og eleven kan bli sosialt isolert. I tillegg forventes det ofte mindre av problemelever. Ved ikke å stille krav gir læreren utrykk for at han/hun ikke har tro på at eleven kan mestre faglig eller har evne til å endre atferd. Dette igjen vil påvirke elevens selvoppfatning, og selvbilde blir negativt. Dermed vil en elev med ADHD utvikle ulike ”overlevelsesmekanismer”, som flukt og angrep, flukt i form av passivitet, flukt fra virkeligheten eller tap av motivasjon. Angrep kan ses i form av å skape konflikter, aggressivitet, utagering eller provosering. Elever med ADHD vet godt at de ikke skal forstyrre klassekamerater, løpe fra klasserommet eller skolen. De vet at de ikke skal slå andre, svare frekt eller snakke høyt i klasserommet. De fleste ønsker å oppføre seg på riktig måte. De er allerede motivert!
