Natta har vært lang mye tanker…..
og Facebook spør igjen:Eva hva tenker du på?
5.Desember er snart her og vi har vært gift i 5 år,men vi sitter enda og tenker på marerittet som skjedde akkurat på dagen 5 mnd etter,trolig noe vi vil huske for godt….men vi leide kommunalt den tiden og ble flyttet herifra,som vi hadde fått vår heim på plass ;(
Jeg våknet på sofaen den natta og våknet for å opp på toalettet,men det kjentes ut som jordskjelv,og kunne ikke tro at det kunne være mulig,så løp og tittet ved vinduet på baksiden ved inngangsdør og så bare røyk!!!!!
Jeg løp ut av døra og så nesten halve naboleiligheten,der vår beste kamerat bodde,men takk og lov for at han ikke var hjemme,for da hadde han bøtet med livet i og med han hadde funskjonshemniger og hadde aldri hatt tid…….
Så løp jeg andre vei ut verandaen og fikk sjokk…leiligheten vår hadde ingen sjanse og mannen var på besøk hos si mor som nettopp hadde flyttet inn i ei servicebolig etter hjerteproblemer,så jeg var alene og hylte,mens brannmennene kom til stedet og jeg stod ved dem og bare sank sammen,da de spurte om jeg var der alene…og jeg klarte ikke svare engang….gråten tok meg så jeg hadde vondt for å puste……helt til ei som hadde ansvar for leilighetene på Nav kom og hentet meg med hjem til seg!
Gråten tar meg bare ved tanken og Nav plasserte oss i ei “bule” oppe på Vemestad i Kvås,der vi bodde til det ble asylmottak og kikket ut av vinduet og så dem bære inn nytt på nytt,mens vi bare hatt fått tak i noen veldig billige ting for tenkte ikke at vi skulle slå oss til ro der,noe vi hadde rett i….
Veien gikk videre ned til sentrum,midt i narkoleiren(enda en gang), og ikke minst,tidligere leilighet til min avdøde bror,noe jeg hadde prøvd å komme oss bortifra og hadde gitt beskjed om:Jeg kan bo alle andre plasser utenom der min lillebror hadde bodd,men fikk beskjed som vanlig,at vi ikke bare velge og vrake fra øverste hylle,så der måtte vi prøve å starte heimen på ny enda en gang,men det var ikke levelig…….selv om vi hadde blitt lovet nøkkelferdig bolig året etter,så bestemte vi oss for å komme oss ut av det kommunale og leie privat,hvis vi skulle klare å få livet tilbake…
Jeg legger ved noen bilder og ett snutt fra marerittet,som setter dype spor i våre hjerter….
Veien gikk videre til Farsund,og vi måtte starte på scratch,men takket være av noen flotte,gode mennesker i misjonskirka i Farsund så fikk vi noen ting å starte på ny med.4 sykkelhjelmer,noen tallerkener,dype tallerkner,glass og ett par poser med klær,til og med med noen nye plagg i og vi leide ett hus til 8000 i mnd så vi hadde nok av plass,men det var den eneste plassen som var til leie der i det tidsrommet,men vi så ingen utvei …
Begynnelsen var kommet til å starte livene våres på nytt, innsparing var begynt,selv om det var surt å tenke på at vi ble lovet erstatning for alle våre eiendeler som plutselig ikke ble gitt fra Lyngdal Kommune..
Det ble en drakamp mellom oss og Nav,som sa at vi ikke trengte tenke på innbo,da det var inkludert og at det faktisk ikke var lov å leie ut de rekkeleilighetene med tanke på at det ikke var brannskillevegger,så det kom ei fra avisen og spurte om jeg ville fortelle litt om vår historie rundt brannen og jeg var villig til å fortelle vår historie,så det var faktisk da journalisten fant ut at det faktisk var
52 kommunale boliger uten brannskillevegger,men dette ble straks neddysset….
Vi snakket gang på gang med politiet,spesielt etter teknikerne hadde vært på stedet,om hva som var brannårsaken men enda sitter vi her uten svar…
Vi fikk litt etter litt råd til ting som skulle danne vårt nye hjem og sånt tar jo litt tid,men vi bodde kun der i 2 år også begynte savnet etter hjemkommunen og ble tilbudt plass av en fantastisk mann i Lyngdal,som viste seg å ikke være så langt fra der vi mistet alt og kan daglig vandre forbi der,men for oss gjør dette både godt og vondt,men tankene om at alt vi eide,ligger gjevnt under jorda,river i såret enda….så er her var litt av vår historie de siste 5 år <3
Sånn ser det ut idag:
Jeg vil ønske alle sammen en fantastisk flott helg videre <3
TA UTROLIG GODT VARE PÅ
DEG SELV/HVERANDRE <3
Stor klem
Eva