Evasblogg

God morgen kjære lesere,venner og medlemmer 🙂

Vet ikke om det kun er “fibrotåka” jeg konstant går i men det er vel umulig,så tankene mine går som ei sentrifuge konstant og jeg konsentrerer meg kun om å prøve få tankene på annet,som dette,men nå begynner det å bli vanskelig for meg….

Det nytter ikke dytte dette under sengekanten eller se forbi det lenger,for selv om jeg må gjennom mye,så MÅ jeg om jeg ei gang vil bli frisk etter 3 år nå…(Jeg har masse arbeid igjen med tenner etter feilbehandling for omtrent 3 år siden,men det får komme sist..)!

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

De ringte meg i og med at de hadde fått en ny henvisning fra legen min og spør om jeg er sikker på at jeg kommer,for de står klare for å hjelpe meg og jeg knekker sammen og sier..”jeg gruer meg bare sånn”….og ho fortsetter samtalen med at “det er derfor vi vil du skal komme fortest mulig” og jeg ser klart at jeg må svare ett JA eller NEI og sier at jeg kommer på Mandag,med gråt kvalt i halsen….

Jeg vet ikke hva som grues mest for oppi dette,da jeg etter lang tid på en måte bare har utsatt det fordi jeg både håper og tror det blir bedre,men nå er det på en må en måte ikke mer kroppen kan klare “gå imot”,så da er valgene veldig få plutselig og når jeg har både hevelser,anemi,en slakk hjerteklaff som ikke var blitt bedre ihvertfall(3 leger i redsel for endokarditt),slakke klaffer opp til hals og ned til magesekk som jeg har hatt siden jeg fikk refluksproblemer som 17 åring som gjør at jeg kunne brukt flere Nexium enn max,da som alle vet hvor ubehagelig det er å bare gå med litt halsbrann eller har lign refluksproblemer er…

Jeg har vondt for å få i meg mat da det føles trangt for meg og har derfor søkt Helfo om noe næringsdrikk som jeg håper går i orden,for nytter ikke leve på saft uten sukker og kaffe om dagene heller..jeg har ett stoffskifte de ikke får kontroll på(min kjertel er i null funksjon),betennelse i kroppen som de sist i Kristiansand hadde i tro ang inflammatorisk revmatisk sykdom i fjor sommer,crp som har vart i disse 3 årene og har måttet prednisolon for å holde det nede etter beskjed fra revmatisk overlege i fjor sommer,da jeg hadde sluttet av tablettene og ho så at det ikke var annet valg enn at jeg begynte på dem igjen etter timen for kroppen min var helt ferdig så ho ,så tok meg noen dager før jeg var sånn tålig på bena,men måtte da også innlegges uka etter for når jeg var inne hos ho i det jeg skulle til å gå hjem fra timen,så kom bildene av lungene mine frem på skjermen hennes som var tatt en times tid før og jeg ble litt sjokket selv faktisk(i og med at jeg hadde brukt antibiotika frem til dagen)da jeg så at hele venstre lunge var røyklagt men ventet å høre “dommen” fra overlegen i det ho var så stille plutselig…

Når mannen spurte om han kunne se på denne timen med mindre uro og ho sier: Di kone er veldig syk og må inlegges så fort det lar seg gjøre,så har vært noen måneder i redsel,angst og uro for det er ikke det at jeg ikke er redd de skal gjøre jobben sin,men vil gjerne helst ttil en Pål Aukrust,etter han mente at de gjerne ville sjekke meg og måtte bare måtte sende henvisning,men legen har ment jeg skal prøve “bli ferdig” her i Flekkefjord først,så da gjør jeg bare det 🙂 Jeg går også med 1 ½ skrue igjen i ankelen jeg ikke vet hva de skal gjøre med,da de etter operasjon for ca 2 år siden ikke “fant verktøy” til å gå ut resten av de 9 skruene,men det kan være han som feilopererte flere (inkl meg)stakkars mennesker rundt hadde “eget verktøyskrin”…

Nå må jeg smile litt av akkurat den tanken der,for ser bare ansiktsutrykket hans da jeg spurte den gamle gode fastlegen min om han trodde det kunne være en mulighet,siden ei som hadde operert ankler i nesten 30 år aldri hadde vært ute for lign,men men…jeg klarer jo å gå,men når fibrosmerter eller blir ille så er det veldig vondt der,nesten som om plata og skruene sitter der enda og verker så blir da haltende og da mener jeg at jeg ikke vil få samme “joggefoten” igjen,som var mitt aller største ønske,så håper ridning blir ett alternativ etterhvert om de nå kan få en orden på alt i denne merkverdige kroppen min(legger ihvertfall skylda på den) for savner sånn å komme meg ut i skikkelig,men langsom trening når jeg kommer hjem fra sykehuset 🙂

Jeg pleier og liker ikke legge ut om alt dette,men når alt bare butter imot uansett om jeg prøver koble ut med skriving,og til syvende og sist,så kunne jeg så ønske begge barna mine blir godt tatt vare på nå når de er mitt i puberteten for alt kan bli veldig vanskelig da og vil ikke de skal være redde eller urolige,samme med mamma,venner og familie forøvrig for dette må jo bare gå oppover og må jo bli “bra”,kan vel umulig gå andre veien…<3 OK? 🙂

Jeg tror jeg nå, med gråt i hvert ett svelg,avslutter for idag og legger ved noen koselige bilder isteden,så her var ei “helt naken” Eva ……

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV,OG HAR NÅ LÆRT AV EN NÆR VENN AT FOR AT JEG SKAL KUNNE TA VARE PÅ ANDRE(PSYKISK SETT),SÅ MÅ JEG TA VARE PÅ MEG SELV FØRST,SOM ER VELDIG SANT…MEN DERE SOM KAN,TA GODT VARE PÅ HVERANDRE OGSÅ <3

Ha en super dag,folkens 🙂

Goooooooood klem fra ei “naken” Eva ….

God Mandag og starten på ei ny uke…..<3

Jeg er litt treg idag…litt tankekjør som har vært gjennom helga…ja,tanker som flyr og som ikke får roet seg helt,da jeg nå skal innlegges for første gang igjen i morra,og med første gang så sier jeg det i og med jeg ikke vet hvor mye forskjellig og hvor lang tid alt jeg skal igjennom,kommer til å ta….

Jeg vet at jeg sikkert ikke trenger det,at de kan sine ting osv,men er sine ting som ikke er helt “på plass” så derfor endel nervøsitet..godt jeg skal ha med pcen så jeg kan prøve koble ut bitte bitte gran 🙂

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Kom over noe ang blodet våres i Illutrert Vitenskap(som vanlig snart) og tenkte kanskje dette var noe alle ville vite? Prøver dele uansett 🙂

HVORFOR HAR VI ULIKE BLODTYPER?

Forskjellige blodtyper skyldes at mennesker har forskjellige molekyler på overflaten av de røde blodlegemene.

Hos menneskene finnes det mange blodtypesystemer, men et av de viktigste når man skal finne passende bloddonorer, er det såkalte AB0-systemet.

Det finnes i alt fire ulike blodtyper i AB0-systemet:

• Blodtype A
• Blodtype B
• Blodtype 0
• Blodtype AB

Sukkermolekyler bestemmer blodtypen din

Mennesker med blodtype 0 (null) har et karbohydrat på overflaten av de røde blodlegemene som heter H-antigen.

Hos folk med blodtype A er det knyttet et sukkermolekyl til H-antigenet; dette heter N-acetylgalaktosamin.

Hos dem av oss som har blodtype B, er det sukkermolekylet galaktose som sitter fast på H-antigenet.

Mennesker med blodtype AB har følgelig både N-acetylgalaktosamin og galaktose knyttet til H-antigenet.

Mennesker med forskjellige blodtyper har forskjellige gener for de enzymene som fester sukkermolekylet til H-antigenet.

Mutasjoner er skyld i ulike blodtyper

A-genet koder for et enzym som fester N-acetylgalaktosamin til H-antigenet, mens B-genet koder for et enzym som påfører galaktosen.

Det var A-genet som eksisterte først, og B-genet er på et tidspunkt oppstått av A-genet ved tilfeldige mutasjoner.

0-genet er også oppstått av A-genet av nøyaktig samme årsaker, men i dette tilfellet har mutasjonene ødelagt genet, slik at det ikke blir lagd noe enzym i det hele tatt.

DNA-mutasjoner finner kontinuerlig sted på grunn av UV-stråling, kjemisk påvirkning eller feil I DNA-kopieringen ved celledeling.

Som oftest blir mutasjonene ikke videreført til neste generasjon fordi mange gener er livsnødvendige. Derfor kan et befruktet, men mutert egg ikke utvikle seg til et barn.

Blodtypen din er arvelig

Type 0 har verken A- eller B-antigener, mens type AB har både A- og B-antigener. Begge blodtypene A og B dominerer type 0.

Det vil si at hvis man arver eksempelvis A fra den ene forelderen og 0 fra den andre, får man blodtype A. Men man kan gi både A og 0 videre til sine barn. Arver man derimot type A fra den ene forelderen, og B fra den andre, vil man bli utstyrt med blodtype AB.

De ulike blodtypene er kjennetegnet ved sine antigener eller mangel på det.

Din blodtype gir deg fordeler

Det finnes også en del gener som ikke er direkte livsnødvendige, men som det kan være kjekt å ha. For denne typen gener kan man finne mennesker med en defekt versjon av genet, men de er som regel sjeldne.

Blodtype 0, som skyldes et defekt gen, er merkelig nok ikke sjelden: 39 prosent av det norske folk har faktisk blodtype 0. Det må altså være en fordel ved å ha det defekte genet.

En mulig forklaring er at antistoffene mot A- og B-formene av H-antigenet, som finnes i blodet hos personer med blodtype 0, spiller en rolle i kampen mot infeksjoner av visse bakterier, og beskytter mot malaria.

Imidlertid er mennesker med blodtype 0 mer følsomme overfor andre bakterier og kolera. Det er altså både fordeler og ulemper ved de funksjonelle genene A og B og det defekte genet 0, og det er årsaken til at alle tre genene eksisterer.

AB0-systemet deles av mennesker, sjimpanser, gorillaer, orangutanger og bavianer. Det oppsto en gang i en felles stamfar og finnes derfor hos disse artene i ulike utgaver som følge av mutasjoner.

Hos menneskene finnes det flere andre blodtypesystemer, mens andre dyrearter på sin side har helt andre blodtypesystemer.

Det viktigste blodtypesystemet hos hunder er eksempelvis DEA-1 – dog erythrocyte antigen.

Så kom jeg over dette her og tenkte jeg bare kunne ta det med …

De forskjellige blodtypeneer et mysterium for leger, som siden oppdagelsen i 1901 har gjettet på hva blodtypen vår sier om oss.

Nå viser forskning at blodtypen din har betydning for om du blir rammet av visse sykdommer. Og én blodtype gir bedre odds enn alle andre.

De fire overordnede blodtypene fordeler seg slik på verdensplan. Men det forekommer også regionale utsving, og i Latin-Amerika har svært mange f.eks. blodtype 0, mens det er flest skandinaver med blodtype A

Type 0 er kongen av blodtyper

Har du blodtype 0, kan du statistisk sett se frem til et liv uten kreft, hukommelsessvikt og hjerteproblemer.

En undersøkelse har nemlig vist at folk med blodtype A, B og AB har 15 % større risiko for å dø av hjerte-karsykdommer enn dem med type 0. Dessuten ser det ut til at 0 også beskytter kroppen mot kreft.

Forskerne mener at forklaringen finnes i at blodtyper som A, B og AB setter immunforsvaret på overtid, slik at kroppen sakte men sikkert risikerer å utvikle kreft, mens 0 er mildere.

Ny studie: Blodtype 0 reduserer risiko for korona-smitte

Personer med blodtype 0 blir sjeldnere smittet med koronavirus sammenlignet med blodtypene A, B og AB. Det viser et stort dansk forskningsprosjekt fra Aarhus Universitet og Syddansk Universitet.

Forskerne har tatt utgangspunkt i 473.654 dansker som ble testet for koronavirus og sammenlignet dem med en kontrollgruppe på mer enn 2,2 millioner andre. Av de 7422 som fikk et positivt testsvar, var det færre som hadde blodtype 0 og flere som hadde blodtype A, B eller AB.

Risikoen for å få koronavirus er 13 prosent mindre hvis man har blodtype 0 – og det gjelder uansett om man er rhesus positiv eller negativ.

Blodtype 0 er altså ikke en garanti mot smitte, og forskerne oppfordrer derfor til at man følger myndighetenes forholdsregler uansett hvilken blodtype man har.

Hvorfor blodtype 0 har betydning for korona-smitte, er fortsatt ikke kjent, og derfor er mer forskning nødvendig. Forskerne bak prosjektet håper at den nye kunnskapen kan bidra til behandling og forebygging av koronavirus.

Blodtype A og AB kan gi alvorlig sykdom

Det ser altså ut til at blodtype 0 gir en viss beskyttelse mot koronavirus. Blodtype A og AB ser ut til å øke risikoen, ikke bare for smitte, men også for alvorlig COVID-19. Det konkluderer en kanadisk studie, som har sett på 95 alvorlig syke korona-pasienter.

Ifølge forskerne hadde pasienter med blodtype A eller AB oftere behov for respirator, noe som kan indikere at de i høyere grad fikk skader på lungevev som følge av infeksjonen. Pasientene hadde også oftere nyresvikt, og lå lenger på intensivavdeling.

AB kan gi hukommelsesproblemer

En annen oppsiktsvekkende undersøkelse viser at folk med blodtype AB har hele 82 % større risiko for å få problemer med hukommelsen enn dem med andre blodtyper.

Forskernes forklaring er at blodtypen din bestemmer hvordan og hvor lett blodet størkner, og at noen blodtyper størkner lettere, slik at man får små blodpropper og dermed vanskeligere for å huske.

Blodtyper deles inn etter antigener

• Systemet som inneholder de fire hovedblodtypene, kalles “AB0” og bygger på at overflaten på noen røde blodceller er dekket av forskjellige antigener, eller sukkerstoffer, kalt A eller B, mens andre ikke har antigener (0).
• Et annet blodtypesystem, Rhesus, deler grovt sagt blodtypene inn i dem som inneholder antigenet D (Rh-positive), og dem som ikke gjør det (Rh-negative). Derfor snakker man normalt om åtte blodtyper: A, B, AB og 0 i enten Rh-positiv eller Rh-negativ-versjonen.
• Det er viktig å kjenne sin Rhesus-status, da å blande de to blodtypene kan medføre alvorlige komplikasjoner for Rh-negative.

Jeg ønsker dere alle en fortsatt fantastisk Mandag og

TA KJEMPEGODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <<<3

Gooood klem Eva..

God Søndag kjære lesere 🙂

Jeg hadde tenkt på å skrive om sykdommer hver dag,men hva med hva som bedrer livskvaliteten vår og da snakker jeg for min egen og,så mens jeg satt og las Illustrert Vitenskap så kom det først opp :

“Hvilke hunder er de smarteste”,som jeg selsagt trykket inn og kikket litt på for morro,men neste tema som kom opp var “Hvorfor spiser hunder gress” og så kom neste tema…

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

“7 gode grunner til å ha hund” og tenkte at alt som er med på helsa vår, er ikke bare kropp,men hva som gjør at vi faktisk føler oss bedre dag for dag uanett hvor surt ting kan være,og tenkte da på Kygo og alle andre lykkelige hundeeiere 🙂

7 GODE GRUNNER TIL Å HA HUND!!!

“Menneskets beste venn” er et begrep vi er raske til å bruke når vi snakker om hund – og det med god grunn.For vitenskapen har bevist at hundeeiere er lykkeligere,friskere og mer sosiale…

Lojal, beskyttende, sosial og alltid glad for å se deg. Hunden har vært menneskets følgesvenn i 18 000 år, og det er ikke uten grunn.

Har du hund, vurderer du å skaffe deg en hund eller vil du bare være bedre forberedt neste gang du uforvarende havner midt oppi en diskusjon om kjæledyr, for da er det ubestridelig støtte å hente i vitenskapen:

1. En hund får deg til å le

Hundeeiere ler ganske enkelt mer og oftere, viser en undersøkelse foretatt av Robin Maria Valeri og publisert i Society & Animals i 2015. Rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse der fire adskilte grupper skulle registrere hvor ofte de lo i løpet av en dag.

Den ene gruppe besto av hundeeiere, den andre gruppen besto av katteeiere, den tredje gruppen bestod av eiere av både hund og katt, mens den siste gruppen besto av mennesker uten hverken katt eller hund.

Resultatet ble at hundeeierne og eierne av både katt og hund registrerte flere episoder der de hadde ledd enn de to andre gruppene gjorde.

2. En hund styrker helsen

Eksponering for støv fra en hund kan medføre gunstige forandringer i tarmens bakterier og beskytter barn mot infeksjoner og allergier, viser en studie.

Barn som helt fra de er små vokser opp i et hjem med hund, utvikler i langt mindre grad astma og allergier enn barn som vokser opp i hjem uten hund.

Og vitenskapen kan til og med forklare hvorfor.

En studie av mus ved University of California San Francisco viser at eksponering for støv fra et hus der det bor en eller flere hunder, medfører forandringer i bakteriekulturen i mage-tarm hos mus.

Spesifikt utviklet musene en større mengde bakterier som er vitale i beskyttelsen av luftveiene mot allergener og luftveisinfeksjoner.

3. En hund gjør deg mer sosial

Forskere fra de britiske universitetene University of Liverpool og University of Bristol offentliggjorde i 2007 en rapport som slår fast at hundeeiere har en større personlig kontaktflate med andre mennesker enn de som ikke har hund.

Rapporten oppgir blant annet som mulig grunn at hundeeiere som lufter hunden sin, er mer tilbøyelige til å treffe på andre hundeeiere i samme ærend – og ikke minst kommunisere med dem.

4. En hund gir deg økt selvfølelse

En eldre studie fra 2001 viser at hundeeiere bl.a. opplever mindre angst.

En studie fra 2001 publisert av American Psychological Association påviser en direkte sammenheng mellom eierskap av en hund og økt selvfølelse.

Forskerne fulgte en gruppe helt ferske hundeeiere og sammenlignet resultatene med en tilsvarende gruppe uten hund – og etter 10 måneder ble gruppene analysert.

Her viste både adferd og utsagn fra hundeeierne at de opplevde økt selvfølelse, hadde økt fysisk aktivitet og opplevde langt mindre angst – særlig for kriminalitet.

5. En hund holder deg i form

At hundeeiere får mer mosjon sier nesten seg selv da en slik personlighet selvsagt må få sine lufteturer. Men faktisk viser det seg at mengden av mosjon er større og viktigere enn først antatt.

I en rapport fra 2011 slår forskere ved Michigan State University fast at 60 % av undersøkte hundeeiere mosjonerte nok, mer eller langt mer enn den helsemessig anbefalte mengden.

Samtidig viser forskning ved George Mason University at eldre mennesker som går tur med hund, er i langt bedre fysisk form enn tilsvarende eldre som går turer alene eller med andre mennesker.

6. En hund øker livsgleden

På grunn av hundens sosiale og lojale flokkmentalitet anser de fleste hundeeiere den som godt selskap. Men for én bestemt befolkningsgruppe har vitenskapen påvist at hunden rett og slett øker livsgleden.

Forskere ved School of Veterinary Medicin ved University of California har undersøkt graden av eldre menneskers livskvalitet og livsglede ved å ha en hund.

Resultatene, som er offentliggjort i Journal of Social Psychology, viser at eldre mennesker som eier en hund, føler seg mindre utilfredse med sitt sosiale liv enn tilsvarende eldre uten hund.

Samtidig slår undersøkelsen fast at eldre med hund har bedre fysikk og ikke minst bedre psykisk helse enn sine jevnaldrende uten hund.

7. En hund motvirker depresjon

Det blir kalt alt fra kosekjemikaliet til kjærlighetshormonet. Oksytocin produseres i den nederste delen av mellomhjernen i et område som kalles hypothalamus. Og studier har vist at hundeeiere produserer hormonet bare ved å få øyenkontakt med hunden sin.

For en hundeeier gir det en intens lykkefølelse bare å se på hunden og ha øyekontakt med den.

Faktisk viser en studie ved Azabu University i Japan at hundeeieres hjerne reagerer på øyekontakten ved å frigi hormonet oksytocin, som gir en sterk lykke- og samhørighetsfølelse.

Oksytocin, som typisk frigis ved nær sosial eller fysisk kontakt, har vist seg å være egnet til behandling av schizofreni og testes klinisk for behandling av både depresjon og post-traumatisk stress.

Forresten har et forskerteam ved Department of Psychology ved Miami University allerede i en undersøkelse fra 2011 påvist at hundeeiere med sterke sosiale bånd til hunden sin viser en redusert tendens til depresjon.

Det var de 7. gode grunnene og det er de minste 7 grunnene også,så jeg avslutter like godt her og det er jo Søndag,så da pleier vi holde den hellig,men jeg er så takknemlig for hver og en som er med i bønnegruppa og nå også denne gruppa,som jeg vet vil komme seg med tiden….<<<3

TA KJEMPEGODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3

MvH Eva 🙂

God Lørdag alle sammen 🙂

Lørdag og natta har vært ekstremt laaaang,men formen har sine steg så jeg lurer på hva det er som er galt og at de nå kanskje finner ut av dette for nå har jeg gjerne lyst å oppleve en sommer FRISK og ikke bare måtte vente og vente,selv om det er koronaen og det som må selvsagt settes først og jeg har en liten angst ,siden de sa ved utskrivelse der sist siden de slet sånn med bare det å finne riktig dose medisin(penicillin/antibiotika ) og hadde opprinnelig tenkt at neste steg var Kristiansand,så jeg krysser fingrer og tær på at de denne gang vet litt mer,slik at jeg kan slippe flere innleggelser….

Litt vondt ,som sagt,å ikke ha med mannen,men uansett om det ikke hadde vært koronarestriksjoner nå,så må han jo være hjemme med hunden og katten,så like langt uansett :/..

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Så blir jeg jo selvsagt sittende å kjøre hodet litt på hvordan hjertet mitt står til og at det ikke har blitt verre og at de kan stryke endokarditt som eneste de var 3 leger nå og konstatert med dette,men det kan ihvertfall ikke være den “ille” endokarditten,for da regner jeg med jeg hadde vært på sykehuset for lenge siden….så selv om den bi-lyden på hjertet er der,så kan det jo bare vre for at lukkemuskelen på v side er for slakk…

Jeg fikk greie på dette med at den venstre hjertekklaffen er litt slakk og at det ikke må/trenger være farlig for bare 2 år siden…så da kommer jo dette med endokarditt litt raskt på,om det er det,men vi tar det som det kommer,så det å sitte å skrive litt og legge ut litt fra Illustrert Vitenskap,gjør at jeg på en måte å klarer dytte alle tanker bort for 2,3,4 timer,selv om jeg egentlig kanskje har lovet min utrolige “reservepappa” å ikke sitte for lenge forann her heller,så skal gjøre mitt om du leser nå :)….

OVER TIL HJERTET !!

Hjertet slår 100000 ganger om dagen.

Nå har forskerne oppdaget at hvert eneste slag manipulerer hjernen din,slik at sansene dine blir sløve,smerteterskelen stiger og blir mer intense!

«Blikket deres møttes på tvers av rommet, og de kjente begge dypt i det limbiske hjernesenteret at de var skapt for hverandre.»

Historier om kjærlighet tok en ny vending da vitenskapen forviste følelsene fra det eldgamle hjemmet deres i hjertet til kroppens beregnende datamaskin, hjernen.

Men ny forskning gir hjertet litt av makten over tankene våre tilbake. Gjennom signalstoffer og nervebaner manipulerer hjertet hjernen – i perfekt takt med hjerteslagene.

Forskere har avslørt et vell av forbindelser mellom kroppens viktigste aktører, og resultatet nærmer seg en total sammensmeltning av de to organene.

Mens vitenskapen til nå har sett hjertet som en enkel blodpumpe, viser de nye oppdagelsene at hjertet hvert eneste sekund påvirker sanser, behov og de dypeste følelsene dine overfor andre mennesker.

Hjerte og hjerne snakker sammen!

Pulsen stiger når du blir forelsket, er redd eller opplever stress. Og du kan tydelig kjenne den intense bankingen mot innsiden av brystkassen.

Hjertet lar deg fysisk sanse følelsene dine, og kanskje nettopp derfor har mennesker i årtusener og på tvers av kulturer ment at følelsene satt i hjertet.

Men de siste århundrene har vitenskapen nedgradert hjertet til en mekanisk pumpe som bare er til for å tilfredsstille kroppens etterspørsel etter oksygen og næring. Og når pulsen din stiger under en forelskelse, har de ment at hjertet blindt følger ordrer fra hjernen.

Elektrisk bølge skyller gjennom hjertet..

Hjerteslagene blir nøye koordinert av kroppens egen pacemaker. Den sender rytmiske signaler ut til hjertemusklene, som i et perfekt samarbeid sørger for å fylle kroppen med oksygenrikt blod.

1. Biologisk pacemaker styrer hjertet

En liten samling av celler som kalles sinusknuten sitter i veggen på hjertets høyre forkammer og sender av sted elektriske impulser med jevne mellomrom. Impulsene går herfra og ut i hjertet via spesielle ruter som skal sikre at hjertets muskler trekker seg sammen i den riktige rekkefølgen.

2. Forkamre pumper i takt

De to forkamrene trekker seg først sammen. Det høyre inneholder oksygenfattig blod som har gått gjennom kroppen, mens det venstre er fylt av oksygenrikt blod som har vært innom lungene. Forkamrene presser blodet videre til hjertekamrene.

3. Ventiler sikrer riktig retning

Hjerteklaffer som sitter mellom forkamrene og hjertekarene, fungerer som ventiler som sikrer at blodet ikke strømmer tilbake fra hjertekammer til forkammer.

4. Hjertekammer sender blodet av sted

Sammentrekningen av de to hjertekamrene er siste del av hjerteslaget. Det høyre forkammeret, som er fylt med oksygenfattig blod, sender innholdet opp mot lungene, der det tar opp oksygen. Det venstre forkammeret, som har sterkere muskler enn det høyre, pumper sitt oksygenrike blod ut til hele kroppen via hovedpulsåren, aorta.

Den oppfatningen av hjernen og hjertet holder så smått på å bli snudd på hodet igjen. Ny forskning viser nemlig at hjertets sammentrekninger gjør langt mer enn å sende av sted oksygen og næring til kroppen.

Hjertet trekker seg typisk sammen 60–90 ganger i minuttet. Under hjertets sammentrekning blir blodet først pumpet fra hjertets to forkamre til de to hjertekamrene.

Deretter presser det høyre hjertekammeret blodet videre til lungene, mens det venstre sender blod ut i hele kroppen. De oppgavene er det muskelceller som tar seg av, og i bunn og grunn er hjertet en eneste stor selvstyrende muskel.

Hjertet kan gripe dypt inn i en lang rekke av hjernens aktiviteter.

Forskere har lenge visst at hjertet i stor grad styrer sin egen rytme, men også at nerveforbindelser til hjernen innebærer at hjernen kan overvåke og påvirke hjerteslag hvis det er nødvendig.

De siste tiårene har forskerne imidlertid begynt å innse at kommunikasjonen også går den andre veien.

En rekke studier har avslørt at hjertet kan gripe inn i en lang rekke av hjernens aktiviteter. Dermed er hjertet med på å forme tanker og atferd.

Hormon kan bety liv og død

Hjertets manipulering med hjernen foregår via flere ulike kommunikasjonskanaler. En av dem er hormonet atrial natriumetisk peptid, eller bare ANP, som blir frigitt fra spesielle celler i hjertets høyre forkammer når hjertemusklene trekker seg sammen.

ANPs primære formål er å senke blodtrykket, og hjertet styrer hele tiden mengden av hormonet slik at blodtrykket holder seg innen normalen. ANP påvirker mange av kroppens organer og trenger blant annet dypt inn i hjernen.

Her hemmer det signaler til de områdene av hjernen som styrer tørstfølelsen din, slik at du får mindre trang til væske. Dermed skrur hjertet ned kroppens væskenivå og dermed blodtrykket.

Hjertet er på størrelse med en knyttneve og veier typisk omkring 300 gram…

Hormonet hemmer også det sympatiske nervesystemet, som normalt setter kroppen i alarmberedskap i farlige situasjoner. Nervesystemet kan for eksempel øke pulsen eller produksjonen av adrenalin fra binyrene – begge deler gjør kroppen klar til flukt eller kamp.

Ved å hemme prosessen gjør ANP deg roligere og mindre tilbøyelig til å føle frykt, og den roen holder samtidig blodtrykket nede. Dermed kan hjertet påvirke hvordan du vil reagere når livet er i fare.

Studier fra blant annet Kyushu-universitet i Japan tyder også på at ANP kan senke utskillelsen av stresshormonet kortisol.

Store mengder kortisol i blodet kan på lang sikt skade stam- og nerveceller i hjernen og øke risikoen for psykiske lidelser som for eksempel angst og depresjon. Hjertet er altså med på å styrke den mentale helsen din.

ANPs gunstige effekt har fått forskere til å vurdere om det kan brukes som legemiddel, for eksempel til personer med høyt blodtrykk. Men helt enkelt er det dessverre ikke.

Store mengder av hormonet kan nemlig skade flere av kroppens organer, også hjertet selv. Men forskerne håper at de i løpet av de neste årene finner en løsning som kan utnytte stoffets gunstige effekter til å behandle ulike hjerte-kar-sykdommer.

Hjerteslag døyver smerten

Hjertet har andre verktøy enn ANP til å påvirke hjernen, og et av dem hever smerteterskelen slik at du føler mindre smerte.

I et forsøk utført av en gruppe britiske forskere ble forsøkspersoner utsatt for smerte via elektrisk stimulering av nerver i leggen. Samtidig målte elektroder personenes smerterefleks i lårmuskelen, og en blodtrykksmåler fulgte blodtrykk og puls.

Forsøket viste tydelig at forsøkspersonene følte mindre smerte når nervene ble aktivert i hjertets sammentrekningsfase.

Forskerne kunne koble den nedsatte smerteopplevelsen til den kortvarige utvidelsen av blodkarene som oppstår når hjertet trekker seg sammen og pumper blod ut i kroppen.

De mener derfor at det er blodkarenes egne trykkmålere, de såkalte baroreseptorene, som er forbindelsesleddet mellom hjernens smertesenter og hjertet.

Baroreseptorene er nerveceller som er i direkte kontakt med blodkarene og blir aktivert når blodkarene utvider seg i takt med hjerterytmen. Aktiveringen utløser signaler til hjernen, som hever smerteterskelen din midlertidig.

Hjertet snakker til hjernen

Forskerne har lenge visst at hjernen kan påvirke hjertet til for eksempel å heve eller senke pulsen. Men ny forskning har avslørt at hjertet ved hjelp av store nervebunter, biologiske blodtrykksmålere og hormoner også kan å styre hjernens aktivitet.

Nervebunt er hovedvei for signaler

Den store vagusnerven er forbindelsesleddet mellom hjernen og kroppens organer, blant annet hjertet. Via nervefibrene her kan hjertet sende og motta signaler fra hjernen. Signalene fra hjertet kan øke eller senke aktiviteten i visse hjernesentre, mens beskjeder til hjertet for eksempel kan endre pulsen.

Trykkmålere holder øye med blodtrykket

I hjertet og en rekke av kroppens store blodkar sitter det blodtrykkmålere som kalles baroreseptorer. De består av nerveceller med ender som er forankret i blodkarenes overflate. Når hjertet trekker seg sammen, utvider karene seg og drar dermed i nerveendene, som sender signal til hjernen.

Hjertehormoner bremser hjerneceller

Hjertet skiller ved hvert slag ut hormoner, for eksempel atrialt natriumetisk peptid, som via blodet når fram til hjernen. Her kan hormonene binde seg til reseptorer på nervecellene og forhindre cellene i å sende signalstoffer videre til naboene sine. Dermed endres hjernens aktivitet.

Andre forsøk avslører at den nedsatte smertefølelsen i noen tilfeller kan bli kronisk. Da forskere undersøkte rotter som led av genetisk betinget økt blodtrykk, oppdaget de at rottene hadde høyere smerteterskel enn rotter med normalt blodtrykk.

Årsaken er antagelig at det høye blodtrykket overaktiverer baroreseptorene. Det samme ser dessuten ut til å gjøre seg gjeldende hos mennesker med høyt blodtrykk.

Er blodtrykket høyt i lange perioder, kan det imidlertid overbelaste systemet, slik at baroreseptorene mister følsomheten og skrur ned aktiviteten fordi de har blitt overstimulert. Flere studier viser at det kan gi kroniske smerter.

Stabil rytme skjuler sansene

Sammenhengen mellom hjerteslag og smertefølelse kan virke merkverdig ved første øyekast, men forskerne har en god forklaring. Kroppens organer sender hele tiden signaler til hjernen for å maskere sin egen aktivitet.

Dermed sikrer de at bevisstheten ikke hele tiden må forholde seg til hva som foregår i kroppen. Ved å heve smerteterskelen akkurat idet det slår, hjelper hjertet deg med å ignorere bankingen, slik at du i stedet kan konsentrere deg om påvirkninger utenfra.

Hjerteslaget påvirker ikke bare smerteopplevelsen, men antagelig sansene dine mer generelt. Hjerneforskere fra Max Planck-instituttet for kognisjonsforskning og nevrologi i Tyskland ga i 2020 en rekke forsøkspersoner veldig milde elektriske støt som ikke var smertefulle, mens elektroder målte personenes hjerne- og hjerteaktivitet.

3-4 milliarder ganger slår et hjerte i gjennomsnitt i løpet av et liv.

Forsøket avslørte at hjernen delvis ignorerte støtene når de ble gitt samtidig med at hjertet trakk seg sammen. Forskerne så at en rekke signaler i hjernen som til vanlig øker bevisstheten om sanseinntrykk, ble undertrykket under sammentrekningsfasen til hjertet.

Blokkeringen av sanseinntrykkene var dessuten størst når hjerterytmen var stabil og hjerteslagene dermed kom med jevne mellomrom.

Det tyder på at kroppens evne til å undertrykke sansene blir styrket når hjernen kan forutsi det neste hjerteslaget. Og følelsen av de elektriske støtene ble dessuten dempet ytterligere når forsøkspersonene samtidig konsentrerte seg om det som foregikk inne i deres egen kropp.

Kraftig signal forsterker følelser

Oppmerksomhet om egne hjerteslag aktiverer en rekke hjerneområder som er med på å behandle sanseinntrykk, men også på å forme de innerste følelsene dine.

I et forsøk testet tyske forskere forsøkspersonenes evne til å føle sine egne hjerteslag. Deretter skulle personene se på bilder som framprovoserte behagelige, nøytrale eller ubehagelige følelser.

Målinger av hjerneaktiviteten avslørte at forsøkspersoner som var spesielt gode til å kjenne etter på hjerteslagene sine, også reagerte kraftigere på bildene. Forklaringen er antagelig at de mottar et sterkere signal fra hjertet under sammentrekningen.

Hjerteslag påvirker følelser

Lynraske nervesignaler fra hjerte og blodkar til hjernen sikrer at hjertet kan påvirke hjerneaktiviteten i perfekt takt med hjerteslagene. Resultatet er at hjernens håndtering av følelser som avsky, frykt og smerte svinger opp og ned omkring 60–90 ganger i minuttet.

1. Pannelapper blir følsomme for avsky

Sammentrekningen av hjertet påvirker aktiviteten i hjernens pannelapper, som blant annet spiller en viktig rolle i følelsen av avsky og tolkningen av avsky i ansiktet til andre. I det øyeblikket hjertet trekker seg sammen, endres aktivitetsmønsteret i pannelappene, slik at du reagerer kraftigere på ansikter som uttrykker avsky.

2. Amygdala avslører frykt hos andre

Amygdala er hjernens fryktsenter og styrer både din reaksjon på farlige situasjoner og på frykt hos andre mennesker. Hjertets sammentrekning gjør i et kort øyeblikk amygdala mer følsom overfor inntrykk, og derfor vil du i takt med hjerteslagene reagere kraftigere på synet av folk som uttrykker frykt i ansiktet.

3. Talamus lindrer smerte

Opplevelsen av smerte oppstår blant annet via aktivitet i hjernesenteret talamus. Når hjertet trekker seg sammen, sender blodkarenes trykkmålere, baroreseptorene, beskjed til talamus om å skru ned aktiviteten, slik at du føler mindre
smerte. Smerteterskelen faller igjen når hjertet slapper av

Så selv om hjerteslag demper smerte og tilslører sansene, kan det også bringe deg mer i kontakt med følelsene dine. Den kontakten påvirker dessuten evnen til å forstå andres følelser.

De nettverkene i hjernen som behandler dine egne følelser, er nemlig i store trekk de samme som hjelper deg med å tolke andre menneskers følelser.

Forsøk har for eksempel vist at vi reagerer kraftigere hvis vi ser et menneske som viser tegn på frykt eller avsky i det øyeblikket hjertet trekker seg sammen.

Følsomt hjerte kan gi angst

Hjertet – og de andre organene – har stor innflytelse på hjerneaktiviteten, og samspillet er ekstremt viktig. Magen gir for eksempel beskjed til hjernen når magesekken er tom, og skaper dermed en følelse av sult, mens en full blære tvinger deg til å finne et toalett.

Derfor kan det også gi store problemer hvis forbindelsen fra organene til hjernen er dårlig. Det problemet ser man blant annet hos noen autister. De merker ikke signalene fra sin egen kropp før de er veldig kraftige.

Sorg knuser hjertet ditt

Forskerne er fortsatt langt fra å forstå det kompliserte samspillet mellom hjertet og hjernen til bunns, men allerede nå er det klart at de to organene på mange måter fungerer som en samlet enhet. Hjertet kan derfor spille en rolle når du for eksempel forelsker deg i et annet menneske.

Hjertets påvirkning av følelsene dine kan dessuten gå i motsatt retning, slik at følelsene dine fysisk påvirker hjertet.

Det skjer blant annet på dramatisk vis når sterk sorg, for eksempel i forbindelse med et dødsfall eller en skilsmisse, forårsaker hjertesykdommen stressutløst kardiomyopati, også kalt knust hjerte-syndrom.

Knust hjerte slår skjevt

Når et normalt hjerte trekker seg sammen, blir venstre hjertekammer trykket helt flatt. Men hos pasienter med stressutløst kardiomyopati kan ikke hjertet trekke seg helt sammen.

1. Hjerte med stressutløst kardiomyopati

2. Normalt hjerte

Lidelsen medfører brystsmerter og pusteproblemer, og den oppstår antagelig fordi sorg utløser en ekstrem utskilling av blant annet adrenalin, noe som skader blodkar og muskler i hjertet.

Heldigvis blir de fleste pasienter friske igjen etter noen uker. Som i mange historier om kjærlighet viser det seg nemlig at det beste middelet mot et knust hjerte er tid.

Avsløringen av den sterke gjensidige koblingen mellom hjertet og hjernen er godt på vei til å gjenopplive det gamle bildet av hjertet som hjem for følelsene våre. Men historien er mer komplisert enn det.

Hjertet er ikke det eneste hjemmet til følelsene. Tarmen kan for eksempel påvirke tristhet, glede og forholdet til andre mennesker.

Tarmen manipulerer tankene dine gjennom nerveforbindelser og hormoner, men kanskje også via tarmbakterier som vandrer opp til hjernen. I framtiden bør altså både hjertet og tarmen være en fast del av kjærlighetshistorier.

Da avslutter jeg her for idag også ønsker jeg dere en fortsatt flott Lørdag og

TA UTROLIG GODT VARE PÅ HVERANDRE! 🙂

Gooood styrkeklem Eva <3 

God Fredag alle flotte lesere og ikke minst,

medlemmer og venner forøvrig!

Jeg sliter endel om dagene,men å lese nye illustrerende fakta hver dag,gjr at jeg gjerne vil dele noe ang smerte derifra i dag,for er noe som har med oss alle å gjøre,(for hadde egentlig skrevet ett stort skriv ang babyer som nå kan overleve ned til 22.uke,ved hjelp av en mye mer skånsom lufttank e.l,men tenkte dele den uansett,om det kun blir på mi side og gruppa,er anskje det beste,om ikke det er flere som er intr i å lese ang dette da,så HYL UT !)men ikke deprimert i den forstand,bare ekstremt sliten smertemessig og bittelitt lei å gå føle meg syk konstant,når jeg bare kunne ønske 1 dag frisk 🙂 

Ihvertall når en ser den flotte,herlige sola ute,så den må de av dere som kan,nyte til det hele og fulle..(på Sørandet ihvertfall:/ ) ……

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

SMERTER- HVA ER SMERTER??

Kroniske smerter, iskemiske smerter og somatiske smerter er ulike typer smerter som kan kategoriseres i 3 grunnleggende smertetyper. 

Lær mer om smerte og hvorfor ulike smerter oppstår….

HVA ER SMERTE?

Smerte er en ubehagelig følelse som vanligvis skyldes at vevet ditt har blitt skadet eller betent. I noen tilfeller oppstår følelsen av smerte imidlertid uten at det er mulig å finne en fysisk årsak.

En vevsskade forårsaker smerte ved å aktivere smertefølsomme nerver som deretter sender signaler til hjernen.

Hvis du for eksempel skjærer deg på en kniv, vil noen nerveceller reagere raskt og sende beskjed til hjernen i løpet av om lag 0,1 sekund om en skarp og stikkende smerte.

Andre nerveceller reagerer i løpet av noen minutter og gir en mer diffus, brennende smerte.

Og noen nerveceller kan i time- eller dagevis registrere stoffer utskilt av immunceller som har samlet seg ved såret. Det gir en diffus og dunkende smerte.

Smerte kan imidlertid oppstå på flere ulike måter, og forskerne deler inn smerter i tre grunnleggende typer alt etter hvordan de oppstår.

De grunnleggende typene av smerte er:

Nocireceptive smerter, der en skade forårsaker smerten

Neuropatiske smerter, der nerveceller blir irritert eller skadet

Nociplastiske smerter, som ikke har en fysisk årsak

1.Nocicreceptive smerter: 

Denne smertetypen er som regel godartet,siden den hjelper deg med å holde kroppen i ro etter en skade.Men den kan også resultere i kroniske smerter i giktplagede ledd eller i en overbelastet  rygg,der f.eks muskler eller sener er rammet av en langvarig betennelsestilstand.

2.Neuropatiske smerter; Smertenerve under press:

Såkalte nevropatiske smerter,også kalt nervesmerter,oppstår når selve den smertefølsomme nervecellen blir skadet eller irritert.Cellen begynner sende signaler,selv om reseptorene på nerveendene ikke blir aktivert.

3.Nociplastiske smerter:

Problemet kan bla.a ligge i de hjernesentrene som håndterer smerte, f.eks insula. 

Lidelsen fibromyalgi samt noen typer hodepine og ryggsmerter,hører til   under denne kategorien.

HVA ER KRONISKE SMERTER?

Kroniske smerter er smerter som fortsetter i mer enn tre eller seks måneder. Kroniske smerter kan oppstå de fleste steder i kroppen, for eksempel i indre organer, muskler eller knokler.

Smerten kan være nociceptiv, altså at den kroniske smerten skyldes en skade i det vevet som gjør ondt.

Smerten kan også være neuropatisk, altså at den kroniske smerten oppstår på grunn av en skade i en nerve som er forbundet med det vevet som gjør ondt.

Og endelig er det også muligheter for at smerten er nociplastisk, altså at den utelukkende oppstår i hjernen.

Kroniske smerter i ryggen er som regel nociceptive, men i 16–55 prosent av tilfellene bidrar nevrotiske smerter også til kroniske smerter.

Nociplastiske smerter er et relativt nyoppdaget fenomen, så forskerne har fortsatt ikke overblikk over hvor utbredt det er ved kroniske smerter.

HVA ER ISKEMISKE SMERTER?

Iskemiske smerter skyldes manglende blodtilførsel til vev. Uten blod vil vevets celler dø av oksygenmangel, og vevet blir langsomt brutt ned.

Iskemiske smerter kan oppstå flere steder i kroppen, blant annet i hjertet, tarmen, armene eller beina, og blir utløst av for eksempel en blodpropp, en alvorlig skade eller en kreftsvulst.

Hvordan smertene føles, kan variere mye. Pasienter med iskemiske smerter i brystet kan for eksempel oppleve en trykkende fornemmelse, ømhet eller en brennende følelse.

Lidelsen må behandles raskt, og behandlingen er avhengig av den spesifikke årsaken. For eksempel kan legene fjerne blodpropp ved hjelp av medisiner eller en operasjon.

Iskemiske smerter kan blant annet oppstå i hjertet. De merkes i brystet, men smerten kan også bre seg til venstre arm og underkjeven.

HVA ER SOMATISKE SMERTER?

Somatiske smerter oppstår når smertefølsomme nerver blir aktivert i vev som hud, bindevev, muskler, knokler eller ledd.

Fordi disse vevstypene typisk har mange smertefølsomme nerveceller, vil somatiske smerter ofte være intense og relativt lette å lokalisere.

Somatiske smerter er den ene av to undertyper av nociceptive smerter. Den andre er viscerale smerter, som skyldes aktivering av smertefølsomme nerver i indre organer eller slimhinner.

Disse vevstypene har få smertefølsomme nerveceller, og derfor er viscerale smerter ofte svakere enn somatiske smerter og mer diffuse, slik at du ikke egentlig kan lokaliseres.

Jeg ønsker dere en fantastisk flott og fin innspurt på enda ei ny helg og

TA MER ENN NOENSINNE,SUPERGODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG DINE FLOTTE MEDMENNESKER <<<<3

Goooood klem fra både meg,Kygo og Truls (hunden og katten,for tør ikke hive mannen på her,uten samtykke hehe,men han hilser nok :))

God Torsdag kjære lesere og medlemmer 🙂

Idag er dagen vår kjære Kygo er hele 9 mnd og vi er vel kanskje ikke som andre der,å feire år for år eller halvår omså…her blir det “Happy Birthday” og ekstra kos og en gutt som er storfornøyd,men morgenen var vel ikke helt bra ,da jeg har måttet brukt forstøveren ett par ganger nå,da jeg hadde endel problemer med pusten,men mens jeg satt med forstøveren,heimeknyttet rundt hodet (hehe) og satt meg til med Illustrert Vitenskap og kom over dette til alle dere som har fibromyalgi,for vi er ikke mange egentlig når en tenker på det i Norges land så dette fryder meg å dele,spesielt til de av dem som kanskje mange ganger dette er en innbildt sykdom,kun fordi den ikke sees…

HERE WE GO 🙂 Men først ett  bilde av Kygo <3

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

MYSTERIUM ER NÅ SYNLIG I HJERNEN!!!

Forskere er på sporet av årsaken til sykdommen Fibromyalgi,som gir kroniske smerter i hele kroppen.

En sykdom som tidligere har vært mistenkt for å være ren innbilning…

Pasienter med sykdommen fibromyalgi lever i et smertehelvete, og ingen vet hva som er årsaken. Nå er svenske og amerikanske forskere på sporet av hvordan sykdommen oppstår.

Fibromyalgi er kjennetegnet ved kroniske smerter flere steder i kroppen, konsentrasjonsproblemer, tretthet og hodepine etc…

Omkring to prosent av den voksne befolkningen er rammet. Ni av ti er kvinner.

Hva er fibromyalgi?

Ordet fibromyalgi betyr smerter i sener og muskler. Det er en sykdom der forstyrrelser i sentralnervesystemet medfører diffuse smerter rundt i kroppen.

Mange beskriver den kroniske sykdommen som en følelse av å ha vondt overalt.

Pasientene kan foreløpig ikke helbredes, men med rask diagnose kan man leve et godt liv med den nødvendige støtte og behandling.

Betente celler i nervesystemet er synderen!!

Forskernes studier kan tyde på at denne sykdommen skyldes en betennelsesreaksjon i hjernen, særlig nervesystemets støtteceller, de såkalte gliacellene.

Forskerne undersøkte aktiviteten til to typer gliaceller – mikrogliaceller og astrocytter – hos 31 pasienter. De oppdaget at særlig mikrogliacellene var ekstra aktive.

Mikrogliaceller spiller en sentral rolle for hjernens immunforsvar: De fjerner blant annet fremmede mikroorganismer. Ved fibromyalgi ser det ut til at mikrogliacellene overreagerer og skaper en unødvendig betennelse.

Forskere ser en unormalt høy aktivitet i spesielle hjerneceller hos pasienter med fibromyalgi.

En av konsekvensene ser ut til å være at nervebaner som formidler smertesignaler, blir mer følsomme, slik at pasientene mottar flere smertesignaler.

En fysiologisk forklaring kan bane vei for nye behandlingsmetoder og utrydde mistanken om at tilstanden er innbilning.

Jeg tror jeg avslutter med ett bittelite smil rundt munnen,for forskerne  står virkelig på for å komme til årsak,bilde,forklarelse etc og hvis en kunne fått vite på enda mer,så følger jeg med det jeg kan 🙂

Ønsker dere en fortsatt flott Torsdag og 

TA UTROLIG GODT VARE PÅ HVERANDRE!

God styrkeklem fra Eva 🙂

God Onsdag alle sammen 🙂

Jeg våkner og tenker tilbake til da jeg for 14 år siden,plutselig ikke klarte å røre en finger mens den ene ungen var i bhg og ho andre lå og sov og jeg skulle bare hvile litt etter å ha vasket det gamle barndomshjemmet på 3 store etasjer og når de var små,så hadde jeg enda mer støv på hjernen og kunne jeg stått med tannbørste på alle fire for å sikre meg at gulvet skulle være “slikket” men det endte plutselig der, kroppen min ville ikke røre noen ting og jeg visste eksmannen ikke var langt unna og kom heldigvis innom og lurte på hvorfor jeg bare lå der,og kunne ikke si så mye annet enn at:

Jeg klarer ikke røre meg….og det førte til legen som igjen fikk ett raskt svar  ang  stoffskiftet og at kjertelen min ikke var noen som helst funksjon i lenger…så da var det begynnelsen med Levaxin og nå bruker jeg også Lio i tillegg,men siden da,så sitter jeg enda med enten for høyt eller for lavt og lurer sterkt på en spesialist snart,etter å ha hørt andre som har fått store forandringer i livet,bare ved bytte til ny medisin..

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Jeg fikk denne diagnosen 5 år ca etter fibrodiagnosen og ser det er ganske mange flere av dere med fibro som og har lavt stoffskifte og jeg lurer nå på alt av tips på hva og hvem som er dyktig på dette i Sør Norge? Tips??

Jeg vil fortelle litt om denne diagnosen ut til alle i dag,og litt om hvordan jeg selv har opplevd det å leve med dette og dette med at mennesker kaller folk med for lavt stoffskifte for “late”,håper jeg dere kanskje skjønner hva det vil si å leve med ett stoffskifte som er normalt…

Jeg skriver litt om symptomer på både det lave stoffskifte også ser jeg om det er noe jeg syns er viktig at alle vet rundt dette…

Lavt stoffskifte, hypotyreose!

Lavt stoffskifte kan gi en rekke symptomer, blant annet slapphet, depresjon og hukommelsessvikt. Behandlingen har som mål å fjerne symptomer og plager forbundet med sykdommen.

                   Lavt stoffskifte kan i tidlig fase være uten symptomer!

Hva er hypotyreose?

Hypotyreose er en sykdom som skyldes for lav utskillelse av stoffskiftehormon, tyroksin, fra skjoldkjertelen til blodet og alle kroppens celler. Symptomer og tegn på hypotyreose er svært variable og avhenger av alder, varighet og alvorlighetsgrad av hormonmangel.

Utviklingen kan gå langsomt og nesten umerkelig, og i tidlig fase kan en person med hypotyreose være helt uten symptomer. Etter hvert kan symptomer komme fra ulike organer i kroppen, og sykdommen presenterer seg derfor med et betydelig mangfold av symptomer og plager. Eldre med hypotyreose har ofte færre symptomer og tegn.

Påvirkning av mentale funksjoner kan gi depresjon, tiltaksløshet, hukommelsessvikt, demens, treghet, økt søvnbehov. Symptomer fra muskler og skjelett kan være muskelsmerter, leddsmerter, hovne ledd. Huden kan bli tørr og kjølig, neglene sprø og tynne. Forandringer av hormonbalansen kan gi uregelmessige og kraftige menstruasjoner, sjeldnere sparsom blødning, nedsatt libido og nedsatt befruktningsevne. Fra nervesystemet kan forandringene føre til sykdom i nerver, trykk på nerver, prikkinger i huden, svimmelhet. I øre-, nese- og halsområdet kan det oppstå stemmeforandringer, snorking, heshet, svimmelhet, øresus. Nedsatt stoffskifte kan i fordøyelseskanalen føre til appetittløshet og forstoppelse. I blodet kan det oppstå lav blodprosent og endret blodplatefunksjon med tregere blodlevring.

Fullt utviklet preges sykdomsbildet av tiltaksløshet, treghet i bevegelser og trege mentale funksjoner, manglende toleranse for kulde (fryser lett), muskelsmerter, leddsmerter, økt søvnbehov, vektøkning (sjelden mer enn 2-3 kg), forstoppelse, svimmelhet, prikkinger i huden (særlig i hender), menstruasjonsforstyrrelse, håravfall, hes stemme.

Forekomst av hypotyreose i den voksne befolkningen er ca. 3%. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viste at i perioden 2006 til 2008 ble 8% av kvinnene og 2% av mennene behandlet for hypotyreose. Forekomsten er høyere jo eldre man blir. I 2014 fikk 6.3% kvinner og 1.4% menn i Norge utlevert tyreoideahormon fra apotek.

Medfødt hypotyreose forekommer hos 1 per 4000 nyfødte i områder med tilstrekkelig jodtilførsel. I den vestlige verden screenes det for medfødt hypotyreose i en blodprøve som tas like etter fødselen. Nyfødtscreening i Norge startet i 1979, og barn med hypotyreose blir tatt hånd om umiddelbart. Ubehandlet fører medfødt hypotyreose til alvorlig utviklingshemning, men med behandling er leveutsiktene helt normale.

Årsaker!

Vanligvis skyldes hypotyreose svikt i skjoldkjertelen (thyreoidea). Den vanligste årsaken er kronisk betennelse i skjoldkjertelen, kronisk autoimmun tyreoiditt, Hashimotos sykdom. Andre årsaker er behandling av for høyt stoffskifte (hypertyreose) med radioaktivt jod, eller operasjon der deler av eller hele skjoldkjertelen er fjernet. Andre årsaker kan være bruk av visse medikamenter eller strålebehandling i området nær halsen, f. eks. ved brystkreft eller lymfekreft.

Lavt stoffskifte på grunn av jodmangel forekommer i store deler av verden, og mild jodmangel finner man i mange land i Europa. Også i Norge kan personer som ikke får i seg melkeprodukter eller fisk, ha for lavt jodinntak og dermed også for lav produksjon av tyreoideahormon i skjoldkjertelen.

En sjelden årsak til hypotyreose er sykdom i hypofysen eller hypothalamus, det overordnede hormonsenteret i hjernen, hvor TSH lages. Lav TSH stimulering av skjoldkjertelen leder til at kjertelen produserer for lite hormon, og personen får hypotyreose.

Noen kan ha økt risiko for å utvikle hypotyreose. Dersom man har struma, har tidligere hatt tyreoideasykdom eller har annen autoimmun sykdom, eller man har andre i familien med autoimmune sykdommer (diabetes, leddgikt, cøliaki), har man økt risiko. Personer med Downs syndrom har også hypotyreose oftere enn andre. Postpartum hypotyreose kan oppstå noen måneder etter svangerskap, og ses hos 8 prosent av kvinner som har født barn. Dette er en variant av autoimmun tyreoiditt, som kan gå over av seg selv.

Diagnosen!

Symptomene gir mistanke om sykdommen. Ved undersøkelse av pasienten kan legen gjøre en rekke observasjoner som styrker mistanken. Vanlige funn er tørr og kjølig hud, tørt og flisete hår (ytre deler av øyebrynene forsvinner), sprø og tynne negler, hevelser rundt øynene, langsom hjerterytme, trege reflekser og tregt bevegelsesmønster. Struma – forstørret skjoldkjertel – ses hos 50 prosent. I tidlige stadier av sykdommen er funnene varierende og usikre. Blant eldre kan symptomene være ukarakteristiske.

Blodprøver bekrefter diagnosen. TSH, som produseres i hypofysen, stiger, og dette er den blodprøven som tidligst viser at stoffskiftet begynner å bli for lavt. Stoffskiftehormonet tyroksin (FT4 – som produseres i skjoldkjertelen) blir etterhvert for lavt. Hos mange måles forhøyet nivå av antistoffet anti-TPO, og dette bekrefter diagnosen autoimmun tyreoiditt. Diagnosen primær hypotyreose stilles om TSH er høyere enn “normalområdet”, det vil si over 3,6 miE/L, og FT4 er lavere enn eller i nedre del av normalområdet

Subklinisk hypotyreose er benevnelsen på en tilstand med lett forhøyet TSH (mellom 3,6 og 10 mIE/L), normal FT4 og ingen sikre symptomer eller tegn på hypotyreose. Tilstanden kan utvikle seg videre til hypotyreose. Kontrollprøver er nødvendig. 

Behandling!

Målet med behandlingen er å normalisere stoffskiftet og fjerne symptomer og plager forårsaket av sykdommen. Mangelen på tyroksin fra skjoldkjertelen blir erstattet med tyroksin i tablettform (Levaxin, Euthyrox). Dosen justeres etter klinisk skjønn ut fra effekt på symptomer og plager, og med måling av TSH og FT4 i blodprøve.

Hos eldre og personer med hjertekarsykdom starter man behandlingen forsiktig og med små doser. Dosen økes langsomt med noen ukers intervall. For yngre og ellers friske personer kan man starte direkte med tilnærmet normal behandlingsdose. De fleste voksne trenger mellom 75-150 microgram tyroksin daglig for at stoffskiftet skal bli normalt. Dosen avhenger av alder, kjønn og vekt. Medisinen tas som én daglig dose, helst på tom mage, 1/2-1 time før frokost.

Det kan ta tid før kroppen normaliserer seg etter langvarig hypotyreose. Det er ikke uvanlig med 6 – 12 måneders behandling før pasienten føler seg tydelig bedre. Det tar også tid til TSH-produksjonen blir normal, og at TSH kan brukes som kontrollmarkør.

Ved hypotyreose-symptomer kan små økninger av tyroksindosen (5-10%) gi bedring, uten at stoffskifteverdiene går utenfor anbefalt område. Vedvarende symptomer kan gi mistanke om andre sykdommer, for eksempel andre autoimmune sykdommer.

Skjoldkjertelen lager både T4 – som er et forhormon – og T3 som er det aktive hormonet. Når man behandles med tyroksin (T4), omdannes dette til T3 i alle kroppens celler, og nivået av T3 i blodprøven ligger vanligvis normalt. 

Studier kan tyde på at personer som føler de ikke har tilfredsstillende effekt av tyroksin (T4) alene, kan ha nytte av tillegg med T3. Dette kan gis ved å kombinere T4 og T3 (Euthyrox eller Levaxin + Liothyronin – begge er registrerte medikamenter i Norge). Tyroksindosen må da senkes (10 – 20 prosent) og Liotyronindosen bør ikke overstige 10 ug/d.

Noen pasienter velger å bruke skjoldkjertel-ekstrakt fra svin, (Armour Thyreoid eller Thyroid Erfa – begge er uregistrerte preparat, som det må søkes godkjenning på fra Statens Legemiddelverk). Tyreoideaekstrakt inneholder relativt mye T3, og de fleste får bivirkninger i form av høyt stoffskifte. Man bør derfor gi litt lavere dose tyreoideaekstrakt og kombinere med tyroksin (Euthyrox eller Levaxin). Dersom man prøver tillegg med T3, anbefales det å starte forsiktig og følge opp tett i samråd med fastlegen (eget doseringsskjema).

Ved graviditet er det spesielt viktig at stoffskiftet er stabilt og normalt. Det anbefales god kontroll før graviditetens start, og månedlig prøvekontroll og dosehøyning i samråd med lege. Det frarådes bruk av Liothyronin eller tyreoideaekstrakt under svangerskap.

Kontroller!

Den første tiden er det vanlig å kontrollere med 6 – 8 ukers intervall. Når tilstanden har stabilisert seg, anbefales kontroll hver tredje måned, og etterhvert er det tilstrekkelig med kontroller 1-2 ganger i året. Det er viktig å måle stoffskifteverdiene. Mange leger ønsker at det tas blodprøve 1 uke før legetimen. Da foreligger svarene til timen, og det letter samtalen rundt medisindosen og justering av den. Blodprøven bør tas medikament fastende (før man tar dagens tyroksin dose) og helst til samme tid hver gang, gjerne om morgenen.

Hvordan bør kontrollprøvene være? 

Ved stabil sykdom anbefales TSH verdi i nedre referanseområde (0.5 – 1.5 (2.0) mIE/I), og FT4 i øvre halvdel av referanseområdet (medikament fastende). Anbefalt område gjelder også personer som bruker T3 eller tyreoideaekstrakt.

Ved doseendringer anbefales små justeringer (10 prosent), med kontrollmåling etter 6 uker. Små justeringer kan gi bedring uten at prøveverdiene blir liggende utenfor anbefalt område.

For høy dose stoffskiftehormon slår ut hypofysens styringssystem og TSH blir lav. Tyroksindosen bør da reduseres.

Liotyronin og tyreoideaekstrakt inneholder det aktive tyreoideahormonet T3, som er svært potent. Det frarådes å selvmedisinere med disse medikamentene. Behandling med T3 eller tyreoideaekstrakt leder lett til overdosering, og mange vil da ha plager med uro, stress, hjertebank, sinne, søvnproblem, slitenhet og hodepine. Alvorlige bivirkninger av overdosering er hjerteproblem (flimmer, rytmeproblem og hjertesvikt). Ved langvarig for høy dose av tyreoideahormon ser man benskjørhet, og det er risiko for demens og forkortet livslengde. 

Prognose!

Prognosen ved hypotyreose er god, og ved god tyreoideakontroll er leveutsiktene de samme som for friske personer. Hos de fleste er det enkelt å finne rett dose, og pasientene føler seg friske. Hos noen kan imidlertid reguleringen være mer krevende, med behov for gjentatte doseendringer underveis.

Hos de fleste som får hypotyreose, er dette en livslang tilstand, og behandling med stoffskiftehormon må vare livet ut.

Råd ved behandling for hypotyreose:

1. Tyroksin tabletten bør tas fastende, til samme tid hver dag, helst om morgenen
2. Glemt tablett bør tas igjen, slik at ukedosen blir rett
3. Kontroll av FT4 gjøres medikamentfastende, og helst samme tid hver gang. TSH påvirkes mindre av tablettinntaket. Be om kopi av prøvesvarene og følg verdiene selv.
4. Optimal behandling skal gi normalt stoffskifte i kroppen. FT4 anbefales i øvre halvdel og TSH i nedre halvdel av referanseområdet.
5. Fininnstilling av tyroksindosen kan forsøkes, selv om TSH og FT4 ligger normalt. Dosejustering med 25 – 50 ug/uke kan gi god klinisk effekt uten at laboratorieverdiene havner utenfor anbefalt område.
6. Vedvarende symptomer kan gi mistanke om andre sykdommer, spesielt annen autoimmun sykdom
7. Ved start av nytt medikament som skal brukes over tid – kortison – østrogen – hjertemedisiner – allergimedisin osv, bør tyreoideaverdiene kontrolleres etter 8 uker og tyroksindosen finjusteres
8. Foreløpig finnes det ingen vitenskapelig støtte for T3 behandling som tillegg til tyroksin. Dette inkluderer også behandling med tyreoideaekstrakt fra dyr. Om behandling gis, bør T3-dosen være lav og oppdelt over dagen, for å unngå bivirkninger og for lav TSH. Dersom behandlingen ikke leder til bedring, bør behandlingen med T3 eller tyreoideaekstrakt avsluttes.
9. Behandling som gir lav TSH, gir økt risiko for hjertesykdom, benskjørhet, senilitet og forkortet livslengde hos eldre.

Symptomer på lavt stoffskifte

Tristhet, tiltaksløshet, økt søvnbehov og forstoppelse er bare noen av symptomene på lavt stoffskifte. Symptomene kommer ofte snikende.

Skjoldkjertelen er en liten, sommerfugl-formet kjertel som befinner seg like under adamseplet og omslutter luftrøret. Skjoldkjertelen produserer tyroksin – hormonet som kontrollerer stoffskiftet (metabolismen) og hastigheten kroppens celler arbeider i. Tyroksin påvirker funksjonsnivået i så og si alle kroppens celler.

Vanlig å teste stoffskiftet!

I dag er det svært vanlig at allmennlegen tester stoffskiftet ditt dersom du er for eksempel sliten, deprimert og tiltaksløs. For å bekrefte diagnosen brukes spesifikke blodprøver – tyroksin (FT4) og TSH. Produksjonen av tyroksin i skjoldkjertelen styres fra hjernen (hypothalamus og hypofysen) ved hjelp av hormonet TSH (Tyreoidea Stimulerende Hormon).

– Sett fra et legeperspektiv er dette en sykdom som det er “inspirerende” å diagnostisere, ettersom det finnes en god behandling og sykdommen i de fleste tilfeller er forholdsvis enkel å behandle. Behandlingen består i å erstatte det manglende hormonet med tyroksin i tablettform. For mange kan det å ta en slik tablett om dagen være det som skal til for å få tilbake normal funksjon, sier Terje Johannessen, som er professor i allmennmedisin og redaktør av Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL).

Det er dog viktig å påpeke at det for noen kan være vanskelig å finne frem til riktig tyroksindose.

Symptomene

Symptomene ved lavt stoffskifte er mange. I tillegg utvikles de over tid, slik at du i tidlige faser ikke nødvendigvis merker alle symptomene. Symptomene vil bli mer uttalte ettersom hormonmangelen utarter. Eldre med lavt stoffskifte har ofte færre symptomer.

Typiske symptomer ved lavt stoffskifte er:

• Tørr og kjølig hud. Det kan også oppstå flekkvist pigmenttap i huden.
• Tørt og flisete hår, håravfall, ytre del av øyenbrynene forsvinner
• Sprø og tynne negler
• Hevelser rundt øynene
• Langsom hjerterytme
• Tregt bevegelsesmønster og langsomme reflekser
• Struma i 50 prosent av tilfellene
• Muskelsmerter, leddsmerter og hovne ledd
• Frossen/fryser lett
• Vektøkning uten at du spiser mer
• Appetittløshet, treg avføring, forstoppelse
• Uregelmessig og kraftigere menstruasjon, eller sjeldnere og sparsom blødning
• Trykk på nerver, sykdom i nerver, prikking i huden, svimmelhet
• Stemmeforandring, snorking, heshet, og øresus
• Lav blodprosent og endret blodplatefunksjon med tregere blodlevring

I tillegg kommer symptomer som tristhet/depresjon, tiltaksløshet, hukommelsessvikt, demens og økt søvnbehov.

Økt risiko etter 50 års alder

Ifølge HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) ble åtte prosent kvinner og to prosent menn behandlet for lavt stoffskifte i perioden 2006-2008. Risikoen for å få lavt stoffskifte øker med alderen, særlig etter 50 års alder. Medfødt lavt stoffskifte er mer uvanlig. Dette testes hos alle nyfødte ved norske sykehus.

I noen tilfeller overses diagnosen, eller behandlingen neglisjeres. Det kan føre til alvorlig lavt stoffskifte (hypotyreose) som i en stress-situasjon kan utvikle seg til den livstruende tilstanden myksødemkoma.

Truende lavt stoffskifte

Subklinisk hypotyreose, eller truende lavt stoffskifte, kan være en annen utfordring.

Ved lavt stoffskifte vil man ved prøver påvise et høyt nivå av TSH – som er hormonet som stimulerer skjoldkjertelen til å produsere tyroksin, og et lavt nivå av tyroksin. Ved subklinisk hypotyreose er TSH moderat forhøyet, men utskillelsen av tyroksin er normal. Det vil si at hjernen er misfornøyd med responsen fra skjoldkjertelen, men skjoldkjertelen produserer likevel nok tyroksin. Ved denne tilstanden har ikke pasienten symptomer på lavt stoffskifte, men det kan tenkes at tilstanden er en forløper til lavt stoffskifte.

– Hvis en slik pasient etterhvert får symptomer, vil nok de fleste leger forsøke å behandle dette som ved lavt stoffskifte, men da er effekten av behandlingen mer usikker, sier Johannessen.

Hos noen kan subklinisk hypotyreose være forbigående, og de kan senere få normale TSH-verdier.

Jeg får gi meg rundt dette idag,men siden både meg,mi mor og andre jeg kjenner og sliter med dette og det å få det normalisert,ikke minst…så det kan være enormt slitsomt til tider,men dette er vel og en diagnose som ikke blir snakket så mye om,om ikke en kjenner noen i samme båt da…men om noen kjenner til noen spesialister på dette feltet,som sagt,så hadde jeg satt enormt stor pris på tips,da jeg sitter og lurer på om Armour kunne blitt mer riktig enn Levaxin,eller er dette noe leger kan søke om eller et eller annet??

Noen som har gode erfaringer generelt??

Jeg ønsker dere en fortsatt fin Onsdag og  

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <<<3

Klem Eva og Kygo og en STOOOOR hilsen til ho jeg elsker og setter aller høyest på jord, nemlig mi fantastiske Mamma 🙂

God Tirsdag alle sammen,ikke minst, i sola !!! 🙂

Har fått kjent endel på både fibro og refluksproblemer i natt og fikk ikke lukket øyene før kl var blitt nærmere 7…siden jeg kun skal ta 2 Nexium mot dette i døgnet,så tenkte jeg på det gode kjerringrådet..MELK så propudshake holdt til at jeg endelig fikk en liten blund 🙂

Jeg merker godt på ensomhet og tanker når jeg er oppe sånne netter i smerter,for jo mer smerter en har,så tror jeg følelsene blir mye “sarere” og på ett vis.. Jeg hadde ett lite fortvilelsesgråt i går og det endte opp med at jeg bare sa “jeg er så sliten av å ikke være frisk og måtte se kun i disse veggene hver dag”……

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Når mannen sier at : Ja,det er jo meg som må ut å handle hver gang,noe jeg tror må være tungt og krevende,absolutt,men på den andre siden(hadde aldri trodd jeg skulle si dette..hehe) så savner jeg ut å bare det å handle,for da treffer en ihvertfall mennesker,om det er venner,gamle venner,bekjente,familie og man blir ikke som meg som  nesten gruer meg til å rundt mennesker igjen vet du….Jeg var ute for å treffe ei veninne på bussplassen rett bortforbi veien her for nærmere 2 uker siden og endte med feber og en crp som begynte å høyne,men fikk tatt det med penicillin,da jeg som vanlig fikk konstatert lungebetennelse oppå en skikkelig astmatisk bronkitt og ble derfor plutselig sendt til Covid 19 testing med en gang,noe jeg var glad for at jeg slapp unna med,selv om jeg hadde sekken klar etter min leges oppfordring,da jeg visstnok har “fritt valg” om jeg vil innlegges før tiden når jeg skulle føle meg verre evnt..

Men oppi all sykdom,så kan jeg nesten ikke annet enn å smile heller, når jeg satt igjen med skikkelig røde sprukne lepper,lungebetennelse og en skikkelig whiskey stemme dagen derpå,bare for åtreffe ei veninne på busstoppet en LITEN TUR ….”typisk min flaks å få alt like godt med en gang” hvis dere skjønner,for det slår aldri feil…hehe..

Sååååå nok om det..jeg er innom illustrert vitenskap litt om dagene og leser litt om litt av forskjellige interesante ting når det kommer til kroppen vår og tenkte jeg ville dele noen av disse,ok? 🙂

FORSKERE:

I FREMTIDEN KAN DU FÅ BARN MED DEG SELV…

Om få år blir det medisinsk mulig både for kvinner og menn å få et barn med seg selv. Om det blir tillatt, eller om noen er interessert, er en annen sak.

Å få et barn med seg selv innebærer at et befruktet egg utvikler seg til et foster der de to kjønnscellene – eggcelle og sædcelle – begge inneholder gener fra den samme personen.

Teknologien bygger på et japansk forsøk. Forskerne klarte å skape de to spesialiserte kjønnscellene – eggcelle og sædcelle – ut fra en stamcelle i mus.
Stamceller kan gjøre seg om til hvilken som helst av de mellom 200 og 300 typene av spesialiserte celler i menneskekroppen, for eksempel hudceller.

Fra hudcelle til eggcelle

De japanske forskerne klarte å få en celle som er differensiert – altså har fått sin faste oppgave – til først å oppføre seg som en udifferensiert stamcelle og derfra igjen spesialisere seg, denne gangen som en kjønnscelle.

En person blir begge foreldre

Både egg og sæd kan skapes ut fra vanlige kroppsceller fra det samme individet.

Spesialiserte celler, for eksempel hudceller, tas ut.

Cellene omprogrammeres genetisk slik at de mister spesialiseringen og oppfører seg som stamceller som kan gjøres om til alle slags celler.

Stamcellene spesialiseres som henholdsvis eggceller og sædceller.

Hvis forelderen er en mann, brukes hans egen sæd til å befrukte egget. De to cellene skaper et embryo.

Avkommet har nesten 100 prosent samme genetiske materiale som forelderen, men er ikke en klon i vanlig forstand, siden arvemassen har blitt blandet på ny.

En av de medisinske utfordringene med bare én forelder er at faren for å nedarve sykdommer er nesten 100 prosent.

Den risikoen blir mye lavere med to foreldre som blander arvemateriale. Derfor må et embryo skapt ut fra DNA-et til bare ett individ gjennom en lang rekke tester for å unngå livstruende defekter.

Og hvis legene oppdager uregelmessigheter, kan de bare fikses med genredigeringsteknikker som CRISPR.

I forsøket endret forskerne på denne måten en hudcelle til en eggcelle. Eksperimentet har imidlertid fortsatt ikke lykkes med menneskeceller, men bare utført med celler fra mus.

Jeg ble litt småsjokkert da jeg kom over dette,men utrolig interessant på si side også så jeg fortsatte bare jeg 🙂

Ny studie: De fleste lunger kommer seg etter COVID-19

Nederlandske forskere har undersøkt lungevevet på 124 pasienter som har overstått et sykdomsforløp med koronavirus. Resultatene viser at lungevevet i de aller fleste tilfellene kommer seg etter infeksjonen, noe som gir håp for alle de som lever med senfølger, for eksempel i form av brystsmerter og pustebesvær.

Ifølge forskerne har forløpet med koronavirus flere likheter med akutt lungebetennelse eller akutt lungesvikt. Ved disse sykdommene samles det også væske i lungene, og kroppen bruker lang tid på å komme seg.

Forskjell på innlagte og ikke-innlagte pasienter

Det er imidlertid ikke alle pasienter som opplever den samme framgangen. I studien var pasientene delt opp i underkategorier, blant annet de som hadde vært innlagt under sykdommen og dem som kunne holde seg hjemme i isolasjon. Satt opp mot hverandre var det en klar forskjell på de to.

De pasientene som var innlagt, opplevde en mye større bedring. Og det til tross for at gruppen som hadde holdt seg hjemme, hadde et mildere forløp og ikke umiddelbart hadde tegn på abnormaliteter i lungeskanningene.

Forskerne mener derfor det er nødvendig med mer forskning på senskader, slik at pasienter – uansett forløp – kan få den rette informasjonen og behandlingen.

Og dette var jo en kjempegodnyhet,for det ser,høres og må være ett vanvittig press for lungene den tiden…for mine tanker er hos dem som må igjennom dette sykdomsforløpet <3

HVORFOR SOVER HENDER OG FØTTER?

Hender og føtter sover ofte etter en har tatt seg en lur.Heldigvis finnes det noen triks til å “vekke” hender og føtter på.

En klemt nerve gir sovende hender og føtter

Når en del av kroppen sovner, skyldes det som regel at en nerve er kommet i klemme. Det kan skje hvis vi for eksempel ligger på en arm eller sitter på et ben i lengre tid.

I sjeldne tilfeller sover hender på grunn av nerver som har kommet i klemme omkring hals og nakke fordi musklene klemmer dem. Nervene i halsen løper ned til armen, så hvis man har beveget armen slik at nerven blir klemt mellom muskler og bindevev, vil det kunne resultere i sovende hender.

Nerver i armen kan komme i klemme og gi sovende hender.

Nervene mottar normalt impulser fra føleorganer i huden slik at vi oppfatter berøring, temperatur og smerte. Når en nerve blir klemt, blir huden følelsesløs i området nerven mottar impulser fra.

Idet vi retter ut armen eller benet igjen, letter presset på nerven, og den normale funksjonen blir gjenopprettet.

Blant de første nervetrådene som våkner, er de som sender smerteimpulser.

Man kan også bevege hodet stille og rolig fra side til side for å «vekke» sovende hender. Trikset kan sette i gang sirkulasjonen igjen hvis man under nattesøvnen har ligget og trykket på noen vener og arterier.

Det er derfor vi normalt merker en ubehagelig prikking og stikking mens det ennå ikke helt er liv i hånden eller foten.

Etter hvert våkner også følesansen slik at fornemmelsen av følelsesløshet forsvinner. Det er særlig nerver som ligger tett opp mot knokler, som er i fare for å bli klemt.

Jeg tror jeg avslutter for nå også ønsker jeg dere en fortsatt fin Tirsdag og

TA UTROLIG GODT VARE PÅ HVERANDRE!!

Klem Eva 🙂

God Mandag kjære medlemmer og lesere 🙂 🙂

Jeg sover enda lenge,sikkert fordi det er Mandag….:)

Det var så morro å se at det var noen som turde ta første steget i gruppa og det måtte være godeste Elisabeth,så tusen takk for frimodigheten din!!….skulle ikke tro at det kunne å an å finne ei som man blir så knyttet til,vennskapelig inne på FB igjennom bønnegruppa som nå har vært,eller går nå på 3.året selv om ho kanskje ikke har vært med hele veien,men flottere og ærligere venn skulle vært nærmere av og til,men vi har bestemt oss for å ta det når vi begge er litt friskere også må en selvfølgelig tenke på koronaen først…det er viktig!!

Elisabeth lurte på om det var noe nytt innen kronisk smerte og jeg sitter kanskje litt som ett spm tegn men sjekket opp litt rundt kronisk smerte generelt jeg 🙂 Tusen takk for en liten oppgave,Elisabeth…here we go 🙂

Så Elisabeth og alle andre…her er litt av det forskerne mener:

Hjernen viser hvem som får kronisk smerte

Noen hjerner er mer disponert for å utvikle kroniske smerter enn andre.

Forskjeller i folks hjerner kan være en av årsakene til at en person kommer seg igjen etter en skade, mens en annen utvikler kroniske smerter.

Det antyder en ny amerikansk studie.

Forskerne skannet hjernene til 46 pasienter som hadde smerter i hoftepartiet tre måneder etter en skade. Deretter vurderte forskerne pasientenes smerter fire ganger i løpet av et års tid.

Omkring halvparten av pasientene kom seg over smertene, mens den andre halvparten hadde smerter gjennom hele perioden.

På hjerneskanningene så forskerne strukturelle forskjeller i hjernen mellom de to gruppene.

– Vi har kanskje funnet anatomiske markører i hjernen for kronisk smerte, forteller professor i psykologi Vania Apkarian fra Northwestern University Feinberg School of Medicine i Chicago, ifølge Livescience.

Forskjellige hjerner gir forskjellige smerter!

Forskjellene hos pasientene ble funnet i hjernens hvite substans, som ligger mellom hjernens forskjellige regioner.

Ulikhetene lå i forbindelse med regionene i hjernen som er involvert i smerteoppfatning, forteller forskerne bak det nye studien, ifølge Livescience.

Forskerne forklarer at det ser ut til at strukturelle forskjellene er uavhengige av den hendelsen som ga opphav til smertene. Det betyr at noen mennesker fra naturens side kan være mer disponert for å utvikle kroniske smerter.

Resultatene fra forsøket ble ytterligere bekreftet da forskerne sammenlignet resultatene med en ny gruppe testpersoner. Det var igjen fellestrekk mellom pasientene som fikk kroniske smerter.

Robust resultat!

For å teste hvor sterk sammenhengen var mellom hjernens strukturer og kronisk smerte, forsøkte forskerne å forutse hvem som ville utvikle kroniske smerter – basert på hjerneskanninger. Det kunne de gjøre med stor presisjon.

– Vi var overrasket over hvor robuste resultatene ble, og vi er forbløffet over at hjerneskanningene kan forutsi varige smerter, forklarer Vania Apkarian.

Forskeren legger til at selv om funnene antyder at hjernens struktur er involvert i kroniske smerter, er mer forskning nødvendige å forstå den hvite substansens rolle i denne typen smerter.

Dansk forsker er begeistret, men …

Professor Lars Arendt-Nielsen er senterleder ved Center for Sensory-Motor Interaction i Danmark. Han har nylig diskutert de nye resultatene med de amerikanske forskerne.

Han forteller at resultatene er ganske interessante, men at det kan være smertene pasientene hadde i de første tre månedene av studien som har skapt endringene i hjernen.

Det ville i så fall bety at noen mennesker kanskje er mer disponert for å få endringer i hjernen på grunn av smerter.

Likevel ser Arendt-Nielsen store muligheter.

– Det er viktig å starte behandlingen av kroniske smerter så tidlig som mulig. Det kan være svært vanskelig når man ikke vet hvem som utvikler disse smertene.

– Den nye studien viser at man kan identifisere risikogruppen allerede tre måneder etter skaden og intensivere smertebehandlingen for denne gruppen allerede da. Det kan være svært nyttig, sier Arendt-Nielsen.

Kan for lite om smerter!

Sykepleiere har for lite kunnskap om smerter og smertestillende medisiner.

Sykepleiere har en rekke misoppfatninger om smerte. Det viser en ny forskningsstudie som har sett på hva sykepleiere i Norge og Canada vet om smerter hos pasienter som har blitt hjerteoperert.

For dårlig smertebehandling etter hjerteoperasjoner er en viktig årsak til at pasienter får kroniske smerter.

– Mange sykepleiere har mangelfulle kunnskaper om medikamenter, om farmakologi, sier Marit Leegaard, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, som står bak studien.

Paralgin forte, som er et sterkt smertestillende medikament, blir fortsatt sett på som et bra medikament ved langvarig smerte.

– Men det er ikke riktig, påpeker Leegaard.

Paralgin forte fungerer ikke godt ved langvarige smerter.

Førsteamanuensis Marit Leegaard.

Bivirkninger og usikker effekt

Grunnen er at legemiddelet har mange bivirkninger, i tillegg til at effekten er usikker. Mellom 10 og 15 prosent av pasientene responderer nemlig ikke på kodein, som er et av hovedstoffene i Paralgin forte.

Norge har et veldig høyt forbruk av dette medikamentet.

Selv om det finnes bedre legemidler tilgjengelig, så sendes fortsatt pasienter hjem med 20 Paralgin forte i lommen for selvbehandling.

– Mange sykepleier har også den feilaktige forestillingen at eldre pasienter har mindre smerter enn yngre pasienter, sier Leegaard.

– En forklaring kan være at eldre pasienter klager mindre.

Må stole på pasienten!

Det er også en utbredt misoppfatning blant sykepleierne at man kan se om pasienten har smerte bare ved å se på såkalte vitale tegn som puls, blodtrykk, respirasjon og kroppstemperatur. Det er feil.

– Det er bare pasienten som vet om han eller hun har smerter. Det går fint an å smile selv om du har smerter. Smil kan være et forsøk på å dekke over at du har det vondt. Vi må stole på pasienten, ikke bare på vitale tegn, understreker Leegaard.

Undersøkelsen viser også at sykepleiere sliter med pasienter som vegrer seg mot å ta sterke smertestillende.

Selv om det er bare en promille som blir avhengige av smertestillende etter akutte operasjoner, er det mange som er frykter at de skal bli avhengige.

Forbigående smerter!

– Mange har lest og hørt skrekkhistorier i media om den økende bruken av smertestillende piller, men dette er noe annet. Dette handler om smertelindring av forbigående smerter etter en stor operasjon, sier Leegaard.

– Det er en holdning om at “med ondt skal ondt fordrives” blant mange pasienter. Men det er helt avgjørende at pasienter kommer seg fort opp av senga etter hjerteoperasjoner, sier hun.

Pasientene må opp!

De fleste har nemlig lyst til å ligge helt i ro etter operasjoner, for da gjør det ikke vondt.

Men pasientene må opp. De må hoste og harke. Og de må for all del ikke bli liggende stille, det kan føre til både blodpropp og lungebetennelse.

– Hosting og harking er veldig vondt etter en slik operasjon, men det må gjøres. Derfor er det viktig med god smertelindring, sier Leegaard.

For å få dette til, trenger også pasientene mer kunnskap, fremhever forskeren.

De må skjønne hvor viktig det er med smertebehandling etter hjerteoperasjoner, og de må forstå hvorfor sykepleierne til stadighet stiller spørsmål om hvor vondt de har det på en skala fra én til ti.

– Kongstanken min er å øke kunnskapen både blant sykepleiere, leger og pasienter. Pasientene skal ikke ta mer smertestillende, men ta medikamentene på en riktig måte. Det vil føre til bedre rehabilitering av pasientene etter operasjonen, sier Leegaard.

Får langvarige smerter!

Tall viser at mellom 30–35 prosent har moderate smerter ett år etter operasjonen, 5-6 prosent av disse pasientene utvikler kroniske eller langvarige smerter.

For dårlig smertebehandling etter hjerteoperasjoner er en viktig forklaring på at pasienter ender opp med langvarige smerter etter inngrepet.

Folk sendes hjem tidligere og tidligere. Da er det helt avgjørende at de får god smertebehandling for å unngå å få kroniske smerter.

Spesielt med tanke på at kronisk smerter, ifølge Folkehelsen, er den viktigste årsaken til uføretrygd.

Nå skal Leegaard følge opp med en intervensjonsstudie, hvor hun skal sammenlikne pasienter som får ekstra undervisning om smertelindring med pasienter som bare får vanlig informasjon før hjerteoperasjonen.

(kilde:forskning.no)

Sååå…dette var bittelitt av hva jeg fant rundt kroniske smerter,men om det er noen som vil ha noe mer eksakt rundt dette,så er det bare å hyle ut 🙂

Jeg ønsker dere en fortsatt fin Mandag og begynnelsen på ei ny og uskrevet uke,så kos dere ute i snøen eller varm dere inne forann peisen i dette været så får Kygo fortsette å kose seg på utsiden…

Ja,det er nå en merker Polarhundsiden av han,det er sikkert,så tror han koser ……av seg 🙂 Skal legge ved ett lite bilde av han <3 

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV HVERANDRE OG HUSK……..VÆR ETT GODT MEDMENNESKE !

Stor klem Eva 🙂