Kategori: Blogg

God Tirsdag alle sammen….:)

Ble sittende,eller rettere sagt liggende å tenke på hvilke rettigheter alle med en form for revmatisk lidelse har og tenkte jeg ville sjekke opp litt og jaggu fant jeg noe <<<3

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er sikkert mye mer,men jeg ser jo at alt ikke er gjort på en dag og om det er noen,uansett hvem som lurer på noe innen det feltet,så skrive gjerne under eller PM og det er ikke noe mas,men bare en glede for meg å gjøre for DEG <3

Jeg håper alle sammen har det så bra dere bare kan,så setter jeg igang med rettighetene jeg 😉

Rettigheter:

Har du revmatisme og lurer på hvilke rettigheter du har? Her har vi samlet nyttig informasjon som gir deg oversikt. 

GENERELT…..

NAV:

På Nav sine nettsider finner du mye nyttig informasjon om trygde- og velferdsytelser for deg med funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom. I menystrukturen under ”Person”, finner du områdene Arbeid, Familie, Pensjon, Hjelpemidler og Flere tema.

Rettighetssenteret FFO:

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) eier og driver et rettighetssenter. Rettighetssenteret er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemming og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering. Senteret har egne jurister med erfaring innen velferdsrett og senteret har tillatelse til å drive rettshjelpsvirksomhet.

Rettighetssenterets hovedoppgaver er å:

• besvare henvendelser fra personer med funksjonsnedsettelser og kronisk syke, pårørende og andre på telefon eller epost. (Senteret har ikke kapasitet til å ta i mot personlig oppmøte.)
• utarbeide dokumentasjon om brukernes rettstilstand i praksis
  Holde kurs og fordrag

Jungelhåndboka

Trenger du hjelp til å finne fram i paragrafjungelen? Jungelhåndboka er den eneste oppdaterte guiden gjennom lover og rettigheter innen velferdsretten.

TANNBEHANDLING…

Tannproblemer som blant annet skyldes munntørrhet (hyposalivasjon) ved sykdom eller behandling av sykdom, kan helt eller delvis gi grunnlag for refusjon av utgifter til tannhelsetjenester. Det finnes også andre sykdommer og tilstander som kan gi deg rett til refusjon av utgifter til tannbehandling.

Se Helfos søknadsskjema

Ta spørsmålet opp med din tannlege. Det er Helfo som behandler slike refusjonskrav.

SÆRFRADRAG FOR STORE SYKDOMSUTGIFTER…

NB: Bestemmelsen om særfradrag for store sykdomskostnader er opphevet fra og med inntektsåret 2012, men det er gitt overgangsregler som faser ut særfradraget og som vil gjelde inntil ny ordning er vedtatt.

Særfradraget fases ut:

Stortinget har vedtatt en overgangsregel om å fase ut særfradraget for store sykdomskostnader som vil gjelde inntil ny ordning er vedtatt. Det betyr at overgangsreglene også gjelder for inntektsåret 2015. Reglene om utfasing innebærer at dersom du har fått særfradrag for store sykdomskostnader for inntektsårene 2010 og 2011, får du særfradraget også for inntektsårene 2012, 2013, 2014 og 2015 under forutsetning av at vilkårene for særfradrag er oppfylt.

For inntektsårene 2013, 2014 og 2015 skal særfradrag for store sykdomskostnader gis med 67 prosent av de fradragsberettigede kostnadene. Denne reduksjonen foretas maskinelt gjennom systemet for ligning. Det betyr at du i selvangivelsen skal føre opp 100 prosent av de fradragsberettigede kostnadene i post 3.5.4.

EGENANDELER

Sykdomsutgifter -tak 1 og tak 2

Privatpersoner skal selv dekke en del av kostnadene ved å betale en egenandel når de bruker det offentlige helsevesenet.  Hensikten med frikortordningen er å sette et tak for hvor mye hver enkelt skal betale i løpet av et år, slik at alle skal ha mulighet til å bruke den offentlige helsetjenesten.

Det er etablert to frikortordninger for å skjerme personer med store utgifter til egenandeler for helsetjenester. Hvert av frikortordningene har sitt tak og sitt kvitteringskort.

EGENANDELSTAK 1

Tak 1 omfatter godkjente egenandeler ved følgende helsetjenester:

• apotek/bandasjist
• lege
• psykolog
• sykehus/poliklinikk
• røntgeninstitutt
• pasientreiser

Egenandelen tak 1 for 2016 er kr 2.185,-.

Frikort egenandelstak 1 er automatisert, og alle behandlere som utløser egenandeler under egenandelstak 1 må rapportere disse inn til HELFO for registrering i Egenandelsregisteret.

Når egenandelstaket er nådd, sendes det automatisk ut frikortvedtak og et frikort til brukeren i posten.

EGENANDELSTAK 2

Tak 2 omfatter godkjente egenandeler ved følgende helsetjenester:

• behandling hos fysioterapeut (Fysioterapeuten må ha driftsavtale med kommunen, være kommunalt ansatt eller være utdanningskandidat med refusjonsrett for at egenandelene skal kunne telles med i frikortgrunnlaget.)
• enkelte former for tannsykdommer. Det er disse tre tilstandene som utløser godkjent egenandel:
  • Sykdommer og anomalier i munn og kjeve (tann- og kjevekirurgisk behandling, punkt 5)
  • Periodontitt (tannkjøttsykdom, punkt 6a)
  • Bittanomalier (forundersøkelse ved tannregulering/kjeveortopedi, punkt 8)
• opphold ved godkjente opptreningsinstitusjoner
• behandlingsreiser til utlandet i regi av Oslo universitetssykehus – Rikshospitalet HF

Egenandelen tak 2 for 2016 er kr 2.670,-

SYKMELDING FOR BEHANDLINGSDAGER

Behandlingsdager:

?Det er mulig å bli sykmeldt inntil én hel behandlingsdag i uken dersom behandlingen krever det. Dersom det er behov for flere behandlingsdager i uken, benyttes gradert sykmelding.

?Enkelte situasjoner gir altså rett til sykepenger, selv om pasienten ikke etter hovedregelen er arbeidsufør på grunn av sykdom.

En av disse situasjonene gjelder behandlingsdager der arbeidstaker må være borte fra arbeidet. Sykmelding for enkeltstående behandlingsdager kan godtas dersom selve behandlingen gjør pasienten arbeidsufør, eller dersom virkningen av behandlingen er avhengig av at pasienten ikke arbeider på behandlingsdagen.

Sykmelder må attestere at det er nødvendig av hensyn til virkningen av behandlingen at personen ikke arbeider.

Hvordan gjøres dette i praksis?

Perioden for behandling angis i eget felt under pkt 4.3 i sykmeldingsblanketten. Antall behandlingsdager og behandlingsperiode angis. Vet behandler hvilke datoer dette gjelder, kan det skrives i pkt 6.2, ellers dokumenterer pasienten oppmøte overfor Nav med timekort eller kvitteringer fra behandler. Dette er den dokumentasjon som kreves.

Hva er fordelen?

Pasienten bruker én og én dag av sykepengeåret. Det er bare behandlingsdagene som teller. Om pasienten har én behandlingsdag i uken i 10 uker, er det kun brukt 2 uker av sykepengeåret. Hvis pasienten hadde fått 20 prosent sykmelding med hensyn på den ene dagen, hadde pasienten brukt 10 uker av sykepengeåret.

Egenmelding i en periode med sykmelding ved behandlingsdager

Forutsetningen er at krav til bruk av egenmelding ellers er innfridd og at arbeidstaker har vært på jobb mellom en behandlingsdag og en egenmeldingsdag.

• Rundskriv til FTL §8–4 Tredje ledd bokstav b – Behandling

Folketrygdloven: Arbeidsuførhet

FRITT BEHANDLINGSVALG..

Retten til fritt behandlingsvalg erstatter og utvider den tidligere ordningen med rett til fritt sykehusvalg. Med fritt behandlingsvalg får flere private behandlingssteder behandle pasienter på statens regning. Det betyr at du som pasient vil få flere valgmuligheter når du skal til behandling i spesialisthelsetjenesten.

Dette kan føre til kortere ventetider og at du kommer raskere til behandling.

Velg behandlingssted – ny informasjonstjeneste på helsenorge.no?

Når du henvises til sykehus, har du rett til å velge hvor du vil undersøkes eller få behandling. For å ta gode valg, er det nødvendig med relevant informasjon, særlig om ventetider.

Se helsenorge.no/velg-behandlingssted for å sammenlikne ventetider ved ulike behandlingssteder.

Samtidig som fritt behandlingsvalg ble innført, ble informasjonstjenesten Fritt sykehusvalg Norge erstattet av informasjonstjenesten Velg behandlingssted. Her vil du finne ventetider til en rekke undersøkelser og behandlinger ved offentlige behandlingssteder, private behandlingssteder med avtale og private behandlingssteder som er godkjent av HELFO.

Du kan også ringe 800 HELSE (800 43 573) for råd og veiledning eller spørre fastlegen.

UNNTAK FOR ARBEISGIVER..

Dersom en arbeidstaker har en langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær, kan arbeidstaker eller arbeidsgiver søke om at NAV dekker sykepengene i arbeidsgiverperioden.

Hvordan søker du som arbeidstaker?

Du finner du søknadsskjema  på NAV sine nettsider  (under ”Skjema” i høyremenyen). Følg anvisningen og kryss av for hvilke vedlegg og dokumentasjon du legger ved.

Hvordan søker arbeidsgiveren om refusjon?

Også arbeidsgiver går inn på NAV sine nettsider og finner fram til riktig skjema. Dersom NAV innvilger søknaden kan arbeidsgiveren kreve å få sykepengene refundert for alle sykdomsfravær uansett diagnose.

Arbeidsgiver skal ikke vente med å sende inn krav om refusjon til søknaden om fritak er ferdigbehandlet, men fortløpende sende inn krav for å unngå at fraværsperioden foreldes.

BOLIG…

Husbanken gir tilskudd til ulike formål og målgrupper. Kommunen forvalter en del av disse ordningene. Mange av disse tilskuddene er rettet mot privatpersoner og kommunene vil gi boligrådgivning.

• tilskudd fra kommunen til tilpasning av bolig
• tilskudd fra kommunen til refinansiering av lånegjeld dersom du har vanskeligheter med å beholde boligen
• tilskudd fra kommunen om du trenger bistand til å kjøpe eller beholde boligen
• tilskudd fra kommunen dersom du trenger profesjonell prosjekteringshjelp til å tilpasse boligen
• startlån for å kjøpe egen bolig

Husbanken gir lån til kommuner for videre utlån til enkeltpersoner. Startlån skal bidra til at husstander med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den.

• Bostøtte fra Husbanken kan gis til personer over 18 år (ikke studenter eller personer i førstegangstjeneste) som en del kriterier (knyttet til type bolig og forholdet mellom husstandens inntekter og boutgifter) er oppfylt.

Les mer hos Husbanken!!

PARKERINGSBEVIS

Vegtrafikkloven inneholder bestemmelser om rett til fri bruk av offentlige parkeringsplasser for bilfører eller passasjer med forflytningsvansker. Det er bostedskommunen som forvalter ordningen. Henvend deg dit for søknadsskjema og nærmere informasjon.

Kriterier…..

Forutsetningen for å bli tildelt parkeringsbevis, er at du ikke kan gå, eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde og av den grunn er avhengig av tilgang til parkering nær bolig, arbeidsplass og/eller andre steder. (OBS: ved søknad om parkeringsbevis oppgir du hvor langt du kan gå – oppgi da hvor langt du kan gå når du er dårligst)

Hvem kan søke?

Det kan søkes om parkeringsbevis både for den som selv kjører bil og for den som er avhengig av å bli kjørt av andre. Parkeringsbeviset er personlig – følger personen og ikke bilen – og påføres navn og fotografi av personen det er utstedt til.

Varighet!!

Parkeringstillatelse gis for minimum 2 og maksimum 5 år. Deretter må du søke om fornyelse. Parkeringstillatelsen gir rett til fri passering i bomring og fritak for piggdekkavgift der dette er innført. I frittstående bomstasjoner gis det ofte fri passering ved fremvisning av parkeringsbeviser.

Vær oppmerksom på dette!!!:

Parkeringstillatelsen gjelder ikke på plasser drevet at et privat parkeringsselskap.

Ordningen med parkeringsbevis reguleres av forskrift gitt av Samferdselsdepartementet

FFOS RETTIGHETSSENTER!!

FFOs Rettighetssenter er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering.

Her kan du få hjelp av jurister med erfaring innen velferdsrettens område og senteret har tillatelse til å drive rettshjelpsvirksomhet.

Besøk FFOs Rettighetssenter

Ring rettighetstelefonen: 23 90 51 55

Så her var det litt av hvert jeg selv ikke var klar over,men godt og greit å vite dette også <3 🙂

Jeg setter enorm pris på alle dere som følger eller leser alt jeg legger ut og håper og ønsker at dere setter pris på det,noe jeg har til hensikt å kunne gjøre for dere,så sitter du der med en revmatisk sykdom eller noe relatert til det og ikke vet så mye om den/det og rett og slett ikke orker å lese for mye om pga formen ikke er noe særlig,så ikke vær redd for å sende f.eks: Sjøgrens syndrom og…….

Jeg forstår at det ikke alltid er lett av å sitte å google og lese når en ikke orker,selv om man så gjerne vil vite mer <<<3

TA KJEMPEGODT VARE PÅ DEG SELV/HERANDRE OG DINE FANTASTISKE FLOTTE MEDMENNESKER,IKKE MINST!!

Gooooooood lang styrkeklem og klem ellers til de av dere som trenger en idag,sendes <<<<3

EVA 🙂

KJÆRE LESERE!!!

Det er Mandag med ny begynnelse på ei ny uke…Jeg håper dere alle sammen er så friske og raske som bare overhodet er mulig <3

Hvordan denne uka vil bli,kan vi ganske enkelt ikke vite nøyaktig før den er forbi,men jeg både ber og håper hver morgen om en ny og bedre dag,i det minste at en skal få lov å føle seg frisk,så hvis det hadde blitt satt en prislapp på å kunne bytte ut kroppen til en frisk,sterk og lite syk kropp så tror jeg at jeg nesten ville gjort alt for å  få råd til den ja <3 

“Så å være frisk er ikke en selfølge,desverre,så aldri ta den for gitt :/ <3”

Men man kan få hjelp og jeg er ikke sikker på all enda,men tenkte å skrive ned litt om “rehabilitering ved revmatisk sykdom” 🙂

Rehabilitering ved revmatisk sykdom:

Personer med alvorlig revmatisk sykdom trenger ikke bare behandling av de medisinske konsekvensene, men de behøver også hjelp med de psykiske, sosiale og økonomiske følgene av sykdommen.

Rehabilitering ved revmatisk sykdom bør tilpasses den enkeltes individuelle ønsker og behov.

Personer med alvorlig revmatisk sykdom trenger ikke bare behandling av de medisinske konsekvensene, men de behøver også hjelp for de psykiske, sosiale og økonomiske følgene av sykdommen. Personer med leddgikt har økt risiko for å falle ut av arbeidslivet, med sosiale konsekvenser og tap av verdsatte aktiviteter knyttet til psykologisk helse. Målet med rehabilitering av pasienter med revmatisk sykdom er å bidra til at den sykdomsrammede beholder sitt arbeid og opprettholder sin sosiale aktivitet.

Nye medisiner og tidligere behandling har gjort at det i dag er færre med leddgikt som utvikler alvorlige komplikasjoner.

Effekter av trening:

Trening bedrer kondisjon og muskelstyrke uten at det har negativ effekt på sykdomsaktivitet eller smerter. Trening fører også til lett redusert eller uendret smerte og leddømhet. Treningsopplegg tilbys i dag ved en rekke opptreningsinstitusjoner, som også kalles rehabiliteringsinstitusjoner. Behandlingen av revmatiske sykdommer er imidlertid ofte sammensatt og må ta hensyn til variasjoner i sykdomsaktiviteten. Det krever også tverrfaglige rehabiliteringstiltak i regi av et spesialisert miljø som kan omfatte sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, ortopediingeniør, farmasøyt og psykolog som alle har erfaring med behandling av revmatiske sykdommer.

Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering:

Rasjonalisering av sykehusdrift har gjort at mange med revmatisk sykdom får et utilstrekkelig rehabiliteringstilbud ved lokalsykehusene. I 1999 kom Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering – NKRR i drift. Senteret er lokalisert ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo og har som hovedoppgave å samle, utvikle og formidle kunnskap om rehabilitering for mennesker med revmatiske sykdommer. I tillegg til utvikling og drift av en rekke fagutviklings- og forskningsprosjekter bistår enheten også med veiledning, kurs og undervisning.

NKRR har som oppgave å øke rehabiliteringskompetansen blant helsepersonell på landets revmatologiske avdelinger gjennom egen forskning, fagutvikling og undervisning.

Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering:

Lokalisert på Diakonhjemmet sykehus ligger også rehabiliteringsenhet med nasjonal funksjon, Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering, NBRR.

NBRR tilbyr skreddersydd tverrfaglig rehabilitering for pasienter over 18 år med:

• Aktiv behandlingsresistent sykdom med utvikling av økende funksjonsproblemer – eller –
• Stabil sykdom når det samtidig foreligger sammensatte problemstillinger

Sammensatte problemstillinger kan være store livsfaseutfordringer, psykososiale utfordringer, angst, depressive plager, smertemestring, medikamentavhengighet, og det å leve med kronisk revmatologisk sykdom i kombinasjon med jobb/utdanning/familie/sosialt nettverk.

Mål og mestring:

Rehabiliteringsprosessen bør være målstyrt. Tiltakene knyttes opp mot pasientens individuelle ønsker og behov, samt at pasienten sikres størst mulig grad av egenkontroll i prosessen. Pasientens aktive deltakelse i rehabiliteringsarbeidet øker når pasienten selv deltar i målformulering, planlegging og avgjørelser. Arbeidet med å bestemme mål for rehabiliteringen kan derfor anses som basis for rehabiliteringsprosessen. Målene må være klart definerte, klare og formulert slik at de fremstår som brukbare og brukervennlige.

Døgn- eller dagbasert rehabilitering:

Pasienter med revmatologiske tilstander kan bli rehabilitert med tverrfaglige tiltak i form av multidisiplinære rehabiliteringstiltak i kommunehelsetjenesten, døgnopphold eller dagbehandling i spesialisthelsetjenesten. Døgnbasert rehabilitering innebærer et mer intensivt tilbud over en kort periode på to til fire uker, mens polikliniske rehabiliteringsopplegg gjerne tilbys en til to ganger i uken, over flere uker. Det kan i dag ikke trekkes noen entydige slutninger om hvilken behandlingsform som har best effekt.

Motivasjon er avgjørende

Et viktig innslag i rehabiliteringen er å måle og dokumentere at rehabiliteringen virker og gir resultater. Det viktigste målet for rehabiliteringen er likevel å hjelpe pasienten til å delta i aktiviteter og roller som hun eller han verdsetter, for på den måten å styrke motivasjon og opplevelse av god livskvalitet.

Individuelt opphold for pasienter med revmatisk sykdom

Oppholdet passer til deg med revmatiske sykdommer som for eksempel:

• Leddgikt (Revmatoid artritt)
• Psoriasisartritt
• Bekhterevs sykdom (Ankyloserende spondylitt)
• Polyartritt
• Sjøgrens syndrom
• Andre revmatiske bindevevssykdommer
• Personer med langvarige helsebetingende utfordringer som følge av en revmatisk lidelse

Søk gjerne så snart din diagnose er fastsatt, parallelt med andre medisinske behandlingstiltak.

Rehabilitering og behandling:

Personalet som har ansvar for rehabilitering ved Vikersund Bad jobber i tverrfaglige team bestående av fysioterapeut, idrettspedagog, ergoterapeut, sosionom, sykepleier, ernæringsfysiolog og revmatolog.

Du vil få tildelt en kontaktperson og fysioterapeut fra teamet som følger deg opp gjennom hele oppholdet. I samarbeid med din kontaktperson vil du sette mål for rehabiliteringen, og for når du kommer hjem.

Vi ønsker at du skal få økt kunnskap om din egen sykdom og dine behandlingsmuligheter. Samt at du ser årsakssammenhenger og utvikler positive mestringsstrategier du kan ta med deg inn i din hverdag for å oppnå bedre livskvalitet.

Rehabiliteringsoppholdet har en helhetlig tilnærming, og er basert på aktivitetsgrupper og individuelt tilpasset rehabilitering. Intensiteten i rehabiliteringsprogrammet tilpasses dine mål, behov, ressurser og kapasitet.

Vi legger vekt på en aktiv tilnærming og vi ønsker at du skal bli trygg på å drive fysisk aktivitet.

  Som pasient vil du få:

• Individuelle konsultasjoner med aktuelle fagpersoner i ditt team
• Vurdering av funksjon og fysisk kapasitet
• Veiledende samtaler om temaer som er viktige for deg
• Tilbud om deltakelse i ulike aktivitetsgrupper tilpasset ditt nivå
• Hjelp til å komme tilbake i jobb om du er i et arbeidsforhold
• Hjelp til å kontakte din kommune for eventuell tilrettelegging og hjelp i hjemmet
• En rapport (epikrise) med anbefalinger om videre oppfølging

Oppholdstype og varighet:

Døgnopphold: 3 uker

Dagopphold: 2-5 oppmøter per uke i 3-5 uker       

Jeg ønsker dere alle sammen en fortsatt fin Mandag og husk å ta 

UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE,DINE MED MENNESKER OG IKKE MINST,DEG SELV <<<3

Gooood varm styrkeklem sendes til de av dere som virkelig kunne trenge den idag fra

EVA 🙂    

God Søndag kjære,herlige lesere <<3

Jeg våkner opp,like lykkelig som da jeg traff min elskede etter 6 år tilsammen,og det er fantastisk 🙂

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Da jeg satt og kikket ut vinduet ved der jeg sitter med pcen på kjøkkenet hver eneste dag igår,så tenkte jeg tilbake på dagen 5.Desember i 2015 og det var stormen “Synne” som herjet rundt kirka og alle måtte løpe inn i full fart,men om man skal forklare disse 5 år med opp og nedturer,som vi alle har,så ble jeg sittende å tenke at våres liv var kanskje som den dag da(stormfullt),men har bare bygget seg til ett solid,stødig og godt ekteskap..

Det heter jo “trebryllup” når man har vært gift i 5 år og for å bygge noe,så trenger man jo tre,og velger å se hvilket sterkt fundament vi ar fått sammen og ville ikke byttet det for alt i verden <<<<3

Jeg lyver vel ikke hvis jeg sier at det var litt småkaldt å stå i ganga før jeg skulle gå opp til min elskede,med mamma i armen og dattera mi foran med ringene våres..Brrr,men tror nok nervene var verre enn at jeg tenkte på hvor kaldt det var da..Jeg var vel mer opptatt over om Geir Otto hadde kommet og ikke plutselig trukket seg,i verste fall…TENK HVIS:/,selv om jeg stolte på ham da,men vi hadde bare vært ett par i ett års tid og når jeg tenker tilbake på hvor godt jeg noensinne har latt noen mann komme innpå meg,så har det aldri skjedd før..

Jeg sitter med ei god håndfull,max to hender,når jeg tenker på og over hvem som kjenner meg 100 %,for er nok kanskje ikke den enkleste å komme innpå…

(mesteparten av ganger er for at jeg helst ikke vil være til ekstra bry,skremme noen etc.. spesielt om jeg vet at den enkelte har sitt eget å tenke på,selv om de spør hvordan det går,så derfor sier jeg rett ut her eller til de aller nærmeste,hvordan Eva virkelig har det, og selv til dem så lite som mulig om jeg kan),selv om jeg har null problem om å være der andre som evnt trenger det og det gir meg en enormt god følelse og takknemlighet om tillit på det plan,er kjempestor <<<3 HUSK OG VIT DET!!!!!

Tror alle damer som har giftet seg tenker mange tanker før man spaserer opp til ens mann som står og venter på deg,men det som var spesielt også den dagen,var at ho som hadde spilt opp til alle disse bryllupsmelodiene i mange mange år(tiår),spilte sin siste bryllupsmelodi(offisielt ihvertfall) og det var en fantstisk herlig gave å få i tillegg, syns vi begge <3

Kjempetakknemlige!!!

Når jeg ser og kjenner tilbake til den dag,så føler jeg at mi datter og var en like stor del og betydning mtp å følge meg opp og “gi Mammaen hennes bort” da ho var 9 år, som mi mor ved siden av som skulle gi hennes datter bort igjen <<<3

JA,DET VAR VAKKERT <3

Tilbake til 2.Søndag i Advent,og jeg ble sittende og tenke på hva og endte på Borrelia Artritt idag,noe jeg syns er viktig å vite og lære om,for flått skal man virkelig ha respekt for og Skaubjørn har jeg aldri blitt bitt av,em her her er en liten forklarelse om Borrelia Artritt 🙂

BORRELIA ARTRITT!

Borrelia artritt er en infeksiøs artritt forårsaket av Borrelia spiroketen, som overføres ved bitt av flått/skaubjørn.

Det mest typiske symptomet er smerte og betennelse med hevelse i ett ledd (oftest kneet). Borrelia artritt behandles med antibiotika. Sykdommen rammer både kvinner og menn i alle aldersgrupper.

Borrelia artritt er en leddbetennelse som skyldes infeksjon med borreliabakterier. De aller fleste som får borreliose får kun en avgrenset hudinfeksjon (Erytema migrans), men hvis man er uheldig kan borreliabakterien spre seg til andre vev og organer i kroppen og gi en mer systemisk infeksjon. I Norge og Europa er det vanligst at bakterien sprer seg til nervesystemet (Nevroborreliose), men i noen tilfeller kan borreliabakterier spre seg til ledd og gi det vi kaller for Borrelia artritt. Borrelia artritt er mye mer vanlig i USA enn i Norge/Europa. Det er fordi Borrelia burgdorferi sensu stricto, en type borreliabakterie som ofte gir symptomer fra ledd, er den dominerende borreliaarten USA, mens i Norge/Europa er Borrelia Afzelii og Borrelia Garinii vanligst.

Hva er symptomene på Borrelia artritt??

Symptomer kan deles inn i tre stadier:

Stadium 1:

Borrelia infeksjonen starter ofte 1-2 uker etter du er blitt bitt av en flått, der det tilkommer et lett synlig rødt område rundt bittstedet. Den røde flaten vokster gradvis utover til omtrent håndflatestort eller større, men hudområder sentralt kan avblekes. Borrelia infeksjon uten hudutslett kan også forekomme. Utslettet heles spontant i løpet av uker/måneder uten behandling.

Stadium 2:

Symptomer kommer sent, uker til måneder, ute i sykdomsforløpet og kan gi symptomer fra hjerte, nervesystemet og ledd.

Stadium 3:

Etter flere år kan kroniske manifestasjoner utvikles med symptomer fra hud, ledd, ben og nervesystemet

Andre symptomer på borrelia-infeksjon kan omfatte ansiktslammelse, hodepine, tretthet og lav feber i lang tid.

Symptomene på Borrelia artritt oppstår typisk et par måneder etter flåttbitt. Mange pasienter husker verken at de har hatt et flåttbitt eller utslett (Erytema migrans). Det mest typiske symptomet på Borrelia artritt er betennelse i ett av de store vektbærende leddene (monoartritt). En norsk studie viser at de aller fleste får betennelse i kneleddet (ca. 80%), men man kan også få betennelse i andre store ledd som ankelleddet, hofteleddet, albuleddet eller skulderleddet. Borrelia artritt kan også gi betennelse og smerter i flere ledd, men dette er mye mindre vanlig. Leddet som rammes vil ofte bli svært hovent og varmt. Ved borrelia atritt er smertene gjerne mindre sterke enn ved andre typer leddbetennelser. Det er ikke uvanlig at hevelsen og smertene i leddet kommer og går i perioder. Det kan vare i flere uker. Hos noen pasienter kan hevelsene og smertene være mer eller mindre konstante. Mange pasienter opplever også stølhet og nedsatt toleranse for belastning i muskulaturen rundt leddet. Feber og nedsatt allmenntilstand.

HVORDAN STILLES DIAGNOSEN??

Det er vanlig at den smittede personen ikke er oppmerksom på at vedkommende har blitt bitt og derfor kan sykdommen være vanskelig å diagnostisere. Flåttbitt er små og kan forsvinne raskt. Så mange som 50% vet ikke, eller kan ikke huske, å ha vært bitt. I tillegg debuterer artritten ofte flere uker/måneder etter flåttbittet.

Ved mistanke om borrelia artritt, tas blodprøver for å se etter dannelse av antistoffer mot borrelia (borrelia-serologi). Testmetoden bygger på at det tilkommer antistoffer som taler for nyoppstått infeksjon, men dessverre er ikke borrelia-serologien hundre prosent sikker. Som del av enhver form for leddbetennelse kan det tilkomme stigning av betennelsesmarkører som senkning (SR) og CPR samt lett økning av hvite blodlegemer (leukocyttose). Påvises spor av borrelia i leddvæsken fra det affiserte leddet, er det et sikkert tegn på sykdommen.

Ved mistanke om Borrelia artritt er det vanlig å bli henvist til revmatolog.  I første omgang blir det testet for borrelia-spesifikke antistoffer i blod. Så å si alle pasienter med Borrelia artritt tester positivt på antistoffprøvene, men ikke alle har høye antistoffverdier. For å kunne bekrefte diagnosen ytterligere tas det gjerne en prøve fra leddvæsken som testes for borrelia ved hjelp av en metode som heter PCR (leter etter Borrelia DNA). CRP og senkning (SR) pleier å være lett til moderat forhøyet, særlig tidlig i sykdomsforløpet. Det kan noen ganger være utfordrende å stille artritt diagnosen, da mange pasienter med leddplager har borrelia-antistoffer i blodet – ikke fordi de nødvendigvis har borreliose, men fordi de har vært eksponert for bakteriene ved tidligere flåttbitt. Borrelia artritt kan noen ganger utvikle seg til en mer langvarig leddbetennelse. I slike tilfeller er har man ikke lenger en Borrelia artritt, men en sekundær inflammatorisk leddbetennelse. Ettersom noen pasienter fortsatt tester positivt på PCR, kan det være vanskelig å skille mellom en aktiv infeksjon (hvor Borreliabakterien fortsatt er til stede) og en sekundær inflammasjon i det berørte leddet. Symptomene på Borrelia artritt kan også være lik symptomene på reaktiv artritt og andre infeksiøse artritter. Ettersom Borrelia artritt er relativt sjeldent, er ikke alltid helsepersonell oppmerksomme på sykdommen. Tilstanden kan derfor være underdiagnostisert.

Hvordan behandles Borrelia artritt?

Borrelia artritt behandles med antibiotika. Jo tidligere personen får behandling, desto større er sjansen for at betennelsen kureres. Smertene kan ved behov behandles med betennelsesdempende legemidler.

Borrelia artritt skal behandles med antibiotika. Standard behandling hos voksne er Doksycyklin (100 mg x 2 hver dag) i 3-4 uker. Standard behanlding for barn under 8 år er Amoxicillin (15 mg/kg x 3 (oralt) i 21–28 dager (maks 500 mg per dose)). For barn over 8 år er standard behandling Doksycyklin (4 mg/kg x 1 (oralt) i 21–28 dager (maks 200 mg per dag)). Ved penicillin-allergi kan ceftriaxon (intravenøst) være et alternativ. I noen tilfeller kan Borrelia artritt være vanskelig å behandle. Da gis som regel en ny kur med Doksycyclin, eller en annen type antibiotika.

Prognose:

Prognosen er god. De aller fleste blir helt friske igjen etter behandling. Men noen pasienter kan utvikle en langvarig leddbetennelse etter en Borrelia atritt, selv om de har blitt behandlet med antibiotika. I slike tilfeller er Borreliabakteriene drept, men det har utviklet seg en sekundær inflammatorisk leddbetennelse. Slike leddbetennelser kan vare i mange måneder. Dersom leddbetennelsen får stå ubehandlet i lang tid, kan den en sjelden gang gi vedvarende skade i leddet.

Mer om slike langvarige leddplager

Antistoffer i blodet synker vanligvis etter vellykket behandling, men kan også forbli uendret i måneder til år etter vellykket behandling av borreliainfeksjonen. PCR blir oftest også negativ etter behandlet infeksjon, men også denne kan være positiv i måneder etterpå. Dersom leddet ikke blir godt etter antibiotikabehandling kan det være riktig å gi en antibiotika kur til om PCR er positiv ennå, men det kan også bety at det har utviklet seg en annen type leddbetennelse, en ARLA (antibiotika-refraktær artritt), hvor det ikke lengre dreier seg om en bakterieinfeksjon, men en inflammasjon på grunn av over eller feilaktivering i immunsystemet. ARLA krever en annen type behandling som påvirker immunsystemet, for eksempel injeksjoner med steroider i leddet, operasjon med fjerning av bindeveshinner i leddet (synovectomi), eller biologisk aktive medikamenter (Disease modifying Antirheumatic drugs – DMARDs). Data fra USA angir at ca 10 % av personer som får Borrelia artritt kan utvikle en såkalt antibiotika-refraktær artritt (ARLA).

Borrelia artritt i kne (høyre) hos gutt 8 år. Kneet ble tappet for leddvæske som ble analysert og det ble påvist borreliose.

Jeg vet om flere som har fått dette etter flåttbitt og ikke vært noe å leke med akkurat,så har fått veldig respekt for det når jeg har sett hva det kan gjøre og hvor farlig det i verste fall kan være…

Takk og lov for at de tilfellene + ett nært tilfelle, har gått så bra <<3

Jeg setter stoppen for idag og holder hviledagen hellig, som jeg så helst gjerne vil sammen med mann og dyr 🙂

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG IKKE MINST,HVERANDRE <<<3

God klem Eva 🙂

God Fredag alle flotte,herlige mennesker <<3

Det regner,og mens jeg sitter og ser ut,er jeg så takknemlig for ett massasjeapparat og “SALTPIPE” …Jeg merker hver en knokkel verker,har en ekstrem tannpine,men jeg sitter enda er og puster innn ot ut av saltpipen 15 min nå også skal jeg ha 15 min senere.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Grunnen til at jeg bestilte den,er for at jeg bruker en sterk astma medisin og har følt jeg har tettet mer til ennn åpnet den siste tida,så kom jeg på meg og mannens tur inni saltgruva i Lyngdal,og når du hadde sittet der litt med sahara musikk,så begynte du å få roen..Så kom han sjefen der inn og dunket borti meg for at jeg skulle puste inn masse salt i en litt stor åpning og ble bedd om å stå der  5 min minimum,og jeg satte meg ned noen få minutter senere og når endte time på 45 min var over,følte jeg astmaen lettet veldig,og både meg og mannen var helt “nye” på hver vår måte saltet skulle være,så det anbefaler jeg med en stek 6 er 🙂

Jeg kom over en sykdom jeg nå har rullet forbi flere ganger,men har dere hørt om Giktfeber? <3

Jeg samlet litt informasjon fra NHI:

GIKTFEBER:

Giktfeber eller revmatisk feber (febris rheumatica) er en immunologisk reaksjon i kroppen som kommer i etterkant av en halsinfeksjon med gruppe A betahemolytiske streptokokker.

Akutt giktfeber og revmatisk hjertesykdom forekommer i dag stort sett bare i utviklingsland.

Hva er giktfeber?

Giktfeber eller revmatisk feber (febris rheumatica) er en immunologisk reaksjon i kroppen som kommer i etterkant av en halsinfeksjon med gruppe A betahemolytiske streptokokker. Sykdommen innebærer en diffus betennelsessykdom i ledd, hjerte, blodkar, sentralnervesystemet og huden. De dominerende symptomene er leddbetennelser, hjertebetennelse, knuter i underhuden, utslett og Sydenhams korea.

Selv om den akutte sykdommen kan forårsake betydelig sykelighet og også død, så er det langtidsskadene på hjerteklaffene som utgjør den store belastningen – revmatisk hjertesykdom med ødelagte hjerteklaffer. Denne tilstanden skyldes oftest summen av skader fra gjentatte episoder med akutt giktfeber. Mitralklaffesvikt og mitralstenose er de hyppigste hjerteskadene, men andre klaffeskader kan også forekomme.

Forekomst:

Etter som levestandarden er blitt bedre, er akutt giktfeber og revmatisk hjertesykdom blitt svært sjelden i utviklede land. Behandling med antibiotika har også bidratt til å begrense omfanget av sykdommene, men betyr mindre enn velstandsøkningen.

Akutt giktfeber og revmatisk hjertesykdom forekommer i dag stort sett bare i utviklingsland. Ifølge WHO er det minst 15 millioner mennesker som har revmatisk hjertesykdom. Forekomsten er høyest i afrikanske land sør for Sahara, på Stillehavsøyer og i primitive stammer i Australia og New Zealand. 233.000 dødsfall per år tilskrives akutt giktfeber eller revmatisk hjertesykdom.

Akutt giktfeber er sjelden blant de yngste barna. Den første episoden med giktfeber er vanligst like før puberteten, og er sjelden blant voksne eldre enn 35 år. Tilbakevendende episoder er særlig hyppige blant tenåringer og i tidlig voksenalder.

Årsak:

Giktfeber opptrer etter en forutgående halsbetennelse. Tegn til giktfeber kommer vanligvis 2-3 uker etter halsinfeksjon med streptokokker. Den fremherskende hypotesen er at giktfeber oppstår som følge av en autoimmun prosess utløst av halsinfeksjon med gruppe A streptokokker. Kroppen danner antistoffer som i tillegg til å drepe streptokokker, også fører til betennelse i ulike kroppsvev. 

Betennelse i hjertet er det alvorligste utslaget av sykdommen. Mitralklaffen (klaffen mellom venstre forkammer og hjertekammer) angripes i 75-80% av tilfellene, aortaklaffen hos 30%.

Symptomer:

Betennelse i hjertet. Er tilstede hos 80-90%. Kan arte seg som brystsmerter, hjerterytmeforstyrrelser og hjertesvikt.

Leddbetennelse. Opptrer hos 2/3 av pasientene og kommer 2-4 uker etter streptokokkinfeksjon. Varer 1-5 uker og tilheler vanligvis helt. Leddbetennelsen flytter seg gjerne fra ledd til ledd, ofte varer betennelsen i det enkelte ledd bare noen få dager, for så å spre seg til neste ledd.

Utslett (erythema marginatum). Kløende utslett med skarp avgrensning mot periferien og mer diffus avgrensning mot sentrum. Utslettet kan komme og gå.

Knuter i underhuden. Er en forholdsvis uvanlig følge av giktfeber hos voksne, men er vanligere hos barn. Vedvarer i dager og uker, og kan komme tilbake.

Sydenhams korea (St. Veitsdans). Kan i noen tilfeller være det eneste utslaget av giktfeber. Dette rammer 10-40%. Sydenhams korea er hyppigere hos jenter og ses sjelden hos voksne. Det oppstår brå, tilfeldige og ufrivillige bevegelser og muskelsvekkelse. Ledsages ofte av følelsesmessige forstyrrelser. Tilstanden er skremmende, men går nesten alltid over av seg selv.

Diagnostikk:

Diagnosen stilles ut i fra forekomst av flere av ovenstående symptomer eller tegn (Jones kriteriene), forhøyet blodsenkning (SR) og CRP, og laboratoriemessig påvisning av pågående eller nylig infeksjon med gruppe A streptokokker.

Senere i forløpet er ekkokardiografi en avgjørende undersøkelse for å diagnostisere eventuelle klaffefeil.

Behandling:

Det er vanlig å behandle med en penicillin-kur for å utrydde streptokokkene fra halsen. I tillegg brukes betennelsesdempende medisiner mot leddplager, og i noen tilfeller kortison for om mulig å dempe betennelsen i hjertet.

Dersom man har hatt giktfeber en gang, er risikoen sterkt økt for at nye streptokkinfeksjoner kan føre til oppblomstring av giktfeber. Ved gjentatte episoder med giktfeber øker også faren for alvorlig hjertesykdom. Derfor er det vanlig at barn med giktfeber, og alle som har hatt giktfeber med påvist sykdom i hjertet, anbefales forebyggende behandling med penicillin i flere år etter første giktfeber-episode.

Prognose:

Første episode av giktfeber kan vare i uker til måneder. Leddlidelsen går nesten alltid over. Hjertebetennelsen kan føre til varige klaffefeil. Sykdommen er forbundet med økt dødelighet både i den akutte fasen (myokarditt) og i etterkant (klaffefeil).

Den umiddelbare dødelighet er 1-2%. Pasienter som får skader av hjerteklaffene har også økt risiko for alvorlige komplikasjoner fra hjertet senere. Noen vil ha behov for å få operert inn nye hjerteklaffer.

Jeg setter punktum for idag men får se om jeg får skrevet om noe imorgen,til tross for at vi da har 5 års bryllupsdag<<3 

Ta godt vare på deg selv/hverandre og deres eller våres alle fantastiske medmennesker 🙂

God,lang styrkeklem Eva 🙂

GOD KVELD KJÆRE LESERE!!

Jeg skrev tidligere i bloggen at jeg skulle dele hva som egentlig er

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

AUTOIMMUN SYKDOM og fortsetter med ett lite skriv om dette,for det henger så med alt av diagnoser jeg har lest om til nå,men om jeg bare får skrevet dette ned,så håper jeg at det blir enklere for dere som forundrer seg over dette navnet hver gang <<3

HERE WE GO!!

Autoimmun sykdom og autoimmunitet!!

          Autoimmune sykdommer og autoimmunitet angriper ulike organer. 

Definisjon av autoimmun sykdom og autoimmunitet
 

Autoimmune sykdommer kjennetegnes ved at kroppens eget immunsystem er for aktivt og ved en feil angriper kroppen selv (autoimmunitet).

• I den prosessen dannes revmatisk betennelse (inflammasjon) som skilles fra infeksjon ved at det ikke er bakterier, virus, parasitter, sopp eller andre mikrober til stede
• I noen tilfeller viser blodprøver tegn på betennelse med forhøyet CRP (C-reaktivt protein) og høy SR (senkningsreaksjon)
• Ved mange autoimmune sykdommer reagerer immunsystemet med å danne spesielle proteiner, såkalte antistoff

Forskjellige autoimmune sykdommer!!

Det finnes mange forskjellige autoimmune sykdommer. Disse skilles ved at immunsystemet angriper karakteristiske organer som også gjenspeiler de typiske symptomene for hver enkelt sykdom. Forskjellige antistoff bidrar også til å skille de autoimmune sykdommene.

Blant de vanligste autoimmune revmatiske bindevevssykdommer er:

• MCTD
• Myositt
• Sjøgrens syndrom
• Systemisk lupus (SLE)
• Systemisk sklerose (sklerodermi)

Blant autoimmune vaskulitter er:

• Behcets sykdom
• Eosinofil granulomatøs polyangiitt (EGPA) / Churg-Strauss vaskulitt
• Granulomatøs polyangiitt (GPA) / Wegeners granulomatose
• Hennoch-Scönlein purpura / IGA-vaskulitt
• Polyarteritis nodosa (PAN)
• Takayasus arteritt
• Temporalis arteritt

Autoimmune leddsykdommer (artritt-sykdommer) omfatter:

• Barneleddgikt
• Behkterevs sykdom (Ankyloserende spondylitt)
• Psoriasisleddgikt
• Reaktiv artritt
• Revmatoid artritt (leddgikt)

Andre autoimmune sykdommer er: Autoimmun hepatitt (leverbetennelse), Crohns sykdom, Cøliaki, Myasteni, Multippel sklerose (MS), Psoriasis, Tyreoiditt (skjoldbruskkjertelbetennelse), Ulcerøs kolitt og vitiligo (hvit hud).

Behandling av autoimmun sykdom!
 

Noen av de autoimmune sykdommene behandles ved at det overaktive immunsystemet dempes med medikamenter som kortison (Prednisolon), milde cellegifter (Metotreksat, cyklofosfamid med flere) og biologiske legemidler. Dermed skånes de angrepne organene fra alvorlig skade.

Prognose!
 

De autoimmune sykdommer skiller seg også i alvorlighetsgrad. Noen er ufarlige og skal ikke behandles, mens i andre tilfeller er behandlingen livsnødvendig. Oftest gjør fastlegen de grunnleggende undersøkelsene og henviser til spesialist om nødvendig. De ulike autoimmune sykdommene fordeles blant spesialister, avhengig av hvilke organer som er mest angrepet.

Jeg håper at dette var til LITT mer info,slik at en slipper stoppe opp å lure hver gang(for dem som ikke vet) og jeg

ØNSKER DERE EN FORTSATT STRÅLENDE ONSDAGSKVELD OG TA UENDELIG GODT VARE PÅ DEG SELV,DINE MEDMENNESKER,HVERANDRE <<<3

GOOOOOOD KLEM EVA 🙂

God Onsdag kjære lesere <3

ALT OM MULTIPPEL SKLEROSE (MS):

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi vet ikke per i dag hva som forårsaker multippel sklerose (MS), heller ikke hva som gjør at visse, ofte unge personer, rammes av sykdommen og andre ikke. Hva vi derimot får økt kunnskap om er hvordan man kan lindre og behandle MS, enda den fortsatt ikke lar seg helbrede.

MS påvirker sentralnervesystemet, ryggmargen og hjernen og er en sykdom som ofte har irregulære tilbakefall. Det vil si at den rammede pasienten opplever periodevise forverringsepisoder. I Norge er det omkring 7 000 personer med MS. De fleste har selv en mistanke om at de er rammet på grunn av problemer med synet på et øye eller ved at de plutselig får tilfeldige funksjonsnedsettelser  Dette er symptomer som du ganske raskt selv blir oppmerksom på. Selv om det kan være andre sykdommer med de samme symptomene, ønsker de fleste å vite hvilket problem det egentlig handler om. 

Å bli diagnostisert med MS kan være en belastning, men de aller fleste lever et helt normalt liv med sykdommen. Ved hjelp av medisiner og behandlinger er det ingen ting som hindrer en i å leve et godt liv selv med MS. 

HVA ER MS???

Som tidligere nevnt påvirkes hjernen og ryggmargen, det sentrale nervesystemet, av MS. Det som skjer er at det oppstår betennelser og arr på nervetrådene. I sin tur fører dette til at de impulsene som må nå frem for at sentralnervesystemet skal fungere, ikke gjør det.

MS bryter vanligvis ut når du er mellom 20 og 40 år – aller vanligst er det å få diagnosen i 30 årsalderen. Kvinner rammes oftere enn menn, og noen vanlige problemer (som ikke nødvendigvis trenger å være MS, men som likevel er symptomatiske for sykdommen) er problemer med følelse, balanse, syn og anfall av nummenhet. Om man kjenner seg urolig kan det være bra å kontakte en lege for å få en utredning.

MS er en autoimmun sykdom, det vil si at kroppen får for seg at noen av kroppens egne funksjoner er farlige – og går til angrep! Det finnes et høyt antall ulike autoimmune sykdommer hvor kroppen angriper sine egne kroppsfunksjoner og fører til sykdommer. I tilfellet med MS er det hjernen og ryggmargen som angripes.

Avgjørende faktorer og arv:

Med hensyn til arvelighet har man sett at risikoen som barn for å bli rammet av MS finnes dersom noen av foreldrene også har MS, men den er svært liten (det finnes ingen motforestillinger mot å skaffe seg barn dersom det er MS i familien). Det som kan influere er visse gener – som styrer immunsystemet – som kan øke risikoen for MS. Man har derimot ikke lykkes i å lokalisere noe særskilt ”MS-gen”. At barn har MS er meget uvanlig. Det er sjelden sykdommen viser seg før 16 årsalderen. 

Hva kan påvirke og fremkalle MS? En risikofaktor er røyking. Røyking kan påvirke både forekomsten av MS og forverre tilstanden. MS er hva man kaller en multifaktorell sykdom. Det betyr at det finnes flere påvirkningsfaktorer. Det kan være stress, kosthold, hormoner (noe som kan være årsaken til at kvinner rammes oftere) og virusinfeksjoner. I dag har man imidlertid ingen enkelt nøkkelfaktor som kan påvise en klar årsakssammenheng for utviklingen av MS. 

Symptomer og diagnostisering av MS:

Ved mange sykdommer er det spørsmål om individuelle forhold når det handler om symptomer og hvordan sykdommen oppfører seg. MS er ikke noe unntak, og ettersom det i tillegg kan være flere påvirkningsfaktorer og sykdommen kan virke inn på ulike deler av kroppen, oppstår det ofte flere symptomer mer eller mindre samtidig. 

• Blant de vanligere symptomene er synsproblemer. Om du plutselig får slørete syn, problemer med å se kontraster og/eller farger – vanligvis bare på det ene øyet, bør du kontakte en øyelege for å finne ut hva den bakenforliggende årsaken kan være
• Et annet vanlig symptom er balanseproblemer og/eller koordinasjonsproblemer. Kanskje opplever du at du får vanskeligheter med å gå, eller sjangler når du går. Dette kan også være tegn på MS. Utenom de rent fysiske symptomene som er beskrevet, kan du også oppleve humørsvingninger, hukommelsessvikt og depresjon i sammenheng med MS

Dersom du kan redegjøre for hvilke symptomer du opplever, kan helseomsorgen i sin tur lettere skaffe seg et bilde av situasjonen og lettere stille korrekt diagnose. I tillegg til pasientens egen beskrivelse, kombineres dette med MR-bilder og prøver av ryggmargsvæsken for å fastslå diagnosen. Dermed kan man begynne behandlingen i en tidlig fase. Som for de fleste sykdommer er det en fordel å sette i gang behandlingen så tidlig som mulig.

Ettersom MS kommer i perioder, det vil si at den bryter ut periodevis, er det ikke alltid at symptomene forbindes med sykdommen. Likevel kan man i dag stille MS-diagnosen relativt raskt, allerede etter ett utbrudd. 

Diagnose er ikke det samme som

 symptom:

I og med at sykdommen og utviklingen av den varierer fra person til person, finnes det ingen sikre tegn på hvordan akkurat du som pasient rammes. Man vet at pasienten lever med sykdommen i mange år og at den ikke kan helbredes.  Sykdommen vil sannsynligvis ramme som periodevise forverringsepisoder, men om det utvikles en alvorlig eller lettere form, er ikke mulig å forutsi. Symptomene i en innledende fase sier ingen ting om hvordan sykdommen vil utvikle seg, selv om alvorlige tilbakefall kan være et dårlig tegn. Generelt går det ikke an å forutsi hvordan sykdommen vil utvikle seg. Diagnosemetodene er derimot så sikre i dag at det sjelden, eller aldri, hender at en pasient blir feildiagnostisert. 

Behandling av MS:

For å kunne behandle og følge opp pasienten så effektivt som mulig, finnes det flere behandlingsteam. En gruppe kompetente og spesialiserte personer som har kunnskap om sykdommen vil se på den fra flere synsvinkler i behandlingen. Et MS-team består av nevrolog, spesialsykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, kliniske ernæringsfysiologer, logopeder og nevropsykologer. Til sammen sørger de for at ulike aspekter ved sykdommen blir ivaretatt, og at du som pasient får nødvendig og individuelt tilpasset hjelp.

Utenom fysisk aktivitet og bevegelse, samt livsstilforandringer og behandling, finnes det også medisiner som kan settes inn for å hemme utviklingen. De vanligste medisinene hjelper til med å dempe betennelsen som er opphavet til tilbakefallene. De gis vanligvis gjennom flere år for å minske tilbakefallene og forebygge risikoen for at sykdommen skal spre seg. Disse formene for bremsende medisiner gis som injeksjoner eller som drypp. 

I 2011 ble et nytt legemiddel mot MS godkjent. Det er det første legemidlet som tas som tablett og viste seg effektivt med hensyn til å redusere risikoen for hvor ofte tilbakefallene inntrådte.  

Ettersom sykdommen, i aktiv tilstand, har innflytelse e fysisk og psykisk, er det viktig å behandle alle områder i livet – både kroppen og ”knoppen”. Gjennom å bygge opp et komplett team, sørger man for at ingen puslespillbiter mistes på veien, og at livet blir så bra som det kan være for deg som MS-pasient.

Å leve med MS:

Å få beskjed om MS blir mottatt på ulikt vis. Noen er faktisk lettet – å få en klar diagnose på de symptomene de har gått med over kortere eller lengre tid. Andre tar beskjeden om en kronisk og uhelbredelig sykdom hardt. Faktum er at MS ikke på noen måte virker inn på livslengden, derimot handler sykdommen mye om hvordan du som pasient håndterer den. 

Tidligere tok det veldig lang tid før man kunne stille diagnosen MS – i dag går det betydelig raskere – men mange går med sine problemer uten å forbinde dem med MS. Å øke kunnskapen både innen helsesektoren og hos pasienter om hva MS innebærer og hvordan symptombildene ser ut, er en viktig del av arbeidet med MS og forskningen rundt sykdommen. Ettersom det går i ”kast” kan periodene bli lange innen man til slutt stiller seg spørsmålet: Kan jeg ha MS? De behandlingene som settes inn i dag lindrer og forebygger, men de helbreder ikke. Derfor handler det om å helt fra starten få god kontakt med sitt eget behandlingsteam og kjenne at man åpent kan snakke om alle sine problemer. Man bør også selv være beredt på å ta aktivt del i behandlingen, ta sin medisin og utføre ulike typer fysiske øvelser ved behov. Som MS-pasient er det svært viktig å holde seg i fysisk form og ikke slutte å bevege på seg. Iblant kan behovet for å ha noen å snakke med være stort. Det finnes rom også for dette innen behandlingsteamet. 

Det er viktig å våge å be om hjelp. Du er aldri ensom med din sykdom. Det finnes mange andre rundt deg som også kan være rammet. Gjennom organisasjoner og helseomsorgen går det an å få kontakt med andre som har lignende opplevelser. 

Det viktigste er å gjøre det som kjennes best for deg selv.!!!   <<<<3

Jeg setter ett punktum her for idag,og legger ut noe som er knyttet til MS og andre revmatologiske sykdommer på siden som heter fra A til Å innen revmatiske sykdommer,nemlig : Hva er en AUTOIMMUN SYKDOM egentlig?….

Det står at det står ALT om MS men vet ikke om det akkurat stemmer(Skriv gjerne om det er mer,for det er det alltid <3 ),for det er jo ikke bare det fysiske rundt dette,men det psykiske er jo like så viktig <3

TA UENDELIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE,IKKE MINST,DINE FANTASTISKE MEDMENNESKER <3

God styrkeklem til alle som trenger dette idag og ellers,som ikke har en enkel dag eller hverdag generelt <<<<3

Eva 🙂

God Tirsdag kjære lesere…and the sun is shining!!!

Å titte ut vinduet idag til en solskinnnsdag som dette,er ikke vondt for øyet,men når jeg ser ut så ser jeg hele byggefeltet helt hvitt så kaldt merkes jo selvsagt gjennom bein,muskler og knokler…Brrrr…men til tross for at jeg minimalt kan ut pga sykdom,så er det virkelig oppløftende å ha sola å se på 🙂

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Småstartet gruppa Fra A til Å innen revmatiske sykdommer igår på FB og her vil jeg legge ut blogginnlegg først,men blir fortsettende i ett par_3 grupper til videre,selv om jeg ikke har totalt oversikt enda.. 😉

Jeg håper jo at gruppa kan bli eller være til hjelp for alle sammen,uansett revmatisk lidelse eller om vi ikke er venner og du har fulgt blogginnlegg ellers,så er det bare å sende en forespørsel,for her er det kategoriene som teller,men å begynne kveruleringer(eller fortsetter dem) eller være frekk mot noen på uansett hvilken måte det skulle være,er strengt forbudt!! 

(Husk at det er veldig mange som synes det er vanskelig å spørre om sine problemer eller sykdommer, og er da ekstremt viktig “å ikke le” av dem på noen slags måte,for bare tenk deg selv?)

HUSK BESTANDIG DETTE:

Ingenting som er for dumt eller feil å spørre om ,UANSETT!!! <<3

SÅ JEG BEGYNNER OM SYKDOMMEN,SARKOIDOSE:

SARKOIDOSE!!

                        Sarkoidose: Hovne lymfeknuter i begge lungehilus. 

Definisjon:

Sarkoidose er en kronisk sykdom der betennelsesceller av ukjent grunn danner knuter i vevet i form av granulomer med forstørrede lymfeknuter og forandringer også i andre organer.

• Lungeforandringene er mest kjent, men Sarkoidose i hud, ledd, hjerte og øyne blir forekommer hos omtrent 30%

Sykdommen kan utvikle seg i løpet av dager til uker eller manifestere seg gradvis over måneder til år. Noen merker ingen symptomer  og sykdommen oppdages tilfeldig ved røntgenundersøkelse av lunger. Oftest er sarkoidose ufarlig og går over av seg selv, men enkelte blir alvorlig syke og trenger bahendling. I tidlig sykdomsfase kan forstørrede lymfeknuter påvises i lungene ved røntgen eller CT undersøkelser. Diagnosen sikres helst ved vevsprøve (biopsi). Sarkoidose regnes ikke blant de typiske bindevevssykdommene, men har flere felles symptomer. Den norske hudlegen Caesar Boeck beskrev hudsymptomene ved sarkoidose i 1899.

Forekomst:

Sarkoidose utvikles vanligvis før 50 års alder og er påvist i alle befolkningsgrupper. Kvinner angripes omtrent dobbelt så hyppig som menn. Forekomsten varierer imidlertid mellom geografiske områder, familier og etnisitet. Sykdommen er vanligere i Skadinavia enn i verden ellers.

• Svenske data tyder på at 12 personer får sykdommen per 100,000 innbyggere pr år (insidens), noe som tilsvarer omtrent 600 nye tilfeller i Norge årlig og at mellom 7500 og 10.000 personer har sykdommen (referanse: Arkema EV, 2016)

Symptomer

Allmenn tilstand / generelle symptomer:

• Følelse av utmattelse (66%). Tretthet, feber, nattesvette og vekttap

Benmargen:

• Iblant angripes benmargen, noe som medfører redusert antall blodceller (lavt hemoglobin, lavt antall hvite blodlegemer og blodplater)

Hjertet:

• Hjertet angripes sjelden (2-7%)
  • Rytmeforstyrrelser (alle typer)
  • Hjertesvikt
• Aldersgruppen 20-71 år angripes, de fleste er  40-50 år.
  • Både menn og kvinner rammes, menn ofte hardest
• EKG- og MR-undersøkelser med gadolinium-kontrastmiddel brukes i utredningen
• Sarkoidose i hjertet kan forekomme uten åpenbar Sarkoidose i andre organer
• Pulmonal hypertensjon forekommer, oftest i kombinasjon med lungefibrose
• Mer om kardial sarkoidose her (Referanse Vikse J, 2018)

                  Hus: Erythema nodosum kan være Sarkoidose. 

Hud:

Omtrent 25 % får hud-symptomer som er litt vanligere blant kvinner.

• Hos omtrent 10% med Sarkoidose kommer blå-røde, litt ømme fortykkelser i og under huden på leggenes fremside eller andre steder (”knute-rosen”= erythema nodosum) i tidlig sykdomsfase. Forandringer kan variere i størrelse opp til noen cm i diameter og veksler mellom å gå gradvis tilbakegang over noen dager og opptreden på nye steder. I løpet av noen uker (oftest 3 ukers tid) til måneder går symptomene over av seg selv. Vevsprøve av erythema nodosum viser pannikulitt, men utenbevis for Sarkoidose.
• Også andre typer hudsymptomer forekommer: Små røde flekker eller knuter, ofte i ansiktet eller på gamle arr er vanlig.
• Kronisk Sarkoidose kjennetegnes ved et tydelig rød-blått,psoriasis-lignende eksem. Enkelte får det såkalte “lupus pernio” eksem som er fiolett misfargede områder på nese, kinn eller ører. Det skyldes Sarkoidose og ikke lupus-sykdommen (SLE).
• Noen med sarkoidose i huden trenger langvarig behandling og oppfølgning

Ledd og muskel-manifestasjoner:

Løfgrens syndrom

• Mellom 9 og 34% med sarkoidose har Løfgrens syndrom (Referanse: Siltzback LE, 1974)
• Akutte leddhevelser som innebærer hevelser i anklene og omkringliggende hud

Knuterosen (erythema nodosum)

• Forstørrede lymfeknuter i lungene (se Lunger ovenfor)
• Også knær kan hovne opp
• Ved typisk Løfgrens syndrom er sarkoidose såpass sannsynlig diagnose at vevsprøve (biopsi) ofte anses som unødvendig

Syndromet er selvbegrensende. Hudforandringene går oftest over av seg selv etter få måneder, mens leddplagene varer lenger, ofte ca to år..

Sjeldnere forekommer kroniske leddbetennelser i små ledd (0,9%), særlig fingre som kan ligne leddgikt (revmatoid artritt).

Enkelte får fortykkelse i hele fingres lengde (”pølsefingere” / daktylitt)

Leveren:

• Forstørret lever (hepatomegali) ses hos 5-15% ved CT undersøkelse. Forandringer kan påvises flere dersom vevsprøver blir tatt
• Blodprøver viser ofte foreligger lett forhøyede leverenzymer, oftest alkalisk fosfatase (ALP)
• De fleste med sarkoidose i lever har også generelle symptomer som nattesvette, febertendens, utmattelse og vekttap

Lunger:

Mer enn 90% har lunge-manifestasjon

• Omtrent halvparten blir oppdaget tilfeldig ved røntgenundersøkelse av lungene
• Symptomer kan være hoste, tung pust og brystsmerter
• Lungebiopsi via bronkoskopisk undersøkelse hos spesialist påviser sykdommen i mer enn 85% av tilfellene
• 10-25% utvikler kroniske symptomer og økende skade i lungevevet
• Lungemanifestasjonene kan følges opp ved måling av lungefunksjonen over tid (Lungefunksjonstester)
• Noen med kroniske lungeforandringer utvikler pulmonal hypertensjon
• Mer om lunger og revmatisk sykdom her

Lymfeknuter:

Sarkoidose forekommer i lymfeknuter i ulike deler av kroppen

• Lymfeknuter på halsen hovner opp hos ca 15%

Milt:

Stor milt (splenomegali) forekommer hos ca 25 %

Muskelbetennelse:

Myositt er en sjelden komplikasjon, men kan forårsake muskelsvakhet og påvises ved vevsprøve

Nervesystemet:

Omtrent 10% med sarkoidose har symptomer fra nervesystemet

• Lammelse av ansiktsnerven (nervus facialis)
• Hodepine
• Ataksi (rykkvise bevegelser)
• Kognitiv dysfunksjon (redusert konsentrasjon, hukommelse med flere)
• Krafttap og kramper er sjelden
• Hjernen kan rammes tidlig i sykdomsforløpet, mens perifere nerver oftest angripes senere
• MR undersøkelse av hjernen og spinalpunksjon med vurdering av cerebrospinalvæske bidrar til diagnosen

Hormonforandringer (fra hypofysen)

• Kan forekomme uten åpenbar Sarkoidose i andre organer

Nyrer:

• Økt opptak av kalsium fra tarmen kan føre til forhøyede kalsium verdier i blod (hos 10-20%) og høyt kalsium i urin (hos 50%).
• Noen utvikler da kalsium-stener i nyrer (nyresten). Årsaken er også unormalt høy produksjon (i aktiverte makrofager) av 1,25-dihydroxycholecalciferol (Vitamin D3) ved Sarkoidose

Spyttkjertler

• Ved kronisk Sarkoidose kan spyttkjertler bli skadet og tørrhet i munn oppstår. Det kan også føre til fortykkede kjertler
• Heerfords syndrom
  • Parotitt (Spyttkjertelbetennelse)
  • Uveitt (Øyebetennelse)
  • Lammelse i ansiktsnerven (n. Facialis) hos noen

Øyet

• Tårekjertler kan ta skade slik at tåreproduksjonen blir lav. Tørre øyne er derfor vanlig ved langvarig sykdom. Ca 5 % har øye-symptomer fra tidlig sykdomsfase og opptil 20 % kan få det senere i sykdomsforløpet
• Øyne kan også angripes med betennelse (uten puss) forårsaket av Sarkoidose. En merker smerter når ser mot lyset, oftest ses rødhet i øyet (anterior uveitt, iridocyklitt, keratokonjunktivitt), men også andre former for øye-betennelse og nedsatt syn forekommer (chorio-retinitt, retinal vaskulitt)
• Kvinner får oftere øye-manifestasjoner
• Øye affeksjon ved Sarkoidose er beskrevet nærmere her

Undersøkelser ved Sarkoidose
 

Symptomer fra hud, ledd og organer blir undersøkt hos allmennlege eller spesialist for det organet som fremviser mest symptomer

• Røntgenundersøkelse eller CT undersøkelse av lunger
  • Mer enn 90% har typiske forandringer som sees på røntgen eller CT-undersøkelser
• Ved bronkoskopi (lungelege) kan forekomsten av ulike hvite blodlegemer i luftveiene analyseres. En CD4/CD8 ratio på mer enn 3,5 taler for Sarkoidose
• Videre utredning (vevsprøver, røntgenundersøkelse av ledd, MR-, PET/CT-undersøkelser) vil være avhengig av indikasjon
• MR-undersøkelse av hjertet (spesialundersøkelse) kan påvise økt kontrastmiddelopptak i deler av hjertemuskelen
• EKG for å vurdere hjerterytmeforstyrrelser
• Blodprøver
  • SR (senkningsreaksjon) og CRP er ofte noe forhøyet
  • ACE (“angiotensin converting enzyme”) kan være forhøyet ved utbredt sykdom
    • Referanseområdet (voksne 18-65 U/L, barn 9-13 år opptil 40% høyere: omtrent 20-100 U/L ved OUS laboratoriet)
    • Forhøyet ACE sees også ved infeksjon med mykobakterier, HIV og sopp, ved diabetes mellitus, thyreotoksikose, pulmonal fibrose og alvorlig lungesvikt
    • Ved Sarkoidose med erythema nodosum (og eventuell artritt ved Løfgrens syndrom) er ACE oftest normal
    • Behandling med ACE-hemmere (mot høyt blodtrykk) fører til lav ACE-verdi, men har ikke effekt på sykdommen
    • Lav ACE er uten sykdoms-betydning
  • anti-CCP (ACPA) og andre ”revma-prøver” forventes å være normale
  • Immunglobulin IgG er ofte lavt
  • Kalsium kan være forhøyet i blod og (oftere) i urin

Diagnosen:

En kombinasjon av klinisk undersøkelse, bildediagnostikk og vevsprøve sikrer riktig diagnose:

•  
  1. Symptomer eller bildediagnostikk som passer med Sarkoidose
  2. Vevsprøve med ikke-nekrotiserende granulomer
  3. Utelukkelse av andre sykdommer med lignende symptomer, undersøkelses-funn og tilsvarende vevsprøve
• Ved symptomer fra hud, ledd, øye og indre organer blir disse først undersøkt hos allmennlege, deretter av spesialist for de organene som er mest angrepet
• Blodprøver med CRP, kalsium
  • ACE (“angiotensin converting enzym”) produseres av granulomene påvises forhøyet hos omtrent 60% med sarkoidose. (Ved bruk av ACE-hemmer som blodtrykksmedikament er ACE uansett lav)
• Utredning (vevsprøver, røntgen av ledd, MR, PET/CT) vil være avhengig av indikasjon
  • PET/CT kan gi en tydelig fremstilling av sykdommens utbredelse og vise områder som er aktuelle for biopsi
  • Indikasjon vil imildertid være avhengig av om resultatet vil ha behandlingsmessig betydning (Referanse: Treglia G, 2014)
• Diagnosen sikres ved biopsi (vevsprøve). Denne kan tas fra lunge ved ultralydstyrt endo-bronkioskopi (EBUS). Dette gjøres av lungelege. Typisk påvises granulomer ved mikroskopisk undersøkelse. Vevsprøve fra hud, benmarg,  muskler eller lever kan iblant også være til hjelp for å stille diagnosen
• Ved mistanke om kronisk leddaffeksjon suppleres ofte en revmatologisk undersøkelse med røntgen eller MR-undersøkelse av ledd. En vevsprøve fra leddkapselen (i leddet) kan påvise typiske Sarkoidose-forandringer (granulomer)
• Ved behov for utredning av annen organ-affeksjon er vevsprøve viktig for diagnosen

Feilaktig diagnose? (lignende sykdommer / differensialdiagnoser)

Differensialdiagnoser ved sarkoidose er mer omfattende beskrevet på egen side her

• Amyloidose
• Berylliose
  • Yrkesskade eller forgiftning
• Granulomer (i vevsprøve) av andre årsaker, vennligst les mer her
• Histiocytose (Rosai Dorfman sykdom og andre)
• Idiopatisk lungefibrose (Ukjent årsak)
• IgG4 relaterte sykdommer
• Lymfom
  • Lymfeknuter
• Soppinfeksjon (mykose)
• Sjøgrens syndrom
  • Tørre øyne, tørr munn
• Revmatoid artritt
  • Leddaffeksjon og knuter (noduli)
• Tuberkulose (Tbc)

Behandling av sarkoidose:
 

De fleste med sarkoidose trenger ingen spesiell behandling. Betennelsesdempende NSAID som Ibux brukes ved smerter. Man er tilbakeholdende med å benytte Prednisolon eller annet kortison, siden tilstanden oftest er selvbegrensende og bivirkninger kan overgå nytten. Men hvis allmenntilstanden er kraftig påvirket med feber, vekttap eller sterke smerter, kan prednisolon være nyttig. Hvis flere organer er angrepet eller ved kronisk tilstand, kan flere medikamenter kombineres. Blant aktuelle medikamenter er:

• Prednisolon 10-15mg/dag
• Kolkisin tabletter
• Hydroksyklorokin (Plaquenil) opp til 0,6mg/kg/dag
• Metotreksat 10-15mg/uke
• Azathioprin (Imurel)
• TNF-hemmere: Infliximab (Remicade, Inflectra, Remsima) sannsynligvis mer effektiv enn Enbrel etanercept (case reports) på lunge og øye-affeksjon. Humira (Adalimumab) er også et alternativ

Ved Sarkoidose i hjertet og alvorlige rytmeforstyrrelser kan pacemaker og/eller implanter defibrillator (ICD) være nødvendig.

Oppfølging av sarkoidose

Når Sarkoidose skal følges opp innen spesialisthelsetjenesten, er det oftest hensiktsmessig at det skjer innen den spesialiteten som kjenner hovedmanifestasjonene best, for eksempel

• Lungelege for lungene
• Øyelege for  øyne
• Revmatolog for muskel- og skjelett
• Hudlege for huden
• Hjertelege for hjertet
• Nevrolog for nervesystemet

Det finnes ingen enkeltstående blodprøve, men CRP, kalsium og ACE (“angiotensin converting enzyme”) er aktuelle også i forløpet

• Lunge-manifestasjoner kan følges ved lungefunksjons-tester og CT-undersøkelser ved behov
• Ultralyd-, CT- eller MR-undersøkelser av forstørrede organer
• PET/CT viser oftest markert FDG opptak der sykdommen er aktiv
• Hjerte-sarkoidose kan følges med MR av hjerte, PET/CT- og EKG- undersøkelser
• Hvis det er indikasjon for Prednisolon, velges ofte startdoser på 20-40 mg/dag med lavere dose etter hvert, avhengig av behandlings-respons. En tar sikte på behandling i minst ett år. Ved tilbakefall økes til siste effektive dose. Hvis Prednisolon dosen på sikt ikke kommer under 10-15 mg/dag er supplerende annen immundempende behandling aktuelt (vennligst se ovenfor)

Prognose:

Sykdommen går over hos mer enn 50% etter omtrent tre års forløp fra diagnosetidspunktet.

• Etter ti år er to av tre uten tegn på aktiv Sarkoidose
  • Ved fravær av aktiv sykdom i over ett år, er det uvanlig med tilbakefall

Dessverre etterlater Sarkoidose varige skader i ulike organer hos en av tre.

• Mindre enn 5% dør av Sarkoidose.
  • Dødsårsaker er lungesvikt, hjertesykdom eller at nervesystemet

Jeg avslutter med dette rundt Sarkoidose idag, men om det er noen som lever med dette,eller vet/kan mer rundt denne lidelsen,så skriv gjerne så mye dere vil under innlegget 🙂

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE,IKKE MINST,DINE MEDMENNESKER I DENNE TØFFE TIDEN<<<3

Ha en strålende Tirsdag,så smertefri/sykdomsfri som mulig <3

Goooood styrkeklem Eva 🙂

God Mandag alle sammen 🙂

Jeg sitter og smiler litt for meg selv idag når jeg nå 2 ganger har sett administratorer fra sine sider innen fibromyalgi om at de helst ikke vil eller ønsker at bloggere heller bare kan legge ut link til bloggsiden sin så kan dem som vil.følge ut fra det,men ellers ikke….

Jeg har vært veldig lei meg og såret over dette,da det jeg faktisk prøver å være til jobb for,er de som evnt skulle trenge det og hvis mennesker er imot bloggere,så synes jeg det er viktig at de forteller grunnen og ikke bare for at det skal være ekkelt ved å fortelle sannheten,men viktig og  ærlig 🙂

Jeg syns det er vondt å faktisk sitte med dette min 3 timer daglig når jeg er såpass syk,er til tider tøft,men hvis jeg gir opp dette,så blir jeg liggende og det har jeg svært lite lyst til enda..men jeg legger ingenting imellom:

JEG ELSKER Å LESE <3JEG ELSKER Å SKRIVE <3JEG ELSKER Å LÆRE

JEG ELSKER VÆRE DER FOR ANDRE<3BETYR DET NOE??

Jeg hadde tenkt dette som noe tull egentlig,for hvorfor eller hvordan skulle jeg klare dette? Jeg vil dele blogginnlegg daglig der først for syns det er godt at evnt nye medlemmer i gruppa der,så får jeg se om jeg deler den på min egen enda,men jeg tror det 😉

Jeg setter enormt stor pris på alle tips til hva som evnt kunne skreves om i ett av innleggene PM eller andre plasser og ikke være redd,for jeg ser ikke på det som mas men en glede å gjøre for dere..skriving er det minste problem 🙂 Glem aldri det <3

Jeg ser på det som en ok ting at jeg legger ut blogginnlegg og i håp om å enten være til ei samlet opplysning om revmatiske lidelser og da er det ikke bare fibromyalgi lenger,da brer vingene seg skikkelig !!!

Her kan vi skrive og spør om ALT for ser at det å ikke bare skrive om fibromyalgi i seg selv når en skal legge ut det på sånne sider,så syns det ble litt prikkete,bare fordi jeg begynte ta opp noe annet revmatisk..næhhh,beklager kommer ikke på hva eksakt det var,men jeg sa pent unnskyld og bestemte meg for at alt måtte omhandle seg bare fibro og prøvde heller med overskrifter der det står :Fibro ditt og datt,også fikk jeg god respons på det jeg hadde skrevet om,jeg fløy høyt oppe på listene på bloggen ..

Det var ett par uker,ja forresten i tiden ho som blogget om sin mann raymond(farmen)og lå i rompa på henne hele tiden og jeg ble syk,(kjipt på det tidspunkt)som nå igjen spesielt i helga igjen,så har blitt mindre blogging og en kommer på forskjellige plasser,thats life,det er det som bryr meg minst,selv om det er gøy!:)

Ler litt for meg selv når jeg nettopp hadde begynt med blogginga og ingenting visste jeg om hva jeg gikk til..Smite godt morgenen på 4.eller  5 dag med blogginga og hvordan jeg hadde klart å komme meg på en plutselig 1.plass!!

Unnskyld om det blir sett på som selvskryt,for er ikke det jeg vil…for jeg ville bare få ett endelig svar på meg selv som blogger evnt i fremtiden,og min kjære med familie har alltid skrytt av meg der og jeg har vel ikke helt klart å tatt imot det skrytet før det bevises ordntlig og det var nok for meg 🙂 hehe…..

*bilde er tatt med da denne mannen har vært min far fra jeg var 2 år til bare tid tilbake..en person som har vært ved min side til stor inspirasjon når det kom til skole hver eneste dag…TAKK <3 Jeg er glad i deg,Jakob <3

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG IKKE MINST,DINE MEDMENNESKER <3

God Søndag alle sammen!!

Vi alle lurer vel på når tid, hvordan vaksiner ligger an etc i prosessen hele tiden,for vi vil jo alle bare ha bort denne smitten for godt,slik at vi til et tidspunkt kan gi den klemmen man gjerne vil gi, si hei og hilse med hender enn å enten dytte med bein og albuer osv..men jeg tror og jeg håper virkelig at dette skjer mye tidligere enn antatt 🙂 <3 🙂 3 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

DRØMMEN ER DER!!!

                             Every single day!!

Jeg legger ved hva som står på legemiddel

Godkjenningsprosessen for vaksiner

 mot Covid-19!!

Før en vaksine blir godkjent er det en lang prosess hvor firma tester vaksinen og vurderer:

• Effekt: at vaksinen beskytter mot sykdom
• Sikkerhet: hvilke bivirkninger vaksinen gir

Kvalitet: at vaksinen produseres etter gjeldende standarder

1. Preklinisk:

Før en vaksine kan testes på mennesker, må forskerne gjennomføre en rekke såkalte prekliniske studier. Dette er både in vitro-studier («reagensglass-studier») og in vivo-studier (dyrestudier). Her måles effekt av vaksinen og eventuelle bivirkninger.

2. Kliniske studier i 3 faser:

Fase 1 –  Her gis første dose til noen titalls frivillige deltagere. Sikkerhet av vaksinen vurderes her. Det gis forskjellige styrker av vaksinen for å vurdere hvilken dose som er nødvendig.

Fase 2 – Her undersøkes sikkerhet og virkning hos hundrevis av frivillige deltagere som er definert i grupper etter for eksempel alder og helsetilstand.

Fase 3 – Dette er store kontrollerte studier på tusenvis av frivillige deltagere. Her undersøker man om vaksinen beskytter mot sykdom og samler informasjon om bivirkninger. Flere av koronavaksinene testes på alt fra 3000 til 60 000 personer.

Det kan være flere studier i hver fase for å få svar på ulike spørsmål. Noen produsenter tester i flere faser samtidig.

Kvalitetskrav til vaksinen:

Fra utvikling av en vaksine til produksjon er det en rekke standarder som må følges for å dokumentere vaksinens kvalitet. Dette inkluderer informasjon om vaksinens renhet, ingredienser og  holdbarhet, samt hvordan og under hvilke forhold den er produsert.

Raskere prosedyrer (fast track):

Covid-19 er en global krise. I en pandemisituasjon er det viktig med tilgang til vaksine så raskt som mulig. Nytte og risiko av vaksiner vurderes alltid opp mot risikoen for alvorlig sykdom og død.

Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) forkorter flere prosedyrer for å legge til rette for rask utvikling og godkjenning. Selv om EMA legger opp til raskere prosedyrer, er det en forutsetning for godkjenning at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på effekt, sikkerhet og kvalitet.

• Løpende vurdering (rolling review): Vanligvis krever EMA at alle dataene er klare før firmaet søker om godkjenning (markedsføringstillatelse), men i denne prosedyren vurderer EMA dataene fortløpende. Når innkomne data vurderes som tilstrekkelige, kan firmaet søke EMA om markedsføringstillatelse. Denne prosedyren kan tas i bruk når det foreligger en alvorlig trussel mot folkehelsen, som for eksempel en pandemi.
• Akselerert prosedyre: Betyr at EMA behandler søknaden om markedsføringstillatelse raskere enn vanlig. Prosedyren tar normalt 210 dager, i akselerert prosedyre tar det 150 dager.

Godkjenning av vaksiner:

Det europeiske legemiddelkontoret godkjenner en vaksine etter å ha vurdert nytte og risiko på grunnlag av de kliniske studiene. En vaksine blir bare godkjent dersom nytten er større enn risikoen. 

Betinget godkjenning i Europa!
 

I situasjoner der det er et stort udekket medisinsk behov, kan myndighetene godkjenne en vaksine før man har all dokumentasjon som vanligvis kreves. Dette kalles betinget godkjenning og er en mulighet for å sikre rask tilgang til en vaksine under en pandemi. Betinget godkjenning gis før man har langtidsdata om effekter og bivirkninger.

En betinget godkjenning gis på grunnlag av:

• dokumentasjon på kvalitet, samt effekt og bivirkninger fra de kliniske studiene som er gjennomført
• en vurdering av vaksinens kvalitet, kjente og potensielle effekter og bivirkninger

For å få betinget godkjenning stilles det juridiske krav om at vaksineprodusenten fortløpende gir EMA tilleggsdata etter den betingede godkjenningen. En betinget godkjenning gis for 1 år om gangen og kan forlenges årlig. Når myndighetene har mottatt all avtalt dokumentasjon, kan den betingede godkjenningen endres til en full godkjenning (markedsføringstillatelse). I perioden 2006-2016 mottok 30 legemidler en betinget markedsføringstillatelse. Bare ett legemiddel måtte trekkes tilbake, de øvrige legemidlene fikk full godkjenning etter hvert.
 

USA har en lignende ordning. Der kan det amerikanske legemiddelkontoret (FDA) åpne for bruk av legemidler og vaksiner før godkjenning ved å gi en såkalt Emergency Use Authorization (EUA). Emergency Use Authorization tilsvarer ikke helt «betinget godkjenning» i EU, men begge ordningene åpner for bruk før vanlige krav til godkjenning er oppfylt.    

Dette vet vi på godkjenningstidspunktet !!

• Vi vil vite at vaksinene gir en akseptabel effekt, men vi vet ikke hvor lenge effekten varer.
• Vi vil vite mye om vanlige og mindre vanlige bivirkninger hos voksne 18-65 år, men sannsynligvis mindre om bivirkninger hos barn, eldre og gravide. Flere av de store kliniske studiene har ikke satt en øvre aldergrense for deltakelse. De fleste firma har en ambisjon om å inkludere individer i risikogruppene, for eksempel eldre, for å få så bred dokumentasjon om effekt og bivirkninger som mulig.
• Vi vil vite mye om bivirkninger som oppstår i dagene og ukene etter vaksinering, men kan ikke utelukke sjeldne bivirkninger eller om det skulle være bivirkninger som først kommer til syne lang tid etter vaksineringen.

Europeisk legemiddelsamarbeid:

Siden 2000 har EØS-landet Norge deltatt i EUs legemiddelnettverk. Arbeidet med utredning og godkjenning av nye legemidler samordnes av en rekke vitenskapelige komiteer tilknyttet The European Medicines Agency (EMA) som holder til i Amsterdam.

????I dette legemiddelsamarbeidet stiller hvert land med utredningskompetanse, og godkjenningsarbeidet koordineres. Det vil si at kompetansen ikke ligger sentralt i EU-systemet. Vitenskapelige komiteer har en sentral rolle i EU-samarbeidet ettersom de vurderer utredningene som er gjort i hvert enkelt land og kommer fram til en felles beslutning, ofte ved avstemning.

De vitenskapelige komiteene består av en eller to representanter fra hvert medlemsland. Ved beslutninger har hvert land en stemme, inkludert EØS-landene Norge og Island. EØS-landenes stemmer teller ikke, men gjengis i eget notat. På bakgrunn av komiteenes beslutning lages en innstilling som oversendes EU-kommisjonen som fatter endelig vedtak om å godkjenne et legemiddel. Dette kalles sentral prosedyre. Legemidler kan godkjennes i ulike prosedyrer.

Legemiddelsamarbeidet gjør at små land som Norge kan bidra med mye kunnskap og stille viktige spørsmål, og dermed påvirke beslutningen. Samtidig øker vår egen kompetanse på legemidler ved at vi drar nytte av andres kunnskap, som også er helt nødvendig for den nasjonale legemiddelforvaltningen.

Prosedyrer for godkjenning av legemidler

Når produsenten skal sende inn en søknad om markedsføringstillatelse (MT) kan dette skje gjennom fire ulike prosedyrer.

?Sentral prosedyre (CP):

Legemidler som godkjennes etter vurdering i sentral prosedyre får markedsføringstillatelse i alle EU/EØS-land. Alle nye og innovative legemidler skal vurderes i sentral prosedyre. Legemiddelprodusenten sender søknaden om markedsføringstillatelse til Det europeiske legemiddelverket (EMA) som gir to av EU-/EØS-landene i oppdrag å utrede søknaden på vegne av alle EU-/EØS-landene.

Utredningen av søknaden vurderes deretter av EMAs ekspertkomité for medisinske produkter til bruk hos mennesker. Komiteen består av representanter for legemiddelmyndighetene i alle medlemslandene, inkludert Norge. Komiteen vurderer legemiddelets nytte-/risikoforhold og lager en innstilling som oversendes EU-kommisjonen.

Er innstillingen positiv, vil EU-kommisjonen normalt fatte et vedtak om markedsføringstillatelse som er gyldig i alle medlemslandene i EU. EØS-landene Norge og Island må utstede egne nasjonale markedsføringstillatelser innen 30 dager etter at kommisjonen har fattet sitt vedtak. Om det nye legemidlet blir tatt i bruk i det enkelte land, avhenger derimot av hva legemiddelfirmaet selv ønsker og om myndighetene i landet innvilger refusjon eller ikke.

Nasjonal prosedyre (NP)

Et fåtall nye legemidler godkjennes på nasjonalt nivå. Nasjonal prosedyre innebærer at preparatet får markedsføringstillatelse i kun ett land. NP kan også være basis for gjensidig anerkjennelsesprosedyre.

Legemiddelfirmaet sender inn søknad til Legemiddelverket, som innen 210 dager pluss en periode med  ”clock-stop” utreder søknaden. Godkjent søknad innebærer at Legemiddelverket

• godkjenner preparatomtale, pakningsvedlegg og merking
• utsteder markedsføringstillatelse.

Desentralisert prosedyre (DCP)

Denne prosedyren innebærer at legemiddelet får markedsføringstillatelse i to eller flere land. Produsenten søker om markedsføringstillatelse samtidig i alle land hvor de ønsker å markedsføre legemiddelet. Myndighetene i alle land får tilgang til dokumentasjonen, mens ett land utreder søknaden på vegne av de land hvor produsenten ønsker å markedsføre preparatet. Utredningen av søknaden vurderes deretter av alle involverte land og fatter et vedtak basert på nytte-/risikoforholdet ved legemiddelet.

Dersom positivt vedtak fattes, skal de involverte land godkjenne preparatomtale, pakningsvedlegg og merking og utstede markedsføringstillatelse innen 30 dager. Saksbehandlingstiden er maks 210 dager pluss en «clock-stop», det vil si en periode på 3-6 måneder der utrederlandet venter på respons fra produsenten.

Gjensidig anerkjennelsesprosedyre (MRP)

Denne prosedyren innebærer at legemiddelet får markedsføringstillatelse i to eller flere land. Den er basert på en nasjonal markedsføringstillatelse. Søker må først få oppdatert sin markedsføringstillatelse i et EU-/EØS-land der legemiddelet har nasjonal markedsføringstillatelse.

Når gjensidig prosedyre starter, mottar berørte land søknad og dokumentasjon fra søker og en utredningsrapport fra utrederlandet. De berørte land har anledning til å kommentere på utredningen. Saksbehandlingstiden er 90 dager.

Hvis søknaden godkjennes, skal det enkelte land godkjenne preparatomtale, pakningsvedlegg og merking og utstede markedsføringstillatelse innen 30 dager.

Vitenskapelige komiteer

Norge deltar aktivt i alle vitenskapelige komiteer administrert av EMA. Disse komiteene er:

• Komitéen for legemidler til mennesker (CHMP)
• Komitéen for legemidler til dyr (CVMP)
• Komitéen for legemidler mot sjeldne sykdommer (COMP)
• Komitéen for legemidler til barn (PDCO)
• Komitéen for avanserte terapier (CAT)
• Komitéen for bivirkningsovervåkning  (PRAC)
• Komitéen for plantelegemidler (HMPC)

Vitenskapelige komiteer og grupper

?Arbeidet med utredning og godkjenning av nye legemidler i Europa samordnes av en rekke vitenskapelige komiteer tilknyttet European Medicines Agency (EMA). Norge deltar aktivt i alle de vitenskapelige komiteene.

Committee for Medicinal Products for Human use (CHMP, komiteen for legemidler til mennesker)

Komiteen tar beslutninger knyttet til alle legemidler som behandles i sentral prosedyre. CHMPs utredninger av legemiddelsøknader gjøres som regel av to land (rapportør og co-rapportør) og sikrer at produkter oppfyller krav til kvalitet, sikkerhet og effektivitet. Andre viktige oppgaver for CHMP er sikkerhetsovervåkningen av legemidler etter at de er kommet på markedet, vitenskapelige råd til legemiddelindustrien, og utarbeidelse av retningslinjer for legemidler.

Committee for Orphan Medicinal Products 

(COMP, komiteen for legemidler mot sjeldne sykdommer)

Komiteen har som hovedoppgave å vurdere søknader om å få klassifisert et legemiddel som ”Orphan medicinal product”. En slik klassifisering krever at sykdommen forekommer hos færre enn 5 av 10 000 innbyggere i EU, og at tilstanden skal være livstruende eller kronisk invalidiserende. Samtidig skal det nye legemidlet være til betydelig nytte utover eventuell eksisterende behandling. Man vurderer også om sykdommen representerer en veldefinert medisinsk tilstand og at det foreligger en vitenskapelig begrunnelse for å utvikle det aktuelle legemidlet for sykdommen. En klassifisering som «Orphan medicinal product» utløser økonomisk støtte som skal fremme utviklingen av denne typen legemidler.

Committee for Advanced Therapies (CAT, komiteen for avanserte terapier)

Avansert terapi omfatter celleterapi, genterapi og vevsterapi. ”Advanced Therapy Medicinal Products” (ATMP) er definert som legemidler, og må ha markedsføringstillatelse gjennom sentral prosedyre for å kunne selges i EU/EØS-land. CAT vurderer kvaliteten, effekten og sikkerheten av ATMP’er og gir en foreløpig vurdering til CHMP, som gir en siste vurdering til EU-kommisjonen.

Committee for Medicinal Products for Veterinary Use (CVMP, komiteen for legemidler til dyr)

Committee for Medicinal Products for Veterinary Use, komiteen for legemidler til dyr) tar beslutninger knyttet til alle legemidler til dyr som behandles i sentral prosedyre. Komiteen har også ansvar for å utarbeide retningslinjer samt å gi vitenskapelige råd. Konsumentsikkerhet er et viktig område på veterinærsiden, og komiteen gjør vurderinger av alle farmakologisk aktive substanser som skal brukes til matproduserende dyr og anbefaler grenseverdier for legemiddelrester i animalske næringsmidler. Kommisjonen fatter vedtakene på bakgrunn av CVMPs anbefalinger.

Paediatric Committee (PDCO, komiteen for legemidler til barn)

Den europeiske barneforordningen pålegger industrien å utvikle sine legemidler til barn. Utviklingsplanene (Paediatric Investigation Plan – PIP) skal sikre adekvat dokumentasjon i alle relevante indikasjoner og aldersgrupper. Paediatric Committee, komiteen for legemidler til barn) har som sin viktigste oppgave er å utrede innholdet i PIP’ene. I motsetning til søknad om markedsføringstillatelse gjøres denne vurderingen svært tidlig i utviklingsløpet, og kun en liten andel av søkte PIP’er gjelder allerede markedsførte legemidler. PDCO er også involvert i alle veiledninger som er relevante for barn og samarbeider med andre komiteer om barnerelaterte problemstillinger.

Herbal Medical Products Comitte (HMPC, komiteen for plantelegemidler)

HMPC skal ta seg av problemstillinger og behov som gjelder tradisjonelle plantebaserte legemidler og er rådgivende når det gjelder plantebaserte legemidler som vurderes gjennom de vanlige søknadsprosedyrene. Komiteen utarbeider monografier og lager utkast til en «Fellesskapsliste» som vedtas av kommisjonen. Disse dokumentene brukes i godkjenning av tradisjonelle plantebaserte legemidler og veletablerte plantebaserte legemidler.

Pharmacovigilance Risk Assessment Committee (PRAC) komiteen for bivirkningsovervåkning)

PRAC arbeider med alt fra identifikasjon av nye bivirkninger til kommunikasjon om nødvendige regulatoriske tiltak for å redusere bivirkningsrisiko.

Koordineringsgruppene for MRP og DCP (CMDh og CMDv)

Arbeidet med utredning og godkjenning av legemidler i prosedyrene MRP og DCP samordnes mellom medlemslandene i EU/EØS. Ved uenighet diskuteres saken i CMD (Coordination group for Mutual recognition and Decentralised procedure, MRP/DCP). CMDh er koordineringsgruppen for legemidler til mennesker, CMDv for legemidler til dyr. CMD er organisert under Heads of Medicines Agencies (HMA).

Både CMDh og CMDv består av delegater fra alle EU/EØS-land. Hovedoppgavene til koordineringsgruppene er å legge til rette for gjennomføringen av de to godkjennings-prosedyrene MRP og DCP. Arbeidsområdet er delt i to:

1. Komme til enighet om prinsipper og arbeidsform for å lette gjennomføringen av prosedyrene. Gruppen er derfor ansvarlig for å utarbeide rutiner og maler, samt publisere veiledninger og Q&As overfor søker.
2. Ved uenighet i prosedyrene skal saken meldes inn til tvisteløsning til CMD for å prøve å oppnå enighet.

De vitenskapelige komiteene har omtrent 50 arbeidsgrupper organisert under seg.  Legemiddelverket deltar i cirka halvparten av disse arbeidsgruppene. 

Deler søknadsbehandlingen

 mellom landene…

Legemidler kan godkjennes etter ulike prosedyrer. Det vanligste er at to medlemsland vurderer en søknad på vegne av hele EU/EØS. Deretter kan andre land kommentere vurderingen før legemiddelet eventuelt godkjennes for salg i alle medlemslandene. Dette kalles sentral prosedyre.

Hver måned avgjør komiteene hvilke land som skal behandle de ulike søknadene som er meldt inn av legemiddelfirmaene. Fordelingen skjer blant annet ut fra hva slags legemidler hvert land har best kompetanse til å vurdere. Hvert år utreder Norge 5-8 nye søknader om markedsføringstillatelse i sentral prosedyre, og cirka et like stort antall søknader om endret bruksområde for et legemiddel (indikasjonsendringer).

Store land har kapasitet til å behandle flere søknader. Et unntak fra dette mønsteret er Sverige, som prioriterer legemiddelspørsmål høyt og setter av ressurser til å utrede flere legemidler enn landets størrelse skulle tilsi.. Det er interessant at EU-samarbeidet gir små land mulighet til stor innflytelse dersom de satser på høy faglig kompetanse og kapasitet.

Norges satsingsområder i legemiddelsamarbeidet:

Innenfor godkjenning av legemidler i legemiddelsamarbeidet har Legemiddelverket valgt noen terapeutiske satsningsområder: Antibiotika, legemidler mot diabetes og kreft, vaksiner til mennesker, legemidler til fisk og parasittmidler til dyr.

I de faglige nettverkene er Norge en forkjemper for en restriktiv linje når det gjelder antibiotikabruk, og har fått mye støtte for dette i EU. Årsaken er at den restriktive linjen har gitt oss langt mindre problemer med antibiotikaresistens enn vi ser i andre land vi kan sammenlikne oss med. ?

Det europeiske legemiddelkontoret (EMA): 
Både vanlig godkjenning (markedsføringstillatelse) og betinget godkjenning anbefales av EMA, vedtas av EU-kommisjonen og vil også gjelde i Norge.

Legemiddelverkets rolle:

Legemiddelverket tar en aktiv rolle i det europeiske legemiddelsamarbeidet for å vurdere effekt og sikkerhet av vaksiner, og kontrollerer at vaksinene produseres etter kvalitetskrav.  Vi vil overvåke vaksineringen nøye for å avdekke eventuelle nye, uventede og alvorlige bivirkninger. Dette gjør vi sammen med alle land der vaksinen tas i bruk. 
 

Vaksiner følges ekstra nøye opp av legemiddelmyndighetene. I tillegg til kvalitetstestene som utføres av vaksineprodusenten testes hvert vaksineparti av et uavhengig myndighetslaboratorium før de tas i bruk. Legemiddelverket har et av disse laboratoriene i det europeiske samarbeidet av offisielle legemiddelkontrollaboratorier. 

Det er Folkehelseinstituttet som anbefaler hvilke godkjente vaksiner som skal tas i bruk og hvem som skal vaksineres. 
 

Overvåking og oppfølging av bivirkninger:

Kliniske studier omfatter en forholdsvis liten gruppe deltagere som tar del i et avgrenset tidsrom og under kontrollerte forhold.  Når vaksinen tas i bruk blir den brukt av en større og mer sammensatt gruppe. De kan ha andre sykdommer og kan ta andre legemidler samtidig, noe som kan påvirke hvilke bivirkninger som kan oppstå. Selv om alvorlige bivirkninger av vaksiner er sjeldent kan noen bivirkninger oppdages først når vaksinen tas i bruk, og gis til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene. Derfor er det viktig at vaksiner blir overvåket så lenge de er i bruk.

For å oppdage eventuelle bivirkninger raskt må bruken av en pandemivaksine overvåkes nøye. Rapportering fra både helsepersonell og pasienter vil være helt sentralt for å oppdage nye, uventede og alvorlige bivirkninger.

Bivirkningsmeldingene kan kobles med data fra andre nasjonale helseregistre og ses opp mot data fra internasjonale helseregistre. Dermed får vi et bedre grunnlag til å vurdere årsakssammenhenger – noe som igjen fører til økt pasientsikkerhet.

Dette var litt av veien mot og ang vaksinen,sånn at vi kan følge med litt der og,noe jeg kommer til å legge ut innimellom også,slik at vi kan holde oss tålig oppdatert på den fronten <3

Hvordan dette vil ende,vet vel ingen,men håpet må vi aldri slippe taket på,selv om det kan virke aldri så motløst av og til…så glem ALDRI

Å TA UTROLIG,JA UENDELIG GODT VARE PÅ DEG SELV /HVERANDRE,IKKE MINST, DINE MEDMENNESKER!!!! <3 

Meeeen EN ting er sikkert og det er at 2020 blir ihvertfall aldri glemt!!!!

God styrkeklem fra Eva

GOD FREDAG!!!

Fredagen er her igjen og jeg sitter her med bare 10 av symptomene bare,ja jeg vet…bare 10 tenk du eller?? 😉

Neida,jeg syns det var 10 store jeg,symptomer altså og kunne kanskje vært litt mindre ærligeva slik at det ikke når ut til folket,men så får jeg repeat beskjeden i hdet om at jeg skal være så ærlig,naken og rett frem Eva i denne bloggen så må da jeg følge den,”for better or for vorce”vet dere…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

HERE WE GO!!

Symptomer på fibromyalgi, de 10 viktigste!

I tillegg til å forårsake muskelsmerter og utmattelse, er fibromyalgi en tilstand som også kan påvirke oss psykisk, siden det er en kronisk sykdom som kan bli invalidiserende.

Kjenner du til noen symptomer på fibromyalgi? Det er et syndrom som er preget av en økning i kroppens respons på muskel- og leddsmerter.

Det er vanligvis ledsaget av episoder av utmattelse, samt fordøyelsesproblemer, pågående hodepine og prikkende opplevelser i ekstremiteter.

Den nøyaktige årsaken er ikke oppdaget. Helseeksperter knytter det imidlertid ofte til genetiske faktorer, en stillesittende livsstil og noen andre sykdommer.

Det er selvsagt slik at hvert tilfelle er litt ulikt. Imidlertid kan vi si at pasienter som har symptomer på fibromyalgi har en tendens til å vise en økning i nivåene av betennelse i kroppene deres. Dette utløser igjen en rekke andre reaksjoner.

Et av de største problemene når det gjelder å diagnostisere fibromyalgi, er at det har en tendens til å lett forvirres med andre vanlige tilstander. Men hvis det ikke behandles tidlig, kan det få noen alvorlige konsekvenser. Det er derfor viktig å finne ut hvordan denne tilstanden manifesterer seg og hva du bør se etter om du mistenker at den utvikler seg.

La oss ta en titt på dem….

Symptomer på fibromyalgi:

1. Stivhet

En av de problemene menneskene som er rammet av denne sykdommen opplevelser oftest, er stivhet i kroppen. Dette er spesielt de første timene etter de har stått opp om morgenen.

Det er en følelse som likner den pasienter diagnostisert med artritt opplever, siden dette også kan hindre bevegelse.

2. Konsentrasjonsproblemer

Dette symptomet er kjent som “fibrotåke” eller “hjernetåke”. Dessverre bringer det alvorlige problemer for konsentrasjonen og hukommelsen for de berørte.

Personen er ikke i stand til å fullstendig fokusere på sine aktiviteter. I tillegg vil de noen ganger oppleve kortsiktig hukommelsestap også.

check:glemmerr plutselig noe en nettopp har snakket om,til noen “minder” meg på det igjen..veldig flaut,jeg har i verste tilfeller i flaueste av alt klare å si min eksmanns etternavn da jeg skulle underskrive,så det er jo måte på tåkere av og til..har dere mye problemer med fibrotåka??

I`ll sign!!

3. Å føle seg sliten

Kronisk tretthet, eller fysisk og mental utmattelse, er et annet vanlig symptom blant de som har fått dette syndromet.

En følelse av tyngde i hele kroppen, lagt til intenst psykisk stress, forhindrer pasienter i å delta i normale daglige aktiviteter. Det gir en følelse av utmattelse, selv med enkle ting som å våkne eller utføre lette fysiske eller intellektuelle oppgaver.

4. Smerter i hele koppen

Pasienter som er diagnostisert med fibromyalgi opplever vanligvis følelser av smerte, enten milde eller intense, gjennom hele kroppen.

Disse smertene kan begynne med lav intensitet og kan komme periodisk. Imidlertid har de en tendens til å bli intense, skarpe og bankende.

Slike smerter påvirker leddbånd, muskler og sener. Dessverre responderer de vanligvis ikke raskt eller enkelt på effekten av smertestillende medisiner.

5. Dårlig søvnkvalitet

På grunn av noen av de fysiske og mentale symptomer på fibromyalgi som er beskrevet ovenfor, har personer med denne tilstanden svært ofte problemer med å oppnå god søvnkvalitet.

Nevrotransmitterne i hjernen er endret av denne tilstanden. Dermed, siden de blir mindre effektive for å stimulere hjernen, blir resten påvirket negativt.

For å ikke nevne at kroppslig ubehag forårsaket av smerte kan bli verre ved visse sovestillinger. Dette fører igjen til forstyrrelser i søvnmønstre.

Se her hvor viktig søvnen vår er!!!!

Syv effekter av dårlig søvn: Sover du nok?

Det er flere veldig skadelige effekter av dårlig søvn. Noen av dem kan ha en innvirkning på livskvaliteten din og din daglige rutine.

For å opprettholde god fysisk og psykisk helse er det viktig at du får uavbrutt søvn av god kvalitet. Med dårlig søvn vil du ikke være i stand til å fungere som du skal. Dette betyr at du trenger mellom syv og åtte timer i døgnet.

Samlet sett gir denne vanen deg oppladbare fysiske og mentale energinivåer. I tillegg hjelper det deg med å forberede hele kroppen din på en ny dag.

Mens du hviler, utfører kroppen din visse funksjoner som ikke er fullført i løpet av andre deler av dagen. I mellomtiden er andre mekanismer som påvirker hormonnivåene aktivert.

Dessverre har mange mennesker problemer med å få til en sunn søvnplan og ofte sover de dårlig. Dermed står de overfor konsekvenser i løpet av dagen som påvirker deres livskvalitet.

Det kan være lett å ignorere konsekvensene. Men over tid vil du oppleve helseproblemer som forverres hvis du ikke tar kontroll over søvnforstyrrelsen din. Siden mange mennesker ignorerer dette, vil vi i dagens artikkel diskutere syv av de negative effektene av dårlig søvn.

Finn ut hva de er!

1. Høyt blodtrykk:

Først av alt, mangel på søvn eller søvnløshet kan ha konsekvenser for din kardiovaskulære helse.
Dette problemet kan føre til økt blodtrykk. Dette tvinger hjertet ditt til å jobbe hardere enn det bør.

• Personer som sover mindre enn syv timer i døgnet, har vanligvis et systolisk blodtrykk på opp til 123. Ideelt sett bør det være under 120.

2. Mathunger

En av grunnene til at søvnløshet er assosiert med vektøkning er at mens du skal hvile, øker faktisk din hunger for mat. Å ikke sove riktig øker nivået av leptin. Dette er et hormon som er ansvarlig for å kontrollere appetitten din når du har fått nok å spise.

I stedet produseres et hormon som stimulerer appetitten som kalles ghrelin. Dette får deg til å konsumere mer enn du burde.

3. Redusert energiforbruk

Når du ikke får nok søvn, påvirker den stoffskiftet ditt direkte. Fordi du også opplever tretthet, går energiforbruket ditt ned. Personer med søvnløshet har mindre sannsynlighet for å være fysisk aktive. Derfor fører dette til oppbygging av fett og overflødig kalorier.

Hvis du legger til dette til mathungeren forårsaket av dårlig søvn, er det svært sannsynlig at den som lider av søvnløshet blir overvektig.

4. Vanskeligheter med å konsentrere deg

I tillegg opplever hjernen noen av de mest negative konsekvensene når du ikke får nok kvalitetssøvn. Dette reduserer ytelsen i løpet av dagen. Takket være utmattelse, klarer du ikke å konsentrere deg eller utføre normale kognitive prosesser.

Over tid kan dårlig søvnkvalitet påvirke hjernens evne til å fjerne plakk-dannende proteiner og forårsake kroniske lidelser, som for eksempel Alzheimers sykdom.

Vi anbefaler at du leser: Lær hvordan du kan oppdage tegn på Alzheimers sykdom

5. Et svekket immunforsvar

I tillegg kan den fysiske utmattelsen som er forårsaket av søvnmangel direkte kompromittere helsen til immunforsvaret ditt. Det kan redusere funksjonen og øke risikoen for å få respiratoriske sykdommer og infeksjoner.

Lav antistoffproduksjon gjør det lettere for virus, bakterier og sopp å angripe. Således er det ikke uvanlig å bli syk etter noen dager med utilstrekkelig søvn.

check,ja mitt er for tiden veldig svekket,så

6. Stress og irritabilitet etter dårlig søvn

Virkningen av dette problemet på din emosjonelle helse er nesten umiddelbar. Det er derfor ikke uvanlig at en person blir stresset og irritabel etter en dårlig natts søvn.

Mangel på hvile reduserer produksjonen av serotonin og endorfiner betydelig. Dette er to hormoner som er kjent for å generere følelser av velvære.

I stedet opplever du en økning i produksjonen av adrenalin og kortisol, stoffer som utløser negative følelsesmessige responser.

7. Muskelsvakhet

I løpet av hvileperioden kommer musklene til en tilstand av avslapning som gjør at de kan fornye seg for utfordringene som dukker opp i løpet av dagen.

Samtidig frigis veksthormoner også. Disse påvirker dannelsen av muskelmasse. Når du ikke sover godt, fører fraværet av disse prosessene til at musklene dine føler seg svakere og mer slitne.

Å presse kroppen din for hardt uten god søvn kan føre til enda større fysisk utmattelse.

Det er best å unngå å gå til treningsstudioet eller å utøve fysisk aktivitet med høy effekt når du ikke har hatt god, forfriskende søvn.

Har du problemer med å sove? Hvis ja, prøv å innføre noen vaner som vil hjelpe deg med å sovne. Det kan virke som om du kan tåle en dårlig natts søvn. Men etter noen dager begynner det å ta på kroppen din, og du vil begynne å oppleve effekten av dårlig søvn. Vær forsiktig!

Dette var litt ekstra mtp dårlig søvnkvalitet til dere alle,med eller uten fibromyalgi for å vise hba det kan gjøre med kroppen over tid,men vi med fibro vil desverre i mer eller mindre grad få smake mange av disse nettene,men nå har jeg kun sjekket litt for dårlig søvn,men å ha for mye søvn,tror jeg ikke vil ha de gode helsegevinster,så for min del prøver jeg å holde meg til tallet som jeg selv mener er rett ,som helst bør holdes til tallet 8,selv om jeg sier jeg ikke er så perfeksjonist der,så prøver jeg,men på netter som holder en oppe,ikke bare av fysiske men mye psykiske i tanker og da vrir musklene seg litt mer,eller hva? Nok om det….

6. Nummenhet og prikking

En sterk følelse av nummenhet i ekstremiteter, samt en irriterende prikkende følelse, kan være et klart tegn på de tidlige stadiene av fibromyalgi.

Pasienter rapporterer ofte at de føler at huden blir “punktert”, spesielt i hender og ben. Følelsen varer noen ganger bare noen få minutter. Men i noen tilfeller kan det vare mye lengre.

Disse symptomene øker vanligvis om natten, eller hvis pasienten opprettholder samme stilling i lang tid.

7. Fordøyelsesproblemer:

Ubalanser i inflammatoriske prosesser forårsaket av fibromyalgi kan komme hånd i hånd med fordøyelsessymptomer som ligner på de som skyldes irritabel tarmsyndrom.

På samme måte har de fleste pasienter også tilbakevendende magesmerter, samt retensjon og gastroøsofageal refluks.

check…ja,sistnevnte har jeg og…

8. Miljøfølsomhet

Ofte rapporterer de som er rammet av denne lidelsen større følsomhet og allergi-lignende reaksjoner på miljøfaktorer som for eksempel støy og forurensning.

Den lidende kan oppleve symptomer som ligner på migrene. Dermed kan kroppen reagere negativt på overflødig lys, høye lyder eller kjemikaliene som finnes i enkelte produkter.

9. Følsomhet for temperatur:

På grunn av de kontinuerlige endringene som kroppen gjennomgår på grunn av ubalanser i sine inflammatoriske prosesser, har pasienter med fibromyalgi problemer med å regulere kroppstemperaturen.

Dette symptomet er noen ganger så sterkt at det forhindrer pasienter i å oppnå adekvat hvile. Dette skyldes de overdrevne følelsene av varme eller kulde de opplever når de prøver å sove.

Dessuten har plutselige endringer i temperaturen i miljøet vanligvis en sterkere innvirkning på pasientene. Tross alt er de mye mer sensitive for slike endringer enn en frisk person ville vært.

check:Jeg har så store depresjoner i livet mitt,fra å finne sin forlovede død i Egypt og måtte skje etter at jeg trodde og håpte på det å miste lillebror,som betydde alt for storesøstera si,som det siste tragiske nok,utenom venner og kjære er ikke fåtall av heller,men jeg nok mitt slit der og har endt i traumer med psykoser,for de som kjenner meg, vet hvilke andre ting i livet mitt som river meg ned utenom sykdom,for akkurat må jeg holde meg skåne noen så da hadde dere nok gjort det selv,selv om jeg kunne vært den fæle for en eneste gangs skyld,nemlig bare sagt det falske navnet ditt,men enda så er det jeg som blir sett ned på,(mens jeg ligger nede) men den andre siden og må ha rygg til å bære alt og visstnok..men en gjør det for dem som betyr mye for deg så en gjør det man sikkert må…..Uansett hvor tung ryggsekken er!

10. Depresjon:

En veldig viktig ting å tenke over når man diskuterer fibromyalgi, er episodene av depresjon som de syke ofte går gjennom.

Dessverre er dette en tilstand som har en merkbar innvirkning på livskvaliteten. Dette forårsaker ofte emosjonelle forandringer og følelser av dyp tristhet på grunn av de begrensningene som den syke må lære å leve med.

Som vi har sett, er det ikke enkelt å forstå utviklingen av fibromyalgi. Alle som går gjennom det, krever sterk støtte fra medisinske og psykologiske fagfolk, samt fra familie eller venner.

Det er viktig å ta med alle potensielle symptomer på fibromyalgi, slik at i tilfelle mistanke kan pasienter få en bekreftet diagnose eller så snart som mulig få ro i sinnet.

Tror jeg setter punktum,for ble litt fra meg på en negativ psykisk måte,ffor blir litt nært når en går inni seg og tenker hvilken plutselig negativ tanke,kan ødelegge resten av dagen din,så her slo den psykiske delen av fibroen inn og smakte ikke godt!!

Jeg beklager for at jeg ikke klarer å være glad hver gang..beklager!

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG IKKE MINST,DERES FANTATISKE MEDMENNESKER <3

Jeg legger ved de to som betyr mitt aller meste,men det tror jeg ikke jeg er aleneforeldre om 😉 Marcus <3 Sarah <3

GOD KLEM EVA 🙂