Kategori: Blogg

God Fredag!!!

Fredag,hmmm jeg er tankefull og glad og alt på en gang..Hjertet jobber endel ekstra,crpen flyr som vanlig som den vil men hverdagen,har med latter i halsen…:)

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi fikk ett sånn et massasjesete av noen gode,snille mennesker igår  og jeg hr sittet litt for lenge,for er det ikke sånn at når det føles vondere ut,at man bør ha noen dager borte fra den der…hehe??

Vi er jo blitt så glad i hverandre,er som gnir med tommelgrep,shiatsu(eller noe sånt)varme,vibrasjon..

PS: for de av dere som så på det som perverst,grovt e.l så var dere ikke langt unna …..heheheh,tuller 

Under navnet angst har vi enda en angstlidelse,som utgjør navnet “panikkanfall”,så bestemte meg for å sette meg inn i de følelsene bittegran og jeg ser en lidelse som ikke er helt uvanlig!!

Panikkanfall

Et panikkanfall kan virke skremmende, men varer sjelden mer enn et par minutter og er helt ufarlig. Det finnes god behandling for lidelsen.

Oppsummering

Under et panikkanfall føler du en intens frykt. Mange er redd for at de holder på å dø. Du kan få fysiske symptomer, som hjertebank, svette og pusteproblemer. Noen føler seg svimmel og begynner å skjelve.

Vi vet ikke sikkert hva som utløser panikkanfall. Panikkanfall opptrer ofte for første gang i slutten av tenårene eller i begynnelsen av tyveårene. Kvinner rammes oftere enn menn.

Hvis frykten for å få nye panikkanfall hindrer deg i å leve normalt og du har vært plaget mer enn en måned, oppfyller du kriteriene for panikkangst.

Mange opplever kun dette ene panikkanfallet, mens andre opplever at det skjer igjen. Opplever du at panikkanfallene eller redselen for nye anfall påvirker livskvaliteten, kan du be legen om å henvise deg til videre behandling.

Symptombilde

Panikkanfall kan oppstå uventet eller når du er engstelig i en gitt situasjon.

For at det skal kalles et panikkanfall, må du oppfylle fire av symptomene nedenfor:

• høy puls og hjertebank
• svette
• pustevansker og åndenød
• kvelningsfornemmelse
• brystsmerter og ubehag
• svimmelhet og ustøhet
• kvalme og urolig mage
• prikking eller nummenhet
• frysninger og hetetokter
• skjelvinger eller risting
• uvirkelighetsfølelse                                                                                     

Behandling

Samtaleterapi ved panikkanfall

Hvis du opplever at panikkanfallene går utover livskvaliteten eller er vanskelige å mestre på egen hånd finnes det behandling som kan hjelpe. Samtalebehandling og legemidler er godt dokumenterte behandlinger for panikkangst, ofte i kombinasjon.

Kognitiv atferdsterapi er en form for samtalebehandling som bedrer mestringsevnen ved panikkangst. En undersøkelse viser at 7 av 10 personer opplevde at symptomene avtok etter tolv uker i terapi. Det vanlige er å gå terapi en gang i uken, med varighet over en tidsperiode fra noen uker til seks måneder. En konsultasjonstime varer i omtrent 50 minutter.

Kjernen i kognitiv adferdsterapi er at du lærer å bryte negative tankemønstre som er med å opprettholde de psykiske helseproblemene. Terapien gir deg bedre innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser. I terapitimene vil du og terapeuten sammen utforske hva som utløste panikkanfallene. Du vil få kunnskap om hvilke fysiologiske reaksjoner som oppstår i kroppen under anfallene og at dette ikke er farlig. Du vil trolig få hjemmeoppgaver mellom avtalene. Dette gjør kognitiv atferdsterapi til en god behandling for de som ønsker å hjelpe seg selv.

Terapien kan også være nyttig for personer med agorafobi. Agorafobi er en tilstand hvor man er redd for bestemte situasjoner eller steder.

Det finnes andre former for samtalebehandling som kan hjelpe ved panikkangst. En behandling som kalles psykomotorisk fysioterapi lærer deg å slappe av i kropp og sinn, og takle stress. Disse to terapiformene kan også brukes i kombinasjon.

Legemiddelbehandling ved panikkanfall

En gruppe legemidler som kalles selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI), kan bidra til å redusere antall panikkanfall og dempe alvorlighetsgraden av symptomene. Dette er midler mot depresjon, men brukes også i behandling av angst.

Noen mennesker som har vært behandlet med SSRI, har fått selvmordstanker, særlig i oppstarten av SSRI-behandling. Dersom du tar antidepressiva og får tanker eller følelser som bekymrer deg, bør du raskt oppsøke lege eller legevakt.

En annen gruppe legemidler som kan brukes mot panikkanfall er benzodiazepiner (diazepam, lorazepam, oksazepam og alprazolam). Disse legemidlene reduserer symptomene raskt, men er sterkt avhengighetsdannende. Det betyr blant annet at du kan få sterke abstinenssymptomer dersom du slutter. Leger er derfor forsiktige med å anbefale benzodiazepiner, men ved behov kan de brukes med forsiktighet. Har du problemer med avhengighet av disse medisinene, er det viktig at du kontakter fastlegen din.

Bivirkninger av antidepressiva

Vanlige bivirkninger av alle antidepressiva er:

• tørr munn
• forstoppelse
• svimmelhet
• magebesvær
• søvnproblemer

Bivirkningene varierer fra person til person.

Viktig med gradvis nedtrapping

Du kan få abstinenssymptomer hvis du slutter brått med antidepressiva. Stikking og kribling i bein og armer, svimmelhet, hodepine, søvnløshet, kvalme, oppkast, irritabilitet, nummenhet, kraftløshet, mareritt, angst, følelse av «elektriske støt», skjelvinger, diaré, uro, svette og nedsatt stemningsleie er rapporterte abstinenssymptomer.

Ved bråstopp i medisineringen vil 1 av 3 pasienter oppleve ett eller flere slike symptomer, på fagspråk kalt seponeringssyndrom. Derfor anbefales gradvis nedtrapping av dosen dersom du slutter med medisinen.

Prognose

Med riktig behandling er sjansene gode for at du klarer å holde panikkangsten under kontroll eller bli helt fri for plager. Rundt halvparten av alle som får behandling, blir helt friske.

Ulike personer har forskjellige erfaringer med panikkanfall. Gi derfor ikke opp håpet om den første behandlingen du forsøker ikke har den effekten du ønsker.

Symptomene på et panikkanfall varer vanligvis i 10 minutter, og med gode mestringsstrategier kan de oppleves mildere og mindre skremmende.
 

Slik stopper du et panikkanfall

1. Pust dypt inn. …
2. Gjenkjenn symptomene. …
3. Lukk øynene. …
4. Ta pauser. …
5. Finn et fokuspunkt. …
6. Slapp av i musklene. …
7. Hvor er ditt lykkeland? …
8. Tren mildt.

Kom over noen punkt sykepleien og kan gjøre,eller må gjøre,så tok  bare med dette og for man får aldri nok kunnskap  ….

NØDHJELP VED PANIKKANFALL:

HARD ØKT: For kroppen er et panikkanfall like hardt arbeid som en intensiv treningsøkt, sier psykolog og forfatter Torkil Berge.

Psykolog Torkil Berge ved Diakonhjemmet Sykehus har en oppskrift til sykepleiere som må roe engstelige pasienter.

 – Dessverre er det for få i dag som får evidensbasert helsehjelp for panikklidelse. Bruk av benzodiazepiner er en uheldig praksis, som tilfører ekstra problemer, sier psykolog og forfatter Torkil Berge.

Han har følgende råd når panikkangsten slår ut hos pasienten:

RÅD 1: Behold roen

– Den viktigste oppgaven for den som skal hjelpe en person med panikkanfall, er å gjøre nettopp det som mange sykepleiere fra før av er gode på: å beholde roen.

RÅD 2: Fortell at kroppen er rustet til å takle et angstanfall

Før og under et panikkanfall er det vanlig at pasienten skanner kroppen for symptomer. Man kan oppleve at det gjør vondt i brystet eller at man har åndenød, som om man er i ferd med å kveles. Det vekker sterk angst. Angstreaksjonene føles farlige i seg selv. Dersom sykepleieren stresser for mye med å sjekke ting som egentlig er unødvendige, kan det øke angstnivået. Pusting i pose og liknende vil ikke Berge anbefale.

– Vis med ansiktsmimikk og kroppsholdning at du opplever at det som skjer, er ufarlig, men også at du skjønner at pasienten er svært oppskaket og redd.

RÅD 3: Vær der

– Et panikkanfall varer i en avgrenset periode, kanskje 10 til 20 minutter, og sjelden over 30 minutter.

Si: «Jeg opplever at du har et panikkanfall. Reaksjonene vil roe seg, og de er ikke farlige. Jeg kan sitte hos deg til de går over.» Det kan hjelpe at pasienten får oppmerksomheten over på andre ting, men aktiv bruk av distraksjonsteknikker, som å høre på høy musikk eller knipe seg i armen, blir gjerne en uheldig form for unngåelse.

– Vi kaller det sikringsstrategier. De kan kanskje gi en kortvarig lettelse fra ubehaget, men på sikt bidrar de til å opprettholde angstproblemet. De kan gi en opplevelse av at man så vidt det var unnslapp en katastrofe. Da tyr man til liknende former for unngåelse eller sikringsatferd neste gang. Det blir en ond sirkel, sier han.

Panikkanfall er falsk alarm.

Torkil Berge, psykolog og forfatter

RÅD 4: Fortell om angsten for angsten

Angsten for angsten er navet i en panikklidelse.

– Budskapet til pasienten er at selv om sterk angst er ubehagelig og skremmende, så er den ikke farlig. Tvert om er kroppsreaksjonene rettet mot å beskytte fra farer. De skal gjøre oss raskere og sterkere når vi flykter eller forsvarer oss, forklarer Berge. Angst er kroppens alarm, og den skal være lettutløselig. Panikkanfall er falsk alarm. Men det er jo skremmende når alarmreaksjonen utløses slik, uten synlig grunn. Hadde du sett en isbjørn løpe mot deg, hadde du nok bare løpt, uten å tenke over at kroppen reagerte så sterkt.

RÅD 5: Samle informasjonen om de kroppslige fornemmelsene under panikkanfallet.

Se på angstanfallet som en mulighet til å få tak i hva pasienten er redd for. Still derfor spørsmål om de kroppslige fornemmelsene under panikkanfallet: Hvilke symptomer er mest skremmende? Angst for å besvime? Hjertebank? Kvelningsfornemmelse? Svimmelhet? Uvirkelighetsfølelse? Be pasienten beskrive det som skjer i kroppen og mentalt.

RÅD 6: Vis at du forstår at pasienten blir sliten.

Et panikkanfall er svært energitappende.

– Etterpå føler man seg sliten og utkjørt. For kroppen er dette like hardt arbeid som en intensiv treningsøkt, og mange av reaksjonene er faktisk de samme som under krevende fysisk trening, sier Berge. Det er informasjon du kan gi til pasienten.

RÅD 7: La alarmreaksjonene få dø ut av seg selv.

Et godt råd er systematisk å trene på å akseptere det som skjer i kroppen. La alarmreaksjonene få dø ut av seg selv, uten å kjempe mot dem.

– Mottoet her er: aksept innover, fokus utover. Målet er en holdning der pasienten aksepterer det som skjer i kroppen, og minner seg selv på at det er naturlige og ufarlige kroppsreaksjoner. Fokus utover er på gjøremålene i situasjonen og på det som skjer rundt en. Dersom anfallet kom på et kjøpesenter, hva var det pasienten ønsket å foreta seg der? Fortsett så som planlagt.

RÅD 8: Gi god helseinformasjon senere, når angstanfallet er over.

– Noen er redde for å svime av, fordi de jo blir svimle. Gi informasjon om at sannsynligheten for å besvime faktisk er lavere under et angstanfall, siden blodtrykket øker. Det er de med blodfobi eller sprøytefobi som kan besvime, fordi de reagerer paradoksalt med et blodtrykksfall.

Jeg pleier å snakke pent om angsten.

Torkil Berge, psykolog og forfatter

Hjertet tåler helt fint et angstanfall, på samme måte som det tåler en treningsøkt. Hjertet blir ikke ødelagt, slik noen kan forestille seg, sier han.
Man kan også forklare at angst skal skremme, på samme måte som at smerte skal gjøre vondt. Det er angstens hovedoppgave.

– Jeg pleier å snakke pent om angsten. Angst er en grunnleggende evne hos alle dyr, og gjennom evolusjonen har vi trengt angsten for å overleve som art. Slik sett viser et panikkanfall at man har et alarmsystem som fungerer, selv om det altså er falsk alarm, forklarer Berge.

– Samtidig er panikklidelse et stort problem som rammer livskvaliteten hos svært mange. For samfunnet er det en kostbar lidelse fordi den bidrar til sykefravær og ved at pasienten blir storforbruker av de gale helsetjenestene, for eksempel de akuttmedisinske. Mange kommer på hjerteavdelinger og går gjennom unødvendige undersøkelser, som heller ikke roer pasienten, sier han.

Hva skjer i kroppen under et panikkanfall?

På nettsiden kognitiv.no og i boken Trange rom og åpne plasser beskriver Torkil Berge vanlige kroppsfornemmelser ved panikkanfall:

Endringene i puls og blodtrykk kan oppleves som kraftig hjertebank og som varmebølger i kroppen.

Økt svetting kan virke nedkjølende, slik at vi får frysninger gjennom kroppen. Spesielt fingre og tær kan føles klamme og kjølige, fordi blodet flyttes til de store musklene i armer og ben, som er så viktige når vi skal flykte eller forsvare oss.

Økt muskelspenning merker vi gjennom en generell nervøsitet; vi blir anspente. Vi føler ofte også at bein og armer skjelver.

Hvis kroppstemperaturen faller for brått, kan vi få gåsehud, der hårene på kroppen reiser seg i et forsøk på å holde mer på varmen. 

Når vi har nedsatt fordøyelse fordi blodet er sendt ut til musklene, kan vi få tørr munn og mageforstyrrelser. Mange blir kvalme og opplever sommerfugler i magen. Tilførselen av adrenalin i blodstrømmen kan føles som et spark i magegropen.

Når pupillene utvider seg, oppleves økt følsomhet for sterk lys. Noen ser tåke eller prikking for øynene. Andre erfarer endringen i synsfeltet som å se omgivelsene gjennom en tunnel. Økningen i åndedrett kan gi svimmelhet og en følelse av å ikke få pustet skikkelig, av å bli kvalt.

Dette er særlig ubehagelig når vi puster mer enn det kroppen har behov for, såkalt hyperventilering. Vi kan få en midlertidig følelse av å bli kvalt og oppleve en lufthunger. Dermed puster vi enda mer, noe som bare øker følelsen av å få for lite luft. Noen opplever brystsmerter når de har angst. Smertene skyldes ofte at vi trekker inn ekstra mye luft, slik at brystmusklene blir belastet. Ved å puste roligere vil smertene vanligvis forsvinne etter en tid. Mange blir imidlertid redde for at smertene varsler et hjerteinfarkt, noe som i sin tur øker angsten.

Uvirkelighetsfølelse, ved at en føler seg fjernet fra egen kropp eller fra omgivelsene, er vanlig. Man kan oppleve sin egen stemme som merkelig eller fjern. Situasjonen kan fortone seg som en film der alt skjer i langsom bevegelse. Omgivelsene kan virke vage og fremmede. Uvirkelighetsfølelsen er forbigående og ufarlig, men noen blir skremte, og feiltolker opplevelsen som tegn på at de er i ferd med å miste forstanden eller tape kontrollen over seg selv.

Det er vanlig å bli svimmel under et angstanfall, og dette tolkes av mange som tegn på at de er på besvimelsens rand. Det er imidlertid svært uvanlig at en besvimer som følge av panikkangst. Å besvime er vanligvis knyttet til blodtrykksfall, mens blodtrykket tvert om økes under sterk angst som en del av kroppens naturlige alarmreaksjon. Sannsynligheten for å besvime blir faktisk mindre. Et unntak her er de med blodfobi eller injeksjonsfobi, som er en helt egen type av angstlidelse. De reagerer med blodtrykksfall ved synet av blod, og kan derfor besvime. 

Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når de vet noe om hva som skjer med kroppen og at symptomene ikke er farlige.

Hva skjer i kroppen? 

Angst er en sterk energimobilisering rettet mot flukt eller kamp. Når kroppen raskt skal gjøre seg klar til å yte maksimalt, er den avhengig av økt blodtilførsel til muskler i armer og bein. Det er gjennom blodet at musklene får tilført energi og oksygen, samtidig som de blir kvitt sine avfallsstoffer. 

For å oppnå det må hjertet slå fortere og pusten øke. Kroppen starter dette ved blant annet å skille ut et hormon som heter adrenalin. Når en fare registreres, vil kroppen umiddelbart produsere adrenalin, som i sin tur bidrar til å øke hjerteaktivitet og pusterytme. Dette skjer automatisk, uten at vi vanligvis har kontroll over det. Adrenalin vil bli brutt ned og skilt ut i lever og nyre innen få minutter. 

Hvis vi makter å forholde oss rolige, uten å kjempe imot angsten eller få tanker om forferdelige ting som kan skje, vil aktiviteten i kroppen minske av seg selv. Er kroppen i en alarmtilstand, vil kroppsdeler som ikke er så nødvendige i en krisesituasjon, tappes for energi og styrke. Fordøyelsen går for eksempel langsommere. Blodet ledes vekk fra mage og hud og sendes til de store musklene i armer og bein og til hjernen. På grunn av den økte spenningen i kroppen vil det bli produsert varme. Kroppen kvitter seg med denne overskuddsvarmen ved at vi svetter.

 Derfor kan vi for eksempel få en del svette under armene og i håndflatene. I øynene vil pupillene utvide seg, for å åpne opp for mer lys og gi økt synsfelt. Dette for at en raskere kan få øye på eventuelle farer i omgivelsene. Angst er altså en alarmreaksjon, men ved et panikkanfall skjer det i en situasjon som ikke er farlig. Det er en falsk alarm, ofte utløst av man frykter angstreaksjonen i seg selv. Man har fått «angst for angsten», og katastrofetanker holder angsten ved like. Hvordan opplever vi det som skjer? Endringene i puls og blodtrykk kan oppleves som kraftig hjertebank og som varmebølger i kroppen. Samtidig kan den økte svettingen virke nedkjølende, slik at vi får frysninger gjennom kroppen. Spesielt fingre og tær kan føles klamme og kjølige, fordi blodet flyttes til de store musklene i armer og ben, som er så viktige når vi skal flykte eller forsvare oss. Den økte muskelspenningen merker vi gjennom en generell nervøsitet; vi blir anspente. Vi føler ofte også at bein og armer skjelver. Svettingen skyldes at kroppen kvitter seg med ekstra varme. Hvis kroppstemperaturen faller for brått, kan vi få «gåsehud». 

Dette skyldes at hårene på kroppen reiser seg i et forsøk på å holde mer på 2 varmen. For mennesker er dette ikke særlig nyttig, fordi vi ikke lenger har så mye hår på kroppen, men hos dyr er dette en effektiv metode. Når vi har nedsatt fordøyelse fordi blodet er sendt ut til musklene, kan vi få tørr munn og mageforstyrrelser. Mange blir kvalme og opplever et ubehag som beskrives som «sommerfugler i magen». Tilførselen av adrenalin i blodstrømmen kan føles som et spark i magegropen. Når pupillene utvider seg, oppleves økt følsomhet for sterk lys. Noen ser tåke eller prikking for øynene. Andre erfarer endringen i synsfeltet som å se omgivelsene gjennom en tunnel. Økningen i åndedrett kan gi svimmelhet og en følelse av å ikke få pustet skikkelig, av å bli kvalt. Dette er særlig ubehagelig når vi puster mer enn det kroppen har behov for, såkalt hyperventilering. Det er en vanlig reaksjon på stress, og også mange som ikke er plaget av angst har opplevd dette. 

Vi kan få en midlertidig følelse av å bli kvalt og oppleve en lufthunger. Dermed puster vi enda mer, noe som bare øker følelsen av å få for lite luft. La oss igjen understreke at det er med hyperventilering som med andre angstsymptomer: Det er ubehagelig, men ikke farlig Noen opplever brystsmerter når de har angst. Smertene skyldes ofte at vi trekker inn ekstra mye luft, slik at brystmusklene blir belastet. Ved å puste roligere vil smertene forsvinne etter en tid. 

Mange blir imidlertid redde for at smertene varsler et hjerteinfarkt, noe som i sin tur øker angsten. Det er derfor viktig å understreke at dette er ufarlige smerter. Uvirkelighetsfølelse, enten ved at en føler seg fjernet fra egen kropp eller fra omgivelsene, er ikke uvanlig. Man kan oppleve sin egen stemme som merkelig eller fjern. Situasjonen kan fortone seg som en film der alt skjer i langsom bevegelse. Omgivelsene kan virke vage og fremmede. Dette varer vanligvis bare i noen minutter. Opplevelsen følger ofte under eller etter sterk angst, og er en reaksjon på de sterke kroppslige endringene. Samtidig kan den også forstås som en «stopp-mekanisme», en måte å beskytte seg mot angstens ubehag. Uvirkelighetsfølelsen oppleves imidlertid som svært ubehagelig i seg selv. 

Mange blir skremte, og feiltolker ubehaget som et tegn på at de er i ferd med å miste forstanden eller tape kontrollen over seg selv. Undersøkelser tyder på at minst en tredjedel av befolkningen fra tid til annen opplever perioder med uvirkelighetsfølelse. Disse periodene kan vare fra noen sekunder til flere minutter.

– Årsaker er tretthet, søvnmangel, meditasjon eller avspenning. Det er vanlig å bli svimmel under et angstanfall, og dette tolkes av mange som tegn på at de er på besvimelsens rand. Det er imidlertid svært uvanlig at en besvimer som følge av angst. Å besvime er vanligvis knyttet til blodtrykksfall, mens blodtrykket tvert om økes under sterk angst som en del av kroppens naturlige alarmreaksjon. Sannsynligheten for å besvime blir faktisk mindre. Et unntak her er de med blodfobi eller injeksjonsfobi, som er en helt egen type av angstlidelse. De reagerer med blodtrykksfall ved synet av blod, og kan derfor besvime.

Jeg setter punktum for idag og er straks tilbake,for imorgen går jo ganske fort til,men men Mine barn,Mor,Kjære Brødre,Tanter,Søskenbarn,venner og hele fb omså,ja sende det bare videre til dem og for 

Jeg tror ikke jeg er alene når jeg sier at jeg er redd for de kjæreste en her,allerede hatt ei i familien med dette og kan tru jeg fikk sug i magen av redsel når jeg hørte det..men det jeg aller helst vil frem her er at:

JEG ER SÅ UMÅTELIG GLAD I DERE,SÅ TA UTROLIG GODT VARE PÅ HVERANDRE OGSÅ AKKURAT SOM DINE MEDMENNESKER <3

GOD STYRKE KLEM OG EN FORTSATT SÅ SYKDOM/SMERTFRIDAG SOM BARE ER MULIG.. EVA… 🙂

“JEG HAR GRÅTT SÅ UENDELIG MANGE TÅRER ,MEN JEG HAR IKKE TALL TIL Å BEVISE DEM MED…DET ENESTE DERE KAN GJØRE,ER Å TRO MEG ELLER EI,…….!”           (Eva)

GOD TIRSDAG ALLE SAMMEN <3

Dette blir en del av angsten i seg selv,altså generalisert angstlidelse,bare her går vi litt dypere inn i det idag…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

GENERALISERT ANGSTLIDELSE,

OVERSIKT:

Generalisert angstlidelse er særpreget ved at man er mye engstelig, bekymrer seg for vonde ting som kan hende, og er urolig og rastløs. Man klarer ikke å slappe av. Det er ofte ting eller hendelser i dagliglivet som blir gjenstand for overdreven angst. For å få denne diagnosen må tilstanden ha vart i minst seks måneder.

Ved generalisert angstlidelse er ikke plagene relatert til spesielle situasjoner, men angsten er tilstede det meste av tiden.

      Generalisert angst kan innbefatte katastrofetanker om at man selv                      eller personer rundt en, skal rammes av sykdom ulykke!

Over tid kan den stadige engstelsen føre til en rekke kroppslige og nervøse plager – som søvnproblemer, rastløshet, spente og ømme muskler, smerter, tretthet, irritasjon, kalde og klamme hender, magetrøbbel, problemer med å svelge eller «klump i halsen». Mange opplever en vedvarende kroppslig uro, og kan gå med en konstant følelse av å være i helspenn. Dessuten kan man i perioder plages av en følelse av svimmelhet eller uvirkelighet. Man kan frykte for at man skal miste kontrollen over seg selv, miste forstanden, eller bli syk og dø. Noen har en rekke av disse plagene, og andre har færre. Du kan lese mer om kjennetegn ved generalisert angstlidelse:

Hva er generalisert angstlidelse?

Generalisert angstlidelse defineres som uttalt bekymring, angst, nervøsitet og anspenthet de fleste dager i minst seks måneder, sammen med følgende symptomer og tegn:

• Økt kroppslig spenning som fører til trettbarhet, skjelving, uro, muskelspenninger
• Autonom hyperaktivitet som fører til svetting, kortpusthet, hjertebank, tørr munn, kalde hender, ørhet, svimmelhet, mageplager.
• Økt overvåkning av omgivelsene. Er på tå hev, skvetten og har svekket konsentrasjonsevne

Plagene er ikke relatert til spesielle situasjoner. Det er en såkalt “frittflytende angst”. Angsten kan også innbefatte katastrofetanker om at pasienten eller pårørende skal rammes av sykdom eller ulykke.

Sykdomsdebuten skjer ofte i 20-årsalderen, men tilstanden kan opptre i alle aldre. Livstidsrisikoen for å få generalisert angstlidelse er cirka tre til seks prosent. Mer enn dobbelt så mange kvinner som menn får tilstanden. Tre av fire har samtidig forekomst av andre angsttilstander og depresjon.

Årsak:

Man kan ikke peke på noen enkelt årsak til tilstanden. Både arvelige og miljømessige forhold spiller inn. Også fysisk sykdom (særlig forhøyet stoffskifte) og alvorlige eller kroniske påkjenninger kan disponere for utvikling av generalisert angst.

Diagnosen:

Depresjon, panikklidelse og sosial fobi (frykt for å bli gransket av andre mennesker) må utelukkes. De karakteristiske symptomene må være tilstede, og man må avklare om det foreligger en vedvarende nervøs legning.

Klargjøring av en del andre livsstilsvaner kan ha betydning både for diagnostikk og behandling –  søvn, døgnrytme, alkoholbruk, røyking, inntak av vanedannende medikamenter, familie- og arbeidssituasjon. Tidlig i sykdomsforløpet vil legen utføre en generell kroppsundersøkelse for å utelukke underliggende sykdom. Såfremt ikke sykdomsbildet endrer seg påfallende, er det liten grunn til stadig å gjenta slike undersøkelser ved senere oppblussinger av angsten.

Behandling:

Hensikten med behandlingen er at pasienten skal få bedre innsikt i tilstanden, samt å bidra til å få bedre kontroll over angsten.

Kognitiv terapi er førstevalg og har vist seg å være mer effektiv enn annen psykoterapi og foretrekkes framfor medikamentell behandling. Avslapningsøvelser og fysisk aktivitet kan også anbefales. Psykomotorisk fysioterapi er nyttig for mange. Slik behandling innebærer øvelser i å bli klar over egne spenninger. I samarbeid med lege kan pasienten hjelpes til å utvikle mestringsstrategier for ulike situasjoner.

Selvhjelpsterapi, basert på kognitive prinsipper, er et alternativ eller supplement til tradisjonell behandling. Det finnes også dataprogrammer der man kan øve inn kognitive atferdsteknikker.

Blant aktuelle medikamenter er antidepressiver (SSRI, SNRI) førstevalg. Pregabalin kan ha effekt, men anbefales bare dersom antidepressiver ikke har hatt tilfredsstillende effekt. Benzodiazepiner bør unngås på grunn av stor fare for avhengighet. Antidepressiver virker først etter 2-4 uker.

Prognose! 

Uten behandling har generalisert angstlidelse vanligvis et kronisk forløp. Pasienter med andre samtidige psykiatriske lidelser er mer plaget, søker oftere hjelp og har dårligere respons på behandling. Spontan bedring er sjelden.

ANGSTTYPER!!:

Det finnes flere angsttyper:

• Panikkangst er anfall med følelse av intens frykt eller ubehag. De oppstår helt uventet, og er ikke relatert til noen typisk situasjon.
• Fobier preges av at man opplever angst i spesifikke situasjoner, og at man unngår disse situasjonene for å redusere angsten. Fobiene er for spesifikke og klart avgrensede fenomener – reagerer på ulike dyr, edderkopper, høyder, trange rom, blod, og sosiale situasjoner.
• Generalisert angstlidelse er til stede hele tiden, uavhengig av situasjon. Det er vanlig at pasienten føler seg anspent og nervøs.
• Posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) har utgangspunkt i en bestemt svært opprivende hendelse som for eksempel en naturkatastrofe eller en voldtekt eller en ulykke. Etter denne hendelsen gjenopplever man den skremmende hendelsen, enten i drømme eller i våken tilstand. Man vil unngå ting eller situasjoner som minner om hendelsen.

Depresjon, stoff– og alkoholmisbruk samt schizofreni kan også føre til angst.

Forekomst av generell angstlidelse

Generell angstlidelse vil ramme fem til seks prosent av oss i løpet av livet. Mange unnlater å oppsøke lege, og lider i stillhet.

        Generell angst debuterer ofte i 20-års alderen hos de som rammes. 

Generalisert angstlidelse defineres som uttalt bekymring, angst, nervøsitet og anspenthet de fleste dager i minst seks måneder. Tilstanden er dessuten ledsaget av økt spenning i muskulaturen, noe som fører til økt trettbarhet, skjelving, uro, muskelstramninger. Andre symptomer er svetting, kortpustethet, hjertebank, tørr munn, kalde hender, ørhet, svimmelhet, magesmerter – men ikke panikkanfall.

Hvor vanlig er generell angstlidelse?

Det er ikke så lett å si hvor vanlig en generell angstlidelse er. Forklaringen er delvis at mange mennesker med angst ikke søker lege, og når de gjør det, kan det være at de får feil diagnose.

Sykdommen kan debutere i barne- og ungdomsårene, men oftest debuterer den i 20-årsalderen, men den kan opptre i alle aldre. Forekomsten i Norge og andre land er en til to prosent av befolkningen, og den rammer dobbelt så mange kvinner som menn. I løpet av livet vil cirka fem til seks prosent av befolkningen oppleve minst én episode med generalisert angstlidelse.

Mange mennesker med angstlidelse lider i li. Bare omkring halvparten av dem med angstlidelse søker lege for det. Tre av fire med angstlidelse har et annet mentalt helseproblem samtidig. Og omkring ni av ti vil få en annen mental sykdom i løpet av livet. Depresjon forekommer hos cirka 2/3 av pasienter med generalisert angst, fobi er vanlig, det samme gjelder panikklidelse.

Angstlidelser er sjeldnere blant personer over 65 år.

Leger oppsøkes ofte av mennesker med angstlidelse, men det er ikke alltid at legene gjenkjenner sykdomsbildet. Cirka en av ti av dem som søker allmennlege, har angstlidelse.

Øker forekomsten??

Vi vet ikke om angstlidelser blir vanligere eller mindre vanlig. Eldre studier brukte andre definisjoner enn dem vi bruker i dag, slik at det er vanskelig å sammenligne resultatene med nyere studier.

Symptomer og tegn på generalisert angstlidelse?

Symptomer og tegn på generalisert angstlidelse er uttalt bekymring, nervøsitet, angst og anspenthet som er der de fleste dager. Kroppslige symptomer som slitenhet, muskelspenninger, hjertebank og ubehag i magen er også vanlig.

Symptomer på generalisert angstlidelse er blant annet fysiske, og mange tror at de har en kroppslig sykdom.

Angst?

Angst er noe alle har fra tid til annen. Men hvis angsten opptar deg det meste av tiden, og du ikke kan glede deg over noe, kan angsten gjøre deg syk. Generalisert angstlidelse defineres som uttalt bekymring, angst, nervøsitet og anspenthet de fleste dager i minst seks måneder. Angsten er der hele tiden, og den er ikke forbundet med spesielle situasjoner. Mange med generell angstlidelse er opptatt av om de selv eller pårørende skal rammes av sykdom eller ulykke.

Har du en slik tilstand, klarer du ikke å stoppe å bekymre deg selv om du forsøker. Du kan bekymre deg om ingenting, eller om mange forskjellige ting, som penger, arbeid eller skole, familien din eller helsen din. Angsttilstanden gjør at du føler deg konstant sliten. Du kan også få fysiske symptomer som hodepine, brystsmerter, tørr munn eller hjertebank.

Mange av dem som har angstlidelse, tror de har en kroppslig sykdom eller at de er født bekymret. Men når angsten så til de grader tar kontroll over livet ditt, så har du faktisk en sykdom.

For legen er det viktig å avklare at du ikke har en kroppslig sykdom. Derfor må legen i de tidlige møtene med slike pasienter, konsentrere seg om å utelukke fysisk sykdom. Av den grunn kan det ta tid før diagnosen generell angstlidelse blir stilt. Mennesker med angst oppsøker ofte mange forskjellige leger og får gjort masse tester og undersøkelser før diagnosen blir stilt.

Om du er konstant engstelig, om du føler angsten har tatt kontroll over livet ditt, om angstplagene hindrer deg i å utføre de daglige gjøremål, kan det være at du har en generalisert angstlidelse.

Når bekymringer blir sykdom;?

Alle bekymrer vi oss til tider omkring penger eller familien eller jobben. Angst blir en sykdom når bekymringen blir så sterk at den forstyrrer livet ditt. Vi vet ikke riktig hva som skjer i hjernen når du har en angsttilstand. Røntgenundersøkelser og blodprøver er normale. Men det betyr ikke at det du gjennomlever ikke er virkelig. Vi vet at om du har en angstlidelse, påvirker det måten du tenker på og føler om livet. Og det kan påvirke deg fysisk også.

Angst og kroppslige plager

Vedvarende angst gjør at kroppen hele tiden er i beredskap, den slapper ikke av. Det fører til muskelspenninger, økt trettbarhet, skjelving, uro. Det gir også svært ofte symptomer som hjertebank, tørr munn, svetting, kortpustethet, ørhet, svimmelhet, ubehag i magen, kalde hender – men ikke panikkanfall. Angsten gjør at du hele tiden overvåker omgivelsene, du er på tå hev, skvetten og har svekket konsentrasjonsevne.

Angst og andre psykiske problemer?

Dersom du har en angstlidelse, har du sannsynligvis også depresjon eller andre psykiske problemer. Omtrent ni av ti personer med angstlidelse har andre mentale problemer en eller annen gang i løpet av livet. Noen av disse ekstralidelsene ligner på angsttilstanden. I noen tilfeller kan disse sykdommene medføre andre problemer som alkoholmisbruk eller medikamentmisbruk.

KONTAKT LEGE:

Noen ganger er det vanskelig å be om hjelp. Du kan føle at du ikke er syk. Eller du er redd for at du blir fortalt at du har en psykisk lidelse. Det er viktig å huske at en angsttilstand er en virkelig sykdom. Dine bekymringer er ikke bare et karaktertrekk eller tegn på dårlig selvkontroll. Har du en angsttilstand, kan du få hjelp. Det finnes gode behandlinger. Du vil alltid ha bekymringer, også etter behandling. Men med behandling kan du i større grad kontrollere angsten din i stedet for at det er angsten som kontrollerer deg.

TILSLUTT VIL JEG ØNSKE DEG/DERE EN UMÅTELIG FLOTT DAG OG TA LIKE GODT PÅ DERE OVER IKKE MINST,DINE MEDMENNESKER <3

Stooooor god styrkeklem Eva 🙂
 

GOD MANDAG FLOTTE LESERE!!

Idag våknet jeg med det ene beinet på utsida av sofaen og ett digert skinn gjennom vinduene,og det kom innover meg raskt hva jeg skulle skrive om!!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er Mandag og som jeg skrev tidligere så er det mange ting inni psykologiens verden og en av dem er PSYKOSER.og jeg var ikke i tvil,og bestemte meg ta det ene beinet innafor,for jeg vet,det er nok av å skrive om innen dette feltet…

SO HERE WE GO:

PSYKOSER:

Psykoser er en gruppe sinnslidelser som er kjennetegnet ved forstyrret virkelighetsoppfatning, uro, forvirring og underlig atferd.

Psykoser er en gruppe sinnslidelser som er kjennetegnet ved forstyrret virkelighetsoppfatning der evnen til å teste realiteten er som regel betydelig redusert eller borte.

Psykosen karakteriseres av hallusinasjoner og vrangforestillinger, og det er en alvorlig tilstand som krever medisinsk oppfølging. Antipsykotisk medisin, kalt nevroleptika, er ofte en viktig del av behandlingen, men ofte opplever pasientene sterke bivirkninger, noe som vanskeliggjør den medikamentelle behandlingen av psykose.

Definisjon:

Ifølge retningslinjen fra Helsedirektoratet beskriver psykose en sammensatt gruppe av ulike psykiske lidelser som har til felles at den syke har enten nedsatt eller manglende evne til å teste realiteten.

ÅRSAKER:

Psykotiske symptomer kan ha helt forskjellige årsaker:

I en psykiatrisk sjargong snakker man om psykosen som en sosial eller biologisk svikt i tilpasningen, en dårlig tilpasning av særlig gjennomgripende art, et tap av kontakt med virkeligheten eller en mangel på alminnelige livsorienteringer. Det betyr ikke at den psykotiske pasienten er intellektuelt underlegen, men at det psykotiske perspektivet betrakter verden i et helt nytt og gjerne skremmende lys. Pasienten kan føle seg ensom, fremmed og redd, men det kan også forekomme opphevelser av storhet og eufori. Psykosen kommer i mange varianter og opptrer innenfor mange ulike diagnosekategorier. Antipsykotiske medikamenter, også kalt nevroleptika, er ofte en viktig del av behandlingen. Det finnes typiske og atypiske preparater mot psykose, men mange av medikamentene har ganske omfattende bivirkninger, noe som gjør medikamentell behandling svært vanskelig.

Psykosen:

Psykose er et begrep som beskriver en manglende evne til å oppfatte og reagere på virkeligheten. Hallusinasjoner, vrangforestillinger og andre forstyrrelser i tankegangen er til stede. Dette kan ikke forstås som en rent fysiologisk definisjon siden den kompliserte etiologien og årsakene til psykose langt i fra er fullstendig kartlagte. Man stiller diagnoser basert på observasjoner og intervjuer (ofte supplert av observasjoner fra venner og familie).

De som ikke har erfaring med psykotiske pasienter, eller har en slags antipsykiatrisk holdning, vil ofte snakke om psykose i noe som ligner et filosofisk perspektiv. Argumentet fra et slikt ståsted er at alle mennesker oppfatter virkeligheten forskjellig. Men for de som har tilbrakt tid med en psykotisk person, er det som regel klart at lidelsen, og de smertelige erfaringene av fremmedhet og forvirring, ikke kan avfeies som et litt eksentrisk syn på livet. Disse pasientene dikter ikke opp historier eller iscenesetter et filosofisk poeng. Deres tilstand fremstår som regel forferdelig virkelig. De lyver ikke når de foreslår konspiratoriske ideer, hører stemmer eller tenker at andre kan lese og styre tankene deres. De lider på en veldig virkelig måte. Forandringen i deres mentale tilstand kan være farlig både for dem selv og for andre. Man kan godt anlegge et filosofisk perspektiv på psykosen for å undersøke beveggrunnen i andre former for virkelighetsopplevelser, men man må passe seg for å forherlige psykosen som en prisverdig avantgarde sinnstilstand. Slike ideer har vært fremsatt mange ganger, og faremomentet er at man rett og slett undergraver det skremmende, urovekkende og smertelig aspektet som den psykotiske pasienten føler på kroppen. Dette har jeg diskutert mer inngående i artikkelen om Schizofreni og antipsykiatri.

Historisk sett var målet med behandlingen å kontrollere pasienten. Graden av begrensninger ovenfor pasienten var relatert til hvor alvorlig symptomene var, og det fantes ingen andre tilbud for å lindre lidelsene enn tid og håp. Det var vanlig med fysisk og kjemisk kontroll over symptomene. Fortelinger om behandlingsmetoder som grenset til mishandling er en dyster del av psykiatriens historie.

Til og med i dag er psykose en tilstand som samfunnet velger å trekke seg bort ifra. Synet av en skravlende ”boms”, en mumlende einstøing eller det gale blikket til en ”dødsprofet” forårsaker forskrekkelse og frykt hos allmennheten. Av den grunn er psykotiske pasienter i mange sammenhenger hensatt til utkanten av samfunnet, og det ender av og til med at de blir fengslet eller innesperret. Dette avhenger selvfølgelig av alvorlighetsgraden i symptombilde og ikke minst kvaliteten og tilgjengeligheten til moderne psykisk helsevern.

Dette bilde er på sett og vis den konteksten man trenger for å forstå hvorfor antipsykotiske medisiner i mange henseende representerer en velsignelse i behandlingen av psykose. Selv om de fleste legemidler har bivirkninger og fører til andre problemer, representerer de en kraftig forbedring i behandlingen av det som for mange er en smertefull og til dels invalidiserende tilstand.

VARSELTEGN OG SYMPTOMER PÅ PSYKOSE:

En gryende psykose kan ofte være vanskelig å oppdage, men det finnes en del varseltegn man kan forsøke å lege merke til. I Norge har blant annet TIPS prosjektet fokusert på tidlig intervensjon ved psykose. Prognostisk sett er det avgjørende at man får behandling på et så tidlig tidspunkt som mulig. Når psykosen først har fått utvikle seg, er det ofte vanskeligere å returnere til en normaltilstand. Det kan skyldes mange faktorer, men pasienter forteller ofte at det psykotiske gjennombruddet var så skremmende og altoppslukende at de siden lever i en slags frykt for tilbakefall, noe som forringer livskvalitet også etter tilfriskning. Varseltegnene som er ramset opp under kan i mange sammenhenger være mer eler mindre normale reaksjoner hos ungdom eller reaksjoner på en vanskelig livssituasjon, hvorpå de ikke har noe med utvikingen av psykose å gjøre. Det er først hvis flere av disse tegnene vedvarer og blir verre at det kan anstifte mistanke om en psykotisk utvikling:

• Angst og uro, rastløs og problemer med å slappe av
• Sosial tilbaketrekking
• Raske humørendringer
• Sanseforstyrrelser
• Konsentrasjonsvansker
• Ekstremt opptatt av bestemte tema, eksempelvis overnaturlige fenomen, magisk tenkning, konspirasjonsteorier eller andre ”eksentriske” ideer og filosofiske spekulasjoner
• Dårligere funksjon; vansker med å følge opp daglige rutiner, hygiene og orden i hjemmet
• Søvnvansker
• Nedstemthet og eventuelt selvmordstanker
• Endringer i selvopplevelsen, opplevelsen av å miste seg selv
• En følelse av å være annerledes eller ikke høre hjemme i verden
• Mistenksomhet og tanker som grenser mot det paranoide

Ved en blomstrende psykose er ett eller flere av disse symptomene til stede:

• Forstyrrelser i sanseopplevelsene; hallusinasjoner, for eksempel å se eller høre noe som ikke er til stede. Det kan dreie seg om syns-, hørsel- og taktile forstyrrelser.
• Tankeforstyrrelser og vrangforestillinger; for eksempel overbevisning om å bli forfulgt uten at det er reelt, eller at andre kan lese ens tanker, grandiose oppfattelser av seg selv, eller en følelse av å være en maskin styrt av andre. Noen opplever også at de er et tomt skall uten egen vilje eller intensonalitet.
• Oppfører seg underlig; for eksempel snakker usammenhengende eller uforståelig. Ofte ser man at de kun uttaler bruddstykker av setninger, som om de gjengir sin egen tankeverden. Når vi tenker foregår det ikke alltid i helsetninger, noe som gjør at en direkte gjengivelse av vår tankevirksomhet ofte blir usammenhengende for andre. Dette er en del av plottet i James Joyce sitt mesterverk Ulysses. Han benytter seg her av en slags strøm av bevissthet, og boken er dermed til dels fragmentarisk, ulogisk og usammenhengende i sin form. Ulysseser ofte brukt som eksempel på en ”psykotisk” roman, nettopp på grunn av den manglende sammenhengen i de ulike narrativene.
• Vansker med å fungere normalt; problemer med å følge opp skole/arbeid, forsømmer hygiene, trekker seg tilbake sosialt og har stemningssvingninger.

Psykose er en vond og skremmende tilstand som forekommer ved flere ulike psykiske lidelser. Det er ikke så lett å diagnostisere en pasient på bakgrunn av tegn på psykose. Ofte vil nærmere 30-40 % av nysyke med psykose få endret sin diagnose i løpet av de første måneder i behandling. Psykose kan blant annet opptre i følgende utforminger:

Akutt og forbigående psykoser

• Schizofreniforme psykoser
• Schizofreni
• Paranoid psykose
• Schizoaffektive lidelser
• Bipolare psykoser
• Vrangforestillingslidelser
• Psykotisk depresjon
• Rusutløst psykose
• Organisk psykose

Det forfektes også at det kan forekomme innslag av psykose ved ulike typer personlighetsforstyrrelser. I forlengelsen av en slik utvidelse kan vi også legge til at alle mennesker potensielt sett kan reagere psykotisk dersom de kommer i en svært presset situasjon. Psyken har på sett og vis et ”immunforsvar” på lik linje med kroppen. Dette forsvaret beskytter psyken både mot utenfrakommende angstprovokasjoner, samt fra indre angsprovoserende tanker, følelser og impulser. Forsvar er kort sagt den beste reaksjonen en person kan stille opp med i en gitt situasjon eller på et gitt tidspunkt i forhold til de aktuelle følelsesmessige påkjenningene. Forsvaret hjelper til med å forvalte følelser, tanker og impulser opp til det nivå vår bevisste oppmerksomhet kan tåle. Psykosen kan i denne sammenheng betraktes som en slags forsvarsmekanisme eller som en reaksjon som inntrer når andre typer forsvar ikke strekker til. Dersom virkeligheten blir for problematisk, kan psyken reagere med en tilbaketrekning. Et annet vanlig eksempel er hentet fra militære hvor noen øvelser inkluderer lange økter uten søvn og hvile. Under slike påkjenninger får ikke systemet tid til å komme i balanse på et ”psykologisk nivå”. Her kan man derfor oppleve hallusinasjoner og vrangforestillinger da psyken er så ”utmattet” at det ikke lenger er like enkelt å gestalte sammenhengende og realistiske oppfattelser av seg selv og virkeligheten.

Klassifiseringer av antipsykotiske medikamenter:

Antipsykotiske midler, også kalt nevroleptika, er generelt sett klassifisert som typiske (første generasjon) eller atypiske (andre generasjon). Kategoriene er historiske og unødvendig ensidige. Forskjellen er at de typiske antipsykotiske midlene klassifiseres etter deres kjemiske struktur (tre hovedtyper) og de atypiske etter virkningen (hvilke reseptorer de påvirker). De nyeste preparatene kalles noen ganger for tredje generasjon.  Ensidigheten gjør seg gjeldene fordi vi ofte har en tendens til å tro at nyere er det samme som bedre.

Atypiske eller andre generasjons legemidler inkluderer de som på forskjellige måter påvirker nevrotransmittersystemet for dopamin. Likevel varierer både virkemåten og hvilke reseptorer de knytter seg til. Dette fører til mange ulike bivirkningsprofiler og en ”meny” av ulike preparater man kan teste ut i behandling. Det eneste som er felles for disse medikamentene er at de brukes for å behandle psykose. Om de brukes hovedsakelig for schizofreni, bipolar lidelse eller en annen tilstand avhenger i stor grad av legenes preferanse, pasientens sykdomshistorie og tilgjengeligheten av studier som viser en positiv effekt når det gjelder en bestemt diagnose. Et ganske tilfeldig bruk er vanlig ettersom leger forsøker å skreddersy behandling til en bestemt pasient, vedkommendes tilstand og vedkommendes respons på ulike medikamenter.

Les mer om antipsykotiske medisiner i legehåndboken.

EFFEKTER:

Det første antipsykotiske middelet ble først introdusert som et kirurgisk hjelpemiddel og en slags bedøvelse. Man oppdaget at Chlorpomazin hadde en beroligende effekt hos psykotiske pasienter, og dette åpnet døren for utforskningen av lignende sammensetninger. Thorazins popularitet (varemerkenavnet på chlorpomazin) handler om denne medisinens evne til å kontrollere stridige pasienter, noe som ga oss den velkjente eufemismen “kjemisk tvangstrøye”. Medisiner som hovedsakelig slår pasienter ut, har vært utsatt for skarp og til dels velrettet kritikk.

Målet med behandling med antipsykotiske midler er å balansere lindring av symptomer med en slags motsats til pasientens negative eller positive symptomer. Det er vanlig at man i studier av disse preparatene mister så mye som to tredjedeler av deltakermassen på grunn av uønskede bivirkninger og reaksjoner på medikamentene.

Noen av de mer seriøse negative reaksjonene eller bivirkningene assosiert med antipsykotiske preparater er:

• begynnende diabetes (spesielt hos de av afrikansk opprinnelse) som i noen tilfeller kan være dødelig (ketoacidose) og kreft i bukspytt pankreatitis.
• Dramatisk vektøkning (metabolisk, ikke bare på grunn av atferd og lav aktivitet).
• Blant de typiske antipsykotiske midlene (og den bivirkningen som er redusert i atypiske preparater) er tardive dyskinesia, en bevegelseslidelse som kjennetegnes av en robotaktig gange som av og til kalles ”Thorazinsubbingen”.
• Andre bivirkninger varierer fra preparat til preparat, og man kan faktisk differensiere forskjellige produkter ved å studere bivirkningene hos pasienten.

Det er verdt å legge ekstra godt merke til en bivirkning som på sett og vis reflekterer målene med behandlingen. Noen pasienter vil klage over dysfori, og ved behandling av mani og noen typer schizofreni så er dette en ganske viktig nyanse ettersom målet med behandlingen er å redusere oppstemthet og følelser av storslagenhet. Man vil rett og slett jekke ned humøret til pasienten fordi oppstemtheten bli både impulsiv og utmattende. For noen pasienter er behandlingen verre enn selve sykdommen. Når den følelsesmessige responsen er så redusert og avsløvet at pasienten ikke lenger har ønske om å leve dette ”reparerte” livet, så slutter de ofte å ta de medikamentene som gjør at de kan fungere på en adekvat måte i samfunnet. Dette vanskelige valget, mellom en medisin med store ulemper og tilstanden i seg selv, er sentralt når det handler om hvordan man takler psykose. En annen vanlig bivirkning man ser i tilknytning til disse medikamentene er seksuelle dysfunksjoner, noe som også kan være en konsekvens av avstumpede følelser. Når pasienten er manisk og oppstemt har vedkommende en følelse av å være på toppen, men storhetsfølelsen fører ofte til en relativt dårlig tilpasning og overilte handlinger med ødeleggende konsekvenser på sikt. Behandlingen tar brodden av de euforiske følelsene og plasserer pasienten i et slags ”emosjonelt vakuum”, noe som selvfølgelig er langt mindre lystbetont enn følelsen av å være supermann. Dette er altså det uhyre vanskelige dilemmaet: Oppstemt og hodekulls eller avflatet med større grad av kontroll.

Målene med moderne behandling tar for seg både problemet med livskvalitet og kontroll av symptomer. Og med det mangfoldet av preparater som er tilgjengelige i dag, kan man prøve flere forskjellige typer for å finne hvilken medisin som passer best for den enkelte pasient. Praksisen med å foreskrive flere antipsykotiske midler samtidig frarådes på det sterkeste, først og fremst fordi dette vil utarte seg som et eksperiment. Studier tar nemlig sjelden for seg bruken av mer enn ett legemiddel samtidig. På tross av dette, slik som i andre områder av medisinsk praksis som foreløpig ikke er godt nok biologisk kartlagt og belyst, blir dette en skjønnssak, og psykiatere må fremdeles basere sine valg på bestemte gjetninger etterfulgt av en observasjon av eventuelle endring i pasientens symptombilde og fungering.

KONKLUSJON:

Utviklingen av medikamenter som hjalp mot psykose var et stort skritt framover for psykiatrisk behandling. Kjemiske preparater har hjulpet til med å lindre symptomer og belyse de underliggende mekanismene i ulike sykdomsbilder. Det er fremdeles mye å lære, og undersøkelser av hjernen gjort med MRI og teknikker i molekylær biologi muliggjør fortsatte forbedringer av den medikamentelle behandlingen.

1. Alvorlig psykisk lidelse

Psykotiske symptomer kan utvikles ved alvorlige psykiske lidelser som for eksempel:

• Schizofreni
• Bipolar lidelse
• Depresjon

2. Rusmidler

Rusmidler kan utløse eller forverre psykoser. For eksempel:

• Amfetamin
• LSD
• Cannabis

3. Andre årsaker:

• Forgiftninger (blant annet med tungmetaller)
• Fysisk sykdom: En kraftig infeksjon eller en annen indremedisinsk sykdom kan utløse en psykose. Dessuten kan man få psykotiske symptomer som reaksjon etter store kroppslige skader eller etter en operasjon.
• Også abstinens kan føre til psykotiske symptomer.
• Medikamenter: Noen medikamenter (for eksempel kortisonpreparater) eller kombinasjonen av flere legemidler kan føre til psykotiske symptomer. Særlig eldre personer er utsatt.

Symptomer

Hvordan en psykose arter seg og fremstår kan variere meget fra individ til individ. Selv om en og samme person har flere episoder med psykose kan symptomene være ulike for hver episode.

Reaktiv psykose

Reaktiv psykose, er en eldre, men fortsatt mye brukt betegnelse for en alvorlig psykisk lidelse (psykose) som utløses som en reaksjon på vanskelige ytre livshendelser (livssituasjon).

Tidlige tegn

Hos de fleste kan personer som kjenner pasienten godt se tegn på at personen er plaget aV noe før psykosen oppstår. Slike tidlige tegn kan for eksempel være at personen endrer atferd ved å slutte med sin hobby, at vedkommende isolerer seg fra venner og familie og/eller viser tegn på angst/panikk. Også søvnforstyrrelser, inklusive å snu døgnet, kan være tidlige tegn på psykose. Ofte er psykose forbundet med funksjonsfall, for eksempel at den syke presterer dårligere på jobb eller på skolen.

TRE HOVEDSYMPTOMER:

Det finnes tre hovedtyper av symptomer som kjennetegner psykoselidelser ifølge Helsedirektoratets retningslinje:

• Realitetsbrist
• Funksjonsfall
• Forstyrrelser i tekningshastigheten
• Forstyrrelser i følelseslivet. (for eksempel angst, depresjon).

Vrangforestillinger:

Den syke kan ha feilaktige og absurde oppfatninger (vrangforestillinger) eller feiltolkninger, for eksempel om å bli forfulgt, om overnaturlige fenomener, om at verden er i ferd med å gå under, eller om at tankene stjeles eller kringkastes.

HALLUSINASJONER:

Den syke kan også ha hallusinasjoner, for eksempel høre stemmer som snakker til ham eller føle at insekter kryper på kroppen hans.

Tankekaos:

Tenkningshastigheten kan også være forandret. Hvis tankene går raskere enn normalt, kan det gi seg utslag i at personen snakker mye og fort. Hvis de går langsommere enn normalt, kan talen bli langsom og det kan oppstå lange pauser eller talen kan bli avbrutt midt i setningen. Personen beskriver ofte tankekaos.

Atferdsforstyrrelser:

Atferdsforstyrrelser kan forekomme. Den syke kan være urolig, forvirret. Angst og impulsivitet forekommer, noe som kan medføre økt irritabilitet og aggresjon, i noen tilfeller også vold. Men den syke kan også være følelsesmessig avflatet, apatisk og tiltaksløs (negative symptomer).

De psykotiske symptomene kan være mer eller mindre tydelige. Noen ganger er man ikke i tvil, andre ganger kan det være vanskelig å oppdage at det dreier seg om en psykotisk tilstand.

Behandling med medisiner:

Behandlingen av psykose retter seg som regel etter grunnsykdommen.

Psykoser kan behandles med antipsykotika. Denne typen medisin ble oppdaget på 50-tallet og førte til en revolusjon i behandlingen av psykoser. Mange som tidligere ville ha vært avhengig av lange opphold i psykiatrisk sykehus, får i dag muligheten til å leve et godt liv utenfor institusjon.

Antipsykotika har effekt ved psykoser fordi de virker i ulik grad dempende, hemmende og beroligende. Disse effektene kan være til god nytte ved psykoser med mye psykisk uro, mens de hos andre oppleves som en uønsket bivirkning. En stor fordel med antipsykotika er at de ofte gjør det lettere for den syke å ta del i andre behandlingsformer, som psykoterapi, miljøterapi og sosial ferdighetstrening.

Innleggelse på sykehus

En akutt psykose krever ofte behandling på sykehus. Men en psykotisk pasient forstår ofte ikke at han er syk, og situasjonen kan oppstå at pasienten ikke ønsker en innleggelse eller aktiv motsetter seg en innleggelse.

For å hindre at psykotiske pasienter lider overlast (mulighet til helbredelse eller vesentlig bedring blir betydelig redusert) eller skader seg selv eller andre, har vi lovbestemmelser som gir mulighet for tvangsinnleggelse i slike situasjoner (Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern – se linken nedenfor).

Jeg ønsker alle sammen en kjempefin Mandag og ta 

UMÅTELIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE,IKKE MINST DINE MEDMENNESKER FOR LA OSS ALLE …….

“HAVE EACHOTHERS BACKS MORE THAN EVER” 

God klem Eva 🙂

GOD LØRDAG KJÆRE LESERE 🙂

Har tenkt på flere av lidelser som legger seg på ei av grenene på fibromyalgitreet,jo nemlig angst og det er ikke noe som er behagelig,som jeg åpent deler med dere, med klump i halsen….men for jeg regner ikke med at jo mindre ett flertall som sliter enten litt eller mye av angst som ikke innrømmer dette for noen,men heller velger å holde deg inni seg….

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hvorfor skal det være så tabu og flaut å snakke om…er en mindreverdig hvis man gjør det,altså snakker om angsten…

Jeg mistet som skrevet tidligere at jeg mistet min lillbror,som bare fikk bli med oss bare i 23 år og min eksforlovede på et hotell da vi var for å feire og skulle være 7 dager, men 3.dag ble enda verre enn antatt(TILGI MEG jESUS) ETT HELVETE og jeg fant min kjære på verandaen,livløs…..

Jeg har hatt to sterke episoder etter spesielt de to forsvant,tiltross for at jeg har mistet mange,men en plass må vel grensa gå”tenker nok ikke bare meg” men oss alle til ett plan..

Men psykose er vondt,rett og slett sterkt ubehagelig,så det har vært en av mine grunner,altså gå imot frykten min,nettopp det å fortelle dette til dere,selv om jeg ikke ser dere og er litt glad for det,akkurat nå ..hehe

Jeg har på en måte alltid sett på meg som ett relativt sterkt individ(psykisk),selv o jeg vet at jeg ikke er noe mer supermenneske enn andre heller 😉 Hehe..misforstå meg rett..,men vet hvordan det er å gå å holde det du føler og tenker på på innsiden og jeg har ikke ville brydd noen,så har da bare vært enklere(å tenke)å bare svelge unna den klumpen i halsen,og bare “gå videre”..Forstår?

Psykose

Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som kan kalles en forvirringstilstand. Det finnes flere typer behandling. De fleste som får behandling blir bedre, og noen blir helt friske.

Hva er en akutt og forbigående psykose?

Akutte og forbigående psykoser er en gruppe psykiske lidelser som kjennetegnes ved akutt oppståtte psykotiske symptomer og klare avvik fra normal atferd. Eksempel på psykotiske symptomer kan være vrangforestillinger eller hallusinasjoner og endring av atferd. En akutt og forbigående psykose utløses typisk av sterke livshendelser eller påkjenninger, og varer kortere tid enn tre måneder. Ved lengre varighet er det sannsynlig at det foreligger en kronisk psykiatrisk sykdom.

Forekomsten av psykoser som er akutte og forbigående, er funnet å være cirka fire til ti tilfeller per 100.000 innbyggere per år. Gjennomsnitlig alder ved første psykose er cirka 40 år. Psykoser ved schizofreni debuterer oftest i yngre alder.

Årsak

Bakgrunnen for en akutt psykose er i utgangspunktet ukjent. Det er sannsynlig at biologiske og arvelige faktorer spiller en rolle for sykdomsutviklingen. Akutte psykiske eller sosiale belastninger vil ofte kunne påvises som utløsende årsaker. Dette kan være konkrete traumer, alvorlig sykdom hos nærstående, konflikter, eller alvorlig egen sykdom.

Mennesker er svært forskjellige med tanke på personlighet, intellektuell utvikling og erfaringer tidligere i livet. Slike forskjeller kan bidra til at noen er mer sårbare ved belastninger, og dermed lettere utvikler en psykose.

Hvis organiske faktorer er til stede, for eksempel hjerneskade, gis en annen diagnose.

I noen tilfeller er en akutt psykose begynnelsen på en kronisk psykose. Den hyppigste etterfølgende diagnosen er bipolar lidelse.

Symptomer

Under en akutt psykose kan pasienten ha sansebedrag og vrangforestillinger. En vrangforestilling er en uriktig eller urimelig forestilling basert på slutninger som ikke har rot i virkeligheten. Et sansebedrag er oppfattelse av syn, hørsel, lukt eller smak uten at det finnes noen kilde til slike stimuli i omverdenen. Pasienten er gjerne forvirret, urolig, og har merkbare forandringer i sin atferd.

Symptomene kan ofte variere i løpet av kort tid og være preget av uro og engstelse. Men symptomene kan også være mer “fredelige” og stabile.

Diagnosen

Diagnosen stilles på bakgrunn av samtale mellom helsepersonell og pasient, og observasjoner av pasienten. For å utelukke organiske årsaker utføres i tillegg en grundig kroppsundersøkelse. Ved akutt psykose vil det nesten alltid være behov for innleggelse i sykehus. Under sykehusoppholdet blir det ved den første psykosen i de fleste tilfeller også tatt MR-undersøkelse av hjernen for å utelukke andre diagnoser.

Behandling

Behandlingen av en akutt og forbigående psykose foregår til å begynne med i sykehus.

Behandlingen bør inneholde en individuelt tilpasset kombinasjon av kunnskapsbaserte virksomme elementer, som legemiddelbehandling, kunnskapsformidlende familiesamarbeid og kognitiv terapi. Det anbefales at alle gis tilbud om psykosedempende medisiner, fordi det foreligger omfattende vitenskapelig dokumentasjon for at slike antipsykotiske medisiner virker.

Behandlingen skal som regel bare gjennomføres dersom pasienten samtykker. Hos pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern, er det hjemmel for å behandle uten pasientens samtykke (helsevernloven §4-4).

Det er generelt funnet at 50-80 prosent av pasientene som behandles med antipsykotika, vil ha betydelig positiv effekt, sammenlignet med 5-40 prosent ved placebobehandling. Medikamentene forebygger også tilbakefall, og anbefales som forebyggende behandling i ett til to år ved akutte og forbigående psykoser. Desorganisering og uro bedres oftest først, etter hvert dempes vrangforestillinger og hallusinasjoner. Cirka 20 prosent av pasientene har liten effekt av medikamenter.

Bivirkninger av antipsykotiske legemidler er ganske vanlig. Det kan være kramper i ansiktsmuskulatur, ukontrollerbar muskeluro, muskulær stivhet og skjelvinger, ufrivillige bevegelser i ansikts- og tungemuskulaturen. Nyere antipsykotika har færre bivirkninger enn eldre typer antipsykotika.

Videre kan det være gunstig å få rede på eventuelle utløsende faktorer, slik at disse i størst mulig grad kan unngås i ettertid, eller at problemer eventuelt kan løses. Noen pasienter har også nytte av støttesamtaler med psykiater. Informasjon til omgivelsene og nærmiljøet er ofte viktig.

VIDERE FORLØP:

En akutt og forbigående psykose skal gå over i løpet av tre måneder (ellers endres diagnosen). Noen pasienter får flere episoder med psykose, mens andre kun har en slik episode. I enkelte tilfeller utgjør en akutt psykose starten på en annen psykiatrisk lidelse, og pasienten får da en annen diagnose så snart sykdomsbildet er tilstrekkelig kartlagt.

Etter behandling av den første psykoseepisoden bør pasienten informeres om at risikoen for tilbakefall er svært stor dersom legemiddelbehandlingen avsluttes i løpet av de neste ett til to årene.

SYMPTOMBILDE:

Psykoser kan være svært ulike fra person til person, og symptomene kan variere mye. Hvis samme person får flere episoder med psykose, kan symptomene variere fra gang til gang.

Personer med psykose kan høre stemmer andre ikke hører, eller de kan ha andre sanseopplevelser som ikke andre opplever. Noen kjenner seg forfulgt, andre har tankekaos, fastlåste misforståelser eller uforklarlige forestillinger. For noen er en psykose som å miste seg selv, og uro og angst vil ofte prege den som opplever symptomene. ?

TIDLIGE TEGN PÅ PSYKOSE:

Ofte vil man se en del uklare tegn på at noe plager personen en stund før han eller hun blir psykotisk. Det kan være søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller isolasjon. Mange har over tid vært opptatt av sin egen identitet; hvem de egentlig er. Noen fungerer merkbart dårligere sosialt, eller klarer ikke å holde orden i hverdagen.

??Tidlige tegn på psykose kan være:

• Trekker seg tilbake fra familie og venner
• Er redd for å forlate huset
• Kutter ut trening og hobbyer
• Sover dårlig eller snur døgnet?
• Er ekstremt opptatt av et spesielt tema
• Gjør det dårligere på skolen eller i jobb
• Har problemer m?ed å konsentrere seg og huske ting
• Snakker om eller skriver ting som ikke gir mening
• Får panikk, er svært trist eller har selvmordstanker
• Virker likeglad eller har store svingninger i humøret
• Hører stemmer som ingen andre hører, eller ser ting andre ikke ser
• Tror at andre lager komplott, spionerer eller følger etter dem
• Tror de blir påvirket til å gjøre ting av for eksempel TV eller radio
• Tror de har spesielle evner og kan lese andres tanker
• Tror tankene blir påvirket av andre
• Uvirkelighetsfølelse

Ingen som er i ferd med å utvikle en psykose vil oppleve alle disse tegnene, men de er ulike eksempler på hva personen selv og de nærmeste kan erfare!

BEHOV FOR HELSEHJELP!!

Når bør man søke hjelp?

Det kan være grunn til bekymring hvis noen forandrer reaksjonsmåte og oppførsel uten at det er en spesiell grunn til det, og at det varer over tid. Dersom man opplever noen av de tidlige tegnene som er nevnt her, bør man søke hjelp, for eksempel hos fastlegen. ?

Hvor kan man få hjelp?

Fastlege eller legevakt kan hjelpe og henvise videre til spesialisthelsetjenesten. Flere steder finnes også ambulante team som kan komme hjem til de som har behov for det.

Mer informasjon om lokale tilbud finnes på nettsidene til kommunen/bydelen og til helseforetaket (Distriktspsykiatrisk senter (DPS), Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU eller BUP) og sykehusavdeling som for eksempel akuttpsykiatrisk avdeling.

Det finnes flere hjelpetelefoner og nettsteder som er åpne også på natten.

Behandling

Behandlingstilbudet tilpasses de?n enkelte slik at tiltakene passer både til personens egen opplevelse av sin virkelighet, hvor lenge opplevelsene har vart, og til personens evne til å fungere i hverdagen. Behandlingen vil kunne være en kombinasjon av ulike behandlingsformer som legemiddelbehandling, psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid og kognitiv terapi.

Samtaleterapi

Samtalebehandling kan være svært nyttig for mange som opplever psykoser, blant annet fordi det vil kunne gi en bedre selvforståelse. Kognitiv terapi kan blant annet være med på å redusere ubehag knyttet til hørselshallusinasjoner, og redusere angst og depresjon.

Legemidler

Behandling med legemidler kan ta bort eller dempe symptomene?. Dette kan bidra til at den som erfarer psykose kan bruke evnene og ressursene sine i større grad, få fullt utbytte av andre behandlingsformer og dermed klare seg bedre.

Psykoedukativt familiesamarbeid

Når noen erfarer en psykose, vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i sykdomsutviklingen. Et psykoedukativ familiesamarbeid kan bedre livskvalitet både til den som erfarer psykose og til nære omsorgspersoner. Det kan redusere antall tilbakefall, redusere antall sykehusinnleggelser og hvor lenge de varer, og gjøre det lettere å fungere sosialt.

Musikkterapi

Musikkterapi er en annen behandlingsform som har god effekt.

Fysisk aktivitet:

Det viktig å være fysisk aktiv og ha et godt kosthold. Den fysiske helsetilstanden bør undersøkes av lege og følges over tid hvis psykoselidelsen varer lenge.

Andre tiltak

For å sikre et helhetlig og sammenhengende behandlingstilbud, er det viktig med et godt samarbeid med aktører som for eksempel NAV, skole og arbeidsgiver. Behov for hjelp med bolig, økonomi, utdanning/arbeid og fritidsaktiviteter må inkluderes i kartlegging og behandling.

Det er sannsynlig at biologiske og arvelige faktorer spiller en rolle for sykdomsutviklingen. Akutte psykiske eller sosiale belastninger vil ofte kunne påvises som utløsende årsaker. Dette kan være konkrete traumer, alvorlig sykdom hos nærstående, konflikter, eller alvorlig egen sykdom.

Psykoser er ikke veldig utbredte lidelser, men kan forårsake stor personlig lidelse for dem som rammes. Det er likevel fullt mulig å leve et godt, meningsfylt liv med tilbakevendende psykoselidelse.

Psykoser rammer opp mot fire prosent av befolkningen en eller annen gang i løpet av livet. Vi snakker om en psykotisk episode fordi de fleste psykoser varer i en begrenset periode. Gjennom behandling kan bedring skje relativt raskt.

Psykoser har imidlertid en tendens til å vende tilbake, og man er mer sårbar for nye episoder når man tidligere har opplevd psykoser. Forebygging av tilbakefall skal derfor være en viktig del av helsehjelpen du mottar.

For mange er også psykotiske episoder en del av et mer eller mindre langvarig sykdomsforløp, hvor man før, under og etter episodene også har andre psykiske plager. Dette kan for eksempler være depresjon, angst og problemer med læring, hukommelse og planlegging. 

De fleste psykoser varer i en begrenset periode. 

Psykoser kan opptre ved flere tilstander, blant annet schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig depresjon. Psykoser kan også oppstå ved kroppslige tilstander som ved urinveisinfeksjon hos eldre, eller utløst ved rusbruk. 

Psykoselidelser debuterer oftest tidlig i livet, og de fleste har en innledende fase med følelsesmessige problemer som kan være tidlige tegn på psykose. Psykoselidelser er fellesbetegnelsen på en gruppe psykiske lidelser kjennetegnet ved nedsatt eller manglende evne til realitetstesting. 

PSYKOLIDELSENE KJENNETEGNES AV TRE HOVEDTYPER SYMPTOMER:

1) Positive symptomer – representerer et tillegg av noe som vanligvis ikke er tilstede

• Hallusinasjoner
• Vrangforestillinger
• Desorganisering

2) Negative symptomer – en reduksjon eller bortfall av normale funksjoner

• Følelsesmessig avflatning
• Passiv tilbaketrekking fra omgivelsene

3) Følelses- eller tankemessige vansker

• Angst
• Depresjon
• Nedsatt kapasitet for læring, hukommelse og planlegging

ANNERLEDES SELVOPPFATNING:

Det er viktig å understreke at en psykose er en individuell opplevelse. En fellesnevner er at man mister grepet om hva som er virkelighet og fantasi, og at man har opplevelser som er annerledes enn andre sine, som ofte kan gjøre deg redd.  Man vil kunne oppleve ulike kombinasjoner av disse symptomene, og to personer kan ha en psykose uten å ha noen felles symptomer. Det vil også variere hvor mange plager en har, og om man har plager nærmest kontinuerlig eller om man har perioder uten plager. Det er altså stor variasjon i hvordan psykoselidelser arter seg, og i varighet og alvorlighetsgrad. Dette har betydning for valg av hjelpetiltak og behandling.  

OMKOSNINGER:

Verdens helseorganisasjon har slått fast at psykoselidelser er én av ti ledende årsaker til arbeidsfravær og uførhet i verden. Det er altså i tillegg til stor personlig lidelse og tap av livskvalitet, også omfattende samfunnsmessige og økonomiske omkostninger knyttet til disse lidelsene. Det er likevel viktig å understreke at det er fullt mulig å leve et godt, meningsfylt liv med en tilbakevendende psykoselidelse.

ÅRSAKER:

Hvorfor blir jeg psykotisk? Dette er et viktig spørsmål for den som har en psykoselidelse. Vi vet ikke sikkert hva som er årsaken til psykoselidelser, men vi vet at arv har betydning. Flere miljøfaktorer er også identifisert som risikofaktorer, blant annet svangerskaps- og fødselskomplikasjoner, lav fødselsvekt, cannabismisbruk, migrasjon, å vokse opp i en storby samt sosialt stress. Vi vet foreløpig ikke hvordan disse faktorene virker sammen i å utløse psykoselidelsene. 

Det er fullt mulig å leve et godt, meningsfylt liv med en tilbakevendende psykoselidelse.

BLIR JEG FRISK?

Forløpet ved psykoselidelser varierer, og siden gjennomførte studier baserer seg på gruppedata kan vi ikke anslå individuelle forløp. Når det gjelder schizofreni vet vi at om lag ¼ har kun én sykdomsepisode, mens ¼ har et livslangt forløp. Den resterende halvparten av mennesker med schizofreni har et forløp mellom disse to ytterpunktene. Vi vet at opplevelse av mestring og håp om bedring er nøkkelfaktorer for å oppleve tilfriskning. 

BEHANDLING:

Det er svært viktig å komme tidlig til behandling. Dette kan forebygge nye psykotiske episoder og bidra til at du vil oppleve tilfriskning raskere og at denne holder seg over tid. Behandlingen bør bestå av flere ulike elementer. Både psykologisk behandling, medisiner og kunnskapsformidlende familiesamarbeid kan være til god hjelp. Det viktigste er at behandlingen er tilpasset deg som individ og den livs- og sykdomsfase du er inne i. Behandlingen skal ta utgangspunkt i dine ressurser og bidra til økt mestring og deltakelse i samfunnet. Det er viktig å finne en behandler du stoler på og som kan følge deg opp over tid. Utarbeidelse av planer for hva du og de rundt deg skal gjøre når du begynner å føle deg dårlig er en viktig del av behandlingen. 

I kombinasjon med, eller som en del av, behandlingen, har mange behov for skole- eller yrkesrettede tiltak for å kvalifisere seg til eller vende tilbake til jobb. Tilrettelegging av arbeidsoppgaver, informasjon om hvordan lidelsen arter seg til arbeidsgiver og mestringskonsulenter som følger opp over noe tid kan være til god hjelp. 

Opplevelse av mestring og håp om bedring er nøkkelfaktorer for å oppleve tilfriskning. 

For mange kan en psykoselidelse være forbundet med kognitive vansker, altså problemer med læring, hukommelse og planlegging, alle ferdigheter man er avhengige av for å fungere i dagliglivet. Det er viktig at dette utredes nøye og at det ved behov tilbys kognitiv trening eller hjelp med tilrettelegging av hverdags- og arbeidsliv. 

De nasjonale retningslinjene for utredning og behandling av psykoselidelser beskriver hvilke muligheter som finnes, hva du kan forvente deg når det gjelder utredning og behandling, samt råd til selvhjelp som fysisk aktivitet og betydning av utdanning og arbeid.

Legger dette for idag også fortsetter jeg litt om litt ang psykisk helse,men frem til i morgen: 

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE,OG MER EN NOENSINNE,DINE MEDMENNESKER <3

(Har lagt ved viktige tlf nr til de av dere som skulle trenge det,og husk:Det er ingen flause eller farlig å ringe)

MENTAL HELSE:

116 123

Mental Helses telefon- og nettjeneste er for alle som trenger noen å snakke eller skrive med.

Døgnåpen tjeneste.

mentalhelse.no

LANDSFORENINGEN FOR PÅRØRENDE INNEN PSYKISK HELSE

22 49 19 22

Hverdager kl. 10:00 – 15:00

Tirsdag kl. 10:00 – 19:00

Rådgivningstelefon for pårørende.

lpp.no

KIRKENS SOS

22 40 00 40

Døgnåpen tjeneste.

kirkens-sos.no

.

God Torsdag Kjære Lesere <3

Mens jeg satt dagen igår og lurte på hva som kunne være ett ok og ett tema som omhandler mange,nemlig hva jeg sliter med selv, MIGRENE!!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dagen har ått i nemlig disse smertene,så hvorfor ikke gjøre mitt beste for å finne ut litt og skrive om dette 😉

(Jeg prøvde skrive litt fra NHI (Folkehelseinstituttet) for mener at det er riktige sider mtp sykdom og diagnoser og stoler på dem her)

MiGRENE:

Migrene er anfall med ensidig, pulserende hodepine som varer 4-72 timer. Smertene er ofte ledsaget av kvalme og brekninger, lysskyhet og lydfølsomhet.

Migrene: Aura utvikles hos 10- 20 prosent og er et forvarsel om migreneanfall.

HVA ER MIGRENE:

Migrene er akutte anfall med sprengende hodepine. Smerten blir verre ved fysisk anstrengelse og når man beveger på hodet. Den eksakte årsaken er ikke kjent, men migrene kan utløses av for eksempel stress, hormonforandringer eller visse typer mat og drikke.   

Det skilles mellom ulike migrenevarianter. En forholdsvis hyppig variant blant kvinner, er menstruasjonsmigrene.

10-20 prosent av dem med migrene har såkalt aura. Aura er et forvarsel om et migreneanfall.

I perioden etter hodepinen føler enkelte seg utslitt, og de kan ha muskelverk.

Forekomsten av migrene øker fra puberteten og frem til 40 års alderen. Omtrent 15 prosent av alle kvinner og syv prosent av alle menn i Norge har migrene. Nesten 20 prosent opplever et eller flere migreneanfall i løpet av livet. Forekomsten er høyest blant kvinner ved 40 års alder.

                                      Animasjon av migrene!

SYMPTOMER:

Migrene er anfall med ensidig, pulserende hodepine som varer 4-72 timer. Smertene er ofte ledsaget av kvalme og brekninger, lysskyhet og lydfølsomhet. Hvilken side av hodet som rammes, kan variere fra anfall til anfall. Smerten kan være på begge sider (10-40 prosent) eller starte på den ene siden og så bli generell. Andre symptomer kan være forsterkede sanseinntrykk før hodepinen setter inn, noe som gjør at pasienten søker til et mørkt, stille rom. Ledsagende nakkesmerter forekommer hos 75 prosent. Vanlige følgesymptomer er depresjon, slitenhet, angst, nervøsitet, irritabilitet og svekket konsentrasjonsevne.

Følgende symptomer kan forekomme: Sløret syn, tett nese, anoreksi, sult, diaré, magesmerter, økt vannlating, ansiktsblekhet, varme- eller kuldefølelse, svetting.

AURA:

Aura utvikles vanligvis i løpet av 5-20 minutter, og det varer mindre enn enn 60 minutter. Aurafasen kommer oftest umiddelbart før hodepinen, men det kan forekomme intervaller på inntil 60 minutter.

Det finnes ulike auratyper. Visuell aura er vanligst. Det kan arte seg som lysglimt i synsfeltet, sikksakklinjer eller ved at deler av synsfeltet blir uklart og forsvinner.

Prikking og stikking i hendene, samt svimmelhet og ustøhet kan også oppstå ved aura. Noen opplever talevansker. Sjeldnere oppleves forbigående lammelser, talevansker eller forvirring.

Aura kan noen ganger opptre uten hodepine.

ÅRSAK:

Årsaken til denne lidelsen er ikke fullstendig klarlagt. Mens man tidligere mente at migrene skyldtes sammentrekninger og deretter utvidelser av pulsårer i og rundt hjernen, er man i dag tvilende til om dette er korrekt. Ting kan tyde på at migrene er en sykdom i hjernen og ikke i blodårene. Sannsynligvis er det en kombinasjon av disse to faktorene. Dagens kunnskap tyder på at en bølge av nedsatt elektrisk aktivitet, som starter baktil i hjernen og brer seg fremover hjernebarken, som etterfølges av nedsatt sirkulasjon i hjernen, og som senere endres til overdreven sirkulasjon, kan forårsake den typiske hodepinen.

Hormonelle faktorer spiller åpenbart inn blant kvinner. I puberteten øker forekomsten og ved opphør av menstruasjonen avtar forekomsten og intensiteten av plager. Under graviditet endres hodepinen – de fleste blir forbigående bedre, men noen blir også verre.

Arv er trolig av betydning når det gjelder hvem som utvikler migrene, men det er flere faktorer som kan bidra til å utløse anfall. Dette kalles triggere. Vanlige triggere er ulike typer mat og drikke, f.eks ost, appelsiner, sjokolade, rødvin og alkohol. Søvnmangel, stress, hvile etter stress, sterke sanseinttrykk og menstruasjon kan også utløse migrene.

DIAGNOSTIKK:

De klassiske symptomene er vanligvis tilstrekkelig for å stille diagnosen. Man vil ikke finne noe fysisk galt ved undersøkelse av en migrenepasient. Det er heller ikke blodprøver eller bildediagnostikk som slår ut med karakteristiske funn.

BEHANDLING:

Målet med behandlingen er å redusere smertene under akutte anfall. Man ønsker også å forebygge eller redusere antall anfall.

Den viktigste delen av behandlingen gjør du selv ved å unngå de triggerne som utløser migrene hos nettopp deg. Fysisk trening kan hjelpe. Dersom du likevel får anfall, er det ofte mest behagelig å hvile i et mørkt, svalt og stille rom.

Det finnes flere ulike medisiner som kan brukes ved migrene. Vanlige smertestillende legemidler, for eksempel paracetamol, har ofte god effekt og selges reseptfritt på apotek. Disse bør tas med en gang du merker hodepinen. I noen tilfeller er det også nødvendig med kvalmedempende medikamenter. Dersom ikke dette er nok, finnes det enkelte medisiner som er utviklet spesielt for å brukes ved migreneanfall (triptaner).

Det er viktig å ikke bruke mer smertestillende medisiner enn det som er absolutt nødvendig. Høyt forbruk kan på sikt forverre hodepineplagene. Derfor bør du begrense bruken til maksimalt åtte til ti ganger i måneden.

Hos pasienter med tre eller flere anfall i måneden kan det være aktuelt å forsøke kontinuerlig behandling med forebyggende medikamenter.

FANT LITT OM BEHANDLING OGSÅ FRA NORGES FOLKEHELSEINSTUTT(FHI)

BEHANDLING AV MIGRENE:

Behandling av migrene kan gjøres på ulike måter. Hva som passer best for deg, avhenger blant annet av hvor ofte du har anfall, og når du får dem.

Egenbehandling består i å finne ut hva som kan utløse migreneanfall hos deg, og unngå disse triggerne.

Den viktigste innsatsen gjør du selv ved å unngå de tingene som utløser migrene hos nettopp deg. Dersom du likevel får anfall, finnes det flere medisiner som reduserer de verste plagene (anfallsmedisiner).

EGENBEHANDLING:

Effekten av egenbehandling ved migrene er usikker. Mange er bekymret for at tilstanden skyldes en alvorlig underliggende årsak. Å bli informert om årsakene til migrene og mulighetene for behandling kan virke positivt hos noen. En grundig legeundersøkelse så pasienten føler seg trygg og ikke frykter at det feiler dem noe livstruende, samt å ta pasienten på alvor, er viktig. Å identifisere og redusere mulige disponerende faktorer som for eksempel stress, depresjon og angst kan bedre symptomene.

Utløsende faktorer kan være dårlig søvnmønster, uregelmessig matinntak og inntak av mat/drikke som fremprovoserer hodepine, for eksempel rødvin og visse oster. Å oppdage og eliminere disse faktorene kan gi bedring. Fysisk trening og avslappingsøvelser kan ha effekt. Biofeedback-terapi og akupunktur har dokumentert effekt. 

Å UNNGÅ TRIGGERE:

Mange opplever at bestemte forhold kan utløse migreneanfallene hos dem. Slike forhold kalles for triggere. Den viktigste behandlingen mot migrene er å unngå slike triggere.

Man kjenner til en rekke ulike triggere for migrene, og betydningen av disse varierer fra person til person.

Det er ikke alltid så lett å finne ut hva man reagerer på, og det anbefales at du fører en såkalt migrene-dagbok. I denne skriver du opp dato og varighet ved hvert migreneanfall, og hva du gjorde og spiste i timene før hodepinen oppstod. På denne måten kan du finne dine personlige triggere og deretter forsøke å unngå dem.

Enkelte matvarer er vanlige triggere. Det gjelder spesielt sjokolade, sitrusfrukter, ost, alkohol og rødvin. Noen synes de reagerer på gjærbakst, kaffe og nøtter. Enkelte tilsetningsstoffer, for eksempel søtningsstoffet aspartam, og konserveringsmidler, kan fremprovosere anfall hos enkelte.

Noen legemidler kan forverre eller utløse migrene. Dette gjelder blant annet enkelte hjertemedisiner, p-piller og østrogener. Høyt forbruk av smertestillende medisiner kan også forverre problemet.

Hormonsvingninger påvirker migrene, og tilstanden bedres ofte under svangerskap. Mange kvinner er spesielt plaget i forbindelse med menstruasjon og overgangsalder.

En rekke livsstilsforhold kan også utløse migrene. Vanlige eksempler er sult, søvnmangel, stress eller hvile etter stress, sterke sanseinntrykk, kraftige lukter og aktiv eller passiv røyking. På den andre siden vil regelmessige måltider, rikelig med søvn og lavt stressnivå, redusere migreneplagene hos mange.

DERSOM DU LIKEVEL FÅR ANFALL:

De fleste føler seg bedre dersom de får hvile i et mørkt, stille og svalt rom under anfallet. Det kan være behagelig med kalde omslag på pannen.

Smertestillende medisiner hjelper ofte, og noen ganger kan det være nødvendig med spesielle migrenemedisiner.

MEDISINER MOT:

Trinn 1: Vanlige smertestillende medisiner

Ved milde og moderate smerter er det vanligvis tilstrekkelig å bruke ordinære smertestillende medisiner. Under migreneanfall virker tarmen ofte dårlig, og vanlige tabletter tas ikke så godt opp. Det er derfor lurt å bruke brusetabletter eller stikkpiller.

Paracetamol er nyttig for mange, og de selges i minstepakninger uten resept på apoteket. Det er ofte nødvendig med relativt høye doser. Voksne kan bruke inntil to tabletter (1 gram) fire ganger i døgnet ved kraftig hodepine, mens barn må ha lavere dose.

Acetylsalisylsyre kan også brukes. Også her kan voksne bruke inntil to tabletter (1 gram) fire ganger i døgnet, mens barn må ha lavere dose.

Såkalte NSAIDs er også en mulighet. Ibux® selges i minstepakning uten resept. Andre NSAIDs krever resept og er sterkere, men de har også bedre effekt mot hodepinen. Mye brukt er Indocid®, Naproxen® og Voltaren®. Legen vil fortelle deg hvilke doser du skal bruke av disse.

Kvalmedempende medisiner

Kvalme og brekninger er et problem hos mange ved migrene. Kvalmedempende medisiner, f.eks Afipran®, kan da ha god effekt. De bør tas som stikkpille eller gis med sprøyte. Kvalmedempende medisiner kan brukes i tillegg til vanlige smertestillende medisiner, og denne kombinasjonen er vanligvis svært effektiv.

Trinn 2:

Migrenemedisiner:

Personer som er mye plaget av migrene, eller som har dårlig effekt av midlene nevnt under trinn 1, kan forsøke spesialutviklede migrenemedisiner. De viktigste typene kalles triptaner. Dette er anfallsmedisiner, og de skal bare brukes når du har migreneanfall, helst tidlig i forløpet. Midlene skal ikke brukes forebyggende.

Triptaner (Imigran®, Sumatriptan®, Naramig®, Zolmitriptan®, Zomig®, Maxalt®, Almogran®, Relpax®, Migard®) er de midlene som forsøkes dersom vanlige smertestillende ikke har hatt tilstrekkelig effekt. Triptaner har vanligvis rask og god effekt, selv om de tas et stykke ut i anfallet. Disse legemidlene finnes både som nesespray og tabletter. Midlene kan tas på ny dersom migreneanfallet kommer tilbake etter forbigående bedring. Dersom første dose ikke hadde effekt, har det derimot ingen hensikt å ta en ny dose under det samme anfallet.

Bivirkningene ved bruk av triptaner er vanligvis milde og forbigående. Enkelte opplever press i brystet eller nummenhet og varmefølelse i hodet. Andre kan merke kvalme, svimmelhet, tyngdefornemmelse og trøtthet. Triptaner bør ikke tas mer enn 8-10 dager per måned, og de skal ikke brukes av personer med enkelte hjerte- og karsykdommer. Det frarådes å bruke triptaner hos barn. Sannsynligvis kan gravide og ammende bruke triptaner, men det manes til forsiktighet med bruk av slike legemidler.

FOREBYGGENDE BEHANDLING:

Ved gjentatte, langvarige anfall eller der overnevnte behandling

Vanligvis anbefales det at du forsøker forebyggende medisiner dersom du har tre eller flere migreneanfall i måneden, særlig dersom anfallene er langvarige og vanskelige å behandle med anfallsmedisiner.

Hos de fleste forsøkes såkalte beta-blokkere først. Disse har god effekt hos cirka 60-70 prosent, og reduserer både hyppigheten og intensiteten av anfallene. Beta-blokkere er en stor gruppe legemidler, som også brukes til å behandle blant annet høyt blodtrykk. Dosen må økes gradvis, og effekten inntrer langsomt. Dersom du ikke har hatt effekt innen to til tre måneder, bør du kontakte legen din for å diskutere muligheten for å bruke andre medisiner.

Vanligvis anbefales det å avslutte forebyggende migrenebehandling etter seks til tolv måneder for å se om tilstanden har gått inn i en roligere fase. Det er viktig at slik avslutning foregår langsomt. Dersom plagene kommer tilbake igjen, kan du trappe opp og fortsette med forebyggende behandling i en ny periode.

Noen får migreneanfall for første gang når de starter med p-piller, særlig hvis det er andre tilfeller av migrene i familien. Prevensjonsmidler som reduserer eller fører til bortfall av menstruasjonen, brukes i noen tilfeller til å behandle kraftig menstruasjonsmigrene.

Kvinner med migrene skal være forsiktige når de velger hormonell prevensjon, veie fordeler og ulemper mot hverandre i møte med legen.

Dersom du får kraftige migreneplager eller migrene med aura, bør du slutte med p-pillen og bruke annen prevensjon i stedet, f.eks minipillen. Det kan likevel ta flere måneder etter at du har sluttet med p-pillen, før migrenen normaliseres.

KVINNER OG MIGRENE:

Migrene er en tilstand som særlig rammer kvinner . Mange får sitt første migreneanfall det året de får sin første menstruasjon.

Kvinner og migrene: Fra puberteten av, er flere kvinner enn menn rammet av migrene.

Migrene er en tilstand som særlig rammer kvinner. Tilstanden forekommer to til tre ganger så hyppig blant kvinner som blant menn. Migrene er et av de største helseproblemene blant kvinner.

Hyppighet og intensitet av migreneanfall påvirkes i høy grad av hormoner, og mange opplever at plagene varierer i takt med de hyppige hormonsvingningene som skjer i kroppen. Dog er det ikke slik at alle opplever sammenheng mellom hormonstatus og migrene.

Nyere forskning har funnet at kvinner kan være mer utsatte enn menn for elektriske bølger som sprer seg utover hjernebarken, et fenomen som man tror kan utløse et migreneanfall.

FOREKOMST:

I barneårene er migrene hyppigere blant gutter enn jenter. Men fra oppstarten av puberteten, når påvirkningen av østrogenhormonet setter inn, stiger forekomsten blant jenter. Det året jenter får menstruasjon, menarke, er det året flest kvinner opplever å få sitt første migreneanfall.

Etter puberteten øker forekomsten av migrene blant kvinner til omtrent 45 års alder, for så å begynne å avta. Norske tall viser at 15 prosent av voksne kvinner og syv prosent av norske menn har migrene. Amerikanske tall er henholdsvis 18 prosent og seks prosent.

Mange kvinner opplever at migreneplagene påvirkes av menstruasjon, hormonell prevensjon, graviditet og overgangsalder (menopause). Med dagens kunnskap kan ikke legene eller forskerne si noe om sykdomsutviklingen for den enkelte kvinne.

MENSTRAUASJONSMIGRENE:

Mange kvinner som har migrene, opplever forverring i forbindelse med menstruasjon. Menstruasjonsmigrene er et anfall som oppstår fra to dager før og til tre dager etter start av menstruasjonen. Hos de fleste kommer anfallene i denne perioden hyppigere og sterkere. Noen få opplever svært kraftige og langvarige anfall i begynnelsen av menstruasjonen. Det rapporteres at vel ti prosent av alle kvinner opplever menstruasjonsmigrene. De fleste av disse kvinnene har migrene også til andre tider i løpet av måneden.

Hos den sammen kvinnen kan anfallene med menstruasjonsmigrene avvike fra andre anfall når det gjelder varighet, intensitet, symptomer og respons på behandling.

Østrogen i seg selv er ikke årsaken. Det er hormonsvingningene, særlig når mengden østrogen faller under menstruasjonssyklus, som ser ut til å utløse migrenen.

Menstruasjonsmigrene behandles med de samme medisinene som brukes ved andre typer migrene. Hvis en kvinnes menstruasjonsmigrene er så kraftig at den ikke lar seg behandle effektivt med medisiner, bør hormonell prevensjon noen ganger vurderes som behandling.

HORMONELL PREVENSJON:

Hormonell prevensjon påvirker kvinner forskjellig. Noen kvinner med migrene opplever mindre hodepine, mens andre opplever mer hodepine, og noen finner at deres migrene ikke påvirkes i det hele tatt. P-piller inneholder hormoner, og enkelte opplever forverring av migreneplagene når de begynner med p-piller.

Noen får migreneanfall for første gang når de starter med p-piller, særlig hvis det er andre tilfeller av migrene i familien. Prevensjonsmidler som reduserer eller fører til bortfall av menstruasjonen, brukes i noen tilfeller til å behandle kraftig menstruasjonsmigrene.

Kvinner med migrene skal være forsiktige når de velger hormonell prevensjon, veie fordeler og ulemper mot hverandre i møte med legen.

Dersom du får kraftige migreneplager eller migrene med aura, bør du slutte med p-pillen og bruke annen prevensjon i stedet, f.eks minipillen. Det kan likevel ta flere måneder etter at du har sluttet med p-pillen, før migrenen normal

I svangerskapet skjer det enorme hormonendringer i kroppen din, og dette kan påvirke migrenen. Cirka 60 prosent opplever at migrenen blir bedre i første trimester, og mer enn 75 prosent opplever at plagene reduseres eller forsvinner under resten av svangerskapet. Etter fødselen kommer migrenen imidlertid raskt tilbake, men ofte ikke like kraftig som før. Amming kan forsinke tilbakekomsten av migrenen.

Dessverre er det 15 prosent som opplever at migrenen blir verre i første trimester, mens cirka 25 prosent ikke merker noen forskjell.

Enkelte av de medisinene du bruker mot migrene får blodårene til å trekke seg sammen, og dette kan gjøre at barnet får for lite oksygen. Det er derfor viktig at du diskuterer med legen din hvilke medisiner du kan bruke. Spesielt de første tre månedene av svangerskapet er det viktig at du er forsiktig med medisiner.

Ved sterke plager er det sannsynligvis ufarlig å bruke paracetamol (Panodil®, Paracet®, Pamol®, Pinex®, Paracetamol®). Andre smertestillende medisiner bør unngås. Også andre migrenemedisiner bør unngås.

Mange legemidler skilles ut i morsmelken og kan påvirke barnet under amming. Paracetamol anses for å være trygt å bruke. Når det gjelder de andre medisinene, bør du diskutere dette med legen. Dersom du har sjeldne anfall, anbefales det ofte at du tar migrenemedisin mot disse anfallene og lar være å amme en viss tid etterpå. Inntil legemidlet er ute av kroppen kan du gi barnet nedfrosset melk som du har laget på forhånd.

Ikke medikamentelle tiltak er alltid førstevalg under graviditet, men nyere forskning åpner for bruk av migreneforebyggende medisin hos gravide med hyppige og alvorlige anfall, spesielt når disse ikke blir bedre med symptomlindrende behandling. Betablokkere som propranolol blir da framhevet som et av førstevalgene, i lavest mulig effektive dose.

GRAVIDITET OG AMMING:

I svangerskapet skjer det enorme hormonendringer i kroppen din, og dette kan påvirke migrenen. Cirka 60 prosent opplever at migrenen blir bedre i første trimester, og mer enn 75 prosent opplever at plagene reduseres eller forsvinner under resten av svangerskapet. Etter fødselen kommer migrenen imidlertid raskt tilbake, men ofte ikke like kraftig som før. Amming kan forsinke tilbakekomsten av migrenen.

Dessverre er det 15 prosent som opplever at migrenen blir verre i første trimester, mens cirka 25 prosent ikke merker noen forskjell.

Enkelte av de medisinene du bruker mot migrene får blodårene til å trekke seg sammen, og dette kan gjøre at barnet får for lite oksygen. Det er derfor viktig at du diskuterer med legen din hvilke medisiner du kan bruke. Spesielt de første tre månedene av svangerskapet er det viktig at du er forsiktig med medisiner.

Ved sterke plager er det sannsynligvis ufarlig å bruke paracetamol (Panodil®, Paracet®, Pamol®, Pinex®, Paracetamol®). Andre smertestillende medisiner bør unngås. Også andre migrenemedisiner bør unngås.

Mange legemidler skilles ut i morsmelken og kan påvirke barnet under amming. Paracetamol anses for å være trygt å bruke. Når det gjelder de andre medisinene, bør du diskutere dette med legen. Dersom du har sjeldne anfall, anbefales det ofte at du tar migrenemedisin mot disse anfallene og lar være å amme en viss tid etterpå. Inntil legemidlet er ute av kroppen kan du gi barnet nedfrosset melk som du har laget på forhånd.

Ikke medikamentelle tiltak er alltid førstevalg under graviditet, men nyere forskning åpner for bruk av migreneforebyggende medisin hos gravide med hyppige og alvorlige anfall, spesielt når disse ikke blir bedre med symptomlindrende behandling. Betablokkere som propranolol blir da framhevet som et av førstevalgene, i lavest mulig effektive dose.

OVERGANGSALDEEN:

Overgangsalderen (menopausen) er også en fase i livet der det skjer store hormonendringer i kvinnekroppen. Mange kvinner opplever en kortvarig forverring av migrenen i årene rundt overgangsalderen. Deretter er det vanlig med en bedring eller opphør av migrenen hos to av tre kvinner.

Kvinner som gjennomgår en naturlig menopause, blir markant bedre. Derimot kvinner som går over i menopause etter et kirurgisk inngrep, lider ofte mer.

Virkningen av østrogentilskudd for å dempe overgangsplagene har på migrenen, er vanskelig å forutsi.

SENERE I LIVET:

Forekomsten av migrene avtar markant til cirka fem prosent blant kvinner etter 60 års alder. Bare to prosent av alle med migrene opplever debut av plagene etter 65 års alder. Det er viktig å kontakte fastlegene når hodepine oppstår sent i livet, for å utelukke andre årsaker.

PROGNOSER:

Migrene starter vanligvis i ungdommen, bedres under graviditet, blir verre i overgangsalderen for så ofte å gå gradvis over med alderen. Noen kan få mange og plagsomme anfall som påvirker arbeidssituasjonen og det sosiale liv i stor grad. Du må selv passe på for å unngå overforbruk av smertestillende medisiner.

 SYMPTOMER:

En bankende hodepine, følsomhet overfor lys og støy, kvalme, oppkast og manglende energi (letargi) er de vanligste symptomene på et migreneanfall2. Andre symptomer på migrene kan inkludere1,3:

• Magesmerter
• Diaré
• Balanseforstyrrelse og/eller svimmelhet
• Sterk varme- eller kuldefølelse
• Dårlig konsentrasjon
• Følsomhet overfor lukter
• Stivhet i nakke og skuldre
• Svetting
• Tåket syn

Det er verdt å merke seg at det også finnes symptomer som er spesifikke for forskjellige typer migrene. Det er viktig å forstå symptomene dine siden det er helt nødvendig for å få stilt riktig diagnose og få rett behandling2.

TYPER MIGRENE

12 migrenetyper du bør kjenne til….

Det finnes mange forskjellige typer migrene, som vanligvis inkluderer en kraftig, bankende hodepine, oftest på én side av hodet1. Du kan få symptomer noen få dager før et migreneanfall, som endringer i humør, appetitt og energinivåer2. Symptomene dine kan ofte være avhengige av hvilken type migrene du har.

La oss begynne med de tre vanligste migrenetypene.

TRE VANLIGE
MIGRENETYPER:

Migrene uten aura

Migrene uten aura er den vanligste typen migrene3. Et anfall oppleves vanligvis som en kraftig, bankende hodepine, som oftest på én side av hodet, og varer i alt fra fire timer til tre dager3.

Migrene med aura 

Migrene med aura vil si at du kan oppleve aurastadiet før du får en hodepine1. Aura inkluderer en rekke nevrologiske symptomer og kan vare fra 5 til 60 minutter før hodepinen inntreffer4. Aura er et sett med nevrologiske forstyrrelser, som blinde flekker, sløret tale og svimmelhet2.

Migreneaura uten hodepine

Migreneaura uten hodepine inkluderer varseltegnene for migrene – auraen, dvs. nevrologiske forstyrrelser – mens selve hodepinen uteblir5.

ANDRE MIGRENETYPER
HAR ANDRE SYMPTOMER

• Kronisk migrene er når du har hodepine i 15 eller flere dager i løpet av en måned, hvorav 8 dager i måneden preges av migrenesymptomer6.
• Retinal migrene (også kalt okulær migrene) er en type migreneanfall med synstap eller forstyrrelser i ett øye7.
• Abdominal migrene er migrene der smerten kjennes i mageregionen heller enn som hodepine, og gir magesmerter, kvalme og oppkast. Denne migrenetypen er vanligere hos barn8.
• Menstruell migrene er forbundet med kvinnens menstruasjonssyklus, og inntreffer generelt innen et par dager før eller etter mensen9.
• Migrene med hjernestammeaura (tidligere kjent som basilær migrene) som kan gi balansetap, dobbeltsyn, vansker med å snakke og besvimelse10.
• Hemiplegisk migrene er en sjelden, men alvorlig type migrene som gir midlertidig lammelse, vanligvis av den ene siden av kroppen. For enkelte kan aurasymptomene vare i flere uker11.
• Oftalmisk migrene er en annen sjelden migrenetype der det finnes en svakhet i øyemusklene. Det rammer særlig unge mennesker. I tillegg til hodepine opplever man visuelle symptomer som utvidelse av pupillene, problemer med å bevege øynene og at det øvre øyelokket henger12.
• Vestibulær migrene, også kalt migreneutløst svimmelhet, kan gi destabiliserende symptomer som svimmelhet og vertigo13.
• Status migrenosus er en type migrene der hodepinesymptomene varer i tre eller flere dager sammenhengende14. Med denne typen migrene finnes det også en risiko for dehydrering og søvntap som følge av langvarig smerte og oppkast4.
• Å vite hvilken migrenetype du har, eller i det aller minste forstå migrenesymptomene du opplever, kan hjelpe deg og legen din med å få stilt en nøyaktig diagnose og lage en håndteringsplan for best mulig pleie.

HVA SLAGS MIGRENE HAR DU?

Når det finnes så mange forskjellige migrenetyper, er det å få stilt en nøyaktig diagnose av hvilken migrenetype du har selve nøkkelen til god håndtering av sykdommen. Å holde øye med migrenen din ved å bruke en migrenedagbok kan være til hjelp. Det er viktig at legen din forstår akkurat hva du opplever og hvordan migrenen egentlig virker inn på livet ditt.

En hodpinedagbok kan hjelpe deg med å holde oversikt over dette. Ta med det du har notert til legetimen din slik at dere kan gjennomgå det sammen og bli enige om hvilken plan for migrenehåndtering som passer best for deg.
Hvis du alt er klar over at du har migrene og er misfornøyd med din nåværende migrenebehandling, snakk med legen din om hvilke muligheter som er tilgjengelige for deg. Du vil kanskje bestille en oppfølgingstime for å diskutere din nåværende håndteringsplan.

BEHANDLING AV MIGRENE:

Hvis du lider av migrene, bør du vite om alle de mange nyttige behandlingene og teknikkene som er tilgjengelige for deg. For øyeblikket finnes det ingen medisiner som kan avhjelpe de underliggende årsakene til migrene, men det finnes nyttige migrenebehandlinger som kan brukes for å lette migrenesymptomer.

HÅNDTERING AV MIGRENE:

Det første trinnet i migrenehåndtering er å prøve å identifisere, og om mulig unngå, migrenetriggerne dine.

ÅRSAKER OG TRIGGERE:

Man vet ikke nøyaktig hva som er årsakene til migrene, men det antas at endringer i kjemikalier og nerver i hjernen kan spille en rolle i utviklingen av tilstanden1. Under migreneanfall kan disse ubalansene føles som en “hjernekrampe”, noe som kan virke skremmende mens det pågår. Imidlertid kan anfall trigges av mange forskjellige ting, inkludert1-3:

• Alder (Migrene utvikler seg ofte i ungdomsårene og rammer oftest personer i alderen 25-55 år)
• Genetikk (En familiehistorie med migrene kan øke risikoen din)
• Kjønn (Kvinner har opptil tre ganger så stor sannsynlighet for å oppleve migrene enn menn)

HVA KAN
TRIGGE ET MIGRENEATTAKK:

En migrenetrigger kan være alt fra en endring i været til en reaksjon på mat4. Triggere er forskjellige fra person til person, men noen av de vanligste triggerne er beskrevet nedenfor.

Stress:

Fysisk stress og anstrengelser kan fremkalle migrenesymptomer hos enkelte. Dette inkluderer stivhet eller anspenthet i nakke og/eller skuldre; å anstrenge seg eller legge for stort press på seg selv, eller gjøre krevende treningsøvelser, spesielt hvis du ikke er vant til det4.

Sterke følelser, som spenning, angst, sjokk eller anspenthet, samt stress eller depresjon du kan oppleve som følge av disse, kan gi migrene5.

Søvn:

Søvnvanene dine kan ha en innvirkning på migrenen din; endringer i søvnmønstre og avbrutt søvn kan gjøre at du begynner å få migrene oftere. Å få en god natts søvn er veldig viktig, siden for mye eller for lite søvn kan trigge migreneanfall4. Du kan redusere innvirkningen søvn kan ha for å trigge migrene ved å planlegge bedre når du reiser, ikke jobbe utenom vanlig arbeidstid og la være å sove lenger i helgene.

Mat og kosthold:

Frustrerende som det er, inkluderer mat som trigger migrene noen av de tingene de fleste av oss er ekstra glade i, inkludert sjokolade, ost og andre melkeprodukter, sitrusfrukter og sjømat5,6. Hvis du lider av migrene, bør du kanskje også kutte ut tilsetningsstoffer, som søtningsmidlet aspartam og konserveringsmidlet mononatriumglutamat (MSG), siden disse kan være triggere6. Drikker med koffein og alkohol er også kjente migrenetriggere5.

Det kan være fristende å ikke spise eller drikke når du har hodepine, men ikke glem at dehydrering og lavt blodsukker fra matmangel kan begge forårsake migrene5. Så ta godt vare på deg selv og forsøk å huske å spise og drikke.

Sansestimuli:

Alt som påvirker sansene dine – berøring, lukt, smak, syn og hørsel – er en sansestimulus. Mange forskjellige typer sansestimuli kan trigge et migreneanfall. Disse inkluderer5:

• Skarpt lys
• Høye lyder
• Sterke lukter
• Blinkende lys

Miljøfaktorer:

Utover sansestimuli finnes det andre ting i miljøet som kan trigge en migrene. Disse inkluderer5:

• Vær- eller klimaendringer
• Tett eller røykfylt luft

Medisiner:

Utover sansestimuli finnes det andre ting i miljøet som kan trigge en migrene. Disse inkluderer7:

• Visse sovetabletter
• Visse p-piller
• Hormonerstatningsbehandling (HRT)

Hormonene østrogen og progesteron er viktige migrenetriggere for kvinner. Noen kvinner er mer følsomme overfor svingninger i disse hormonene som oppstår i løpet av menstruasjonssyklusen, noe som igjen kan ha en innvirkning på migrene8. Som for alle medisiner er det alltid en god idé å diskutere med legen din hva som er de beste måtene å håndtere migrenen din på, spesielt når du tar hormonbehandling eller p-piller.

IDENTIFISERE
MIGRENETRIGGERE:

Triggere er spesifikke for hver enkelt person, og det er ikke alltid lett å identifisere dem. Forvirrende nok er det ikke alltid de samme trigger fører til migrene, og anfall kan forårsakes av en kombinasjon av triggere5. I begynnelsen kan det være vanskelig å finne ut hvilke triggere som forårsaker migreneanfallene dine, spesielt hvis mer enn én trigger er involvert5. Når du kombinerer et travelt arbeidsliv og sosialt liv med andre medvirkende faktorer, som månedlige menstruasjonsperioder eller forskjellige miljøer, kan det være vrient å sette fingeren på hva som skjer, men med de rette verktøyene for hånden kan du spore migrenetriggerne dine.

SPORE TRIGGERNE DINE
MED EN MIGRENEDAGBOK:

En “migrenedagbok” er en av måtene du kan bruke for å finne ut hvilke triggere du kan ha. Du kan enten laste ned hodepinedagbok fra nett eller bruke en dagbok i papirformat. 

Noen av de tingene du kan spore med en hodepinedagbok er9:

• Dato og klokkeslett da du fikk et anfall
• Type migreneanfall du opplevde
• Medisiner du hadde tatt den dagen

Ta med alt du har notert i hodepinedagboken til legetimene dine. Sammen kan du og legen gå igjennom det du har notert for å identifisere triggere og sette opp en plan over de beste mulige tiltakene for å forhindre migreneanfall.

HÅNDTERING AV MIGRENE:

Det er kanskje ikke alltid du helt kan stanse et migreneanfall, men det kan være ting du kan gjøre for å hjelpe deg med å håndtere det bedre.

FINN
TRIGGERNE DINE:

Kanskje har du allerede en god formening om hva som forårsaker migrene hos deg, men det er likevel alltid lurt å føre en logg. Siden migrenetriggere er spesifikke for hver enkelt person1, kan det å føre en migrenedagbok hjelpe deg med å identifisere vanlige triggere og få en oversikt over den totale innvirkningen migrenen har på dagliglivet ditt.

UNNGÅ
MIGRENETRIGGERE:

Det å leve med migrene er ikke lett, men så snart du kjenner triggerne dine kan det bli lettere for deg å unngå dem. Å unngå triggere kan bli en del av hverdagen din.

Det er virkelig verdt det å fortelle de rundt deg om migrenen din og la dem vite hvor viktig det er for deg å ha så mange migrenefrie dager som mulig, samt hva du må gjøre for å kunne oppnå dette og hvordan de kan være til støtte for deg.

Du vil kanskje ikke kunne kontrollere hvert eneste anfall. Men med god sporing av triggere og håndtering av din migrene, vil du kanskje kunne redusere antallet migreneanfall du opplever.

HÅNDTERE
TRIGGERNE DINE:

Det er mulig at du vil kunne redusere antalet anfall du får ved å identifisere og unngå triggerne dine1, eller i det minste forutse når det er sannsynlig at du vil få et migreneanfall. Imidlertid er det viktig å huske på at triggere ikke alltid gir migrene og at det er usannsynlig at du vil bli helt kvitt migreneanfallene dine.

En enkel og viktig måte å håndtere migrene på er ved å ha en sunn livsstil, regelmessig trening og søvn, faste måltider, samt å sørge for å holde deg godt hydrert. Alt dette kan hjelpe med å kontrollere migrene i tillegg til at de gir mange andre helsefordeler.

MIGRENE
OG ARBEID:

Migrene kan virke inn på alle områder av livet. Hvis du lever med migrene, hvordan takler eller håndterer du migrenesymptomer, triggere og anfall samtidig som du jobber og oppfyller alle forpliktelsene du har? Hvilke tips og råd kan du bruke på arbeidsplassen for å gjøre den så fri som mulig for migrenetriggere?
Vi har bedt to eksperter om å dele sine råd om hvordan man best kan håndtere migrene på arbeidsplassen, og gå gjennom alle de vanligste problemene.

Simon Evans, administrerende direktør for Migraine Action, deler sine råd om hva du, arbeidsgiverne dine og kollegene dine kan gjøre for å skape et arbeidsmiljø hvor man kan leve med migrene.

I disse dager er det i utgangspunktet allerede vanskelig nok å være produktiv på jobb. Innbokser som flyter over, utallige møter og stadige direktemeldinger kan fort gå utover dagens liste over gjøremål. Føy så til det ekstra presset som oppleves av personer som lever med migrene, i tillegg til de mange migrenetriggerne som finnes på de fleste arbeidsplasser, og du vil fort merke stresset – en velkjent migrenetrigger. Så hvordan kan du redusere migrenetriggere og anfall på jobben, samtidig som du øker produktiviteten?

Migreneekspertene professor Sabina Brennan, psykolog fra Trinity College i Dublin som spesialiserer seg på hjernehelse, og Elena Ruiz de la Torre, president for European Headache Alliance, har gitt oss sine topptips for hvordan du kan hjelpe dine kolleger med å forstå hvor stor innvirkning migrene faktisk har, i tillegg til noen godt utprøvde metoder for å redusere migrenetriggere på arbeidsplassen.

“Glem det å jobbe i lunsjpausen eller spise lunsj ved skrivebordet.”

“Nøkkelen er å begynne å ta tilbake kontrollen. La det være du selv som styrer.”

“Vær åpen til arbeidsgiver om din migrene.”

“Det er en nevrologisk sykdom, og du behøver ikke å skamme deg over å

START DAGEN MED POSITIV PESENTASJON:

Sjansene er store for at det første du, som mange andre av oss, gjør når du kommer på jobb er å sjekke e-posten. Våre eksperter tror dette kan være skadelig fordi det distraherer oss fra dagens prioriteter og kan forstyrre timeplanen for hele den dagen.

Professor Sabina Brennan anbefaler deg å starte hver dag med å fullføre en liten oppgave, for å sette en “jeg kan”-tone for resten av dagen. “Få unna én ting på listen din over gjøremål før du i det hele tatt åpner e-posten din”, sier hun. “Hvis du gjør dette hver morgen, vil du snart høste fruktene av det å begynne dagen med en positiv følelse av å ha prestert noe.”

“En følelse av tap av kontroll og fravær av forutsigbarhet kan aktivere en stressrespons”, legger hun til. “Nøkkelen er å begynne å ta tilbake kontrollen. La det være du selv som styrer. Slutt med å automatisk si ja til å hjelpe alle andre med deres oppgaver – slik vil arbeidsdagen din bli mer strukturert og forutsigbar.” Lettere sagt enn gjort, eller hva? Slett ikke, sier Sabina. Hun anbefaler disse enkle endringene for å få en produktiv arbeidsdag:

• Strukturer tiden din så mye du kan, slik at du sjekker e-post, returnerer telefonsamtaler, tar deg av arbeidsoppgaver eller tar deg lunsj og pauser på omtrent samme tid hver dag
• Lag deg en liste over gjøremål der du skriver ting som haster eller har en tidsfrist øverst, og mindre presserende ting nederst
• Fokuser størstedelen av tiden og energien din på tingene på toppen av gjøremålslisten din
• Sjekk e-posten bare til faste tider hver dag, eller annenhver time
• Husk å delegere arbeidsoppgaver når du kan. Du behøver ikke å gjøre alt SELV.

Stress er en velkjent migrenetrigger1, og effektiv håndtering av daglig stress kan hjelpe på migrenen din. “Litt stress kan være en god ting fordi det motiverer oss til å oppnå målene våre og fronte daglige utfordringer”, sier Sabina, “men dårlig håndtert kronisk stress kan gå negativt utover helsen vår og øke risikoen for migreneanfall.”

Så hva bør du gjøre når du kjenner at stressnivået ditt stiger? “Stopp det du holder på med og kom deg i bevegelse”, sier Elena Ruiz de la Torre. “Når du kjenner at du er under press, ta en rask spasertur, helst utendørs. Det kan hende at du føler du ikke har tid til det, men et lite pusterom bør hjelpe deg med å få litt perspektiv slik at du kommer deg tilbake på rett spor.”

Sabina er enig og anbefaler også å bruke mindfulness- og meditasjonsteknikker for å hjelpe med å håndtere stress. “Pust dypt inn flere ganger for å roe ned stressresponsen din”, sier hun. “Dette vil roe ned nervesystemet og hjelpe deg med å bedømme situasjonen bedre. Mindfulness gjør at du forblir i øyeblikket, slik at det er mindre sannsynlig at du fokuserer på mulige negative utfall eller blir enda mer stresset.

SKAP EN ARBEIDSSITUASJON UTEN TRIGGERE:

Små justeringer ved arbeidsstasjonen din kan bidra til å redusere sannsynligheten for at miljøet rundt deg vil trigge et migreneanfall. “Ikke sitt for lenge på samme sted”, sier Elena. “Når du sitter, pass på å holde ryggen din i en god positur og at du ikke sitter sammenkrøket. Eller enda bedre: Prøv en arbeidsstasjon der du kan stå heller enn å sitte. Dataskjermen din skal alltid befinne seg rett foran deg, i øyenivå.”

Professor Sabina Brennan anbefaler andre enkle triks du kan bruke på skrivebordet ditt for å begrense migrenetriggere:

• Juster dataskjermens oppdateringsfrekvens til “høy” for å redusere skjermflimmeret til et minimum
• Plasser skjermen mellom 0,5 og 1 meter fra ansiktet ditt
• Reduser motlyset fra skjermen ved å installere et lysfilter
• Øk skriftstørrelsen eller prosentandelen du bruker til å se dokumenter, slik at øynene dine anstrenger seg mindre
• Hvis du sitter hele dagen, ta pauser med jevne mellomrom for å reise deg og strekke deg, selv om du kanskje trenger å opprette påminnelser for å reise deg fra stolen

Spis en sunn lunsj borte fra arbeidsstasjonen din!!

Både sinn og kropp liker forutsigbarhet, bemerker Professor Sabina Brennan. Akkurat som vi alle har utbytte av en god søvnrutine, er det også viktig å spise på omtrent samme tid hver dag. “Spis en sunn lunsj, helst en uten tilsetningsmidler eller konserveringsmidler”, sier Sabina. “Glem det å jobbe i lunsjpausen eller spise lunsj ved skrivebordet. Et strålende middel mot stress er å komme seg ut i frisk luft så ofte du kan.”

Eller enda bedre: Inviter kollegene dine med på lunsj borte fra skrivebordene deres. Sosialisering vil gi deg og kollegene dine en mulighet til å koble av en stund.

SNAKK MED SJEFEN DIN:

Og sist, men ikke minst: Du bør ikke måtte holde migrene for deg selv på jobben din. Å være åpen med arbeidsgiveren din om en velkjent sykdom – og hvilke ting som kan hjelpe deg med å skape omgivelser som er fri for triggere – kan bidra til å få i gang en dialog og gi en bedre forståelse.

“Det er viktig å erkjenne at migrene er en sykdom, akkurat som astma eller diabetes er sykdommer”, sier Sabina. “Det er en nevrologisk tilstand, og du behøver ikke å skamme deg over å fortelle om migrenen din.”

“Du må ikke føle at du ikke kan åpne opp til arbeidsgiveren din om migrenen”, sier Elena.”Forklar det du vet om triggerne dine, og hvordan dere sammen kan jobbe for å finne en løsning som vil holde produktiviteten din oppe på arbeidsplassen.”

MAT OG MIGRENE:

De som lider av migrene, vet hvor gjennomtrengende smerten er. Men ikke alle er klar over hvordan kosten kan påvirke migrene.

                             MAT 

                                    OG MIGRENE

                 KAFFE OG SJOKOLADE: Mat som kan gi migrene!!! 

De fleste som lider av migrene har hodemigrene, men det finnes også en variant som rammer øynene. Migrene er noe annet og mer enn en vanlig hodepine, og det er en rekke årsaker til at et migreneanfall utløses. Stress, forventninger og menstruasjon er eksempler på situasjoner som kan utløse migrene. At også blodsukkersvingninger kan utløse migrene, er kanskje mindre kjent.

Mat mot migrene

1. Hopp aldri over frokosten! Frokost setter fordøyelsen i sving etter nattens faste, og du får påfyll av frisk energi som holder blodsukkeret konstant.
2. Spis hyppig! Tre-fire timer bør være maksimaal tid mellom to måltider. Vet du at det blir lengre så spis litt frukt eller ta en yoghurt med litt korn oppi. Det viktige er å holde blodsukkeret jevnt.
3. Spis tre hovedmåltider og to mellommåltider hver dag – og pass på at måltidene er så balansert som mulig, det vil si at de både inneholder grovt brød, korn, ris eller rotgrønnsaker, proteinkilder som fisk, magert kjøtt, egg eller soya, og noe fett i form av nøtter, kaldpressede planteoljer eller litt myk margarin.
4. Unngå store måltider med svært mye karbohydrater, slik som masse pasta uten kjøtt eller annet ved siden, eller store mengder godteri. For høyt blodsukker er heller ikke bra for migrenen.
5. Husk også å spise grove karbohydrater før du trener, og en påfyll av karbohydrater, protein og væske etter at du har trent eller vært i aktivitet. En skive grovt brød med skinke på, samt rikelig med vann, er fint i så måte.
6. Kosttilskudd kan også hjelpe. En multivitamin-mineraltablett som både inneholder pantotensyre, riboflavin, vitamin C og E, og magnesium kan hjelpe. Likeledes kan det være verdt å forsøke nattlysolje.

MATVARER SOM KAN UTLØSE MIGRENE:

Du kjenner sikkert kroppen din godt, men det kan av og til være vanskelig å se sammenhengen mellom et migreneutbrudd og den maten du har spist. Her er noen matvarer som kan utløse migrene hos enkelte:

• Ost
• Eddik
• Nøtter
• Sitrusfrukter og -juice
• Bønner
• Bananer
• Plommer
• Rosiner
• Avokado
• Fersk loff og lyst brød
• Pølser, bacon og salami
• Sjokolade
• Rødvin
• Sjampanje

Koffeinholdige drikker (kaffe, te, COLA( 🙂 ), guaranaholdige drikk..

Holde seg borte fra kaffien er vanskelig,er ekstremt  vanskelig ja,men colaen er jeg ferdig med..Jeg hadde en ekstremt dårlig dag etter inntak av et glass med cola i går,som min mann kom med for å fjene kvalmen,og det var som å helle rent sukker ned halsen,(eller kunne like gjerne gjort det),så hoppet fort over igjen,samvittigheten tok meg,ja, men men,,

SKJER ALDRI IGJEN!!!

Tilslutt vil jeg ønske dere en fortsatt FIN TORSDAG og 

VÆR GOD MOT HVERANDRE,OG TA UENDELIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3 <3 <3

God klem Eva!

God Mandag kjære lesere!!

Jeg har hatt ei laaaang natt i smerter og en kropp som helst bare vil snike seg under pleddet igjen,når jeg ser ut vinduet…brrr,men jeg er så takknemlig for at vi har en så stødig og lun leilighet når en hører regnet pisker og slår mot vinduene. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så denne korona krisen som nå har nådd Lyngdal  “med ett smell” etter forrige helg med rumenere som da hadde leid ett av menighetsstedene her (Betania) og det er både skremmende,rart,uvirkelig å se Lyngdal på Tv2 nyhetene og jeg blir urolig for alle de de smittede derfra(foreløpig)ikke bare er herfra,men andre steder i Agder og selv om de nå blir sjekket,så vet en jo ikke ett ordntlig overblikk på hvem de har vært nære eller hvor de har vært uka etter, mtp hvor fort en ser dette smitter og NEI,

Dette er ingen lek og jeg syns rett og slett at ALLE burde bruke munnbind og at det rett og slett burde begynnes med engangshansker over alt i butikkene itillegg til antibacen,for det er mange som tar på ting flere ganger selv om det heter at det en har valgt,må man ta…og ikke minst:HOLD AVSTANDEN!!!

Jeg skulle opprinnelig innlegges imorgen,men siden jeg har hatt en variabel feber de siste dagene,så må jeg vente til jeg er bedre og jeg har ventet såpass lenge nå,at om det blir ei uke fra eller til,så får det bare være så..jeg forstår og respekterer alle restriksjoner som MÅ overholdes og vi har heldigvis engangsmasker innkjøpt,for selv om det som regel er min mann som er og handler,så ser han det som svært viktig å bruke dette i og med at jeg går med en sykdom som er inflammatorisk(konstant crp) og under utredning.

Jeg syns vår kommuneoverlege og ordfører gjør de absolutt rette valg og arbeidet deres er bare til å ta av seg “hetta” for,…VI ER HELDIGE, og det settes enormt stor pris på dem begge!

Jeg pleier legge ut noe om diagnoser rundt fibromyalgi,men idag syns jeg det er viktigere,strengt tatt,å skrive og legge ut litt info fra både Lyngdal kommune og enda en gang hvor viktig det er å holde alle smitteverntiltak…

Søndag morgen var i alt 60 personer bekreftet smittet etter koronautbruddet i Lyngdal.

AGDER: De smittede befinner seg over store deler av Agder.

NRK Sørlandet melder at nok en person i Lyngdal ble bekreftet smittet ved midnatt natt til søndag. Samtidig ble tre personer i Farsund og tre personer i Kristiansand bekreftet smittet. Alle har tilknytning til de religiøse møtene på Betania i Lyngdal.

Akkurat nå pågår det et regionalt krisemøte mellom Lister-kommunene og Lindesnes. Representanter for Folkehelseinstituttet og Fylkesmannen i Agder deltar.

Blant det som skal diskuteres utover dagen, er stenging av skoler. Allerede nå er det klart at hele Vigeland ungdomsskole i Lindesnes må i karantene fra mandag. Årsaken er at elever ved skolen er nærkontakter av smittet fra utbruddet i Lyngdal. Dette gjelder 180 elever og lærere, melder NRK.

Igår kveld var det veldig kaotisk på teststasjonen her i Lyngdal!

Lang ventetid for koronatest: – De fleste tar det greit

LANG KØ: Rigmor Espeland fra Lyngdal Røde Kors passet køen av biler med folk som skulle koronatestes søndag kveld.

Massetestingen av skoleelever og andre som kan ha vært i kontakt med smittede er i gang. Søndag kveld var det timelange køer ved Lyngdalshallen.

RØDE KORS: Mannskaper fra Røde Kors var satt inn for å holde orden på køene.

For eksempel ved Lyngdalshallen, der det i perioder sto femti biler i kø.

Ventetid

Folkene som ventet ved Lyngdalshallen sto faktisk bakerst i køen – etter hvert som de rykket framover, kunne de kjøre av gårde til nye venteplasser langs veien til luftveisklinikken ved Lyngdalsheimen, der testingen foregikk.

– Folk tar det pent. Det er ingen som er sinte, selv om det i øyeblikket sikkert er en times ventetid, sier Rigmor Espeland, som organiserte køen ved Lyngdalshallen. Hun var en av fem Røde Kors-medlemmer som var i aksjon søndag ettermiddag.

– Når de ser køen, velger noe å kjøre hjem, for så å komme tilbake senere, forteller hun.

DETTE VAR DAGENS OVERSKRIFT

(med forbehold om annet nytt ! )

Smitten øker – skoler og barnehager rammes:

Smitteutbruddet i Lyngdal gjør at flere skoler nå må basere seg på hjemmeundervisning. Søndag 16. november ble kommunen kjent med ytterligere 11 nye smittetilfeller. Åtte av disse hos barn.

MASSETESTING: VG kunne mandag morgen fortelle at det var registrert 37 nye smittede. Det viste seg å være feil.

Smitten får både direkte og indirekte konsekvenser for driften av skoler og barnehager. I tillegg påvirkes mange arbeidsplasser, både kommunale og private, når ansatte må være hjemme med barn i karantene eller isolasjon.

Elever og ansatte i karantene:

Skoleledelsen i Lyngdal legger opp til at så mange barn som mulig skal få komme på skolen. Men det er allerede nå klart at flere klasser og lærere tas ut i karantene.

Dette påvirker i første rekke, Årnes skole, Å barneskole, Kvås skole, Lyngdal ungdomsskole og Lyngdal kristne grunnskole, som har elever i kategorien nærkontakt til smittet eller sannsynlig smittet. Det siste fordi alle tilknyttet det fremmedspråklige miljøet hvor dette smitteutbruddet oppsto nå behandles som om de er smittet.

Også et stort antall ansatte ved skolene er satt i karantene. Noe som får konsekvenser for driften. Dette er hovedårsaken til at også Lyngdal ungdomsskole og Lyngdal kristne grunnskole legger opp til hjemmeundervisning. Dette gjelder delvis også for Årnes skole.

Den interkommunale ungdomsskolen på Byremo legger også opp til hjemmeundervisning mandag 16. november. Dette er en skole med elever fra Hægebostad kommune, hvor det er påvist smitte. Her er det også usikkerhet knyttet til skoleskyssen. I første omgang blir det hjemmeundervisning kun mandag, i påvente av en avklaring.

Driften ved Berge barneskole er ikke direkte påvirket.

Byremo og Konsmo barnehager, Byremo barneskule og Konsmo skole, er så langt ikke påvirket.

Skolene i Lyngdal er fortsatt på gult nivå. Det innebærer blant annet forsterket renhold. Kohortene er de samme.

Faråna og Nygård barnehage rammet:

Når det gjelder driften av barnehagene er det Faråna og Nygård barnehage som er direkte påvirket. Her er til sammen 120 barn og 40 ansatte testet.

Virksomhetsleder for barnehagene, Bente Ingebretsen, opplyser at avdelingene som er berørt i Faråna og Nygård holder stengt mandag 16. november. Hva som skjer videre avklares når prøvesvar foreligger.

De resterende avdelingene i disse to barnehagene samt de andre barnehagene kommunen har vanlig drift.

Uoversiktlig:

Så langt er rundt 300 barnehagebarn og skolebarn testet. Fram til flere svar foreligger karakteriserer kommuneoverlege Henriette Pettersen situasjonen som uoversiktlig.

Formannskapet orientert:

Formannskapet ble søndag kveld orientert om smittesituasjonen i et ekstraordinært møte på Teams. Det ble ikke fattet noe vedtak søndag kveld, men det skal utarbeides en hastesak som skal legges fram for kommunestyret mandag 16. november der det anbefales å forlenge forbudet mot arrangementer og samlinger i kultur, idrett og menigheter med en uke. Altså gjeldende til og med mandag 23. november. Detaljene blir det da opp til kommunestyret å vedta.

Det gjeldende påbudet er et hastevedtak hjemlet i smittevernloven §4-1.

På grunn av felles bo- og arbeidsmarked gjelder påbudet også i Hægebostad og Kvinesdal kommuner. Flekkefjord kommune har ikke iverksatt noe tilsvarende pålegg.

Søndag formiddag var det også nytt regionalt krisemøte, som også inkluderte Lindesnes kommune og fylkesmannens beredskapsavdeling. Der var det enighet om at hver enkelt kommune iverksetter tiltak tilpasset sin situasjon.

Ikke ring legevakten unødig:

Tiltakene som nå er iverksatt handler først og fremst om å få oversikt og kontroll på situasjonen. Innbyggerne bes derfor om å ikke ringe legevakten unødig med spørsmål om testing og korona. Dette sprenger kapasiteten og kan i verste fall også medføre at personer med et sykdomsforløp ikke kommer gjennom.

Om smitten:

Dette er et stort utbrudd, og derfor kan tallet på antall smittede fort variere alt etter hvilke kilder informasjonen hentes fra. Ettersom tallet hele tiden er i bevegelse. Tallet i seg selv er derfor ikke så viktig, utover det faktum at det tegner et bilde av en alvorlig situasjon.

Utfordrende kartlegging:

Kriseledelsen i Lyngdal uttrykker stor bekymring over språkbarrierene som smittesporingsteamet møter i kontakten med miljøet hvor smitteutbruddet oppsto, og at miljøet i tillegg framstår som lukket.

I en tidlig fase ble kommunen også kjent med at pålagt isolasjon ikke ble overholdt. Slike brudd på smittevernloven vil bli konsekvent politianmeldt.

Ute av kontroll:

Så mange smittetilfeller gjør situasjonen uoversiktlig, og smittesporingsarbeidet komplisert. Det dreier seg nå om et stort antall nærkontakter som må pålegges karantene.

Det er ikke lenger kontroll på smittesituasjonen i Lyngdal kommune.

Innfører munnbind:

Lyngdal kommune er fortsatt på gult nivå, og innbyggerne bes om å følge gjeldende nasjonale retningslinjer. Det er ikke iverksatt nye inngripende lokale tiltak i Lyngdal. Men helsetjenesten anmoder nå alle besøkende til Lyngdal helsehus, omsorgsboliger og institusjoner om å bruke munnbind. Gjeldende fra onsdag 11. november skal ansatte i hjemmetjenesten og institusjonstjenester bruke munnbind når de er i kontakt med tjenestemottagere og pasienter.

Nasjonale føringer

Kriseledelsen erkjenner at det tidvis kan virke forvirrende at innbyggerne bes om å holde seg mest mulig hjemme, samtidig som samfunnet for øvrig er relativt åpent. Dette stiller større krav til den enkelte om å tenke gjennom egen situasjon og egne handlinger. Ansvaret hviler med andre ord i stor grad på hver enkelt om å følge de rådene som gis, samtidig som det er iverksatt noen klare begrensninger. Da særlig for sammenkomster og arrangementer:

For private sammenkomster på offentlige steder og i leide lokaler kan det være inntil 20 personer.På andre typer arrangementer kan det være flere. Grensen er da inntil 50 personer på innendørs arrangementer uten fastmonterte seter.På arrangementer hvor alle i publikum sitter i fastmonterte seter kan det være inntil 200 personer. NB! Kirkebenker og lignende defineres ikke som fastmonterte seter.Når det gjelder uteliv har regjeringen innført skjenkstopp kl. 24, og serveringssteder med skjenkebevilling kan ikke slippe inn nye gjester etter kl. 22.

Avstand, karantene og isolering:

Kommuneoverlege Henriette Pettersen presiserer hva isolasjon og karantene innebærer:

«En smittet person settes i ti dagers isolasjon, og dennes nærkontakter pålegges ti dagers karantene. Det er smittesporingsteamet som definerer nærkontaktene, og som pålegger karantene. Dette er ikke noe den enkelte selv avgjør», sier Pettersen.

Mer enn noensinne trenger vi hverandre,vise hensyn og ta alle smittevernregler,karantenepåbud og isolasjon på ramme alvor,for det er kjempemange som skikkelig skremt og redde,eller de fleste tilfeller vanskelig å beholde roen pga dette så jeg setter ett punktum idag med ett godt håp og tro at dette vil snu seg til det bedre,meeeen…

“VÆR SÅ SNILL Å TA ENDA MER GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG ALLE DINE MEDMENNESKER RUNDT DEG FOR SAMMEN ER VI STERKE”!!!

GOD KLEM EVA <3

GOD SØNDAG KJÆRE LESERE!

Søndag morgen og jeg popper opp nøyaktig kl 08.00,merkelig nok,men jeg kom på og har tenkt mange ganger på hva som ble gjort da jeg fikk diagnosen,menn som mange flere antatt diagnosisterte enn vi tror og hva 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Professor/overlege dr. med. smerteforsker, spesialist i allmennmedisin og psykiatri NTNU. Leder av Norsk Forening for Smertemedisin,fortalte i ett avisutdrag ang:

 De nye kriteriene kan nå skåres på spørreskjema 

Jeg har flere ganger tenkt over og ikke minst, HØRT, at det er mest oss kvinner som har diagnosen Fibromyalgi,men hva betyr alle smerter bak dette navnet og i den nyeste forskning at det er flere kriterier som gjør at mange flere Menn også får diagnosen…..

Jeg begynner med symptomene:

SYMPTOMER:

Symptomene på fibromyalgi kan være mange.

Har du vanligvis vært et overskuddsmenneske, for så å oppleve at du klarer mindre og har vondt flere steder i kroppen? Da kan det hende du har fibromyalgi uten å vite det.

Noen av de vanligste symptomene:

– Smerte: dyp, intens, verkende, sviende og/eller brennende
– Stivhet: ofte verst om morgenen
– Barometri: forverring ved værskifte
– Indre frost
– Hodepine
– Nummenhet og hovenhetsfølelse: gjerne hender og føtter
– Synsforstyrrelser
– Fordøyelsesproblemer og irritabel tykktarm
– Forverring ved uvant fysisk aktivitet
– Forverring ved fysisk og psykisk stress
– Tretthet, utmattelse og overfølsomhet
– Søvnproblemer, oppstykket søvn
– Depresjon, angst, opplevelse av å ha «klump» i halsen
– Glemsomhet, konsentrasjonsvansker, finner ikke ord
– Øresus, munntørrhet
– Svimmelhet, kvalme
– Hyppig vannlating

Det kom frem i Dagens Medisin(avis) i Oktober i år, så ikke så gammel artikkel akkurat og syns det var interressant å sette seg litt mer inn i :

NYE KRITERIER: De nye kriterinene for fibromyalgi-diagnosen avdekker at to til én av dem som rammes er kvinner. Dette står i sterk kontrast til hva man tildligere har antatt og kan bety at mange menn med fibromyalgi er udiagnostiserte. 

Fibromyalgi: Nye kriterier gjør at mange flere menn får diagnosen:

– Vi håper det skal gjøre sykdommen litt mer anerkjent blant leger, sier leder i Norges Fibromyalgi Forbund..

Fibromyalgi er en kombinasjon av smerte og tilstedeværelsen av mer enn én diagnose, også kjent som komorbide plager. Dette kan være fatigue, søvnproblemer, kognitiv dysfunksjon, depressive symptomer, irritabel tarm og hodepine.

Til nå har de aller fleste som har fått diagnosen fibromyalgi, vært kvinner. I 2016 kom nye kriterier for diagnosen. De skal gjøre at flere får riktig diagnose og behandling.

Norske forskere har undersøkt kriteriene i en ny studie. Resultatene viser at de vil ha stor påvirkning på hvem som blir diagnostisert med fibromyalgi, ifølge Dagens Medisin, som først omtalte studien.

– Vi ser positivt på at det er nye kriterier, og håper det skal gjøre sykdommen litt mer anerkjent blant leger, sier leder i Norges Fibromyalgi Forbund, Elisabeth W. Thomassen, til forskning.no.

Nye fibromyalgi-kriterier endrer hvordan fibromyalgi forstås, diagnostiseres og behandles!

Skrevet av Egil A. Fors, Professor/overlege dr. med. smerteforsker, spesialist i allmennmedisin og psykiatri NTNU. Leder av Norsk Forening for Smertemedisin.

Bakgrunn I 1990 ble det utviklet et kriteriesett for å diagnostisere fibromyalgi etter et samarbeid mellom 16 amerikanske sentre for revmatiske sykdommer. Dette var de gamle, kjente ACR1990 kriteriene som har vært mye brukt siden da. De definerte fibromyalgi som kronisk, utbredt smerte (CWP) i 11 av 18 forhåndsdefinerte smertefulle, ømme trykkpunkter, også kalt tenderpunkter (Wolfe et al., 1990). Disse kriteriene fungerte bra i mange år, men ble etter hvert mer og mer kritisert i både klinisk praksis og forskning fra ca. 1998-2000. På bakgrunn av denne kritikken har det nå kommet nye fibromyalgikriterier som også kan brukes på norsk (Fors et al., 2020). Det viste seg at mange leger ikke forsto hvordan de skulle undersøke tenderpunktene skikkelig eller de nektet å gjøre det, og det ble sjelden utført en korrekt evaluering av dem. I tillegg tolkes ømme punkter oftest som muskelskade, mens moderne forskning hevder at endringer i sentralnervemekanismer er mer sannsynlige årsaker til fibromyalgi-symptomene. En annen begrensning med de gamle ACR 1990-kriteriene var at de ikke vurderte andre symptomer enn smerte, for det er klart at fibromyalgi også medfører f.eks. tretthet, søvnforstyrrelser,hukommelsesplager, hodepine, irritabel tarm, hyppig vannlatning og periodevis depressive tanker. Et ekstra problem med 1990-kriteriene har vært at de ikke vurderer alvorlighetsgraden av FM-symptomer. Dermed har det vært vanskelig å måle «hvor mye» fibromyalgi man har eller evaluere endringer av FM-plager over tid. Tidligere kunne man bare fastslå om pasientene hadde «fibromyalgi eller ikke», altså på en 2-delt «ja eller nei» måte. Med de nye kriteriene er det nå mulig å måle hvor mye fibromyalgi personen har. På bakgrunn av kritikken av de gamle ACR1990-kriteriene vokste det derfor fram et behov for nye kriterier.

Nye kriterier I 2010 kom det nye kriterier for diagnostisering og måling av alvorlighetsgrad ved fibromyalgi som senere ble revidert og oppdatert i 2011 og 2016 (Wolfe et al., 2016). Disse endret definisjonen og faktisk også forståelsen av fibromyalgi ved at de inkluderte andre viktige symptomer i tillegg til smerte. De nye kriteriene kan nå skåres på spørreskjema som legen vurderer sammen med pasienten i forhold til annen relevant bakgrunn og sykehistorie. For å måle smerter skåres spørreskjemaet i forhold til hvor utbredt smertene er ifølge 19 forhåndsbestemte områder på kroppen. Smerteskalaen kan derfor skåres med verdier fra 0 til 19. Dette utgjør et mål på hvor omfattende og utbredte smertene er, men ikke hvor intense de er, på en såkalt «Widespread Pain Index» (WPI). I tillegg til smerteskalaen skal også andre symptomer skåres og måles. Dette utgjør den såkalte «symptom-skåre-skalaen» (SSS) som måles fra 0 til 12. Summen av WPI og SSS kalles «Fibromyalgia Severity (FS) score» (fra 0 til 31) fra den originale utgaven, men vi kan kalle den for «fibromyalgi skåren» (FS). Begrepet «fibromyalgianess skåre» er også brukt om fibromyalgi-skåren, som kan oversettes med «skåre for «fibromyalgilignende symptomer». Dette er ut ifra tankegangen om at andre personer enn fibromyalgi-pasienter også kan ha «fibromyalgilignende plager», for eksempel krigsveteraner med posttraumautisk stresslidelse (PTSD), enkelte ME-pasienter, kreftpasienter etter cellegift, stråling og kirurgi, med flere. 

De nye kriteriene kan brukes i både forskning og klinisk diagnostikk på legekontoret, og kalles derfor i orginalspråket for «fibromyalgia survey & diagnostic criteria» (FSDC). Kriteriene har ikke fått et endelig navn på norsk, kanskje medlemmene i Norges Fibromyalgi Forbund kan hjelpe til med det? Skal vi kalle dem «Fibromyalgikriteriene for forskning og diagnostikk»? Det er vel for tungvint. Hva med FM2016-kriteriene? Andre forslag? Vi kan ikke kalle dem ACR2016-kriteriene for ACR (American College of Rheumatology») har ikke bidratt til å lage dem. De nye kriteriene er oversatt til flere språk, blant annet tysk, spansk, persisk/farsi, japansk, tyrkisk, fransk og koreansk og er kvalitetssikret og validert i disse populasjonene. De nyeFM2016-kriteriene er kvalitetssikret, utprøvd og validert på norsk, både for klinisk praksis og forskning. Det at de er validert og kvalitetssikret betyr at de er sammenlignbare med de gamle fibromyalgikriteriene fra 1990 og kan brukes i stedet for dem. De gir en raskere, mer treffsikker og mer praktisk tilnærming for å identifisere potensielle fibromyalgitilfeller enn tidligere, og er selvsagt mer praktisk å bruke i større databaser og forskningsprosjekter. Det beste vil antagelig likevel være å bruke både de gamle og nye samtidig for å få den optimale fibromyalgi-diagnostikken.

Praktisk bruk: Det har vært en endring i oppfatningen av hva fibromyalgi egentlig er. Fibromyalgi regnes etter dagens syn ikke bare som en smertetilstand, men et syndrom eller en kombinasjon av smerte og tilleggsplager som fatigue, søvnproblemer, hukommelses- og konsentrasjonsplager, depressive symptomer, irritabel tarm og hodepine. Fibromyalgi kan derfor ikke diagnostiseres på gammelmåten ved bare å måle mekanisk smerte og trykkømhet i tenderpunkter som i 1990-kriteriene. Med de nye kriteriene kan pasienten altså skåre utbredte smerter på en gradert skala eller indeks («widespread pain index») fra 0 til 19, + andre symptomer (symptom skåre-skala (SSS) fra 0 til 12 som summeres til en 0-31 «Fibromyalgi skåre» i et spørreskjema. Fibromyalgidiagnosen er oppfylt dersom følgende betingelser er oppfylt: (1) WPI ? 7 og SSS-poengsummen ? 5, eller WPI er 4-6 pluss SSS-score ? 9. Smerter, slitenhet/ fatigue, søvnproblemer og hukommelsesvansker må vært til stede den siste uka, mens hodepine, irritabel tarm og depressive symptomer må ha forekommet i løpet av siste 6 mnd. (2) Symptomer må ha vært stabile i minst tre måneder. (3) Smertene må være utbredte i hele kroppen, det vil si i minst 4 av 5 regioner. Dette vil i praksis være i overkropp og underkropp på begge sider og/eller i ryggsøylen. Det tidligere kravet om at pasienten ikke kunne ha andre tilstander som kunne forklare smertene er fjernet. Skåringsskjemaet og hvordan det skåres finner du i faktaboksene. Leger kan bruke dette i diagnostikk sammen med pasienten, men skjemaet med 2016-kriteriene kan også brukes i forskning og større befolkningsundersøkelser. En fordel med de nye kriteriene er at de kan synliggjøre forskjellen på ulike grader av fibromyalgi f.eks fra «null/0», «mild», «moderat» og «alvorlig grad» av fibromyalgi, hvor en fibromyalgi skåre (FS) på minst 12 kan regnes som en slags grense for svak fibromyalgi, mens 31 viser en meget alvorlig fibromyalgi. Grensene (cut-offen) for moderat og alvorlig er fibromyalgi er ikke endelig fastsatt. Oppsummering og konklusjon De nye FM2016-kriteriene er klinisk nyttig for både pasienten og legen, men også for NAV som skal vurdere fibromyalgi-pasientenes trygdeytelser, spesielt fordi fibromyalgi nå kan skaleres etter alvorlighetsgrad. Noe som skiller det nye kriteriesettet fra det gamle er også treffsikkerheten, hvor man med de gamle kriteriene kunne ha stor variasjon i diagnostiseringen mellom forskjellige leger og annet helsepersonell. Med de nye kriteriene er det heller ingen diagnoser som kan ekskludere fibromyalgi. Dette betyr at det er mulig å ha både fibromyalgi og andre lidelser samtidig, f.eks. RA/ leddgikt, artrose, depresjon, lupus etc. Fibromyalgi kan være en konsekvens av en annen lidelse eller sykdom, altså sekundærdiagnose eller assosiert med den uten sikker årsak/virkning. Fibromyalgi kan komme etter f.eks. leddgikt, og da er det mulig å behandle begge diagnosene på en bedre måte, men fibromyalgi kan også være en egen sykdom i kraft av seg selv. De nye FM2016- kriteriene kan stå «på egne bein», mens de gamle ACR1990 (tenderpunkt)-kriteriene kan brukes i tillegg til de nye, men ikke stå alene i diagnostikken. En stor endring med de nye kriteriene er også at fibromyalgi kan skåres i et selvrapporterings-spørreskjema, men lege må i tillegg sjekke bakgrunnsfaktorer og annen sykehistorie. 

(Egil A Fors sitt skjema kan sees om du søker dette opp)

Forskerne sammenlignet 120 personer, som alle var diagnostisert med fibromyalgi ut ifra de gamle kriteriene. Deretter ble de vurdert opp mot de nye kriteriene.

Den største forskjellen mellom gamle diagnosekriterier og de nye som kom i 2016, er at legene ikke lenger kun skal lete etter bestemte betente punkter på kroppen for å stille diagnose. Disse ble kalt «triggerpunkter». Fra nå skal det benyttes et skjema for å finne ut hvilke symptomer pasienten har.

Blant annet kan symptomene være utmattelse, konsentrasjonsvansker, søvnproblemer, hodepine, depresjonssymptomer og irritabel tarm-syndrom, skriver Dagens Medisin.

– Den gamle måten å tenke på var at fibromyalgi var en betennelse, eller en revmatisk sykdom uten betennelse. Nå tenker vi at det er en overfølsomhet i nervesystemet som gjør det vanskelig å regulere smerter, sier Egil A. Fors til Dagens Medisin.

Han er professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU, og en av forskerne bak studien.

FIBROMYALGI

• Norges Fibromyalgi Forbund antar at det i Norge finnes mer enn 160.000 fibromyalgirammede, eller at sykdommen rammer 3,2 prosent av befolkningen.
• Fibromyalgi er etter dagens forståelse ikke bare en smertetilstand, men en kombinasjon av smerte og komorbide plager som fatigue, søvnproblemer, kognitive dysfunksjon, depressive symptomer, irritabel tarm og hodepine.
• Smertene skal være utbredt, definert som til stede i fire av fem kroppsregioner.
• Smertene skal ha vært stabile i minst tre måneder.
• Pasienten kan skåre utbredte smerter (Widespread Pain Index) 0-19, + komorbide symptomer (Symptom Severity Score) 0-12 som summeres til en 0-31 «Fibromyalgi skåre» (fibromyalgia severity score) i et spørreskjema.
• De nye kriteriene åpner for en gradering fra 0-31 i alvorlighetsgrad, noe som er klinisk nyttig både for pasienten og for legen, som for eksempel skal skrive en erklæring til Nav.

Stor økning i menn som får diagnosen:

Noe av det som i praksis skiller de gamle og nye kriteriene er hvem som får diagnosen. Med de gamle kriteriene var ni av ti som fikk diagnosen fibromyalgi, kvinner.

– Med de nye kriteriene er balansen to til én. Derfor er det nærliggende å tro at mange menn går rundt med symptombilder som seiler under andre flagg, sier Fors.

Dessuten har fibromyalgi hatt status som en kvinnesykdom, mener Elisabeth W. Thomassen i Norges Fibromyalgi Forbund.

– Leger har ikke villet sette diagnosen fibromyalgi på menn fordi det er en «kvinnesykdom».

– Men det er faktisk ganske mange menn som har diagnosen også per i dag, legger hun til.

Norges Fibromyalgi Forbund anslår at flere enn 160 000 nordmenn har diagnosen, ut fra tall fra Helseundersøkelsen i Trøndelag.

Objektive mål:

Fibromyalgi har lenge vært ansett en lite håndfast diagnose. Men i motsetning til før mener forskere nå at det finnes objektive mål som kjennetegner pasienter med fibromyalgi. Det har ført til en større anerkjennelse av diagnosen, mener Fors.

Blant annet skal det handle om en substans i spinalvæsken, væsken som omgir ryggraden. Substansen kalles substansP, og regulerer smerte. Personer med fibromyalgi har en økt forekomst av substansP.

Legene kan ifølge Fors også måle overømfintlighet i nervesystemet hos personer med fibromyalgi.

– Om man for eksempel påfører smerter i venstre hånd hos en frisk person, vil smerten forsvinne hvis man utsetter et annet område, for eksempel høyre ankel, med mer smerte. Dette kalles «conditioned pain modulation», CPM. Dette vil ikke skje fibromyalgipasienter som har en dempet CPM sammenlignet med sunne kontroller, forklarer Fors til Dagens Medisin.

– Enklere for pasienter og leger

Skjemaet for ulike plager skal gjøre det lettere for leger å både stille en diagnose og gi riktig behandling, ifølge forskerne bak studien.

Thomassen i Norsk Fibromyalgi Forbund er enig.

– Det gjør det nok, fordi pasientene får tenkt gjennom spørsmålene på forhånd, og må ikke svare helt plutselig. Det blir lettere både for leger og pasienter, tror jeg.

Hun håper også at de nye diagnosekriteriene vil gjøre at fibromyalgi blir ansett som mindre ullent og diffust.

– Jeg håper virkelig det blir bedre. Men ullent er det fordi det ikke er funn på blodprøver eller andre prøver. Det er bare de sammensatte kriteriene som legene har som gir utslaget. Det er ikke noen blodprøver som bekrefter det, sier hun. Nå ser det altså ut til at kriteriene blir mer håndfaste.

Forsøk på blodprøve:

Amerikanske forskere mente i 2019 at de hadde funnet en blodprøve som kunne brukes til å diagnostisere fibromyalgi. Egil A. Fors kommenterte resultatene i en artikkel hos forskning.no – og uttrykte skepsis.

– Vi trenger ikke å avvise det helt, men det har ikke vært nevnt noe særlig i fagmiljøet, sa han da.

Uansett syns han resultatene var spennende.

– Denne studien har ikke tatt for seg et stort materiale, men funnene er lovende. Det vil være spennende dersom de klarer å gjenta disse funnene med et større materiale, sa Fors.

De nye diagnosekriteriene inneholder altså ingen blodprøve, men Fors mener at de nye diagnosesystemet er et godt instrument. Han sier også at leger flest mener de fungerer.

Jeg vil legge ved ett par bilder der du kan se alle “triggerpunkt” på kroppen til dem med fibromyalgi..

Fibromyalgi kan oppdages i blodprøve, ifølge amerikanske forskere:

 Norsk forsker er skeptisk…

Fibromyalgi er en kronisk smertetilstand som påvirker bindevev, muskler, leddbånd og sener. Diagnosen slår ikke ut på prøver. Forskerne bak en ny studie håper at funnene deres kan bidra til en enkel og rask diagnose.

De amerikanske forskerne hevder nemlig å ha oppdaget en såkalt molekylær signatur i blodet hos pasienter med fibromyalgi.

Personer med sykdommen har ofte blitt feildiagnostisert eller udiagnostisert. Hovedforskeren bak studien, Kevin Hack Shaw, håper at funnet kan være et vendepunkt for pasienter og at det vil bli lettere å få riktig behandling og gode råd om hvordan man håndterer kroniske smerter.

– Vi finner klare metabolske mønstre i blodet til et dusin pasienter med fibromyalgi. Dette bringer oss nærmere en blodprøve enn vi noensinne har vært, sier Hackshaw i en pressemelding.

Vanskelig å diagnostisere..

For å diagnostisere fibromyalgi er leger avhengige av hva pasienten selv forteller om symptomene sine. Etter det tar legen en fysisk vurdering av pasientens smerte, med fokus på spesifikke punkter.

– Fibromyalgi er for øyeblikket uhelbredelig. Selv om behandlingen er begrenset til trening, opplæring og antidepressiva, er det en mange fordeler ved å få en nøyaktig diagnose, forteller Hackshaw.

En diagnose kan utelukke andre sykdommer, bekrefte at pasientens smerter og symptomer er reelle og gjøre at det blir lettere for leger å gjenkjenne hva det er og på den måten finne en passende behandling.

– Ingenting er verre enn å være i en gråsone hvor du ikke vet hvilken sykdom du har, sier en annen forsker bak studien, Luis Rodriguez-Saona, i samme pressemelding.

Rundt 3 til 5 prosent av Norges befolkning har sykdommen. Rundt 90 prosent av dem er kvinner. Årsaken til hvorfor man utvikler den er ukjent.

Oppdaget klare mønstre…

– Omtrent 40 prosent av pasienter som går på sterke smertestillende på grunn av kroniske smerter, møter kriteriene for å bli diagnostisert med fibromyalgi. Smertestillende vil ofte gjøre sykdommen verre, og absolutt ikke bedre, forteller Rodriguez-Saona.

Neste steg for forskerne er en større klinisk test for å se om det de oppdaget i denne studien kan repeteres.

Den nye studien tok for seg 50 personer med fibromyalgi, 29 med leddgikt, 19 som hadde artrose og 23 med lupus.

Forskerne undersøkte blodprøver fra hver deltaker ved hjelp av en teknikk som kalles vibrasjonsspektroskopi. Forskere oppdaget klare mønstre som konsekvent skilte de med fibromyalgi fra de med lignende lidelser.

Først analyserte forskerne blodprøver fra deltagere med ulike sykdommer som de allerede visste om, så kunne de se om det var et mønster for hver diagnose videre. De andre blodprøvene ble testet uten at forskerne visste om deltagernes diagnoser. Forskerne klarte å finne den aktuelle sykdommen basert på blodprøvene.

Forskeren Rodriguez-Saona ønsker i neste runde å undersøke 150 til 200 personer per sykdomsgruppe for å se om funnene deres er vil fungere i en større, mer mangfoldig gruppe.

Kanskje kan arbeidet føre til identifisering av et bestemt protein eller en syre eller en kombinasjon av molekyler som er knyttet til fibromyalgi, sier Rodriguez-Saona.

Skeptisk til resultatet….

Professor Egil Andreas Fors ved NTNU Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie er skeptisk til resultatet.

– Vi trenger ikke å avvise det helt, men det har ikke vært nevnt noe særlig i fagmiljøet, sier Fors til forskning.no.

Blant annet hevder den nye studien å kunne skille mellom fibromyalgi og andre sykdommer.

– Dette er lite forsket på, så det ikke så mye annet man kan sammenligne funnene med, forklarer Fors.

Det er fremdeles vanskelig å skille mellom fibromyalgi og andre sykdommer. Mange pasienter kan ha flere sykdommer samtidig eller utvikle en til etter hvert.

– Det er vanskelig å si om en pasient har leddgikt eller fibromyalgi, for det går an å ha begge deler. Derfor er det vanskelig å trekke ut noe eksklusivt fra en blodprøver, sier Fors.

Han mener likevel studien er interessant, og kan være et godt bidrag til forskning videre.

– Denne studien har ikke tatt for seg et stort materiale, men funnene er lovende. Det vil være spennende dersom de klarer å gjenta disse funnene med et større materiale, sier Fors.

( fra Dagens Medisin og NFF)

Jaja,jeg lar forskere være forskere og er bare kanonflott om de kan finne ut av fibromyalgi gjennom en blodprøve og skjemaer,og det er vanlig med at det er kun vi kvinner som snakker ut om denne diagnosen på gruppene,men jeg håper at menn også nå kan komme lengre “frem i lyset” mtp Fibromyalgi,for er ikke bare oss kvinner selv m den største andelen er det 🙂

Jeg ønsker alle sammen en velsignet flott Søndag med deres nærmeste og vær så snill å ta kjempegodt vare på deg selv/hverandre!! <3

God klem Eva 🙂

God Fredag alle sammen!!

Tankene mine flyr veldig for tida,mens jeg merker at kroppen ikke helt vil følge med..Hodet mitt gruer seg vilt for innleggelsen på Tirsdag,men kroppen gleder seg vilt!! :/

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Legen har tatt mye blodprøver,jeg våkner opp og ned i form,hevelser fra albuer og ut i hendene,nettene er lange og orken er minimal selv om det hjelper å bruke hodet mitt litt rundt både fibro og alle dens evnt tilleggsdiagnoser,men lurer på å skrive litt om meg selv idag,fra jeg først fikk fibro og frem til idag….Hvem er Eva??

Da jeg var 2 ½ år begynte det  med hjernehinnebetennele,med livet i en tynn tråd…..Jeg husker ingenting,men har skjønt dette har bitt seg godt merke hos mine foreldre…Ja,jeg hadde nok aldri klart å glemme sånt selv!!

Crp`en min er aldri normal og midt i denne pandemien så er tankene mine kanskje litt negative mtp at ingen av de nærmeste kan få være eller komme på besøk,med mindre det er for en røyk på utsiden om jeg i det hele tatt får lov til det….puhh..mye tanker og det er absolutt ikke mening å være negativ:)

Jeg forstår at de må ta restriksjoner,ja mer enn noen gang…!!!

Jeg begynte livet mitt på hesteryggen,som har fulgt meg siden før jeg begynte på skolen og jeg har nok ikke tall på alle sjanser og fall jeg har hatt,men det var noe jeg også elsket/elsker å koble ut med,akkurat som med fotballen som skrives om lengre nede:) Det herligste jeg vet………

Jeg var 17 da jeg,eller mamma og de tok meg med til spesialist i Kristiansand for å finne ut av dette og tok ikke lang tid etter han hadde tatt 2-3 plasser at diagnosen ikke var under tvil,men jeg tenkte ikke noe mer over det…Jeg var jo bare 17 og levde ett ungdomsliv som alle andre,selv om jeg mange ganger kjenner venstre skulder godt(slitasje i)som jeg vet jeg gikk og bar trombonen hver 17.Mai og andre tilstelniner,men 17.Mai marsjerte vi fra sentrum og opp til Kvås som blir hele 17 km. Det ble tyngre…….

Jeg ble fortere sliten og fotballen som jeg var så uendelig glad i og lagt mye arbeid i,takket være min bror og kone som trenere for meg i den tiden,men jeg ville ikke klage,for fotball var jo så gøy,og det syns jeg så absolutt enda,men nå blir det Liverpool fra tv skjermen i det minste 😉 YNWA <3

Jeg fikk plutselig problemer med magesyre og magen generellt og visste ikke da at det het halsbrann,men sa bare det brant sånn,så jeg fikk mi mor med til gastroskopi i Lyngdal for at noen skulle holde meg i hånda..Jeg var fortsatt bare 17 og husker at jeg brakk meg noe enormt,så det endte med at mamma måtte sette seg før ho besvimte,men endte med at jeg fikk konstatert både IBS og refluksøsofagitt og ikke minst ett a4 ark på hva jeg burde holde meg borte fra etc,men har ikke vært flink til å følge det,for jeg mente at en like godt kunne slutte å leve hvis jeg skulle følge alt dette,men er ikke før i senere voksen tid magen har gitt meg beskjeder om hva som er veldig galt og ikke,så prøver følge kroppens signaler så godt jeg kan 🙂

Det er nå jeg ser hvor mye gutten min og setter pris på det,som daglig trener,uansett vær eller uavhengig av treninger…Ja han er som meg…Elsker gymtimene og fotball så fort det bare lar seg gjøre,men han har heldigvis ikke fått noen vansker med kroppen enda,han er 16,men jeg tror han kan fortsette i det uendelige,for det som gjorde det så flott for meg som det og gjør for min sønn,er at en kobler ut og han er blitt knallflink 🙂 <3 *STOLT*!!!!!!!

Jeg begynte å fokusere mer på skolen for n.te gang og ble sittende med 16 åringene da jeg var 18,men en plass måtte jeg få begynt og bare det var ett skikkelig kav og ork hver morgen og slutte på dagene..ellers elsket jeg skolen for kroppen var noe som interreserte meg mest så var i alle timer som het “humanbiologi” ihvertfall 🙂 

Jeg tror,eller vet vel at mine foreldre kanskje ikke var så glad i at jeg ville ha ett friår etter å ha begynt litt på grunnkurs “Helse og Sosial” for de mente jeg var så flink,at jeg måtte stå på osv..men dette trengte bare ikke gjennom,for jeg så det ikke slik selv,for i mitt hode så ville jeg egentlig bare slappe av..

Jeg husker jeg bare ville sove,forutenom alle de andre ting en ungdom driver med i disse tider som de helst ikke skal..hmmm..nok om det 😉

Jeg begynte jobbe full tid i barnehage med en enormt koselig og uforglemmelig gjeng,som da het “Solsikken barnehage” (Rom gårds barnehage nå) og jeg stortrivdes,så ble jobbende der rundt 3 år og for meg som elsker barn,var dette fantastisk,men jeg kjente kroppen ikke var helt som den skulle mtp slitenheten uten å ville nevne det for de andre,for jeg elsket jo det jeg jobbet med.Var til og med flink og syklet fra mamma og de som blir rundt 8 km en vei og spaserte rundt bringsjordneset i Lyngdal med en koselig liten gjeng en halv time også,så jeg ville ikke bare “legge meg ned”………

BY THE WAY…

Jeg var lita og spe,og varierte aldri ifra rundt 50 kilos tallet og omså så veide jeg mindre til tider også,til tross for at jeg kunne spise som en ulv,og det var så mye ville,men fikk det ikke til lenger følte jeg…jeg var sliten,hadde null ork og visste ikke hvorfor, før jeg som litt mer voksen leste om fibromyalgi,IBS,lavt stoffskifte….men da jeg var 21 og skulle fylle 22 samme år,bestemte meg for null bedøvelse og graviditeten gikk opp og ned og alt,ja da mener jeg ALT jeg spiste,spøy jeg ut igjen de første 3 mnd og jeg var redd det kunne skje noe galt med fosteret og at det ikke ville få nok næring,men jordmor roet meg godt ned og jeg hadde bare en liten kul utover som ikke ble til noe ekstra vondt sånn sett,forutenom at når det først ble liv i magen,så var det alltid på natta og jeg måtte se meg nødt å slutte i jobb da,for døgnet le jo helt snudd!! 

Da jeg ble gravid med Sarah så tenkte jeg det ville være greit med 2 års mellomrom,men det ble en helt totalt anderledes graviditet,smertemessig…Jeg slapp unna spyinga men jeg ventet meg verre og verre smerter nedi bekkenet,så gikk to og 3 ganger i uka til fysio,men det hjalp bare halvveis ut dagen,for jeg var svær denne gang ift sist…Jeg fikk streng beskjed fra jordmor om at jeg ikke hadde kropp til å bære frem noe større enn 3300 men jenta endte opp på 3800 akkurat og endel timers mindre fødsel da 🙂 Hehe..

Jeg hverken angrer eller bryr meg om en ting på kroppen som,tross all smerter for når jeg tenker og ser på mine barn,så kan jeg skrive under på at jeg ville gjort nøyaktig det samme om igjen!!!!! <3 <3 <3 

Uansett,jeg er glad jeg ikke opplevde de to siste årene før nå og ungene er nå 14 og 16 så de forstår sykdommer jeg går med og dets utfordringer men det hadde ikke vært like enkelt med samme smerter som nå og hatt ett diende barn og alt som følger med,selv om jeg elsker de små 🙂

Vi flyttet jo til Farsund,nabokommunen i ett av de eldste husene med gammeldags trapp som måtte egen teknikk å kommes opp og så kaldt at du omtrent kjente hvert kraftige vindpust,men ble lovet at “der skal du få varme” men endte isteden opp på sykehus med å operere ut skruer fra plata jeg hadde gått med siden 2014,deretter med kraftig urinveisinfeksjon og måtte gå med kateter 1 måneds tid,som helt ærlig ikke var særlig behagelig og i den perioden endte jeg opp gang nr 2,men med dobbeltsidig lungebetennelse så tenkte bare…”hva blir det neste”? mens legene bare rynket på nesen da de så på hver ekg måling og fikk til slutt beskjed om at v.hjerteklaff var litt slakk men ikke noe å uroe seg over…

Jeg har siden bare kjent på sykdom med varirende crp og vil holde hodet oppe så godt jeg bare kan for de har nå funnet ut på noen prøver at det er noe inflammatorisk revmatisk som ikke har blitt satt en eksakt diagnose på,forutenom at de er urolig for hjertet og siden de hører bilyd på hjertet så vil de i verste fall da utelukke endokarditt…men det vil jeg selvsagt ikke ha,så der ligger den største gru da,men :

MAN SKAL SELVSAGT ALDRI TA SORGENE PÅ FORSKUDD 🙂

Jeg vil bare ha en litt større bit av livet mitt tilbake,hvis dere skjønner for kroppen min er dønn sliten helt ærlig ja..dønn sliten,så tanker slår meg jo midt i denne pandemien,når man eser økningen hele veien og jeg fikk for første gang gitt ett lite snutt av meg selv,utenom Eva som “bare” har Fibromyalgi….Sykdommen er ett navn av så mangt,OG jeg vil fortsette å lære det jeg kan rundt det :)!

Jeg er bare blitt så sliten at jeg nå aldri vil finne veien ut alene denne gang,uten skikkelig hjelp….så jeg MÅ “give in” for jeg kan ikke bare “trosse” kreftene lenger!!

Uansett,humøret er på topp,det er helg og jeg skal nyte helga,før den blir på sykehuset neste uke,men vet ikke lengde enda..,så

HA EN SUPER FREDAG ALLE SAMMEN OG SOM JEG ALLTID SIER SÅ TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3

God styrkeklem sendes dere alle som enten er syke/store smerter og til dere som ikke har det noe greit,ikke minst <3

EVA 🙂

God Torsdag Kjære Lesere <3

Jeg ser på det samme høstreet hver dag jeg setter meg for å blogge hos naboen ved siden av..Det er så stort og flott på sommeren,og nå er det ikke mange bladene igjen!! 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vinteren er rett rundt hjørnet nå,og jeg har ikke tenkt på hverken ull,gode sko, jakke,dress og regntøy…. men det er en tanke å ha noe som holder MÅL når jeg evnt skal ut med hunden 😉 Jeg håper på at ikke vinteren blir for ekstrem for oss med dårlig immunsystem,hjerteproblemer,eldre etc…

Det holder mer enn nok med denne Pandemien 🙁

Så da ble jeg sittende igår å tenke på hvordan Covid 19 går utover immunsystemet til alle og enhver,men mest rettet mor dem som har nedsatt eller dårlig immunforsvar,så jeg sjekket litt rundt og bestemte meg for å begynne en plass,men hva er i første rekke det beste du kan bruke tilskudd av eller spise for å holde ett så godt skjold på immunsystemet???

“Mat som styrker immunforsvaret. – Fisk inneholder sink, jod, selen, A-vitamin, Q10, B6 og D-vitaminer, som er noen av de vitaminene og mineralene, som styrker produksjonen av de viktige T-cellene – også kalt drepeceller – og av antistoffer, som styrker immunforsvaret.”

Immunsystemet – immunforsvaret:

Verdens mest unike og intelligente forsvarssystem finner du ikke i noen militærtropp, men i din egen kropp. Her får du en kort innføring i hovedtrekkene om celler og proteiner som er på evig jakt etter inntrengere, dreper dem, husker dem, og stadig ruster opp i rekkene.

Immunsystemet jobber kontinuerlig for å holde uønskede “inntrengere” på avstand.

Immunsystemet består av spesielle organer, vevstyper, proteiner og celler som beskytter kroppen vår mot bakterier, virus, sopp og infeksjoner. Immunsystemet jobber kontinuerlig for å holde uønskede “inntrengere” på avstand. Ettersom menneskekroppen er ideelle omgivelser for en rekke mikrober, jobber disse hardt for å forsøke å komme seg inn i kroppen vår.

Immunsystemet spiller også en sentral rolle ved betennelsessykdommer som ikke skyldes mikrober. Dette er såkalte inflammatoriske sykdommer. Eksempler er leddgikt, de kroniske tarmsykdommene ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, multippel sklerose, optikusnevritt.

Flere beskyttelsesmekanismer:

Før mikrobene møter immunforsvaret, har du flere beskyttelsesmekanismer. Den ytterste barrieren er huden vår – som er tett, vannfast og slik holder fremmedelementer borte – med mindre vi har sår eller rifter hvor bakterier kan trenge seg inn. Dernest har vi slimhinner som inneholder antistoffer og flimmerhår i halsen, lungene og nesen, som gjør at vi blant annet kan hoste ut fremmedelementer. Får vi i oss mikrober gjennom mat eller drikke, dreper magesyren vår de aller fleste mikrobene. Kroppsvæsker som tårer, hudolje fra talgkjertler og spytt inneholder antibakterielle enzymer som kan redusere infeksjonsrisikoen.

Hva er antistoffer?

Immunsystemet beskytter kroppen mot mikroorganismer som bakterier, virus og parasitter. Disse mikroorganismene kan infisere kroppen, noe som betyr at de invaderer kroppens vev. Noen infeksjoner merker man knapt, andre kjenner man seg syk av og et fåtall kan forårsake en alvorlig tilstand. Kroppens immunforsvar har ulike metoder til å beskytte seg mot infeksjoner. En av disse er å danne antistoffer eller immunglobuliner.

Antistoffer er en type proteiner som binder seg til overflaten på inntrengende mikroorganismer. Antistoffene lager på denne måten et merke på den angripende organismen, noe som gjør det lett for andre av kroppens forsvarssystemer å finne inntrengeren og eliminere den…

Ulike typer antistoffer, B-celler og T-celler:

Antistoffer produseres av såkalte B-celler, en type hvite blodceller som betegnes lymfocytter. De kan lage ulike typer antistoffer. Når kroppen angripes av mikroorganismer og blir infisert, produseres først immunglobulin M, IgM. Etter en stund begynner kroppens B-celler å produsere mer spesifikke antistoffer som er tilpasset for å bekjempe nøyaktig den spesifikke angriperen/ mikroorganismen. For å bekjempe virus utvikles eksempelvis antistoffer av type IgG, og mot parasitter utvikles IgE. Slike spesifikke antistoffer finnes ofte igjen i kroppen over lengre tid etter en infeksjon, men hvor lenge de finnes i kroppen, varierer fra kortere tid til flere år eller livet ut. B-cellene er ansvarlige for den såkalte humorale immunitet, det vil si den immuniteten som formidles av antistoffer.

Det finnes også en forsvarslinje i kroppen som kalles T-celler. Også disse er lymfocytter. De kan ha flere ulike oppgaver. En oppgave er å undersøke andre celler i kroppen som T-cellene treffer på. Dersom et virus har tatt seg inn i en celle, kan T-cellene oppdage det og drepe den angrepne cellen. På den måten forhindrer T-cellene at viruset formerer seg og danner flere viruspartikler. T-cellene er ansvarlige for den cellulære immuniteten, altså den immuniteten som formidles av immunsystemets celler.

Det finnes også T-celler som husker tidligere infeksjoner. Dersom T-cellene kjenner igjen en inntrenger fra tidligere, øker de raskt i antall og kan signalisere til andre celler om å medvirke i forsvaret.

Både IgG og T-celler husker altså tidligere infeksjoner og kan derfor sørge for at kroppens forsvar er klart når kroppen utsettes for samme angriper på nytt. Både T-celler og IgG kan øke sitt antall og mengde hurtig. Derfor snakker man om antistoffimmunitet/humoral immunitet og cellemediert immunitet.

Hvordan kan vi måle immunitet?

Det kan være viktig å avklare om det foreligger immunitet, å se om kroppen er immun mot en spesifikk sykdom. En måte å gjøre det på er å måle antistoffer. Når man måler antistoffer, undersøker man om det i det hele tatt finnes antistoffer mot det viruset, bakterien eller parasitten som man undersøker på. Analysen av prøven må altså rettes mot en spesifikk mikroorganisme. Påvisning av antistoffer kan fortelle oss om man har hatt en infeksjon og vise om man har blitt immun mot en spesifikk mikroorganisme.

Antistoffmønsteret er forskjellig for ulike infeksjonssykdommer. Noen infeksjoner fører til en rask produksjon av antistoffer, andre infeksjoner gir en langsommere produksjon av antistoffer og noen infeksjoner gir ingen vedvarende antistoffer i det hele tatt.

Dersom det dannes antistoffer, skapes det alltid antistoffer av type IgM først. Ved noen infeksjoner blir disse værende i blodet en viss tid, opptil et halvår, mens produksjonen av antistoffer ved andre infeksjoner raskt slår om til IgG-antistoffer, kanskje allerede etter en uke. Ved en del infeksjoner dannes ingen IgG-antistoffer i det hele tatt. IgG er mer spesifikt enn IgM og er det antistoffet som anvendes i det langsiktige immunforsvaret. Det er påvisning av IgG som tyder på at man ha en viss immunitet mot en sykdom.

Hva vet vi om immunitet mot Covid-19?

Når det gjelder det nye coronaviruset, SARS-CoV-2, vet vi enda for lite til å kunne avgjøre når antistoffene produseres og hvor lenge de blir værende. Det er derfor fortsatt uklart om man blir immun, og i så fall hvor lenge. Antistoffer av type IgM og IgA dannes tidlig i sykdomsforløpet, mens antistoffer av type IgG kommer noe senere. Det virker som at IgG-antistoffer, det spesifikke antistoffet, kan utvikles ganske raskt, i løpet av en til tre uker. 

Selv om det er en pågående diskusjon om immunitet oppstår når det dannes antistoffer mot SARS-CoV-2, så innebærer dannelsen av IgG i alle fall at det finnes et immunologisk minne om sykdommen. Om man kommer i kontakt med det samme viruset igjen, vil immunforsvaret raskere kunne mobiliseres enn forrige gang.

Hvor lenge man har IgG-antistoffer mot SARS-CoV-2, er det ingen som vet enda.

Ved andre coronavirus-infeksjoner som SARS og MERS har man sett av visse personer taper sine antistoffer etter noen år, mens andre fortsatt har sine antistoffer i minst 17 år (SARS-epidemien var i 2003).

Det diskuteres også om mengden antistoffer spiller en rolle. Basert på det man vet om andre antistoffer og sykdommer, så kan en viss terskelnivå behøves for at beskyttelsen skal bli komplett. Hvor den terskelverdien ligger ved SARS-CoV-2, vet vi ikke enda. Vi vet egentlig ikke om det kreves en viss mengde eller hvordan dynamikken for mengden antistoffer ser ut. En teori er at det dannes mer antistoffer ved alvorligere sykdom ved covid-19. Denne teorien er dog ikke bekreftet.

Det vi ser ved en del andre sykdommer er at antistoffene raskt kan øke i mengde om de støter på angriperen igjen. Da spiller ikke mengden antistoffer som normalt sirkulerer rundt i kroppen så stor rolle. Ved andre sykdommer er det vist at det kreves en viss mengde antistoffer for at kroppen skal forsterke sitt forsvar om man får i seg den samme angriperen igjen.

Ikke alltid dannes det antistoffer når man kommer i kontakt med et virus. Det er mye som enda er ukjent om hvordan vårt immunforsvar arbeider og reagerer. Det finnes en genetisk komponent som til en viss grad styrer hvor mye vi reagerer på ulike typer inntrengere. Noen virus som tilhører samme familie, ser ut til å kunne gi en viss beskyttelse når man smittes av nye virus innom samme gruppe, men det blir sjelden en full beskyttelse. Når det gjelder SARS-CoV-2, kan det være slik at personer som har antistoffer fra andre coronavirus, kan ha bedre beskyttelse mot covid-19, men det vet vi ikke enda.
 

Serologi, sensitivitet og spesifisitet:

Måling av antistoffer kalles serologisk undersøkelse. Det finnes ulike metoder for å måle antistoffer, og de ulike metodene er ikke like bra. Hvor bra en test er, testens validitet, angis med begrepene “sensitivitet” og “spesifisitet”. Disse begrepene brukes i alle former for medisinsk testing, både ved blodprøver og ved eksempelvis røntgenundersøkelser.Sensitiviteten angir hvor god testen er til å finne de syke, mens spesifisiteten angir hvor god testen er til å identifisere de friske.

Ved covid-19 måler man antistoffer mot viruset som forårsaker sykdommen, SARS-CoV-2. Man pleier å måle både IgM og IgG. Ofte snakker man om at sensitiviteten til disse testene er høy. Det innebærer at om testen er positiv, at testen angir at man har antistoffer mot SARS-CoV-2, så stemmer det med høy sannsynlighet med virkeligheten. Om for eksempel en test har 99 prosent sensitivitet, så betyr det at det med 99 prosent sannsynlighet stemmer at man har antistoffer i blodet ved et positiv testresultat. Dog vil 1 prosent, altså 1 av 100 personer, få et negativt svar som ikke stemmer. Det kalles et falskt negativt svar. Testen klarer ikke å avsløre at det finnes antistoffer. 

Spesifisitet måler hvor mange av de friske, de som ikke har antistoffer, som har en negativ test. Om for eksempel en test har 96 prosent spesifisitet, så innebærer det at om man får et negativt testresultat, så er sannsynligheten for at det stemmer 96 prosent. Det innebærer at 4 av 100 testede som ikke har sykdommen, får et falskt positivt svar, fordi de har egentlig ikke antistoffer i blodet.

Det er ikke bare testens sensitivitet og spesifisitet som avgjør hvor troverdig resultatet er. Forekomsten av sykdommen i befolkningen spiller også en rolle. Om sykdommen ikke finnes i befolkningen, er alle positive svar falskt positive svar. Jo vanligere sykdommen er i befolkningen, desto høyere andel av de positive svarene skyldes at de er sanne positive. Motsatt, det vil være flere falske positive resultater så lenge det er lav forekomst i befolkningen (covid 19, juni 2020). Det er viktig å understreke at det tar lang tid før antistoffer dannes, og at de fleste av disse testene er uegnet ved symptomvarighet kortere enn 2-3 uker.

Det finnes mange tester for SARS-CoV-2 på markedet. Man bør benytte de testene som helsemyndighetene anbefaler, ikke kjøp “hjemmetester” som gjennomgående er dårligere enn de “offentlige” testene. Det er forskjeller mellom de ulike testene, noe som vises i form av ulike verdier for sensitivitet og spesifisitet. Imidlertid finnes det eksempler på at leverandører oppgir at deres test er bedre enn den faktisk er. Generelt kan man si at hurtigtester ofte har bra spesifisitet (positive svar er riktige), mens de har dårligere sensitivitet (det vil si at negative svar ikke alltid er korrekte).

Ved ulike sykdommer er det av forskjellig viktighet hvor sensitiv og spesifikk en test er. Ved covid-19 og dets antistoffer er det viktigste at spesifisiteten er så nære 100 prosent som mulig. Dette fordi det er viktig at et positivt resultat, det vil si et resultat som viser at man har antistoffer, stemmer. Selvfølgelig er det viktig at et negativt svar også stemmer, men om man tenker seg at en person som får vite at han eller hun har antistoffer, oppfører seg mindre forsiktig, så er det viktig at svaret på antistoffprøven er korrekt.

T-celleimmunitet er dessverre vanskelig å måle. Slike tester spesifikke for SARS-CoV-2 er ikke utviklet.

Meeeen blir vi immune mot å få covid 19 om en har hatt det 1 gang??

Illustrasjonen viser antistoffer som strømmer til for å feste seg til inntrengeren.

Blir vi immune mot koronaviruset?

Det meste tyder på at vi blir immune etter å ha hatt covid-19, men ekspertene er ikke helt sikre. Derfor anbefaler helsemyndigheter at også de som er friskmeldte skal forholde seg til smittevernreglene.

Ut fra det man vet om andre virus, så skal vi også bli immune mot det nye koronaviruset, SARS-CoV-2, sier fagpersoner som forskning.no har snakket med.

– Ja, foreløpig kan vi ikke si noe annet enn at det regner vi med, sier immunolog og professor i anatomi ved Universitetet i Oslo, Anne Spurkland.

– Vi har ikke enda nok informasjon til å si noe annet. Men jeg ser at det reises tvil om det.

En studie fra Shanghai, som blant annet VG har omtalt, viste at en tredjedel av de testede hadde lave mengder antistoffer etter ha vært syke. I noen tilfeller var det ikke påvisbare antistoffer i prøvene i det hele tatt.

Tidligere i april opplyste helsemyndigheter i Sør-Korea også at 163 personer har testet positivt etter å ha blitt regnet som friske.

– Bør følge samme smittevernregler

Fordi det fremdeles er noe usikkerhet, så vil helsemyndighetene at også de som har hatt sykdommen covid-19 og blitt friske, forholder seg til gjeldene råd for smittevern.

– Flere studier viser at mange ikke har antistoffer etter gjennomgått covid-19 sykdom. Det er derfor foreløpig ikke mulig å utstede noe sertifikat på at man har gjennomgått sykdommen og således er immune.

Det svarer lege og smittevernspesialist Svein Høegh Henrichsen på vegne av Helsedirektoratet.

– Vi må regne med at det er mulighet for at man kan bli smittet og smitte andre flere ganger. Av dette følger at personer som har vært smittet av covid-19 og er erklært friske, bør følge samme smittevernregler som andre personer.

Det innebærer at man helst skal holde to meter avstand og ikke treffes i grupper på mer enn fem. Det gjelder ikke for personer som lever sammen til vanlig eller fast partner. Du kan lese mer om rådene på helsenorge.no.

Kan vare livet ut, eller en kortere periode

Kan vi regne med å bli immune etter å ha hatt covid-19? Vi har snakket med fire fagpersoner om spørsmålet.

Immunolog og førstelektor Tone Fredsvik Gregers, ved Universitetet i Oslo, sier at immunitet både kan være livslang eller den kan bare vare en kort periode. Det kommer an på hvilken mikroorganisme du er smittet med.

Tone Gregers er immunolog og førstelektor ved Universitetet i Oslo,(Foto: UiO)

Har du først hatt meslinger eller røde hunder, så varer immuniteten livet ut. Mens immunitet mot kikhoste ikke varer like lenge.

– Det er to måter å teste for om man har eller har hatt koronaviruset, sier Gregers, som blant annet har skrevet boka Alt du må vite om vaksiner.

For å finne ut om du er smittet, sjekkes det for genmateriale fra viruset. For å sjekke om du har hatt sykdommen før, kan man teste for antistoffer. Det er et tegn på at det har vært en immunrespons mot viruset.

Hindrer viruset i å komme inn i cellene:

Koronaviruset bruker piggene den har på utsiden til å komme seg inn i cellene våre. Den binder seg til en reseptor som kalles ACE2.

Virus er helt avhengige av å komme seg inn i cellene for å få kopiert seg selv, forklarer Tor Brynjar Stuge. Han er forsker og lærer i immunologi ved UiT Norges arktiske universitet.

– Antistoffer kan dekke til piggene til viruset så det blir fysisk hindret i å binde til molekylet på celleoverflaten, sier han.

Når vi bekjemper en koronainfeksjon, så vil immunforsvaret prøve å lage slike stoffer.

– Vi lager antistoffer mot mer enn bare piggene, men det er ikke alle som virker like bra. De som hindrer viruset i å komme inn i cellen, det er de som virkelig beskytter, sier Stuge.

De første antistoffene forsvinner etter noen uker

Du kan bli smittet av influensa igjen og igjen fordi viruset endrer seg så raskt. Da passer ikke antistoffene som kroppen har laget før helt lenger.

En annen måte vi kan bli smittet igjen av et virus, er om immunsystemet har «glemt det».

– Antistoffer i seg selv er bare proteiner som sirkulerer i blodbanen og som blir degradert etter noen uker, sier Tone Fredsvik Gregers .

Du er avhengig av at det opprettes såkalte hukommelsesceller. Det er de som senere må lage antistoffene på nytt gjennom livet, slik at du får en varig beskyttelse.

– Hukommelsescellene kan man ha i en kort eller lang periode, sier Gregers.

Det er avgjørende for hvor lang immuniteten blir. Hvis du blir eksponert på nytt, så vil disse hukommelsescellene stimuleres til å slippe nye antistoffer.

– Hvis du ikke er i kontakt med viruset i det hele tatt, så vil hukommelsescellene med tiden bli færre og færre og de som slipper ut antistoffene blir også færre. Etter hvert vil du ha en gradvis reduksjon av antistoffer i blodet.

Tror det dannes hukommelsesceller

Hvis du ikke får dannet hukommelsesceller i det hele tatt, så vil immuniteten bare vare noen uker, sier Gregers.

– Den vil da bare basere seg på de løse antistoffene som ble etablert under den første immunresponsen.

Kan det være tilfellet med koronaviruset? Gregers tror det er lite sannsynlig. Hun kjenner ikke til noen virus som det ikke dannes hukommelseceller mot.

– Jeg tror det helt sikkert dannes slike celler, men så er det foreløpig umulig å si hvor lenge de varer.

Andre koronavirus kan gi hint

Anne-Marte Bakken Kran er overlege ved Folkehelseinstituttet og jobber blant annet med fagområdene virologi, HIV og resistens.(Foto: UiO)

Det finnes minst fire andre koronavirus, i tillegg til SARS, MERS og SARS-Cov-2. De fire første står bak 20 prosent av forkjølelser og gir sjelden alvorlig sykdom.

Det er ikke gjort så mange undersøkelser av hva slags immunitet vi får mot de koronavirusene som gir forkjølelse, sier overlege ved Folkehelseinstituttet, Anne-Marte Bakken Kran.

– Ut fra hvordan de endemisk oppfører seg, så virker det som det er en form for immunitet i befolkningen, ellers så hadde vi sett dem mye hyppigere. Men immuniteten er trolig av begrenset varighet. Man har påvist antistoffer mot dem, sier Kran.

Det ser ikke ut til at man utvikler livslang immunitet mot de fire ufarlige variantene, selv om virusene ikke endrer seg så mye, slik som influensavirus gjør.

I en studie fra 1990 ble 15 frivillige infisert med et koronavirus. Et år senere kom 14 tilbake og fikk det samme viruset på nytt. Noen ble infisert igjen, men fikk lite symptomer.

– De fleste luftveisvirusene gir deg bare en periode med relativ beskyttelse. Jeg snakker om et år eller to. Det er det vi vet om sesong-koronavirus, sier professor i infeksjonssykdommer ved University of Rochester Medical Center, Ann Falsey, til den amerikanske radiostasjonen KCUR-FM.

Antistoffer også mot SARS og MERS

I en studie, publisert på nettstedet Medrxiv.org, der helsearbeidere som hadde hatt SARS ble studert, fant forskerne at selv om nivået sank etter de første par årene, så kunne antistoffer fremdeles påvises i blodet 12 år etterpå.

6 av 7 personer i en annen studie, publisert i tidsskriftet Emerging Infectious Diseases, fikk påvist antistoffer mot MERS tre år etter de fikk sykdommen. Forskerne vet likevel ikke om dette er nok til å hindre at man blir infisert på nytt.

– Jeg vil tro og håpe at immunitet mot SARS-CoV-2 i hvert fall varer noen år, om man ikke skal ta for hardt i, sier Gregers.

– I løpet av disse årene vil flere og flere bli immune. Hvis viruset ikke blir borte, og vi fra tid til annen blir eksponert på nytt, vil nok immuniteten vare lenger fordi hukommelsescellene til stadighet blir aktivert igjen. På sikt vil vi nok oppnå en viss grad av immunitet i befolkningen, men dette tar tid.

Ikke bare antistoffer

– Antistoffer brukes som et surrogat for å si noe om immunitet, sier Anne Spurkland. Hun er immunolog og professor ved Universitetet i Oslo.

Spurkland har lest studien fra Shanghai som viste at en tredjedel hadde lite, og i noen tilfeller ikke påvisbare antistoffer mot det nye koronaviruset. Betyr det at de ikke er immune? Og er det sikkert at man er immun om det er påvist antistoffer?

– Generelt så bruker man antistoff som et surrogat for å si noe om immunitet, sier professoren.

Har du fått påvist antistoffer mot viruset, så er det altså et tegn på at du er immun.

– Det er det beste målet vi har når vi skal teste folk i stor skala og ikke bruke for mye krefter på det. Da må vi gå ut ifra at da er du beskyttet mot å bli smittet igjen. Man kan ikke helt utelukke at du kan få symptomer. Men hvis dette viruset oppfører seg som andre virus, så skal det bety at du i alle fall ikke blir så dårlig.

Det er heller ikke bare antistoffer som avgjør.

– Vi kan fortsatt ha hvite blodlegemer, T-celler, som er spesifikke for viruset som da har vært viktige for at vi har blitt friske og som ikke er målt.

Det sier også Anne-Marte Bakken Kran ved Folkehelseinstituttet.

– Det er ikke gitt at det er de antistoffene man måler som er de som gir beskyttelse. I tillegg så er det også cellulær immunitet og det måler man ikke i disse testene.

Det endelige beviset for om man blir immun eller ikke er om folk blir syke på nytt, sier Spurkland.

– Jeg tenker at man må ha is i magen og vente å se, sier hun og minner om at sykdommen bare har vært kjent i fire måneder.

Ser ut til å forbli lenger enn vanlig i kroppen

Det er tilfeller der personer har testet positivt for SARS-CoV-2 etter å ha vært friskmeldte.

Men det trenger ikke bety at de faktisk er smittet på nytt, forklarer Spurkland.

– Det jeg heller synes det begynner å tegne seg et bilde av, er at en del åpenbart har sykdommen i mange flere uker enn det vi normalt regner, sier hun.

Mens du som regel blir frisk fra influensa etter en til to uker, så ser det ut til at covid-19 er en mer lunefull sykdom. En kan føle seg bedre, før det blir verre igjen.

– Vanligvis når man får et virus, så har du en uke hvor du ikke har noe tilpasset immunforsvar. Da må du klare deg som best du kan med feber og så videre, så kommer antistoffene og T-cellene inn i uke to og du blir gradvis bedre.

– Men hvis du kjenner noen som har koronaviruset, så vil du antagelig få høre at det tok lang tid å bli frisk.

Spurkland tror det at noen tester positivt etter en negativ prøve, mer er et testproblem enn et problem med immunitet slik det ser ut nå.

– Tolkningen kan heller være at det tar veldig lang tid å kvitte seg med viruset og bli immun, som egentlig er noe annet.

Også Anne-Marte Bakken Kran sier at det er mer sannsynlig ut fra et immunologisk synspunkt.

– Sånn er det ofte. Vi vet det at det er en del som skiller ut virus i lave mengder, uten at de nødvendigvis er smitteførende av den grunn. De kan ligge på et lavt nivå akkurat rundt grensen for hva testen klarer å påvise. Slik kan det være en lang stund.

Mindre sjanse for å bli immun med mild sykdom?

Et av spørsmålene som noen fagfolk nå stiller seg er om det kan være slik at de som smittes og er tilnærmet symptomfrie, kanskje ikke utvikler immunitet. Det skriver blant annet epidemiolog og spesialist på infeksjonssykdommer, Marc Lipsitch i The New York Times.

Også Tone Fredsvik Gregers sier at dette vil bli viktig å undersøke fremover.

Anne Spurkland sier at det ikke i utgangspunktet er noe samsvar mellom hvor sterke symptomer du får på en virusinfeksjon og hvor god immuniteten blir.

– Det skal ikke være noen direkte sammenheng der. Du kan lage helt utmerkede antistoffer ved hjelp av vaksine. Da du får du eventuelt bare helt milde symptomer på at noe skjer.

– Symptomene er et resultat av at immunforsvaret jobber hardt for å få deg frisk igjen. Det kan jo si litt om hvor stor jobben er, men ikke hvor god immuniteten vil bli, sier Spurkland.

Blir viruset værende?

Det finnes eksempler på virus som vi ikke klarer å kvitte oss helt med. Herpesvirusene forblir hos verten gjennom livet, og symptomene kan bryte ut på nytt flere år senere om immuniteten svekkes midlertidig.

Hepatitt B-viruset er et eksempel på et virus som kan gi varierende sykdom, fra ingen symptomer til alvorlig leverbetennelse. Noen blir kroniske bærere av viruset.

– Med dette viruset er det varierende hvordan ting kan gå. Det kan jo kanskje være tilfellet med koronaviruset også. Men jeg tror ikke det er den veien det går, sier Spurkland.

Noen har også foreslått at viruset kan komme i bølger i årene fremover, dersom det er slik at vi bare blir immune en kortvarig periode.

– Jeg klarer ikke å være så bekymret for det. Da kommer det til å være litt som influensa. Man har litt immunitet når det starter igjen, den blir ikke helt borte. Det kan være at det ikke er fullt så bra som det var, men man blir ikke så dårlig.

Når kommer antistofftestene?

Mange land forsøker nå å få på plass testing for antistoffer i befolkningen. Slik kan vi få vite mer om hvor utbredt sykdommen egentlig har vært, det kan også si mer om immuniteten.

Anne-Marte Bakken Kran har tidligere fortalt at Folkehelseinstituttet har bestilt slike kommersielle tester og er i gang med å evaluere dem.

– Både Folkehelseinstituttet og andre mikrobiologiske laboratorier som er nå i gang med å prøve ut og verifisere disse antistofftestene.

Det som er utfordrende, er at hele verden er interessert i å få tak i dem akkurat nå, sier hun.

– Da blir det lang leveringstid og leveranseproblemer.

– Det mest spennende initiativet, er det som foregår ved Oslo universitetssykehus. Ved immunologisk avdeling har de egenutviklet en metode for antistoff-påvisning som er bygget på litt andre testprinsipper enn de andre. Det er et veldig lovende initiativ.

Kran regner med at vi kan begynne å teste for antistoffer i løpet av noen uker i Norge.

Noro-viruset gir bare kortvarig immunitet

Ut fra det forskere vet om andre virus og immunologi, så er det mest nærliggende å tro at vi opparbeider oss immunitet etter å ha blitt smittet med koronaviruset, sier også Kran.

– Er det noen virus vi kan bli smittet av og syk av, uten at immunforsvaret lager beskyttelse i nærmeste fremtid?

Tor Brynjar Stuge sier det ville være veldig rart om man ikke fikk noe immunitet etter en virusinfeksjon. Han er forsker og lærer innen immunologi ved UiT.

– Noro-viruset er kjent for å ha veldig kortvarig immunitet, sier Kran.

Det er et virus som gir omgangssyke.

Hvis du er riktig uheldig, så kan du bli smittet først tidlig i utbruddet, og så kan du faktisk få en ny infeksjon mot slutten av samme utbruddsperiode.

Årsaken da er ikke først og fremst at immuniteten er kortvarig, men at viruset har endret seg litt før det kommer innom igjen, sier hun.

– Men trolig er man heller ikke immun mer enn i noen måneder mot akkurat den varianten man har vært infisert med.

I motsetning til influensavirus, «korrekturleser» koronavirus seg når de kopieres og luker ut en del feil. Det gjør at de ikke endrer seg så raskt, selv om mutasjoner forekommer. Så langt ser viruset ut til å være relativt stabilt, ifølge en artikkel på nettstedet til amerikanske National Public Radio.

Kan man ha et virus uten å bli immun i det hele tatt?

Kan man egentlig bli smittet og frisk av et virus uten å utvikle noen immunitet mot det i det hele tatt?

– Nei det ville være veldig uvanlig, svarer Anne Spurkland.

Det sier også forsker og lærer i immunologi, Tor Brynjar Stuge, ved UiT.

– Det høres veldig rart ut. Du er helt avhengig av å ha en god immunrespons for å bli frisk fra en virusinfeksjon.

Han har ikke hørt om noen virus som man ikke danner en beskyttende immunrespons mot i det hele tatt. Men det finnes eksempler ved bakterieinfeksjon.

– Hvis du overlever stivkrampe vil du som regel ikke ha beskyttende antistoffer. Det er fordi giften produseres i så små mengder at den ikke gir noen god immunrespons.

Han tror ikke det kan overføres til koronaviruset.

– Hvis det hadde vært en dårlig immunrespons så ser jeg ikke for meg at man hadde blitt kvitt viruset.

Tone Fredsvik Gregers oppsummerer med at hun tror «ganske sikkert, eller egentlig helt sikkert» at vi får immunitet.

Hentet fra NHI!

Så jeg henter nok en gang smitteverntiltakene!!!

Generelle smitteverntiltak:

Det gjøres mange tiltak i alle deler av samfunnet som til sammen begrenser smittespredningen. Det er viktig å bruke tiltak som er tilpasset ulike situasjoner.

Formålet med rådene er å redusere risiko for smitte med covid-19.

De tre hovedprinsippene for å bremse smittespredning er:

1. Syke personer skal holde seg hjemme
2. God hånd- og hostehygiene og forsterket renhold
3. Holde minst en meters avstand og redusere kontakt mellom personer

Tiltakene nedenfor er en beskrivelse av smitteverntiltak som kan bidra til å redusere smitterisiko til et minimum. Til tross for godt gjennomførte tiltak, kan likevel tilfeller av covid-19 og andre infeksjoner oppstå.

For alle grupper av idrettsutøvere der det under utøvelse av idretten er unntak fra kravet om 1 meters avstand til andre, er det viktig å ha ekstra oppmerksomhet på de generelle smittereduserende tiltakene.

Idag får jeg sette en strek selv om jeg sikkert kunne studert og lest mye mer rundt pandemien som nå pågår,men jeg sier som jeg alltid gjør mot slutten:

TA UENDELIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG ALLE MEDMENNESKENE RUNDT DEG,FOR HER MÅ VI ALLE STÅ SAMMEN <3

Jeg ønsker dere en så sykdom/smertefri Torsdag som overhodet bare er mulig!!

God varm klem fra meg 🙂