Kategori: Blogg

God lillelørdag(Onsdag) alle sammen!!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Da var vi kommet midt i uka, og mannen spør når tid julepynten skal frem og jeg satt i tro om at det var tull, men han sier det er flere som allerede har begynt,men jeg personlig syns Desember måned er den rette måned for julepynten da 🙂 

Så jeg får bare gå med på dette med julepynten og sjekke litt mer rundt urinsyregikt og kan heller ta litt mimring mot slutten 😉 HERE WE GO!!

Urinsyregikt:

Urinsyregikt er en betennelse i ledd som fører til at leddet blir smertefullt, varmt, rødt og hovent. Urinsyregikt blir også kalt podagra, Kaptein Vom’s sykdom, og krystall-leddgikt.

Urinsyregikt rammer oftest stortåa, men også ankelledd, kneledd eller albueledd kan bli betente.

Hva er urinsyregikt?

Urinsyregikt i stortåleddet

Urinsyregikt betegnes også podagra, Kaptein Vom’s sykdom, krystall-leddgikt. Man forsøker nå å unngå disse andre begrepene, da de kun leder til forvirring.

For århundrer siden ble sykdommen betegnet “the disease of kings and king of diseases”. Det er en betennelse i ledd som skyldes at krystaller av urinsyre felles ut i leddet. På grunn av betennelsen blir leddet smertefullt, varmt, rødt og hovent.

Urinsyre er et stoff som dannes i kroppen blant annet fra nedbrytning av purinrike næringsstoffer. Vanligvis er det en balanse mellom produksjon og utskillelse av urinsyre fra kroppen. Ved urinsyregikt er det oftest for mye urinsyre i blodet. Dette skyldes som regel at utskillelsen gjennom nyrene ikke er så effektiv som normalt, men det kan også være forårsaket av for høy produksjon av urinsyre.

Forekomst:

Urinsyregikt forekommer hos mellom 3 og 6 prosent av menn og mellom 1 og 3 prosent blant kvinner. Forekomsten øker med alderen. Antall nye tilfeller er økende, sannsynligvis som følge av endringer i livsstil, økende forekomst av fedme og større andel eldre i befolkningen. Urinsyregikt er meget sjelden hos kvinner i befruktningsdyktig alder.

Det er en klar sammenheng mellom urinsyreverdiene i blodet og forekomsten av urinsyregikt: Femårsrisikoen for å utvikle urinsyregikt ved normale verdier av urinsyre er vist å være cirka en prosent. Hos pasienter med forhøyet urinsyrekonsentrasjon (over 540 µmol/L) er femårsrisikoen 22 prosent.

Symptomer og tegn:

Et anfall av urinsyregikt skyldes ofte en rask økning av urinsyremengden i blodet og vevet hos en person som til vanlig har litt høye urinsyreverdier. Den raske økningen kan for eksempel skyldes at man har spist purinrik kost eller drukket mye alkohol. Økningen i urinsyremengden i blod og vev gjør at det skilles ut salter av urinsyre (urater), som i sin tur blir til krystaller og som kan felles ut i et ledd. Krystallene blir “sand i maskineriet” og utløser en akutt betennelsesreaksjon i leddet, noe som gir det karakteristiske sykdomsbildet.

Sykehistorien er typisk med akutt anfall med smerter, hevelse og rødhet i et ledd. Noen får også feber. Vanligvis starter anfallet om natta og man våkner av smerten. I mer enn halvparten av anfallene er det stortåen som angripes (tidligere omtalt som podagra), men også andre ledd som ankelledd, kneledd eller albueledd kan bli betente. Etter å ha hatt gjentatte anfall over mange år, kan tilstanden gå over i en mer kronisk fase med betennelser i flere ledd. At flere ledd er angrepet samtidig, er noe vi sjelden ser her i Norden.

Årsaker:

Hos pasienter med urinsyregikt er årsaken i 90 prosent av tilfellene nedsatt utskillelse av urinsyre gjennom nyrene. Dette skyldes for de fleste en medfødt disposisjon, de er arvelig disponerte for tilstanden.

Urinsyregikt regnes ikke lenger som en sykdom bare blant de rike. Den økte forekomsten skyldes økning i inntak av fettholdige kjøttprodukter og nedgang i inntaket av melkeprodukter. Overvekt bidrar også til økt forekomst.

Alkoholinntak er en annen viktig risikofaktor. Alkohol hemmer kroppens evne til å bli kvitt urinsyre. Inntak av særlig øl men også konsentrert sprit synes å innebære større risiko for giktanfall enn vin, og det anbefales heller å drikke vin enn sprit eller øl. Men også vin kan utløse et giktanfall og bør inntas med forsiktighet.

Sukkerholdige fruktdrikker (juice) eller sukret mineralvann synes å øke faren for giktanfall. I en stor amerikansk studie fant man at risikoen for gikt var økt hos dem som hadde et høyt kjøttinntak (særlig rødt kjøtt) og blant dem som spiste mye sjømat – særlig fettrike fiskearter som ansjos og sardiner. Motsatt var risikoen lav med et kosthold med mye melkeprodukter med lavt fettinnhold.

Blant andre kjente årsaker til urinsyregikt er bruk av medikamenter som inneholder salicylsyre (Aspirin og Albyl-E) eller vanndrivende medisiner. Noen kroniske sykdommer kan også føre til urinsyregikt, dette gjelder for eksempel psoriasis eller i sjeldne tilfeller kreft. Det finnes også en lang rekke andre sjeldne sykdommer som kan medvirke til urinsyregikt. Hurtig vektnedgang, enten det er planlagt eller ikke, øker frigjøringen av puriner. Dette gir økt risiko for anfall av urinsyregikt. Det anbefales vektnedgang ved tilstanden, men ikke hurtig vektnedgang.

Et kosthold rikt på frukt, grønnsaker og melkeprodukter med lavt fettinnhold anbefales. Måtehold i forhold til mer purinholdige matvarer anbefales.

Diagnosen:

Sykehistorien og funnene ved legeundersøkelsen er ofte typisk. Hos de aller fleste finnes økt mengde urinsyre i blodet, noe som påvises i vanlig blodprøve.

Helt sikker diagnose får man når det påvises urinsyrekrystaller i leddvæske. Dette gjøres ved at legen med en nål suger ut leddvæske fra det betente leddet og mikroskoperer leddvæsken (se bildet).

I noen tilfeller kommer det akutte anfallet i andre ledd enn stortåen. Ankel, kne, fingre eller albuer kan også angripes, I Norden er det uvanlig at betennelse forekommer i flere ledd samtidig, men det kan skje. Etter det første giktanfallet kan det gå mange måneder og flere år før det kommer et nytt anfall. Hos noen få kan tilstanden med tiden bli kronisk.

Behandling:

Anfallsbehandling

Under anfallet bør leddet holdes i ro. Kalde omslag, eventuelt ispakning, kan lindre. I tillegg brukes medisiner. Siden anfallene som regel setter inn brått, bør du alltid ha slike medisiner tilgjengelig om du vet at du er spesielt utsatt.

Det benyttes vanligvis betennelsesdempende medisiner (NSAIDs). Disse fører til at anfallet glir over i løpet av ett til to døgn. Uten behandling kan anfallene vare syv til ti dager. Når det verste anfallet er over, trappes dosen med NSAID ned og stanses helt etter 7-14 dager. Dersom du ikke tåler NSAID, kan alternative legemidler være kolkisin eller kortison.

Dersom det kommer flere anfall hvert år, vil legen som regel anbefale deg å bruke forebyggende behandling. Det vil si en type medisiner (allopurinol) som hemmer dannelsen av urinsyre i kroppen og reduserer konsentrasjonen av urinsyre i blodet, og derved unngås eller reduseres antall anfall.

Forebyggende behandling:

Du kan gjøre noe selv for å forebygge anfall ved å være måteholden med mat som inneholder mye puriner (noen typer sjømat som ansjos, sardiner, reker, krabbe, rødt kjøtt, innmat, fete sauser med mer, se eget dokument om puriner).

Alkohol kan utløse anfall og bør så langt som mulig unngås. Det gjelder for alle typer alkohol, sannsynligvis også for vin. Du må lære deg selv å kjenne. Reagerer du sterkt på en eller flere typer alkohol, bør du utvise stor forsiktighet med inntak av slik drikke, særlig i perioder med leddplager.

Sukkerholdige leskedrikker og fruktdrikker som er rike på fruktsukker (fruktose), ser også ut til å kunne utløse anfall. Kalorifattige lett-produkter ser ikke ut til å ha denne virkningen. 

Det er holdepunkter for at C-vitamin kan redusere urinsyrenivået i kroppen noe, men det er ikke vist at tilskudd har en vesentlig effekt. Næringsmidler med høyt innhold av C-vitamin anbefales (f.eks. frukt, grønnsaker, bær).

Slanking anbefales for overvektige, men risikoen for anfall er økt i oppstarten av intens slanking. Av hensyn til nyrefunksjon er det også viktig å behandle blodtrykket dersom det er for høyt.

Regelmessig fysisk aktivitet anbefales. En studie av mannlige løpere/joggere viste at risikoen for urinsyregikt er lavere blant menn som er fysisk aktive, som opprettholder en ideell kroppsvekt, som har et kosthold rikt på frukt og begrenset i forhold til kjøtt og alkohol.

Forebyggende medikamentell behandling

Dersom du har gjentatte anfall, vil det kunne være fornuftig å starte med forebyggende medisin. Hensikten med slik behandling er å redusere urinsyrenivået i blodet. Ulike medisintyper står til rådighet: Allopurinol (eks. Allopurinol, Allopur, Zyloric) som hemmer produksjonen av urinsyre. Dersom man ikke når behandlingsmålet med allopurinol, er febuksostat (Adenuric, Febuxostat) et alternativ som virker på samme måte som allopurinol. Et eldre legemiddel er probenecid (Probecid) som øker utskillelsen av urinsyre gjennom nyrene. Probenecid virker imidlertid ikke hvis nyrefunksjonen din er nedsatt.

Dette er medisiner som du må stå fast på, men som gir få bivirkninger.

Prognose:

Hos noen kan tilstanden bli kronisk uten de typiske anfallene med akutte smerter. Ubehandlet kan tilstanden føre til avleiringer av uratkrystaller i huden, for eksempel på baksiden av albuene, i sener, fingertupper eller på øyets hornhinne – såkalte tofi. Forhøyet utskillelse av urinsyre kan også medføre dannelse av nyrestein, noe som kan gi nyresteinsanfall.

Dagens behandlingstilbud gir de fleste pasienter et normalt liv uten negativ effekt på livskvaliteten.

Allopurinol er det mest brukte forebyggende medikamentet. Noen få kan utvikle overfølsomhet for allopurinol, en tilstand som kan bli alvorlig (allopurinol hypersensitivitets syndrom). En slik overfølsomhetsreaksjon oppstår i de fleste tilfeller i løpet av den første måneden med denne medisinen, og 90 prosent av dem som reagerer, gjør det i løpet av det første halvåret. For å unngå denne bivirkningen anbefales forsiktig dosering i starten.

Informasjon hentet fra NHI !

Julaften og tanker rundt tiden <3

Jeg vokste opp med ordtlig grantre og julemusikk,mens vi alle,spesielt meg og Jimmy(lillebror)som desverre ikke er med oss lenger(døde da han var 23 år da han døde i 2011) og vi rundkoste oss med julepynting og jeg husker vi hadde laget mye på skolen vi hengte opp,mens Mamma og Stefar sjonglerte på å lage småkaker og vi hadde eget mønster som ble fulgt år for for,til og med julaften,som var “PRICELESS” <3

En julaften våknet med å sjekke hva som lå i posen fra julenissen på natta(deriblandt gulrøtter, potet,selleri etc.. og i verste fall en fisk ei gang!) kun for å gi dem litt tyngde med litt av hvert så vi skulle tro at vi fikk en hel haug.Julaften var pyntet med både duker og godteri,frukt,nøtter etc..,selv om godteriet måtte legges litt bort til kveldingen,men min far hadde laget slik at det stod: Til Jimmy eller Eva fra Julenissen,så det var kjempegøy+men 10 nøtter til askepott måtte følges mens vi satt med hver sin sokk og koste oss med både godteri og småleker,mens mamma og de holdt på med grøt,for familien pleide komme en gang på formiddag og spise grøt,før mamma lagde den om til risgrøt til kvelden….timene ble lange for 2 klare barn for alle pakkene som klar og vi klarte vel kjenne litt til vi hørte en av den rope på oss og når familien endelig var samlet,så var julaften begynt skikkelig med pinnekjøtt,som har fulgt med oss og siden vi var en god gjeng,så har/hadde vi som en vane(helst mamma..hehe;) ) som synger:Og at det var en nyttig ting,kan ingen komme fra!! Men min far var en luring,da han pakket mange av pakkene om og om igjen med teip,kassevis eller med murstein så pakkene skulle kjennes tyngre ut og ikke minst større ut 😀

Jeg har masse mer å fortelle om våre Julaften som små og oppigjennom og når jeg her nevner stefar,så mener jeg at jeg så på han som en far,da han var i livet mitt fra jeg var 2 ½ år til bare for noen få år siden,mistet til kreft 🙁 <3 Han er dypt savnet,men vet vi sees igjen <3

Jeg bruker samme tradisjon til barna,og jeg er glad for at vi er så heldig å få lov å feire julaften,selv om det er litt høyere forventing enn før,gøyere med harde enn mjuke pakker etc….(hehe)

Jeg skriver ikke noe om sykdom enda,før jeg får dette ut av systemet 🙂

Men idag tenker jeg mer på alle dem som ikke har noen familie eller steder å være på julaften…..Jeg får vondt i hjertet mtp alle dem som ikke inkluderes i Norges land og for dem som ønsker å sitte alene,bør en prøve å få med likevel(verste fall tar sitt liv pga savnt og vonde taker og tvil etc..) så vi sitter og lurer på om ikke vi kan ha en ekstra plass(bare personen er nykter) til en på Julaften,som vi gjorde i 2017 med en husk om en fantastisk flott julaften i leiligheten vår som brant til grunn <3 

Har du en ledig stol og åpent hjerte???Har du noen få rene klær(evnt gjøre de andre klærne ferdig vasket) og en dusj,så vil det garantert gjøre mye mer enn du aner for den personen,og bare det å se gleden i ansiktet,ikke minst takknemligheten,skal jeg love deg er 100 % verdt det og det blir en uforglemmelig jul for deg selv også!! <3 Det kan jeg underskrive!!!

Jeg tror jeg setter ett lite punktum for dagens innlegg som ble litt studering og litt opplevelseshistorie fra barndom,men jeg ønsker alle sammen en fantastisk flott Onsdag og

TA MER ENN NOENSINNE GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG ALLE MEDMENNESKENE RUNDT DEG <3

God klem Eva

God Tirsdag kjære lesere …..

Jeg har vært borte 3-4 dager,i og med at jeg ikke er helt i form,så jeg bestemte meg for å prøve skrive littegran idag <3

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Alt må jo være bedre enn ingenting og det jeg fikk med meg liggende på sofaen i hele går,var at Pfizer og Biontech nå har kommet frem til ei vaksine som var 90 % sikker,og det er jo helt fantastisk 🙂

Jeg går i påvente på innleggelse i Flekkefjord den 17. og må inn til Flekkefjord dagen før kl 08 og sjekke meg for Covid 19 slik at de får svar før innleggelsen den 17.November,og vil da sjekke hva det er som blir den endelige diagnosen(forhåpentligvis)slik at jeg blir satt på riktig medisin,og jeg ber for alt i verden om at ikke det er endokarditt og at det kan være alt mulig annet enn en diagnose som er dårlig prognoser i…..

Jeg bestemte meg for å legge arbeid innen fibromyalgi og inflammatoriske/revmatiske sykdommer,så det vil bli litt av hvert,men siden jeg skal ligge litt på sykehuset også,så syns jeg det er godt å koble ut med litt “research” ,så håper dere følger så klart 😉

Idag ble det om Psoriasisartritt :

Psoriasisartritt

Psoriasisartritt er en type leddgikt som ses hos rundt femten prosent av de som har hudsykdommen psoriasis. Tidlig påvisning og behandling av leddsykdom ved psoriasis er viktig for utsiktene og kan hos en del forhindre varig skade i ledd.

Psoriasisartritt gir symptomer som hevelse, ømhet og nedsatt bevegelse i de leddene som er angrepet.

Hva er psoriasisartritt?

Psoriasisartritt er en tilstand med revmatisk leddbetennelse (artritt), en form for leddgikt som ses hos personer med hudsykdommen psoriasis. Sykdommen kan også gi betennelser utenfor ledd, i fingre/tær (daktylitt), senefester (entesitt), øyne (uveitt) og tarm (inflammatorisk tarmsykdom).  

Akutt leddbetennelse (artritt)

Psoriasisartritt utvikler seg oftest langsomt med hevelse, ømhet og nedsatt bevegelse i de leddene som er angrepet. De fleste som får psoriasisartritt (cirka 70 prosent), har allerede diagnosen psoriasis, men hos 15 til 20 prosent kommer hudsykdommen etter leddbetennelsen. Hos 40 prosent debuterer hudsykdommen og leddsykdommen samtidig. Blant dem som får hudsykdommen først, oppstår vanligvis psoriasisartritt cirka ti år etter de første tegnene på psoriasis, men det kan gå opptil 20 år.

Sykdommen kan være mild og gi kun moderate plager, men hos noen utvikler tilstanden seg til en alvorlig leddgikt som kan innvirke betydelig på livskvalitet.

Psoriasisartritt er like vanlig hos kvinner som hos menn, men menn synes å få sykdommen noe tidligere. Vel to prosent av befolkningen har psoriasis og cirka femten prosent av disse får psoriasisgikt. Sykdommen starter oftest mellom 30 og 50 års alderen.

Årsaken til psoriasisartritt:

Forskerne mener at kroppens immunforsvar medvirker til at det dannes en betennelse. Psoriasisartritt regnes altså som en autoimmun sykdom. Vi antar at sykdommen skyldes både arvelige (genetiske), miljømessige og immunologiske faktorer. 

Diagnostikk av psoriasisartritt:

Psoriasisartritt utvikles oftest over mange år med leddsmerter, hevelse, ømhet og bevegelsesinnskrenkning i de angrepne leddene. Dessuten kan det oppstå smerter ved festene for sener og leddbånd i hender og føtter, og i ryggsøylen. Det er typisk at leddbetennelsen ikke er symmetrisk på kroppen, i motsetning til ved vanlig leddgikt. Ofte ser man også betennelse i de ytterste fingerleddene, dette er uvanlig ved leddgikt. Betennelser i en hel finger eller tå er relativt vanlig og kalles på folkemunne “pølsefingre” (daktylitt). De fleste med psoriasisartritt i få ledd har milde plager, mens noen kan ha store og livshemmende plager. 

Andre funn som forekommer ved psoriasisartritt, er negleforandringer, betennelsessykdom i øynene eller tarm, og hælsmerter (betennelse i et senefeste).

Det finnes ingen spesifikk diagnostisk test for psoriasisartritt. Legen ser ved undersøkelsen etter de typiske mønstre av leddforandringer som psoriasisartritten gir. Det er viktig for legen å vite om du har eller har hatt hudforandringer som kan være psoriasis.

Typisk for leddgikt ved psoriasis er at såkalte leddgiktsprøver er normale. Senkning, CRP og blodprosenten kan gi opplysninger om hvor hissig sykdommen er.

Røntgenbilder av angrepne ledd kan gi typiske funn, men man kan ikke alltid stille diagnosen sikkert ut fra røntgenbildene. Ved behov kan ultralyd eller MR-bilder gi nyttig tilleggsinformasjon.

Behandling av psoriasisartritt:

Målet med behandlingen er å lindre smerter og ubehag, drive tilbake eller dempe betennelsene og forhindre leddskader.

Det er gunstig med gode levevaner i form av sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet. Mange har nytte av å reise til varmere strøk i løpet av året, både for å bedre hudsykdommen og leddplagene.

NSAIDs er førstevalg blant medikamentene. De gir smertelindring og demper betennelsen. Behandlingen vil imidlertid ikke påvirke forløpet av sykdommen. NSAIDs kan gis i allmennpraksis. Behandlingen kombineres vanligvis med fysioterapi.

Dersom man ikke kommer til målet med NSAIDs, kan det være aktuelt å prøve med kortisoninjeksjon i ledd der bare ett eller få ledd som er angrepet. Om heller ikke det hjelper, er det vanlig å forsøke sykdomsdempende medisiner tilhørende gruppen DMARDs, vanligvis metotreksat i første omgang. Slik behandling må vurderes og startes hos en spesialist i revmatologi, eventuelt en hudlege. Det anbefales derfor at alle med psoriasisleddgikt blir vurdert tidlig av spesialist. Metotreksat kan også ha god effekt på psoriasis hudsykdom. Alternativer til metotreksat kan være leflunomid eller sulfasalazin. Ofte gis DMARDs i kombinasjon med NSAIDs ved behov.

Hos pasienter med betydelig artritt der heller ikke konvensjonelle DMARDS gir kontroll over sykdommen, er neste alternativ immundempende medisiner (TNF-hemmere som infliksimab, adalimumab, golimumab, certolizumab, etanercept). Slike medisiner er det kun spesialister innenfor revmatologi som kan forskrive. 

Annen nyttig behandling kan foruten fysioterapi også være ergoterapi. Lysbehandling, PUVA, er effektiv mot hudsykdommen.

Prognose ved psoriasisartritt:

Psoriasisartritt er en livslang, tilbakevendende tilstand. Alvorlighetsgraden vil kunne variere over tid og tilstanden kan forløpe på ulike måter. I mange tilfeller er psoriasisartritt en mild sykdom som ikke medfører store endringer i arbeid eller sosialt liv. Hissig leddgikt med kroniske plager og ødeleggelse av ledd forekommer og kan i noen tilfeller medføre nedsatt livskvalitet og funksjon. Behandlingsalternativene vi har i dag er mange, og det kan være gode utsikter til å med behandling få god kontroll på sykdommen.

Har hentet informasjon fra Norges Helseinstitutt(NHI)
 

Jeg har flere ganger fått frem denne diagnosen men ikke fått skrevet ett eneste ord,så jeg fant alt helt kort,men vet ingenting om hvordan en som er rammet av denne diagnosen,har det??

Uansett,så er jeg glad for å lære litt om hver av diagnosene,men jeg må for denne gang si at dere er alle unike,fantastiske mennesker,så jeg ber bare om at dere tar utrolig godt vare på deg selv/hverandre <3

God klem Eva

God morgen kjære lesere 🙂

Jeg klarte gå turen med vår kjære Kygo til morgenen idag,men jeg,for min del ihvertfall,merker været godt på kroppen,ja i hvert ett bein/knokkel og muskler som bare tvinner seg ipåvente på svar ang en inflammatorisk autoimmun revmatisk sykdom,så crp;n min lever sitt eget liv og grønt tykt snørr som lukter fælt,men når jeg spør legen min(har hatt det siden juni,da jeg var innlagt på sykehus) så sier han at det enten er et kronisk bihuleproblem eller denne endokarditten og kan derfor rett og slett være betennelse fra hjertet som kommer litt og litt ut i blodbanen og ut nesen, og kan derfor ikke gi noen kur før det er strøket bort fra listen,men nå etter 2 år og 30 penicillinkurer,innleggelser,operasjon,kateter+en kropp som ikke vil samarbeide,begynner jeg bli veldig sliten og urolig,ikke minst over hva de tror frem og tilbake,(spesielt endokarditt,da jeg har en slakk hjerteklaff) på hva det kan være og håper de snart kan sette en ordntlig finger på dette,så jeg i det minste kan få den rette behandlingen jeg må ha fremover og se veien til å bli frisk igjen,men fibromyalgi vil jo selvfølgelig alltid følge meg.… 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ikke meningen å sitte å hverken sutre eller klage,men det måtte bare ut idag og vet det er mange som er syke,men nå vet dere litt om min vent,for selv om jeg har hatt fibromyalgi i 20 år,så savner jeg bare det å ut å jogge på morgenen,noe jeg kunne for 2 år siden og ikke minst omgåes venner/familie jeg så gjerne vil finne på ting med,men nå må jeg bare ta dag for dag og er da glad jeg kan sitte inne med dette 🙂

MEN…..

Idag våknet jeg med en klar tanke ang oss med fibromyalgi og hvordan legene egentlig rangerer oss, eller sykdommen…så jeg bestemte meg for å sjekke oppi dette litt og jeg tror ikke jeg er alene med tankene på akkurat dette for:

“Vi ser jo ikke syke ut”…!!

Den er grei,men det er jo mange forskjellige grader og tillegsdiagnoser og bør settes på lik linje med andre sykdommer, for om de bare sjekker opp alle punktene under navnet “FIBROMYALGI” så hadde de kanskje forstått alle vondtene en person med fibro går med, men bare kanskje…

Jeg vet det finnes spesialister innen feltet men så lenge vi har en fastlege vi legger våre liv i hendene til,så syns jeg at dette burde prioriteres under studietiden også,slik at de er rede for dem som har Fibromyalgi??

Fibromyalgi rammer over 100 000 norske kvinner:

– En del tror sykdommen bare er tøys. Også blant leger er det en del som flirer av den, forteller professor.

– Fibromyalgi blir av mange assosiert med godt voksne damer som har litt vondt overalt. Men sånn er sykdommen, en dag har man vondt i en arm, den neste dagen i et bein, forteller Elena Bogen Slydal, organisasjonskonsulent i Norges Fibromyalgi Forbund til KK.no.

Det finnes ikke noe sentralt register over hvor mange som har fibromyalgi i Norge i dag, men det anslås at mellom 100 000 og 150 000 nordmenn har diagnosen som – til tross for at den har vært kjent i mange tiår – ofte blir sett ned på. 

Ifølge Norges Fibromyalgi Forbund er rundt 90 prosent av alle som får sykdommen kvinner og symptomene er kroniske muskelsmerter, men også utmattelse. 

Tror fibromyalgi er innbilt

Slydal forteller at pasienter med fibromyalgi ofte opplever at de ikke blir tatt på alvor. Hun mener fordommene finnes blant folk flest, men også blant leger og andre fagpersoner man som pasient er i kontakt med.

– Når leger blir bedt om å rangere hvilke sykdommer det er mest prestisje å jobbe med, så havner alltid fibromyalgi nederst, forteller hun.

Professor Egil Andreas Fors ved Institutt for samfunnsmedisin og allmennmedisinsk forskningsenhet ved NTNU er blant Norges fremste eksperter på sykdommen. Han bekrefter holdningene Slydal beskriver. 

– Det er helt klart mange som har fordommer mot sykdommen. Også blant leger og forskere er det en del som flirer av fibromyalgi, forteller han til KK.no. 

Både han og Norges Fibromyalgi Forbund mener fordommene i stor grad handler om at det har vært mye usikkerhet om hva fibromyalgi egentlig er.

– Fibromyalgi er vanskelig å måle, årsakssammenhengene er kompliserte og da er det en del som avfeier det med at sykdommen er innbilt og tror fibromyalgi bare er tøys, sier Fors.

At det ikke synes at man har fibromyalgi, bidrar også til fordommene mener Norges Fibromyalgi Forbund.

I dag vet man imidlertid en del om sykdommen fibromyalgi. Sykdommen kjennetegnes gjerne ved at man har kroniske muskelsmerter, andre symptomer kan være utmattelse, hodepine, stivhet i kroppen, svimmelhet, kvalme, indre frost, depresjoner, angst og søvnproblemer. Det er flere faktorer som kan gjøre at man får det, både biologiske og genetiske, samt stressfaktorer og faktorer i nervesystemet.

Blant dem som får sykdommen, er det gjerne to hovedgrupper. 

– De mest sårbare kan få fibromyalgi uten at det er noen annen spesifikk grunn enn at de er genetisk disponert og da debuterer gjerne sykdommen før 20-årsalderen, forteller Fors.

Den andre gruppen har mindre genetisk disposisjon, og kan være pasienter som har vært utsatt for langvarige påkjenninger. Årsakene kan være fysiske, men også psykiske.

– Risikofaktorer er blant annet søvnproblemer, traumer og overgrep, migrene, angst, depresjoner, lite mosjon, at man over lang tid tøyer strikken for langt eller at kroppen har vært i alarmberedskap over lengre tid (stressaktivering), sier han.

Professoren og Norges Fibromyalgi Forbund ser mange tilfeller av kvinner med fibromyalgi, som har presset seg selv over lang tid. 

Fordommer går ut over pasientene

Holdningene til fibromyalgi er ikke uten konsekvenser. Norges Fibromyalgi Forbund mener det går direkte ut over pasientene. 

– Vi hører mange og alvorlige historier om hvordan pasienter ikke blir sett, trodd eller tatt på alvor i et helsevesen som skal ivareta dem. Dette gjør at de får nødvendig hjelp og tilrettelegging altfor sent, og at sykdomsbildet forverres, sier Tegler.

Kari Sollien, leder i Allmennlegeforeningen, sier til KK.no at hun forstår kritikken mot leger.

– Det vi vet at ofte kjennetegner disse kvinnene, er at de ofte har vært «flinke piker». Kjører man lenge nok i for høyt gir, vil kroppen si ifra, sier Hege Tegler, generalsekretær i Norges Fibromyalgi Forbund.

– Jeg tror at de delvis har rett når de beskriver holdningene en del har til fibromyalgi. Jeg tror imidlertid det har endret seg litt de senere årene. Vi har fått mer kunnskap om årsakssammenhengene og da øker statusen, og det håper jeg at pasientene merker, sier Sollien.

Hun tror en del allmennleger synes det er krevende å behandle og følge opp pasienter med fibromyalgi. 

– Jeg tror at de delvis har rett når de beskriver holdningene en del har til fibromyalgi.

– Det er forventet at vi skal tilby en løsning og det kan være ubehagelig å stå i en situasjon over tid hvor du ikke kan være den gode hjelperen du vil være, sier Sollien.

Hun oppfordrer pasienter som ikke opplever at de får hjelpen de trenger til å bytte fastlege.

Professor Egil Andreas Fors mener pasienter med fibromyalgi krever litt ekstra av fastleger, fordi årsakene til sykdommen er sammensatte og behandlingen derfor må være tverrfaglig. 

– Det finnes flere gode behandlingstilbud rundt om i landet, men vi vet for eksempel at noen pasienter får Paralgin forte mot smertene, men det er ikke dokumentert å ha effekt. Andre får beskjed om å ligge og slappe av, mens andre igjen får beskjed om å trene hardt, selv om vi vet at begge deler kan være ugunstig, sier han og legger til at det i tillegg til tverrfagligbehandling, også er viktig å behandle hver enkelt risikofaktor.

– For eksempel søvnproblemet dersom det er en del av sykdomsbildet, sier han og anbefaler pasienter som opplever at de ikke får tilstrekkelig hjelp å søke råd hos Norges Fibromyalgi Forbund.

Slik deles sykdommene våre inn etter status og prestisje:

Holdningene til ulike sykdommer spriker stort. Hjerteinfarkt er høyt ansett, mens skrumplever og fibromyalgi ligger på bunn…

Sykdommenes ulike status!!

Rangering av sykdommenes prestisje hvor 10 er høyest og 0 er lavest:

– Jeg tror legene blir oppgitt av å jobbe med oss som er kronisk syke. De klarer ikke å gjøre oss friske, og går lei av å lete etter en løsning. Det gir ingen stor anerkjennelse å jobbe på dette feltet – det er sliterne som holder ut.

Stenseth er fylkesleder for Telemark i Norges Fibromyalgi Forbund og får mange telefoner fra folk som har fått diagnosen.

– De fleste som får en kronisk sykdom, vil først ikke innse det. De prøver alle løsninger, og det kan ta år før de skjønner at dette er noe de skal leve med resten av livet. Da er det ekstra tøft å hele tiden bli spurt om du ikke kan finne deg en jobb. «Du ser jo ikke syk ut», får vi høre.

Tungt festet i kulturen

UiO-forskernes ferske funn ligner i stor grad på tidligere undersøkelse av leger og medisinstudenters rangeringer av ulike sykdommer. Professor Dag Album ved UiO har gjort slike studier flere ganger de siste 25 årene – senest i 2014.

Bildet av hva som ligger på topp og bunn, har endret seg lite.(Oppenfor!)

– Dette er uformelle medisinske forestillinger som er tungt festet i vår kultur. Egentlig burde det ikke overraske oss at noe er finere enn noe annet også på dette feltet, men listen kan fremstå som ganske heftig første gang man ser den, sier Album.

Både han og Grue tror man finner de samme hierarkiene i den norske befolkningen generelt.

– Nå har vi dokumentert at disse oppfatningene også finnes utenfor sykehusene og legekontorene – blant dem som jobber i organisasjoner for funksjonshemmede. Det tyder på at dette er noe vi også vil finne igjen ellers i samfunnet, sier Grue.

Han mener at mange av dem som har de lavest rangerte sykdommene, opplever å bli rammet dobbelt.

– Det er på en måte ikke nok å være syk, de må også konstant rettferdiggjøre og forsvare sykdommen sin. Det gir et tilleggsstigma til disse gruppene, sier Grue.

– En innebygget urettferdighet:

Begge forskerne tror den uformelle rangeringen av sykdommer påvirker hvilke pasientgrupper som får størst ressurser og best oppfølging.

Det kan være fordi interesseorganisasjonene til disse gruppene står sterkere, fordi fagfeltet tiltrekker seg de mest attraktive legene og forskerne eller fordi de vinner frem i prioriteringsdiskusjoner.

– Det fremstår helt klart at det er innebygget en urettferdighet i dette. Geriatri er for eksempel et fagfelt med relativt lav prestisje, men som blir ekstremt viktig fremover. Da har det stor betydning når færre søker denne videreutdanningen, sier Album.

Reagerer på resultatene

– Det er trist at de stigmatiserende holdningene gjenspeiles i organisasjonen som skal jobbe for rettighetene til alle funksjonshemmede, sier Hege Tegler, generalsekretær i Norges Fibromyalgi Forbund….

De er en del av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) som representerer over 70 medlemsorganisasjoner.

– Forskernes resultater viser at vi må sette de laveste diagnosene på dagsordenen – både i samfunnet generelt og i FFO. Disse holdningene kan påvirke hvordan man angriper en sak og hva som sees på som viktig og mindre viktig, sier Tegler.

Forbundet hennes har rundt 7000 medlemmer og er dermed mellomstort i FFO-sammenheng.

FFOs generalsekretær Liv Arum er ikke overrasket over forskernes funn.

– Dette viser at de holdningene som gjelder i det medisinske miljøet og i samfunnet for øvrig, også er å finne hos oss. Det er en realitet at akutt sykdom gir større anseelse i fagmiljøene enn kroniske lidelser, og det viser at vi må jobbe enda mer for å sikre at de lavest rangerte gruppenes interesser ivaretas, sier Arum.

– Er dere gode nok til å likebehandle alle medlemmene i FFO?

– Når organisasjonene våre møtes, gjøres det ingen forskjell på folk — alle grupper er like viktige. Det er når organisasjonene opererer hver for seg ute i samfunnet og opp mot fagmiljøene, at det er forskjell på hvordan de møtes. Det er for eksempel mye enklere å samle inn penger for Kreftforeningen enn det er for Fibromyalgiforbundet. Folk flest er livredde for å få kreft. Da gir de penger, sier Arum.

Kjenner seg ikke igjen

— Dette er ikke noe vi tenker over på til vanlig, sier Marit Halonen Christiansen.

— Men det kan også forklares med at man har forsket på sykdommene over lengre tid og dermed har mye bedre kunnskap om sykdomsmekanismene.

– Fibromyalgipasienter opplever at legene blir oppgitt av å jobbe med dem fordi de ikke blir friske?

— Jeg tror ikke det er upopulært å jobbe med kronikere som ikke blir friske. Leger skal alltid trøste og lindre, men det er også et økende krav om at vi må kunne “fikse”. Samtidig ser jeg at kolleger som opplever at det er en viktig oppgave å jobbe med nettopp kronikere. Også leger er forskjellige….

Jeg setter ett punktum her idag mtp dette temaet rundt hvordan fibromyalgi både blir rangert og sett på og helt ærlig,så ble jeg ganske paff,så jeg håper og går enda i tro om at legene skal prioritere og ikke minst SE alle pasienter med fibromyalgi på en måte som gjør at en ikke skal gå rundt å tenke eller i verste fall få høre:

“Du ser jo ikke syk ut”……når en faktisk går og svelger på alle smerter dag for dag selv om de  ikke synes…!!!

Jeg ønsker alle sammen en fortsatt flott Torsdag og får aldri sagt det nok,spesielt i disse Corona tidene om å :

TA KJEMPEGODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG ALLE MENNESKER RUNDT DERE OG HUSK PÅ Å VASKE HENDENE HELLER EN GANG FOR MYE ENN FOR LITE <3

God styrkeklem fra meg til deg som har mye smerter/sykdom <3

EVA 🙂
 

God Onsdag alle lesere! 🙂

Idag er gutten vår(Kygo) 6 mnd og må si tiden flyr <3

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Blir nok noe greit å finne på til han idag,men vi er allerede midt i uka igjen og enda over 600 nye smittetilfeller av Covid 19 og jeg sitter hjemme og lurer på om alle må bruke munnbind eller om det bare er noen?? Skulle vært pålagt egentlig for alle,syns jeg!!

Totalt 21956 er smittet i Norges land,så jeg syns det er viktigere enn noensinne at alle blir sjekket,ja hver eneste en,slik at de kan få ordntlig oversikt over ALLE sammen og få en kontroll over dette en gang for alle!!

Jeg prøver å koble ut dagene med litt skriving og studering innen fibromyalgifeltet,og endte idag på “graviditet og fibromyalgi” da det er mange som sikkert går gravide med denne diagnosen også..<3

Dette bør du vite om fibromyalgi og graviditet :

04.11-2020

Kvinner kan bekymre seg over mange ting under graviditeten. Fibromyalgi er en sykdom som kan by på visse utfordringer. God omsorg og planlegging er noen av tingene som kan gjøre ting enklere under svangerskapet.

Kombinasjonen av fibromyalgi og graviditet kan få en vordende mor til å tvile på om hun vil klare alle utfordringene som ligger i vente. Mange kvinner blir veldig glade når de finner ut at de er gravide, men helseutfordringer kan bety at et potensielt svangerskap blir ekstra krevende.

Symptomer relatert til graviditet, som søvnløshet, intoleranse for visse lukter og matvarer, utmattelse og morgenkvalme, kan være slitsomt for mange kvinner. Men se for deg at du på toppen av det hele har fibromyalgi, da kan svangerskapets ni måneder bli en skikkelig utfordring.

Hva er fibromyalgi?

Fibromyalgi er en sykdom som rammer flere kvinner. Bare i Nord-Amerika er det mellom 4 og 6 millioner som lider av dette. Med tanke på dette er overraskende få som har god kjennskap til denne sykdommen.

Fibromyalgi er et syndrom som forårsaker kroniske smerter i hele kroppen. Sykdommen rammer først og fremst kvinner, og den kan i stor grad påvirke hverdagen og livsstilen til de som blir rammet.

“Statistikken viser at om lag 90% av pasientene med fibromyalgi er kvinner.”

Symptomene på fibromyalgi pleier vanligvis først å oppstå i voksen alder, og symptomene kan tilta og avta med tiden.

Symptomer på fibromyalgi

Fibromyalgi forårsaker mye smerter og utmattelse. Sykdommen påvirker muskler, bindevev, leddbånd, og sener. Smertene er verkende og brennende, og spasmer kan forekomme.

Smertene kan være spesielt intense i skuldre, nakke, albuer, bakhode, i bekkenet, mellom ribben, i hoftene og knærne. Og det er heller ikke uvanlig å oppleve stikkende fornemmelser i hender og føtter.

I tillegg til alt dette gir også fibromyalgi symptomer som sterk hodepine, søvnløshet og intens utmattelse. Fibromyalgi regnes ikke som en psykisk lidelse, men depresjon og angst forekommer også. Dessverre finnes det ingen kur for fibromyalgi, men det finnes heldigvis noen tiltak som kan hjelpe.

Når leger stiller diagnosen, ville de tidligere sjekke om pasienten reagerte på såkalte tenderpunkter. Dette er punkter på bestemte steder i kroppen som vil være ømme for pasienter med fibromyalgi.

Fibromyalgi og graviditet

Hvis en kvinne lider av fibromyalgi og blir gravid, kan symptomene bli sterkere. Det er imidlertid ingen forskning som tilsier at symptomene endrer seg under et svangerskap. Så for noen kan symptomene bli verre, mens for andre kan de bli bedre. Det vet man rett og slett ikke.

En god nyhet er at morkaken og eggstokkene produserer hormonet relaksin når en kvinne er gravid. Dette hormonet har en avslappende effekt på leddbåndene i kroppen. Veksthormoner kan også gjøre dette.

Det pleier å være en lav konsentrasjon av denne typen hormoner i kroppen til mennesker med fibromyalgi, og disse hormonene bidrar til å restituere vev og muskler. Dermed kan faktisk en graviditet være fordelaktig for noen som har fibromyalgi.

Tips for å takle fibromyalgi og graviditet

Det er ingen lett oppgave, men her har vi noen råd for hvordan du kan takle fibromyalgi under graviditeten.

1. Gå til en ergoterapeut

En ergoterapeut kan være til god hjelp i tilfeller som dette. Terapeuten kan lære deg hva som er riktig bruk av kreftene dine. De kan også hjelpe deg slik at du ikke legger større press på musklene enn det som er nødvendig.

2. Vær nøye med å velge riktige hjelpemidler

Når du går til innkjøp av nye baby-relaterte ting, bør du alltid gå for det alternativet som gjør hverdagen din enklest mulig. Velg møbler som er tilpasset dine behov. Du kan for eksempel kjøpe riktig stellebord som har riktig høyde, eller justerbar høyde, slik at du ikke får vondt i ryggen. Kjøp en barnevogn som ikke veier veldig mye osv.

3. Vær forberedt

Forbered deg selv på at fibromyalgisymptomene i verste fall kan bli verre. Finn ut om du kan få noe ekstra hjelp til å ta vare på babyen din. Hør om familien har mulighet til å hjelpe dere, og se eventuelt om du finner noen som kan hjelpe til med husarbeid.

4. Hold deg oppdatert

Finn ut mer om sykdommen, del dine erfaringer og oppsøk informasjon og råd fra andre mødre som har erfaring med fibromyalgi og graviditet. Still spørsmål, samle informasjon og del med andre. Kanskje kan du også hjelpe andre.

5. Finn en god fødselslege

Fødselslegen kommer til å følge deg gjennom graviditeten og kan være til meget god støtte. Så det er en fordel å ha en lege som erfaring med fibromyalgi eller lignende lidelser.

6. Fysisk aktivitet

Hvis du er sikker på at du har fibromyalgi og ikke for eksempel ME/CFS, kan fysisk aktivitet ha en meget god effekt. Mosjon og fysisk aktivitet bidrar til å redusere stress og forbedre livskvaliteten din. Trening vil gjøre musklene dine sterkere, gjør deg mer fleksibel og det kan forbedre humøret ditt.

Mosjon kan også øke produksjonen av hormonet serotonin, og dette er til god hjelp under et svangerskap, spesielt hvis du har fibromyalgi.

1. Hvordan påvirker fibromyalgi graviditeten?
2. Forverrer svangerskapsrelatert stress fibromyalgien?
3. Kan jeg ta fibromyalgi-medikamenter når jeg er gravid?
4. Hvilke behandlinger er anbefalt for gravide med fibromyalgi?
5. Hvorfor er trening og bevegelighet så viktig når man er gravid?
6. Hvilke treningsøvelser kan de med fibromyalgi gjøre når de er gravide?

1. Hvordan Påvirker Fibromyalgi Graviditeten?

Et svangerskap fører til en voldsom økning i antall hormoner i kroppen.

I tillegg til vektøkning, så er kroppen i ubalanse, og man får en ny fysisk fasong. De tre første månedene av en graviditet vil også ofte medføre kvalme og utmattelse. Som du skjønner så vil mange med fibromyalgi oppleve en økning i symptomene sine gjennom svangerskapet grunnet denne hormonelle ubalansen.

Forskning har vist at kvinner med fibromyalgi har mer smerter og symptomer gjennom svangerskapet sammenlignet med de som ikke har denne kroniske smertediagnosen. Ikke spesielt overraskende, kanskje.

Studien viste, dessverre, at mange opplever at fibromyalgi-symptomene blir forverret gjennom svangerskapet. Igjen så ser man særlig en forverring med økte smerter, utmattelse og emosjonelt stress gjennom de tre første månedene av graviditeten.

Vi ønsker å understreke at gravidyoga, tøying og bevegelighetsøvelser kan være en god måte å redusere psykisk og fysisk stress gjennom svangerskapet. I artikkelen nedenfor kan du se et treningsprogram som viser deg fem rolige øvelser.

Les mer: – 5 Bevegelighetsøvelser for de med Fibromyalgi

VIDEO: 5 Bevegelighetsøvelser for de med Fibromyalgi:

Rolige og kontrollerte tøye og bevegelighetsøvelser kan hjelpe deg med å redusere fysisk og psykisk stress i kroppen. I videoen nedenfor kan du se et treningsprogram med fem ulike øvelser som kan hjelpe deg med å redusere stress.

2. Forverrer Svangerskapsrelatert Stress Fibromyalgien?

Vi med fibromyalgi vet hvor hardt stress kan påvirke vår kroniske smertediagnose – og et svangerskap medfører store mengder emosjonelt og fysisk stress. 

Vi må også huske på at selve fødselen er en tid for ekstreme påkjenninger på mor. Gjennom svangerskapet så har man store forandringer i hormonnivåene i kroppen – blant annet østrogen og progesteron.

Her er det også viktig å huske på at tiden etter fødselen kan være særdeles tung – selv for de som ikke har fibromyalgi – så det er viktig å være klar over at denne perioden kan medføre en økning i smerter og symptomatikk.

På den måten kan man gjøre symptomene tilhørende denne diagnosen mer synlige og sørge for at flere blir tatt på alvor – og dermed får den hjelpen de trenger. Vi håper også på at slik økt oppmerksomhet kan medføre større bevilgninger til forskning på nye utrednings- og behandlingsmetoder.

 Fibromyalgi og Smerter på Morningen: Lider du av dårlig søvn?

Her kan du lese mer om fem vanlige morgensymptomer hos de med fibromyalgi.

3. Kan jeg ta Fibromyalgi-Medikamenter når jeg er Gravid?

Nei, dessverre finnes det ingen smertestilende medikamenter som benyttes mot fibromyalgi som også kan benyttes når du er gravid. Særlig ibuprofen kan være risikabelt å ta for gravide. Hvis du har spørsmål angående bruken av smertestillende under svangerskapet så må du rådføre deg med fastlegen din.

Fibromyalgi kan medføre sterke smerter – særlig ved flare-ups.

Nettopp derfor kan derfor rådet om å unngå smertestillende når man er gravid være vanskelig å svelge for de med fibromyalgi. Forskning har vist at bruken blant denne pasientgruppen er opptil fire ganger høyere enn hos andre pasienter.

Vi anbefaler den offentlige tjenesten TryggMammaMedisin  på det varmeste. Her kan du få gratis rådgivning fra fagfolk om bruk av medikamenter under svangerskapet.

Mange melder om forverring av muskelsmerter i nakken og skuldrene under svangerskapet – og ved lange perioder med amming. Populært kalt for stressnakke. Du kan lese mer om denne diagnosen i gjesteartikkelen fra Råholt Kiropraktorsenter og Fysioterapi i artikkelen nedenfor.

4. Hvilke Behandlinger er Anbefalt for Gravide med Fibromyalgi?

Å kjenne til sin egen kropp og hva man responderer godt på er essensielt.

Det er slik at vi responderer forskjellig på behandling fra person til person – men behandlinger som ofte egner seg godt for gravide med fibromyalgi inkluderer blant annet:

• Fysikalsk Behandling for Muskler og Ledd
• Kostholdstilpasning
• Massasje
• Meditasjon
• Yoga

Vi anbefaler sterkt at fysikalsk behandling kun utføres av en av de tre offentlig autoriserte yrkene med spesialkompetanse på muskler og ledd – fysioterapeut, kiropraktor eller manuellterapeut. Dette anbefalingen er grunnet at disse tre yrkene er støttet og regulert gjennom helsedirektoratet.

Et tilpasset kosthold som ivaretar energibehovene til de med fibromyalgi kan også være en viktig del av det å føle seg bedre. ‘Fibromyalgidietten’ følger nasjonale kostråd og retningslinjer. I artikkelen nedenfor kan du lese mer om den.

5. Hvorfor er Trening og Bevegelighet så Viktig når man er Gravid?

Svangerskapet medfører store endringer på kroppen – inkludert et mer foroverstilt bekken.

Når magen blir større så fører dette til økt belastning på korsryggen og bekkenleddene. Den endrede bekkenstillingen vil gradvis forårsake mer og mer trykk i bekkenleddene etterhvert som man nærmer seg termindatoen – og kan gi grunnlag for både bekkenlåsning og ryggsmerter. Hvis man har redusert bevegelighet i leddene i bekkenet så vil dette også kunne medføre større belastning på ryggen. Jevnlig tilpasset trening og bevegelighetsøvelser kan hjelpe deg med å forebygge dette og å holde muskulaturen i gang så godt som mulig.

Regelmessig skånsom trening og fysikalsk behandling kan blant annet føre til disse helsefordelene:

• Bedret Bevegelse i Rygg, Hofte og Bekken
• Sterkere Rygg og Bekkenmuskulatur
• Økt blodsirkulasjon til stramme og såre muskler

Bedret fysisk funksjon fører til mer bevegelighet i leddene, mindre anspent muskulatur og en økning i serotonin-nivåene i kroppen. Sistnevnte er en nevrosender som er særlig knyttet til fibromyalgi – grunnet at denne pasientgruppen har lavere nivåer enn det som er normalt. Serotonin er blant annet med på å regulere humøret. Lave kjemiske nivåer av dette i kroppen kan blant annet være årsaken til depresjon og angst blant de med fibromyalgi.

Visste du at fibromyalgi er definert som en bløtrevmatisk diagnose? Som ved andre revmatiske lidelser så spiller ofte betennelse en rolle i forhold til hvor kraftige smertene er. Nettopp derfor er det viktig for deg å kjenne til naturlig betennelsedempende tiltak mot fibromyalgi som vist i artikkelen nedenfor.

6. Hvilke Treningsøvelser Egner seg for Gravide med Fibromyalgi?

Trening for gravide skal være tilpasset og ta hensyn til hvor langt man er i svangerskapet.

Det finnes en rekke ulike treningsformer som er velegnede for gravide med fibromyalgi – noen av de beste inkluderer:

• Gå turer
• Spinning
• Tai chi
• Tilpasset gruppetrening
• Trening med fokus på bevegelighet og tøyeøvelser
• Yoga for gravide

VIDEO: 6 Tilpassede Styrkeøvelser for de med Fibromyalgi

Her er seks skånsomme og tilpassede styrkeøvelser for deg som har fibromyalgi – og er gravid. Klikk på videoen nedenfor for å se øvelsene. OBS: Rygghev på terapiball blir naturligvis vanskelig å få til senere i svangerskapet.

Ikke Tren i Varmtvannsbasseng når du er Gravid

Trening i varmtvannsbasseng er en treningsform som er elsket av mange med fibromyalgi – men her er det viktig å være klar over at trening i varmt vann eller boblebad ikke er bra hvis du er gravid. Forskning har vist at det kan øke sjansen for spontanabort (1) eller misdannelser på fosteret. Dette gjelder altså vann som er varmere enn 28 grader.

Visste du ellers at det finnes syv ulike former av fibromyalgismerter? Det er derfor smertene dine har en lei tendens til å variere i både intensitet og presentasjon. Les mer om det via lenken i artikkelen nedenfor, så vil du fort bli litt klokere på hvorfor du kjenner deg som du gjør.

Jeg tenker selv tilbake på da jeg gikk gravid med både gutten og jenta mi ,men jeg var ganske liten og spe i den tiden,så jordmor sa til meg siste gangen jeg gikk gravid(med jenta mi),at jeg ikke hadde kropp til å bære frem noe større enn 3300kg,men mens jeg til slutt gikk som ei “vaggende gås”,måtte jeg ha fysio 2 dager i uka pga bekkenløsning og jenta endte på 3800 ei uke over tiden,så ho ble “litt større” enn antatt men kunne ønske jeg tenkte mer over at jeg hadde fått fibrodiagnosen (bare 5 år før) og visst at det kan være endel utfordringer rundt akkurat det,men er jo nå 14 år siden så det er klart det er kommet mye mer info,så jeg håper at dette blogginnlegget var ok å lese for deg som går gravid <3??

Jeg håper alle er så friske som mulig og har en så smerte/sykdomsfri Onsdag,for jeg unner virkelig ikke en sjel å bli smittet og mitt verste mareritt er jo at mine kjæreste barn,mann og familie blir veldig syke og det tror jeg de fleste tenker på,så vær så snill å hold alle smitteverntiltakene alvorlig <3

TA UENDELIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG ALLE MEDMENNESKER <3

God klem Eva 🙂

Legger ved noen bilder av mine næreste 🙂

Er selvfølgelig flere,men blir desverre litt dårlig plass <3 🙂 <3 🙂

God Tirsdag kjære lesere!!

Jeg er langt fra iform,når mannen kommer overraskende med smoothie og hunden i 120 rett rundt kl 09..men tanken er jo selvsagt bare god 😉

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Har for tiden skrevet mye som kun har vært fibromyalgi å gjøre,mens vi faktisk sitter midt i en pandemi og det er forferdelig grusomt å se på antall smittede døgn for døgn og jeg vet det er mange i risikogrupper,meg deriblandt så det er ikke en lek,men imellomtiden prøver jeg koble av med bloggingen,og håper jeg kan være til hjelp for andre også…:)

Legen kunne ikke komme på hjemmebesøk i og med at noe kom i veien,så fikk jeg beskjed enda en gang på tlf fra han ang Endokarditt OG at jeg må hastehenvises til Flekkefjord denne uka til hjertelegen og tankene mine er jo litt i “kryss og tvers” selv om jeg må prøve å være så positiv som mulig <3

Men det er ikke bare meg som går i påvente av en revmatisk,inflammatorisk sykdom her i Norge og deriblandt flere med Fibromyalgidiagnosen i første omgang,men jeg vil prøve å legge ut den informasjonen jeg kan for alle som er i alle risikogrupper for å bli smittet av nettopp Covid 19!!!

HERE WE GO 😉

Lett eller moderat / høy risiko?

Vurdering av risiko gjelder på gruppenivå, og ikke for den enkelte person. Det vil være store individuelle forskjeller innad i gruppene. Ved behov bør det gjøres en individuell vurdering i samråd med egen lege om grad av risiko for alvorlig forløp.

Grupper med lett økt risiko:

• Alder 66-80 år
• Alder 50-65 år og én av følgende kroniske sykdommer:
  • hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
  • fedme (kroppsmasseindeks (KMI) ? 30 kg/m2 i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer, eller KMI ? 40 kg/m2)
  • diabetes
  • kronisk nyresykdom og nyresvikt
  • kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma)
  • kronisk leversykdom
  • immundempende behandling som cellegift, strålebehandling eller immundempende behandling ved autoimmune sykdommer

Personer under 50 år har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko. 

Grupper med moderat / høy risiko:  

• Beboer i sykehjem
• Alder over 80 år.
• Alder 66-80 år og én av følgende kroniske sykdommer ELLER alder 50-65 år og to eller flere av følgende kroniske sykdommer:
  • hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
  • fedme ((KMI ? 30 kg/m2) i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer, eller KMI ? 40 kg/m2)
  • diabetes
  • kronisk nyresykdom og nyresvikt
  • kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma)
  • kronisk leversykdom
  • immundempende behandling som cellegift, strålebehandling eller immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
• Alvorlig helsetilstand, uansett alder*:
  • personer med aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller kjemoterapi).
  • nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (f.eks. ALS)
  • medfødt immunsvikt i ustabil fase som medfører risiko for alvorlige luftveisinfeksjoner
  • blodsykdommer som gir immunsvikt
  • organtransplantasjon
  • hiv-infeksjon med lavt CD4-tall
  • betydelig nedsatt nyrefunksjon eller leverfunksjon
  • annet, vurdert av lege

*Ut fra et forsiktighetsprinsipp har vi valgt å inkludere enkelte alvorlige helsetilstander i listen over sykdommer som gir moderat / høy risiko, selv om det på nåværende tidspunkt ikke foreligger studier som angir risiko for alvorlig forløp for alle sykdommene.

Vurdering:

FHIs vurderinger vil oppdateres etter hvert som ny kunnskap tilkommer. Under følger en oversikt over de viktigste risikofaktorene.

Alder: 

Risiko for alvorlig forløp av covid-19 øker med økende alder. Ved høy alder øker forekomsten av kroniske sykdommer. Det kan være vanskelig å skille risiko knyttet til alder fra risiko knyttet til sykdom, men analyser som justerer for flere risikofaktorer viser at alder er en selvstendig risikofaktor.

Ukerapportene fra FHI viser at antall sykehusinnleggelser og dødsfall per 100 000 stiger med økende alder, og dødeligheten øker betraktelig fra 70 år og oppover. Median alder for de døde var 84 år iht. FHIs Ukesrapport fra 3.6.2020.

En persons risiko bør ikke bare baseres på alder, men også på en individuell vurdering av personens generelle helsetilstand.

Hjerte- og karsykdom:

Hjerte- og karsykdom omfatter et spekter av sykdommer som kan gi økt risiko for covid-19. Risikoen øker sannsynligvis med alvorligheten av grunnsykdommen. Høyt blodtrykk, uten andre risikofaktorer, ser ikke ut til å øke risikoen for innleggelse eller død av covid-19.

Diabetes:

Diabetes er rapportert som en av de vanligste grunnsykdommene hos pasienter med alvorlig sykdomsforløp. I noen studier der det er justert for alder og andre risikofaktorer, har pasienter med diabetes høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Enkelte studier finner at personer med velregulert diabetes har lavere risiko for alvorlig sykdom sammenlignet med personer som har ikke-velregulert diabetes.

Overvekt:

Personer med fedme har økt risiko for innleggelse, intensivbehandling og død, og risikoen øker med økende kroppsmasseindeks (KMI).

Kronisk lungesykdom:

Det ser ut som risikoen for alvorlig covid-19 sykdom er økt for personer som har kronisk lungesykdom som for eksempel KOLS. I den hittil største studien med data fra Storbritannia, er det vist at kronisk lungesykdom gir høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 enn astma når det er justert for alder og andre risikofaktorer. Godt behandlet astma hadde i den samme studien ingen økt risiko.

Andre kroniske sykdommer:

Både kronisk nyre- og leversykdom har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19 når man justerer for alder og andre risikofaktorer. Det samme gjelder enkelte sykdommer som krever immundempende behandling.

For en rekke sykdommer finnes det ikke tilstrekkelige data, men de er inkludert på listen over alvorlige sykdommer på grunn av at det anses sannsynlig at de øker risikoen for alvorlig forløp av covid-19. Det gjelder bl.a. medfødt immunsvikt og hiv-infeksjon med lavt CD4-tall.

Personer som har vært behandlet for hematologisk kreftsykdom siste fem år eller som har fått organtransplantasjon, har høyere risiko for alvorlig forløp.

Beboer i sykehjem:

Beboere i sykehjem vurderes å være i økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, basert på kombinasjon av høy alder, flere kroniske sykdommer, nedsatt funksjons- og aktivitetsnivå.

Barn og ungdom i risikogrupper:

Barn og ungdom ser ut til å få mild sykdom. Dette gjelder også barn med kroniske sykdommer, og så langt er det ingenting som tyder på at disse barna har høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 sammenlignet med friske barn.

Ut fra et føre-var-prinsipp, er det allikevel enkelte grupper som kan være mer sårbare og hvor det kan vurderes tilrettelagt undervisning ved gjenåpning av skoler/barnehager. For mer informasjon om disse gruppene og om covid-19 hos barn og ungdom, se:

Arbeidstakere i risikogrupper:

I noen situasjoner bør tilrettelegging av arbeidet vurderes for personer som har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. I dag gjelder dette bare de som har moderat/høy risiko for alvorlig forløp. Hvis det blir mye smitte i samfunnet, vil dette også gjelde de som har lett økt risiko. Ved mye smitte i samfunnet kan det også bli aktuelt med sykemelding til personer med moderat/ høy risiko hvis tilrettelegging ikke er mulig. 

Bør personer i risikogrupper endre pågående behandling?

Nei. Det er ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående immundempende behandling. Dersom personer som bruker immundempende behandling blir syke, anbefales det å kontakte egen lege for råd i forhold til medisinering, prøvetagning og undersøkelse.

Hva gjør du hvis du blir syk?

Ta tidlig kontakt med helsevesenet dersom du føler deg syk og tror du kan være smittet med det nye koronaviruset. Dersom du får symptomer som feber, hoste, kortpustethet og nedsatt allmenntilstand, ta raskt kontakt med egen lege eller legevakt (telefon 116117). Ved alvorlige symptomer, ring 113.

Dersom du utvikler andre akutte symptomer som du ellers ville søkt lege for, er det viktig at du kontakter helsevesenet, uavhengig av om du kan være smittet eller ikke.

Generelle råd til personer i risikogrupper:

Sørg for at du har nødvendige medisiner tilgjengelig. Fortsett med fast medisinering, og gjør kun endringer i samråd med egen lege.

• Dersom du skal til avtalte helsekontroller og undersøkelser, bør avtalene opprettholdes med mindre du får annen beskjed fra behandlende instans. Ved tvil kan du ta kontakt med behandlende instans.
• Husk god hånd- og hostehygiene. Dette gjelder også for dem du bor sammen med og besøkende. Vask hjemmet regelmessig, og spesielt overflater som ofte berøres.
• Unngå håndhilsning, samt kyssing og klemming, med personer som ikke tilhører egen husstand eller er fast partner.
• Hold avstand til andre, både på jobb, ute og andre steder du oppholder deg.
• Det er fint å holde seg i form ved å gå tur, men velg steder der det ikke er trengsel.
• Unngå samvær med personer med symptomer på luftveissykdom.
• Begrens bruk av offentlig transport dersom det er mulig, særlig i rushtiden
• Hold deg oppdatert om situasjonen ved å følge med på lokale medier, Folkehelseinstituttets nettsider og/eller helsenorge.no

Generelle råd til pårørende: 

Generelle råd til de som er pårørende til personer i risikogrupper:

• Hold kontakt med personer i risikogruppene.
• Følg gjeldende råd om hygiene og andre tiltak for å redusere risiko for å bli smittet.
• Ikke besøk personer i risikogruppene dersom du har symptomer på luftveisinfeksjon, eller ikke føler deg helt frisk.
• Tilby å hjelpe med nødvendige ærend.
• Bor du sammen med personer i risikogruppene og får symptomer på luftveisinfeksjon eller ikke føler deg frisk, begrens samværet. Om mulig, anbefales det å oppholde seg og sove på separate rom, og ha eget bad/toalett. Hvis dette ikke er mulig, er det viktig å holde avstand og ha separat håndkle på bad/toalett og egne baderomsartikler.  

Vaksiner:

Det finnes per i dag ikke noen vaksine mot covid-19, men det forskes på dette for å kunne utvikle en vaksine.

Folkehelseinstituttet har anbefalinger om at personer i risikogrupper skal ha influensavaksine hver sesong og pneumokokkvaksine (mot en bakterie som blant annet kan gi lungebetennelse) hvert 10. år. Det er viktig å understreke at disse vaksinene ikke vil kunne hindre infeksjon med koronavirus. 

Råd til risikogrupper:

Tabellen under gir oversikt over rådene for risikogrupper i en situasjon med liten og stor smittespredning i samfunnet:

Jeg syns det er alvorligere og viktigere enn noensinne å ta alle forhåndsregler en bare kan og ikke minst:

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG IKKE MINST,ALLE ANDRE SOM ER RUNDT DEG <3

God klem Eva 🙂

.

God Mandag kjære lesere 🙂

Jeg drar meg godt idag og øyene føles så tunge som bly,men jeg ble liggende å tenke på at flere jeg snakker med/kjenner sliter med IBS,og når jeg tenkte over det,så fikk jeg faktisk den diagnosen samme år som fibroen…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Er det en klar sammenheng her?Det er jo ikke behagelig å ha,men blir kanskje ikke ett tema en snakker så mye om??

Jeg husker da jeg fant ut av dette og Mamma var med meg,så satt ho så fint bak meg og holdt meg i hånda under undersøkelsen,men det ble til at ho svimlet sånn,så de måtte finne en stol til ho før ho skulle svime av….gode Mamma,ho er så fantastisk <3

Jeg håper dere alle er så friske og smertefri som mulig og for de av dere som sliter med smerter idag,sender jeg en stor god styrkeklem til <3

Here we go!!!!!

VANLIGE TILLEGGSSYMTOMER VED FIBROYALGI :

? Stivhet, ofte verst om morgenen 

? Verre ved uvant fysisk aktivitet

? Barometri/forverring ved værskifte 

? Hodepine 

? Kvalme 

? Svimmelhet 

? Øresus 

? Synsforstyrrelser 

? Nummenhet/parestesier 

? Hovenhetsfølelse 

? Pseudo-Raynaud 

• Munntørrhet og øyetørrhet 

• Irritabel tykktarm 

• Hyppig vannlatning 

• Indre frost/temperatur dysregulering 

• Tretthet, utmattelse 

• Søvnproblemer 

• Glemsomhet 

• konsentrasjonsvansker/  ordleting 

• Verre ved stress 

• Angst/depresjons sympt. 

• Klump i halsen

Ja her var det en,to tre ja alle symptomene,eller minusene som jeg kjenner meg selv godt igjen i,og der står det ikke minst om irritabel tykktarm(IBS),så jeg fortsetter bare litt…:)

FIBROMYALGI

Koblingen mellom IBS og Fibromyalgi!!

Så mange som en tredjedel av dem som lider av IBS, i tillegg til tarm-relaterte symptomer, eller indikerte symptomer som utslett, hodepine og muskelverk. Forskning har vist at så mange som 60% av IBS pasienter også lider av fibromyalgi. Motsatt er det 70% av FM pasienter som sier de har IBS symptomer. Kan det være en vanlig årsak til begge sykdommene?

Fibromyalgi er assosiert med symptomer som muskelsmerter, stivhet, tretthet og søvnforstyrrelser. Symptomene kan variere både i varighet og alvorlighetsgrad. Smerten kan være øm eller skarp, være der hele tiden eller være uregelmessig. IBS er akkurat som fibromyalgi, altså en funksjonsfeil og derfor kommer testene som er tatt for å finne ut årsaken til smertene ofte tilbake med en negativ respons.  

Koblingen mellom IBS og fibromyalgi. Siden det er så mange med irritabel tarm-syndrom og fibromyalgi samtidig, er det rimelig å anta at det er en sammenheng. Selv om IBS påvirker magen og tarmene og Fibromyalgi påvirker muskler, er det likheter. Det er ingen organisk forklaring for noen av  sykdommene, de anses begge å være funksjonelle lidelser. Begge er vanlig hos kvinner og kan ofte bli utløst av en traumatisk livshendelse. Kognitiv atferdsterapi og noen typer reseptbelagte legemidler er en effektiv behandling for begge sykdommene.

Forskning har markert / antydet at mennesker med irritabel tarm syndrom eller fibromyalgi reagerer på smerte annerledes enn andre gjør. IBS pasienter har imidlertid en endret smerte respons i forhold mage/tarmsmerte, mens folk med FM har en endret smerter respons i huden og muskelsmerter. Det er ikke overraskende at flere studier har vist at mennesker som lider av begge lidelser har også en endret smerterespons for begge typer smerte. Bortsett fra dette, har personer med alvorlig IBS også mer sannsynlighet for å ha fibromyalgi enn de som lider av mindre akutte IBS symptomer…

Selv om det tyder på at det er en felles mekanisme for begge sykdommene, er årsakene til sykdommene fortsatt uklare. Den medisinske verden har nettopp anerkjent IBS og fibromyalgi reell sykdommer og ikke psykosomatiske problemer. Det er håp, så forskere blir mer og mer interessert i å finne ut hvorfor IBS og FM synes å være knyttet. 

Utmattet, smerter og mageubehag (irritabel tarm)

Arnold Berstad og medarbeidere ved Lovisenberg diakonale sykehus beskriver i Scandinavian Journal of Gastroenterology deres funn når det gjelder hvilke tilleggsplager pasienter med irritabel tarm har.(1) Blant deres pasienter med til dels store irritabel tarm-plager hadde så mange som 85 prosent ME-lignende symptomer som utmattelse, og 71 prosent hadde fibromyalgilignende symptomer. Det er første gang at disse sammenhengene har blitt kartlagt systematisk, og forfatterne stiller spørsmålet om disse tre tilstandene har en felles underliggende årsak.

Hva er irritabel tarm?
Irritabel tarmsyndrom (Irritable Bowel Syndrome – IBS) inkluderer symptomer som kan overlappe med flere andre sykdommer, men uten at pasientene fyller kriteriene for disse andre sykdommene. Diagnosen regnes derfor som en eksklusjonsdiagnose, og vitner således om den mangelfulle forståelsen av årsakene til syndromet. Typiske symptomer er følelse av oppblåsthet, diare, forstoppelse, magesmerter og generelt mageubehag, følelse av ufullstendig tarmtømming og endret hyppighet på dobesøk.

Våre små (u)venner
Irritabel tarm er på ulike måter forbundet med de minste levende organismene blant oss: bakterier, virus, parasitter og sopp. I flere studier rapporterer pasienter med IBS at deres plager starter med en akutt infeksjon, det være seg i eller utenfor magetarmsystemet. (2-5) Avvik i mengden og typen mikrober (bakterier, virus, parasitter og sopp) er også vanlig funn blant pasienter som har hatt IBS i kortere eller lengre tid, uavhengig av om de opplevde at plagene startet med en infeksjon. (6,7) Imidlertid varierer infeksjonsfunnene fra studie til studie. Det er med andre ord ikke bestemte avvik i mikrobetype eller mikrobemengde som går igjen hos alle pasienter med IBS. Her snakker vi om såkalt dysbiose i bred forstand, det vil si avvik fra normalfloraen. Avhengig av utløsende faktorer som infeksjon, feilaktig kosthold og antibiotikakurer vil dysbiosen få sin spesielle karakter.

Nye metoder gir nye innsikter i hvordan mikrober påvirker oss
De siste årene har det skjedd store endringer når det gjelder synet på hvordan mikrober påvirker oss. Imidlertid er den kliniske tilnærmingen til behandling av forstyrrelser i vår mikrobielle flora ikke i vesentlig grad endret de siste tiårene. En del av grunnen til dette er at det rett og slett tar tid å utvikle nye behandlingsmetoder, og at det ikke finnes gode og enkle metoder som kan være med på å avsløre ubalansene. En annen grunn kan være at utdaterte oppfatninger preger den kliniske forskningen.

Én slik utdatert oppfatning kan være at man antar at det alltid er slik at én mikrobeart forårsaker én bestemt sykdom (i motsetning til at flere mikrobearter kan være ansvarlige for den samme sykdommen). Det synes mer og mer klart at når det gjelder kroniske sykdommer er det ofte et samarbeid mellom ulike mikrobearter som kan føre til utviklingen av ulike sykdommer. Blant annet vet vi at flere mikrober bruker ulike mekanismer for å redusere evnen menneskets immunsystem har til å angripe og uskadeliggjøre mikrobene.(8) Med andre ord kan én mikrobe som infiserer kroppen gjøre at det blir lettere for andre mikrober å få fotfeste i kroppen. Når nye mikrober får fotfeste, kan det igjen gjøre det lettere for atter nye igjen, og slik kan det fortsette. Dette kan synes å være tilfelle for eksempel ved aterosklerose (åreforkalkning). I én studie ble det funnet mer enn 50 ulike mikrobearter i aterosklerotiske plakk.(9)

Hvis hypotesen om at ulike kroniske sykdommer er forårsaket av en flermikrobiell og til dels uspesifikk infeksjon stemmer, gjør det det lettere å forklare sporadiske og tilsynelatende motstridende mikrobefunn ved ulike sykdommer, inkludert IBS.

En annen oppfatning som har blitt alvorlig utfordret i det siste er at ”innsiden” av kroppen er steril. Både hos friske og syke (men uten antatt infeksjonssykdom) er det gjort flere funn av mikrober i blodet og i andre vev. Disse funnene er både basert på dyrkning av mikrober og ved å analysere vev for mikrobielle gener. I tillegg til blod (10) og aterosklerotiske plakk, er det funnet rike mikrobesamfunn i fostervæsken(11) og i lungene.(12)

(Tarminnholdet kan regnes som utsiden av kroppen, men er likevel ”svært tett på innsiden”. Dette er noe immunsystemet har tatt konsekvensen av – en stor andel av våre immunceller finnes i tarmen.)

Stammer alle plagene fra tarmen?
Det foregår utstrakt kommunikasjon mellom tarmen og hjernen.(13 ) Denne kommunikasjonen går begge veier. Eksempelvis har stress og nervøsitet en klar sammenheng med magesymptomer for noen, og – den andre veien – akutte tarminfeksjoner kan gi betydelige symptomer i form av kvalme og generelt ubehag. Med den nye viten om hvor mye mikrober som kan finnes i blodet og i andre vev i kroppen, kan man imidlertid spørre seg om sammenhengene som Berstad har belyst – mellom utmattelse, fibromyalgi og mageplager – ikke bare har med signaler fra tarmen å gjøre, men at tarmplagene er et symptom på at «innsiden» av kroppen er infisert av sykdomsfremkallende mikrober. Antakelig vil det ikke gå mange årene før det finnes langt klarere svar på dette spørsmålet.

Matintoleranser ved IBS

En stor andel mennesker med IBS opplever betydelig bedring i sine symptomer ved å utelate bestemte matvarer fra kostholdet sitt. Hvilke matvarer som er de mest symptomframbringende varierer fra person til person. Stort sett dreier det seg om de matvarene du har spist mest av.

Hvis avvikende mikrobeflora er en hovedårsak til IBS, hvordan kan fjerning av visse matvarer føre til så stor symptombedring? Forklaringen på dette kan ha med flere forhold å gjøre. For eksempel kan visse matvarebestanddeler ligne på stoffer som mikrobene lager og dermed kan immunsystemet ha problemer med å skille disse stoffene fra hverandre. Dette gir en dobbel byrde for immunsystemet. En annen forklaring kan være at visse matvarer er ekstra god næring for sykdomsframkallende mikrober. En tredje forklaring kan være at infeksjoner direkte påvirker kroppens immunsystem slik at det feilfungerer og angriper ulike stoffer på en mer eller mindre tilfeldig måte.

Kanskje den viktigste forklaring kan imidlertid være at dysbiose gir såkalt lekk tarm, det vil si at større molekyler enn vanlig kommer over fra tarminnholdet og inn i tarmveggen/blodet. Slike store molekyler oppfatter kroppen som fremmede og potensielt sykdomsframkallende og kroppen reagerer med betennelsesreaksjoner.

Behandling av IBS

Eliminasjons- og provokasjonsdiett

På grunn av den store andelen som får god bedring i sine IBS-symptomer på en eliminasjonsdiett (14-16) og at det er relativt sett dårligere resultater med annen behandling, kan eliminasjonsdiett ses på som et førstevalg i de fleste tilfeller. Gjennomføring av en eliminasjonsdiett krever kyndig veiledning, da sannsynligheten for å gjøre feil i oppsett og gjennomføring av dietten er stor, og tolkningen av effekten av eliminasjonen ikke er ”rett fram”.

En eliminasjonsdiett innebærer å fjerne ulike matvarer helt fra kostholdet for en periode, basert på pasientens egne mistanker, ulike tester og hva som er vanlig å reagere på. Eliminasjonen etterfølges av provokasjon – det vil si systematisk uttesting av en og en matvare for å vurdere hvilke av de mistenkte matvarene som gir reaksjoner.

Etter provokasjon unngås symptomframkallende matvarer. I denne perioden vil legen/ernæringsfysiologen gjøre tiltak for å reetablere enn sunn tarmflora og ellers reparere skader som måtte ha skjedd. I mange tilfeller kan mat som tidligere ga symptomer inkluderes i kostholdet etter avsluttet behandling.

Fodmapdiett:

Visse matvarer kan være spesielt god næring for ulike mikrober, blant annet fordi at opptaket av visse bestanddeler i maten er mangelfull hos enkelte. Dette ligger til grunn for den såkalte fodmapdietten (lavt innhold av fermenterbare oligo- di- og monosakkarider, sukkeralkoholer og polyoler). Fodmapdiett har i likhet med en ”klassisk ”eliminasjonsdiett vist seg å gi betydelig bedring ved IBS.(17)

Probiotika:

Probiotika er tilskudd av bakterier som anses som helsefremmende. Selv om det er lite holdepunkter fra kontrollerte forsøk for at slike preparater gir noen permanent endring i tarmfloraen i seg selv (18), oppleves likevel bedring ved inntak av slike produkter hos mange med IBS. (19,20) Dette har antakelig til dels med effekter på tarmens immunsystem å gjøre, som i neste omgang gir mindre lekk tarm.

Avhengig av type probiotika og forhold hos den enkelte pasient, kan imidlertid effektene variere sterkt. Alt fra forverring (21) til klar forbedring er mulige utfall. Det er derfor viktig at det gjøres en nøye vurdering hos behandler av hvordan og hvilke typer probiotika som brukes.

Antimikrobielle urter:

Det finnes et bredt spekter av urter som har virus-, sopp,- bakterie- eller parastittdrepende egenskaper. I grove trekk kan man si at fordelen med urtepreparatene, sammenlignet med antibiotika, er at de i større grad retter seg mot skadelige mikrober. De ”snille” mikrobene blir i mindre grad angrepet. (22)

Legemidler:

I noen tilfeller oppdages det bestemte infeksjoner hos den syke, og igangsetting av spesifikk, kortvarig antimikrobiell behandling (mot bakterier, sopp, eller parasitter) kan gi varig bedring i symptomene.

Mindfullness:

Mindfulness (en type meditasjon) har vært testet på IBS-pasienter. Mindfulness har fordelaktige effekter på en stresset og syk kropp og kan anbefales til de fleste kronisk syke på generelt grunnlag. Studier som har vært gjennomført på IBS-pasienter viser bedring i livskvalitet, mens det er blandete resultater når det gjelder spesifikke symptomer. (23,24)

Akupunktur:

Det er gjort flere studier på effekten av akupunktur ved IBS. Resultatene fra disse studiene er blandete…

God prognose ved IBS:

Mennesker med irritabel tarm går ofte lenge uten svar på hvorfor de har plager, og kan føle seg misforstått og mistrodd. Det er synd, når relativt enkle og generelt bivirkningsfrie metoder kan gi stor og rask bedring i plagene hos et flertall.

Fibromyalgi og mageplager!!

Det viser seg at mange personer med fibromyalgi også har IBS. Hvorfor man ser denne sammenhengen er ikke kjent. Et av symptomene på IBS er smerter, ikke fra muskler og ledd men fra magen. Å redusere disse plagene vil derfor kunne bidra til mindre smertebelastning totalt for personer med fibromyalgi.

Den best dokumenterte dietten ved IBS er lavFODMAP-diett. Dietten går i korte trekk ut på å eliminere kilder til FODMAP (fermenterbare oligo-, di- og monosakkarider) fra kostholdet. Disse karbohydratmolekylene absorberes ikke i kroppen, men fermenteres i tykktarmen og danner gass. Denne gassen kan gi oppblåsthet og smerter forbundet med økt trykk i tarmen. FODMAP kan også bidra til at det kommer mer vann inn i tarmen som kan gi ubehag.

Effekten av lavFODMAP-diett hos personer med fibromyalgi er faktisk studert. I en spansk studie fra 2016 ble 38 deltakere satt til å følge dietten og fulgt opp underveis. 31 deltakere fullførte og resultatene viste signifikant reduksjon i symptomer på både fibromyalgi og IBS (3). Dette var en liten studie, men resultatene tyder på at det kan være nyttig for personer med IBS å få veiledning rundt lavFODMAP og kosthold ved IBS.

Jeg har ikke satt meg inn i noe spesielt for magen min enda,men bare det å kutte ut Cola i ei uke nesten, som jeg har drukket hver dag i 18 år(minst,så vær snill og ikke rakk ned) og kuttet ut sukker så godt som mulig i annet, resultert i at magen kjennes rett og slett ikke igjen…den føles bedre og nyere tiltross for at jeg for tiden går syk!! 

Så jeg gir meg selv ett lit klapp på skuldra i det minste 😉

Jeg tror jeg setter ett punktum her for idag,for legen kommer snart på hjemmebesøk! Jeg håper det var litt ok innlegg selv om det ikke var det aller lengste 🙂 

Dere er alle så unike og fantastiske,så når dere ser på tall døgn for døgn ang antall smittede,så er det enda viktigere enn før å :

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/ HVERANDRE OG HOLD DERE GODT TIL ALLE SMITTEVERNTILTAK SOM ER SATT!!!!! 

Jeg legger uansett med dette fra FHI som ikke kan bli sagt nok!:

Håndhygiene, hostehygiene, rengjøring og klesvask – råd og informasjon til befolkningen:

Hvordan forebygge smitte?

Sykdommen covid-19 smitter hovedsakelig via dråpe- og kontaktsmitte der virus overføres fra luftveiene til en syk person videre til en annen person. Derfor er god hygiene et viktig tiltak for å begrense smitte i befolkningen.

Hostehygiene og å holde avstand er avgjørende for å begrense dråpesmitte, mens håndhygiene, og spesielt det å unngå å ta seg i ansiktet med urene hender, er viktig for å hindre indirekte kontaktsmitte.

Håndhygiene

Unngå å berøre ansiktet med urene hender. Da hindrer du smitte via hendene til øyne, munn og luftveier.

Når bør håndhygiene utføres?

• Før man tilbereder eller spiser mat
• Etter toalettbesøk (bleieskift)
• Ved synlig skitne hender
• Etter kontakt med kroppsvæsker (eksempelvis etter å ha pusset nesen)
• Etter kontakt med dyr
• Når man ankommer arbeid/barnehage/skole
• Etter å ha berørt kontaktpunkter på steder mange ferdes, inkludert arbeid/barnehage/skole
• Før munnbind tas på og umiddelbart etter at det er tatt av

Håndvask eller hånddesinfeksjon?

Både håndvask og alkoholbasert hånddesinfeksjon er gode og effektive metoder for håndhygiene.

Alkoholbasert hånddesinfeksjon har redusert effekt når hendene er våte, synlig skitne eller tilgriset med organisk materiale som matrester og kroppsvæsker. Håndvask med såpe og vann anbefales derfor normalt som metode utenfor helsetjenesten.

I forbindelse med covid-19 epidemien utføres imidlertid håndhygiene hyppigere enn ellers. Alkoholbasert hånddesinfeksjon er enkelt å gjøre tilgjengelig og mindre irriterende for huden på hendene. Det kan derfor være et godt alternativ til håndvask når hendene er tørre og ikke synlig tilgriset.

For å oppnå tilfredsstillende effekt er det avgjørende å følge produsentens anbefalinger for mengde hånddesinfeksjonsmiddel og virketid.

NB – Det er ikke behov for å utføre både håndvask og hånddesinfeksjon. En av delene holder.

Effektiv håndvask trinn for trinn:

Effektiv hånddesinfeksjon trinn for trinn:

Ha en fortsatt fin Mandag alle sammen <3

Klem Eva:)

God slapp Søndag kjære lesere 🙂

I dag er det tregt med å komme igang og jeg burde kanskje legge bloggingen litt på hylla,men jeg klarer det ikke..

Det er en vanskelig dag å komme igang og selv om jeg er på kaffekopp nr 2 så blir jeg stirrende å se på ett nydelig tre hos naboen med alle høstens farger…<3

Jeg vil fordype meg lenger ned i fibromyalgiens verden og se hva andre revmatiske sykdommer kan gjøre oppå den allerede vonde diagnosen som den er,for her tror jeg ikke jeg vil bli utlært 🙂

Meeen idag ble jeg tenkende på hva Covid19 kan gjøre ved revmatiske sykdommer!!

COVID-19, Koronavirus og 

Revmatisk sykdom: 

Sist oppdatert: 28/10/20

COVID-19 korona-virus kan forårsake komplikasjoner ved revmatisk sykdom. 

Infeksjon med koronaviruset COVID-19 kan gi forbigående muskelsmerter, men medfører ellers ikke vesentlige revmatiske symptomer, men personer med et svekket immunsystem kan være utsatt for et alvorlig forløp. Dette kan gjelde personer over 50 års alder som bruker av immundempende behandling som Biologiske legemidler, Metotreksat, Imurel, CellCept med flere og høye doser Prednisolon) mot alvorlige revmatiske sykdommer. En studie av 600 pasienter med forskjellige revmatiske sykdommer fra 40 land viste at Prednisolon 10mg/dag eller mer økte risikoen for sykehusinnleggelse ved COVID-19 infeksjon. Behandling med TNF-hemmer (en gruppe biologiske legemidler) viste ikke økt risiko (referanse: Gianfrancesco M, 2020). Det er tidligere vist at Revmatoid artritt (leddgikt) debuterer hyppigere (9,2% økning) etter epidemier med andre koronavirus (referanse Joo Y B, 2019), men data så langt tyder ikke på dette for COVID-19.

Noen systemiske bindevevssykdommer, oftest systemisk lupus (SLE) behandles med hydroksyklorokin / hydroxychloroquin (Plaquenil). Dette legemidlet er testet ut for forebygging mot coronavirus / RS-CoV-2 og Covid-19 sykdommen. Resultater tyder ikke på at Plaquenil har effekt mot korona-sykdommen (Boulware DR, 2020).

Symptomer

SARS, MERS og SARS-CoV-2 (covid-19- / Wuhan-viruset) medfører virusinfeksjonen Covid-19 med symptomer som sårt svelg, feber og tørr-hoste og noen merker nedsatte lukte- og smakssanser. Tetthet i nese og bihuler er ikke typisk. Man nyser sjelden, til forskjell fra vanlig forkjølelse. Omtrent 80% av de smittede får en mild sykdom. Imidlertid har SARS-CoV-2 viruset en egen evne til å angripe lungene og medføre mer alvorlige symptomer som pustevansker og lungebetennelse. Hvis lungene angripes, begynner sterkere hoste og puste-plager oftest innen en uke fra første symptom.

Smitte

Koronavirus smitter ved dråpesmitte mellom mennesker. Dette kan skje når man er i samme rom med smittede personer eller nærmere enn 1-2 meter. Viruset er smittsomt før den infiserte merker symptomer.

Viruset kommer inn i kroppen via slimhinner i munn, nese og øyne. Kontaktsmitte ved direkte kroppskontakt, infiserte hender eller via felles dørhåndtak og lignende forekommer også fordi viruset kan overleve noen dager på slike overflater. Via hendene føres viruset til slimhinnene.Inkubasjonstid (tiden mellom smitte og symptomer) kan være opp til 14 dager, men oftest 4-6 dager. Hvis symptomer ikke oppstår innen 2 uker fra eksponering, er en ikke blitt smittet.

Påvisning av koronavirus

Vurdering av symptomer som kan være alvorlige gjøres vanligvis av fastlege eller legevakt. Har en vært utsatt for smitte, må en ringe på forhånd for å unngå risiko for smittespredning ved oppmøte. Test for korona-virus gjøres på egne sentre i hver kommune. Informasjon finnes på internett, for eksempel på nettside for testing i Oslo,

Gravide med COVID-19 infeksjon

Infeksjonen forløper likt som blant ikke-gravide. Risikoen for lungebetennelse er ikke økt, og smitte mellom mor og foster/barn forventes ikke. Likevel kan COVID-19 sykdom hos den gravide mdføre ugunstig stress for fosteret og for tidlig fødsel i noen tilfeller

Behandling

Unngå å bli smittet ved ikke å reise til områder der smitte må forventes eller store folkemengder. Avstand mellom mennesker er viktig. Hyppig og grundig håndvask med såpe og god generell hygiene anbefales. Antibac og annen desinfeksjonssprit for hender, felles dørhåndtak og lignende kan også brukes. Smittede bør bruke munnbind for ikke å spre smitten. Munnbind kan også beskytte mot smitte.

Forebyggende tiltak er spesielt viktig for personer med et svekket immunsystem. Personer som bruker immundempende medikamenter og ikke har symptomer på infeksjon, bør under en epidemi likevel fortsette med sin vanlige behandling for å hindre forverring av alvorlig revmatisk sykdom. Dersom infeksjonstegn med feber og andre influensa-symptomer skulle oppstå, kan minst 1-2 ukers behandlings-pause med den immundempende behandlingen være aktuell. Det forutsetter imidlertid at en ikke er helt avhengig av behandlingen. Hver enkelt bør ved aktuelle symptomer på virussykdommen søke råd hos sin lege. Prednisolon og andre kortison-preparater skal ikke avsluttes brått.

Vaksiner mot COVID-19 blir neppe allment tilgjengelig før tidligst i løpet av våren 2021. Antibiotika (mot bakterier) virker ikke mot virus. Anti-virale medikamenter spesielt for koronavirus er ikke tilgjengelige (pr. mars 2020).

Hydroksyklorokin (Plaquenil) og remdesvir har ikke vist sikker virkning.

Deksametasom er en type kortison som brukes blant sykehusinnlagte, alvorlig syke med oksygen-behov

Monoklonale antistoff er under utprøving. REGN-cov2 er er en slik antistoff-kombinasjon

Prognose

Vanligvis (hos ca. 80%) utvikles influensa-symptomer (sår hals, slapphet, feber og tørr-hoste uten særlig slim) med god prognose. Enkelte tilfeller medfører alvorlige organskader og dødsfall. Ved COVID-19 infeksjon får en liten del av de infiserte alvorlig lungebetennelse og lungesvikt som kan være dødelig hos i underkant av 1% prosent (en av hundre) av de infiserte. Mest utsatt er personer med lungesykdom fra før, diabetes, hjertesykdom, betydelig overvekt, høyt blodtrykk eller et svekket immunsystem (for eksempel på grunn av immundempende legemidler mot revmatisk sykdom, andre autoimmune sykdommer eller kreft). Også alder over 65 år er en risikofaktor.

Folkehelseinstituttets inndeling i risikogrupper (pr august 2020)

GRUPPER MED LETT ØKT RISIKO:

• Alder 66–80 år (og særlig fra 70 år) ELLER
• Alder 50–65 år og én av følgende kroniske sykdommer:
  • hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
  • fedme (kroppsmasseindeks (KMI) ? 30 i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer eller KMI?40)
  • diabetes
  • kronisk nyresykdom og nyresvikt
  • kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma)
  • kronisk leversykdom
  • immundempende behandling som cellegift, strålebehandling samt immundempende behandling ved autoimmune sykdommer

Personer under 50 år har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko.

GRUPPER MED MODERAT ELLER HØY RISIKO!!

• Alder over 80 år, ELLER
• Beboer i sykehjem ELLER
• Alder 66–80 år og én av følgende kroniske sykdommer, ELLER  alder 50–65 år og to eller flere av følgende kroniske sykdommer:
  • hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
  • fedme (kroppsmasseindeks (KMI) ? 30 i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer eller KMI?40)
  • diabetes
  • kronisk nyresykdom og nyresvikt
  • kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma)
  • kronisk leversykdom
  • immundempende behandling som cellegift, strålebehandling samt immundempende behandling ved autoimmune sykdommer ELLER
• Alvorlig helsetilstand, uansett alder*:
  • Personer med aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller kjemoterapi). Blodkreft har høyere risiko enn andre former for kreft. nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (f.eks. ALS)
  • medfødt immunsvikt i ustabil fase som medfører risiko for alvorlige luftveisinfeksjoner
  • blodsykdommer som omfatter celler eller organer som er viktige for immunforsvaret
  • benmargstransplantasjon eller organtransplantasjon
  • hiv-infeksjon med lavt CD4-tall
  • betydelig nedsatt nyrefunksjon eller leverfunksjon
  • annet, vurdert av lege

* Folkehelseinstituttet har valgt å inkludere enkelte alvorlige helsetilstander i listen over sykdommer som gir høyere risiko av et forsiktighetsprinsipp, selv om det på nåværende tidspunkt ikke foreligger studier som angir risiko for alvorlig forløp for alle sykdommene.

Jeg legger ved både symptomene på Covid 19,hvis du på noen måte skulle lure på om du har blitt smittet,noe jeg tror ikke blir sagt og forklart nok,så jeg syns det er bedre med en gang for mye enn for lite!!! 

Symptomer:

I begynnelsen ligner symptomene på COVID-19 de man vanligvis ser ved influensa og forkjølelse. Mange opplever sykdommen som en lett forkjølelse. Typiske symptomer er:

• Tørrhoste/lett hoste
• Slitenhet eller utmattelse
• Feber
• Tung pust
• Muskelsmerter

Andre symptomer man også kan oppleve er:

• Slimhoste
• Blodig opphostet slim
• Frysninger
• Hodepine
• Svimmelhet
• Frostanfall
• Sår hals
• Rennende nese
• Uvelhet
• Kvalme og eventuelt oppkast
• Magesmerter og i noen tilfeller diaré
• Nedsatt smak- og luktesans
• Øyekatarr
• Utslett på huden eller misfarging av fingre eller tær
• Covid-19 kan også gi symptomer som minner om hjerneslag

Eldre med covid-19 kan også oppleve symptomer som:

• Akutt kognitiv svikt og endrede følelser og atferd (delir)
• Forvirring
• Falltendens
• Nedsatt matlyst og vekttap

Etter en ukes tid viser de fleste tegn til bedring. 

Symptomer ved alvorlig forløp:

De som blir alvorlig syke opplever en gradvis forverring av tilstanden. Det er først og fremst økende grad av tungpusthet som kjennetegner denne fasen. 

• Tung pust ved anstrengelser – etterhvert også ved hvile
• Brystsmerter
• Åndenød som krever oksygentilførsel
• Alvorlig lungesvikt som kan føre til død
• Dødelighet er høyest hos pasienter som er over 40 år som også og har andre underliggende sykdommer.

Ved tungpusthet/åndenød er det nødvendig med innleggelse i sykehus for intensivbehandling. 

Ved mistanke om COVID-19??

Ikke ring 113, og ikke dra til sykehus eller legekontor. Ring til din fastlege, eller til legevakten på telefonnummer: 116 117.!!

Du kan også ringe informasjonstelefonen Koronavirus på telefonnummer: 

815 55 015…IKKE NØL MED Å RINGE HVIS DU ER USIKKER! <3

Det er så mye mer jeg kunne skrevet om,ikke bare til dem med revmatiske sykdommer rundt Covid 19,men ALLE..det hadde nok bare endt med at jeg hadde hengt meg oppi alt,så jeg setter ett punktum her for idag <3

JEG ØNSKER DERE ALLE EN FORTSATT ROLIG OG STILLE SØNDAG,HELST SÅ SYKDOM/SMERTEFRI SOM MULIG…

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3

Klem Eva 🙂

God Lørdag kjære lesere 🙂

Natta har vært lang og jeg er regelrett i “fibrotåke” og smerter nå som kulda setter inn,noe jeg vil tro at jeg ikke er alene om,så jeg tenkte jeg bare skulle bruke litt av energien til å skrive om litt av hvert rundt dette navnet………FIBROMYALGI!!!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Pasienter med fibromyalgi våkner ofte opp trette og uopplagte til tross for at de tilsynelatende har fått tilstrekkelig søvn. Enkelte undersøkelser tyder på at fibromyalgipasienter har en hjerneaktivitet om natten som ligner på den i våken tilstand. Konsekvensen av dette kan bli at søvnen ikke blir tilstrekkelig dyp!

Fibromyalgi…

Fibromyalgi er en kronisk sykdom som forårsaker smerter i hele kroppen. Sykdommen er definert som et smertesyndrom. Betegnelsen «syndrom» brukes for å beskrive en samling karakteristiske symptomer med varierende eller ukjent årsak.

Hvilke symptomer er vanlige?

Fibromyalgi er ofte forbundet med en lang rekke varierende og diffuse symptomer over hele kroppen. I tillegg til utbredte myofascielle smerter over hele kroppen kan personer som lider av fibromyalgi også oppleve følgende symptomer:

• Nedsatt smerteterskel (allodyni, hyperalgesi)
• Kroniske betennelser
• Utmattelse ( ekstrem tretthet)
• Harde bånd og noduler i muskulaturen (muskelknuter)
• Blir lett irritert eller stresset
• Dype og verkende smerter som kan flytte seg vilkårlig rundt i hele kroppen
• Frysninger og kuldefølelse i kroppen
• Stivhet i muskler og ledd som kan være spesielt ille om morgenen
• Søvnløshet
• Nedsatt immunforsvar
• Problemer med kognitive prosesser og konsentrasjonsvansker ( fibrotåke )
• Dårlig korttidshukommelse
• Muskelsmerter som blir verre ved væromslag
• Hodepine
• Svimmelhet
• Følelse av at fingre eller tær har hovnet opp
• Irritabel tarm syndrom (en tilstand i fordøyelseskanalen som forårsaker luftssmerter og oppblåsthet)
• overfølsomhet for lys og lyd
• Nummenhet og prikking i armer, hender og føtter
• Nevropatiske smerter (stikkende, brennende)

I tillegg er depresjoner og angstlidelser vanlige følgetilstander.

Hva er årsaken til fibromyalgi ?

Fibromyalgi er klassifisert som et syndrom (en samling symptomer ) og man vet svært lite om den nøyaktige årsaken. Antagelig er fibromyalgi en multifaktoriell tilstand forårsaket av en rekke faktorer og det finnes neppe én isolert årsak.

Det at man foreløpig ikke har tilstrekkelig kunnskap om nøyaktige årsaker gjør tilstanden vanskelig og behandle på en effektiv måte.

Sentral sensitisering

De eksakte årsakene til sykdommen er som nevnt ukjente, men symptomene antaes blant annet antatt å være relatert til unormale nivåer av visse signalstoffer i hjernen og endringer i måten nervesystemet (hjerne, ryggmarg og perifere nerver ) prosesserer smertesignaler på.

Endringer i sentralnervesystemet antaes å gi opphav til økt sensitivitet for smertesignaler fra perifere nociceptive nerveender (sentral sensitisering)1. Dette fører til at sensoriske stimuli som normalt ikke er smertegivende, som for eksempel lett berøring av hud, oppleves som smertefullt (allodyni).

Betennelse i sentralnervesystemet

Nylig har det blitt publisert studier som antyder at den økte sensitiseringen forårsakes av en betennelse i sentralnervesystemet.2 Betennelsen  kan måles i pasientens spinalvæske.

Andre årsaksfaktorer

Det er antatt at det eksisterer en arvelig og genetisk komponent i forbindelse med fibromyalgi.3  I noen tilfeller kan utvikling av symptomer på fibromyalgi også settes i sammenheng med fysiske eller følelsesmessige påkjenninger og livshendelser. Andre ganger oppstår symptomene i etterkant av skader, sykdommer eller en rekke ulike infeksjoner.

Forekomst av fibromyalgi

Ifølge statistikken rammer fibromyalgi rundt syv ganger så mange kvinner som menn.4 Tilstanden utvikler seg vanligvis mellom 30 og 50 års alder , men kan ramme mennesker i alle aldre, inkludert barn og eldre.

Man vet ikke nøyaktig hvor mange mennesker som er berørt av fibromyalgi. Anslag antyder at fibromyalgi kan påvirke rundt 1 av 20 mennesker globalt. 5

En av de viktigste grunnene til at det ikke finnes nøyaktig kunnskap om hvor mange mennesker som er berørt er at fibromyalgi kan være en vanskelig og tilstand å diagnostisere på grunn av de mange og diffuse symptomene spredt utover hele kroppen, og i mange tilfeller blir ikke sykdommen registrert.

Diagnostisering av fibromyalgi

Manglende konsensus

Det finnes foreløpig ingen nøyaktige tester eller definitiv konsensus rundt diagnosekriterier for fibromyalgi innen legevitenskapen, men diagnosekriterier utarbeidet av American College of Rheumatology (ACR) i 1990 6 er utbredt og benyttes også i Norge for å kvalifisere pasienter for videre utredning i forbindelse med fibromyalgi.

Det kan ofte ta flere år fra en person med fibromyalgi først merker symptomer på sykdommen til diagnosen stilles.7

Diagnostisering av fibromyalgi kompliseres videre av at symptomene til forveksling minner om symptomer på en rekke andre tilstander, som for eksempel kronisk utmattelsessyndrom (ME) og andre muskelsmertesyndromer.

En klinisk diagnose

Fibromyalgi er foreløpig en ren klinisk diagnose. Diagnostiseringen foregår hovedsakelig ved å eliminere en lang rekke andre tilstander som kan forårsake lignende symptomer og utbredte smerter i hele kroppen. Fibromyalgi kan likevel opptre samtidig med en rekke andre lidelser. Andre diagnoser utelukker altså ikke fibromyalgi.

Gjeldende diagnosekriterier

Kroniske smerter over hele kroppen ansees på nåværende tidspunkt som det aller viktigste kriteriet for diagnosen. Kroniske smerter defineres i denne sammenhengen som smerter som har vedvart mer enn tre måneder og som føles på begge sider av kroppen og både over og under midjen.

Trykkømhet i minst 11 av 18  smertepunkter i minst tre av fire av kroppens segmenter må være tilstede, som definert i diagnosekriteriene utarbeidet av ACR.

Nye diagnosekriterier

I 2010 utarbeidet ACR nye oppdaterte diagnosekriterier for fibromyalgi.8  Disse inkluderer selvrapportering (ikke selvdiagnostisering) ved hjelp av 2 smerteskalaer som kalles «Widespread pain index» (WPI) og «Symptom severity scale» (SS).  Disse skalaen foreløpig ikke i utstrakt bruk i Norge.

Behandling av fibromyalgi

Det finnes foreløpig ingen kur mot fibromyalgi.  Behandling er sentrert rundt smertemestring  og begrensning av symptomer. Behandling med legemidler er ofte en kombinasjon av smertestillende/betennelsesdempende og antidepressiva.

Samtaleterapi, kognitiv atferdsterapi og rådgivning hos psykolog er vanlig og kan for mange føre til økt mestring og gjøre sykdommen noe lettere å leve med.

Livsstilsendringer, trening og avspenningsteknikker spiller en viktig rolle. Tilstrekkelig søvn er også svært viktig. Flere studier antyder at spesifikk behandling av søvnproblemer kan gi bedre livskvalitet og ha en positiv effekt på symptomene knyttet til fibromyalgi.9 10

Effekt av trening og fysisk aktivitet

Trening og fysisk aktivitet har vist seg å være spesielt fordelaktig for personer med fibromyalgi og kan blant annet bidra til å redusere smerte og bedre funksjonsevnen.11

Mindfulness

En nylig meta-analyse konkluderte med at mindfulness kan redusere symptomer assosiert med fibromyalgi.12

Hva kan fysioterapeuten gjøre?

Fysioterapi kan være til hjelp på flere områder i forbindelse med fibromyalgi. Behandling hos fysioterapeut fokuserer på å kontrollere og begrense symptomene gjennom ulike former for smertemodulerende behandling og manuelle teknikker for å opprettholde funksjon og bevegelighet i hele kroppen.

Massasje og triggerpunktbehandling kan ha en midlertidig lindrende effekt. Enkelte fysioterapeuter vil også kunne instruere i avspenning og pusteteknikker for å redusere stress. Psykomotorisk fysioterapi vil kunne være nyttig for mange.

Livstilsendringer og trening

Den hittil beste tilgjengelige behandlingen for fibromyalgi på lang sikt er varige livstilsendringer i form av trening og fysisk aktivitet 13 og dette er noe fysioterapeuten i høyeste grad kan bistå med.

Trening fører til at man øker utskillelsen av en gruppe signalstoffer i hjernen som kalles endorfiner. Dette er smertestillende stoffer som kroppen selv produserer og dette er en av årsakene til at trening kan bidra til å lindre smerte og andre symptomer i forbindelse med fibromyalgi.

Gradvis opptrapping av trening

Det er imidlertid viktig med gradvis opptrapping av trening og at treningsprogresjon og belastningsøkning skjer langsomt for å gi kroppen til mulighet til å tilpasse seg et økt aktivitetsnivå.

Denne tilpasningsprosessen skjer en god del saktere hos personer som lider av fibromyalgi enn hos friske personer og dette er viktig å ta hensyn til.

Balanse mellom trening og restitusjon

Personer med fibromyalgi har behov for lengre hvileperioder for å restituere seg etter trening. Samtidig er det viktig å unngå smerteavvikende atferd som kan medføre inaktivitet og forverring av symptomene på sikt.

Hvilke øvelser bør man gjøre ?

Øvelser og trening i forbindelse med fibromyalgi kan innebære alt fra tøyningsøvelser for å forbedre bevegelighet i ledd og lindre smerter og stivhet, til styrketrening for å bidra til å øke muskulær styrke og utholdenhet.  Lett kondisjonstrening og jevnlig mosjon spiller også en viktig rolle.14

I tillegg kan korreksjon av kroppsholdning og øvelser for å styrke kjernemuskulaturen også være svært fordelaktig og bidra til å redusere belastningen på verkende og vonde ledd og muskler.

Konkrete målsetninger

Fokus på fysisk aktivitet i hverdagen, som daglige spaserturer eller sykkelturer er viktig. Mange som lider av fibromyalgi synes også det er fordelaktig å ha konkrete målsetninger å strekke seg etter og fysioterapeuten kan hjelpe deg å utforme personlige mål og tilpasse behandlingsopplegg og trening for den enkelte.

Varierende symptomer

Symptomer på fibromyalgi kan variere fra dag til dag og personer med fibromyalgi vil ha både gode og dårlige dager. Aktiviteter som lindrer symptomene en dag kan føre til en oppblussing av symptomer en annen dag. Det å lytte til kroppen og justere aktivitetsnivå og treningsintensitet deretter er derfor essensielt for at trening og fysisk aktivitet skal ha ønsket effekt.

Det er individuelle forskjeller fra menneske til menneske,men for min del så har det med både lavt stoffskifte,IBS,dårlig immu

Dette vet vi om årsakene til fibromyalgi

Flere behandlingsmetoder har vist effekt, men variasjonene er store.

Jeg bestemte meg for å skrive om SLE:

Definisjon

Lupus forekommer i minst fire forskjellige typer:

• Systemisk lupus erythematosus (SLE) er den mest omfattende sykdommen og som er mest omtalt på disse sidene. Oftes menes denne typen når folk snakker om Lupus
• Hud-Lupus angriper huden med ulike former for eksem, men ikke nervesystem eller indre organer
• Medikament-utløst Lupus
• Neonatal Lupus kan oppstå hos nyfødte, men går over av seg selv i løpet av få uker- måneder

Systemisk Lupus Erythematosus (SLE) er den mest kjente og vanligste diagnosen blant de systemiske bindevevssykdommene som er revmatiske sykdommer. Symptomene, blod- og urinprøver er viktige for diagnosen. Ofte betegnes SLE mer upresist som “Lupus”.

Sykdomsårsak

Sykdomsårsaken til Lupus er ukjent, men når sykdommen først har startet, blir immunsystemet overaktivt.

• Immunsystemet angriper deretter kroppens egne organer ved en feil. Det oppstår en revmatisk betennelse i ett eller flere organer. På denne måten kan SLE involvere hud, ledd, nyrer, hjertet, lunger, nervesystemet og blodceller (antall røde- og hviteblodlegemer, samt blodplater). SLE er således en typisk autoimmun sykdom

Forekomst av lupus

SLE er omtrent ti ganger vanligere blant kvinner enn menn. En studie fra OUS, Rikshospitalet viser at ca. 150 personer blir syke med lupus årlig i Norge, og at vi har omtrent 2.600 kvinner med SLE i Norge (referanse: Lerang K, 2012).

• Forekomsten er høyere blant personer som opprinnelig er fra ikke-europeiske land, særlig Asia og Afrika. Data fra USA viser at SLE er vanligst og mest alvorlig blant fargede

Arvelighet

Arvelighet forekommer, men det er likevel sjelden at flere i nær slekt har SLE. Selv blant eneggede tvillinger (de er genetisk identiske) er det bare i 25% risiko for at begge får SLE

• Blant søsken er forekomsten beregnet til 2%, noe som innebærer at 98% ikke å få sykdommen selv om en søster eller bror er syk

Foto: Sommerfuglutslett ved Lupus. By DoktorinternetSymptomer på lupus
 

SLE kan ha svært forskjellige symptomer og varierer mye fra person til person. Tidlige symptomer:

• Uforklarlig tretthet (fatigue)
• Nattesvette
• Feber
• Nedsatt appetitt
• Vekttap
• Leddsmerter
• Utslett
• Brystsmerter
  • Lungehinne-betennelse (pleuritt)
  • Hjertepose-betennelse (perikarditt)

Nærmere vurdering og undersøkelser kan avdekke en rekke mer eller mindre typiske funn:

Blod

Anemi (lav blodprosent) kan ha ulike assosierte årsaker relatert til SLE

• Aplastisk anemi
• Hemolytisk anemi (autoimmun)
  • Mikroangiopatisk (Schistocytter i blodutstryk). Komplikasjoner: TTP, DIC, CAPS, Medikamenter
• Jernmangel
• Kronisk revmatisk betennelse (inflammasjon)
• Medikamentbivirkning (Sendoxan, Plaquenil, Mykofenolat, NSAIDs)
• Milten er for stor (splenomegali)
• Nyresvikt

Antifosfolipid antistoff forekommer hos ca. 40% med SLE

• Antifosfolipid syndrom (Antifosfolipid antistoff, blodpropper eller flere relaterte spontanaborter) forekommer hos ca. 10% med SLE
• Lupus antikoagulant
• Anti-kardiolipin antistoff
• Beta-2-Glykoprotein antistoff

Leukocytopeni (lavt antall hvite blodlegemer)

• Neutropeni (lavt antall neutrofile leukocytter)
  • Virus
  • Medikamenter
  • Stor milt (splenomegali)
• Lymfopeni (lavt antall lymfocytter)
  • Aktiv SLE

Tromboctopeni (lavt antall blodplater)

• Medikamenter
• Stor milt
• Økt forbruk
  • Trombotisk mikroangiopati
  • Antifosfolipidsyndrom (ApLs)

Pancytopeni (lavt antall røde og hvite blodlegemer og mangel på blodplater). Utredning med biopsi (vevsprøve) fra benmarg er nødvendig

• Kan forekomme ved SLE, men uvanlig at alle cellerekkene har lave antall
• Evans syndrom (Autohemolyse + trombocytopeni)
• HLH/MAS (Makrofag aktiverings syndrom)
• Myelofibrose (autoimmun) (referanse: Velo-Garcia A, 2016)
• Lav vitamin B12 / pernisiøs anemi

Hjertet

• Betennelse i hjerteposen (perikarditt)
• Skade på hjerteklaffene (Liebmann-Sachs endokarditt)
• På lengre sikt er risiko for utvikling av hjerte-karsykdommer (ofte arterosklerose) omtrent dobbelt så stor ved SLE sammenlignet med vanlig befolkning (referanse: Schoenfeldt SR, 2012)
• Mer om hjertet ved SLE kan leses her

Hud

• Utslett enten på kinn og over nese (”Sommerfugleksem ”)
• Psoriasis-lignende skjellende utslett (også i hårbunnen med håravfall) eller enten flekkvis på kroppen generelt (Diskoid lupus)
• Mer om hud ved SLE kan leses på separat side her
• Subakutt kutan lupus (SCLE)

Lupus utslett. Department of Internal Medicine, Konkuk University Medical Center, Seoul, Korea. CC-BY-NC 3.0

Leddsmerter

Leddsmerter er ofte i fingre som også kan hovne opp  (artritt)

• Forekomst: 60-100%
• Typer leddskade
  • Ledd- og senebetennelser (artritt-tendinitt) er vanlig (70-80%)
  • Jaccoud artritt medfører skjeve ledd uten at røntgenbilder viser skjelettskade (ikke erosiv) forekomsten er ca.5%
  • Skjelettskade (erosiv artritt)  kan ligner på RA (leddgikt) og angriper ca. 5%

Leversykdom

Leversykdom er ikke blant de vanligste komplikasjonene ved SLE

• Det er under diskusjon om forhøyede leverenzymer (i blodprøver) skyldes Lupus betennelse (“Lupus-hepatitt”) eller er overlapp mot autoimmun leverbetennelse som forekommer hyppigere ved SLE
• Imurel, Metotreksat og andre medikamenter kan gi bivirkninger fra leveren
• En latent (“sovende”) infeksjon med Hepatitt B virus kan blusse opp under SLE behandling

Lunger

Lungehinne-betennelse (Pleuritt) er ikke uvanlig

• Lungevevet angripes sjelden ved lupus (lupus-pneumonitt). Andre årsaker må utelukkes
• Mer om lungesykdom ved SLE kan leses her

Munnsår

Munnsår forekommer ved SLE

• Sårene følger ikke alltid aktiviteten i lupus sykdommen

Nervesystem

Hjerne og ryggmarg kan angripes

Nyrer

Et tidlig symptom på at nyrene kan angripes er at urinen skummer

• Nyrebetennelse merkes ofte ikke før bena hovner opp
  • Årsaken til slik hevelse er ansamling av “vann” (ødem)
  • Hevelsen i bena oppstår fordi blodet mister eggehvite (protein) via betente nyrer
  • Etter dager-uker blir proteinnivået i blodet for lavt
• En urinprøve vil tidlig kunne avsløre tegn til nyreaffeksjon og bør alltid gjøres ved utredning og kontroll
• Nyrebetennelse ved SLE kan også medføre høyt blodtrykk og økt risiko for blodpropper

Øye symptomer

Øynene kan angripes ved SLE, men relativt sjelden. Ved symptomer fra øyne bør en rekke årsaker vurderes:

• Mer om øyet ved SLE kan leses her

Sol, solarium og lupus / SLE

Blant dem som har SSA eller SSB antistoff er der stor risiko for å få et betydelig soleksem. Det kan faktisk bli alvorlig dersom man er uheldig. Utslettet kan starte et par dager etter påvirkning av sol og vedvare i flere måneder

• Erfaring tilsier at soleksem eller forverring av sykdommen varierer individuelt ved SLE. Enkelte med SSA eller SSB antistoff får aldri soleksem og tåler også solen uten tilbakefall av sykdommen. Noen reagerer med en gang på lys (ultrafiolett stråling, UVA og UVB), mens andre tåler det meste. Man vet ikke hvorfor det er forskjeller, men generelt anbefales forsiktighet med sollys. Generelt anbefales sterk solbeskyttelse for eksempel solkrem med faktor 55 eller mer
• Både sol og solarium kan skade cellene i og under huden. Skadede celler tas hånd om av vårt immunsystem som da blir stimulert og mer aktivt. Det kan medføre produksjon av flere antistoff (anti-dna og andre) som mistenkes å være av betydning for utvikling av SLE. Dermed kan sol utløse eller forverre SLE (referanse Lehmann P, Homey B. .2009)
• Ved bruk av immundempende medikamenter som Metotreksat og Imurel er det påvist litt økt risiko for hudkreft på lang sikt. Soling er en betydelig medvirkende faktor som bør begrenses
• Noen medikamenter kan utløse kraftig soleksem. Blant disse er Plaquenil, Metotreksat, Bactrim og Trimetoprim Sulfa.
• Når en er lite i solen, vil D-vitamin produksjonen i kroppen være lav. Det gjelder spesielt mørkhudede og de med SLE som beskytter seg godt. Lavt D-vitamin kan forverre lupus sykdommen. En kan måle D-vitamin nivået i en blodprøve. D-vitamin tabletter eller egnet kosthold vil rette en mangeltilstand og forebygge problemer

Medikament-utløst Lupus

Det er kjent at medikamenter kan utløse Lupus (SLE) eller lupus-lignende sykdom. I alt er omtrent 100 forskjellige legemidler mistenkt.

• TNF-hemmere. De senere årene har TNF-hemmere som infliksimab (Rixarthon, Inflektra, Remicade), adalimumab (Humira) og etanercept (Benepali, Enbrel) overtatt som de vanligste årsakene til medikament-utløst lupus
• Det er fra tidligere er det kjent at SLE kan utløses av hydralazin som brukes ved vanskelig regulerbart blodtrykk
• Prokainamid eller Amiodaronhydroklorid (Cordarone) mot hjerterytme forstyrrelser

Symptomene kommer ofte at etter det utløsende medikamentet har vært brukt over flere måneder til noen år. Symptomene kan være milde og lite spesifikke, for eksempel begrenset til ledd- eller muskelsmerter. Dermed kan diagnosen være vanskelig. I blodprøver ses SLE- antistoff (anti-histoner er sjelden, men mest typisk) og andre SLE tegn. Til forskjell fra annen SLE, vil symptomene ved medikament-utløst lupus gå helt tilbake etter at det utløsende medikamentet fjernes. Hvis symptomene fortsetter, må annen SLE mistenkes.

Medisinsk Utredning ved mistanke om lupus
 

Sykehistorien (se ovenfor) er viktig sammen med blod- og urinprøver:

• Blodsenkningsreaksjonen (SR) er høy, mens CRP er nærmest normal
• Antall hvite blodlegemer (leukocytter), røde blodlegemer (erytrocytter) og blodplater (trombocytter) skal måles i blodprøver. De kan være for lave ved SLE
• Urinprøve må sjekkes for protein og røde blodlegemer
• Blodtrykksmålinger gjøres
• Antistoffprøver (“revma prøver” i blod) omfatter ANA-test. Hvis denne testen er positiv (det vil si suspekt på sykdom), vil laboratoriet gå videre med undersøkelse av ANA undergrupper. Disse kan vise typiske SLE tegn (anti-DNA, anti-C1q, anti-Sm og andre undergrupper). Det er høye utslag som er avgjørende, fordi lave titere forekommer også ved andre sykdommer og blant friske personer
  • Antifosfolipid antistoff forekommer hos ca. 40% med SLE, Men antifosfolipid syndrom (med blodpropper og / eller spontanaborter) er sjeldnere
    • Lupus antikoagulant
    • Anti-kardiolipin antistoff
    • Beta-2-Glykoprotein antistoff
• Lege undersøkelse vurderer om økt mengde væske (ødem) i kroppen foreligger. Ledd, hjerte og lunger undersøkes også. Huden vurderes for utslett (eksem) på kropp, i ansiktet og hodebunn

Diagnose

Diagnosen baseres på en kombinasjon av symptomer og undersøkelsesfunn fra to eller flere organer (hud + ledd er de vanligste manifestasjonene og påvises hos to av tre med SLE). I tillegg vurderes resultater av laboratorieprøver, inklusiv typiske ”antistoff” (ANA, med undergruppene: DNA, SSA, Sm eller RNP og antifosfolipid antistoff). Forutsetning er at utslagene ikke kan forklares av annen sykdom. Diagnosen kan stilles uavhengig av “kriterier” som er tiltenkt klassifisering ved forskning, men kriteriene er likevel nyttige som en sjekkliste.

Sykdomstilbakefall (residiv) ved lupus

Ved tilbakefall av SLE er symptomer og undersøkelsesfunn forskjellige fra person til person, men en generell regel er at de ligner symptomer og undersøkelsesfunn som sykdommen hos den ekelte startet med.

• Nedsatt allmenntilstand med tretthet, feber/nattesvette, håravfall, leddsmerter, hovne ledd, eksem, nyrebetennelse eller munnsår forekommer.
• Tegn på sykdomsaktivitet i blod- og urin: Blodsenkningsreaksjonen (SR) er høy, lav CRP (stiger likevel noe hvis det foreligger artritt eller betente lunge-hinner (pleuritt), hjertepose-betennelse (perikarditt) eller leddbetennelse (artritt).Celletellinger (lave antall), s- kreatinin (øker hvis nyrefunksjonen reduseres), anti-DNA (antistoff kan øke), anti-C1q (høy i 50% av tilfellene, men ikke spesifikk: se også HUVS), C3 og C4 (lave komplement-faktorer). Urin som inneholder protein og blod tyder på nyrebetennelse

Behandling

Behandling av SLE er individuelt forskjellig, avhengig av hvorledes sykdommen angriper den enkelte og er vanligvis en spesialistoppgave. Blant legemidlene som ofte brukes er:

• Prednisolon (et kortison)
• Plaquenil (hyroksyklorokin)
• Imurel (azathioprin)
• Metotreksat
• CellCept (mykofenolat)
• Benlysta (belimumab)
• Sendoxan (cyklofosfamid)

Treat to Target (EULAR anbefalinger)

Før behandlingen begynner bør det settes et mål for hva en ønsker å oppnå (“Treat to target”). Målet kan være lavere sykdomsaktivitet eller sykdomsremisjon (ingen sykdomsaktivitet), fravær av organaffeksjon (nyrer, hud, nervesystem, lunger, hjerte) og/eller bedre livskvalitet.

• Etter en viss tid (3-6 måneder) evalueres om behandlingsmålet er nådd

Behandling av nyrebetennelse / lupusnefritt her

Prevensjon ved SLE

• Østrogen-holdige p-piller (vanlige p-piller) skal ikke brukes hvis blodprøvene har vist “Antifosfolipid antistoffer”: Lupus antikoagulant, antistoff mot kardiolipin eller beta-2 glykoprotein, eller når SLE-sykdommen er i en aktiv fase. Tilsvarende dersom det foreligger risiko for blodpropp av andre årsaker (tidligere blodpropp, røking, Faktor V Leiden-mutasjon med flere) (referanse: Sammaritano LR, 2014)
• Gestagen preparater kan vanligvis brukes (“minipille”, p-stav, hormonspiral, p-sprøyte, nødprevensjon/angrepille)

Graviditet / Svangerskap ved SLE

• De fleste som får SLE er kvinner mellom 20 og 29 år. Omtrent en av 1000 yngre (fertile) kvinner har SLE. Dermed er svangerskap ved SLE aktuelt for mange. Dessverre foreligger en økt risiko for komplikasjoner både for den gravide og for fosteret ved SLE, men vellykkede svangerskap er likevel, med noen unntak, mulig å gjennomføre.
• Systemisk lupus og svangerskap er beskrevet på egen side her. Et sammendrag:
  • Viktig er at sykdommen før svangerskapet er i en rolig fase minst over de siste 6 månedene
  • En må ikke bruker medikamenter som kan skade fosteret
  • Noen gjør den feilen at de avslutter behandlingen med viktige medikamenter, uten at disse erstattes av medisin som kan brukes under svangerskap (Prednisolon, Plaquenil og Imurel kan brukes av gravide) og risikerer dermed at SLE sykdommen blusser opp, noe som er spesielt ugunstig
  • En bør diskutere et planlagt svangerskap ved SLE med revmatolog i god tid, helst mer enn tre måneder på forhånd!! 

Ok,da tror jeg at jeg må sette punktum for dagen og legge meg litt nedpå igjen,men dere må alle ha en fortsatt fin Lørdag/Lørdagskveld <3

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3

Det er skummelt å se økningen av Covid19 smittede døgn for døgn nå,så husk enda bedre på å holde godt på alle smitteverntiltak!!

DET ER BEDRE MED LITT FOR MYE ENN FOR LITE,FOR VI HAR INGEN FLER LIV Å MISTE <3 <3 <3

God klem fra Eva:)

Kjære lesere <3

Det er Fredag morgen,det regner og kjenner det er vanskelig å stå opp idag og jeg må til tannlegen akutt…Jeg fikk to mld fra tannlegen om smitteverntiltak sammen med timen kl 11.15 og når en ser høyden for antall smittede hvert eneste døgn nå,så er det like viktig,om ikke enda viktigere enn noensinne å holde smitteverntiltakene alvorlig……<3

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Isteden for å skrive noe mer ang kosthold,eller råd fra kostholdseksperter så tenkte jeg å legge mer vekt på kun det inflammatoriske/ revmatiske sykdommer og lære litt og litt…:)

Jeg har dag 2 uten Colaen som jeg er så vandt til og prøver å holde meg så godt jeg bare kan med å holde meg borte fra sukker generelt…men her sier jeg bare at jeg prøver som sagt :)!!

Uansett,la oss fokusere på noe annet…Jeg bestemte meg for litt om Fibromyalgi ved Leddgikt og litt om leddgikt! <3

Fibromyalgi er en revmatisk sykdom!!

Det vi kaller revmatiske sykdommer kan deles inn tre grupper.

• De som skyldes autoimmun betennelse, eksempler er leddgikt (reumatoid artritt) og Bekhterevs sykdom.
• Sykdommer som skyldes ødelagt brusk, eller det vi kaller artrose (som hyppig rammer knær og hofter hos eldre – om som fører til at noen må få leddprotese).
• Bløtdelsrevmatisme, som gir smerter i muskler og skjelett, men hvor det ikke finnes betennelse. Fibromyalgi er et typisk eksempel på bløtdelsrevmatisme.

Noen ganger har man vanskeligheter med å skille mellom disse typene av revmatiske sykdommer. De har mange likhetstrekk; smerter i ledd, følelse av stivhet i kroppen om morgenen og forverring ved vær- eller klimaskifte. Noen er uheldig og kan for eksempel både ha hofteleddartose og fibromyalgi.

Vi må regne fibromyalgi som en kronisk tilstand, med smerter som er tilstede flere steder på kroppen. De fleste med fibromyalgi klager også over stivhet i muskler og ledd. Mange føler at de ikke er uthvilt når de våkner på morgenen. Redusert følelse av å ha energi og økt tretthet er vanlig.

Et typisk kjennetegn er unormalt ømme punkter på kroppen, der bare lett press oppleves som smertefullt. Man er usikker på årsaken til at disse punktene føles smertefulle.
Opplevelse av smerte skyldes som regel skade av vev eller betennelse. Slik er det ikke ved fibromyalgi.

Ved fibromyalgi tenker vi oss at det foreligger noe som kalles hypersensibilitet, en slags forstyrrelse i opplevelsen av smerte.
Røntgenbilder eller blodprøver er ikke til hjelp for å stille diagnosen fibromyalgi (men slike undersøkelser vil ofte kunne utelukke andre revmatiske tilstander).

Fibromyalgi ved leddgikt

Fibromyalgi forekommer hyppig hos personer med leddgikt, og de som har begge diagnosene kan ha sterkere plager, og en dårligere prognose, enn de som kun har leddgikt uten fibromyalgi. Det viser en studie fra Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus.

Fibromyalgi og leddgikt kan være vanskelige å skille fra hverandre ettersom smerte er et vanlig symptom ved begge sykdommene. Imidlertid forekommer ikke forhøyet senkning eller hovne ledd ved fibromyalgi og dette er to kjente hovedfunn ved ubehandlet leddgikt.

– Når leddgikten er godt behandlet, senkningen er normalisert og man ikke lenger finner hovne ledd, kan det være viktig å tenke på at fibromyalgi kan være en årsak til vedvarende smerter, forklarer Sella Aarrestad Provan, forsker og revmatolog ved Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus.

30 prosent har fibromyalgi

Provan publiserte tidligere i år en studie som har undersøkt langtidsutsiktene hos pasienter som har både fibromyalgi og leddgikt.  Studien tar utgangspunkt i data fra Oslo leddgiktsregister.  I 1999 fylte 508 mennesker med leddgikt ut et spørreskjema som blant annet kartla symptomer på fibromyalgi.

 – Vi fant at 152 av 502 deltagerne, altså 30 prosent, oppfylte diagnosekriteriene for fibromyalgi, sier Provan. 

Sterkere symptomer

Undersøkelsen viste at personene med fibromyalgi i tillegg til leddgikt i gjennomsnitt hadde lengre sykdomsvarighet, flere hovne og ømme ledd og høyere nivå av selv-rapportert muskelømhet, fatigue, hodepine magesmerter og konsentrasjonsvansker, sammenlignet med personer med leddgikt uten fibromyalgi.

– Vi fant også at gruppen med fibromyalgi hadde et dårligere funksjonsnivå og rapporterte flere tilleggssykdommer, sier Provan.

I 2009 ble en ny spørreundersøkelse sendt ut og 228 av de opprinnelige 508 besvarte. Studien sammenlignet så hvordan det hadde gått med deltagerne med og uten fibromyalgi ved inklusjon i registeret. I denne undersøkelsen brukte man et spørreskjema som gir et mål på aktivitet i leddgikten, slik pasienten selv opplever det.  Resultatene viste at pasienter med fibromyalgi og leddgikt opplevde at de hadde høyere aktivitet i leddgikten etter ti år.

– Denne studien bekrefter at fibromyalgi forekommer hyppig hos mennesker med leddgikt, og at disse har flere plager enn personer som ikke har fibromyalgi. Videre kan vi se antydning til at personer med fibromyalgi opplever at leddgikten er mer aktiv over tid, enn pasienter uten fibromyalgi, avslutter Sella Aarestad Provan.

Leddgikt (Revmatoid artritt)

Revmatoid artritt (RA) eller leddgikt er en kronisk og progressiv betennelses-sykdom.

Leddgikt kan oppstå i alle aldre, men er vanligst i alderen 40 til 60 år. Man regner med at ca. 1/2-1% av befolkningen i Norge har leddgikt med ca. 25 nye tilfeller årlig per 100.000. Det er flere kvinner enn menn som får sykdommen.

HVA ER LEDDGIKT?

I motsetning til andre revmatiske sykdommer med betennelse i ledd, gir leddgikt ofte symmetrisk påvirkning (påvirker for eksempel ofte håndledd og fingerledd i begge hender, begge knær og/eller tåledd begge føtter). Typiske sykdomstegn ved leddgikt er betennelse i ledd som gir smerte, stivhet og hevelse.

Det er viktig å starte medikamentell behandling så raskt som mulig for å redusere sykdomsaktiviteten, da den etter en tid forårsaker permanent skade av ledd. Den revmatiske betennelsen ved leddgikt kan også angripe indre organer.

SYMPTOMER

RA er primært en sykdom som påvirker leddhinner, seneskjeder og slimposer (bursa). Det er en betennelse som forårsaker hevelse, smerte og stivhet. Stivheten er vanligvis overveiende om morgenen, mens de andre symptomene øker i løpet av dagen ved bruk av de affiserte leddet. Følelse av å være utmattet er vanlig både før leddgikt bryter ut, og mens sykdommer er aktiv.

De små leddene i hender og/eller føtter rammes vanligvis først, med affeksjon av de midterste finger-leddene og tærnes grunnledd. Mange finner det vanskelig å knytte hendene fullstendig. Affeksjon av albuer og knær kan også komme tidlig i prosessen. Over tid kan flere små og store ledd utvikle artritt, og ofte er det en symmetrisk affeksjon.

Ledd i øvre del av nakken blir noen ganger affisert. Det kan være alvorlig, da betennelsen kan føre til at nakken blir ustabil og kan gi press på nerver. Hvis det er affeksjon av nakken, er det viktig å sørge for at nakken er stabil, og generelt bør en aldri manipulere nakkevirvlene hos personer med RA.

Etter langvarig sykdom kan de berørte leddene forandre form og stilling, slik at det blir feilstillinger, noe som er spesielt vanlige i hender og føtter.

Symptomer fra indre organer i kroppen kan komme senere i sykdommen dersom den ikke behandles. Organene som vanligvis påvirkes er:

Hjerte og lunger

Hos pasienter med aktiv, ikke behandlet sykdom, kan hjerte- og lungesekk bli betente som en del av forløpet med leddgikten. Symptomene på betennelse i lungehinnen (pleuritt) er smerte i siden under pust eller bevegelse. Betennelse i hjertesekken (perikarditt) fører også til smerte, men det er mer vanlig med generell tretthet og hjertebank. En uvanlig, men alvorlig konsekvens av RA er lungefibrose, der de små lungeblærene hvor oksygen fra luften absorberes i kroppen, ikke utvides som normalt. Oksygenopptaket blir redusert, og det blir tyngre å puste. Kortpustethet og dårlig form er de første tegnene på dette.

Blod og blodkar

Anemi (lav blodprosent) er vanlig hos RA. Anemi er vanligvis forårsaket av den generelle betennelsen i kroppen, og ikke på grunn av jernmangel. Dette forårsaker tretthet/slitenhet.

Vaskulitt

Vaskulitt (betennelse i blodåre), kan ramme et hvilket som helst blodkar i kroppen, men oftest overfladiske. Symptomene varierer avhengig av hvilke blodkar som rammes. Det kan bli sårdannelser som vanskelig gror.

Øyne

Tørre og irriterte øyne kan tilkomme og skyldes redusert tåreproduksjon. Dersom det påvises redusert tåre- og spytt-produksjon hos en pasient med leddgikt, gis diagnosen sekundær Sjøgren’s syndrom.

Revmatiske knuter

Små knuter kan oppstå under huden. Oftest sitter knutene på trykkutsatte områder i albuen, selv om også andre områder i kroppen også kan rammes. Knutene er ikke farlige, men de kan gjøre vondt. Om det er plagsomt, kan de bli fjernet kirurgisk. I sjeldne tilfeller kan revmatiske knuter også forekomme i indre organer som hjerte og lunger.

Nerver

Som ledd i leddgiktsykdommen, eller som følge av behandling, kan det utvikles skade av følenerver. Dette vil gi endret følsomhet, og det ses oftest i føtter. Dersom det er seneskjedebetennelse i håndleddets bøyesener, kan det gi redusert plass til en større nerve og smerter og endret følelse i de første fire fingrene (carpal tunnel syndrom). Dette kan behandles medikamentelt eller ved kirurgi. En sjelden gang ses symptomer på avklemming av nerver i nakken på grunn av ustabilitet i nakkevirvlene.

DIAGNOSTISERING

Hvis legen mistenker RA, bør du få en henvisning til revmatolog så snart som mulig. Jo raskere du får behandling, jo bedre er prognosen.

Blodprøve

Leddbetennelsen påvirker først og fremst leddhinnen i leddet, og både ben og brusk kan skades. Revmatoid faktor er et auto-antistoff mot immunglobuliner som påvises i blodprøve. Prøven er positiv hos 70-80 % av pasienter med leddgikt. De siste årene er det blitt mer vanlig å undersøke antistoffer mot et spesielt protein, CCP (anti-CCP) i blodet, da det er en mer spesifikk prøve for å diagnostisere leddgikt. Pasienter med leddigikt som har RF og/eller anti-CCP har diagnosen seropositiv leddgikt. RF er ikke spesifikt for RA, men kan også påvises hos personer som ikke har sykdommen, mens anti-CCP er ganske spesifikt for RA. Ikke alle personer med RA har positive antistoffer som RF og/eller anti-CCP, og disse får diagnosen seronegativ leddgikt.

Blodprøver benyttes for å vurdere graden av pågående betennelse, da nivået av betennelsesprøver som senkning (SR) og CRP ofte gjenspeiler betennelsesaktiviteten. Ved betennelse i større ledd, kan tapping av leddvæsken og undersøkelse av den også hjelpe til i diagnostikken.

Klassifikasjonskriterier

Det er nye klassifikasjonskriterier for leddgikt fra 2010. Forutsetning for bruk av kriteriene er funn av minst ett ledd med synovitt som ikke kan forklares med annen sykdom. Diagnosen leddgikt krever minst 6 poeng.

BEHANDLING

Det finnes forskjellige typer medikamentell behandling mot leddgikt. Det er viktig å starte behandling så raskt som mulig for å hindre ødeleggelse av ledd. Det finnes symptomlindrende legemidler og sykdomsmodifiserende legemidler (DMARD). Det er revmatologen som bestemmer hvilken medisin som er best egnet i hvert enkelt tilfelle for å påvirke sykdomsforløpet.

Mange medisiner kan hjelpe mot ledgikt. De siste 15 årene har den medisinske behandlingen av sykdommen gjort sykdomskontroll og sykdomsbyrden lettere. Mange pasienter har fremdeles plager og problemer med funksjon og deltakelse i samfunnet som for eksempel i arbeid. I dag brukes ofte sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler ved aktiv inflammatorisk sykdom. Her fins det mange medikamenter å velge mellom, men ofte vil metotrexate bli forsøkt. Hvis et medikament eller en kombinasjon av medikamenter ikke virker tilfredsstillende med hensyn til dempning av sykdomsaktivitet vil en bytte til andre legemidler.

Ved leddgikt vil immunsystemet som vanligvis bekjemper infeksjoner feilaktig rette seg mot leddene, reaksjonen gir hevelse, stivhet og smerte hovne, stive og smertefull. DMARDs er medisiner som hjelper til med å stoppe denne prosessen. Noen ganger vil biologiske legemidler tas i bruk.

DMARDs er derfor den viktigste behandlingen for leddgikt og målet med behandlingen er remisjon (fravær av sykdomsaktivitet) eller lav sykdomsaktivitet. Ved aktiv sykdom skal pasienten jevnlig undersøkes av lege.

Foruten denne behandlingen fokuseres det på å bevare, og helst bedre, pasientens funksjon og generelle livskvalitet. For å oppnå dette benyttes fysioterapi, og ved behov revmakirurgi.

HVA KAN JEG GJØRE SELV?

Det er nå så gode medikamenter tilgjengelig at det er mulig å bli helt frisk av leddgikten. Men det krever en god oppfølging hos revmatologen, og at pasienten tar medikamenter som foreskrevet.

I tillegg er det viktig at den som lever med leddgikt må lære seg å mestre sykdomsplagene i hverdagen. Informasjon og kunnskap om sykdommen vil derfor være svært viktig. Vanligvis tilbys det kurs som revmaskole eller livstyrketrening.

Fysisk aktivitet

Personer med leddgikt kan forbedre kondisjon og muskelstyrke uten at sykdommen forverres ved å trene ganske intensivt, vi anbefaler å følge rådene for fysisk aktivitet som gjelder for befolkningen for øvrig. Mennesker med leddgikt kan ha nedsatt funksjon og stå i fare for å utvikle redusert muskelstyrke og kondisjon, samt hjertekarsykdom og benskjørhet. Trening blir derfor spesielt viktig for å forebygge slike sykdomskonsekvenser.

Trening og fysisk aktivitet skader ikke leddene. Treningen kan foregå i varmt vann, på land, ute i naturen eller via individuelt tilpassede øvelser.

Personer med leddgikt bør generelt oppmuntres til å være fysisk aktive for å forbedre og opprettholde sin fysiske og psykiske helse og redusere risikoen for følgetilstander. Vi anbefaler 30 minutters fysisk aktivitet daglig. Denne aktiviteten kan deles opp i bolker på 10 minutters varighet uten at effekten forsvinner.

Hjelpemidler

Bruk av hjelpemidler kan lette mange daglige gjøremål. Det finnes et bredt utvalg å få kjøpt f.eks. i butikker som IKEA, ENKLERE LIV eller rehaboteket.no. Andre tilpasninger i hverdagen kan også være nødvendig. Ved leddskade i fingre og hender kan det hjelpe med enkle støtteskinner (som selges på apotek). Hvis behov for spesialtilpassing av skinner/ortoser eller hjelpemidler, må man henvises til ergoterapeut eller sykehusavdelinger. For tilpasning av såler og fottøy må man henvises til et ortopediteknisk verksted.

Jeg tror jeg gir meg her for dagen og ønsker dere alle en så smerte/sykdomsfri Fredag som som mulig og som jeg alltid sier,spesielt nå i disse tidene :

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3

Klem Eva 🙂

God Torsdag kjære lesere…!

Jeg våknet tidlig idag for engangs skyld,ga hunden mat og ut på tur 🙂           Merker nesten at jeg føler meg mer opplagt av å stå opp enn å sove til i 10 tiden,og til tross for å hive Cola rett i glasset,så begynte jeg for 1 gangs skyld med sukkerfri saft…:)

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Mannen skulle av å handle igår,og etter litt råd fra kommentarer på gårsdagens innlegg,så kjøpte han ingefærte med sitron og det var ikke så verst..men det “brant” nærmest i munn og svelg,selv om det gikk bedre etterhvert! Det varmet ihvertfall godt i kroppen 🙂

Jeg kom frem til kjekspakken,som jeg selv hadde gått og spart på med sjokolade og karamell og sa til mannen at han bare kunne spise den,og han er ikke vond å be,da han elsker kaker generelt …;)Hehe…

Det må da være litt bra i det minste,for jeg er IKKE flink til å spise sunt og siden jeg går med konstant med betennelse så blir det ikke bedre vil jeg tro,så jeg må nok ta noen grep!!!

Uansett,jeg skrev igår at jeg vil lære litt om de forskjellige revmatiske sykdommer,og bestemte meg for å idag begynne litt om Sjøgrens da ei nær i familien og har dette <3 :

Sjøgrens syndrom

Sjøgrens syndrom er en betennelse som rammer kroppens kjertler og gir symptomer som tørr munn og tørre øyne. Mange pasienter har i tillegg uklare plager som leddsmerter, muskelsmerter og tretthet.

            Sjøgrens syndrom rammer i 90 prosent av tilfellene kvinner!

Hva er Sjøgrens syndrom?

Primært Sjøgrens syndrom er en kronisk betennelse som rammer kroppens kjertler, særlig tårekjertlene og spyttkjertlene. Dette fører til tørre øyne og tørre slimhinner, noe som er de dominerende symptomene. Men så godt som alle organ i kroppen kan rammes av sykdommen og gi et mangfold av symptomer og tegn.

Sekundært Sjøgrens syndrom er et syndrom som finnes hos omtrent en tredel av pasientene med revmatiske sykdommer som leddgikt, systemisk lupus erytematosus, sklerodermi og andre autoimmune sykdommer. Også her rammer tørrheten særlig øyne og munn.

Oppdelingen i primært og sekundært Sjøgrens syndrom har ingen betydning for behandlingen, som er den samme.

Over 90 prosent av dem som har primært Sjøgrens syndrom, er kvinner. Forekomsten har to alderstopper: I ung alder fra 15-35 år og etter 55-årsalderen. Diagnosen stilles vanligvis i 30-50 årsalderen. Tall for hvor vanlig sykdommen er, er usikre, men trolig forekommer Sjøgrens syndrom hos 0,5-1,5 prosent av befolkningen. I aldersgruppen 52-72 år er forekomsten 2,7 prosent. Hos omtrent 60 prosent er diagnosen sekundær til revmatoid artritt, SLE eller systemisk sklerose.

Symptomer

Hovedplagene er tørr munn og tørre øyne. Tørrheten i øynene kan føles som sand i øynene, du blir trett i øynene, det svir og det er vondt å blunke. Øynene blir lett røde og tåler ikke røyk eller trekk. Du blir også lettere sliten av kortere perioder med lesing.

Nedsatt produksjon av spytt gjør det vanskeligere å holde tennene rene, noe som øker risikoen for tannråte. Du kan også oppleve problemer med å få i deg visse typer tørr mat.

                        Lokalisering de store spyttkjertlende

Tørr skjede er vanlig og plagsomt hos kvinner med Sjøgrens syndrom. Mange pasienter har i tillegg uklare plager som leddsmerter, muskelsmerter og tretthet. Tørr hud, rødlige utslett og treg avføring kan sjenere noen. Gjentatte luftveisinfeksjoner er ikke uvanlig på grunn av nedsatt produksjon av væske til å smøre luftveiene.

Plagene kommer i perioder, og det kan ta mange år før sykdomsbildet er så typisk at diagnosen blir stilt. Mange lurer på om de er syke eller friske i starten av sykdommen. De sliter med tørr munn, tørre øyne og vondt i leddene. Mange er trøtte og føler seg utmattet, men plagene kommer i perioder og de fungerer greit ellers. Da skjønner de ikke nødvendigvis at de er syke.

Årsak

Det er ikke kjent hva som utløser Sjøgrens syndrom. Syndromet opptrer som regel sammen med annen revmatisk sykdom og er blant de sykdommer som kalles autoimmune. Det vil si at kroppen danner antistoffer mot strukturer i egen kropp, og slik starter en betennelse. Forskerne antar at miljøfaktorer utløser betennelse hos individer som har en arvelig disposisjon for sykdommen.

Tilstanden er nær beslektet med systemisk lupus erytematosus (SLE). Det antydes at mange eldre kvinner som får diagnosen SLE, sannsynligvis har primært Sjøgrens syndrom.

25 prosent av personer med revmatoid artritt (leddgikt) har også sekundært Sjøgrens syndrom.

Diagnostikk

Diagnosen er vanskelig å stille fordi plagene og funnene er diffuse og fordi hovedsymptomene tørr munn og tørre øyne også er tilstede ved mange andre tilstander. Det er betydelig overlapp mellom Sjøgrens syndrom og SLE når det gjelder symptomer og funn.

For å få diagnosen Sjøgrens syndrom, må du oppfylle fire av seks kriterier:

• Tørre øyne
• Tørr munn
• Nedsatt tåreproduksjon som kan påvises ved test (Schirmers test)
• Vevsprøve fra spyttkjertel viser typiske forandringer
• Spyttkjertelen fungerer unormalt
• Antistoffer som kan angripe kroppens eget vev, påvises i blodprøve

Blodprøver kan vise høy senkning og forhøyet nivå av antistoffer. Men nesten halvparten med Sjøgrens syndrom har normale verdier. Blodprosent og CRP er også normale hos nesten halvparten.

Aktuelle tester ved Sjøgrens syndrom er test av tåreproduksjonen med en papirstrimmel og vevsprøve fra lepper som kan vise typiske forandringer. Men heller ikke disse testene er nøyaktige eller spesifikke.

Behandling

Det finnes ingen helbredende behandling. Tiltak rettes mot lindring av symptomer og forebygging av sekundære effekter, spesielt mot øynene og munnhulen. De færreste har behov for tablettbehandling. 

Personer med Sjøgrens syndrom kan møte særlige utfordringer når det gjelder kosten, blant annet som følge av nedsatt spyttproduksjon og smerter i munn og svelg.

Eventuell behandling med medisiner startes og styres av spesialist i revmatiske sykdommer. Smertestillende som paracetamol (foretrekkes) og NSAIDs brukes mest, men ikke alle tåler NSAIDs. Ved alvorligere sykdom brukes kortisonpreparater, antimalariamidler og cellegift. Disse medikamentene demper betennelsen, og noen av dem gir også smertelindring. Ulempen er at slike medikamenter ofte gir bivirkninger, så det er viktig at du følges opp med jevnlige kontroller.

Det er viktig å unngå medisiner som kan forverre tørrheten (antikolinergika, antihistaminer, vanndrivende).

Drypping av øynene

Praktiske råd

• Hyppig drypping av øynene med kunstig tårevæske motvirker tørre øyne og forebygger sårdannelse på hornhinnen. Kunstig tårevæske fås kjøpt reseptfritt.
• Ta regelmessige pauser når du leser for å unngå at øynene blir tørre.
• Munntørrhet lindres ved inntak av væske eller bruk av tyggegummi, syrlige drops eller liknende. Produktene bør være uten sukker. Begrens inntaket av kullsyreholdig drikke.
• Kunstig spytt som smøres inn i munnen med fingeren, kan kjøpes reseptfritt på apotek.
• Fluortyggegummi, fluortabletter, eller fluormunnskyllevæske må brukes i tillegg til fluortannkrem for å forebygge hull i tennene. Hyppige tannlegebesøk for kontroll av eventuell tannråte er viktig.
• Om du har gebiss, ta de ut om natten og rengjør dem med klorhexidin.
• Det finnes krem/glidemiddel for tørr hud og tørr skjede.
• Ved treg mage kan milde avføringsmidler brukes.
• Luftfukter i huset kan muligens lindre tørrheten noe.

Prognose

Sjøgrens syndrom er i de fleste tilfeller en fredelig tilstand som ikke gir særlig alvorlige plager eller komplikasjoner. Du bør likevel gå til regelmessige kontroller. Legen sjekker øynene for sårdannelser på hornhinnen, økt tannråte, tap av tenner, soppinfeksjon i munnhulen, tegn til nerveskader. Legen har spesiell oppmerksomhet mot spyttkjertlene og lymfekjertlene. Det er også fornuftig å følge sykdommen med enkle blodprøver og kontroll av urinen.

Ernæring og Sjøgrens syndrom:

Ved Sjøgrens syndrom kan riktig kosthold bidra til at sykdommen blir lettere å leve med. Her følger noen råd om kosthold ved denne sykdommen.

    Ved Sjøgrens syndrom kan mangel på spytt gjør det vanskelig å spise på     normalt vis. Dypper du tørr mat som kjeks og kaker i kaffe, te, eller melk, blir  det lettere å spise!..

De senere år har vi sett hvordan rett tilpasset kosthold kan utgjøre betydelige helseforskjeller ved en rekke tilstander. Personer med Sjøgrens syndrom kan møte særlige utfordringer når det gjelder kosten, blant annet som følge av nedsatt spyttproduksjon og smerter i munn og svelg.

Sjøgrens syndrom kan ha flere negative effekter når det gjelder ernæring:

• Nedsatt evne til å spise tørr mat som følge av manglende spytt.
• Økt forekomst av tannråte og tidlig tap av tenner, noe som nedsetter evnen til å tygge og spise.
• Forstyrret opptak av noen næringsstoffer øker behovet for disse.
• Behovet for visse typer næring øker etter munninfeksjoner, sistnevnte er et hyppig problem hos denne pasientgruppen.

Lite forskningsbasert kunnskap

Det finnes lite forskning på betydningen av kostholdet ved Sjøgrens syndrom, og rådene som følger her er først og fremst basert på erfaringsbasert kunnskap og oppfatninger om hva som er riktig og god kost.

Immunsystemet og kostholdet

Immunsystemet er kroppens forsvar mot fremmede inntrengere som bakterier, virus og allergier. Hos personer med kroniske sykdommer vil imidlertid immunsystemet kunne fungere dårligere. Inntak av store mengder med bestemte næringsstoffer fører ikke nødvendigvis til at immunsystemet fungerer bedre. For stort inntak kan være like skadelig som når inntaket er for lite. Det å være generelt godt ernært er et viktig bidrag til god helse for oss alle, men størst er bidraget for de som trenger det mest.

Du bør derfor ha et fullverdig kosthold som inneholder alle viktige næringsstoffer. Det betyr i første rekke mye fullkorn, frukt, grønnsaker, proteinrik mat og melkeprodukter.

Et godt råd: Bare fordi noe er sunt, betyr det ikke at mer er bedre. Du kan fristes til å fylle på med vitaminer for å styrke immunsystemet, men overdoser av slike stoffer kan faktisk gi alvorlig sykdom. Hold deg derfor til de anbefalte dosene – og – sats på et sunt kosthold heller enn tilskudd av næringsstoffer.

Ikke nok spytt

Folk flest tenker ikke på det, men spytt er absolutt nødvendig for å kunne spise. For personer med Sjøgrens syndrom kan mangel på spytt gjør det vanskelig eller umulig å spise på normalt vis. Her er noen råd for hvordan du kan kompensere for mangel på spytt:

• Hold munnen din fuktig ved å drikke små mengder sukkerfrie væsker, særlig vann mange ganger om dagen.
• Tilfør fuktighet når du tilbereder mat, for eksempel i form av supper, stuinger, kjøtt med kraft eller saus.
• Unngå sterke krydder som pepper og chilli. Personer med tørr munn utvikler ofte sår eller infeksjoner i munnen, og disse krydderne kan være svært irriterende.
• Unngå appelsinjuice og grapefruktjuice når du har sår i munnen eller hvis munnen din er så tørr at slike ting alltid plager deg.
• Dypp tørr mat som kaker og kjeks i melk, kaffe eller te for å gjøre det lettere å tygge og svelge dem.

Nedsatt næringsinntak

Sjøgrens syndrom kan i noen tilfeller gi sykdomsforandringer i tynn- eller tykktarm som igjen gir nedsatt næringsopptak (malabsorpsjon). Selv uten forringet opptak fra tarmen kan et redusert matinntak gi mangel på nødvendige næringsstoffer, og sykdomskomplikasjonene ved Sjøgrens syndrom (munnsår, tannplager) vil for mange begrense matinntaket i perioder. Sykdommen kan med andre ord føre til at viktige næringsstoffer passerer gjennom tarmen uten å bli tatt opp, og det kan gjøre at inntaket av næringsstoffer blir for lite. Det kan derfor være en utfordring å få i seg nok næring til å beholde en sunn kroppsvekt ved denne tilstanden. For å motvirke disse effektene bør du:

• Unngå å spise tomme kalorier, spis heller næringsrik mat. Eksempelvis, i stedet for å spise en iskrem med forholdsvis lavt næringsinnhold, prøv heller yoghurt med frisk oppkuttet frukt, for eksempel banan. Bruk brun ris i stedet for hvit ris, fullkornspasta som alternativ til vanlig pasta. Du kan også tilsette litt proteinrike meieriprodukter som kesam eller cottage cheese i stapper og stuinger.
• Spør legen din om det er bestemte typer mat du bør unngå. Et vanlig problem ved Sjøgrens syndrom er at evnen til å omsette melkesukker kan bli midlertidig redusert. Melkesukker vil da gi en ytterligere forverring av tilstanden. I slike perioder er det som regel nødvendig å redusere, eller kutte helt ut, inntaket av melk og melkesukker-rike produkter.
• I særlig utsatte perioder kan næringsdrikker fra apotek være gode hjelpemiddel.

Jeg satt for meg selv og lurte på hva Middelhavskost var igår så kom jeg over Dr.med.Sakira Lekhal og så Dr Fedon Lindberg sitt innlegg og ville dele litt av det de hadde å si om Middelhavskosten 🙂

Bedre helse med Middelhavskost

Middelhavskost gir bedre helse, bekrefter ny studie. Fedon Lindberg slår fast at de positive effektene av dette kostholdet nå er svært godt dokumentert.

Olivenolje er viktig del av middelhavskosten. Det samme er et relativt høyt inntak av fisk…

Nå er det bevist, kosthold inspirert av Hellas og Sør-Italia kan virke forebyggende på en rekke moderne livsstilsykdommer.

50 internasjonale forskningsrapporter fra de siste ti år inngår i studien som nå er publisert i tidsskriftet Journal of the American College of Cardiology.

Det skal være den mest omfattende gjennomgangen som hittil er gjort av sammenhengen mellom middelhavskost og noen av vår tids store helseutfordringer.

Forskere fra Hellas og Italia har gått gjennom dagens kunnskap om sammenhengen mellom tradisjonell mat fra Middelhavet og tilstanden som kalles metabolsk syndrom.

Lege og helsegründer Fedon Lindberg har gjort middelhavskost kjent i Norge.

Farlig syndrom

Metabolsk syndrom er en sekkebetegnelse på risikofaktorer som overvekt, høyt blodtrykk, usunne kolesterolverdier og insulineresistens.Disse faktorene er faresignaler i forhold til å utvikle diabetes, hjerteinfarkt og slag.

De 50 vitenskapelige artiklene viser samlet en systematisk positiv effekt av middelhavskost.

Indremedisiner og helsegründer Fedon Lindberg er den som har gjort mest for å gjøre de positive effektene av ernæring inspirert av Hellas og Middelhavet kjent i Norge.

Han slår fast at det nå foreligger mye forskning om middelhavskost.

– Det er ikke noe annet kosthold der de positive helseeffektene er så godt dokumentert, sier Lindberg til forskning.no på telefon fra Hellas.

Samtidig peker han på at kosthold ikke er alt – det er viktig å tenke på hele livssituasjonen.

Mye olivenolje og lite rødt kjøtt

Middelhavskost er et kosthold som inkluderer høyt inntak av frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og belgfrukter som erter og bønner. Dessuten inngår høyt inntak av såkalt enumettet fett – særlig fra olivenolje.

Nøtter, fisk og fjærkre, men relativt lite rødt kjøtt, er andre ingredienser.

I de 50 rapportene som nå er gjennomgått, inngår både kliniske studier av enkeltpasienter over tid, og store studier av hele befolkningsgrupper.

I sum viser de at en omlegging av kostholdet kan virke positivt.

– Det jeg synes er viktig med denne studien, er at den forteller oss at et kosthold som er tilgjengelig for de fleste av oss er med på å gi oss en bedre helse, sier dr. med. Samira Lekhal til forskning.no.

Hun er medisinsk ansvarlig ved Senter for sykelig overvekt ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

                                 Dr. med. Samira Lekhal ved UNN. 

– Ikke komplisert

– Mat trenger ikke å være så veldig komplisert, understreker Lekhal.

Hun peker på at en omlegging av kostholdet slik at det blir mer lik middelhavskosten er noe alle kan få til.

En slik omlegging er dessuten lettere å holde over tid enn mer ekstreme diettvarianter.

Den nye studien viser positiv effekt på alle faktorene som inngår i metabolsk syndrom.

Middelhavskost kan bidra til å redusere midjemålet, øke mengden av ”det gode kolesterolet” HDL, redusere skadelig høyt nivå av triglyserider, senke blodtrykket og redusere hyppighet av insulinresistens.

– Disse resultatene er av stor betydning for folkehelsa, fordi dette kostholdsmønsteret lett kan tas i bruk av alle lag i befolkningen og i ulike kulturer, skriver Demosthenes B. Panagiotakos ved Harakopio University i Aten og hans medforfattere i den nye studien.

De mener middelhavskosten er en kostnadseffektiv måte å forebygge sykdom på for alle.

Ulike studier

Kostholdsstudier kan ofte kritiseres for at man studerer effekten av å følge en diett – med økt oppmerksomhet om hva man spiser – heller enn innholdet av akkurat denne dietten.

Lekhal mener at en slik kritikk i mindre grad rammer den nye studien som nå har kommet, siden den omfatter ulike typer undersøkelser med stor variasjon i forskningsdesign.

Hun mener at mye av den viktige forskningen innenfor ernæring nå handler om hvordan man kan finne klare råd til befolkningen om hvordan vi kan spise riktigere.

Middelhavs-dietten ble særlig kjent internasjonalt gjennom amerikanske Ancel Keys som studerte forekomst av hjerte- karsykdommer i ulike land. Den er spesielt inspirert av tradisjonelt kosthold på den greske øya Kreta.

– Svært godt dokumentert

Internasjonalt fikk prinsippene først gjennomslag på 1990-tallet, og i Norge er det altså særlig Lindberg som har gjort middelhavskosten kjent.

Selv om middelhavskost ifølge den nye gjennomgangen har en positiv effekt overalt, har den aller størst positiv effekt i Middelhavs-landene.

Forskerne spekulerer i om dette kan ha sammenheng med bedre tilgang på råvarer som fersk frukt og grønnsaker, eller om det også kan være snakk om genetisk tilpasning.

Lindberg sier at det ikke er tvil om at vi i Norge har mye å lære når det gjelder tilgangen på frukt og grønt.

– Selv i en stor by som Aten er det for eksempel i én gang i uka i hver bydel et kjempestort ”Farmers Market” der bønder selger frukt og grønnsaker. Alle går dit og kjøper stort, sier han.

Mat er ikke alt

Samtidig peker kostholds-gründeren på at helse dreier seg om mer enn mat, og at det er viktig å se faktorene knyttet til metabolsk syndrom også i en større sammenheng.

Blant annet er fysisk aktivitet viktig. Her er det mye som er i endring, også i Hellas. De som har studert øya som kan kalles middelhavsdiettens vugge – Kreta, peker på at folk også der var mye mer aktive før.

– På Kreta gikk man 13 kilometer i snitt hver dag på 1950- og 1960-tallet. Når går man én kilometer hver dag, sier Lindberg til forskning.no.

                             Frukt og grønt er viktig i middelhavskost. 

Stressnivå

Han viser også til forskning som sier at søvn og stress har vesentlig påvirkning på hormonbalansen i kroppen, som igjen er knyttet til forbrenning.

For lite søvn over tid er uheldig. Det samme er kronisk stress, knyttet til økte nivåer av hormonet kortisol.

– Dessuten er det slik at mennesker som er kronisk stresset gjerne ”selvmedisinerer” seg ved å spise sjokolade og søtsaker, sier Lindberg.

Han mener at vi også her kan ha noe å lære fra land lenger sør i Europa.

– Det kan være at den avslappede holdingen til tid som man fnyser av i Norden har mye for seg. Man trenger ikke nødvendigvis ta alt så tungt,sier han!
 

Jeg skal selv sette meg inn mer i hva Middelhavskosten innebærer og man blir aldri utlært,men min første innstilling må ihvertfall være sukker,tror jeg for der er jeg absolutt ikke noe flink! 

Jeg vil gjerne ønske dere en så smertefri,sykdomsfri som mulig Torsdag og

TA KJEMPEGODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <3

God klem Eva…