Evasblogg

GOD SØNDAG KJÆRE LESERE 🙂

Jeg ble sittende å tenke på hvor enkelt man nå kan bli utrdet for fibromyalgi og det kun ved samtale og at legen trykker på 18 forskjellige punkt..Kan bare huske at jeg selv måtte til spesialist og i Norge er vi faktisk ikke så mange med diagnosen stilt.. Her er litt om den usynlige verkende og….sykdommen :                                         

FIBROMYALGI!!

Mysterium er nå synlig i hjernen

Forskere er er på sporet av årsaken til sykdommen fibro­myalgi, som gir kroniske smerter i hele kroppen. En sykdom som tidligere har vært mistenkt for å være ren innbilning.

Pasienter med sykdommen fibromyalgi lever i et smertehelvete, og ingen vet hva som er årsaken. Nå er svenske og amerikanske forskere på sporet av hvordan sykdommen oppstår.

Fibromyalgi er kjennetegnet ved kroniske smerter flere steder i kroppen, konsentrasjonsproblemer, tretthet og hodepine.

Omkring to prosent av den voksne befolkningen er rammet. Ni av ti er kvinner.

Hva er fibromyalgi

Ordet fibromyalgi betyr smerter i sener og muskler. Det er en sykdom der forstyrrelser i sentralnervesystemet medfører diffuse smerter rundt i kroppen.

Mange beskriver den kroniske sykdommen som en følelse av å ha vondt overalt.

Pasientene kan foreløpig ikke helbredes, men med rask diagnose kan man leve et godt liv med den nødvendige støtte og behandling.

Betente celler i nervesystemet er synderen

Forskernes studier kan tyde på at denne sykdommen skyldes en betennelsesreaksjon i hjernen, særlig nervesystemets støtteceller, de såkalte gliacellene.

Forskerne undersøkte aktiviteten til to typer gliaceller – mikrogliaceller og astrocytter – hos 31 pasienter. De oppdaget at særlig mikrogliacellene var ekstra aktive.

Mikrogliaceller spiller en sentral rolle for hjernens immunforsvar: De fjerner blant annet fremmede mikroorganismer. Ved fibromyalgi ser det ut til at mikrogliacellene overreagerer og skaper en unødvendig betennelse.

Forskere ser en unormalt høy aktivitet i spesielle hjerneceller hos pasienter med fibromyalgi.

En av konsekvensene ser ut til å være at nervebaner som formidler smertesignaler, blir mer følsomme, slik at pasientene mottar flere smertesignaler.

En fysiologisk forklaring kan bane vei for nye behandlingsmetoder og utrydde mistanken om at tilstanden er innbilning.

Symptomene skifter, og i perioder vil man oppleve mer smerter. Det er ikke sikkert man opplever alle symptomene.MEN….

Sykdommer som kan kureres har høyere rang enn de som er kroniske blant leger og helsepersonell. – Det er ideelt å jobbe med ting der pasienter går inn syke og kommer ut friske, forteller en av legene i studien. 

Fibromyalgi har lavest prestisje

Leger rangerer sykdommer som rammer menn, gjennomgående høyere enn de som rammer kvinner. Nitti prosent av de som har fibromyalgi, er nemlig kvinner.

Klær, biler, nabolag, universiteter – og også sykdommer – har prestisje. 

– Sykdommer med fart og dramatikk, sykdommer som folk blør og dør av, rangerer høyere enn dem som kommer gradvis og kanskje er uklare, sier professor Dag Album. Dette skrev han også i en vitenskapelig artikkel så langt tilbake som i 1991.

Det var første gangen han skrev om et fenomen som da var ukjent – det at sykdommer har ulik prestisje og rang.

– Det er 27 år siden vi først studerte dette, men da vi gjentok undersøkelsen i 2002 og 2014, viste det seg at mønsteret ikke har endret seg.

Oppdaget i et kaffeslabberas med leger

Album oppdaget at sykdommer har prestisje en gang han drakk kaffe med en gruppe leger. Gjennom samtalen fanget han opp at det var stor forskjell på hvor høyt ansett forskjellige sykdommer var.

Samtalen ga støtet til en spørreundersøkelse i 1990. Leger, sykepleiere og annet helsepersonell ble bedt om å rangere 28 sykdommer og 22 medisinske spesialiteter på en skala fra en til ni, etter hvordan de trodde helsepersonell flest ville rangere sykdommene etter prestisje. Ni var topp skår, én var lavest.

Professor Dag Album. (Foto: UiO)

Sykdommene med høyest prestisje var hjerteinfarkt, hjernesvulst og leukemi (mellom seks og sju poeng), mens de som kom lavest, var fibromyalgi, depressiv neurose og angstneurose (litt over to poeng). Spørreundersøkelsen ble repetert både i 2002 og 2014. De samme tre sykdommene ble rangert høyest og lavest.

– Vi har vist at uformell medisinsk kultur har i seg en rangering av sykdommer, sier Album, som forteller at funnene fra prosjektet har skapt mye oppmerksomhet.

Hellige organer

– Det er en tvetydighet i dette. Rangeringen utfordrer ideen om at det ikke skal gjøres forskjell på folk og lidelser i helsevesenet, det er jo flaggskipet til velferdsstaten. Likevel er det altså mer stas med noen sykdommer enn andre, sier Album.

Spørreskjemaene ga bare kunnskap om rangeringer. For å få tak i hva som ligger bak, har forskerne over tid gjort omfattende kvalitative intervjuer, både individuelle og i fokusgrupper.

Sykdommene med høyest prestisje kjennetegnes blant annet av at de ligger høyt i kroppen. Særlig høyt kommer sykdommer i hjernen og hjertet. Album kaller disse for hellige organer. De symboliserer liv og død. Mer enn andre organer er de også bærere av selvet, vår personlighet.

Tilsvarende er det nevrokirurgi og kardiologi som er høyest rangert av spesialiseringene. Dette er spesialiseringer der behandlingen kan være krevende og vekke heroiske forestillinger om legen.

– Behandlingens karakter er viktig for sykdommens prestisje. Både hvor effektiv, hvor dramatisk og delvis også hvor moderne den er, innvirker på hvor høyt den blir rangert, sier Album.

Ønsker å helbrede

Sykdommer som kan ses på som selvforskyldt, som skrumplever, har lav rang.

De sykdommene som havner nederst på rangeringslista, kjennetegnes ellers av at de ikke er tilknyttet et bestemt organ. Dette gjelder både sykdommer som gir kroppslige symptomer, som fibromyalgi, og de psykiske, som depresjon og angst. De er diffuse. I tillegg kan de være vanskelige å kurere.

Album forteller at i intervjuene med legene, kom det fram at de opplever at det kan være slitsomt og frustrerende å jobbe med sykdommer der det er vanskelig å finne en behandling som gjør pasientene friske.

I en gruppesamtale der leger diskuterte sykdomsprestisje, sa en: «Det er ideelt å jobbe med ting der pasienter går inn syke og kommer ut friske.» Mens en annen lege sa: «Det er ikke rart at kreft kommer langt ned på lista, fordi uansett hva vi gjør, så dør pasientene… Vi ønsker å se resultatet av det vi gjør, og vi ønsker å være nyttige for folk slik at de blir friske.»

Kan føre til forskjellbehandling

Fordi prestisje er så lite håndfast og noe det ikke snakkes direkte om, kan det tenkes at den kan bety noe for hvordan tid, arbeid utstyr og annen innsats fordeles mellom sykdommer.

– Kan det at sykdommer har ulik prestisje føre til forskjellsbehandling?

– Ja, vi ser det som sannsynlig at det kan være lettere å få ressurser til behandling av lidelser som er høyt ansett, enn til dem som skårer lavt. Men vi har ikke klart å påvise at det er slik, sier Album.

Blant dem som ble intervjuet, var det tydelig at de som arbeider med lavt rangerte sykdommer, ofte mener at ressurser blir ujevnt fordelt, og at «deres sykdommer» blir nedprioritert. Derfor liker de å snakke om sykdomsprestisje. De som jobber med sykdommer med høy prestisje, er ikke så interessert i å snakke om temaet.  

Kvinnesykdommer rangeres lavt!!

Når en ser på lista over rangeringen, viser det seg at sykdommer som rammer menn, gjennomgående rangeres høyere enn de som rammer kvinner. 90 prosent av de som har fibromyalgi, er kvinner. Poengsummen til denne lidelsen har aldri tippet over toeren. Også angst og anoreksi, som begge ligger nær bunnen, har høyere forekomst blant kvinner. Når det gjelder «toppsykdommen» hjerteinfarkt så er det flest menn som får den.

I intervjuene var det en god del snakk om hva kjønn betyr for sykdommenes anseelse. Eggstokkreft kommer lenger ned en testikkelkreft, og lårhalsbrudd, som først og fremst rammer eldre kvinner, er klart lavere rangert enn andre ortopediske tilstander.

– Den dominerende oppfatningen blant legene vi har intervjuet, er at det er sykdommenes kjennetegn og ikke kjønn som er avgjørende: De pekte på hvor i kroppen sykdommen er, hvor «objektive» symptomer den gir, om den er akutt eller kronisk, hvorvidt den er «selvpåført», og hvor effektivt sykdommen lar seg kurere, sier Album, som legger til at det er noe uenighet når det gjelder dette blant forskere.

Enighet om rangeringen…

I tillegg til de tre studiene som er nevnt, har forskerne gjennomført en undersøkelse blant ansatte og ledere i organisasjoner for funksjonshemmede. De ble spurt om å rangere funksjonshemminger og kroniske sykdommer. Mønsteret i svarene var i hovedsak det samme her.

– Det viser at det er stor enighet i helsevesenet om dette hierarkiet. Om vi hadde spurt et bredt utvalg av befolkningen og brukt sykdomsbetegnelser de kjente til, tror jeg vi ville havnet på samme konklusjon. Den uformelle medisinske kulturen vi har undersøkt, står nær den vi finner blant folk flest, sier Album.

Vi alle med fibromyalgidiagnosen kjenner godt til hvordan det føles på kroppen,det verker i kroppen,muskler som vrir seg,søvnløshet,angst,uro for å ikke bli trodd for jeg føler at alle bare kan si dem har det og det så jeg nylig på HelseNorge at bare noen samtaler med legen også trykker legen på 18 forskjellige plasser og kan utredes på denne måten…

Da jeg var i 17 årsalderen ble jeg utredet av en spesialist i Kr sand som ikke er tilstede lenger,så da blir det jo 21 år med diagnosen..en “tullediagnose” som mange kanskje ser på den som,men ærlig talt:

Jeg unner ikke ett menneske å gå med kraftig fibromyalgi..nei,ikke en dag en gang!!!

For hver gang en nevner en har fibromyalgi så er det som blikket en får : Ja,hvem har ikke det?

Så jeg tier heller..

Her syns jeg selv det er viktig med spesialist på stedet når det er snakk om kun 160000 av befolkningen som har det konstatert som diagnose den dag idag…men alt er jo i forandring!

Da ble det litt av hvert om fibromyalgi og syns det er godt å vite at de fortsetter å forske på det og at det ikke blir ansett som en “tullesykdom” en bare kan legge skylda på,syns jeg da,men det er hver sine meninger..Men jeg mener og kommer til å stå på det så lenge jeg lever og det er at en finner alltid ut av fibromyalgi og til slutt og at det vil bli en endelig diagnose en kan si en har og jobbe mer ut ifra det igjen…

Vi må ha TRO OG HÅP <3 <3 <3 

Jeg ønsker dere e fortsatt herlig Lørdag og 

TA GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG DINE

                                                                 MEDMENNESKER <<3

Ps:Jeg fikk se på ett annet nettsted at en blodprøve kan avsløre fibromyalgi nå så det er ingenting som er bedre og kanskje,bare kanskje,leger skulle spesialisere seg litt til innen dette feltet før de setter en sånn diagnose…,noe jeg så på  : 

God klem Eva !

GOD FREDAG ALLE HERLIGE LESERE,MEDLEMMER OG VENNER….

Jeg har i lange tider nå hatt store skrivesperrer..på hva jeg nå skal gripe fatt på,hvilket tema,mer om meg selv eller hva liker egentlig leserne mine??

Jeg skulle likt å hatt ei fasitbok fora meg av og til men desverre så kommer ikke livet med noe fasitsvar uansett,så jeg prøver meg på litt helse,litt om meg selv og medisin forøvrig..kommer helt an på hvem som endelig hadde turd å sagt: 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Eva: Jeg kunne godt tenkt meg å lære eller kan du prøve finne ut hva det og det er innen diagnoser og helse forøvrig..derfor vi har den lille nyoppstartede gruppa…for at den ikke skal bli stor for fort,slik at det mange ganger kan vre bra å bli kjent med hverandre litt fra starten..men vi ser hvordan den barker seg ivei og jeg elsker som sagt å sjekke ut,studere og lære ALT som er innen medisin og nytt innen helse,så så lenge jeg er oppesittende så er massasjestolen og pcen min beste plass 🙂 

Tusen hjertlig takk for all respons,ikke minst gode styrkeklemmer,hilsener,omsorgstegn etc igår…

TUSEN TAKK for alle som er med i bønn daglig og ellers…jeg setter enormt stor pris på hver enkelt, om familie litt mer,men sånn tror jeg det er for de aller fleste …..<3 

FAMILY FIRST! <3 

Det får bare briste eller bære…kan umulig bli verre,tenkte jeg i og med at jeg ikke har vært til å skimte på minibloggsiden,nei ikke engang på en 45.plass,så da jeg så at jeg hadde havnet som nr 2 så fikk jeg litt hakeslepp,for selv om man ikke tar/får betalt på miniblogg så blir man jo LITT glad når man ser hodet sitt der på PLASS NR 2 🙂 

Uansett..jeg ble lesende litt i Illustrert Vitenskap også måtte jeg bare dele denne: 

Nytt legemiddel får tenner til å vokse ut igjen…

Et nytt stoff får tenner til å vokse fram igjen hos mus. Virker det på mennesker, kan det bety et farvel til proteser.

Når vi mennesker mister tennene våre, må vi få kunstige tenner eller leve uten.

Men nå har forskere fra universiteter i Kyoto og Fukui klart å få tenner til å vokse ut igjen på mus.

Antistoff stimulerer tannveksten!

Forskerne har funnet ut at et antistoff får genet USAG-1 til å stimulere tannvekst i mus med en arvelig genfeil som forhindrer dem i å utvikle alle tenner.

Og nettopp de genetiske årsakene til at noen mennesker har for mange tenner, har forskerne undersøkt for å forsøke å regenerere tenner.

Samme systemer utvikler organer!

Samspillet mellom to proteiner og signalstoffer styrer veksten i flere organer og i tennene. Det betyr at stoffer som påvirker det samspillet, ofte unngås, fordi bivirkninger kan påvirke hele kroppen.

Forskerne fokuserte derfor på genet USAG-1, som de visste bare påvirket utviklingen av tenner.

Gjennom eksperimenter med flere såkalte monoklonale antistoffer – en type som også brukes mot for eksempel kreft – fant forskerne fram til et stoff som styrer tannvekst.

Metoden virker på både mus og ildere, som har tenner som ligner en del på våre. Neste skritt er å teste stoffet på griser og hunder – og til slutt på mennesker.

På sikt kan stoffet kanskje bety at det ikke lenger er behov for en tannprotese når man mister en tann.

(kilde: https://illvit.no/mennesket/kroppen/nytt-legemiddel-faar-tenner-til-aa-vokse-ut-igjen)

Jeg tror jeg avslutter her med denne lille forskerreportasjen fra Illustrert Vitenskap så får vi skrives mer med når jeg er litt mer gele i fingrene også får vi ha ett håp om at en kan slippe tannproteser frem i tid med friske nye tenner, hva kunne vel vært bedre og ikke minst,billigere!!?? <3 😀

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG IKKE MINST,DINE KJÆRESTE MEDMENNESKER <<3

God klem Eva <3

GOD TORSDAG KJÆRE LESERE,MEDLEMMER                               OG VENNER!!

Jeg har, for de av dere som har fulgt meg og litt av mitt sykdomsbilde, gått med en uforklarlig CRP…

…som en berg og dalbane en aldri vet hvor ender,men jeg ber,gråter,hyler,vrir meg og er fortvilet…jeg vil bare ha en endelig diagnose og ikke gå å tro at jeg nå allerede som 38 åring kan dø av ett hjerteproblem,eller at prognosene ville være svært dårlig…Legger ved ei forklaring om hva CRP vil si:

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

( Leveren begynner å lage CRP hvis kroppen har en betennelsestilstand. Det er mange årsaker til betennelse, for eksempel kutt og skader, infeksjoner med bakterier eller virus, autoimmune sykdommer og celledød. CRP gir ofte høyere verdier ved bakterielle infeksjoner enn virusinfeksjoner. Lungebetennelser som skyldes bakterier vil derfor ofte gi en høy CRP, mens milde virusinfeksjoner som forkjølelse bare vil gi en liten økning i CRP. CRP kan imidlertid også stige ved virusinfeksjonene influensa og kyssesyken.Hos friske er CRP vanligvis under 5 mg/l.i kroppen med titalls av penicilliner uten nytte, innleggelser med flere….)

…men jeg følte meg frisk i hjertet..jeg kunne aldri tro at selv om jeg i 2018 fikk beskjed om at den venstre hjerteklaffen begynte bli slakk og at jeg kunne gå maaaange år sånn uten at noe mer kunne skje,men jeg har ringt ned min fortvilelse på legesenteret for når jeg får mld på pasientpost om at en(min forrige fastlege og 3 andre leger i Kr sand),mente at dette var endokarditt,så det var vel min første diagnose på det siste halvåret, så her skal jeg gi en liten forklarelse av hva det er:

Oppsummering-Endokarditt

Endokarditt er infeksjon på hjerteklaffer eller andre indre deler av hjertet. Endokarditt skyldes bakterier i blodbanen (bakteremi) som slår seg ned i de indre delene av hjertet. Her kan infeksjonen gjøre stor skade, særlig på hjerteklaffene. Infeksjonen kan også spres til andre deler av kroppen.

Bakteremi kan oppstå ved infeksjoner i for eksempel hud eller tenner, og som komplikasjon til visse medisinske undersøkelser og behandlinger. Hos personer som er spesielt utsatt for endokarditt kan det være aktuelt å gi antibiotika i forbindelse med slike prosedyrer. Denne typen behandling kalles endokardittprofylakse eller antibiotikaprofylakse.

Dersom du vet at det er risiko for at du kan få endokarditt, må du oppsøke lege raskt dersom du har feber eller føler deg syk uten at det er noen spesiell grunn til det.

Symptombilde

?Symptomene på endokarditt kan variere fra person til person, men kan blant annet være:

• langvarig feber
• bilyd over hjertet
• redusert allmenntilstand
• uforklart vekttap
• muskel- og skjelettsmerter
• slapphet
• manglende matlyst og kvalme
• frysninger
• tung pust og hoste

Tilhører du en av risikogruppene og har noen av disse symptomene, må du kontakte lege raskt.

En liten historie:

Jeg blir litt forfjamset over dette her,så ble jeg plutselig oppringt av lungeoverlegen i Flekkefjord,for i og med at jeg går med en liten fortetning på Høyre lunga mi på 23 mm en vei og 19 mm den andre,som de enda ikke har kunnet kommet med en endelig svar på hva er men det står enda mellom infeksiøst eller i verste fall tumor,så hadde han sett inne på tidlig forrige ukers blodprøver som ble tatt i Lyngdal og da sett at crpen var over 300,rettere sagt 345 og at jeg burde komme bort på sykehuset på flytende penicillin og er faktisk lite jeg husker av første dag,men andre dag og de sa at det var mest sannsynlig kommet fra lungen og spredd seg i blodbanene og gitt meg både blodforgiftning og lungebetennelse, og da satt jeg litt målløs helt ærlig, ja det over hvorfor ikke det for første gang ble tatt ett stikk i fingen som de alltid er så nøye med når jeg først klarer komme meg ned dit,men tenkte ikke mer over det enn å høre med vikarierende lege om jeg bare kunne gå og han sier: Ja,for det ville ta noen dager før det kom svar(dette er en lege som kjenner meg svært godt også og ikke minst,min sykehistorie etc men vil ikke henge ut noen)så jeg gikk derifra følende som alltid,med gråt ihalsen om at ikke bare meg, MEN enda en gang jeg ikke kan gi ett endelig svar til min familie ikke minst….ja det gjør forferdelig vondt,så jeg har tatt mitt siste valg av fastlege og håper og ber for at han skal hjelpe meg og ikke minst, min mann sammen med meg for han er jo veldig urolig og når man har sett sin kone syk nå på 3.året uten å få ett endelig svar,smerter han..men jeg tror at vi er på vei oppover og at helsa bare kan komme seg,for jeg,selv om jeg er midt oppi fortvilelse og alt dette så har jeg TRO og det er vel det viktigste?? 🙂 <<3

Jeg ville bare gi dere ett bittelite sammendrag,og det veldig kort forfatning,men om dere skulle sittet her og hørt på dette halvåret spesielt så har desverre ikke Eva ei skrivesperre når det kommer til å skrive følelser,tanker og meninger,så derfor avslutter jeg her for idag også legger jeg med ett par av Dagens første høydepunkt isteden.. 🙂 

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG HUSK ALLTID PÅ AT NETTOPP DU ER ETT VAKKERT OG UNIKT MENNESKE <3

Ha en nydelig solskinnsdag <3

God varm klem Eva….

God Onsdag kjære lesere<<3

Jeg våknet igår natt….gjennomsvett fra topp til tå,men tenkte det kanskje bare var en infeksjon som vanlig og det var det jo på en måte men når lungeoverlegen inger meg og forteller at crpen jeg tok sist hadde vist over 300 så det har jeg da gått ei uke med uten å få svar på noe crp,men men svetten bare piler og jeg skal snart ha ny penicillin kl 18.00 for å se hvordan jeg responderer på det til i morgen i første omgang i og med at inflammasjonsparameter var veldig høyt og at det står på blodforgifting og ny lungebetennelse,så nå får vi bare se,men beklager for at kanskje skrivet blir litt lite i dag,så legger med noe nytt fra forskerne i Illustrert Vitenskap <3

Topp 10: Historiens verste epidemier

Menneskeheten har alltid kjempet mot ulike virus og bakterier, som har vært skyld i noen av de største og verste epidemiene i historien.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

1. Kopper: Utryddet nesten et folkeslag

Antall døde: 300–500 millioner.

Dødstallet må regnes i millioner, og leger verden over ser utryddelsen av kopper som en av 1900-tallets største medisinske bragder.

I minst 500 år herjet sykdommen på alle kontinenter. I Sør-Amerika utslettet epidemien nesten et helt folkeslag, og i Europa døde opp mot 400.000 i året av de

væskende byllene som angrep utvendig og drepte når de traff på innvoller som nyrer, lever og blære.

Opp mot 60 prosent av ofrene døde, og de som overlevde, ble ofte blinde etter kopperangrepene, som også etterlot kroppen skjemt av karakteristiske arr.

Er koronavirus en av de verste epidemiene i historien?

I desember 2019 kom de første rapportene om et mystisk virus som florerte i den kinesiske provinsen Wuhan og ga symptomer som hoste, høy feber, pusteproblemer og lungebetennelse.

I januar 2020 ble viruset identifisert som et koronavirus og fikk navnet SARS-CoV-2. Den sykdommen som SARS-CoV-2 gir, blir kalt COVID-19.

Siden de første sykdomstilfellene har viruset spredt seg flere kontinenter, og de siste tallene viser at mer enn 100 millioner er eller har blitt smittede.

Ifølge Verdens helseorganisasjon har koronavirus en dødelighet på 0,5-1 prosent, noe som er i den mer beskjedne enden sammenlignet med SARS og ebola som har en dødelighet på 10 og 50 prosent.

Likevel er over to millioner mennesker døde etter å ha blitt smittet med koronavirus. Det skyldes blant annet at noen mennesker, for eksempel eldre eller folk med eksisterende sykdommer, rammes hardere.

Det er stor sannsynlighet for at utbruddet av SARS-CoV-2 vil bli et av de verste epidemiene i historien. Tiden vil vise hvor den havner på listen.

VIS MER

2. Svartedauden: Drepte en tredel av Europas befolkning

Antall døde: Rundt 200 mill.

Kraftige indre blødninger, byller store som epler og koldbrann.

Før antibiotika var oppfunnet, slo pesten til med grusom og dødelig kraft og utryddet fra 1300- til 1700-tallet store deler av Europas befolkning i flere omganger. Sykdommen ble forårsaket av Y. pestis-bakterien, som overføres ved hjelp av lopper.

På lumsk maner evner bakterien å undertrykke immunsystemets forsvarsmekanismer som produksjon av antistoffer, og dreper i stedet vertsorganismen.

Den lille pestbakterien herjet kloden av flere omganger og lander på en tredjeplass over de verste epidemiene i historien.

© Shutterstock

3. Spanskesyken: Immunforsvaret gikk amok

Antall døde: 50–100 mill.

I kjølvannet av første verdenskrig begynte unge hjemvendte krigsveteraner plutselig å bryte sammen.

De neste to årene herjet historiens første verdensomspennende epidemisom førte til at nesten en tyvendedel av hele Jordens befolkning døde.

Senere studier har vist at den influensalignende sykdommen fikk immunforsvaret til å overreagere, noe som skapte fatal inflammasjon i for eksempel lunger.

Reaksjonen kalles en cytokinstorm og rammer unge menn med velfungerende immunforsvar hardest. Derfor slapp barn, syke og eldre lettere unna spanskesyken.

Svineinfluensa-epidemien i 2009 var, akkurat som spanskesyken, en influensa A – også kalt H1N1.

Svineinfluensaen var imidlertid mye mindre farlig enn spanskesyken. Likevel estimeres det at opp mot 280 000 døde på grunn av svineinfluensa.

Asiatisk influensa og Hongkong-influensa drepte millioner

På slutten av 1956 registrerte Kina en ny type influensa A, H2N2. Den nye influensaen – kalt den asiatiske influensaen – var en krysning av fugleinfluensa og menneskeinfluensa, og på få måneder hadde den spredt seg til flere naboland. Sommeren 1957 nådde den asiatiske influensaen også til USA.

Epidemien varte fra 1956–1958 og i alt døde omkring 1,1 millioner mennesker på grunn av sykdommen.

Bare ti år etter brøt det ut enda en influensaepidemi. Denne oppsto i Hongkong, og er derfor kjent som Hongkong-influensaen.

Som den asiatiske influensaen var Hongkong-influensaen en krysning mellom fugleinfluensa og menneskeinfluensa. På verdensplan døde en million mennesker av Hongkong-influensaen som herjet kloden fra 1968–1969.

4.Kolera: En dødelig diaré

Antall døde: Opp mot 140.000 i året.

”Samme farge som risvann og en ram stank av fisk.”

Slik beskriver ofrene de oppimot 20 literne diaré som fosser ut av en kolerarammet hver dag.

De syke står i fare for å dø av den kraftige dehydreringen, særlig i områder med dårlig tilgang til rent vann. Kolera smitter via drikkevann, og derfra finner bakterien veien til fordøyelsessystemet og borer seg inn i veggene i tarmen.

Der forårsaker den krampe og diaré – og innleder en ond sirkel.

Den voldsomme avføringen fører kolerabakterien videre til mer vann, og slik smitter den stadig flere. Sykdommen kan oftest kureres med rikelige væskeinntak eller i verste fall intravenøs væsketilførsel.

Det er bakterien vibrio cholerae som står bak kolera. Kolera lander på en fjerdeplass over de verste epidemiene i historien.

© Shutterstock

5. Malaria: Mygg infiserer millioner hvert år

Antall døde: Over 400.000 i året.

Årlig smittes 200–300 millioner mennesker med malaria, som er den mest utbredte dødsårsaken i Afrika blant barn under fem år. 10–15 dager etter at offeret ble stukket, inntreffer det feber, diaré, kvalme og oppkast.

Særlig ondartede former for malaria angriper sentralnervesystemet og gir lammelser og koma.

Sykdommen er vanlig, men legene har ennå ingen en effektiv vaksine. Derfor tar man daglig medisin i forebyggende hensikt og sover under impregnert myggnetting

Malaria er forårsaket av parasitten plasmodium, som kan overføres til mennesker gjennom myggstikk. Malaria får en femteplass over de verste epidemiene i historien.

© Shutterstock

6. Tuberkulose: Eldgammel lungesykdom

Antall døde: 1,5 millioner i året.

I dag er tuberkulose den mest utbredte dødelige infeksjonssykdommen i verden.

Lungesykdommen har herjet i tusenvis av år, og forskerne har blant annet funnet tuberkulosebakterier i egyptiske mumier.

Det fikk dem til å mene at bakterien spredte seg fra drøvtyggere til mennesker den gangen vi begynte å holde husdyr. Tuberkulose helbredes vanligvis med antibiotika, men nylig har legene støtt på multiresistente utgaver i Baltikum.

Det er bakterien mycobacterium tuberculosis som gir tuberkulose. Den fryktede lungesykdommen er den sjette verste epidemien i historien.

© Shutterstock

7. Tyfus: Lus bærer på dødelig sykdom

Antall døde: ca. 150.000 i året.

Tyfus er også kjent under navnet fengselsfeber – et velvalgt ord fordi epidemier ofte slår til i fangeleirer og andre steder der svekkede personer lever tett sammen med dårlige sanitære forhold.

Tyfus som ikke behandles, slår seg på blodomløpet og medfører nyresvikt, voldsom feber, delirium og til slutt døden.

8. HIV: Immunforsvarets verste fiende

Antall døde: 35 millioner.

I 1981 registrerte leger i USA det første tilfellet av aids. Senere har hivviruset brutt ned immunforsvaret hos millioner mennesker, som deretter døde av vanligvis harmløse følgesykdommer som lungebetennelse.

Ennå har ikke legene klart å utvikle en behandling mot hiv, men medisinering kan i dag holde retroviruset i sjakk.

HIV ødelegger kroppens immunforsvar slik at den ikke kan beskytte seg mot bakterier og virus.

© Shutterstock

9. Gulfeber: Leversvikt koster ofrene livet

Antall døde: 29 000 – 60 000 hvert år.

Gulfeber spres, som malaria, gjennom mygg, og WHO har anslått at 29 000 – 60 000 mennesker dør av sykdommen hvert år.

Lett angrepet merker pasienten bare feber og smerter i musklene, men ved dødelige tilfeller gir viruset både lever- og nyresvikt.

Når leveren svikter, farges huden gul av avfallsstoffer som siver ut – derav sykdommens navn.

10. Polio: Går spesielt etter barn

Antall døde: Ukjent.

Polio sprer seg via avføring og kan via blodbanen nå frem til nervecellene i sentralnervesystemet.

Der kan sykdommen gi lammelse i blant annet musklene som styrer åndedrettet. Hvis disse svikter, dør offeret.

Polio rammer, uvisst av hvilken grunn, som oftest barn.

Jeg ønsker dere en fortsatt fin Onsdag og

TA KJEMPEGODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE<<3

Goood klem Eva…

GOD TORSDAG ALLE SAMMEN <<3

Jeg har i litt lengre tid nå holdt meg borte fra all blogging,da jeg….ja jeg kan faktisk gå tom for ord 😀 

Jeg som ikke hadde noen problemer med å ord balle på seg selv etter 20 A4 sider med stil der fantasien bare ble større og større,men tenkte jeg måtte stoppe en plass så læreren ikke skulle bli lei isteden…Hehe…så det eneste jeg føler jeg gjerne vil dele med dere,er hvordan dagen var i går…og som bestandig kommer til å være litt tøff for oss sikkert…

Dagen hvor alt vi hadde utenom klær og tlf i hånda igjen og hele vår godt opparbeidede leilighet brant helt til grunn…det var nøyaktig 5 år siden,altså i 2015 vi giftet oss i stormen “Synne” og bare 5 mnd etter så var alt,alle minner,alle barnas ting som var lagd da de var små..ja sånne ting en aldri får tilbake..Det eneste vi kan gripe fast i og være kjempeevig takknemlig for ,og det er at vi er i live,tiltross for tragedien men det skjer ofte at jeg enda våkner i mareritt om dette,og de som har opplevd det samme vet nok godt den “smerten” jeg snakker om rundt akkurat det å se alle sine ting bare gå opp i røyk :/…

Nok om det..jeg blir så tårevåt og gåen så går bare videre til en ting jeg leste om i Ilustrert Vitenskap..Deler dette med dere jeg <3

VAKSINER KNEKKER KREFTEN!

Under et samleie havner en viruspartikkel på en slimhinne i kvinnens livmorhals, og verdens mest utbredte kjønnssykdom har blitt overført. De fleste oppdager det aldri, men hvert år vil 500 000 kvinner bli rammet av livmorhalskreft på grunn av en underliggende infeksjon med HPV.

Men det skal det bli en slutt på.

I Australia forventer forskere at vaksiner allerede i 2022 vil ha redusert forekomsten av livmorhalskreft til bare 6 av 100 000 kvinner.

Den dødelige kreftformen vil dermed bli betraktet som sjelden og lede Australia i retning av å bli verdens første land som i praksis utrydder en kreftform. Resultatet skyldes et effektivt vaksinasjonsprogram av både jenter og gutter med vaksinen Gardasil, som hindrer det kreftframkallende HPV-viruset å etablere seg.

Men vaksinenes forebyggende effekt er bare begynnelsen. Nå går skreddersydde vaksiner og genspleisede immunceller til kamp mot kreftsvulster som har oppstått i kroppen. De lovende laboratorieforsøkene tyder på at legene har funnet et kraftig verktøy.

Kreft tar færre liv enn tidligere

Kreft tar færre liv enn tidligere Siden antallet kreftdødsfall i EU nådde toppen i 1988, har forebyggelse, screening og effektiv behandling redusert risikoen for å dø av kreft med over 25 prosent. Bare de siste fem år har tallene falt markant for hhv. magekreft hos menn (rødt), brystkreft hos kvinner (blått) og prostatakreft hos menn (gultr).

Hygiene mor magekreft

Bedre hygiene har i fem tiår medført et fall i dødsfall på grunn av magekreft, som først og fremst skyldes infeksjoner. Bedre kosthold forsterker effekten.

Brystkreft oppdages tidlig

På slutten av 1980-tallet blir screening for brystkreft vanlig. Derfor oppdager leger svulster tidligere, slik at de kan behandle dem før de sprer seg.

Prostatakreft behandles

3D-skanninger gir i 1990 legene muligheter for å lokalisere prostatasvulster presist og fjerne dem så effektivt og skånsomt som mulig.

Angrep er det beste forsvar

De siste 30 årene har antallet kreftdødsfall falt med 25 prosent i EU, mye takket være mer effektiv behandling. Men de tradisjonelle metodene som stråling og cellegift har en viktig ulempe: Angrepet på kreften rammer også veldig mange friske celler.

Kreftvaksiner virker på en mye mer skånsom måte, fordi de ikke tar opp kampen mot sykdommen selv, men i stedet styrker immunforsvaret. Behandlingsformen kalles derfor også for immunterapi.

For å utvikle vaksinene har forskere gjennom flere år kartlagt immunforsvarets kamp mot kreftcellene, slik at de vet akkurat hvordan kreften lurer kroppen. Kartleggingen blir nå omsatt til innsprøytinger som enten utnytter hull i kreftens forsvar eller styrker immuncellenes naturlige angrep.

HPV-infeksjon får i noen tilfeller cellene til å dele seg raskere, slik at de utvikler seg til kreftceller i livmorhalsen.

Vaksinen er full av små proteinfragmenter av HPV, og de lærer immunsystemet å gjenkjenne viruset og gå til angrep på det før det rekker å infisere cellene i slimhinnene i livmorhalsen.

I Australia får 79 prosent av jentene og 73 prosent av guttene HPV-vaksinen før de fyller 15, i regi av skolevesenet. Den høye andelen av immune innbyggere gjør at HPV-infeksjoner har trange kår i landet. Forskerne mener at bare 1 av 100 000 australske kvinner vil få livmorhalskreft i 2066.

Til sammenligning er bare 36 prosent av de unge kvinnene i Europa vaksinert, ifølge en oversikt fra 2016. I Afrika og Asia er tallet helt nede på 1 prosent, og tallene er enda lavere for unge menn.

Derfor vil kvinner i mange år framover fortsatt bli smittet med HPV og utvikle kreft i livmorhalsen, men også blant annet anus og halsen. Her kommer en annen vaksine inn i bildet.

Eliminerer livmorhalskreft

Alle de kvinnene som allerede har utviklet kreft i livmorhalsen, får også hjelp fra den nye teknikken. Diane Harper, som er lege og professor ved University of Michigan, har vært med på å utvikle en såkalt terapeutisk vaksine. De foreløpige resultatene tyder på at vaksinen fordobler immunforsvarets evne til å nedkjempe HPV-infiserte celler.

Celler med spesialtrening gjennomhuller kreftsvulster

Den tradisjonelle HPV-vaksinasjonen fungerer ikke hvis et HPV-virus først har dannet en kreftsvulst i livmorhalsen. En ny vaksine utnytter virusets egne gener til å lede immunsystemet på sporet av kreftsvulsten og fordoble pasientens overlevelsessjanser.

To virus kombineres til en vaksine

Forskerne overfører to ulike kreftframkallende gener fra et HPV-virus til det harmløse MVA-viruset, som utgjør vaksinen. De genspleisede MVA-partiklene sprøytes inn i huden, der de overfører genene til hudceller som derfor danner proteinene E6 og E7 på overflaten.

Immunforsvaret lærer å gjenkjenne kreftproteiner

En av immunforsvarets såkalte dendrittceller oppdager E6- og E7-proteinene på hudcellen. Deretter vandrer dendritten til lymfekjertlene, der den via reseptorer gir videre sin nye kunnskap om HPV-proteinenes form og utseende til T-celler i immunforsvaret.

Soldatcellene går til kamp mot kreftcellen

Hvis kreft i livmoren stammer fra HPV-virus, har kreftcellene også E6- og E7-proteiner på overflaten. Derfor kan T-cellene oppdage svulsten og skille ut to kjemiske våpen. Perforin gjennomhuller kreftcellenes skall, og granzym bryter ned celleinnholdet.

Vaksinen med det litt kompliserte navnet Tipapkinogen Sovacivec lærer immunsystemets soldater, T-celler, å gjenkjenne kreftceller som har utviklet seg fra en HPV-infeksjon. Blant 129 vaksinerte kvinner var celleforandringer i livmorhalsen forsvunnet hos 24 prosent etter et halvt år.

Det samme var bare tilfellet for 10 prosent av kontrollgruppen, som ikke ble vaksinert. Harper fulgte helsetilstanden til kvinnene gjennom to år etter behandlingen. Blant de som hadde fått vaksinen, var 76 prosent fortsatt uten celleendringer etter to år, mens det bare var 50 prosent i kontrollgruppen.

DNA er nøkkelen til presise angrep

Tidligere vaksiner fungerer ved at immunforsvaret lærer å gjenkjenne detaljer, for eksempel et protein på kreftcellen, og gå til angrep når det møter dette proteinet igjen.

Men hvis et protein for eksempel har ligget i en kunstig væske i en medisinampulle i månedsvis, gjennomgår det små endringer, og det blir mindre likt det tilsvarende proteinet på overflaten av en kreftcelle.

En rekke nye vaksiner, blant annet den nye HPV-vaksinen, går derfor et skritt videre og baserer seg på det lille fragmentet av DNA i kreftsvulstens gener som produserer proteinet. DNA er mer stabilt enn proteiner og er derfor lettere å arbeide med.

Dessuten får de såkalte DNA-vaksinene pasienten til å danne en mer naturtro kopi av kreftcellenes kjennetegn, slik at det blir enklere for immunforsvaret å gjenkjenne og gå til angrep på svulsten.

Kroppens T-celler kan ved hjelp av en vaksine fjerne svulster i livmoren.

Hvis alt går etter planen, kommer den terapeutiske HPV-vaksinen på markedet om fem år. Men først må vaksinen testes på menn og flere kvinner for å forstå hvorfor den helbreder noen pasienter, mens andre pasienter ikke reagerer.

Vaksiner blir skreddersydd

Den store akilleshælen for disse kreftvaksinene har vært at både kreftceller og pasienter er så ulike. Men en metode som kalles T-cellebehandling, sørger for at vaksinene oftere virker som de skal.

De spesialiserte immuncellene, T-cellene, utgjør kroppens soldater, som gjenkjenner og dreper kreftceller. De kan sammenlignes med spesialstyrker: Hver av dem er eksperter på én type fiende.

Ved T-cellebehandling tar leger prøver av pasientens blod eller lymfevæske, før de lar T-cellene formere seg. Så sprøyter de inn milliarder av cellen i pasienten igjen som en vaksine.

Forsøk med metoden har mer enn fordoblet overlevelsessjansene for pasienter med tarmkreft etter to år.

Nylig har forskere klart å genspleise inn endringer i de reseptorene på T-cellenes overflate som gjenkjenner kreftcellene. De modifiserte reseptorene kalles chimeric antigen receptor – forkortet til CAR.

Utforsk 30 måneders forsøk med en ny HPV-vaksine.

For hundretusenvis av kvinner som har fått kreft av en HPV-infeksjon, kan det nå være nytt håp. Se forskernes resultater her.

De kan designes slik at T-cellene går målrettet etter andre (og flere) kjennetegn ved kreftcellene, og da rammer vaksinen svulsten på mange fronter. Den nye metoden kalles CAR-T-cellebehandling og har så langt vært særlig vellykket for behandling av krefttyper som ikke danner store svulster.

I 2017 testet legen Sattva Neelapu fra The University of Texas en CAR-T-vaksine på 111 pasienter med lymfekreft som igjen og igjen vendte tilbake etter tradisjonell behandling. I løpet av seks måneder falt antallet kreftceller hos 82 prosent av pasientene, og hos 54 prosent kunne forskeren overhodet ikke finne noen kreftceller.

Selv etter 15 måneder var kreftcellene fortsatt forsvunnet hos 40 prosent av de vaksinerte. Et forsøk med 21 pasienter med tilbakevendende blodkreft har oppnådd lignende resultater. Her var 73 prosent helt kreftfrie etter behandlingen.

Forskerne har store forventninger i CAR- T-cellebehandling, og de første vaksinene har blitt godkjent til behandling av nettopp lymfe- og blodkreft. Neste skritt er å få metoden til å virke mot kreftformer som danner store, kompakte svulster, og her har andre typer vaksiner allerede vist vei.

Kjempesvulst forsvant på få uker

Et av kroppens egne våpen mot kreft, antistoffer, kan være effektive som vaksine. Det merket en amerikansk kvinne da hun henvendte seg til Memorial Sloan Kettering Cancer Center i New York med en omkring fire centimeter stor svulst av føflekkreft under det ene brystet.

Legen Jedd Wolchok ga henne en vaksine, og tre uker senere var svulsten helt vekk og hadde bare etterlatt seg et gapende hull uten skygge av svulster.

Kreftceller stikker kjepper i hjulene på immunforsvaret ved å trykke på to kontakter på overflaten til T-cellene, noe som lammer dem.

Vaksinen som kvinnen fikk, bestod av to antistoffer som blokkerer T-cellenes kontakter, slik at kreftcellene ikke kan nå dem.

Deretter blir kreftcellene utsatt for immunsystemets naturlige, uhemmede angrep for full kraft. De to antistoffene virket rett og slett mye bedre sammen enn hver for seg.

1 av 100 000 kvinner i Australia vil i 2066 få livmorhalskreft.

Wolchok testet senere vaksinen på 142 pasienter med føflekkreft. Etter fire injeksjoner med tre ukers mellomrom var svulstene helt borte hos 22 prosent av de vaksinerte pasientene, og hos 61 prosent av de andre var de krympet kraftig.

Den enestående vaksinehistorien tok kreftleger med storm i 2015, og i 2018 ble oppdagelsen av de to antistoffene hedret med nobelprisen i medisin. Senere har andre forskere funnet ut at begge antistoffene også er effektive til å bekjempe blant annet lunge- og nyrekreft.

Faktisk er forskerne litt bekymret over at angrepene er så kraftige. Utfallet kan være fatalt hvis en kreftsvulst blir brutt ned for raskt og for eksempel etterlater et stort hull i det følsomme vevet i tarmveggen.

Svulster blir vaksinefabrikk

Banebrytende nye metoder kommer stadig til, noe som understreker vaksinenes store potensial. I april 2019 presenterte legen Joshua Brody fra Icahn School of Medicine i New York for eksempel en vaksine som blir sprøytet rett inn i en svulst og gjør den om til en slags vaksinefabrikk.

Innsprøytingen består av en blanding av stoffer som på hver sin måte aktiverer immunforsvaret. Ett av stoffene kaller til seg immunsystemets generaler, dendrittcellene, til svulsten.

Dette var ikke jeg klar over,og mens jeg satt meg til å skrive kommer plutselig Lyngdal frem på skjermen ang ett mulig drap og det er jo veldig uvandt for denne lille plassen og ikke minst,sjokkerende! 

Men sånt blir aldri mindre sjokkerende:(…Jeg tror jeg gir meg foridag også ønsker jeg dere en fortsatt fin Torsdag og husk på å alltid

TA UTROLIG GODT VARE PÅ HVERANDRE <3!!!

Goood varm klem Eva…

Velsignet Søndag kjære lesere,medlemmer,venner:

-spesielt til foreldre (og unge om de leser)

I dag MÅ jeg bare ta føre meg den skumle økningen blandt unge og selvmord/ kriminalitet/selvskadelse/rus++ og jeg som Mamma selv,er svært uolig etter hva jeg og min mann opplevde da vi var ferdig på Kiwi med handlingen og jeg står for å ta oppi posen men fikk litt hageslepp, i og med at det kommer en gutt på kanskje min sønns alder og spør om jeg ville kjøpe noe som heter Keef(etter sjekk på nett)…??

Mannen fikk høre og spør om det var en kniv?

Gutten sier: Nei,Hasj og bare står der mens jeg bare prøver late som om jeg overhørte dette men tenkte jeg skulle prøve å si at tenk om jeg er politi? Nå syns jeg du kal gå hjem og ikke spørre om sånne ting……

Gutten småløper avgårde bort til en gjeng på utsiden der de kanskje står opptil 10 stk og tankene slår meg rundt og ikke minst, dette med det spm vi fikk så lett? 

–Hvem rekrutterer små gutter som nettopp har begynt på livet i dagens samfunn? Jeg syns det er skummelt jeg,for vet selv hvor enkelt det er å si Ja til å prøve og fikk streng beskjed fra mine foreldre om at begynner du med dette,så er det inngangsporten til andre ting,men hvor store ører har man å høre med/vil høre med som en 16-17 åring?…

V

Sterk økning: En bølge av psykiske problemer blant unge….

Henvisningene til BUP har økt med 21 prosent. – Toppen av et isfjell. Stor risiko for at det kommer til å gå dårlig med mange barn og unge nå, sier overlege.

 – Situasjonen er urovekkende. Vi har hatt en massiv økning av henvisninger til oss og har fylt opp alle døgnplassene våre, sier overlege Ruth-Kari Ramleth ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus.

Pasientene er barn og unge under 18 år med ulike diagnoser. Fra september til mars har poliklinikkene hatt en økning på hele 30 prosent i forhold til tilsvarende periode i fjor. Det er spesielt spiseforstyrrelser som har økt kraftig. Her er pasientene mellom 10 og 15 år.

Det er nå så mange unge som strever så mye med mat at de trenger innleggelse. Å se at det gjelder barn helt ned i 10 årsalderen, uroer meg, sier Ramleth.

– Det vi ser nå i psykisk helsevern, er bare toppen av et isfjell. Risikoen for at det kommer til å gå dårlig med mange nå, er stor.

Tar i bruk provisoriske løsninger

I et mursteinsbygg på Sognsvann, der BUP holder til, står flere rom tomme. De skal fylles med møbler. Saccosekker, bord, sofaer og kjøleskap. Det jobbes på spreng for å klare å åpne dørene inn hit i mai. Til familier med barn med alvorlige spiseforstyrrelser.

19 pasienter står på venteliste for behandling ved de ulike døgnenhetene i Oslo. Ventetiden er hele fire måneder.

– Vi har hatt høyt trykk tidligere også, men de siste månedene har situasjonen vært spesiell. Jeg har jobbet i avdelingen i 15 år og har aldri sett et så voldsomt trykk før, sier avdelingsleder Morten Ørbæk.

Oslo universitetssykehus gjør nå klar tomme lokaler for å klare å ta i mot flere unge pasienter i Oslo. Overlege Ruth-Kari Ramleth sier situasjon får henne til å kjenne på en utilstrekkelighet.

– En pandemi-bølge

Pål Iden, direktør for Statens undersøkelseskommisjon for Helse- og omsorgstjenesten (Ukom), kaller det de nå ser for en «pandemi-bølge av psykiske problemer blant barn og unge».

– Det store spørsmålet er om vi befinner oss på bølgetoppen, eller om den kommer til å fortsette å stige, sier han.

Etaten har ansvar for å granske helse- og omsorgstjenester i Norge, blant annet oppfølgingen av barn og unge med psykiske problemer. Torsdag presenterte de en ny oversikt, som ifølge dem selv bør få oppmerksomhet:

– Det er all grunn til å være bekymret. Dette er veldig unge mennesker, og hvis vi ikke klarer å hjelpe dem nå, vil følgene bli store for samfunnet på lang sikt, sier Iden.

Eksplosiv vekst

Ukom har hentet inn data fra landets Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP), kommuner og forskjellige hjelpeorganisasjoner.

Da pandemien traff Norge i fjor, var det vanskelig å se konkrete følger av den. Men de siste par månedene har bildet forandret seg. Nå opplever Ukom en eksplosiv økning i flere ledd.

– Vi ser at tilfellene både er alvorligere, og at de som trenger hjelp, er yngre, forteller Iden.

– Det har tatt tid før dette har slått ut hos hjelpeapparatet. Men nå ser vi at det slår inn med full kraft.

Fakta!

Sliter mer enn for et år siden:

Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) rapporterer om mer enn en dobling av henvendelser de to siste månedene sammenlignet med i fjor: fra 226 til 660.

De forteller også om en markant økning i antall alvorlige henvendelser, fra 9 til 21. De handler blant annet om vold og selvmord.

Denne økningen kommer på toppen av en allerede urovekkende vekst: Fra 2019 til 2020 økte mistanke om spiseforstyrrelser som henvisningsgrunn blant barn mellom 13 og 15 år med hele 59 prosent. Mistanke om depresjon økte med 7 prosent.

Flere henvises til BUP

De to siste månedene har henvisningene til BUP økt med hele 21 prosent. Flere instanser melder om økning i henvendelser om spiseforstyrrelser, vold og selvmordstanker.

«Barn helt ned i niårsalderen forteller om vanskelige hjemmeforhold, press og stress i miljøet rundt, og tanker om å ikke være god nok», rapporterer Rådgivning om spiseforstyrrelser i Ukoms rapport.

«Våre samtaler handler om vold, alkohol, overgrep, men og ensomhet, usikkerhet og motløshet», forteller Barn av rusmisbrukere i rapporten.

De er bekymret over at ingen kan hjelpe når samfunnet stenger ned:

«En ungdom sa: Om de ikke så meg før, så ser de meg i hvert fall ikke nå», skriver de.!

– Det som er spesielt urovekkende, er at vi har pasienter med spiseforstyrrelser som er så unge. De utvikler klare anorektiske trekk. Det har vi sett lite av tidligere, sier seksjonsleder Eli Engelsen Fjæra og overlege Ruth-Kari Ramleth ved Oslo universitetssykehus.

Må sove på hobbyrom

På Sognsvann har Oslo universitetssykehus en akutt døgnbehandlingsenhet for barn og unge. Her gjøres hobbyrom og stuer nå om til pasientrom. Lokalene er dimensjonert til seks pasienter. Men de siste månedene har de i perioder hatt opptil 10-11 pasienter inne samtidig. Dobbelt så mange som det er plass til.

I tillegg til spiseforstyrrelser får de inn barn og unge som sliter med utviklingsforstyrrelser, psykoselidelser, angst og depresjon. Andre med hallusinasjoner eller selvmordstanker.

Overlege Ruth-Kari Ramleth understreker at det er for tidlig å si om pandemien er årsaken til økningen. Men hun tror pandemien forsterker symptomene. Ramleth er bekymret for stengte skoler og for at tilgangen til lærere og helsesykepleiere nå er redusert.

– Barn trenger flere lavterskeltilbud, slik at man kan fange dem opp tidligere, sier Ramleth.

Alle får hjelp, understreker hun. Men prioriteringene er krevende og fagetiske dilemmaene mange.

– Vi ønsker å hjelpe flest mulig, men har ikke kapasitet til det. Mange av familiene står i store livskriser. Perioden med ventetid oppleves som en ytterligere belastning, sier kollega og avdelingsleder Morten Ørbæk.

Da pandemien traff Norge i fjor, var det vanskelig å se konkrete følger av den. Ved BUP på Sognsvann i Oslo har de siden i høst hatt en massiv økning av henvisninger. 

Helseforetakene: Flere henvises til psykisk helsevern

Et økende antall barn og unge lider av håpløshet, depresjon, spiseforstyrrelser og selvskading. De som ble henvist videre, hadde mer alvorlige tilstander enn tidligere år. Det var statusrapporten da Helse Vest orienterte om situasjonen i februar.

Hvordan står det egentlig til i barne- og ungdomspsykiatrien?

Aftenposten har innhentet status fra de tre andre regionale helseforetakene. De rapporterer om samme utvikling:

Helse Nord melder om en klar økning i antall henvisninger til psykisk helsevern for barn og unge høsten 2020. I Helse Sør-Øst økte antall barn som ble henvist til psykisk helsevern med 4,6 prosent. Helse Midt-Norge henviste 341 flere barn og unge til psykisk helsevern i 2020 sammenlignet med 2019- Økningen var særlig merkbar i fjor høst.

Samtlige helseforetak melder om en markant økning i andelen barn og unge som trenger behandling for spiseforstyrrelser. Både Helse Sør-Øst og Helse Nord registrerte en økning på over 20 prosent fra 2019 til 2020.

Regjeringen: Ser det samme

Helseminister Bent Høie (H) sier regjeringen ser det samme i sine rapporteringssystemer. Det har skjedd et skifte siden i høst, med en økning i alvorligheten og omfanget av psykiske lidelser hos barn og unge.

– Det er årsaken til at det er en betydelig satsing på psykisk helse i budsjettene og tiltakspakkene vi har lagt frem, sier han.

Hva kan foreldre gjøre?

Noen problemer er forbigående, andre er det ikke. Det er ingen eksakt oppskrift på hva foreldre skal gjøre og hvor skillet går mellom lettere og mer alvorlige problemer. Omfanget av psykiske vansker er noe man ser over litt tid.

Ungdom er like forskjellige som voksne og for mange er problemene forbigående, selv om det kan oppleves dramatisk i den perioden når det står på.

Det er viktig at du legger forsøker å ha en god og vedvarende kontakt med ungdommen din. Det kan være utfordrende i en fase hvor ungdommen er i full gang med å løsrive seg og orientere seg mot «flokken sin», men det betyr ikke at barnet ditt ikke trenger deg og kontakten dere imellom.

Det er du som kjenner barnet ditt best, og din magefølelse og uro er viktig å lytte til. Hvis du er urolig for ungdommens psykiske helse, kan du rådføre deg og ha en dialog med andre voksne ressurspersoner – lærere på skolen, andre voksne tilknyttet fritidsaktiviteter, helsesykepleier på skolen.

Hvis du prater med andre, bør du fortelle det til ungdommen din. Det kan skape avstand og ungdommen kan føle seg krenket, hvis han eller hun ikke blir informert om dette.

Generelle kjennetegn ved psykiske plager:

• fysiske helseplager som problemer med søvn, lite matlyst, smerter i kroppen
• angst og depresjon, uttrykker lite glede over smått eller stort i hverdagen
• lavt selvbilde, negative tanker og holdninger til seg selv

I denne filmen møter journalist Marthe Sveberg ungdomsforeldre og fagpersoner som deler bekymringer og erfaringer om hvordan det er å «stå i det» og hva som kan hjelpe når ungdommen ikke har det bra.

Psykiske helseplager hos ungdom i Norge

Mange unge sliter psykisk i perioder. For de fleste er symptomer på psykiske lidelser forbigående, men for noen blir de varige. Med økende individualisering og et sterkere press om å lykkes i skolen har flere vært bekymret for ungdoms psykiske helse.

Om psykiske problemer øker blant unge, gir forskningen ingen entydige svar på. Det er likevel flere studier som tyder på en økning i depressive symptomer blant jenter. Det har dessuten vært en klar økning i angst- og depresjonslidelser som begrunnelse for uføretrygd blant unge.

Depresjon og angst er de vanligste plagene blant ungdom. Jenter er mer plaget og oppsøker oftere hjelp enn gutter. Konfliktfylte forhold i hjemmet og liten grad av sosial støtte, øker risikoen for slike lidelser. Flere undersøkelser viser også en klar sammenheng mellom mobbing og dårlig psykisk helse.

Hverdagstips til foreldre:

• Lytt: Lytt ordentlig til det ungdommen sier til deg. Legg bort telefonen eller andre ting som forstyrrer og vis med blikk, stemme og kroppsspråk at du er oppriktig interessert.
• Kjærlighet: Vis og uttrykk kjærlighet så ofte som mulig. Barnet ditt trenger deg – hele livet.
• Ta på alvor: Det som kan virke som en bagatell for deg, kan være veldig viktig for andre. Ta det som blir sagt på alvor og ikke bagatelliser.
• Del erfaringer: Forsøk å være en samtalepartner heller enn en «ekspert-kommentator». Du kan dele dine erfaringer og meninger, men det betyr ikke nødvendigvis at det du har opplevd og mener er det eneste som er riktig for ditt barn.
• Spør om lov og gi beskjed: Ikke gå med dine bekymringer og uro alene. Rådfør deg med andre, men ikke gjør det bak ryggen på ungdommen.
• Spør – men ikke mas. «Hvordan har du det?»
• Be om hjelp: Det er ingen skam å spørre om hjelp. Benytt deg av helsetilbudet i kommunen din og ikke vær redd for å spørre om hjelp og rådgivning – det er derfor de er der.

Det kan være mange ting som er vanskelig å håndtere alene, det er da viktig å vite at det er mange som vil hjelpe deg.

Her har vi laget en liste med chattetjenester, telefonnumre og offentlige tilbud som du kan bruke hvis du skulle:

• føle at du trenger hjelp
• ha spørsmål
• tro at noe er i veien med deg
• kjenne noen som har det vanskelig
• føle deg ensom
• ha problemer hjemme

…eller kanskje du bare vil prate. Jeg håper dette er noe for alle så jeg legger ved litt forskjellig..Så håper noen syns dette var ok??

Chattetjenester på Ung.no

På Ung.no er det samlet gode tjenester for deg som ønsker å chatte med noen. Du kan se hvilke tjenester som finnes for temaer som:

• Følelser, tanker og problemer
• Kropp, kjønn og identitet
• Mobbing
• Rus og avhengighet
• Sex, prevensjon og graviditet

Til Ung.no kan du også sende inn spørsmål om alt du lurer på, eller søke i tidligere stilte spørsmål og svar.

Oversikt over hjelpetjenester

Kontakt helsesykepleier

Er du barn, ungdom eller forelder og har behov for å snakke med en helsesykepleier fra skolehelsetjenesten? Nå som helsesykepleier ikke er på skolen på grunn av koronautbruddet, har mange kommuner etablert en egen telefonlinje. Se mer om telefontilbudet på din kommunes hjemmeside.

Kors på halsen (Røde Kors)

På nettsiden til Kors på halsen kan du chatte eller sende mail til voksne som er frivillige i Røde Kors.

Du kan også ringe på telefon: 800 333 21

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 14.00 – 22.00

Chatten er åpen mandag – fredag fra kl. 14.00 – 22.00

Mental helse

På mental helses chat-tjeneste sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller ansatte veiledere. Tjenesten er anonym.

Mental helse har også en egen hjelpetelefon, en gratis tjeneste som er åpen 24 timer i døgnet, hele året. Telefon: 116 123.

Mental Helses hjelpetelefon er et felles europeisk hjelpetelefonnummer og det vil si at du kan ringe 116 123 i det området du befinner deg og få kontakt med hjelpetelefonen i det landet du oppholder deg, så lenge det er innenfor et EU/EØS land.

SnakkOmMobbing.no (Blå Kors)

På SnakkOmMobbing.no kan barn og unge som er berørt av mobbing chatte med en trygg fagperson. Tjenesten er et tilbud fra Blå Kors, er 100% anonym, og en velger selv hvor mye en vil dele og når en vil avslutte chatten. Tjenesten er gratis.

Tilbudet er åpent:
Mandag – torsdag fra kl. 09:00 – 21:00
Fredag fra kl. 09:00 – 15:00
Søndag fra kl. 15:00 – 21:00

BARsnakk (Barn av rusmisbrukere – BAR)

Chat om det du har på hjertet. Helt anonymt. Et praterom for deg som har en mor eller far, eller andre du bryr deg om, med rusproblemer.

Tilbudet er åpent:
Mandag til onsdag fra kl. 17.00 – 20.00
Nå også ekstra åpent torsdag og fredag fra kl. 12.00 – 16.00 frem til 3. april

Alarmtelefonen for barn og unge

Alarmtelefonen til barnevernet er for deg som er utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt, eller om du er bekymret for en du kjenner. Alarmtelefonen er nå åpen hele døgnet alle dager i uken.

Telefon: 116 111
Telefon fra utlandet: +47 954 11 755
Sms: 417 16 111
E-post: [email protected]

Ung.no (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet)

Ung.no er statens informasjonskanal og spørretjeneste for deg som er mellom 13 og 20 år. På ung.no kan du finne informasjon om det du lurer på. Du kan også stille spørsmål om det aller meste på ung.no/oss.

Kirkens SOS

Døgnåpen krisetelefon 22400040 og teksttelefon for døve 55 32 56 97. Kirkens SOS er der for dem som trenger noen å snakke med.

SOS-melding er en form for epost, men via en anonym profil som du får tilgang til via Kirkes SOS nettsider. Alle som skriver til SOS – melding får svar innen 48 timer.

SOS-chat er en chattetjeneste for alle som trenger noen å snakke med.

Rustelefonen

Telefon: 08588

Landsdekkende opplysningstjeneste om rus og hjelpetiltak. Erfarne veiledere svarer på spørsmål relatert til alkohol- og narkotikaproblematikk. Både rusbrukere selv, pårørende og profesjonelle er velkomne til å ta kontakt anonymt.

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap

Telefon: 815 55 201
Mobil: 926 26 488

Hjelpetelefon som tilbyr informasjon og veiledning om hvordan du kan forholde deg til situasjoner der tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold forekommer.

Støttetelefon for kriminalitetsofre

Telefon: 800 40 008

Alle som er rammet av kriminelle handlinger, enten direkte eller som pårørende, kan henvende seg til støttetelefon for støtte, råd og veiledning. Telefonen er betjent alle hverdager mellom klokken 09.00 og 15.00.

Vold- og overgrepslinjen

Telefon: 116 006
Vold- og overgrepslinjen 116 006 er en hjelpelinje for alle som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner. Hjelpelinjen har åpent døgnet rundt og du kan ringe uansett hvor du bor i Norge. Du kan snakke om opplevelsene dine, få hjelp, råd og svar på spørsmål. Du kan ringe anonymt og tjenesten er gratis.

SnakkOmPsyken.no

På SnakkOmPsyken.no kan barn og unge chatte med en trygg, voksen fagperson om tanker og følelser som bekymrer dem. Tjenesten er et tilbud fra Blå Kors, er 100% anonym, og en velger selv hvor mye en vil dele og når en vil avslutte chatten. Tjenesten er gratis.

ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser)

Rådgivning om spiseforstyrrelser er en landsdekkende interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat, kropp og selvfølelse, de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Telefon: 94817818
Telefontid: Mandag fra 17-21, tirsdag fra 10-15 og 17-21, onsdag fra 17-21 og torsdag fra 10-15 og 17-21
E-post: [email protected] (svar kan forventes innen en uke)
Chat: Mandag-torsdag fra kl. 17-21. I forbindelse med situasjonen knyttet til korona, er chatten også åpen mandag, onsdag og fredag fra kl. 12-15.

ifengsel.no

Ifengsel.no er en chattjeneste for deg som har en mamma eller pappa i fengsel, eller kjenner noen som har det. Her kan du snakke med oss om fengsel, hvordan du har det eller ting du tenker på eller lurer på rundt dette. Vi har åpent hver onsdag og fredag fra klokka 15.00 til 22.00. Og har nå også utvidet åpningstid med  hver torsdag (fram til påske i første omgang) klokka 10.00 til 15.00 i tillegg.

Ungdomstelefonen (UT)

Ungdomstelefon er Skeiv Ungdom sin hjelpe- og støttetelefon, et gratis lavterskeltilbud der ungdom svarer ungdom på spørsmål om forelskelse, seksualitet, kjønn, identitet, aktivitetstilbud og sikrere sex.

I forbindelse med situasjonen knyttet til korona, har Ungdomstelefonen kun åpent på chat og melding i tiden fremover. Grunnet smittefare er dessverre telefontilbudet deres stengt.
Chaten er åpen mandag-torsdag fra kl. 18-22.

Sex og samfunn

På Sex og samfunns chat kan unge over hele landet snakke med kvalifisert helsepersonell om sex, seksualitet og seksuell helse.

Andre hjelpetilbud:

Barneombudet

Barneombudet er barn og unges talsperson. De jobber for barns rettigheter.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufetat)

Bufetat tilbyr ulike tjenester rettet mot barn og ungdom.

Barnevernvakten

Du kan ta kontakt hvis du eller noen du kjenner blir utsatt for vold, seksuelle overgrep, omsorgssvikt, kjønnslemlestelse, foreldre som ruser seg eller tvangsgifte.

Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk

BUP gir tilbud om utredning og/eller behandling av ulike typer problematikk knyttet til barn og ungdoms psykiske helse.

Blå Kors Kompasset

Terapi og rådgivning til unge mellom 13 og 35 år som har vokst opp i et hjem med alkohol- eller andre rusproblemer. Det trengs ikke henvisning. Kompasset tilbyr også nett-terapi.

Bruk Hue

Kampanje mot digital mobbing.

DIXI Ressurssenter mot voldtekt

Telefon: 22 44 40 50
Mobil: 930 58 070

DIXI jobber for å hjelpe de som har blitt utsatt for voldtekt og deres pårørende, spre informasjon om senskader og skadefølger samt drive holdningsskapende arbeid.

Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord

Telefon: 472 94 975
E-post: [email protected]

Rådgivning og opplysning rundt temaet selvskading/selvmord for pårørende, brukere, fagpersoner og andre. Telefontid: Mandag – fredag k.l 16:00-19:00. Utenfor kontortid kan du sende sms eller e-post så blir du kontaktet.

Landsforeningen mot seksuelle overgrep

Landsforeningen mot seksuelle overgrep, er en medlemsbasert interesseorganisasjon som jobber for at mennesker som er berørt av seksuelle overgrep skal bli hørt.

Livserfaringsbibliotek (The Human Aspect)

Her kan du se intervjuer med mennesker fra hele verden som deler hvordan de overkom sin største utfordring. Du kan finne læring og inspirasjon i deres historie.

Så langt er de fleste intervjuene på engelsk (selv om mange er norske personer), men også noen på norsk.

Mental Helse Ungdom

Interesseorganisasjon for barn og unge opp til 30 år som jobber for økt åpenhet om psykisk helse, forebygging av psykiske plager og et bedre psykisk helsetilbud.

Norsk psykologforening

Norsk psykologforening har utarbeidet en oversikt over ulike hjelpetelefoner og chatter.

Overgrepsmottak – Oversikt over landets overgrepsmottak

Overgrepsmottakene er et akuttilbud for ungdom og voksne, kvinner og menn som nylig har vært utsatt for voldtekt, voldtektsforsøk eller lignende seksuell krenkelse.

Pårørendesenteret i Oslo (PIO) – Barn og unge

Chat og rådgivningstelefon for deg som er opp til 25 år.

SEIF – Selvhjelp for innvandrere og flyktninger

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) er en frivillig og uavhengig organisasjon som hjelper innvandrere i Norge med å finne fram i det norske samfunnet og tilegne seg nok informasjon til å løse egne problemer.

SPISFO (Spiseforstyrrelsesforeningen)

Telefon: 22 94 00 10

Her kan du snakke med andre som har personlig erfaring med spiseforstyrrelser eller er pårørende.

Utsatt mann

Nettside for og av menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep.

Her er det litt forskjellig,men like viktig alle telefonnr her syns jeg..her er det for alle aldre/pårørendre/spiseforstyrrelser/selvmord/kriminalitet etc..

Jeg kan og legge ved link til siden på slutte,men vi alle må lære oss en ting: 

TA UMÅTELIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG IKKE MINST,DINE MEDMENNESKER <3

God klem Eva..

God Lørdag kjære lesere,medlemmer,familie og venner <<3

Jeg ble litt “bitt” av basillen etter at jeg så reaksjonene rundt emnet:ETTERVERN :)

Hvor kunne en hatt flere plasser som rehabiliteringsplasser, avrusningsplasser++f.eks:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Alle dem som angrer seg veldig etter å ha bestemt seg for LAR(legemiddelassistert rehabilitering),der det er ca 15 års levetid etter å ha begynt med dette,og jeg vet det er MANGE som har lyst å ut av dette …prioriteringer av rehabiliteringsplasser mtp LAR?

Har selv blitt tilbudt dette flere ganger,men der er jeg bestemt etter å ha hørt fa dem som er i LAR og ikke minst,sett dem og metadon er jo et bedøvelsesmiddel som blir brukt til hest…hmm og min hest veide 500 kg så dere kan jo tenke dere hvor sterkt dette her er….

Hvorfor ikke prøve alt annet enn dette som du får regelrett en dødsdom av,du må spasere til legevakt hver morgen for å drikke dette middelet,uansett form og antall km dit for at de skal SE at du drikker alt før du går igjen,uansett km til apotek…

Har tenkt mange ganger at før en utleverer sånn en type medisin så syns jeg er nesten,bare nesten at alle som utleverer og oppfordrer til dette også burde prøve en slurk av dette(?)….

De er mange som angrer,for det blir ett press og det jeg syns er fælt til å være vitne til…og den saken at de må først høyt opp i dose i begynnelsen også bli de på en måte avruset til ett punkt så de ser hva som er den riktige mengden for den enkelte og pininga ser ….jeg skal tie litt her men ser VONDT ut å se en sitte med hodet nede,enten med nål i armen o.l ,men det som går meg veldig til beinet,er at de utvikler en enorm angst etter hvert og dose blir ikke nok+++ Så hvorfor ta dette som første “utvei”?

Jeg vil jo si at angsten i seg selv burde behandles på samme tid hvis de velger å rehabilitere seg og komme seg blandt mennesker igjen,og jeg syns også at de som har klart å komme seg så langt er utrolig tøffe for kan umulig være enkelt…-“det er ikke bare å slutte,som mange kanskje sier/mener”!!!!

RESPEKT!! -legger ved litt forskjellig rundt dette 🙂

I tillegg hjelper det pasienter til å bli lengre i behandling og reduserer risiko for smittsomme sykdommer. Dersom behandlingen kombineres med psykososial rehabilitering, øker effekten.

?Formålet med behandlingen er å bidra til at mennesker med opioidavhengighet får økt livskvalitet og at den enkelte får bistand til å endre sin livssituasjon gjennom gradvis bedring av sitt optimale mestrings- og funksjonsnivå. Formålet er også å redusere skadene av opioidbruk og faren for overdosedødsfall.

Lavterskel LAR?

Målet med lavterskel substitusjonsbehandling (lavterskel LAR) er behovet for å fange opp flere for å redusere helseskade og overdoser, samt fange opp personer som antas å dra nytte av substitusjonsbehandling.

Lavterskel LAR kan også være et bindeledd til andre hjelpetiltak, slik at de kan stabiliseres i en periode for avklaring av om LAR eller andre behandlingsformer er aktuelt.

Eksempler på lavterskel LAR:

• LASSO-prosjektet i Oslo
• Gatehospitalet

Økt dødelighet ved utskriving fra LAR

?Det er påvist økt dødelighet ved avslutning av behandling. Ufrivillig avslutning fra LAR foretas derfor bare ut fra en streng medisinskfaglig vurdering, der risiko for tilbakefall til illegalt bruk vektlegges. Pasienter som selv ønsker å avslutte behandlingen, bør få tilbud om tett oppfølging. De som har avsluttet behandling, bør raskt få tilbud om fornyet substitusjonsbehandling dersom de får tilbakefall eller av andre grunner ønsker å gjenoppta behandlingen.

Substitusjonsbehandling skal normalt skje innenfor rammen av LAR. Hvis det er fare for liv og helse, kan imidlertid behandling startes opp som ledd i en nedtrappingsplan, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Substitusjonsbehandling kan også gis i forbindelse med sykehusinnleggelser og som øyeblikkelig hjelp, for eksempel etter overdoser, etter en forsvarlighetsvurdering. Kontroll av behandlingen skal gjøres på samme måte som innenfor LAR. Dersom det vurderes at pasienter kan ha nytte av LAR, skal pasienten henvises til vurdering i TSB.

LAR-retningslinjen, sammen med LAR-forskriften, erstattet i 2010 rammeverket som ble utformet da substitusjonsbehandling ble et landsdekkende tilbud i 1998. Anbefalingene i retningslinjen vurderes årlig opp mot nyere forskning av Senter for klinisk rusmiddelforskning.

LAR-retningslinjen er under revisjon, og planlegges ferdigstilt i 2019/2020.

Syns det var ok å legge ved dette slik at de som føler de trenger hjelp eller noen å snakke med,men skal legge ved link til denne siden også på slutten men må ha med noe til før jeg gir meg… <3 

Legger ved link til evangeliesenteret/litt forskjellige tlf nr etc..Har kun hørt positivt ,som er en super plass for veldig mange og der kan du ha med deg hunden din f.eks,om du skulle ha uro for at du ikke kan reise til rehabilitering fordi du har en å passe på …anbefales!!

Redusere psykiske problemer

At psykiske problemer reduseres og mestres bedre, er viktig for å redusere rusmiddelbruken. For mange er det sentralt å oppnå god og stabil behandlingskontakt over tid.

For noen er behandling med medisiner viktig, men slik behandling må alltid kombineres med samtaleterapi – enten individuelt eller i grupper. Selvhjelpsgrupper kan ha god effekt.

Selve det å oppnå en god, langsiktig relasjon med enkeltpersoner eller grupper i løpet av behandlingen, kan være vel så viktig som selve behandlingsmetoden.

Ofte kan støttetiltak knyttet til bolig og aktiviteter være sentralt. Sosial trening, opplæring omkring egen sykdom (psykoedukasjon) og hjelp til utdanning er andre supplerende virkemidler.

For noen kan et viktig fremskritt være å komme i lønnet arbeid, og mange steder har Nav egne opplegg for å få det til (det kalles individuell jobbstøtte).

Koordinert behandling viktig

Hvis du har samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – dette blir ofte kalt ROP-lidelse på fagspråket – må behandlingen settes inn fra begge kanter samtidig:

• Det er viktig å redusere psykiske problemer – og øke mestringen av dem – for å få kontroll med bruk av rusmidler. Men dette er ofte ikke tilstrekkelig.
• Motsatt kan noen bli vesentlig bedre psykisk hvis de oppnår rusfrihet eller god ruskontroll. Men ofte sitter psykiske vansker igjen.

Det er derfor nesten alltid behov for behandling av begge typer problemer. Og det er viktig at behandlerne jobber integrert eller godt koordinert, slik at du får enhetlig oppfølging. Ofte vil det fungere best om behandling for begge typer problemer gis av samme mennesker eller samme team.

RUStelefonen!!

915 08 588

Hverdager kl. 11:00 – 18:00

Ring eller chat med RUStelefonen helt anonymt, og få svar på det du lurer på om rus.

rustelefonen.no

Ivareta – pårørende berørt av rus

800 40 567

Trenger du råd eller noen å snakke med? Ring støttetelefonen for pårørende.

ivareta.no

Antidoping Norge

For en ren idrett og et dopfritt samfunn

Aktivitetshåndboken

Mange sykdommer kan forebygges og behandles med fysisk aktivitet. Ofte kan fysisk aktivitet erstatte legemidler eller redusere behovet.

Aktivitetshåndboken (Helsedirektoratet)

Stiftelsen Evangeliesenteret

5,0 (9) · Frivillig organisasjon

Klostergata 29 · 21 00 49 00

Stengt ? Åpner 09 man.

Evangeliesenteret bruktbutikk

3,9 (42) · Bruktbutikk

Klostergata 29 · 948 83 141

Åpen ? Stenger 15

Varna evangeliesenter

4,2 (30) · Evangelisk menighet

Sperrebotn · 930 72 515

Evangeliesenterets Bibelskole

5,0 (1) · Religiøs skole

Sperrebotn · 69 28 75 05

Evangeliesenteret Bruktbutikken

4,5 (2)

Sperrebotn:

Evangeliesenteret Oslo

4,5 (46) · $ · Kafé

Oslo · 923 02 434

Stengt ? Åpner 18 man.

Avdeling for Rus og Avhengighetsbehandling

4,1 (22) · Senter for avhengighetsbehandling

Kristiansand · 38 13 26 00

Døgnåpen

“Avrusning i andre etasje.”

ARA Poliklinikk Kristiansand

3,8 (8) · Senter for avhengighetsbehandling

Kristiansand S · 38 13 25 00

Stengt ? Åpner 11:15 man.

“Beste avrusning og behandling”

Rogaland A-senter

4,0 (2) · Senter for avhengighetsbehandling

Stavanger · 51 72 90 00

Stengt ? Åpner 08 man.

LAR Helse Stavanger HF

2,0 (4) · Senter for avhengighetsbehandling

Stavanger · 51 51 29 38

Åpner snart ? 12

“Vennlige folk som vil hjelpe.”

Veksthuset Rogaland:

3,0 (4) · Senter for avhengighetsbehandling

Sandnes · 904 18 385

ARA Arendal:

3,7 (3) · Senter for avhengighetsbehandling

Arendal · 37 01 95 00

Stengt ? Åpner 08:30 man.

Det ble ett lengre innlegg enn antatt men syns det var viktig å legge ved om du eller noen du kjenner skulle trenge det ?! 🙂 <3

Da må vi nyyyyte solskinnet og jeg håper at dette går under samme som i går, altså ettervern som er det viktigste og dere syns det var ok tema å få ut i og med tankene rundt både det og angstbehandling i ett som er like så viktig .. <<<3                    ELLER?

Forresten,til dere som går og lurer så har jeg eeeenda ikke fått svar på bildene,jeg så bare på Helsenorge at de var på Oslo Universitetssykehus.(?).det er litt pining,mildt sagt men får bare gå litt til på vent..men en ting jeg bare måtte gjøre for ett par dager siden som alle har mast på meg om i og med at jeg ikke får noe svar,får tak i legen osv…får jeg et svar så er det sent på kvelden,er jeg heldig,men jeg vil jo gjerne vite hvordan jeg skal justere ett stoffskifte(i det minste) som han her legen mente var høyt sist,men ingen mal på hva jeg skullle justere ned til,så siste samtale jeg hadde med han så sier jeg at jeg forventer kun en ting: å bli tatt vare på helsemessig,slik at jeg ikke først tror at jeg har endokarditt for det mente han og 3 andre leger i Kristiansand og det er jo ikke noe tullediagnose,så gikk i tro på dette for lenge,ikke minst de næreste og,så nå siden 2018 og jeg “mistet” gamle gode fastlegen min i og med at han skulle gå av etter over 30 år som lege,men jeg vil bli frisk på sikt og nå har jeg ei tro på at den nye fastlegen vil hjelpe meg godt ,for han her er en trygg og god lege som jeg slipper å si at han må henvise meg hit og dit(hjertelege i forbindelse med endokarditt i og med at jeg allerede har en slakk hjerteklaff),men glemmer det bort hele veien,så det var den gamle gode kommunelegen som jobbet for han som vikar som var den som hadde “baller” nok til å fortelle litt ang tumor, pakkeøsning,gikk gjennom epikrisen med meg og det skal ikke være sånn vel…selv om jeg brast i gråt og angsten ble ikke akkurat mindre stor da han sier at jeg burde snakke med både barna og familien om dette….

Så nå får vi snart svar forhåpentligvis,for å gå med dette i tankene,ikke minst ubehageligheter hver dag med sykdom og det å ikke kunne gå ut i litt blåsende,kaldt vær så jeg prøver mitt for å komme meg ut sånn som det er nå jeg 🙂 

Le eller ei,men jeg ser på dette som ei stor åpenbaring og bønnesvar,for ingens liv/helse fortjener å bli behandlet slik. Jeg har aldri vært så rask til tlf på morgenen som da,så jeg er takknemlig for jeg vet hvem som skal behandle meg fremover <3

 “kanskje jeg endelig blir frisk igjen etter å gått siden 2018 med masse sykdom,uforklarig crp,hevelser osv”-HOPE!!

TA KJEMPEGODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE OG DINE MEDMENNESKER!

HA EN NYDELIG DAG ALLE SAMMEN,SÅ SKRIVES VI PLUTSELIG 🙂

Goooood klem fra Eva <3

God Torsdag alle sammen!!

Dagene går i solskinnet så alldeles nydelig og går enda i påvente på diagnosespm rundt tumor og ber og krysser enda fingrene så godt som bare overhodet mulig kan for at jeg snart få svar så jeg kan gi andre som står meg nær et endelig svar…

Det gjør vondt å vente for å være dønn ærlig,vondt for familie og andre jeg har så sterke ønsker om å treffe…syntes helga var lang nok,men dette drar veldig ut og jeg vet NADA!!

Det er ok at det er mye snakk om det fysiske rundt fibro og andre diagnoser fra A_Å men så var det en som spurte meg igår om en ting han lurte på om jeg kunne skrive litt om og var vel ikke dumt det,for vår kropp har jo ei psykisk side og vel?

Dere som har fulgt meg litt bloggmessig og ellers vet kanskje at jeg har en dyp nød for alle som på en måte har kommet ut fra rehabilitering men denne gangen mener jeg ikke bare rusmessig men rehabilitering generelt?

Er det nok oppfølging? Ettervernet,hvordan er det? Er ikke det det aller viktigste etter endt behandling et sted…at en har noen som “er der” for DEG når du f.eks: 

• “Pål” blir sluppet fri fra fengselet med kun en pose med sine eiendeler i etter å ha sont sin dom,vil starte et nytt liv uten å havne i samme “tralter” igjen som er det enkleste…Hvem er der for “Pål” slik at han kan få hjelp til å nå nettopp det ønsket??

“Kari” kom hjem til leiligheten sin etter endt behandling for sin/sine psykiske diagnoser og føler seg endelig friere og bedre,klar for en ny hverdag,men ender opp i samme sofa og hjemmesykepleie som tar nesa innom med medisinene en dag i uka…Hvor lenge klarer Kari sitte sånn før hun ender deprimert igjen eller enda verre tanker kommer,så hva er da vitsen med å ha sendt henne til behandling når det ikke er noenslags handlingsplan i etterkant?

• “Jon”,som har sittet med rusproblem i 20 år,deriblandt 15 av dem har gått til nålen i armen får plass på avrusning,kommet seg godt ovenpå og fått skikkelig gnisten på livet igjen,men så kommer dagen han skal hjem….Hjem til bula han hadde med en madrass og de “viktigste” tingene sine,så hvis ingen er der for “Jon” da,hva skjer???

Dette er noen få eksempler bare satt på spissen og vet at det alltid vil bli en lang vei å gå,alt med tanke på arbeidskraft,kompetanse+++eller blir alle pengene i Norge feilprioritert? 

Det er nok mange forskjellige meninger rundt navnet ETTERVERN men jeg vil se på det som det viktigste av alt for at et menneske kan føle at livet virkelig er både verd,godt og ikke minst,trygt å leve!

Ikke minst at du selv er et svært verdifullt menneske!! <<<3

TILBAKEVENDING TIL SAMFUNNET!

Veldig mange rusavhengige møter en stor utfordring etter endt behandling. Bortsett fra å avstå fra rus, er det også utfordrende å skulle tilpasse seg samfunnet igjen. Med godt ettervern får klienten hjelp til å på nytt bli integrert i samfunnet. Da får du hjelp til å tilrettelegge hverdagen slik at veien tilbake blir enklere. Det kan føles fjernt å skulle leve et normalt og rusfritt liv etter mange år med misbruk. Derfor er det spesielt viktig med støtte og hjelp når du skal tilbake til samfunnet.

I tillegg sikrer man at klienten følger opp sin personlige handlingsplan. Og ikke minst at klienten forstår viktigheten av å følge planen for å oppnå personlige målsettinger for mestring. Dette bidrar til integrering i samfunnet og en rusfri livsstil.

Kampen mot avhengighet slutter ikke etter endt behandling. Hovedkampen begynner først etter en klient er utskrevet fra behandling. Det er nå han eller hun skal ta sine første skritt ut i samfunnet igjen. Og det er nettopp nå den største utfordringen kommer. Da er det ekstra viktig med godt ettervern for rusmisbrukere,eller andre etter endt behandling.

Vi bruker å si det slik til våre klienter: Ingenting ute i samfunnet har forandret seg. Dine venner, din familie og arbeidskollegaer er akkurat de samme. Det samme gjelder for utfordringene.

Selv om du har forandret deg, så har ikke alle andre det!

Og det er nettopp da det er viktig at du har med deg og tar i bruk de gode verktøyene du lærte under behandling.

Noen institusjoner her til lands har ikke et ettervern, mens andre har det. Ettervern er altså ikke en selvsagt del av rusomsorgen. Men den siste tiden har det vært et stort fokus på ettervern, og det er ikke uten grunn. Å ha et godt ettervern etter endt behandling er alfa omega for veien videre i livet. Men hver er det egentlig? Og hvordan fungerer det i praksis? La oss se på nettopp dette.

HVA ER ETTERVERN?

Enkelt sagt er ettervern en form for terapi som er tilpasset klientene slik at de kan opprettholde sin nye levemåte. Det handler også i stor grad om å lære å ta i bruk nye mestringsstrategier for en rusfri hverdag. Ettervern for rusmisbrukere kan bestå av flere elementer. Blant annet strukturert terapeutisk ettervern, familieettervern og deltakelse i selvhjelpsgrupper.

Det beste resultatet får man ved å kombinere selvhjelpsgrupper og terapeutisk ettervern. Målsettingene med et ettervern i rusomsorgen er:

• Alltid å bidra til å forhindre at en klient ikke faller tilbake til gamle vaner og får tilbakefall
• Sikre at klienten integreres i samfunnet og får et nytt og normalt liv

Dette gjelder selvfølgelig også for familien, dersom de deltar på ettervernsmøter. Det vil alltid være minst like viktig å ivareta familiemedlemmene. Dette gjelder både under behandling av alkoholisme og rusavhengighet, samt i et ettervernsprogram.

Ettervern er behandling og annen helsefaglig oppfølging etter utskriving fra institusjon. Som regel er målet å støtte opp om en gradvis tilpasning og tilbakeføring til vanlig yrkesliv og en selvstendig hverdag. Systematisk ettervern er vanligst i forbindelse med behandling for psykisk sykdom og ved rusrelaterte tilstander, og kan omfatte både tradisjonell medisinsk behandling og oppfølging og mer støttepreget sosial virksomhet. Bruken av begrepet synes å være avtagende etter som de aktuelle tiltakene i det vesentlige omfattes av den individuelle plan som skal utarbeides for den enkelte pasient i slike situasjoner.

HVORFOR ER DET VIKTIG MED ETTERVERN?

Det er flere grunner til at et helhetlig og effektivt ettervernsprogram er viktig. Dette gjelder både for alkoholikeren og den rusavhengige – og hans eller hennes familie. Grunnene er:

• Klienten makter å opprettholde en rusfri levemåte
• Det hindrer tilbakefall
• Behandleren får muligheten til å overvåke klientens evne til å ta i bruk mestringsstrategier

Det er særlig sistnevnte punkt som bidrar til ny levemåte og rusfrihet. Dette hjelper klientene med å “holde seg på rett spor” og ikke “spole av”. Det vil videre være enkelt å måle hvordan et fullstendig ettervernsprogram utgjør en forskjell i livene til den rusavhengige og deres familie. Enkle observasjoner kan gi en god indikasjon på nettopp dette. Disse observasjonene gjøres på flere måter.

De utføres ofte gjennom pedagogiske forelesninger, gruppesamtaler og konkrete arbeidsoppgaver man skal jobbe med mellom hvert gruppemøte. Lederne for slike grupper og for ettervern generelt er da enten psykologer eller spesialister på avhengighet. De utfordrer klientene sine til refleksjon. Samtidig gir de klientene feedback på mulige løsninger for å selv klare å løse de utfordringene de står overfor. I tillegg er ettervern svært viktig for å kunne observere atferdsendringer som kan føre til tilbakefall eller utløse triggere.

Uten et godt ettervern, er sjansene for tilbakefall ekstremt store!

Da er det viktig med fokus på en sunn helsebringende levemåte som også inkluderer familien. De fleste behandlingssteder vil si at ettervernet har en avgjørende effekt på suksesshistoriene til sine klienter.

Jeg har ikke skrevet så mye idag og anbefaler alle som enten trenger noen å skrive/snakke etc med inne på Terapivaktsiden jeg ramlet meg innpå for å lese litt mer rundt det største navnet etter terapi,nemlig ETTERVERN og ikke minst, andre tips/råd til foreldre, familie/pårørende forøvrig så nå tror jeg at jeg starter der, selv om jeg hadde lyst om å skrive om veldig mye mer så kan dere gjerne selv gå inn på denne siden å se litt..<3

http://www.facebook.com/sharer.php?u=https%3A%2F%2Fterapivakten.no%2Fterapi%2Frusbehandling%2Fettervern-rusavhengige%2F&t=Ettervern%20for%20rusavhengige

Jeg ønsker dere en fortsatt nydelig solskinnsdag og

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE

OG

DINE KJÆRESTE MEDMENNESKER <<3

Gooood klem Eva 🙂

God Tirsdag kjære lesere,

medlemmer og venner <<<3

Jeg våkner med et smil om munnen når jeg som mange netter innimellom sovner på sofaen og titter såvidt med høyreøyet ut vinduer som virkelig skulle vært tatt,men en må i stige uansett på utsiden for å få vasket dem,så jeg lar det bare være med den tanken i og med at jeg ikke tø opp dit uansett…Innsiden er full av både hunde og kattesnuseflekker,så det holder med å vaske etter dem,i og med at det nesten er som å gå å rydde etter småbarn når en egentlig bare kan vente til de er ferdige,men man vil jo gjerne besøkende ikke skal tro at en ikke vasker etter dyra.Hehe….

Nei nå skeier jeg bare ut her, mens det jeg egentlig skulle var å både spørre dere om et tips/råd + litt info rundt siste nytt om hvor mange vaksinedoser som taes inn og hvem som har fått og de forskjellige risikogruppene+++

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En dag til med nydelig solskinnsvær, og som dere vet,så har jeg skrevet endel rundt fibromyalgi,sykdom generelt som slites litt med…jeg har oppholdt meg veldig mye inne de 2..nesten 2 ½ år grunnet mye lungebetennelser som har vært veldig aggresive,operasjon av ankel,kateter ,ei tro om flere forskjellige diagnoser,siste var Endokarditt,og det er ikke noe diagnose og bare si at jeg og 3 andre leger er nesten sikre på dette men da jeg kommer til ultralyd,så sa han som tok den at det kunne vært en arrdannelse som var å se på selve Aorta(Hovedåren)…. 

…så den var litt kjip å få beskjed om,ihvertfall da jeg las prognoser,uten å fortelle dette til noen da jeg faktisk satt og følte på at det ikke var det,men om jeg kan ha hatt det på det verste av sykdomsforløpet,har jeg ingen aning om,da jeg helst ville vite minst mulig,for det å tråkle mr google,er ikke alltid det beste…Ingenting er jo likt for alle alltid….

….Og slet/sliter enda med tung pust gr ei fortetning på den ene lungen jeg nå har hatt i fra å gå til kun en svær skygge på hele lungen og ble da innlagt,var til ny ct i fjord og da var mye skygge ift det var litt bedre og siste gang da jeg var innlagt til utredning,fant de noe som var sentrert med 19 mm en vei og 23 mm andre,så enten er det forverret eller i verste fall,en tumor….

“Tok derfor enda ny ct av både lunge og bekken sist Onsdag og som jeg forstod på radiologen,kunne jeg regne med svar innen Mandag men etter å ha latt familie,mann….og meg selv,men tenker mer på de andre her og etter å ha prøvd å nå legen i hele går fikk jeg svar fra han kl 20.30 på pasient post om at han beklaget for å ikke kunne tatt kontakt før,men han trodde ikke det var kreft+ at han ringt sykehuset,men det forelå ingen svar enda på bildene men at han skulle si fra så fort han visste,ja og at han ville være mer “tilstede” fremover og om jeg opplevde det som positivt?”…Hva skal jeg si…….

Positivt? Når hans vikarlege er den som må fortelle meg at etter målingene som han hadde lest i epikrise,så regnet han med en tumor og at dette var noe å dele med familien,men nå vet dere her inne også dette “sykdomsspm” så vet dere litt hvorfor jeg ikke klarer være “tilstede” selv og heller bare få tid å svelge litt før jeg hadde min første samtale med mamma, eldstebror++

…Hvilket svar er det å gi min familie,venner eller dere…meg selv? INGEN!

Det eneste jeg vet selv også,er at om ikke det er tumor,så er det infeksiøst MEN som selvsagt er noe jeg ber for dag og natt og en herlig bønnegruppegjeng,men de jeg setter først uansett resultat er uten tvil min familie for den beskjeden som min far fikk og det av nøyaktig samme lunge for 1 år siden og måtte operere bort den men kan uansett endelig smile og si:

Eva,vet du hva? Jeg er kreftfri,og det gleder meg,ikke minst løfter meg enormt! Jeg var livredd for å miste min Far!Hvem er ikke redd for å miste sine foreldre? I 2015,bare 2 år etter min eksforloede gikk bort,så min lillebror i 2011 …. mistet jeg en stefar, en som har stilt opp som min Far siden jeg var liten til kreft i tillegg så hele kreften gjør meg litt “sinna og frustrert”..”Jeg syns det er urettferdig at den skal ødelegge så mange menneskers liv,eller ta noens liv i det hele tatt “<3

Han har dårlig balanse etter å ha hatt slag rett før han fikk vite det med lungen sin og var så stolt sist jeg snakket med han om at han da kunne få dekket sånn enn elektrisk bil,brenn ny og skulle få lov å kjøre den ut av butikken selv+han måtte visstnok ha ei bittelita oppkjøring( 🙂 ),men den hadde han bestått,så nå var det bare å tute å kjøre,men jeg unner han,mer enn noen annen som har sittet hjemme så lenge gr lungen,kunne ikke ha besøk gr koronaen,måttet ha støttehjelp og noen som handler for han noe han liker å gjøre selv,så det har vært vondt å høre han deprimert rett og slett, så nå kan han “rule” hele gatene i Mandal City snart 🙂 <<3 

Det er en vis mann jeg kjenner,ja på 78 år…den viseste jeg vet om faktisk og ikke minst,den mest ærlige,smarte og omsorgsfulle mannen blandt mange mennesker som er han dypt takknemlig på hjemplassen her,så da jeg skulle inn å ta Ct så stod han klar med døra åpen og lukket forsiktig igjen etter meg og i det han satte seg inn så kommer han frem med ett skriv til meg og jeg forsto ikke så veldig mye,men han sier at jeg hadde bedt han skrive noe,men tror kanskje vi hadde misforstått hverandre litt PM men jeg ble veldig satt ut og tenkte jeg ville dele det her med dere også,selv om det alle frykter(tumor) så vil jeg dele det,i og med at jeg ikke visste at han kjente meg så godt?!?

Jeg fikk oppringing fra Luftveisklinikken igår,men fikk ikke tatt den førte gang så da jeg så navnet som hadde ringt(lagret på tlf etter oppfordring fra kommunen før) og klødde meg veldig i hodet med både gru og nysgjerrighet,i og med at jeg gikk på vent på en annen beskjed,så hoppet i det og det var ei koselig jente/dame som tok tlf og jeg sa bare jeg nettopp hadde sett de hadde ringt og lurte selsagt på hva det gjaldt…Ho sjekket opp navnet og sier at: Du er satt opp til vaksinasjon mtp koronavaksinen og jeg var ikke sen med å svare: Å nei du,det har jeg ikke lyst til enda mtp alt dette rundt Astra Zeneca og hvorfor jeg stod oppført/hvem som hadde satt meg opp? Og ho svarer at det var fastlegen som hadde satt med opp på høyrisikogruppens liste og at dette ikke var Astra Zeneca,men Pfizer si vaksine…ÅÅÅÅ???? Hmmmmm

Jeg spurte hvorfor jeg ikke hadde hørt noe fra fastlegen ang dette,om det var bra mtp at jeg ikke eier immunforsvar og andre helsemessige viktige spm og endte med å gi ett JA svar faktisk,da jeg ikke har hørt noe galt i den forstand av Pfizer,tenkte jeg var heldig å få tilbudet og hva om jeg bare hadde gitt den eller de dosene fra meg?? 

Så 19.45 må jeg møte og sitte 20 min etterpå men jeg er såååå skeptisk,så er det noen andre som har tatt denne vaksinen og lyst å dele erfaringer rundt Pfizer /bivirkninger (utenom de vanlige),immunsvikt,lungeproblemer generelt etc? (Mange med fibro som kan si de har merket mer muskelsmerter eller veldige muskelsmerter etc,eller andre ting forbundet opp mot det?)…

Ja,alle erfaringer må gjerne deles,men fikk dere beskjed av lege om vaksinasjonen? Eller at du/dere var satt opp på høyrisikogruppeliste?     Trodde bare det var normalt å få litt info rundt det før en settes opp,men kan være meg som tar heeelt feil ? 🙂

Kanskje det var lurt mtp all lungebetennelser og at jeg nesten mistet livet ved siste lungebet. og går med mye crp forandringer i døgnet,noe som var grunnen til at de ikke skjønte/skjøner hvordan å behandle meg sist da de måtte mikse til egen penicillin/antibiotika på sykehuset å prøve,før de stod klar for å sende meg videre til Kristiansand om jeg ikke responderte,så hva enn som gjør at jeg hoster opp store gule faste “limkuler”, må da kunne behandles uansett,tenker jeg,men flere rundt meg stresser litt rundt dette for min del for de sier det vokser fortere enn en tror på yngre mennesker og at dette ikke kan vente eller “tulles” med,og jeg prøver så godt jeg kan,men når fastlegen har “hjemmekontor/kveldskontor” og er tilstede 2 dager i uken en regner med å høre fra han, får man ikke tak i han,så kan jeg ikke gjøre mer enn å vente til han har tid til å lese gjennom epikriser men som fastlegevikaren som nå er pensjonert i alder av 70 og jobbet som lege og kommunelege i noen 10 år…  som han sa, så er han nyutdannet og kun tidlig i 30 årene,men man skal vel kunne få tak i fastlegen sin,legge livet sitt i legens hender med trygghet når det er snakk om alvorlige diagnoser som blir sjonglert med og ha tillit til hans avgjørelser etc fordi om,gråtende og fortvilet som jeg mye er for tiden…. 

Det første han og sier eller spør om,er om jeg har snakket med barna ang dette og jeg sier Nei,for regner ikke med noen ordntlig diagnose enda siden ikke fastlegen har sagt noe mer,men han ba meg med en rolighet i stemmen om å gjøre dette og det samme med familie,så hvem kan jeg stole på??

“det eneste jeg gjør hver dag er å holde crp nede med immundempende legemidler i påvent på svar,for så fort jeg kutter dem,så flyr crpen som en ja…”.så det er jo ikke bra å holde kroppen i sjakk med kortison hele tiden så jeg plutselig ikke hovner opp i armer føtter,legger og en skyhøy ukontrollerbar feber og vil heller ha den behandlingen som er nødvendig NÅ!! 

Er det for mye? Jeg har begynt å gi opp de tankene etter over 30 kurer på under 2 år,ingen som fungerer mer enn 2-3 dager så er det “på an igjen”,så jeg kan liksom ikke tro mine egne ører når jeg i det minste får svar på hva jeg skal bruke for stoffskiftet som i tillegg har vært for høyt i 3 mnd,fordi han skulle forhøre seg med en annen som kunne mer enn han innen dette,og enda så sitter jeg her med hjertebank,svetting og uvelhet for dere som vet hvordan det føles…ikke behagelig bare det i seg selv heller…Eller?? Om noen har peiling på hva som er normalt at stoffskiftet skal ligge på eller noen som har ett skriv å vise til,der stoffskiftet ligger på normalen egentlig ser ut? Setter pris på alt av svar/råd !

Men i sist  epikrise så er jeg satt opp til videre pakkeforløp, PET ct og det som trengs om det skulle være det verste vi ikke håper på,så forklarte vikarlegen at de hadde satt opp dette så jeg skulle slippe å vente f.eks 3 mnd til ditt 5 mnd til datt osv,for pårørende også omså,så jeg er heldig men la oss håpe at jeg får den tlf som avgjør det aller verste er positiv og bare nyte solskinnet mens vi kan,for har hørt det skal bli kaldere,men da mannen og jeg var på min stefar og lillebrors grav igår så kjente en på at vi må være ekstremt forsiktige mtp brann for det var tørt langt nede,så før vi alle bruker noe ild av noe slag,griller med engangsgrill (som vi gjør :/ )…TENK! 

OK,nå ble det veldig det veeeeeldig mye “ÅPEN EVA TID” idag, men for dere som evnt har gått og lurt,dere som lurer og ellers forøvrig,nå vet dere LITT mer….foreløpig, så kommer nok tilbake så fort jeg vet litt mer og ordntlige svar,besvart,så jeg beklager om noe blir sett på som syting men vær så snill og bare bit det i dere eller forlat innlegget om dere har noenslags negativitet å komme med, ikke for min del, men for mine barn, familie og ellers næres skyld <<3

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE 

OG NYT SOLSKINNSDAGEN 🙂 <3

STOOOOOR KLEM EVA !!!

God Søndag kjære lesere! 🙂

Jeg har beklageligvis ikke fått så mye mulighet til å hverken lese,studere eller skrive da av private åsaker,men det vil jeg komme tilbake igjen med etter hvert,så jeg skal ikke gli bort fra det å være den “åpne” Eva altså.. 🙂

Det er Søndag og ett alldeles nydelig sommervær,så la oss håpe at vi slippe å se alle 4 årstidene hver dag igjen og igjen…?! :/ 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Da jeg i starten begynte å blogge så studerte jeg endel om akkurat denne vaksinen og hadde kanskje ikke helt tro i den da når en så prosentvis,men da jeg hørte flere hadde tatt den,eller har tatt den,så så det ut til å gå ok,men det er kun etter 1.dose jeg har hørt,men ingenting om 2. , så hvilken blir dose 2 fremover og har flere som har fått 1. fått 2. også? 

Krysser fingrene for at de finner ei rask løsning også deler jeg bare dette med dere i dag,noe som var skrevet  den 15.04-21 fra FHI 🙂

FHIs anbefaling om Astra Zeneca!

Folkehelseinstituttet har anbefalt å stoppe videre bruk av AstraZeneca-vaksinen (Vaxzevria) i det norske koronavaksinasjonsprogrammet.

Siden AstraZeneca-vaksinen ble satt på pause 11. mars har Folkehelseinstituttet sammen med andre eksperter vurdert videre bruk av AstraZeneca-vaksine i Norge.  

– Det er nå betydelig mer kunnskap om sammenhengen mellom AstraZeneca-vaksinen og de sjeldne og alvorlige hendelsene med lave blodplater, blodpropper og blødninger, enn da Norge valgte å sette videre bruk av AstraZeneca-vaksinen på pause i mars, sier Geir Bukholm, smitteverndirektør ved Folkehelseinstituttet. 

– På bakgrunn av denne kunnskapen har vi kommet frem til en anbefaling om at AstraZeneca-vaksinen tas ut av koronavaksinasjonsprogrammet i Norge, sier Bukholm. 

Bukholm påpeker at det ikke har vært en lett anbefaling. Anbefalingen har direkte konsekvens for når risikogruppene kan få koronavaksine og dermed beskyttelse, og samtidig har den innvirkning på når en kan gjennomføre lettelser av smitteverntiltakene. 

Større risiko knyttet til AstraZeneca-vaksinen enn av Covid-19 sykdom i Norge 

Norge har kommet langt i å vaksinere de eldste, og vi har derved redusert risiko for død hos mange av de mest utsatte. Siden de eldste i stor grad er vaksinert eller vil være vaksinert i nær fremtid, betyr det at en fortsatt bruk av vaksinen i hovedsak ville være aktuelt for aldersgrupper under 65 år hvis vi skulle brukt denne vaksinen i Norge.   

Det er gjennomført beregninger basert på norske tall hvor risikoen for å dø av Covid-19 sykdom i ulike aldersgrupper er sammenliknet med risikoen for å dø av den alvorlige, men sjeldne tilstanden med alvorlige blodpropper etter AstraZeneca-vaksinasjon.  

– Siden det er få som dør av Covid-19 i Norge så vil risikoen for å dø ved å la seg vaksinere med AstraZeneca-vaksinen være større enn risikoen for å dø av sykdommen, særlig for yngre personer, sier Bukholm. 

I tillegg er det grunn til å anta at det er skepsis til å bruke AstraZeneca-vaksinen i Norge, og det er usikkert hvor mange som ville ha takket ja til et tilbud om denne vaksinen nå. 

De som har fått første dose 

De som har fått første dose av AstraZeneca-vaksinen får tilbud om en annen koronavaksine som dose 2. 

– Vi kommer tilbake med konkret informasjon om når og hvordan de som har fått første dose skal få andre dose. Én dose gir god beskyttelse mot Covid-19 i minst 12 uker, sier Bukholm. 

Utsetter innføring av Janssen-vaksine 

Det Europeiske legemiddelbyrået (EMA) annonserte 9. april at de har startet en såkalt signalprosedyre for COVID-19 Vaccine Janssen for å undersøke om det er en sammenheng mellom vaksinen og et fåtall rapporterte tilfeller av alvorlig blodpropp blant vaksinerte. Janssen har også meldt om en utleveringspause til Europa i forbindelse med at FDA (det amerikanske legemiddelbyrået) og CDC (det amerikanske smitteverninstituttet) har anbefalt en midlertidig pause i bruken av Janssens vaksine på grunn av rapporter om flere tilfeller av alvorlig blodpropp etter oppstart av vaksinasjon i USA.   

– Bruk av Janssen-vaksinen i Norge avventes til det foreligger mer informasjon fra de pågående undersøkelsene, sier Bukholm 

Konsekvenser for vaksinasjonsfremdrift 

Folkehelseinstituttet anslår at fravær av AstraZeneca-vaksinen i vaksinasjonsprogrammet vil innebære en forsinkelse på omtrent to uker.  

Ved å ikke benytte Janssen-vaksinen, vil vaksinasjonsprogrammet forsinkes med opptil 7 uker for enkelte aldersgrupper.  

• Vaksinasjonskalender

Per dags dato er det i underkant av 200?000 doser med AstraZeneca-vaksine og 24?000 doser med Janssen-vaksine på lager i Norge. Dosene lagres på en forskriftsmessig måte inntil det er besluttet hvordan de eventuelt skal benyttes. 

Legger ved linken til FHI så kan dere gå inn å lese mer der også: 

https://www.fhi.no/nyheter/2021/astrazeneca-vaksinen-tas-ut-av-koronavaksinasjonsprogrammet-i-norge/

Jeg ønsker dere en fortsatt nydelig Søndag og

TA UTROLIG GODT VARE PÅ DEG SELV/HVERANDRE <<<3

Gooooood klem Eva 🙂